Stortinget - Møte tirsdag den 15. mai 2018

Dato: 15.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 266 S (2017–2018), jf. Dokument 8:163 S (2017–2018) og Dokument 8:167 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [18:18:05]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Kirsti Leirtrø og Øystein Langholm Hansen om å sørge for at fagansvar for planlegging av havner og farleder skal ligge hos Kystverket og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch og Kari Anne Bøkestad Andreassen om at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar (Innst. 266 S (2017–2018), jf. Dokument 8:163 S (2017–2018) og Dokument 8:167 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jonny Finstad (H) [] (ordfører for saken): Denne saken handler om to representantforslag. Det ene går på at planlegging av havner skal ligge hos Kystverket, og det andre forslaget går på at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar.

Forslagene har bakgrunn i Prop. 84 S for 2016–2017, som handler om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, hvor det ble fremmet forslag om at ansvaret for fiskerihavnene skulle overføres fra staten til regionalt nivå fra 1. januar 2020. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 385 S for 2016–2017.

Forslaget som er fremmet av Senterpartiet, går på omkamp av vedtak om overføring til lokalt folkevalgt nivå, mens forslaget som er fremmet av Arbeiderpartiet, omhandler tilpassing til Stortingets vedtak.

Regjeringen har begrunnet overføringen av fiskerihavner til regionene med et ønske om å styrke lokaldemokratiet ved å overføre mer makt og myndighet til lokale/regionale folkevalgte nivå, samt at utvikling av fiskerihavner faller naturlig inn i rollen som fylkeskommunene har som samfunnsutviklere.

Det er pekt på at det kan være en utfordring at den enkelte region skal bygge opp kompetanse tilsvarende den som Kystverket besitter i dag. I dagens ordning står Kystverket for prosjektplanleggingen, mens selve utbyggingen settes ut på anbud. Mange av de tekniske undersøkelsene i regi av Kystverket i forbindelse med planleggingen er i dag innkjøpte tjenester.

Kystverket skal fullføre planlegging av prosjekter som skal utføres i egen regi fram til 2020, og gjennomfører også alle prosjekter med oppstart før dette tidspunktet. Kystverket har utover dette en portefølje av fiskerihavnprosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan 2018–2029, og som befinner seg i ulike planleggingsfaser.

Samferdselsdepartementet har i kommentar til forslagene anført at hensynet til prosjektkontinuitet kan ivaretas ved at fylkeskommunene og kommunene gis tilgang til Kystverkets planmateriale slik dette foreligger i dag, og vil dermed ikke måtte starte planleggingen helt på nytt der hvor Kystverket allerede har startet opp.

Videre sier departementet at for å tilrettelegge for realisering av nye prosjekter kan fylkeskommunene starte opp arbeidet med å følge opp de administrative tiltakene for å ivareta fiskerihavnfinansieringen fra 2020. Kystverket vil i gå i dialog med fylkeskommunene, og vil være åpen for informasjonsmøter og prosesser for å tilrettelegge for at fylkeskommunene kan overta forvaltningsrollen på en best mulig og mest mulig smidig måte.

Vedtaket om overføring av fiskerihavnene til regionalt folkevalgt nivå har skapt en del kritikk og støy langs Norges kyst. Hovedårsaken ligger i at det har oppstått en del usikkerhet rundt hvordan overføringen og finansieringen skal skje, samt om det vil oppstå et vakuum i planleggingen av nye tiltak. Det er også stilt spørsmål om hvorvidt regionalt folkevalgt nivå vil kunne tilegne seg denne kompetansen i tide. Departementet jobber nå med disse utfordringene.

Jeg vil avslutningsvis takke komiteen for godt samarbeid. Flertallsinnstillingen fra komiteen er at forslagene ikke vedtas, og jeg regner med at partiene selv redegjør for sine forslag.

Ingalill Olsen (A) []: Arbeiderpartiet har levert et Dokument 8-forslag om å beholde planleggingskompetansen i Kystverket knyttet til planlegging av fiskerihavner. Bakgrunnen er at et knapt flertall i Stortinget vedtok at fiskerihavnene skulle overføres til regionene fra 1. januar 2020. Det betyr i klartekst at Kystverket har avsluttet sitt planleggingsarbeid, og det vil ikke bli utført planleggingsarbeid før etter at regionene har overtatt dette ansvaret.

Det kan ta fra fire til seks år å planlegge en fiskerihavn, noe som illustrerer at dette er spesialkompetanse på høyt nivå. Arbeiderpartiet er oppriktig redd for at denne kompetansen skal forsvinne i det gapet regjeringen har laget, knyttet til at det ennå er to år igjen til regionene overtar. Dette er et skjørt fagmiljø som kan forvitre, og som ikke nødvendigvis er tilgjengelig for regionene når de trenger det.

Arbeiderpartiet har stemt mot denne overføringen i Stortinget. Vi mener at planlegging av fiskerihavner er et statlig ansvar, på linje med riksveiutbygging og jernbane, og ikke noe som skal overlates til den enkelte region og være gjenstand for rammeoverføringer og ikke-statlige bevilgninger rettet mot Kystverket. Denne nedprioriteringen av kyst- og havneforhold er ene og alene regjeringen og stortingsflertallets ansvar.

Arbeiderpartiet valgte å ikke kjøre omkamp, men å være konstruktiv og prøve å finne en løsning som kystkommunene kunne være tjent med, hvor vi foreslo at planleggingskompetansen fortsatt skulle ligge i Kystverket, og regionene skulle benytte denne i sitt arbeid med fiskerihavner. Videre mente vi at Kystverket skulle tilføres midler fra staten for å gjenoppta dette arbeidet.

Ordførere langs kysten har uttrykt bekymring for resultatet av denne politikken som er foreslått fra regjeringen. Det gjelder også Høyres ordfører Jonni Solsvik i Andøy og Kristelig Folkepartis ordfører i Skjervøy. På bakgrunn av denne tverrpolitiske bekymringen valgte Arbeiderpartiet en inngang hvor vi ikke startet en omkamp, men prøvde å få flertallet med på en fornuftig løsning. Det lyktes ikke.

Ansvaret for det ligger på Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvis Kristelig Folkeparti stemmer for dette. Dette er fruktene av deres elendige håndtering av regionreformen. De har overført ansvaret til et organ fra 1. januar 2020, og planleggingen har allerede nå stoppet opp, og det betyr at vi kan få mange års opphold før noen nye fiskerihavner er ferdig planlagt. Det skal god rygg til å gjøre et så elendig håndverk og ikke rette det opp. Dette tjener verken Solvik-Olsen eller saksordfører Johnny Finstad til ære langs Kyst-Norge.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen:

«Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet, ved blant annet å overføre mer makt og myndighet til lokale/regionale folkevalgte nivå. Dette gir sterkere nærhet til beslutninger hvor lokal kjennskap og involvering er viktig, og utvikling av fiskerihavner faller naturlig inn i den rollen som fylkeskommunene har som samfunnsutviklere.»

Hvordan makt og myndighet kan styrkes når man foretar beslutninger som har stanset planleggingen – og det blir mange år før vi igjen kommer i gang med utbygging av nye fiskerihavner som står på vent nå, men ikke er ferdigplanlagt – er for meg en gåte.

Jeg forventer at statsråden og saksordfører Finstad gir gode svar på det. Regjeringen og stortingsflertallet ødelegger et fagmiljø, med viten og vilje. Dette fagmiljøet er lokalisert i Kabelvåg og Honningsvåg, ikke der regionene har sine administrasjonssteder. Dette rammer enkeltpersoner, men det hører vi ingenting om.

Arbeiderpartiet strakte ut en hånd til flertallet for å få en konstruktiv løsning på denne saken, til beste for kysten og kystens folk. Vi registrerer at det ikke var interesse for det. Flertallets håndtering skal presses igjennom – om det ødelegger et fagmiljø eller ikke. Jeg kan ikke si «godt jobbet» til dere, for her har dere verken vært konstruktive eller fornuftige.

Arbeiderpartiet tar opp de forslag vi er med på, nr. 1, 2 og 3, og vil i tillegg gi subsidiær støtte til Senterpartiets forslag, nr.4, da dette er Arbeiderpartiets primærstandpunkt.

Presidenten: Representanten Ingalill Olsen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler i dag to representantforslag som omhandler fiskerihavner: nok et ordinært reverseringsforslag fra Senterpartiet som omhandler omgjøring av tidligere vedtak – en omkamp – mens det andre handler om tilpassing av eksisterende vedtak.

Fiskerihavnene er meget viktig infrastruktur og en viktig forutsetning for aktivitet, verdiskaping og bosetning langs hele Norges kyst. Vedtaket fra juni 2017 handler om overføring av ansvaret for fiskerihavner fra Kystverket til regionene. For Fremskrittspartiet er det riktig og viktig å flytte mer ansvar og beslutningsmakt nærmere brukere, til lokale og regionale forvaltningsorganer.

At regionale myndigheter får ansvar for fiskerihavnene, er etter mitt syn både riktig og viktig. Det er ikke en nedprioritering, som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på, men en styrking av de regionale myndighetenes rolle som samfunnsutviklere. Det vil føre til en kortere beslutningslinje og til at fiskerihavner i større grad blir en viktig del av regional planlegging. Det vil bidra til å styrke fiskerihavnenes oppmerksomhet og rolle i lokal og regional planlegging. Det vil styrke en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging. Det vil styrke de regionale myndigheters rolle som samfunnsutviklere.

Forslaget fra Senterpartiet og SV om å reversere vedtaket fra juni 2017 vil gi distriktene mindre beslutningsmakt. Det virker som om Senterpartiet ikke har tiltro til regionale beslutningstakere og heller vil at distriktene skal styres fra Oslo og Stortinget.

Jeg har tro på lokal styring. Jeg har tro på at regionale myndigheter vil utvikle fiskerihavnene for fortsatt å sikre aktivitet, verdiskaping og bosetting langs hele Norges kyst.

De fleste fylkene lager i dag regionale transportplaner. Ved å innlemme fiskerihavnene i den regionale planleggingen vil regionene få en mer helhetlig transport- og næringsplanlegging. Når Kystverket nå stopper planleggingen av fiskerihavnprosjekter som skal igangsettes etter 2020, er det heldigvis etablert en forskutteringsordning som kan bidra til at viktige fiskerihavneprosjekter kan framskyndes. I denne overgangsfasen er det viktig at Kystverkets kompetanse innenfor planlegging, bestilling og utbygging av fiskerihavner stilles til disposisjon for kompetanseoverføring til regionene. Det vil bidra til at regionene i større grad blir rustet til å overta ansvaret på en god måte.

For Fremskrittspartiets del ser vi det som viktig at vi sikrer en finansiering av fiskerihavnene som blir forutsigbar, at det etableres en finansieringsmodell for fordeling som oppleves rettferdig og fornuftig, ut fra behovet for gode og trygge fiskerihavner langs hele kysten. Det arbeidet er godt i gang, og jeg har stor tro på at vi skal klare å finne en forutsigbar finansieringsmodell, selv om det fordeles over rammetilskudd til de nye regionene. Det vil også styrke de regionale myndighetenes rolle som samfunnsutvikler å tilføre nye, viktige oppgaver fra statlig til regionalt nivå.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Siv Mossleth (Sp) []: Fylkeskommunene vil ta ansvar for mange nye oppgaver. Eksempelvis hadde Nordland om lag 20 hovedpunkter med ulike oppgaver som fylket vil overta. Flere av strekpunktene hadde mer enn én oppgave. Det var innenfor FoU, forvalteransvar, havbruk, kulturminnefeltet, internasjonalisering, sykehusorganisering, barnevern, beredskap, tillatelser for ressursutnytting osv.

Men fiskerihavnene er en oppgave som spesifikt ikke ble ønsket overført. Det fungerer godt i dag med fiskerihavnene i statlig regi, med Kystverket som forvalter av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold.

I denne saken er det et stort gap mellom enkelte partiers folk ute på kysten og her inne på Stortinget. Lederen i Nordland Venstre f.eks., Anja Johansen, ba regjeringa snu. Det sto over en hel side i Lofotposten i vår. Dyrere og dårligere fiskerihavner, fryktet hun. Allan Ellingsen, leder i Nordland Fremskrittsparti, var den første til å undertegne uttalelsen: Fiskerihavnene må forbli et statlig ansvar – fremmet og vedtatt av fylkestinget i Nordland. Kristelig Folkeparti, ved gruppeleder Arve Knutsen, og Arbeiderpartiet, ved leder Bjørnar Skjæran, er også blant dem som har signert uttalelsene. Vest-Finnmark Regionråd har arrangert konferanser med stor bekymring for framtida til fiskerihavnene. Nordland Fylkes Fiskarlag ønsker heller ingen endring av ansvaret for fiskerihavnene.

Og hvilke oppgaver er blant de første fylkene får? Akkurat – det ingen har bedt om, nemlig fiskerihavnene. Kystverkets arbeid med fiskerihavner planlagt etter 2019 er lagt på is. Det er heller ikke greit for en fylkeskommune å begynne å planlegge en oppgave den ennå ikke har, og ikke har ønsket. Fylkeskommunene vet heller ikke hvilke økonomiske rammer som følger med denne oppgaven.

Fiskerihavner som Andenes, Værøy og Røst trekkes ut av NTP. Den nye fiskerihavnen i Andøy kommune er et gryteklart og stor prosjekt. Det ligger på is, planleggingen har stoppet. Regjeringa har nylig gjort andre store feilvurderinger på Andøya. Når det blir Andøyas tur til å få fiskerihavnen på plass, nei, da skal den ut av NTP. Galimatias, var et begrep jeg hørte brukt der oppe om denne oppgaveoverføringen.

Og jeg kan fortsette med Kjøllefjord, Gamvik, Vardø, Kiberg, Bømlo, Fosnavåg, Gjøsund – ikke alle er nevnt. Dette skjer uten at det finnes noen plan for hvordan pengene skal målrettes til fylker med fiskerihavnene. Det eneste vi vet, er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i budsjettet for 2020 vil komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan overføringen skal fordeles mellom de nye fylkeskommunene i rammetilskuddet. Vi er ikke spesielt optimistiske.

I Nord-Norge har mange fiskerihavner tapt stort. Fra før har regjeringa sørget for et nedtrekk på 4 mrd. kr over fire år, eksempelvis i Nordland.

Kystverket har en solid kompetanse på utbygging, drift og vedlikehold av disse anleggene. I tillegg er det en klar styrke at Kystverket også i planprosessene besitter såkalt nautisk kompetanse. Det er en viktig premissgiver i alle havneplanleggingsprosesser.

Vi ber regjeringa beholde fiskerihavnene i statlig regi med Kystverket som eier og forvalter av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold. Vi ber også regjeringa videreføre ordningen med statlige tilskudd til kommunale fiskerihavner, og vi ber regjeringa sørge for at planlagte fiskerihavner i NTP blir sikret gjennomføring i tråd med Stortingets vedtak om framdrift i NTP. Dette er forslag som Senterpartiet har vært med på å fremme.

Den største frykten jeg har, er at den økonomiske veksten til fylkeskommunene ikke vil vokse parallelt med ansvaret for fiskerihavnene.

Jeg tar herved opp forslaget vi har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for et godt og engasjert innlegg fra representanten Mossleth. Det er noe med dette med åpenbart å være på hjemmebane.

Fiskerihavnene, ja alle havner og farleder, er selvfølgelig utrolig viktige for et land som Norge. Trafikken på kysten, havveien, spiller en avgjørende rolle for både næringstransport og persontransport, og etter SVs mening skulle den spilt en enda større rolle.

Stortingsflertallet har begrunnet overføringsvedtaket med økt lokalt selvstyre og mer sammenhengende regional transportplanlegging og at regionene alt har fått ansvaret for tilskudd til fiskerihavner. Flertallet, regjeringspartiene, sier at det at regionene får et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er viktig for å sikre en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging. I en transportsammenheng er det vel mest helhetlig med et statlig ansvar. For SV er det viktig at de store transportårene langs kysten, og også riksveiene og skinnene, er under en statlig paraply, nettopp for å ta nasjonale hensyn, se landet i en nasjonal sammenheng og ikke bare en regional.

Kystverket har fulgt opp stortingsvedtaket om å overflytte planlegging av fiskerihavner til de nye regionene, noe som altså skjer 1. januar 2020, sånn som vedtaket foreligger. De har fullført de havnene som var under planlegging, og videre avsluttet annet, det vil si nytt, planleggingsarbeid, så vidt jeg har forstått. Som andre talere før meg har bemerket, må det i praksis bety at det fra nå og fram til overtakelse av dette ansvaret for regionene ikke foregår planleggingsarbeid på dette feltet. Behovet for utbygging av fiskerihavner langs kysten er stort, og forarbeid knyttet til oppstart av nye havner tar flere år. Det foreligger også mange søknader om tilskudd – det vet vi – til kommunale fiskerihavner. Vil aktørene nå møte en slags propp i systemet, et slags hvilende system?

Kystverket har hatt og har en helt spesiell kompetanse for planlegging av moloer, havner og andre sjøbaserte byggverk. SV deler bekymringen til mange miljøer som er redd for at planleggingskompetansen i Kystverket kan smuldre bort når oppgavene flyttes til regionene, altså til fylkeskommunene. Dette er et veldig viktig punkt, og vi har sett det på mange felt i samfunnet fram til nå. Det tar tid å bygge opp gode fagmiljøer, gode spesialmiljøer.

Mye tyder på at det kan bli mye ekstra byråkrati av denne omleggingen. Vi snakker muligens om overlapping og muligens om dobbeltarbeid, der regionene sitter på hver sin tue, eller skal vi heller si flyter i hver sin lille vik, og planlegger noe av det samme.

SV mener at de statlige fiskerihavnene, der staten har etablert avskjerminger og utdypinger mv., er en infrastruktur som er til for hele landet, uansett hvor de er plassert. Fartøy som er hjemmehørende i lokalt, regionalt eller nasjonalt farvann – i tillegg til utenlandske fartøy – benytter seg av disse. Dette i seg selv burde tale for en nasjonal styring av og en strategi for slike utbygginger for å få en sammenhengende, riktig dimensjonert infrastruktur.

Så vidt jeg kan skjønne, innebærer ikke denne planlagte overføringen fra statlig til regionalt nivå noen egentlige oppgaver, annet enn at regionene får moloer med et vedlikeholdsbehov som man ikke helt ser rekkevidden av. Det ser heller ikke ut til å følge noen kompetanse med på det lasset.

Det er på denne bakgrunn SV er med på forslag om å la fiskerihavnene forbli Kystverkets ansvar.

Jeg vil også varsle om at vi subsidiært støtter forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet.

Jon Gunnes (V) []: La prioriteringene og gjennomføringene foregå nærmest mulig folket som blir berørt – det er liksom selve mantraet i hele regionreformen, og Venstre støtter fullt ut opp om den. Jeg hadde faktisk håpet at det var flere i opposisjonen som støttet den. Vi vet jo at våre to andre regjeringspartier er imot regionreformen som prinsipp, men jeg hadde håpet at både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var for at vi skulle flytte makt ned til regionene, for det er da vi kan oppnå en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging. Det er klart at en fylkesvei som skal gå fra et fiskerisamfunn, kan planlegges samtidig med den havnen som også skal bygges der. Da bør det være samme beslutningstaker, altså det folkevalgte organet – fylkeskommunen, fylkestinget eller regiontinget, som vi kanskje får som navn etter hvert.

Når det gjelder selve overgangen som er bestemt av Stortinget skal foregå i 2020, er det nå etablert en forskuddsordning, som bidrar til at viktige fiskerihavnprosjekter kan framskyndes. Slik jeg har oppfattet det, er det stor interesse for å benytte seg av denne ordningen. Statsråden kan sikkert svare på – når han skal ha sitt innlegg – om det er slik at man kan være med på å finansiere både kommunalt, fylkeskommunalt, fra næringslivet og med statlig støtte når det er stor interesse for dette, for det tilsier at man prioriterer riktig når det er flere interesser som står bak.

Det hevdes her at det er veldig god kompetanse i Kystverket. Det er det helt sikkert, de har sikkert kjempegod kompetanse. Prosjekteringsplanleggingen er det de som foretar, men selve utbyggingen er det ikke Kystverket som foretar. Den settes ut på anbud, så det er entreprenører og fagfolk innen dette feltet som gjennomfører. Også de tekniske undersøkelsene – som er i regi av Kystverket under planleggingen – er veldig ofte satt ut til eksperter og ekspertfirmaer på det området. Kystverket er helt sikkert gode til å samordne og å få gjennomført prosjektene, men det er mange rundt omkring som har kompetanse. Jeg tror det går an – helt klart – å bygge opp den kompetansen også i de nye regionene. Da må Kystverket være med på at deres planmateriale – slik det foreligger i dag – blir overført til disse regionene og de nye folkene. Ja, det kan til og med være slik at ekspertene i Kystverket får seg jobb i regionene. Det kan jo hende at det blir de samme folkene – som har den høye, gode kompetansen – som skal gjennomføre dette nærmere i regionen, men da under en politisk ledelse som er på regionnivå.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kristelig Folkeparti har tidligere signalisert støtte til forslaget om å overføre fiskerihavner fra stat til region. Det gjorde vi sammen med Senterpartiet og de tre partiene som nå utgjør regjeringen, i forrige periode. I forbindelse med NTP gjorde vi det sammen med dagens regjeringspartier. Da var vi også inne på noe av denne tematikken ved behandlingen av den i Stortinget. Da kommunal- og forvaltningskomiteen behandlet stortingsmeldingen om en ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, uttrykte vi, sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Senterpartiet, i forrige periode at utvikling av fiskerihavner og tilrettelegging av bredbåndsbygging ligger naturlig som oppgaver og ansvar hos de nye fylkeskommunene.

Så skal det være sagt at selv om vi signaliserte støtte til oppgaveoverføring den gang, bør en selvsagt ikke være helt låst inntil en får se den samlede oppgaveporteføljen til regionene. Men vi er ikke der i dag. Vi må først se oppgaveporteføljen. Dersom Kristelig Folkeparti skal snu i dette spørsmålet, må det være som resultat av en helhetlig vurdering der vi ser oppgavene under ett. Vi går ikke inn for noen reversering av oppgaveflyttingen nå. Vi ønsker å være forutsigbare og stå på det vi tidligere har signalisert. Det ville være unaturlig om et representantforslag skulle endre på det nå uten at det er vesentlig nye momenter inne i bildet. Det som er viktig nå, er å sikre at de forslagene til investering som ligger i NTP-en, følges opp fra statens side, slik at det Stortinget har vedtatt, blir gjennomført.

Vi vet også at flere kommuner og fylkeskommuner har ytret ønske om å forskuttere investeringer i havner og farledstiltak prioritert i NTP. Det bør og må vi være positive til. Flertallet i NTP-innstillingen i fjor vår gikk da også inn for at forskuttering skulle være mulig, og vi anmodet regjeringen sammen om å være imøtekommende overfor den type forskutteringsforslag. Forskuttering av tiltak innebærer at samfunnet raskere får utløst nytteeffektene av tiltaket. En eventuell overføring av ansvaret for fiskerihavner må derfor ikke komme i veien for lokal forskuttering av utbygginger.

Det er også viktig at Kystverkets kompetanse innenfor planlegging, bestilling og utbygging av fiskerihavner stilles til disposisjon for kompetanseoverføring til regionene i en ny organisering. Overføringen til regionene må gjennomføres så smidig som mulig. Her må vi ha gode prosesser for kompetanseoverføring, og det ser jeg av innstillingen at også regjeringspartiene er opptatt av. Det er bra.

Det er forskjeller mellom fylkene når det gjelder hvor store kostnader som vil påløpe etter en eventuell overføring av ansvaret fra staten til de nye fylkene. Hvert enkelt prosjekt kan ha kostnader som er krevende å løfte for de nye regionene. Jeg tror ikke hovedproblemet er at dette skal innfases i regionenes budsjetter og planer, men utgiftene er fordelt ulikt mellom regionene, og det må vi være ytterst oppmerksomme på. Det er viktig at vi får et system som oppleves rettferdig, og som tar hensyn til kostnadene knyttet til fiskerihavnene.

Kristelig Folkeparti kommer til å støtte flertallstilrådingen i saken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi opplever veldig spennende tider innenfor norsk fiskerinæring. Det er en næring som generelt preges av optimisme, pågangsmot og store investeringer, og de siste årene har vi faktisk sett at det blir flere fiskere, ikke færre. Når en hører denne debatten, skulle en tro at en nærmest holdt på å legge ned denne næringen. Det framstilles som at nå er alt svart, at ingen satser, at regjeringen og andre er fullstendig uinteressert i hva som skjer. Faktum er altså det motsatte, og resultatene utenfor denne bygningen viser det. Den form for svartmaling som en har hørt i de siste innleggene, synes jeg er ganske spesielt, når virkeligheten faktisk kan måles der ute.

Det dette handler om, er hvordan vi skal sørge for at vi utvikler de fiskerihavnene vi har på en best mulig måte. Gitt at en har en sum penger – er det sentralisering som skal styre, eller skal det være lokal medstyring på dette? Der har flertallet sagt at de tror at fylkespolitikere, lokalpolitikere bedre klarer å ta de beslutningene enn om en har det sentralisert et sted. Det er litt rart at de som nå kritiserer oss, er de som i alle andre sammenhenger advarer mot sentralisering. Men på akkurat dette området skal ikke lokalpolitikere ha noen innflytelse, her skal ikke fylkespolitikerne si noe, her skal en sitte på ett kontor sentralt og styre overalt. Jeg tror ikke det er en god tilnærming. Men uansett hva en mener er riktig organisering, vil jeg i hvert fall ta avstand fra retorikken til representanten Ingalill Olsen, som gir inntrykk av at dette er fordi en ikke bryr seg. Nei, dette handler om hva vi tror gir størst nytte.

La meg minne om at veldig mye av den kompetansen som er på havnesiden i dag, er kompetanse som Kystverket kjøper i markedet – for planlegging, for gjennomføring og for bygging. Det sitter mye god kompetanse også i Kystverket. Den går ikke tapt som følge av en annen organisering, men mye av det en trenger spesifikt for de lokale prosjektene, får en tak i i markedet uansett.

La meg minne om at det er en rekke havner i dette landet som ikke er fiskerihavner, som staten og Kystverket ikke er med og styrer i det hele tatt, og de har også en utvikling. Det bygges på dem rundt i hele landet. Jeg klarer ikke å forstå at det vil være vanskelig for lokalpolitikere og lokale havnesjefer å utvikle en fiskerihavn når de klarer å utvikle andre havner i den samme regionen. En må slutte å se så enormt svart på enhver endring og late som at hvis det ikke skal bli som det alltid har vært, er alternativet et vakuum. Det kommer ikke til å være tilfellet. Alternativet er mer lokal beslutning og større lokal innflytelse, og da tror jeg også at vi faktisk skal stole på lokalpolitikerne.

Det er litt rart å høre Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som styrer mange av disse fylkene som nå vil få økt innflytelse over fiskerihavner, ha så liten tillit til sine egne lokalpolitikere. Selv om jeg fortsatt ville stemt på Fremskrittspartiet i disse fylkene, tror jeg faktisk at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet sine folk, hvis de får et ansvar, ville klare å innfri det ansvaret noenlunde bra. De ville nok prioritert noe annet enn Fremskrittspartiet av og til, det er derfor vi er ulike partier, men fullt så manglende tillit som det Senterpartiet og Arbeiderpartiet her kommuniserer, finner jeg faktisk ikke grunnlag for at en skal ha.

Så vil jeg også bare minne om at det er gjort mye planlegging. Det planleggingsarbeidet blir jo ikke lagt i en skuff, brent på et bål, kastet på havet eller noe som helst. Det vil faktisk bli overlevert til fylkene som får ansvaret. Det er altså en kompetanseoverføring her som Senterpartiet og Arbeiderpartiet tror ikke skal skje. Kystverket har allerede begynt å jobbe med fylkene for å sørge for en god kompetanseoverføring. Det er litt rart at kritikken fremmes i Stortinget når en åpenbart ikke har hatt god og oppdatert informasjon fra sine egne representanter, som kan berette at de har vært i Samferdselsdepartementet, at de har snakket med Kystverket, og at prosessen er i gang, selv om moderpartiene i stortingssalen er imot den.

Vi har altså skrevet brev til fylkeskommunene, vi har adressert dette. Det er viktig i en reform at overlappingsprosessene går bra. Jeg forstår at en kan være bekymret i den situasjonen, men vi skal gjøre alt vi kan for at det ikke blir et problem. Men å gi inntrykk av at dette blir et evigvarende problem inn i framtiden, er det altså ikke noe grunnlag for. Jeg mener det er viktig at vi videreutvikler fiskerihavnene våre, men jeg mener også det er viktig at vi videreutvikler lokaldemokratiet, at de lokale politikerne som er med og skal være med på å utvikle en region, får større makt over og en sterkere hånd på rattet med hensyn til hvor investeringene går. Dette er ikke en nedprioritering, men vi mener det er en bedre beslutningsprosess for å utvikle lokaldemokratiet og de lokale fiskerihavnene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) []: Kystverket har stoppet planlegging av fiskerihavner. Det er et faktum. Regionene overtar ikke før 1. januar 2020, og det kan ta fire til seks år å planlegge en havn – også det etter opplysninger fra Kystverket. Dette er faktum. Det betyr i praksis at vi kan få et gap på mange år hvor det ikke foregår planlegging av nye havner.

Statsråden snakket akkurat om en god overlapping. Bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har tatt opp dette spørsmålet og levert et forslag som vi håpte vi kunne få flertall for, var nettopp at vi ville ha en god overlappingsperiode.

Spørsmålet mitt er: Vil statsråden gjøre noe for å sørge for at det foregår planlegging og utbygging av fiskerihavner parallelt og kontinuerlig, sånn at fiskerinæringen vår får bedre rammevilkår også i de årene som kommer, og at vi ikke får et opphold på mange år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er ikke grunnlag for å si at det blir opphold i mange år fordi man har en overlappingsperiode, som gjerne er noen måneder. I så fall ville det bety at man stoppet å gjøre noe for lenge siden. Det har vært kontinuerlig arbeid med planlegging fram til nå, og Kystverket planlegger alle de prosjekt som de skal bygge. Men det er naturlig at de prosjekt som fylkeskommunene overtar, også overtas av fylkeskommunene på planleggingssiden. Det betyr ikke at alt trenger å stoppe. Overlappingsfasen, der Kystverket nå er på tilbudssiden, bør nettopp brukes til å sørge for at arbeidet overtas på en god måte.

Så er det også litt rart å høre Arbeiderpartiet si at egentlig ville dette være veldig bra. De skulle egentlig ikke prøve å stoppe reformen, men når ett av forslagene, forslag nr. 3, går ut på at man ikke skal gjennomføre de endringene som Stortinget har vedtatt, og som regjeringen holder på å gjennomføre, så er jo det å stoppe reformen. Så her ser vi det samme vi så i forrige sak: Arbeiderpartiet er mot enhver endring av system og organisering, selv om fordelene er store.

Ingalill Olsen (A) []: Det er et faktum at Kystverket har stoppet planleggingen. Det er opplysninger fra Kystverket, og det kjenner nok også ministeren til. Regionene overtar ikke formelt dette ansvaret før i 2020. Betyr det at ministeren har tenkt å sette regionene i gang med å planlegge noe de ikke har ansvaret for, eller hvordan skal han gjøre dette i denne overlappingsperioden slik at det ikke blir opphold på mange år? For, som sagt, å planlegge en fiskerihavn er komplisert, et byggverk under sjø er komplisert. Hva skal ministeren gjøre for å unngå at vi får et gap på mange år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Ja, det er viktig å bygge gode havner, og det er viktig å se på kompleksiteten, så en bygger noe som varer.

Jeg konstaterer at mange fylker har mange havner som ikke er fiskerihavner som de allikevel klarer å ivareta. Det finnes en rekke havner her i landet som bygges uten at Kystverket har dem i sin portefølje. Det er litt rart at Arbeiderpartiet gir inntrykk av at den kompetansen ikke finnes, at ingen andre enn Kystverket vet hvordan en havn bygges. Det er åpenbart ikke riktig når man ser på verden rundt oss.

Jeg sa også at fylkene ikke skal begynne å planlegge prosjekter på nytt som Kystverket har hatt i sin portefølje. Kystverket gjennomfører de prosjektene som skal være ferdig til 2020. Men når ansvaret ligger hos fylkene, er det naturlig at de også har vært med og forberedt sine prosjekt. Den overlappingen jobbes det med. Det er møter mellom Kystverket og fylkene, og vi har også hatt møter fra vår side. Vi må sørge for at den overlappingsperioden går bra.

Men det som Arbeiderpartiet og de andre opposisjonspartiene bidrar med her, er å forsøke å skape usikkerhet. Det er å prøve å stoppe prosessen fra å gå videre, og da er det jo mange som setter seg på gjerdet unødvendig, dessverre.

Ingalill Olsen (A) []: Forslaget vårt dreier seg om fiskerihavner, og det er det vi prøver å få et svar på fra ministeren. Jeg registrerer at han ikke har svart, og jeg stiller spørsmålet på nytt: Hva skal ministeren gjøre for å unngå at vi får et gap på flere år hvor det ikke er ferdig planlagte havner før regionene overtar? Det er det som er vårt poeng i denne saken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som jeg har sagt flere ganger: I de prosjektene som er under bygging, og som skal bygges de neste årene, er det også planleggingsarbeid i gang. Det er ikke skrinlagt, det er ikke stoppet, det er ikke lagt på hylla. I de prosjektene som fylkene skal overta ansvaret for etter 2020, er det en overlappingsprosess, og jeg har sagt allerede at Kystverket er på tilbudssiden og sørger for at det planleggingsarbeidet som er gjort så langt, blir overtatt av fylkene, slik at de kan videreføre det. Vi har også, ved å sende brev til fylkene og andre, bidratt til å vise hvordan prosessen blir, så vi får avklart det usikkerhetsmomentet som er der.

Jeg registrerer at det som opposisjonen nå prøver så godt de bare kan, er å få alle fylkene til å sette seg på gjerdet og ikke være med i prosessen, i håp om at dette stoppes, reverseres og endres. Det er ikke å være en konstruktiv bidragsyter til at uenigheter blir løst, når en prøver å stoppe hele greia. Det er trist at Arbeiderpartiet hele veien setter på bremsen i sak etter sak istedenfor å se på hvordan vi kan få mer ut av ressursene og bedre lokale løsninger.

Siv Mossleth (Sp) []: Med de erfaringene som Nord-Norge har etter at regjeringspartiene fikk stille premissene for fordelingsnøkler og økonomiske rammer, er det grunn til å frykte at den økonomiske veksten til fylkeskommunene ikke vil vokse parallelt med ansvaret for fiskerihavnene. I Nordland er faktisk Fremskrittspartiet et av de partiene som har inspirert oss til å fremme dette forslaget om at fiskerihavnene skal forbli statlige. Hvordan er det for statsråden å være så på kollisjonskurs med også eget fylkesparti i denne saken?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Fremskrittspartiet står godt bak de reformene som er vedtatt, og måten vi skal gjennomføre dem på.

Det er allikevel litt rart å høre Senterpartiet gang på gang forsøke å skape et bilde av at alt er vondt og trist i Nord-Norge under dagens regjering, og at kommuneøkonomien er elendig. Jeg bare minner om at kommuneøkonomien faktisk er den beste på over 20 år. Det har aldri vært så få kommuner på ROBEK-listen som nettopp under vår regjering. Jeg minner også om at det var Senterpartiet som i sin tid overførte fylkesveiene til fylkeskommunene, uten å finansiere arbeidet med dem. I dag klager Senterpartiet over dårlig fylkesøkonomi på fylkesveiene.

Men la meg se på det som denne regjeringen faktisk har hatt direkte ansvar for, nemlig riksveiene. Riksveibevilgningene og -investeringene i Nord-Norge er tredoblet under dagens regjering. Det siste en bør ønske seg med tanke på infrastruktur i nord, er å gå tilbake til da Senterpartiet styrte Samferdselsdepartementet – både riksveier og fylkesveier forfalt. Nå har vi faktisk begynt å ordne opp der staten har et ansvar, og det har vi til hensikt å fortsette med.

Siv Mossleth (Sp) []: Statsråden svarte ikke på hvordan det er å være på kollisjonskurs med eget fylkeslag i denne saken.

Sjømat Norge er opptatt av at Kystverkets kompetanse ikke skal skusles bort, og de mener at Kystverket må få fortsette planleggingen av nye fiskerihavner, sånn at ikke fylkene må starte på bar bakke. Dette er noe av det representanten Olsen også var inne på – for nå ligger planleggingen av fiskerihavner død. Nå er det 2018, og fylkeskommunene vet ikke før tidligst i 2020 hvilke økonomiske rammer de får. Det blir sagt at det skal skje en fordeling i 2020, det får vi vite i budsjettet da. Men i tiden mellom fylkeskommunene får overtatt, og nå, ligger det dødt. Det har ikke statsråden svart på i det hele tatt.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jo, det har jeg svart på ganske mange ganger. Jeg lurer på om det er jærdialekten min som gjør det vanskelig å oppfatte – jeg håper ikke det.

La meg prøve å lese så godt jeg kan på bokmål: Fylkene vil ikke behøve å begynne planlegging på nytt når de overtar ansvaret i 2020. Kystverket vil bistå i forbindelse med overføringen av planleggingsansvaret gjennom å gi fylkene tilgang til hele Kystverkets planleggingsportefølje slik den foreligger.

En begynner altså ikke på bar bakke. Det er ikke riktige påstander som har kommet, verken fra Arbeiderpartiet eller fra Senterpartiet, i denne saken. Det handler om å prøve å svartmale situasjonen mest mulig og å prøve å skape usikkerhet i lokalmiljøene. Jeg forstår ikke intensjonene. En burde prøve å bidra til å skape optimisme og pågangsmot. Det er jo ikke rart at fylkesveiene forfaller hvis dette er holdningen Arbeiderpartiet og Senterpartiet har til å kunne utvikle sin egen infrastruktur.

Men jeg er veldig glad for at vår regjering har vist at vi griper fatt i det ansvaret vi har som politikere. Vi har tredoblet satsingen på riksveier i Nord-Norge, og vi har økt bevilgningene til fylkesveiene langt mer enn det som var planlagt av forrige regjering. Det kan vi sannelig også få til når det gjelder fiskerihavner, hvis vi får politikere som er visjonære på området.

Sverre Myrli (A) []: Det var Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet som viste til at planlegging av fiskerihavner nå er stoppet opp, og han sa noe sånt som at det er bra at vi da har fått på plass en forskutteringsordning – en ordning der kommuner kan forskuttere fiskerihavner. Representanten Grøvan fra Kristelig Folkeparti var inne på noe av det samme. Men da blir jeg litt i stuss, for dette ble tatt opp av transportkomiteen ved behandlingen av Nasjonal transportplan i fjor vår. Da stilte komiteen spørsmål til samferdselsministeren om det, og han svarte at lokal forskuttering må avklares med det regionale nivået. Jeg siterer fra svaret til komiteen:

«I praksis vil dette først kunne gjøres etter at det nye folkevalgte nivået er etablert i 2020.»

Spørsmålet mitt er rett og slett: Vil kommunene kunne forskuttere utbygging av fiskerihavner i 2018 og 2019, slik Strifeldt sa? Eller vil de ikke gjøre det, slik samferdselsministeren har svart komiteen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi har sagt at når det gjelder fiskerihavner som ligger tidlig i NTP, vil en kunne åpne for forskuttering, men da må en også behandle det på vanlig måte, akkurat som når fylkeskommuner vil forskuttere på veier.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jonny Finstad (H) []: Som representant fra kysten må jeg si at debatten gleder mitt hjerte. Det er stor omsorg for kysten vår, for fiskerihavnene, og jeg synes det er veldig bra at det er et stort engasjement. Det går så det suser langs store deler av kysten vår, og vi er optimister.

Alle vet hva primærstandpunktet til Høyre er i denne saken. Det er egentlig at det har vært overflødig å overføre fiskerihavnene til fylkeskommunen, for vårt primærstandpunkt er jo at vi ikke skal ha fylkeskommunen. Det har flere vært inne på. Men når vi først har bestemt at vi skal satse på en regionreform, og at vi skal ha regioner i framtiden, mener vi at det er viktig og riktig at regionale myndigheter får ansvar – mer ansvar – og kan foreta de lokale vurderingene og planlegge ut fra lokale forhold.

Verdier fra havet er forventet å vokse voldsomt i volum framover. Fiskerihavnene får en svært viktig rolle. At regionene da får et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er også viktig med tanke på å legge til rette for en helhetlig regional transport- og ikke minst næringsplanlegging.

Så oppfatter jeg at mange er bekymret for kompetansemiljøet og arbeidsplassene i dagens kystverk. Jeg forstår det sånn at Kystverket har nok å gjøre, at de kommer til å få nok å gjøre, og at det miljøet vil videreføres.

Nå handler det om å bygge opp et fiskerifaglig miljø, et fiskerihavnutbyggingsmiljø i de nye regionene. Det er de som har lokal kunnskap. Jeg har veldig tro på de regionale og lokale politikerne. Det er de som vet hvor skoen trykker, det er de som kan se alle mulighetene, og jeg deler ikke den pessimismen som opposisjonen legger til grunn i denne debatten. Jeg har stor tro på lokalpolitikerne og at dette vil dras i land på en kjempegod måte i framtiden. Jeg tror at fiskerihavnene og kysten kommer til å gå en gullalder i møte, også når fiskerihavnene er i regionalt eie.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Man kan spørre seg hvorfor man skal endre noe som fungerer bra – det er faktisk uforståelig. Hva er egentlig motivasjonen for Solvik-Olsen-regjeringa – holdt jeg på å si – altså Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen, som sågar har fått støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, for å endre dette? Ja, det må vi spekulere på, for svarene får vi ikke.

Det er en voldsom omsorg for det regionale nivået, men vi fikk jo nettopp bekreftet fra representanten fra Høyre her at de egentlig ikke bryr seg om det regionale nivået, for det vil de egentlig ikke ha. Så det er ikke det de har omsorg for.

Da må det være kysten – men det er det ikke heller, for i transportplanen har de ikke prioritert kysten og fiskerihavnene. Det er det reelle. Det de har gjort, er at de har lagt stort sett alle prioriteringene av fiskerihavnene til den siste seksårsperioden, vel vitende om at når man kommer dit, er det noen andre som har ansvaret for dette. Da kan man spekulere i hva som egentlig er motivasjonen. Av de over 20 fiskerihavnene som ligger i transportplanen, ligger over 16 i den siste seksårsperioden.

Det er ikke en satsing på kysten. Det er ikke en satsing på fylkespolitikerne, som han har så stor omsorg for. Fylkespolitikerne har faktisk allerede i dag stor innflytelse på prioriteringene. De kommer ikke direkte til Stortinget. Fylkespolitikerne har dette til nøye vurdering og prioritering før det går videre i transportplanene.

Nei, dessverre! Jeg har ikke tillit til begrunnelsen fra Solvik-Olsen. Det er ikke slik. Så prøver han konstant å skape et bilde av Arbeiderpartiet og Senterpartiet – han har ikke blitt noe bedre i løpet av dette året.

Han har også veldig lyst til å prate om vei, og det forstår jeg godt når man ikke satser på kysten. Bildet er ikke slik som han prøver å beskrive det. Bildet er faktisk at vi har en regjering som ikke prioriterer fiskerihavnene. Det er det riktige bildet.

Noen sier at vi svartmaler – nei, svartmalingen er det andre som står for.

Å bygge fiskerihavner har Kystverket stor kompetanse på. Man sier det er greit at de skal videreføre det arbeidet som dreier seg om farleder – den kompetansen skal de få videreføre – men ikke det som dreier seg om fiskerihavner.

Hvordan finansieringen blir, får vi ikke svar på i dag. Det skaper en veldig stor usikkerhet ute i regionene, for man bygger ikke fiskerihavner hvert år. Det er heller ikke like stort behov for denne kompetansen hele tiden.

Her velger man en dårlig løsning, og så prøver man å lage et bilde av at noen er imot noe, når man ikke er det. Sannheten er at vi har en regjering som nedprioriterer fiskerihavnene.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Representanten Ingalill Olsen ga et godt bilde av Arbeiderpartiets både primære og sekundære standpunkt i denne saken.

Vi sto over en omkamp for å prøve å finne en løsning som det tross alt burde være praktisk mulig å gjennomføre. Vi har ikke manglende tillit til lokale og regionale politikere, men kompetansen innen prosjektering sitter ikke hos politikerne.

Jeg forstår at regjeringen må finne oppgaver til en reform, men disse oppgavene er ikke nødvendigvis egnet for fragmentering. Når det gjelder havner og farleder, er planleggingen av slike komplisert. Dette er store, undersjøiske byggverk. I tillegg florerer det ikke av mennesker med den rette kompetansen. Kompetansen – og behovet for den – er ikke jevnt fordelt utover landet. Nettopp derfor har vi foreslått at det samlede og veldig kompetente miljøet i Kystverket skal bestå. Slik vil regionene få god tilgang på en sårt tiltrengt kompetanse.

Derfor er det skuffende at posisjonspartiene ikke kan støtte dette forslaget. Så får vi håpe at de nye regionene klarer å rekruttere nok personer med riktig kompetanse, slik at havner og farleder blir godt ivaretatt og utviklet. Det er nemlig ikke bare penger som skal til for å sikre havnene og farledene. Det kunne nemlig oppfattes slik på måten representanten Strifeldt la fram Fremskrittspartiets syn på.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg er nødt til å minne om at Arbeiderpartiets forslag gjaldt planlegging av fiskerihavner, ikke forskuttering av havner. Det er nemlig en helt annen sak.

Fiskerinæringen går godt. Derfor ønsker vi å beholde kompetanse. Dette handler ikke om en omkamp om regionreformen. Det handler om ikke å få flere års opphold i planleggingen, og byggverk under sjøen krever spesialkompetanse, som jeg sa. Både Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har uttalt at de frykter den dvaleperioden som dessverre vil oppstå. Det er de som lever av fiskerinæringen, som sier det. Vi i Arbeiderpartiet vil sørge for overlapping og at det ikke blir mange års opphold i dette. Det er vårt motiv.

Solvik-Olsen sa i replikkordskiftet at Arbeiderpartiet fremmer dette fordi vi håper å stoppe planleggingen. Det er en hersketeknikk å tillegge andre holdninger de ikke har. Jeg registrerer at Solvik-Olsen behersker den kunsten, og jeg kan forsikre om at jeg forstår jærdialekten.

Arbeiderpartiet er genuint opptatt av kysten og utbygging av fiskerihavner. Jeg registrerer at kystens ordførere er bekymret, og det burde også flertallet ha vært. Det er regjeringen som har halvert overføringen av midler til fiskerihavner i dette budsjettet, fra 62 mill. kr i 2017 til 32 mill. kr i 2018. Det er regjeringen som ikke satser på kysten – ikke vi. Det viser de også gjennom pengene de bruker i budsjettet.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er lei av at statsråd Solvik-Olsen prøver å stemple all opposisjon som svartmaling. Det er ikke sant. Vi har selvsagt tro på kysten.

Det som representanten Juvik sa, er mer sant, for tiltak langs kysten var i hele forrige periode salderingspost for regjeringa og lå langt under nivået i forrige Nasjonal transportplan. Tilskuddet til fiskerihavner er bare på halvparten av det nivået Fremskrittspartiet lovte før valget – tilskuddet er halvert fra i fjor.

Senterpartiet vil ha et kystløft, og vi jobber for å løfte kystinvesteringene, slik at vi kan sikre vekst i disse næringene som er så viktige for landet. Ved å ha mer distriktspolitikk øker man verdiskapingen. Det er helt sikkert. Senterpartiet ønsker å styrke kysten. I NTP vil vi øke rammene til havne- og farledstiltak med 30 mill. kr mer enn regjeringa, og vi ønsker å øke tilskuddsposten til fiskerihavner med 46,4 mrd. i forhold til regjeringa.

Venstre og Kristelig Folkeparti sikrer dessverre flertall for lavere ambisjoner enn vi hadde, og det er ikke riktig, det som representanten Grøvan sa, at Senterpartiet ønsker å overføre fiskerihavnene til fylkene. I forbindelse med regionreformen hadde vi samme forslag som SV og Arbeiderpartiet – vi ønsket ikke å overføre fiskerihavnene.

Når det gjelder forskuddet der det kan bevilges 350 mill. kr til fiskerihavner og farleder, har det ikke vært sagt så mye om ulempene ved det. En forutsetning er at søkeren kan overta ansvaret for ferdigstilling av prosjektplanlegging og -utbygging, men da må søkeren selv ta all risiko knyttet til alle nødvendige tillatelser som ikke foreligger på avtaletidspunktet. Jeg tenker eksempelvis på tillatelser fra miljøvernmyndighetene. Det har heller ikke vært avklart fra regjeringspartienes side om f.eks. havner som Andenes fiskerihavn kan søke på dette tilskuddet.

Det er ikke slik som Venstre sier. Vi ønsker å flytte kompetanse ut av Oslo, men vi ønsker ikke å flytte kompetanse fra Vågan til Bodø.

Jonny Finstad (H) []: Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg ville korrigere det bildet som jeg synes opposisjonen tegner av denne regjeringen og satsingen på kysten og i nord: at vi nedprioriterer, at det er en salderingspost. Jeg har bare lyst til å gjøre Stortinget oppmerksom på at det går så det suser langs kysten. Det går så det suser i nord. Det er et næringsliv som går som aldri før, fiskeriene går som aldri før, og det er lavere arbeidsledighet enn noensinne.

Når man foreslår noe nytt, kan man få en oppfatning av at nytt er farlig. Det er naturlig at når man gjør nye ting, skaper det en del usikkerhet hos folk. Det er en naturlig reaksjon, og det respekterer jeg. Det er ikke slik at alt er perfekt, heller ikke politiske vedtak, men man har et valg i slike situasjoner, og det er enten å tenke at glasset er halvfullt, eller at det er halvtomt.

Jeg har tro på lokale politikere, jeg har tro på lokal kompetanse, og jeg har tro på kysten. Jeg er en kystens optimist.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Jeg forstår godt at Høyres representant fra Nordland har behov for å gå opp og forsvare bildet sitt eller forklare et annet bilde. Men det er bare å lese transportplanen. I transportplanen ser vi svart på hvitt måten disse regjeringspartiene har prioritert fiskerihavnene på. Han vet det veldig godt selv, Finstad, for han bor i et område der fiskerihavn er satt på vent, nettopp på grunn av denne regjeringen. Og det gjelder ikke bare Nordland, det gjelder langs hele kysten. Som jeg sa: 16 av de 20 prosjektene – hvis jeg husker helt rett, men iallfall rundt det – ligger i den siste seksårsperioden. Da er det jo fordi man ikke har funnet plass til dem. Man har prioritert noe annet. Det har man veldig lyst til å stå her og prate om i dag, men man sier ikke hva som egentlig, i realiteten, skjer med fiskerihavnene. Fylkene må leve i usikkerhet nå, for det er ikke avklart hvordan dette skal finansieres. Flertallet forsøker så godt de kan, ved å skrive at man skal finne «en modell for fordeling som oppleves som rettferdig og fornuftig ut fra behovet for gode og trygge fiskerihavner langs hele kysten».

Utfordringen ved dette, at følelsen og behovet har ligget der, det vet vi jo. Da vi behandlet transportplanen, visste vi hva behovet var langs kysten. Og vi kjenner også svaret fra denne regjeringen – den prioriterer ikke fiskerihavnene. Det man gjør nå, etter at man ikke har prioritert dem, er at man gir dem til fylkene, der fiskerihavnene må krige med andre midler om hvordan de skal prioriteres. Og vi vet at dette er dyre installasjoner. Er man uheldig og får skader og må begynne å reparere på dette, er det snakk om store summer som må til.

Man kan gjerne forsøke å lage et bilde – men bildet er faktisk at vi har en regjering som har nedprioritert fiskerihavnene.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: Merknaden skal være kort.

Når jeg hører på representanten Finstad, kan man faktisk tro at det er regjeringas – denne regjeringas, Høyres og statsråd Solvik-Olsens – fortjeneste at torsken kommer inn til Lofoten for å gyte, at det er regjeringas fortjeneste at sola står opp, og at det er regjeringas fortjeneste at kysten, Nord-Norge, er en landsdel full av ressurser som vi trenger å utnytte.

Willfred Nordlund (Sp) []: Med fare for at dette skal høres mer ut som en lokaldebatt enn det det egentlig dreier seg om, nemlig hvordan vi skal legge forholdene til rette for å ta vare på de store ressursene som havet gir oss, og som kysten gir denne nasjonen, nettopp for å finansiere velferdsgoder: Det er i den konteksten man diskuterer denne saken, og det er i den konteksten mange er bekymret når man nå har foreslått å flytte denne oppgaven over til fylkeskommunene.

Det er ikke slik som representanten Finstad var inne på, at folk bare er urolige. Det er et faktum, som andre har vært inne på, at planleggingen av fiskerihavner har stoppet opp. Da blir det litt merkelig å høre enkelte representanters innlegg om at det bare er å slappe av, dette ordner seg. Det er ikke sikkert. Man skal ha respekt for dem som nå ser – ikke bare føler, men faktisk ser – at deres prosjekter stopper opp eller blir forskjøvet. Da må vi sette det inn i den historiske konteksten. Hvis vi ser noen statsbudsjetter tilbake under denne regjeringen, er Kystverket det området som har vært nedprioritert innenfor Nasjonal transportplan, et av de områdene man ikke har klart å oppfylle. Det har statsråden vært tydelig på, selv om han har skrytt av at man har overoppfylt Nasjonal transportplan.

Det at det går godt langs kysten, at mange ønsker å ta i bruk de mulighetene som ligger der, og at man ønsker å investere og få videre utvikling når man ser de utviklingsprognosene som nå foreligger, burde ikke overraske. Og det er nettopp da staten burde ha stilt opp, sørget for at denne særlige kompetansen som Kystverket besitter, ble videreført, sørget for at pengene kom på bordet – nettopp så man fikk i gang investeringsprosjektene, slik at man sto bedre rustet til å ta vare på de store verdiene som ligger langs kysten.

Det går så det griner, og representanten Mossleth var på en forbilledlig måte inne på hvordan noen prøver å ta æren for noe de ikke kan ta æren for. Kronekursen har vært gunstig, og det har vært tidenes høyeste fiskerikvote – det er summen av mange ting som gjør at det går godt langs kysten. Det er ikke noen enkeltregjeringers eller enkeltrepresentanters fortjeneste, det er summen. Jeg tenker som så at det skal vi være litt ydmyke overfor – at de menneskene som bor der ute, ønsker å ta i bruk alle de mulighetene nå når de ligger der. For kysten har ikke akkurat vært overprioritert eller fått kastet penger etter seg når de har kommet med sine helt nødvendige prosjekter for å kunne bidra til den store verdiskapingen som de historisk sett har hatt, og som de også forhåpentligvis kommer til å ha i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel