Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag om å sørge for at fagansvar for planlegging av havner og farleder skal ligge hos Kystverket og representantforslag om at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I Dokument 8:163 S (2017–2018) fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.»

I Dokument 8:167 S (2017–2018) fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen beholde fiskerihavnene i statlig regi med Kystverket som eier og forvalter av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold.

  2. Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med statlig tilskudd til kommunale fiskerihavner.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at det er fremmet to representantforslag som omhandler Stortingets vedtak fra juni 2017 om overføring av ansvaret for fiskerihavner fra Kystverket til regionene fra 1. januar 2020. Komiteen vurderer at det ene forslaget omhandler omgjøring av tidligere vedtak, mens det andre forslaget handler om tilpassing til eksisterende vedtak. Komiteen legger til grunn at begge forslag behandles i denne innstillingen.

Komiteen legger til grunn at fiskerihavnene er meget viktig infrastruktur og rammebetingelse for aktivitet og verdiskaping langs hele Norges kyst.

Komiteen viser til at stortingsflertallet har begrunnet overføringsvedtaket med økt lokalt selvstyre og mer sammenhengende regional transportplanlegging og at regionene allerede har ansvaret for tilskudd til fiskerihavner.

Komiteen er kjent med at Kystverket har stoppet planlegging av nye fiskerihavnprosjekter som er prioritert etter 2020, samt bekymringen fra lokale og regionale myndigheter om hvorvidt fagkompetansen Kystverket innehar på området, lar seg overføre til den enkelte region.

Komiteen legger til grunn at framtidig organisering ikke forsinker planlegging og gjennomføring av prioriterte fiskerihavnprosjekter i NTP. Komiteen anser det også som avgjørende at fagkompetansen innenfor området ivaretas, slik at fiskerihavnene i fremtiden utvikles til beste for lokalsamfunn og nasjonal verdiskaping langs kysten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, anser det som riktig og viktig at regionale myndigheter får ansvar for fiskerihavnene. At fiskerihavner også blir en viktig del av regional planlegging vil bidra til å styrke fiskerihavnenes oppmerksomhet og rolle i lokal og nasjonal verdiskaping.

Flertallet vil påpeke at verdier fra havet er forventet å vokse i volum og verdi. At regionene får et utvidet ansvar for fiskerihavnene, er viktig for å sikre en helhetlig regional transport- og næringsplanlegging.

Flertallet mener det vil styrke regionale myndigheters rolle som samfunnsutvikler at fiskerihavner ses i sammenheng med øvrig regional infrastruktur og verdikjeder.

Flertallet anser det som viktig at Kystverkets kompetanse innenfor planlegging, bestilling og utbygging av fiskerihavner stilles til disposisjon for kompetanseoverføring til regionene i ny organisering, og at overføringen til regionene blir gjennomført så smidig som mulig, og vil be regjeringen legge til rette for det. Denne kompetansen vil være et positivt bidrag til regionenes videre arbeid med dialogen med kommersielle aktører som allerede er i markedet.

Flertallet viser til at det er etablert en forskotteringsordning som kan bidra til at viktige fiskerihavnprosjekter kan fremskyndes, og at det er en ordning som kommuner og næringsliv i fellesskap kan benytte. Det er viktig med god informasjons- og kompetanseoverføring til de prosjektene som blir godkjent under denne ordningen.

Flertallet vil bemerke at Stortinget i NTP 2018–2029 gjorde en samlet prioritering av fiskerihavner for hele 12-årsperioden, men at regionene etter 1. januar 2020 står fritt til selv å prioritere hvilke fiskerihavner de ønsker å legge til rette for.

Flertallet er opptatt av at finansieringen av fiskerihavnene blir videreført med ny organisering, og at regjeringen finner en modell for fordeling som oppleves som rettferdig og fornuftig ut fra behovet for gode og trygge fiskerihavner langs hele kysten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak om å overflytte planlegging av fiskerihavner til de nye regionene, som skjer fra 1. januar 2020. Kystverket har fulgt opp stortingsvedtaket og fullført de havner som var under planlegging, og videre avsluttet sitt planleggingsarbeid. Det betyr i praksis at det nå og fram til overtakelse av dette ansvaret for regionene ikke foregår planleggingsarbeid på dette feltet. Behovet for utbygging av fiskerihavner langs kysten er stort, og forarbeid knyttet til oppstart av nye havner tar flere år. Kystverket opplyser selv at en planprosess kan ta 4–6 år. Det foreligger 47 søknader om tilskudd til kommunale fiskerihavner i 2018, mens tilsvarende tall i 20117 var 44.

Disse medlemmer mener at Kystverket har en unik kompetanse knyttet til planlegging av byggverk i sjø, som moloer og havner. Disse planleggingsmiljøene er lokalisert i Kabelvåg og Honningsvåg.

Disse medlemmer registrerer at svært mange politiske miljø ytrer bekymring for at planleggingskompetansen i Kystverket kan forvitre og fragmenteres når oppgavene flyttes til regionene/fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Stortinget må sørge for en fornuftig overgang som ivaretar den nasjonale kompetansen på området som Kystverket besitter. Det er naturlig at planleggingskompetansen videreføres i Kystverket, og at denne etaten utfører dette arbeidet for regionene/fylkeskommunene.

Utbygging og tilrettelegging av fiskerihavner har vært svært viktig for norsk fiskerinæring og næringens behov for infrastruktur. Denne næringen er i stadig vekst og er en stor bidragsyter til norsk økonomi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.»

Disse medlemmer viser til at regjeringspartienes representanter i komiteen anser at overføringen av planlegging av fiskerihavner blir gjennomført så smidig som mulig og ber om at regjeringen legger til rette for det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at flertallet ikke tar Kyst-Norges bekymring knyttet til mange års opphold i planlegging av fiskerihavner på alvor. Kystverket har i 2018 avsluttet sin planlegging av fiskerihavner. Regionene overtar dette ansvaret fra 1. januar 2020 og kan selvfølgelig ikke starte planlegging av noe som per i dag ikke er deres ansvar. Regjeringspartienes representanter i komiteen aksepterer og bidrar derfor til at planlegging av nye fiskerihavner utsettes med flere år.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti syner til at vedlikehald og utbygging av fiskerihamneanlegg krev ein svært spesiell kompetanse som Kystverket har. Ei fragmentering av ansvar og finansiering vil etter desse medlemene si vurdering gje ei dårlegare forvaltning av eksisterande og nye anlegg og vil kunne gje auka byråkrati samla sett.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa behalda fiskerihamnene i statleg regi med Kystverket som eigar og forvaltar av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehald.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre ordninga med statleg tilskot til kommunale fiskerihamner.»

«Stortinget ber regjeringa sørgje for at planlagde fiskerihamner i NTP vert sikra gjennomføring i tråd med Stortinget sitt vedtak om framdrift i NTP.»

Desse medlemene syner til at Arbeidarpartiet ynskjer at Kystverket skal ha kompetansen, men fylkeskommunane det finansielle ansvaret. Desse medlemene meiner ei slik deling er uheldig, og vil i den samanheng syne til korleis organiseringa er i vegsektoren, der Statens vegvesen sit med fagkompetansen og gjennomføringsarbeidet for fylkesvegane. I ekspertutvalet for oppgåveoverføring til fylkeskommunane går ein inn for at fylkeskommunane skal ha det samla ansvaret, inkludert dei tilsette. Desse medlemene meiner det er ei fornuftig tilnærming at den som har ansvaret for finansieringa, også har ansvaret for planlegging og gjennomføring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de statlige fiskerihavnene (der staten har etablert avskjerminger og utdypinger mv.) er en infrastruktur som er til for hele landet uansett hvor de er plassert. Dette medlem understreker at fartøy hjemmehørende i lokalt, regionalt, nasjonalt farvann i tillegg til utenlandske fartøy benytter seg av disse. Dette medlem mener dette i seg selv er et argument for å ha en nasjonal styring av og strategi for slike utbygginger, for å få en sammenhengende riktig dimensjonert infrastruktur.

Dette medlem understreker at den planlagte overføringen fra statlig til regionalt nivå ikke innebærer noen egentlige oppgaver, annet enn at regionene får moloer med et vedlikeholdsbehov som man aldri vet når vil oppstå. Dette medlem merker seg at det heller ikke ser ut til å følge noen kompetanse med. Det er da stor fare for at kunnskapen i Kystverket om fiskerihavneutbygginger vil gå tapt, og da det faktisk ikke er så mange utbygginger i året som initieres, planlegges og utføres, vil det være krevende for de nye fylkene å klare å bygge seg opp noen lignende kompetanse.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringa vidareføre ordninga med statleg tilskot til kommunale fiskerihamner.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringa sørgje for at planlagde fiskerihamner i NTP vert sikra gjennomføring i tråd med Stortinget sitt vedtak om framdrift i NTP.

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringa behalda fiskerihamnene i statleg regi med Kystverket som eigar og forvaltar av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehald.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:163 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Kirsti Leirtrø og Øystein Langholm Hansen om å sørge for at fagansvar for planlegging av havner og farleder skal ligge hos Kystverket – vedtas ikke.

II

Dokument 8:167 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch og Kari Anne Bøkestad Andreassen om at fiskerihavnene fortsatt skal være et statlig ansvar – vedtas ikke.

Vedlegg 1

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråd Ketil Solvik Olsen til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 23. mars 2018

Dok. 8:163 S (2017-2018) fra representantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Kirsti Leirtrø og Øystein Langholm Hansen om å sørge for at fagansvar for planlegging av havner og farleder skal ligge hos Kystverket

Transport- og kommunikasjonskomiteen har ved brev av 16.3.2018 bedt om min vurdering av representantforslag 8:163 S fra representantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Kirsti Leirtrø og Øystein Langholm Hansen:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar, og at Kystverket bistår de nye regionene med dette. Kystverket tilføres midler for å kunne gjenoppta arbeidet.

Svar:

I Innst. 13 S (2015-2016) til Prop. 1 S (2015-2016) for Samferdselsdepartementet ba transport- og kommunikasjonskomiteen regjeringen om å gjennomgå den samlede tilskudds- og finansieringsordningen for fiskerihavner og legge frem forslag til en ordning som i større grad enn dagens sikrer en målrettet utbygging av fiskerihavner der behovet i næringen er størst. Komiteen la vekt på at finansieringsordningen skulle være fleksibel, men samtidig sette krav til lokal medvirkning.

I Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av folkevalgt nivå ble det fremmet forslag om at ansvaret for fiskerihavnene skulle overføres fra staten til regional nivå. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 385 S (2016-2017).

Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet, ved blant annet å overføre mer makt og myndighet til lokale/regionale folkevalgte nivå. Dette gir sterkere nærhet til beslutninger hvor lokal kjennskap og involvering er viktig, og utvikling av fiskerihavner faller naturlig inn i den rollen som fylkeskommunene har som samfunnsutviklere. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen foreslo å overføre eierskap og ansvar for forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavneanlegg fra Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene fra 1. januar 2020.

Ved Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016-2017) ble det lagt til grunn at statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavnene skal overføres til de nye fylkesregionene i 2020, og at dette skal skje gjennom avtaler med hvert fylke.

Dette medfører at

  • eierskap og ansvar for forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavneanlegg blir overført fra Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene fra 1. januar 2020, etter avtale med den enkelte fylkeskommune

  • statens tinglyste rettigheter og eierforhold til de statlige delene i fiskerihavneanleggene blir overført til fylkeskommunene

  • tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg vil ikke lenger være Kystverkets ansvar.

Kystverket er godt i gang med å klarlegge alle eierforhold i havnene, slik at tinglyste rettigheter, servitutter etc. skal kunne overføres innen tidsrammen.

Fiskerihavnene er i hovedsak kommunale, men staten har investert i og utbedret infrastrukturen knyttet til havnene, som for eksempel moloer og kaianlegg. Disse delene av fiskerihavna eies dermed av staten – statlige fiskerihavneanlegg. For øvrige havner, så vel fiskerihavneanlegg som kommersielle havneanlegg, er det eier som har ansvar for planlegging, utbygging og vedlikehold.

I Representantforslag 163 S bes det om at regjeringen fremmer forslag som sikrer at planlegging av både havner og farleder forblir Kystverkets ansvar. Regjeringen ser det ikke som ønskelig at det ansvaret som allerede i dag ligger lokalt hos kommuner for planlegging, utbygging og vedlikehold i kommunale fiskerihavner, trafikkhavner og andre typer havneanlegg flyttes over fra lokalt nivå til staten v/Kystverket. Kystverket vil fortsatt ha ansvaret for planlegging, utbygging og vedlikehold av farledene.

Kystverket har en god faglig kompetanse i fiskerihavneutbygging, og det er pekt på at det kan være en utfordring om hver enkelt region skal bygge opp kompetanse tilsvarende den Kystverket besitter i dag. I dagens ordning står Kystverket for prosjektplanleggingen, men selve utbyggingen settes ut på anbud. Mange av de tekniske undersøkelsene i regi av Kystverket i forbindelse med planleggingen er innkjøpte tjenester.

Kystverket skal fullføre planlegging for prosjekter som skal utføres i egen regi frem til 2020, og gjennomfører alle prosjekter med oppstart før dette tidspunkt. Kystverket har utover dette en portefølje av fiskerihavneprosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan 2018-2029 og som befinner seg i ulike planleggingsfaser (fra skisse- til hovedprosjektfase).

Det er reist spørsmål om kontinuitet i prosjektplanlegging av fremtidige fiskerihavnetiltak. Hensyn til prosjektkontinuitet kan ivaretas ved at fylkeskommunene/kommunene gis tilgang til Kystverkets planmateriale slik dette foreligger per i dag. Aktørene vil dermed ikke måtte starte planleggingen helt på nytt der hvor Kystverket allerede har startet opp.

Fylkeskommunene er allerede godt inne i vurdering av hvilke prosjekter de mener er viktige for fiskerinæringa i forbindelse med arbeidet med Nasjonal Transportplan. For å tilrettelegge for realisering av nye prosjekter kan fylkeskommunene starte opp arbeidet med å følge opp de administrative tiltakene for å ivareta fiskerihavnefinansieringen fra 2020. Kystverket vil i gå i dialog med fylkeskommunene, og vil være åpne for informasjonsmøter og prosesser for å tilrettelegge for at fylkeskommunene kan overta forvaltningsrollen på en mest mulig smidig måte.

Vedlegg 2

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråd Ketil Solvik Olsen til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 4. april 2018

Dok. 8:167 S (2017-2018) fra representantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch og Kari Anne Bøkestad Andreassen

Transport- og kommunikasjonskomiteen har ved brev 16.03.2018 bedt om min vurdering av representantforslag 8:167 S (2017-2018) fra representantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch og Kari Anne Bøkestad Andreassen:

  • 1. Stortinget ber regjeringen beholde fiskerihavnene i statlig regi med Kystverket som eier og forvalter av ansvaret for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold.

  • 2. Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med statlige tilskudd til kommunale fiskerihavner.

Svar:

Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet, ved blant annet å overføre mer makt og myndighet til lokale/regionale folkevalgte nivå. Dette gir sterkere nærhet til beslutninger hvor lokal kjennskap og involvering er viktig, og utvikling av fiskerihavner faller naturlig inn i den rollen som fylkeskommunene har som samfunnsutviklere.

Ved Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016-2017) ble det lagt til grunn at statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavnene skal overføres til de nye fylkesregionene i 2020, og at dette skal skje gjennom avtaler med hvert fylke.

Dette medfører at

  • eierskap og ansvar for forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavneanlegg blir overført fra Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene fra 1. januar 2020, etter avtale med den enkelte fylkeskommune

  • statens tinglyste rettigheter og eierforhold til de statlige delene i fiskerihavneanleggene blir overført til fylkeskommunene

  • tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg vil ikke lenger være Kystverkets ansvar.

Kystverket er godt i gang med å klarlegge alle eierforhold i havnene, slik at tinglyste rettigheter, servitutter etc. skal kunne overføres innen tidsrammen.

Jeg har tillit til at lokale myndigheter har god oversikt over lokale forhold og kan være kompetente og profesjonelle i arbeidet med videreutvikling av fiskerihavnene. Arbeidet med gjennomføring av regionreformen og overføring av fiskerihavnene til regionene har avdekket en del tema som må håndteres i den videre prosessen. Dette knytter seg i første rekke til spørsmål om overføring av kompetanse fra Kystverket til regionene og kontinuitet i planleggingen av fiskerihavneprosjekter.

Jeg vil i den sammenheng peke på at det allerede finnes betydelig havnefaglig kompetanse i kommunene langs kysten, og at også Kystverket er avhengig av å kjøpe inn tjenester i tilknytning til fiskerihavneforvaltningen. Jeg vil også tillegge at ordinær havnevirksomhet og havneutbygging i all hovedsak administreres av kommunene. Dette innebærer at kommunene har havnefaglig kompetanse til å ivareta utbygging og drift av havner, og at det kjøpes inn faglig kompetanse ved behov. De utbyggingstiltak som gjør seg gjeldende for de kommunale trafikkhavnene er samme type tiltak som i dag administreres av Kystverket i forhold til fiskerihavnene.

Kystverket står med dagens ordning for prosjektplanleggingen, mens selve utbyggingen settes ut på anbud. Hva gjelder de tekniske undersøkelsene i forbindelse med planleggingen må Kystverket i stor grad basere seg på innkjøpte tjenester, da dette er spesialkompetanse som uansett må hentes i markedet. Dette vil med andre ord ikke være vesentlig forskjellig om det er Kystverket eller fylkesregionene som står for prosjektplanleggingen i forhold til denne delen av arbeidet.

Kystverket opererer i dag med to typer ordninger for finansiering av fiskerihavneprosjekter. Den ene er fullfinansiert av Kystverket (Kap 1064, Post 30), hvor etaten også har planleggings- og byggherreansvaret. Den andre ordningen er tilskuddsposten (Kap 1064, Post 60), hvor kommunen delfinansierer prosjektet og har hele planleggings- og byggherreansvaret.

I Prop. 84 S (2016-2017) er det lagt til grunn at fylkesregionene selv kan velge om de vil gjennomføre prosjekter i egenregi etter samme tilnærming som Kystverket gjør i dag, eller om de vil opprette en tilskuddsordning hvor fylkeskommunene delfinansierer fiskerihavne-prosjekter sammen med kommunen og eventuelle lokale/regionale næringsinteresser. Kommunen vil da kunne ivareta byggherrerollen på samme måte som denne ivaretas ved ordinære havnetiltak.

Spørsmålet om kompetanseoverføring fra Kystverket til fylkesregionene knytter seg også til hvordan planleggingen av fiskerihavneprosjekter skal videreføres. Kystverket vil fullføre planlegging for prosjekter som skal utføres i egen regi frem til 2020, og gjennomføre utbygging av alle prosjekter med oppstart før dette tidspunkt. Kystverket har utover dette en portefølje av fiskerihavneprosjekter, som ligger inne i Nasjonal transportplan 2018-2029 og som befinner seg i ulike planleggingsfaser (fra skisse- til hovedprosjektfase).

Hva gjelder hensynet til kontinuitet i planleggingen av fremtidige fiskerihavneprosjekter kan dette ivaretas ved at fylkeskommunene/kommunene gis tilgang til Kystverkets planmateriale slik det foreligger per i dag. Aktørene vil dermed ikke måtte starte planleggingen helt på nytt.

Det legges også opp til at Kystverket kan bistå i denne prosessen, for å ivareta fylkenes informasjonsbehov så langt det lar seg gjøre.

Jeg mener løsningen på de skisserte utfordringene ikke vil være å reversere prosessen på tvers av hva Stortinget har vedtatt, men i stedet å finne løsninger sammen med regionene i det videre arbeidet med å gjennomføre reformen. Samferdselsdepartementet har med dette som bakgrunn nylig avholdt et oppstartsmøte med Kommunenes sentralforbund (KS) om overføringen av ansvaret for fiskerhavnene. På møtet deltok også Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kystverket samt Finnmark-, Troms- og Nordland fylkeskommuner.

På oppstartsmøtet ble utfordringene som her er omtalt nærmere diskutert, og det ble lagt opp et løp for hvordan disse kan håndteres i den videre prosessen frem mot en avtaleinngåelse med hver fylkeskommune.

Hensikten med regionreformen og overføringen av ansvaret for fiskerihavnene til regionene er å flytte prioriteringene nærmere de som blir berørt av tiltaket. Jeg har tillit til at Kystverket og fylkeskommunene skal komme frem til avtaler om overføring av eierskap og ansvar for fiskerihavnene, som vil ivareta intensjonene med reformen.

Avslutningsvis vil jeg vise til at regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske rammene for gjennomføring av reformen i forbindelse med fremlegging av kommuneøkonomi-proposisjonen for 2020.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 8. mai 2018

Helge Orten

Jonny Finstad

leder

ordfører