Presidenten: Det
blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten
viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.
De foreslåtte endringene i dagens
spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Åslaug
Sem-Jacobsen til kulturministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 3, fra representanten Ruth
Grung til kulturministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 9, fra representanten Ivar
Odnes til samferdselsministeren, er overført til finansministeren
som rette vedkommende. Etter anmodning fra finansministeren blir
spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 1, som skal besvares
av samme statsråd.
Nå har det seg slik at statsråden
som skal svare på det første spørsmålet, foreløpig ikke har kommet
til salen. Presidenten foreslår da at vi venter lite grann, til
hun er på plass.
Spørsmål
1
Rigmor Aasrud (A) [12:05:35 ] : Det var hyggelig at finansministeren
kom. Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:
«Det har vært en urovekkende stor økning
i forbrukslån hos norske forbrukere. Det kan se ut som om økningen
sammenfaller med innstramminger i bankenes mulighet for å gi boliglån.
Hvilke vurderinger gjør statsråden
om dette, og vil hun sette i verk tiltak for å dempe bruken av forbrukslån?»
Statsråd Siv Jensen [12:06:01 ] : La meg først beklage at jeg
kom for sent. Det var litt vanskelig å komme inn i garasjen, men
jeg er enig i at det er mitt ansvar å komme i tide.
Regjeringen er opptatt av at bankenes
utlånspraksis skal være forsvarlig, enten det er snakk om boliglån,
forbrukslån eller andre lån.
Kravene i boliglånsforskriften har
vært viktige for å redusere risikoen i norsk økonomi og for den
enkelte låntaker. Norske husholdninger har omtrent 2 500 mrd. kr
i boliglån. Forbrukslån utgjør ca. 100 mrd. kr, dvs. 3 pst. av husholdningenes
gjeld. Dette er relativt lavt i forhold til en del andre land, men det
norske markedet er i vekst. Veksten i forbrukslån har vært høyere
enn den samlede gjeldsveksten i flere år og var spesielt høy i 2016.
Veksten har kommet noe ned det siste året, men er fortsatt høy.
Tilgang til forbrukslån kan gi husholdningene
økonomisk frihet, f.eks. til å håndtere uforutsette utgifter, men
kan også skape problemer for dem som av ulike grunner tar opp større
lån enn de klarer å betjene. Renten på forbrukslån er som regel
høy og kommer ofte i tillegg til betjening av boliglån og annen
gjeld.
Regjeringen er bekymret for at flere
kan få gjeldsproblemer med den veksten vi ser i forbrukslån. Vi
har derfor iverksatt en rekke tiltak for å få dette markedet til
å fungere bedre.
Vi har innført strengere krav til
markedsføring av kreditt og fakturering av kredittkortgjeld, og
Finanstilsynet har gitt retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis
for forbrukslån. Finanstilsynet har også fastsatt høyere soliditetskrav
for flere av forbrukslånsbankene. Fra neste år vil det dessuten
bli dyrere for forbrukslånsbankene å være omfattet av innskuddsgarantien,
i tråd med nye lovregler som Stortinget vedtok i mars.
Den nye gjeldsinformasjonsloven
vil bidra til større åpenhet om hvor mye gjeld lånsøkere har fra
før, slik at bankene lettere kan vurdere om det er forsvarlig å
innvilge lånet. Regjeringen arbeider også med forslag til ny finansavtalelov
som skal styrke forbrukervernet.
Jeg har tro på at regjeringens tiltak
kan løse de fleste utfordringene med forbrukslån, men flere av dem
har virket i kort tid eller ikke kommet ordentlig på plass.
I årets finansmarkedsmelding, som
ble lagt frem i forrige uke, gir regjeringen en foreløpig vurdering
av enda et tiltak, nemlig et såkalt rentetak. Regjeringen mener
at dette kan være et aktuelt virkemiddel, særlig dersom små forbrukslån
med kort løpetid skulle få et større omfang. Rentetak vil imidlertid
være inngripende og bør først vurderes når vi har vunnet noe mer
erfaring med de andre tiltakene.
Rigmor Aasrud (A) [12:08:30 ] : Jeg takker statsråden for svaret
– for så vidt ikke et svar på det som er min bekymring. Vi har,
etter det jeg har sett når jeg har prøvd å undersøke det, veldig
liten kunnskap om hvor mye av forbrukslånene som brukes til å dekke
egenkapitalen for boliglån. Det finnes en utredning som er gjengitt
i et tidsskrift for samfunnsøkonomer, som mener det er en sammenheng
mellom det at folk som ikke har den nødvendige egenkapitalen for
å få boliglån i henhold til de forskriftene som nå gjelder, tar
opp forbrukslån. Det er nettopp den vurderingen jeg ønsker at statsråden
skal kunne si noe om. Hvis statsråden ikke kan si noe om det, vil
hun sette i gang et arbeid med å se på de sammenhengene som vi er
urolige for?
Statsråd Siv Jensen [12:09:24 ] : Jeg deler representantens
uro for dette, men litt av problemet er faktisk at vi ikke helt
vet. Jeg har tillatt meg å stille det spørsmålet i ulike sammenhenger
selv, rett og slett fordi vi fra tid til annen hører historier,
nettopp om at man tar opp dyrt forbrukslån for å klare å nå kravene
som banken setter til boliglån. Samtidig melder nok en del banker
om at dette ikke er et så stort problem, men vi er oppmerksom på
det og prøver å kartlegge det grundig. Nå er regjeringen inne i
en fase hvor vi også forbereder hva vi skal gjøre i forbindelse
med at boliglånsforskriften løper ut på dato i slutten av juni.
Det er mange spørsmål jeg mener det er naturlig at vi gjør så god
kartlegging av som overhodet mulig, både når vi vurderer det, og
når vi vurderer eventuelle andre tiltak for å bremse veksten i forbrukslån.
Rigmor Aasrud (A) [12:10:24 ] : Jeg takker igjen statsråden.
Jeg er enig i at det er viktig at man får mer kunnskap om dette.
Det er for så vidt det jeg etterspør også. Når boliglånsforskriften
skal endres i løpet av juni måned, begynner det å haste med å få
den kunnskapen, for flere av forbrukslånene misligholdes, og det
har vært en sterk økning i antall misligholdte forbrukslån. Fordi man
da har en lånebelastning som bare er 85 pst., vil det være mulig
for forbrukslånsbankene å ta pant i boligen. I en situasjon der
vi skulle få en nedgang i boligprisene, ville det kunne være med
på å utløse en uro i markedet som er ganske stor. Når vil statsråden
kunne si noe mer om de sammenhengene jeg her etterspør?
Statsråd Siv Jensen [12:11:16 ] : Jeg tror noe av det viktigste
vi har gjort, som nå ganske snart vil komme på plass, er gjeldsinformasjonsloven
og opprettelsen av registeret som skal kunne sammenstille all den
typen informasjon. Så vidt jeg vet, er nå Barne- og likestillingsdepartementet
helt i sluttspurten med å vurdere dem som har levert inn anbud på
dette. Da vil man få en mye bedre sammenstilling av den økonomiske
situasjonen til den enkelte lånsøker. Men som sagt er dette et område
regjeringen følger svært tett, hvor vi er i dialog med både Finanstilsynet,
Norges Bank og de ulike aktørene i finansmarkedet for å få mest
mulig tilgang på informasjon som grunnlag for eventuelle endringer
i boliglånsforskriften. Nå har jo ikke regjeringen tatt stilling
til hva slags endringer og på hvilken måte, men den utløper altså
i slutten av juni, og innen den tid vil regjeringen ha på plass
sin vurdering av det.
Presidenten: Da
går vi til spørsmål 9.
Spørsmål
9
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Ivar Odnes til samferdselsministeren,
er overført til finansministeren som rette vedkommende.
Ivar Odnes (Sp) [12:12:28 ] : Å letta tilgangen til ulike arenaer
går også dette spørsmålet på, som justisministeren også slit med.
Spørsmålet er:
«Stord lufthamn ynskjer å vere ei lufthamn
som tilbyr tenester til det lokale næringslivet. Moglegheita til
å landa chartra utanlandsfly er viktig, men har vore problematisk
då Tollvesenet ikkje alltid stiller opp dersom det ikkje er planlagde
ruter som er faste over eit lengre tidsrom. Det vert òg opplyst
at på Arendal lufthamn så er dette enklare å få til.
Er statsråden kjend med denne forskjellsbehandlinga,
og vil statsråden iverksetje tiltak, slik at Stord lufthamn kan
gje næringslivet det tilbodet dei treng?»
Statsråd Siv Jensen [12:13:12 ] : La meg først si at jeg setter
pris på representantens engasjement for det lokale næringslivet
på Stord. Regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig
næringsliv.
Jeg er ikke kjent med den forskjellsbehandlingen som
representanten beskriver, men jeg kan opplyse om at verken Stord
lufthavn eller Arendal lufthavn har status som internasjonal flyplass.
Tolletaten har da ingen forpliktelse til å være til stede ved ankomst
eller avreise. Adgangen til å lande chartrede utenlandsfly på lufthavner
i Norge reguleres av tolloven med forskrift vedrørende tollforhold.
Dette gjelder for øvrig også all annen internasjonal flytrafikk
til og fra Norge. Bestemmelsene sier at luftfartøyer som ankommer
tollområdet, normalt skal gå direkte til lufthavn med internasjonal
status.
Det er imidlertid mulighet til å
lande chartrede fly på flyplasser uten internasjonal status, ved
å søke Tolldirektoratet om tillatelse på gitte vilkår. Jeg har fått
opplyst at tolletaten har som fast praksis å innvilge alle søknader
som leveres innen tidsfristen på fire timer før ankomst eller avgang,
og som oppfyller vilkårene. Det gjøres her, etter hva jeg har fått
opplyst, ingen forskjellsbehandling av lufthavnene ved Arendal og
Stord. Det er imidlertid noe større trafikk ved Arendal lufthavn
enn ved Stord lufthavn. I 2017 var det på Stord 8 avreisende og
10 ankommende fly, mens det for Arendal var 15 avreisende og 24
ankommende fly.
Hvis det er ønske om å utvide antall
flyvninger til og fra Stord lufthavn, kan det søkes Tolldirektoratet
om det. Dersom næringslivet mener det er behov for at Stord lufthavn
skal ha internasjonal status, er det et spørsmål for Samferdselsdepartementet,
og næringen bør eventuelt rette henvendelsen dit.
Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig
næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i
fremtiden. Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og vekst
i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk
næringsliv. Her kan jeg forsikre representanten om at regjeringen
deler hans engasjement.
Ivar Odnes (Sp) [12:15:19 ] : Eg takkar for svaret. Eg er,
på lik linje med statsråden, oppteken av dette med forenkling og
avbyråkratisering. Det som vert skissert frå næringslivet og frå
Stord lufthavn, er nettopp byråkratiet rundt dette med å tollklarere
chartra fly som kjem inn. Det er til tider stort behov for å fly
inn kompetanse og arbeidskraft frå utlandet i arbeidsperioden på
dei større verfta. Kvifor ikkje leggja til rette for eit enda mindre
byråkratisk og avbyråkratisert system for å sørgja for at også desse
mindre flyplassane skal kunne gjera dette samtidig som ein sikrar
nødvendig kontroll med flyginga, sjølvsagt?
Statsråd Siv Jensen [12:16:18 ] : Jeg er ikke så sikker på
om dette systemet er veldig byråkratisk. Men her går skillet mellom
hvorvidt flyplassen i utgangspunktet er definert som en internasjonal
flyplass eller ikke. Så er regelverket sånn, som jeg redegjorde
for i mitt forrige svar, at tollmyndighetene i det alt vesentlige
innvilger alle søknader av denne typen hvis de er levert inn innen
fristen. Jeg tror dette først og fremst er et spørsmål man må finne
ut av lokalt, om man ønsker å endre status for flyplassen osv. Så
må man rette henvendelsen til Samferdselsdepartementet.
Ivar Odnes (Sp) [12:16:49 ] : Eg takkar for svaret. Det var
nyttig, og eg vil ta det med meg tilbake.
Spørsmål
2
Fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen
til kulturministeren:
«Etter at avdeling A ved Oslo fengsel, Botsen,
i 2017 ble stengt, står nå 18 000 kvadratmeter tomme. Statsråden
har tidligere uttalt at lokalene må brukes, og at vi ikke kan ha
råd til tomme og triste lokaler midt i Oslo sentrum. Det er kun
fantasien som setter grenser for hva Botsen kan brukes til. Lokale
aktører, innbyggere og politikere er ivrige etter å komme med innspill
hva gjelder viderebruk av Botsen.
Hvilke ambisjoner har statsråden
for Botsen, og når kan vi forvente at dens skjebne avgjøres?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
3
Fra representanten Ruth Grung til
kulturministeren:
«Mediemangfold er viktig for gode offentlige
ordskifter, for at saker blir godt opplyst, og for identitet og
demokrati. TV2 har bidratt til at Norge har den beste allmennkringkastingen.
TV2 har også bidratt til å skape nye innovative virksomheter som
Storm AS og Vizrt AS. TV2 har vært pådriveren for kunnskaps- og
næringsparken Media City Bergen. TV2 har nå vært uten avtale i ett år
og fire måneder. Utlysingsvilkårene var avtalt med ESA i forkant.
Hva gjør statsråden for å sikre
fremdrift, slik at TV2 får økt forutsigbarhet?»
Presidenten: Dette
spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål
4
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:17:21 ] : «Viser til oppslag
i Aftenposten 19. april i år vedrørende dramatisk økning i antall
personer som er etterlatt mot sin vilje i utlandet.
Hva har statsråden gjort for å forhindre
at dette skjer, og hva vil han gjøre for å forhindre dette fremover?»
Statsråd Jan Tore Sanner [12:17:38 ] : Jeg vil takke for et
godt og viktig spørsmål. Det er en viktig verdi i vårt samfunn at
alle skal kunne leve frie og selvstendige liv. Barn, unge og voksne
har rett til å ta sine egne livsvalg. Dette er en grunnleggende
menneskerettighet som gjelder alle.
De nye tallene er urovekkende og
alvorlige. At over 70 personer er etterlatt i utlandet mot sin vilje
i 2017, viser at vi må fortsette arbeidet med å fange opp dem som
utsettes for disse alvorlige handlingene. Jeg håper at forklaringen
på at antall saker øker, kan være at flere ansatte i hjelpeapparatet
kjenner til ordningen, og at flere utsatte tar kontakt med hjelpeapparatet,
men uansett må vi gjøre mer for å forhindre at unge, barn og voksne
utsettes for dette.
Det følger av regjeringsplattformen
at regjeringen vil forsterke innsatsen mot negativ sosial kontroll
og arbeidet med å forhindre at barn og unge etterlates i utlandet mot
sin vilje. Regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll,
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse inneholder 28 konkrete tiltak
som nå følges opp. I tillegg har regjeringen besluttet å iverksette
nye tiltak.
Regjeringen er i gang med arbeidet
for å forhindre utreise, holde tilbake eller nekte passutstedelse
for å forhindre at barn blir sendt utenlands mot sin vilje. Vi har videre
igangsatt et arbeid med å forbedre rutiner for informasjon og varsling
mellom offentlige etater for å motvirke negativ sosial kontroll
og at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.
Vi har lansert en ny kampanje mot
negativ sosial kontroll som skal bidra til at de det gjelder, finner
frem til den hjelpen de trenger. Foreldre må veiledes i å forstå og
respektere norske lover, normer og verdier, bl.a. barns rettigheter.
Vi sørger derfor for at flere får tilbud om foreldreveiledning,
slik at de er bedre rustet til å håndtere utfordringer.
Vi samarbeider med innvandrerorganisasjoner
og frivillige organisasjoner om å endre holdninger og praksis i
de aktuelle miljøene der dette forekommer.
Regjeringen vil videreutvikle ordningen
med minoritetsrådgivere ved ungdomsskoler og videregående skoler
med høy andel minoritetsspråklige elever og ordningen med integreringsrådgivere
ved norske utenriksstasjoner. For å få mer kunnskap om hvordan hjelpeapparatet
møter unge mennesker, skal enkeltsaker om etterlatte barn og unge
gjennomgås. Dette vil gi oss grunnlag for å vurdere nye tiltak.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:20:20 ] : Det var fint å høre
statsråden peke på noen saker. Men hva vil dere gjøre som følge
av de nye tallene som Aftenposten avdekket, allerede nå før sommeren?
Hvilke av forslagene Arbeiderpartiet fremmer for Stortinget nå i
mai, ønsker regjeringen å støtte? Kunne statsråden f.eks. tenke
seg å støtte forslaget om raskt å få konkret oversikt over barn som
er etterlatt i familiens opprinnelsesland? Eller kunne statsråden
tenke seg å støtte vårt forslag om å gi ambassadene bedre mulighet
til å hjelpe barn hjem ved at de får klarere hjemmel for å utstede
nødpass til mindreårige uten foreldrenes samtykke, og at de får
bedre mulighet til å finansiere barnas hjemreise? Eller kunne statsråden
tenke seg å støtte vårt forslag om å pålegge skoler, barnehager,
Nav og andre som får vite om at barna er etterlatt i langvarige
opphold i utlandet, at de raskt må melde bekymringen til barnevernet?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:21:18 ] : Nå er det Stortinget
og stortingsgruppene her som avgjør hvilke forslag som eventuelt
skal støttes, men jeg har i et lengre brev til justiskomiteen redegjort
for at de aller fleste av de forslagene Arbeiderpartiet reiser,
har regjeringen enten gjennomført eller er i gang med å gjennomføre.
Når det er sagt, så har jeg en åpen
og inviterende holdning til hvilke tiltak som skal iverksettes.
Dette er ikke partipolitikk; dette er et felles ansvar vi har som samfunn
for å sikre barn og unge retten til å bestemme over eget liv og
leve eget liv. Så jeg er åpen for også å vurdere nye tiltak, men
de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet i Stortinget, er i all
hovedsak allerede under arbeid. Jeg kan også forsikre representanten
om at det kommer en forsterket innsats fra regjeringen før sommeren.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:22:15 ] : Takk for svarene,
statsråd.
Jeg lurer også på om dere har penger
med, om det følger penger med til den forsterkede innsatsen som
kommer før sommeren, eller er det bare prat om utredninger og forsterket
samarbeid?
Vi har hørt fagre ord om integreringsstrategien
som skal komme. Vi håper at arbeidet mot sosial kontroll blir et
viktig tema i dette arbeidet også.
Vil statsråden komme med målrettede
tiltak i strategien for å motvirke sosial kontroll? Skal det en
reell styrking til, må regjeringen prioritere dette arbeidet også rent
økonomisk. Hvor mye penger ser statsråden for seg å måtte bevilge
til feltet for å kunne gjennomføre sin nye politikk og integreringsdugnaden,
som statsråden kaller det?
Presidenten: Presidenten
minner representanten om at all tale skal gå via presidenten.
Statsråd Jan Tore Sanner [12:23:02 ] : Jeg er godt i gang med
å utarbeide regjeringens integreringsløft, en strategi som blir
presentert før jul. Jeg bruker nå tiden før sommeren til å reise
rundt i hele landet – fra nord til sør og fra øst til vest – for
å se på de gode eksemplene, for det foregår mye godt arbeid i mange
kommuner av mange frivillige organisasjoner. Jeg mener det er viktig at
vi lærer av dem som faktisk lykkes.
Ja, vi kommer med nye forslag før
sommeren, og det vil også følge penger med i det arbeidet. Jeg vil
gjerne understreke at dette ikke bare handler om penger, det handler
også om nettopp å sikre informasjonen – at den går fra skole til
kommunehelse til barnevern, at man sørger for at det er informasjonsutveksling
og at ikke noe glipper underveis.
Det kommer en offensiv strategi,
negativ sosial kontroll kommer til å være en av hovedstolpene i
det arbeidet.
Spørsmål
5
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:24:25 ] : «Regjeringen har besluttet
å flytte Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG» – og Foreldreutvalget
for barnehager, FUB, som dessverre falt ut av mitt spørsmål – «til
Bø, men FUG» – og FUB – «melder om at departementet ikke har etablert
en god plan for flytteprosessen, og at dette nå går på bekostning
av driften og utvalgets arbeid.»
– Det er verdt å minne om at det
her er snakk om to frie og selvstendige utvalg som er oppnevnt av
Kongen i statsråd med hjemmel i opplæringsloven for å være ivrige
vaktbikkjer, spesielt mot regjeringen. Jeg tror ikke statsråden
ønsker at prosessen med flyttingen skal gå på bekostning av driften
og det viktige arbeidet som utvalgene gjør som foreldrenes tydelige
stemme. –
«Vil statsråden ta initiativ til
en ordentlig konsekvensvurdering av en flytting av FUG» – og FUB
– «og som et minimum påse at en unngår mer enn én flytteprosess, herunder
vurdere en utsettelse av flyttingen?»
Presidenten: Presidenten
må minne representanten om at han skal gjengi spørsmålet slik det
opprinnelig er stilt.
Statsråd Jan Tore Sanner [12:25:27 ] : For den blå-grønne regjeringen
er det viktig å spre makt og legge til rette for vekst og utvikling
i hele landet. Det betyr bl.a. at vi legger vekt på at statlige
arbeidsplasser både kan og skal lokaliseres rundt om i landet vårt.
Regjeringen vil følge opp Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser,
som lå ved Meld. St. 18 for 2016–2017, Berekraftige byar og sterke
distrikt.
Statlige arbeidsplasser kan bidra
til mer dynamiske og velfungerende arbeidsmarkeder, med bedre rekrutteringsmuligheter
for bedrifter og bedre karrieremuligheter for arbeidstakere. Generelt
bør statlige arbeidsplasser bidra til å bygge opp og styrke kompetansemiljøer
i hele landet. I tillegg mener jeg det er et gode for staten og
våre virksomheter at man rekrutter fra hele landet, og at ansatte
i staten har med seg perspektiver og bakgrunn fra alle deler av
landet vårt.
Vedtaket om å flytte de ti arbeidsplassene
i sekretariatet for foreldreutvalgene fra Oslo til Bø i Telemark
er en del av flyttingen av til sammen 60 statlige arbeidsplasser innenfor
kunnskapssektoren. Kunnskapsdepartementets underliggende virksomhet
har vært vurdert av departementet, og flere virksomheter skal flytte
arbeidsplasser ut fra Oslo. Dette var selvsagt en politisk beslutning,
der virksomhetene ikke ble trukket inn. Sekretariatet har imidlertid
blitt tett involvert i gjennomføringen etter at beslutningen ble
tatt. Det er i tråd med praksis.
Medlemmene i Foreldreutvalget for
barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen kommer fra hele
landet. Sekretariatet skal bistå utvalgene i deres arbeid. De to
utvalgene jobber hovedsakelig for å skape bedre samarbeid mellom
barnehager og hjem, og hjem og skoler. Slikt samarbeid skjer hver
eneste dag over hele landet, og arbeidet sekretariatet gjør for
FUG og FUB, kan gjøres godt, også fra Bø i Telemark. Med moderne arbeidsformer
og teknologi er geografisk avstand mindre relevant.
En viktig oppgave for utvalgene
er å jobbe opp mot ulike myndigheter i Oslo. Derfor har regjeringen
valgt en lokalisering for utvalgenes sekretariat med overkommelig
reisevei og relevant og godt utbygd kollektivtilbud. Vi tror sekretariatet
vil passe godt i Bø og være et positivt tilbud i et område som allerede
rekrutterer arbeidskraft med høy kompetanse, som f.eks. Høgskolen
i Sørøst-Norge og Telemarksforskning.
Det er besluttet i Prop 1 S at sekretariatet
skal flyttes til Bø i løpet av 2018. Det er sekretariatet som er
ansvarlig for det praktiske rundt flytteprosessen, og som velger løsning
for permanent og eventuelt midlertidige lokaler, med konsulenthjelp
fra Statsbygg. Vi har forståelse for at det er krevende for de ansatte
at arbeidsplassene flyttes, og det er hyppig kontakt mellom departementet og
sekretariatet om prosessen.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:28:30 ] : La meg takke for svaret,
selv om det i starten hørtes mest ut som det var den tidligere kommunalministeren
som svarte, og ikke den sittende kunnskapsministeren.
Jeg er helt enig i at det er viktig
å spre makt, og det er ikke så mye det dette spørsmålet handler
om, men konsekvensene av det vedtaket som er gjort. Jeg forstår
også at begge utvalgene ikke er motvillige, men de ønsker seg en
bedre prosess. Det er først og fremst bekymringene fra rådet som
jeg har fått, som gjør at jeg nå tar opp denne saken, der en melder
om at noe av personalet nå forsvinner, og at det har vært stor usikkerhet
rundt flytteprosessen. Ikke minst er det uheldig at en muligens
må ha et midlertidig lokale bare for å møte dette årstallskravet
og derfor får en dobbel flytting i stedet for eventuelt å gi seg
litt mer tid og se på konsekvensene. Kan ikke statsråden være med
og se på om det er mulig å ta seg bare noe mer tid og få til en
litt bedre prosess, som også utvalgene kan gå god for?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:29:37 ] : Først: Representanten
trenger ikke være overrasket over at kunnskapsministeren også høres
ut som en kommunalminister. Vi er én regjering, og vi har én politikk
på dette området. For oss er det viktig at vi flytter arbeidsplasser ut
av Oslo og bruker de kompetansemiljøene som er rundt om i landet.
Det vil alltid være en krevende
prosess å gjennomføre, men for oss er det ikke aktuelt å utsette
flyttingen. Denne er varslet, og den er fullt mulig å gjennomføre.
Vi opplever at det er en god dialog mellom departementet og sekretariatet,
og vi har også forlenget fungeringsperioden for Foreldreutvalget
for barnehager med ett år for å sikre kontinuitet og kvalitet i
arbeidet inntil sekretariatet er ordentlig etablert i Bø.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:30:29 ] : Bekymringen min handler
først og fremst om hvorvidt kunnskapsministeren tar inn over seg
og ser alvoret i bekymringen som kom fra utvalgene. Som sagt opplevde
jeg ikke at utvalgene er motvillige, men at de mest av alt ønsker seg
en bedre prosess. De ønsker at de hadde vært sterkere involvert
i beslutningen og i større grad var blitt tatt på alvor av departementet.
De har overfor meg pekt på manglende medvirkning. Dette har de også
understreket i brev til kunnskapsministeren i januar 2018. Meg bekjent
har det heller ikke i denne prosessen – selv om det har vært et
ønske om det fra utvalgene – vært noe møte mellom statsråden og
disse to utvalgene. Så om statsråden i denne sal ikke ønsker å imøtekomme mine
bekymringer, kan han i alle fall prøve å få til før sommeren om
ikke annet et møte mellom statsråden og disse utvalgene, slik at
han får sett og tatt alvoret inn over seg når det gjelder de bekymringene
de fremmer.
Statsråd Jan Tore Sanner [12:31:30 ] : Vi følger prosessen
tett, og det er dialog mellom departementet og foreldreutvalgene
om gjennomføringen av beslutningen. Men jeg vil gjøre det helt klart
at beslutningen blir gjennomført. Alt annet mener jeg ville være
svært uheldig. Regjeringen har fått tilslutning i Stortinget til
at arbeidsplassene skal flyttes ut. Det er overkommelig avstand
til Bø i Telemark, det er gode kompetansemiljøer der, og jeg er
helt sikker på at de kommer til å gjøre en utmerket jobb også fra
Bø.
Spørsmålet er heller hvilken rolle
Arbeiderpartiet nå ser for seg i diskusjonene rundt statlige arbeidsplasser og
utflytting fra Oslo – om det nå er slik at Arbeiderpartiet skal
stikke kjepper i hjulene og motvirke at statlige arbeidsplasser
flyttes ut, eller om de vil støtte regjeringen i dette viktige arbeidet.
Jeg er helt sikker på at vi vil kunne få et sterkt og godt både
FUG og FUB i Bø i Telemark, og at de vil kunne videreføre sitt gode
arbeid.
Presidenten: Vi
skal nå behandle spørsmål 6, men spørsmålsstilleren, representanten
Mona Fagerås, er ikke til stede i salen. Vi går da videre til spørsmål
7.
Spørsmål
7
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:32:52 ] : Spørsmålet lyder:
«Det er gode søkertall til anleggsmaskinfagene.
Entreprenører ønsker flere lærlinger, og offentlige oppdragsgivere
er pålagt å stille krav om lærlinger på prosjektene etter lærlingforskriften.
Det virker imidlertid å være en ubalanse mellom tilbudet av skoleplasser,
lærlingeplasser og fagarbeidere og etterspørselen fra næringslivet.
Høyere kostnad enn for andre utdanningsprogram forverrer situasjonen.
Hvordan vil statsråden sikre at
flere anleggsbedrifter får de lærlingene og den kompetansen de etterspør?»
Statsråd Jan Tore Sanner [12:33:28 ] : Det gleder meg at utviklingen
i yrkesfagene er positiv både når det gjelder søkere til yrkesfagene,
antall nye lærlinger og antall læreplasser. Dette er viktig for
at vi som samfunn skal kunne få viktig og riktig kompetanse.
Kompetansebehovsutvalget la i februar
frem sin første rapport, der de beregnet at vi vil mangle om lag 70 000
fagarbeidere innen 2035. Dersom vi ikke lykkes med å tette dette
gapet, vil vi som samfunn få problemer med å ivareta viktige oppgaver
innen så å si alle bransjer og sektorer.
Regjeringens satsing på yrkesfag
gir resultater. Det går i riktig retning. De siste fem årene har
antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig. Flere fullfører
og tar fagbrev. Andelen elever som søker yrkesfag, øker for andre år
på rad. Aldri har det vært inngått flere lærekontrakter, og andelen
som får læreplass, er den høyeste siden 2011. Vi er godt i gang
med å løfte yrkesfagene, men vi er ikke i mål.
For å bidra til å løse denne utfordringen
har regjeringen gjennom yrkesfagløftet økt tilskuddet til lærebedriftene
med 21 000 kr per lærekontrakt. Vi har innført krav om bruk av lærlinger
for å vinne offentlige anbud. Kravet innebærer at oppdragsgiver
skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut. Kravet
gjelder for bransjer der det er behov for læreplasser, og kravet
skal stilles både til norske og utenlandske bedrifter.
Vi endrer også strukturen for yrkesfagene
og gjør dem mer motiverende for elever, med tidligere spesialisering
og mer praksisretting av yrkesfagene. Skal du bli tømrer, skal du
lære mer av tømrerfaget og mindre om annet.
Spørsmålet om anleggsmaskinfaget
viser at regjeringens innsats virker. Det har vært vekst i søkertall
både til skoleplass og til læreplass, og det har vært en klar fremgang
i antall lærekontrakter i anleggsmaskinfaget. Siden 2013 har antall
elever i skole i anleggsteknikk økt med 25 pst., og nye lærekontrakter
i faget har økt med 47 pst. Bygg og anlegg er et av studieprogrammene
på Vg1 som øker mest fra i fjor, og har nå det høyeste antall søkere
siden 2008. Det er gledelig og bidrar ikke minst til at mange sentrale
infrastrukturoppgaver vil løses i tiden fremover.
Regjeringen vil fortsette satsingen
på yrkesfagene. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for skoletilbudet
som gir grunnlag for å søke læreplass i anleggsmaskinfaget. Det
er viktig at fylkeskommunene følger utviklingen i sine regionale
arbeidsmarkeder og dimensjonerer tilbudet på en god måte.
Veksten i skoleplasser tyder på
at fylkeskommunene følger opp økningen i etterspørselen etter lærlingplass
i anleggsbransjen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:36:33 ] : Jeg takker for
svaret.
Norske fagarbeidere utmerker seg
og er etterspurte. Mange fagarbeidere etablerer også bedrifter,
og det er tall på at det hvert år utdannes over 25 000 fagarbeidere i
Norge, og at så mange som 700 000 fagarbeidere er sysselsatt. Likevel
er det en enorm etterspørsel innenfor enkelte fagfelt, og framtidens
kompetansebehov skriker etter fagarbeidere – som statsråden også
viser til. Det er fortsatt ikke tydelig nok for meg hvordan statsråden
i arbeidet med og gjennom fagfornyelse og endring av strukturen
i videregående opplæring skal ivareta nettopp sammenhengen mellom
behov, etterspørsel, tilbud og rekruttering til yrkesfagene.
Hvilke grep tar statsråden konkret
for å se dette i sammenheng?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:37:28 ] : I det store ser vi, som
jeg refererte til i mitt første innlegg, at det går i riktig retning.
Det skyldes at mange trekker i samme retning, ikke minst gjør partene
i arbeidslivet en stor innsats for å snakke opp yrkesfagene, og
regjeringen bidrar med konkrete tiltak. Det nye som nå kommer, som
allerede er varslet, er en endring i struktur, som gjør at strukturen
og fagene blir mer tilpasset dagens og morgendagens etterspørsel.
Det vil være galt av meg å sitte i Oslo og detaljstyre hvordan dette
skal gjøres i fylkene og i regionene. Her er det en viktig arbeidsdeling.
Det er fylkene som har ansvaret i sitt område, og som i samarbeid
med næringslivet, med partene, må bidra til en riktig dimensjonering,
som er tilpasset også arbeidslivets og næringslivets behov.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:38:30 ] : Det er mye interessant
å ta tak i her. Selv om det er mange positive tall å vise til, vet
vi også at frafallet i videregående opplæring er altfor høyt, og
dessverre særlig innen yrkesfag. Det er selvsagt flere grunner til
det. Faktum er uansett at samfunnet trenger disse fagarbeiderne,
og disse elevene trenger en utdanning og en retning i livet. Rekruttering
av yrkesfaglærere er én utfordring, en annen er utstyret og kostnadene
ved drift av yrkesfagprogrammet. Senterpartiet fremmet i sitt alternative
statsbudsjett langt mer midler til utstyr til yrkesfag enn det regjeringen
fikk flertall for i Stortinget. Den økte spesialiseringen og endringen
av struktur i yrkesfagene, som statsråden viste til, kan styrke
elevenes motivasjon – som er bra – men samtidig svekke tilbudet
hver enkelt videregående skole kan tilby. Vil statsråden se på det
å sette av mer midler til yrkesfagene og utstyret en trenger for
å gjennomføre yrkesfagene?
Statsråd Jan Tore Sanner [12:39:26 ] : Nå har regjeringen bidratt
med ekstra midler i det yrkesfagløftet som vi gjennomfører, og vi
kommer til å fortsette – nettopp fordi vi har samme forståelse som
representanten, at vi må bidra til at flere ungdommer fullfører,
flere består, flere får lærlingplass og flere får fagbrev. Vi har
behov for kompetansen, og derfor er det behov for en bred satsing.
Jeg er enig i at frafallet fortsatt
er for høyt, men vi skal også glede oss over at det er på vei ned.
Det at flere fullfører, flere består og flere får fagbrev, viser
at det er tatt viktige valg. Det må vi også følge opp i årene som
kommer.
Jeg er enig i at det er stor variasjon
i utstyret ved de enkelte yrkesfaglinjer og videregående skoler.
Det er særlig viktig at skolene får til et godt samarbeid med næringslivet.
Jeg er sikker på at man også ønsker bidrag fra det offentlige, men
jeg vil understreke betydningen av samarbeidet med næringslivet.
Presidenten: Vi
skal nå behandle spørsmål 8, men statsråden er ikke til stede i
salen. Vi går da videre til spørsmål 11.
Spørsmål
11
Kjersti Toppe (Sp) [12:41:32 ] : «Utviklingsplanen for Sykehuset
Telemark HF 2014–2016 innebar klare forpliktelser til utvikling
av et styrket desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud. Nå oppleves
det motsatte på Rjukan, med reduksjoner i bemanning og at antall driftsdager
reduseres. Helseforetaket begrunner dette med pasientgrunnlaget.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre
at utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF blir fulgt opp med
hensyn til desentraliserte helsetilbud og polikliniske tilbud?»
Statsråd Bent Høie [12:42:09 ] : Sykehuset Telemark har hatt
en utviklingsplan fram til 2030, og den er nå oppdatert fram til
2035. Alle helseforetakene arbeider nå med å revidere utviklingsplanene
sine. Utviklingsplanene for helseforetakene skal sikre det totale
helsetilbudet i regionen, og de må ses samlet. Jeg har derfor bedt
helseregionene om å utarbeide regionale utviklingsplaner med en
tidshorisont fram til 2035. Dette arbeidet skal være ferdig i desember
i år.
De regionale planene skal sammenfatte
helseforetakenes utviklingsplaner opp mot regionenes samlede «sørge
for»-ansvar og kapasitetsbehov.
Sykehuset Telemark har arbeidet
med å oppdatere utviklingsplanen fram til 2035. Jeg har bedt Helse
Sør-Øst og Sykehuset Telemark redegjøre for status for tilbudet
på Rjukan. Sykehuset Telemark viser til at tilbudet på Rjukan er
et poliklinisk tilbud for planlagt aktivitet tilpasset behovet i
befolkningen. De skriver:
«Den planlagte polikliniske aktiviteten
innenfor indremedisin, dialyse, radiologi, kirurgi og ortopedi fortsetter
som før, men tilbudet konsentreres over tre dager i stedet for fem
dager i uken.»
Det er som kjent ikke akuttfunksjoner
på Rjukan. Sykehuset Telemark viser til at det derfor er mulig å
samle driften til tre dager i uken i stedet for å spre den over flere
dager. Jeg forutsetter at eventuelle endringer i tjenestetilbudet
på Rjukan sikrer effektiv ressursbruk og er basert på en faglig
vurdering av hva som er hensiktsmessig i forhold til behovet i befolkningen.
I foretaksmøtet i 2014 stadfestet
jeg et vedtak som var gjort av styret i Sykehuset Telemark HF om
å avvikle akuttfunksjonene på Rjukan, men det innebar ikke at utviklingsplanen
for øvrig ble stadfestet av meg. Behovet for spesialisthelsetjenester
vil endre seg over tid. En utviklingsplan kan peke på ønsket utviklingsretning
for sykehusene i helseforetaket, hvilke tiltak som er nødvendige
for å møte framtidens utfordringer, og den skal støtte opp om et
overordnet felles mål. Men det vil alltid kunne skje mindre endringer
underveis i en planperiode, som følge av løpende vurderinger knyttet
til den daglige driften.
Kjersti Toppe (Sp) [12:44:33 ] : I denne diskusjonen legg mange
merke til at Sjukehuset Telemark har harde innsparingskrav og innan
2023 må fjerna 126 årsverk eller spara inn over 200 mill. kr. Mange
ser jo dette kravet i samanheng med at det no vert redusert på Rjukan, altså
at grunngjevinga ikkje er fagleg eller basert på pasientbehov, men
at det rett og slett er ein måte å få balanse i budsjetta på.
Så har denne saka ei forhistorie.
Det var mange som la vekt på det som stod i utviklingsplanen om
at det skulle koma eit godt desentralisert tilbod. Eg vil gjerne spørja
statsråden: Synest statsråden dette er ei grei oppfølging av det
som låg i utviklingsplanen frå 2014?
Statsråd Bent Høie [12:45:42 ] : Som jeg redegjorde for i mitt
svar, lages det nå nye utviklingsplaner for sykehusene i Norge,
og de skal samles i regionale planer som skal være ferdige i desember.
Det vil være naturlig at en da ser på sammensetningen av tilbud
og tilpasser dem behovet i befolkningen.
Når det gjelder kravene til å gå
i økonomisk balanse ved Sykehuset Telemark, er de ikke annerledes
enn for andre sykehus. Sykehusene må både klare å drive innenfor
de rammene som Stortinget har gitt dem, og samtidig ha mulighet
til å ha egenkapital til de investeringene som de står overfor.
Sykehuset Telemark har hatt store
omstillingsutfordringer. De endringene vi gjorde i sykehusstrukturen
i Telemark, var nettopp et viktig bidrag til at Sykehuset Telemark
skal kunne løse oppgaven for befolkningen i hele Telemark på en
bedre måte i framtiden.
Kjersti Toppe (Sp) [12:47:00 ] : Eg får da lyst til å spørja
statsråden om Sjukehuset Telemark faktisk har spart nokre pengar
på å leggja ned akuttfunksjonane på Rjukan og i Kragerø. Det reknestykket
hadde det vore greitt å ha sett, for eg veit at det har vore utfordringar
òg ved dei andre sjukehusføretaka, og at det framleis er ein svært
pressa økonomisk situasjon. Men det er interessant å høyra at statsråden
seier at ein utviklingsplan ikkje er bindande, men berre eit ønske
og ein ambisjon om korleis dette kan verta, og at dette heile tida
må justerast. Da vert det òg vanskeleg for befolkninga å ta på alvor
det som står i desse planane, som mange oppfattar som ein lovnad
frå Stortinget og regjeringa, spesielt når ein mistar akuttfunksjonane.
Ein sa i utviklingsplanen frå 2014
at det jamleg skal vurderast kva ein ytterlegare kan desentralisera.
Ser statsråden det som ein moglegheit?
Statsråd Bent Høie [12:48:05 ] : Ja, det er en veldig viktig
føring som ligger i nasjonal helse- og sykehusplan at oppgaver som
det er fornuftig å desentralisere, skal desentraliseres, og det
som må sentraliseres, skal sentraliseres – nettopp for å sikre et
godt tilbud lokalt.
Men hvis en kan konsentrere et tilbud
som er planlagt for innbyggerne, og som ikke er et akuttilbud, om færre
dager, og dermed sikre at en får brukt ressursene bedre for hele
befolkningen, er det fornuftig. Det regner jeg med at representanten
er enig i at er fornuftig, sånn at en får utnyttet helsepersonell,
kompetanse og ressurser på en god måte for hele befolkningen.
Jeg tror ikke det kan være noen
tvil om at hvis Sykehuset Telemark hadde blitt pålagt å opprettholde
akuttilbudet både på Rjukan og i Kragerø, hadde de økonomiske utfordringene
de står i, vært betydelig større enn de er i dag.
Presidenten: Vi
går da tilbake til spørsmål 8.
Presidenten må gjøre statsråden
oppmerksom på at han selv har et ansvar for å være til stede i Stortinget
når spørsmålene stilles.
Spørsmål
8
Arne Nævra (SV) [12:49:26 ] : «De siste anslagene for gigantprosjektet
Ferjefri E39 er svimlende 340 milliarder kroner. Flere av fjordkryssingene
er beregnet som undersjøiske tunneler. Det gjelder blant annet Rogfast og
Møreaksen. I tillegg til planleggings- og byggekostnader påløper
betydelige vedlikeholdsutgifter.
Kan statsråden oppgi hvor mye det
er beregnet i vedlikeholdsutgifter pr. år for disse to tunnelprosjektene, der
det også er tatt inn nødvendig totalrenovering, og kan han opplyse
når totalrenovering er nødvendig?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:50:06 ] : La meg først beklage
at jeg ikke møtte opp i tide. Det skal ikke gjenta seg.
Jeg takker for spørsmålet. Det er
viktig at vi er bevisste på totalkostnadene for det vi bygger. Både
på vei og på jernbane skal det investeres tresifrede milliardbeløp
i årene framover. Da må vi sørge for at det er prosjekter som vi
anser som nyttige, som gir god verdi for pengene, og som har en
langsiktig horisont. Når vi snakker om ferjefri E39, er det mye
penger det er snakk om, men vi må huske at det er en veldig lang
strekning. Vi snakker om veiprosjekter fra Kristiansand til Trondheim,
en strekning det tar flere dager å kjøre – bare for å sette det i
perspektiv.
De løsningene en velger, er stedvis
tilpasset. Det betyr at en del steder fungerer bru, andre steder
fungerer undersjøisk tunnel. Drift og vedlikehold av undersjøiske tunneler
er kostbart i forhold til vei i dag, det er det ingen tvil om, på
samme måte som bru er dyrere enn vei. Tekniske løsninger for Rogfast
og Møreaksen er dog ikke valgt ennå, og et overslag over framtidige
drifts- og vedlikeholdskostnader vil være beheftet med stor usikkerhet.
Men på generelt grunnlag kan en si at drift og vedlikehold av de
undersjøiske tunnelene som vi har i dag, koster ca. 4 mill. kr per
kilometer per tunnelløp per år. Dette inkluderer midlertidig utskifting
av utstyr, som f.eks. vifte og hvelv, i tunnelens levetid. Kostnader
til eventuelle nye tiltak fra myndighetene vil komme i tillegg.
Men det man har, koster ca. 400 mill. kr, inklusiv reinvesteringene.
Levetiden for utstyr varierer. Derfor
er det også vanskelig å gi et anslag. Hvis en velger betonghvelv,
er det dyrt når en bygger, men det har veldig lang levetid. Hvis en
derimot velger sprøytebetong, som er rimeligere, har det en kortere
levetid enn betonghvelv. Igjen vil nok fjelltype o.l. avgjøre hva
en velger når en bestemmer seg for hvordan en skal bygge. Hvilke
løsninger en skal velge, vurderes i planfasen for det enkelte prosjekt,
og det er som sagt vanskelig å anslå hvor ofte ting må skiftes ut,
og hva totalkostnadene blir. Men, som sagt, erfaringsbaserte tall
er 4 mill. kr i året. Derfor er det generelt et ønske om at vi skal
bygge mest mulig i dagen når vi bygger. Men vi vet at enkelte steder
vil det være ønskelig å legge veien i tunnel på grunn av sikkerhet,
på grunn av naboer, o.l. Når det gjelder fjordkryssinger, vil teknologi
være med og avgjøre. Rogfast er en lang strekning, og det som er
gjennomgående når en bygger under sjøen, er at det er lange strekninger
der bru teknisk sett kanskje ikke er mulig. Enkelte steder kan flytebru
være en teknologi som gjør seg mer og mer gjeldende. Det er viktig
at Vegvesenet i E39-prosjektet hele veien jobber med teknologimuligheter.
Jeg har selv vært på flere konferanser der Vegvesenet oppdaterer
både seg og andre på hvor teknologien nå står.
Arne Nævra (SV) [12:53:09 ] : Jeg takker for svaret. Jeg forstår
at statsråden tar disse kostnadene alvorlig, men jeg har ikke sett
klare tall for de to konkrete prosjektene jeg snakker om. Er det
ikke utrolig viktig at slike tall er på banen før bestemmende myndigheter
også lokalt skal ta en avgjørelse i en slik sak? Jeg kjenner også
til at det verserer tall som sier at totalrenoveringen på slike tunneler
veldig fort kan komme opp i samme sum som anleggskostnadene første
gang. Det er rett og slett skremmende. Ved å bruke f.eks. tall som
ble framlagt i sakspapirene for Nordøyvegen i fylkestinget, oppjustert
rundt 20 pst. for høyere standard på Møreaksen, kan dette i hvert
fall bety 200 mill. kr pluss pluss pluss, og antakelig vil de tallene
som statsråden nå oppga, bli enda høyere. Gir ikke slike beregninger
statsråden bekymring med tanke på revurdering av hele prosjektet?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:54:16 ] : Det er viktig at
vi har livstidskostnader med oss når vi bygger. Noe av det som ligger
til grunn i OPS-prosjektene våre, er at en skal ha både bygging
og vedlikehold i et gitt antall tiårsperioder etterpå. Det er også
noe av det som Nye Veier har brukt mye tid på når de har bygd sine
veier. Det at det koster å vedlikeholde, kom ikke som en overraskelse,
og vår regjering har doblet bevilgningene til vedlikehold av både
vei og jernbane fordi det har vært nedprioritert før. Det er igjen
en påminnelse om at hvis man ikke opprettholder prioriteringen av
vedlikehold, er det veldig lett å bygge nytt uten å bry seg om hvordan
man passer på det. Jeg mener at vår regjering har vist at vi ser
den helheten. Men igjen: Det er viktig at når vi bygger noe, så
bygger vi med en standard som vi ser er regningssvarende på sikt,
og som vi vet at vi vil kunne holde ved like. Så standardvalg o.l.
må være en del av den jobben som Vegvesenet gjør når de planlegger
dette. Det har vi vært veldig tydelige på. Samtidig skal vi ikke
glemme at disse veiene har en nytteverdi. At en ikke trenger veier
fordi det koster å vedlikeholde dem, er jeg uenig i. Det har stor
nytte for samfunnet at de blir bygd.
Arne Nævra (SV) [12:55:25 ] : Jeg takker for svaret. Statsråden
er åpenbart kjent med at det er et sterkt lokalt engasjement for
å utrede et billigere alternativ til Møreaksen, som unngår undersjøisk
tunnel, nemlig den såkalte Romsdalsaksen. For oss i SV er det som kjent
utslippsfrie ferjer med hyppige avganger som er førstevalget, men
i våre øyne er Romsdalsaksen muligens det beste av to onder, for
å bruke det uttrykket. Om dette alternativet sier statsminister
Erna Solberg til Romsdals Budstikke 23. april i år, da hun var på
besøk i området, at Møreaksen ligger fast, og at valget er tatt. Deler
statsråden denne oppsiktsvekkende uttalelsen, som faktisk legger
bånd på nye utredninger når ny informasjon og en ny situasjon er
oppstått? Vi kan jo jevnføre med InterCity-utsettelsen, som ble
begrunnet med nettopp ny kunnskap.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:56:16 ] : InterCity skal vi
bygge, og ny kunnskap handler om hvordan vi skal bygge det. Når
man finner mer kvikkleire enn man trodde fantes, bygger man ikke
hus på sand, men på stein, og jernbanen må selvfølgelig bygges på
stein. Det handler altså om hvordan vi skal gjøre det. Det betyr ikke
at vi bygger jernbane et helt annet sted.
Når det gjelder utslipp, er også
jeg opptatt av at vi skal kutte utslippene i transportsektoren.
Jeg hører at SV sverger primært til utslippsfrie ferjer. Jeg tror
at vi vil kunne få en betydelig mengde utslippsfrie biler, som gjør
at vi, uavhengig av om vi seiler eller beveger oss på en vei, vil
kunne eliminere utslippene, i hvert fall fra kjøreturen, selv om
en gjerne har en livstidsproduksjon som gjør at det er utslipp selv
fra utslippsfrie biler.
Når det gjelder valg av trasé, ble
det gjort etter store utredninger fra regjeringens side. Jeg er
kjent med den diskusjonen, der også mine partifeller er engasjert.
Jeg skal la dem få ta den diskusjonen lokalt og se om jeg får nye
flertallssignaler derfra før jeg involverer meg i debatten.
Presidenten: Vi
går da til spørsmål 12.
Spørsmål
12
Kari Henriksen (A) [12:57:37 ] : «Hvor mange årsverk brukes
på anbudsbyråkrati i barnevernet, og hvor mange av disse er nødvendige
stillinger for oppfølging og tilsyn med kommersielle tilbydere?»
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:57:56 ] : Som kjent
utøves det offentlige ansvaret i barnevernet av både staten, ved
Bufetat, og kommunene. Begge forvaltningsnivåene foretar anskaffelser
fra private aktører, og det anskaffes et mangfold av tjenester.
Det foreligger ikke tall for årsverk
brukt på dette i kommunene, og spørsmålet fra representanten må
derfor avgrenses til ressursbruken i Bufetat. Bufetat bistår kommunene
ved plassering utenfor hjemmet. Det ansvaret kan utøves ved kjøp
fra private, så vel som plasseringer i egne tiltak, og tiltaket
som velges for det enkelte barn, skal være forsvarlig. Ressursbruken
i forbindelse med valg av riktig tiltak, godkjenning av tiltaket
og kvalitetssikringen av tiltaket er det samme, uavhengig av om
Bufetat utøver sin bistandsplikt utelukkende ved egne tiltak, eller
om tiltak kjøpes fra private leverandører. En stor del av ressursbruken
i Bufetat er derfor den samme, uavhengig av om private eller offentlige
tiltak velges.
Til sammen kan det anslås at om
lag 20 årsverk er knyttet til disse funksjonene. Jeg vil imidlertid
presisere at denne ressursbruken omfatter både ideelle og kommersielle
aktører, da prosessen og oppgavene i hovedsak er uavhengig av hvilken
type privat aktør det er snakk om. De ideelle aktørene utgjør noe
under halvparten av de private målt i oppholdsdøgn. Samtidig brukes
det ressurser på gjennomføring av en egen anbudskonkurranse forbeholdt
ideelle aktører på institusjonsområdet, og det foreligger derfor
ikke tall for hvor mange av ovennevnte årsverk som er knyttet utelukkende
til arbeid med kjøp fra de kommersielle.
Kari Henriksen (A) [12:59:44 ] : Det var et interessant svar,
spesielt sett i lys av at kommersialisering er en hovedprioritering
for denne regjeringa innen det statlige barnevernsområdet.
Vi ser at anbudsveksten i private,
kommersielle tiltak er større enn i offentlige tiltak. Stillinger
og penger skal prioriteres til barna, mener Arbeiderpartiet. Det
er spesielt viktig at kommunenes barnevern har nok folk til å møte
alle de ungene som trenger hjelp, og forebygge.
Statsråden har tidligere i denne
salen kalt dette for en historisk satsing på stillinger. Det er
et utsagn som jeg finner ganske underlig. Og selv om ikke statsråden
nå kan si konkret hvilke stillingsårsverk som går med, er altså
veksten i årsverk i kommunalt barnevern bare 90 under denne regjeringa.
Hva er årsaken til at det kommunale barnevernet ikke er styrket
mer?
Nils T. Bjørke hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:00:48 ] : Det er interessant
å diskutere såkalt privatisering av velferden og av barnevernet.
Den såkalte privatiseringen skjøt virkelig fart under de rød-grønne
– med Arbeiderpartiet og SV i ledelsen. Staten, som skal ha ansvaret
for å tilby de mest sårbare barna gode og individuelt tilpassede
tiltak, var ikke klar for det, fordi det var for dårlig utbygd kapasitet
og tiltak. Vi så at private kom på banen og har klart å tilpasse
tiltak for det enkelte barn. Det er veldig synd at Arbeiderpartiet
har bestemt seg for å avskaffe alle de kommersielle aktørene, og
jeg ser fram til hvordan Arbeiderpartiet skal klare å gi alle barn i
Norge som trenger et spesialtilpasset tilbud, den løsningen de har
krav på, når halvparten av landets (presidenten klubber) kommersielle
aktører da ikke skal få lov til å komme (presidenten klubber igjen)…
Presidenten: Tida
er ute.
Kari Henriksen (A) [13:02:06 ] : Med all respekt å melde så
virker det som om den historiske satsingen som regjeringa har skrytt
av i salen i dag, henger i en utrolig tynn tråd. For det historiske
løftet under denne regjeringa er at det aldri har kommet så mange
rapporter og tilsynsutsagn som viser hvor mye som er galt med barnevernet,
og regjeringa gjør altså ingenting.
Og når det gjelder de stillingene:
Jeg har utredningsseksjonens oversikt her. Regjeringa har ikke prioritert en
eneste stilling – ikke én stilling – så lenge de har hatt budsjettansvar.
Ikke én stilling er gått til kommunalt barnevern. Når statsråden
nå sier at det er en «historisk satsing», og hun ikke kan vise til
hvor mye av ressursene som går til anbudsbyråkrati i kommunene,
så vil jeg spørre: Hva består den historiske satsingen i?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:03:05 ] : Det er ikke
riktig det som representanten Henriksen sier. Det er en historisk satsing.
Det kommunale barnevernet økte med over 900 stillinger mellom 2013
og 2017. Det er en sjelden satsing – og en øremerket satsing – på ansatte
i barnevernet i kommunene. Vi er opptatt av å ha gode tilbud og
tiltak i nærheten av der barna bor. Derfor har vi aktivt gått inn
og satset på et bedre barnevern i kommunene, slik at kommunene kan
gå tidlig inn, de kan forebygge, gå inn med hjelpetiltak, slik at
vi unngår mer alvorlige hendelser. Vi har nå satt i gang en storstilt
kompetansestrategi, i tillegg til den store barnevernsreformen,
som vil gi oss et bedre barnevern.
Presidenten: Då
går me tilbake til spørsmål 6, frå representanten Mona Fagerås til
kunnskaps- og integreringsministeren. Og eg minner representanten
om at ho sjølv er ansvarleg for å vera til stades når spørsmålet
skal stillast.
Spørsmål
6
Mona Fagerås (SV) [13:04:20 ] : Beklager så mye. Jeg kan ikke
skylde på noe annet enn min egen uerfarenhet.
Den 12. mars i år fikk undertegnede
svar fra kunnskapsministeren på et spørsmål om flytting av sekretariatet
for FUB og FUG. Da svarte ministeren at han var fornøyd med prosessen
for flytting av sekretariatet, og at planene så langt er solide
og legger til rette for at utvalgene kan fortsette sin virksomhet.
Prosessen skal følges videre opp gjennom en ordinær dialog mellom
departementet og sekretariatet og utvalgene.
Likevel mottar jeg – og også representanten
Tvedt Solberg, hørte jeg – urovekkende meldinger om at gjennomføringen
av flyttevedtaket når det gjelder FUG, som ikke er blitt konsekvensutredet,
ser ut til å svekke kompetansen i sekretariatet. Da blir mitt spørsmål:
«Er statsråden opptatt av å ha et
sterkt og velfungerende foreldreutvalg for barnehage og skole med
tilhørende sekretariat med høy kvalitet, og mener i så fall statsråden
at dette blir ivaretatt gjennom den flytteprosessen som nå gjennomføres?»
Presidenten: Presidenten
minner representanten om at ho berre skal lesa opp det skriftlege
spørsmålet.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:05:43 ] : Det korte svaret på
spørsmålet er ja. Jeg har også nettopp besvart et spørsmål fra representanten
Torstein Tvedt Solberg om samme problemstilling, og jeg vil i mitt
svar til representanten Mona Fagerås derfor gjenta noen av de samme
vurderingene.
Foreldreutvalget for barnehager
og Foreldreutvalget for grunnopplæringen har etablert seg som viktige stemmer
for foreldre til å delta og blir hørt i samfunnsdebatten knyttet
til barnehager og skole. Jeg vurderer at utvalgene jobber godt og
aktivt med å ivareta foreldrenes interesser i samarbeidet mellom
barnehage/skole og hjem. Foreldreutvalgene gir viktige råd og innspill
til departementet og utdanningsmyndighetene og veiledning til barnehager,
skoler og foreldre om godt samarbeid mellom hjem og barnehage/skole.
Utvalgene er særlig verdifulle i diskusjon og politikkutvikling
på områder der grensegangen mellom barnehage–hjem eller skole–hjem
er viktig, f.eks. arbeidet med tidlig innsats og arbeidet mot mobbing
i barnehage og skole.
Etter den politiske beslutningen
om flytting av utvalgenes sekretariat fra Oslo til Bø i Telemark
har departementet hatt tett oppfølging og samarbeid med sekretariatet
om gjennomføring av flyttingen, i tråd med god praksis for slike
prosesser.
Sekretariatet skal bistå utvalgene
i deres arbeid. Medlemmene i foreldreutvalgene kommer fra hele landet, og
samarbeid mellom hjem, barnehager og skoler skjer hver eneste dag
over hele landet. Arbeidet sekretariatet gjør for foreldreutvalgene,
kan gjøres godt også fra Bø i Telemark. Med moderne arbeidsformer
og teknologi er geografisk avstand mindre relevant.
En viktig oppgave for utvalgene
er å jobbe opp mot ulike myndigheter i Oslo. Derfor har regjeringen
valgt en lokalisering for utvalgenes sekretariat med overkommelig
reisevei og relativt godt utbygd kollektivtilbud. Vi tror at sekretariatet
vil passe godt inn i Bø og være et positivt tilskudd i et område
som allerede rekrutterer arbeidskraft med høy kompetanse, som f.eks.
Høgskolen i Sørøst-Norge og Telemarksforsking.
Jeg har forståelse for at det er
krevende for ansatte at arbeidsplassene deres flyttes. Det påvirker
både den enkelte og aktiviteten i sekretariatet i en periode. Vi
har tett dialog med sekretariatet om hvordan dette skal håndteres,
og jeg opplever at vi legger til rette og tar hensyn til dette.
Blant annet har vi forlenget fungeringsperioden for Foreldreutvalget
for barnehager med ett år for å sikre kontinuitet og kvalitet på
arbeidet inntil sekretariatet har etablert seg ordentlig i Bø.
Det har i hele prosessen vært tett
kontakt mellom departementet og sekretariatet. Blant annet har det
vært organisert et eget arbeid med medlemmer fra sekretariatet og
departementet for å legge til rette for best mulig prosess for flytting
av sekretariatet til Bø. Jeg opplever at det har vært og er god
dialog mellom både departementet og sekretariatet og mellom sekretariatet
og utvalgene om håndtering av utfordringene knyttet til den forestående
flyttingen. Jeg er derfor tilfreds med prosessen for flytting så
langt.
Mona Fagerås (SV) [13:08:51 ] : Én ting er utflytting av statlige
arbeidsplasser. Jeg tror ikke ministeren finner én representant
i denne salen som er mer enig med ham enn jeg i at det er viktig
og nødvendig. En annen ting er at når en skal flytte ut statlige
arbeidsplasser, må prosessene være gode. Nå har vi mottatt meldinger,
stadige meldinger, både representanten Tvedt Solberg og jeg, om
at denne prosessen ikke har vært god – den har ikke vært kompetanseutredet,
og det svekker kompetansen til sekretariatet. Kunne det ikke da
vært en god idé at ministeren satte seg ned med representanter fra FUG
og FUB og fant en god løsning for den videre prosessen, istedenfor
bare å kjøre gjennom det som det faktisk er bare et år siden ble
bestemt?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:09:43 ] : For det første er det
viktig å understreke at beslutningen om å flytte er politisk. Det
skal den være. Men etter at beslutningen ble tatt, har det vært
god dialog med sekretariatet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen
og Foreldreutvalget for barnehager. Departementet har god kontakt med
sekretariatet, og departementet representerer meg i de prosessene.
Så å flytte ut ti arbeidsplasser til Bø i Telemark mener jeg er
overkommelig. Det er relativt kort avstand til Oslo, og det er gode
kompetansemiljøer som man kan samspille med i Bø. Det er fortsatt
en del måneder igjen av 2018, og jeg legger til grunn at de beslutningene
som er tatt i Stortinget, følges opp, og at de realiseres innen
de tidsfrister som er gitt.
Mona Fagerås (SV) [13:10:37 ] : Jeg spurte om det ikke kunne
ha vært en god idé at ministeren satte seg ned og fant en god løsning
for den videre prosessen fordi vi får tilbakemeldinger om at prosessen
ikke har vært god. Jeg synes ikke ministeren svarte på det. Hvis
han svarte på det, svarte han i så fall at han ikke var interessert
i å ha en dialog med Foreldreutvalget. Jeg mener jo det ville ha
vært en god idé at ministeren hadde det, men det fikk jeg altså
ikke svar på.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:11:10 ] : Jeg har vært gjennom
flere slike utflyttingsprosesser. Den blå og blå-grønne regjering
har flyttet ut langt flere arbeidsplasser enn den rød-grønne regjeringen
gjorde. Jeg vet at det er krevende. Jeg vet at i slike prosesser
vil det alltid komme konkrete spørsmål. Det vil være et ønske om
videre utredning, det vil være noen som også ønsker at man skal
omgjøre beslutningen. Jeg mener det er viktig å holde fast ved at
beslutningen er tatt. Den skal gjennomføres, og det skal være god
og tett dialog mellom departementet, som representerer meg, og foreldreutvalgene
og sekretariatet. Min opplevelse er at det har vært slik kontakt,
er slik kontakt og fortsatt vil være det, slik at utflyttingen kan
gjennomføres på en god måte.
Presidenten: Då
går me til spørsmål 13.
Spørsmål
13
Jan Bøhler (A) [13:12:19 ] : Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren:
«Politiet på Twitter er en positiv nyvinning
hvor man raskt informerer publikum og media om aktuelle hendelser.
Det bidrar ofte til å berolige og til å forebygge spekulasjoner
og utrygghet. Befolkningen har vent seg til å sjekke politiets Twitter-meldinger
når noe skjer i deres omgivelser. Da kan de også oppleve at det
ikke står noe på Twitter, selv om politiet er involvert.
Har departementet eller Politidirektoratet
gitt retningslinjer for politiets bruk av Twitter, og er statsråden eventuelt
enig i at det kan være behov for å forbedre og klargjøre disse?»
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:13:02 ] : Det er riktig som representanten
Jan Bøhler sier, at politiet benytter Twitter fra tid til annen
for raskt å kunne gi informasjon. Politidirektoratet har nylig laget
retningslinjer for bruk av Twitter ved operasjonssentralene, som
informerer befolkningen og media om hendelser. Twitter-retningslinjene
legger føringer for språk og innhold.
Politidirektoratet opplyser at retningslinjene
ble ferdig rett før påske, og de er derfor nylig forankret i relevante
miljøer. Således kan jeg ikke se noen umiddelbar grunn til at de
skal forbedres eller klargjøres. Politidirektoratet følger imidlertid
med på Twitter-praksisen og diskuterer i fagnettverk hvordan politiet
løpende kan forbedre kommunikasjonen med befolkningen.
Jan Bøhler (A) [13:13:44 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg var ikke kjent med at det var laget nye retningslinjer rett
før påske – jeg tror ikke det har blitt så veldig mye spredt offentlig.
Jeg takker for opplysningene om det.
Men jeg vil gjerne at statsråden
kan utdype sin forståelse for dette, for jeg har fått henvendelser
stadig vekk de siste månedene fra publikum som har registrert hendelser
i sitt nærmiljø, der politiet er ute med innsatsbil og flere biler
og noen ganger med politihelikopter. Når de da med en gang søker
på Twitter, finner de ikke noen opplysninger. Da f.eks. natteravnene
ble angrepet med steiner for vel en uke siden på Vestli – noe som
er blitt en stor sak – sto det visstnok ikke noe på politiets Twitter-tjeneste
om dette.
Er statsråden på et generelt grunnlag
enig i at det er viktig å bruke Twitter-tjenesten i sånne situasjoner
for å berolige og informere publikum, for at de kan være klar over
hva som skjer?
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:14:51 ] : Jeg er blant dem som
synes at Twitter som informasjonskilde for publikum er bra. Det
er mange andre informasjonsmetoder som også vurderes og skal brukes.
Men Twitter er bra. Det er derfor man faktisk har laget retningslinjene –
og det er helt riktig at de er så ferske at vi ikke har fått evaluert
dem. Det er naturlig å gjøre det etter en stund og se om de fungerer
som de skal.
Men retningslinjene inneholder også
regler for språk og form og hvordan man skal uttrykke seg. Det kan
jo også være mange grunner til at politiet ikke umiddelbart informerer
på Twitter. Det kan være spørsmål om identifisering av personer,
det kan være etterforskningstaktiske grunner, og det kan også være
en del av retningslinjene at man ikke skal spekulere hvis man ikke har
faktisk informasjon. Men ellers synes jeg det er riktig at politiet
informerer, og jeg tror også det kan ha en beroligende effekt. Så
får vi ta denne runden litt senere når vi ser hvordan retningslinjene
har fungert.
Jan Bøhler (A) [13:15:49 ] : Jeg takker for mer utfyllende
kommentarer fra statsråden.
Det er forståelig at det kan være polititaktiske
grunner til at man ikke legger ut ting på Twitter. Men det er vanskelig
å skjønne at når politiet rykker ut med innsatsbil, med en rekke
andre biler og med politihelikopter osv. så alle ser at her er politiet
tungt til stede, at ikke beboerne da skal kunne få vite hvorfor
politiet er der, eller i hvert fall bli opplyst i den formen det
er mulig, om at politiet er til stede, og at de f.eks. har kontroll
med situasjonen. Det er jo åpenbart at de som politiet er ute etter,
vet at politiet er der når de er til stede så massivt, så man røper
ikke noen hemmelighet for de kriminelle aktørene. Det er mer en
kommentar enn et spørsmål, men jeg mener at det her er viktig at
politiet er så konsekvente som mulig når det gjelder å informere
publikum og dermed berolige og opplyse.
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:16:55 ] : Jeg vil ikke kommentere
den konkrete episoden som Bøhler nevnte, så det må bli generelt.
Det generelle er todelt. Twitter
er et verktøy som skal brukes. Det er derfor vi har retningslinjer
for det. Så er det klart at det ikke bare er polititaktiske grunner
til det. Det er også mange viktige føringer som legges på hvordan
politiet skal uttrykke og formulere seg, og som også går på at politiet
er en etat som ikke skal spekulere. Det betyr at man skal ha faktisk
informasjon, og det er ikke alltid man har fått den like raskt.
Men jeg tror undertegnede og representanten Bøhler er enig i det
grunnleggende her, at det er en viktig og fin informasjonskilde, som
undertegnede har fulgt med på også før han ble justisminister.
Spørsmål
14
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:17:57 ] : «Konseptvalgutredningen
for Østlandet har nå ligget klar en stund.
Med tanke på at det nye fengselet
i Agder nå snart er ferdigstilt – når mener statsråden at konkrete
planer for nytt fengsel på Østlandet vil bli fremlagt?»
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:18:11 ] : Regjeringen har prioritert
å øke kapasiteten i kriminalomsorgen. I løpet av regjeringsperioden
er kapasiteten for gjennomføring av fengselsstraff på høyt sikkerhetsnivå
økt med 316 plasser. 300 fengselsplasser vil stå ferdig i Agder
i 2020. Netto vil de gi et tilskudd på 180 plasser. Dette er et
stort løft for kriminalomsorgen.
Regjeringen har også prioritert
bruken av straff i samfunnet, gjennom økt bruk av straffegjennomføring
med elektronisk kontroll. Kapasiteten med elektronisk kontroll er
økt med 255 plasser i løpet av regjeringsperioden og utgjør i dag
om lag 500 plasser.
242 plasser med høyt sikkerhetsnivå
i Nederland vil avvikles når avtalen løper ut i august i år. I påvente
av at nytt fengsel i Agder kan tas i bruk, vil behovet for fengselsplasser
med høyt sikkerhetsnivå ivaretas ved å dublere plasser i Norge.
De tiltakene som er gjort for å øke kapasiteten, har gitt god effekt.
Køen for å sone ubetingede dommer
er nå markert kortere enn da dagens regjering overtok, og det er
bedre kapasitet til å dekke politiets behov for plasser til varetekt.
Da regjeringen overtok i oktober 2013, ventet 1 213 dommer på soning,
mens det tilsvarende tallet primo april 2018 var 142 dommer.
Flere av fengselseiendommene har
store vedlikeholdsetterslep, noe som også medfører store investeringsbehov.
Det må prioriteres strengt innenfor de økonomiske rammer som foreligger.
Oslo fengsel er et av fengslene
med størst vedlikeholdsbehov. Fengselet er særlig viktig for å dekke
politiets behov for varetektskapasitet i Oslo-området. Det er behov
for å vurdere situasjonen og den framtidige løsningen for Oslo fengsel
nærmere. Departementet har derfor satt i gang en konseptvalgutredning
for Oslo fengsel, som følger opp utredningen for Østlandet. Regjeringen
kommer tilbake til behovene for oppfølging og investeringer på egnet
måte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:19:57 ] : Jeg takker for svaret.
Statsråden er nok ikke helt konkret, opplever jeg, når han peker
på den nye fengselsstrukturen for Østlandet.
Arbeiderpartiet har vært opptatt
av en desentralisert soningsstruktur som ivaretar et mangfold innenfor
kriminalomsorgen. På Østlandet har vi i dag god variasjon i fengselsstrukturen,
der de unike fengslene spiller en viktig rolle. Selv om flere av
våre fengsler har et opplagt behov for forbedring av bygningsmasse,
er det ikke sikkert at alle skal og bør legges ned i framtiden.
Arbeiderpartiet er svært bekymret for at en del av de unike fengslene
på Østlandet, som Hassel, Kleivgrend og kvinnefengselet i Sandefjord,
vil lide under den samme vilkårlige behandlingen fra regjeringens
side som Stortinget nettopp satte en stopper for når det gjaldt
avdeling Osterøy ved Bergen fengsel.
Kan statsråden berolige oss i Arbeiderpartiet
i vår bekymring angående disse fengslene?
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:20:56 ] : Det er konseptvalgutredningen
for Østlandet som avgjør behovet. Den er gjennomført og har gitt
noen anbefalinger, som innbefatter både bygging av nytt og utvidelse
av eksisterende. Vi må også se på nedleggelser.
Det som er utgangspunktet her, er
at konseptvalgutredningen for Østlandet forutsatte 250 plasser i
Oslo. Det er et stort vedlikeholdsetterslep i Oslo. Vi må da ta stilling
til hvordan vi løser det, eventuelt om det er grunnlag for å bygge
et helt nytt fengsel i Oslo. Så vil vi ta stilling til hele runden
for resten av Østlandet.
Det tas uansett sikte på å gjøre
konsekvensutredningen for Oslo ganske raskt og kvalitetssikre den
i løpet av første halvår 2019.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:21:47 ] : Det er godt at statsråden
svarer for Oslo fengsel, som jeg er enig i har et stort behov for
utvikling.
Likevel kan jeg ikke registrere
at statsråden svarer på mine spørsmål om det øvrige Østlandet. Jeg
kan også godt huske at statsråden i en tidligere replikkveksling med
undertegnede her fra disse talerstolene sa noe sånt som at han hadde
forståelse for Arbeiderpartiets behov for politifolk i hele landet,
men at han hadde større problemer med å forstå Arbeiderpartiets
ønske om fanger spredd over hele landet. I den anledning lurer jeg
på om statsråden kan forsikre meg som representant om at han har
forstått betydningen av nærhetsprinsippet, som er en bærebjelke
i norsk kriminalomsorg.
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:22:35 ] : Det kan jeg forsikre
om at jeg har.
Det som er utviklingen i kriminalitetsbildet,
som gjenspeiler seg i straffeutmålingen, og som dermed også gjenspeiler
seg i behovet for fengselsplasser, er at vi har hatt behov for høysikkerhetsplasser.
Dem må det nødvendigvis bli noen færre av, fordi det bygges sikrere
og større, mens behovet for lavsikkerhetsplasser er blitt redusert,
fordi vi har innført nye soningsforhold, bl.a. fotlenker.
Det gjør at man må vurdere fengselsstrukturen
på nytt. Det er ikke fordi noen har ment at det er fengsler som
er dårlige, men det er fordi resultatet av hvordan vi straffer folk,
endrer dette bildet. Da er det rimelig at vi vurderer alle fengselstilbudene,
og det gjelder særlig lavsikkerhetsfengslene. Høysikkerhetsfengslene
er det en del planer for, og vi kommer til å gjennomføre dem. Vi kommer
også til å se på nytt fengsel på Østlandet, som det allerede har
vært varslet om.
Spørsmål
15
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:23:52 ] : «7. mars vart den nye
operasjonssentralen for Øst politidistrikt i Ski sett i drift. Samstundes
vart dei tre sentralane i Lillestrøm, Ski og Sarpsborg lagde ned.
Både frå innbyggarar og media på Romerike og i Follo vert det meldt
at det har vorte vanskelegare å nå igjennnom til operasjonssentralen
enn tidlegare.
Kor mange oppringingar har den nye
operasjonssentralen handtert sidan 7. mars, kor mange oppkall har
dei ikkje svara på, korleis er desse tala samanlikna med før endringa
og kva tiltak vert gjennomførte for å styrka kapasiteten?»
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:24:30 ] : Jeg vil innlede med
å si at jeg er glad for å kunne slå fast at nå har alle tolv politidistrikter
satt i drift nye operasjonssentraler. Dette har styrket polititjenesten
og evnen til å være til stede når befolkningen trenger bistand.
Grunnlaget for en bedre polititjeneste er lagt gjennom opprettelsen
av de nye politidistriktene med større og mer robuste operasjonssentraler,
bedre innsatsevne og sterkere kompetansemiljøer.
Gjennom nærpolitireformen har operasjonssentralene
i alle politidistrikter fått økt antall operatørplasser. Dette legger
til rette for at det til enhver tid kan være flere operatører på
vakt, slik at samtidige hendelser kan håndteres.
Ny operasjonssentral i Øst politidistrikt
ble satt i drift 7. mars i år. Øst politidistrikt opplyser at de
i perioden 7. mars til 15. april inn til operasjonssentralen har
hatt ca. 8 000 anrop til nødnummer 112 og ca. 15 600 anrop til 02800.
Ca. 120 av anropene til 112 er ikke besvart, er blitt avbrutt eller
er blitt lagt på. For øvrig er det rutine for operasjonssentralen
å ringe opp igjen tapte anrop til 112.
Det er kort tid siden den nye operasjonssentralen
i distriktet ble etablert, og det er ikke utarbeidet sammenlignbare
tall fra før denne datoen med tanke på resultater og utviklingstrender.
Øst politidistrikt opplyser også at det ikke er historiske data
for sentralbordet.
I mars besvarte den nye operasjonssentralen
anrop til 112 innenfor de nasjonale kravene. Dette viser en forbedring
etter overgangen fra tre til én operasjonssentral. Det er bare til
nødnummeret jeg har stilt krav til svartid – at 95 pst. av anropene
skal besvares innen 20 sekunder.
Å sikre at befolkningens trygghet
og sikkerhet ivaretas, har høy prioritet, men tjenestene skal også
være tilgjengelige med god service. Dette er helt sentrale mål for politiet.
Etter etableringen av operasjonssentralen
i Øst politidistrikt er det ansatt ca. 25 nye medarbeidere. De er
gitt nødvendig opplæring og kurs. Det arbeides med å øke bemanningen
ytterligere og å få på plass bedre tekniske løsninger til beste
for publikum. Jeg legger til grunn at politimesteren gjennomfører
de tiltak som er nødvendige for å sørge for befolkningens trygghet
og sikkerhet.
Øst politidistrikt erkjenner at
det til tider er for lang ventetid på sentralbordet, og at det har
vært utfordrende for media å komme gjennom på pressetelefonen. Politiet
ønsker å være tilgjengelig for media og har som kompensasjon prioritert
å være raskt ute på Twitter om hendelser.
Det var med et bredt flertall at
Stortinget sluttet opp om nærpolitireformen, herunder at operasjonssentralene
skulle styrkes. Jeg mener det er viktig at vi gir politiet arbeidsro,
slik at de kan iverksette politireformen i praksis.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:27:16 ] : Jeg takker for svaret.
Det ble oppgitt noen tall angående
anrop til 112 – også ubesvarte anrop. Statsråden oppga også noen
tall for antall anrop til 02800, men jeg registrerte ikke at han ga
noe svar på hvor mange ubesvarte anrop som er til 02800 – som det
da har vært særdeles mange anrop til, over 15 000. Det er viktige
anrop som kommer inn dit, som kan gjelde liv og helse, men også
økonomiske verdier.
Til det som ble sagt angående media:
Vel, media på Romerike og i Follo har bl.a. sagt:
«Etter politireformen har det blitt
vesentlig vanskeligere for pressen å få tak i operasjonssentralen.»
Videre ble det sagt:
«Vi hadde en god dialog med politiet
tidligere, men vi opplever at den nå har blitt mye dårligere.»
Avisene Akershus Amtstidende, Østlandets
Blad og Moss Avis har loggført at siden 8. mars har de ringt politiet
25 ganger uten å få svar. Mener statsråden at dette er en akseptabel
holdning fra politiets side?
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:28:26 ] : De kravene som er satt
til responstid, gjelder 112-nummeret. Det er det nummeret som det
er viktig å nå, for da gjelder det liv og helse. Det er det nummeret
som har prioritet hele tiden.
Så tror jeg også det er viktig å
huske på at dette er en sentral som nå kun har fått lov å virke
noen ganske få uker. Politidistriktet opplyser at de synes ventetiden
har vært for lang, og de vil gjerne forbedre servicen for alle – også
for pressen.
Men igjen: Det vi måler, og som
vi stiller krav til på det området, er de viktige og alvorlige hendelsene,
og der leverer politidistriktet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:29:04 ] : Det er særdeles viktig
at en også har oversikt over hvor mange ubesvarte anrop som er til
02800. For noen år tilbake – i 2013 – hadde politiet en oversikt
som viste at det på nasjonalt plan i løpet av et halvt års tid var
34 000 ubesvarte anrop til det nummeret. Derfor er det viktig for
befolkningen i området å vite hvor mange ubesvarte anrop det er,
og om en gjennomfører tiltak for å bedre situasjonen.
Dette
kommer jo på toppen av at det blir vanskeligere for folk i området
å få kontakt med politiet. En legger ned lensmannskontor, og gjenværende
kontor får kortere åpningstid. På Romerike har en fram til i dag
hatt to døgnbemannede stasjoner, på Gardermoen og på Lillestrøm.
De blir vekk i framtiden. Andre kontor får en vesentlig innskrenket
åpningstid. Og når det gjelder de kontorene som gjenstår – vi har
jo hatt en debatt i salen her om å styrke gjenværende lensmannskontor
– har jeg nå fått et svar fra statsråden, som sier at han ikke gjennomfører
noe konkret med tanke på nye styringssignal (presidenten klubbar)
til politiet. Hvordan skal vi sikre bedre bemanning til politiet,
bedre tjenester framover, når statsråden ikke følger opp?
Statsråd Tor Mikkel Vara [13:30:15 ] : Dette spørsmålet gjaldt
denne alarmsentralen. Det er grunn til å minne om at nærpolitireformen
akkurat er trådt i kraft, og det er veldig viktig – med tanke på
reformen – at vi lar politimestrene få både arbeidsro og handlingsrom
til å møte den kriminaliteten som er der ute.
Så skal det sies at det også føres
statistikk over de andre anropene, til 02800, som viser at de fleste
besvares, men at det også er grunn til store forbedringer.
Det som er utgangspunktet for justisministeren,
er de stedene hvor det er stilt krav til responstid. Det er det som
er viktig, for det er det som gjelder folks liv og helse. Den øvrige
delen, som omhandler det å gi god service, mener jeg også det er
veldig viktig å følge opp, og politidistriktet opplyser også at
de ønsker å forbedre den svartiden.
Presidenten: Då
er den ordinære spørjetimen avslutta.