Henrik Asheim (H) [11:58:11] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg begynne med å takke komiteen for et veldig godt og konstruktivt samarbeid i denne saken. Det har vært særlig viktig med tanke på historikken som har ført frem til det vedtaket vi gjør i dag, og den videre behandlingen av byggeprosjektet, som vil fortsette i Stortinget utover våren.

Komiteen viser til daværende stortingspresident Olemic Thommessens redegjørelse til Stortinget den 6. mars dette året. I den redegjørelsen orienterte Olemic Thommessen Stortinget om at de vedtatte budsjettrammene for byggeprosjektet «Prinsens gate 26, nytt post- og varemottak og innkjøringstunnel» ville sprekke til en ny kostnadsramme, da anslått til 2 320 mill. kr. Dette var altså en ny budsjettsprekk etter at Stortinget våren og sommeren 2017 behandlet Riksrevisjonens gjennomgang av saken, da prosjektet allerede hadde hatt en økning i kostnadsrammen.

Komiteen viser også i sin innstilling til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Riksrevisjonens gjennomgang av prosjektet i juni. Komiteen har ansett forløpet i denne saken frem til behandlingen i juni i fjor som allerede behandlet i Stortinget, og den har derfor forholdt seg til hendelsesforløpet etter at denne behandlingen ble gjort i fjor sommer.

La meg likevel si at hele prosjektets totale kostnadsoverskridelse er svært alvorlig. Komiteen påpeker også dette enstemmig i sine merknader. Komiteen har vært opptatt av å ha et så godt og utfyllende informasjonsgrunnlag som mulig, og vi er derfor tilfreds med at presidentskapet har engasjert Dovre Group Consulting til å ettergå tallene i prosjektet. Denne gjennomgangen har kommet frem til så å si det samme kostnadsanslaget som prosjektgruppen orienterte om i mars, inkludert usikkerhetsanalyse, på 2 320 mill. kr.

Komiteen har i dialog med presidentskapet etterkommet deres ønske om en utvidet fullmakt til å forplikte prosjektet med 90 mill. kr for å holde fremdriften oppe ut juni dette året. På den måten vil vi også ha tid til å behandle hele kostnadsoverskridelsen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Komiteen mener også at det er mer ryddig å ta denne typen kostnader i den normale budsjettprosessen i stedet for i egne saker. Årsaken til at vi gjør dette i to trinn, er at komiteen først fikk tallgrunnlaget fra administrasjonen og administrasjonens notat henholdsvis 16. og 18. april. Det ble altså en svært tett tidsplan for å gjennomføre en grundig behandling av hele saken.

Så påpeker komiteen at det ser ut som at enkelte kostnader som er nødvendige for å fullføre prosjektet, ikke ligger inne. Det gjelder bl.a. løst inventar som møbler, sikkerhetsinstallasjoner, flyttekostnader, tilpasninger av bygningsmasse som brannvinduer og sprinkelanlegg, i tillegg til opparbeidelsen av Wessels plass. Komiteen antar at disse kostnadene er planlagt finansiert over 2019-budsjettet, men vi mener likevel at det vil være hensiktsmessig å få et anslag fra administrasjonen allerede nå på hva disse kostnadene vil være.

Så er det slik at Stortinget har et ansvar, mener vi, for også å ta noe av kostnadssprekken innenfor egne budsjetter. Det har også presidentskapet signalisert at de ønsker å gjøre. Det vil være viktig både for å vise borgerne i dette landet, skattebetalerne, at man kan sette tæring etter næring også her på Stortinget, og fordi kostnadssmellen tross alt må bli så liten som mulig.

Partiet Rødt har et eget forslag i saken, hvor de foreslår at presidentskapet og administrasjonen skal komme tilbake allerede før sommeren i år med en forpliktende plan for å redusere egne utgifter. Grunnen til at komiteen ikke har gått for dette forslaget, er ikke at vi ikke støtter intensjonen om at administrasjonen og presidentskapet er nødt til å finne inndekning også i egne budsjetter, men rett og slett at tidsrammen kan bli for tett om man ber dem gjøre det før sommeren, ikke minst ettersom Stortinget skal få en ny direktør, som tiltrer 2. mai.

Med dette foreslår komiteen enstemmig å utvide fullmakten i byggeprosjektet med 90 mill. kr, og at det resterende beløpet behandles i revidert nasjonalbudsjett.

Rigmor Aasrud (A) [12:03:00]: Jeg vil også takke komitéleder og komiteen for et godt samarbeid i denne alvorlige saken.

Dette er formelt en behandling av tidligere stortingspresident Olemic Thommessens redegjørelse om Stortingets byggeprosjekter av 6. mars 2018. I realiteten er det en behandling av nok et kapittel i en svært alvorlig, beklagelig, ulykkelig og til tider dramatisk sak – en sak vi bør behandle med all mulig ydmykhet, en sak som har svekket tilliten til Stortinget, til et storting som har et særlig ansvar for å forvalte fellesskapets penger på en god og forsvarlig måte.

Derfor påhviler det presidentskapet et særlig ansvar for å fullføre Stortingets byggeprosjekter på en forsvarlig måte. Jeg er også trygg på at dagens presidentskap vil gjøre sitt ytterste for å gjenopprette tilliten til Stortinget.

Arbeiderpartiet har gjennom hele denne ulykksalige byggesaken vært klar på at overskridelsene, mangelen på åpenhet og uheldig håndtering på flere områder har vært under enhver kritikk. Jeg vil understreke at vi ennå ikke er ferdige med saken.

Alle aspekter ved denne saken som er omtalt i redegjørelsen vi formelt har til behandling, og selvfølgelig også de nye dokumentene som foreligger, Dovre Group Consultings kvalitetssikring og usikkerhetsestimat og administrasjonens notat om byggeprosjektet, skal behandles – og i full åpenhet. Men vi gjør det ikke nå.

Grunnen er, som komitélederen sa, at vi simpelthen har hatt for kort tid. Dokumentene kom få dager før avgivelse, og det gir ikke anledning til en så grundig behandling som saken vil kreve av oss, hvis vi skulle gjort det i dag.

Samtidig må Stortinget fatte de vedtak som en samlet komité har sluttet seg til, en økning av fullmaktsrammen på 90 mill. kr, slik at prosjektet ikke stopper opp. Det kan ikke vente – fordi

1. Stortinget kan ikke være bekjent av ikke å være en seriøs oppdragsgiver som ikke betaler regningene sine.

2. Å stoppe prosjektet vil påføre Stortinget ekstrautgifter og utsettelser.

Jeg vil derimot forsikre om at en helhetlig gjennomgang av prosjektets økonomi vil skje som en del av budsjettprosessen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018.

Det er avdekket i Dovre Group Consultings rapport at oppdraget de har forholdt seg til, er avgrenset til Stortingets byggeprosjekt, altså Prinsens gate 26, post- og varemottaket og kulverten og innkjøringstunnelen. Det innebærer at flere ting som er nødvendig for realisering av prosjektet, ikke er tatt med. Alt som skal være inne i disse bygningene, f.eks. møbler og sikringsutstyr, er ikke tatt med. I tillegg – og det bekymrer meg enda mer – er opparbeidelsen av Wessels plass, som jeg ser for meg både er omfattende og kostbart, ikke tatt med. Det vil derfor være betryggende for oss alle å få et anslag på disse kostnadene, og vi ber presidentskapet om å framskaffe en oversikt over de planlagte tiltakene som har tilknytning til prosjektet, og som er planlagt gjennomført ved siden av dette.

Det er svært alvorlig at kostnadene i byggeprosjektet overskrider de fullmaktene Stortinget har gitt. I denne omgang behandler vi en utvidelse av fullmaktsrammen på 90 mill. kr, slik at prosjektet ikke skal stoppe opp, uten å gå inn i helheten. Men Arbeiderpartiet kan forsikre om at prosjektet vil bli gjenstand for en grundig og helhetlig behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Helge André Njåstad (FrP) [12:07:06]: Eg vil òg starta med å takka komitéleiaren og saksordføraren og heile komiteen for godt samarbeid i denne saka.

Stortingets byggjeskandale, som det har vorte omtalt både frå denne talarstolen og elles i befolkninga, har dessverre føydd seg inn i rekkja av offentlege byggjeprosjekt med svært store budsjettsprekkar. Det er sjølvsagt enkelt å vera etterpåklok og meina at mykje skulle ha vore gjort annleis. Eg er uansett glad for at me i dag kan gå vidare med byggjeprosjektet. Det er viktig å presisera at det komiteen i dag innstiller på, er at me dekkjer dei auka kostnadene med 90 mill. kr, slik at me ikkje får forseinkingar og stopp i byggjeprosjektet, som ville sett renommeet til Stortinget ytterlegare på spel, dersom ein kom i ein situasjon der ein ikkje kunne betala rekningar og heller måtte stoppa arbeidet.

Den grundige gjennomgangen er, som fleire har vore inne på før, varsla skal bli ein del av revidert nasjonalbudsjett, og det er då naturleg å koma tilbake til heilskapen og omtala den breiare i samband med saksbehandlinga då. Likevel er det greitt å seia nokre ord i denne saka også. Dette er eit spørsmål som sjølvsagt pregar tilliten til både Stortinget og til politikarar frå skattebetalarar og veljarane si side. Denne tilliten er me nøydde til å gjenreisa. Eg trur faktisk at innbyggjarane i Noreg har forståing for at byggjeprosjektet som Stortinget sette i gang, har vore stort på grunn av at ein stiller krav til sikkerheit, og at det er ein komplisert fasade. Det folk ikkje har forståing for, er stadige kostnadssprekkar og eit inntrykk av at politikarane ikkje har kontroll i eige hus. Det er sterkt beklageleg.

Difor er det positivt at presidentskapet sende signal om at òg Stortinget skal ta sin del gjennom utgiftsreduksjonar på eige budsjett. Det er eit stort ansvar for presidentskapet å koma med gode forslag i samråd med administrasjonen om korleis ein kan føreslå slike kutt. For oss er det viktig at det skjer. Raudt har eit forslag, som komitéleiaren gjorde greie for, som eg trur alle er einige i intensjonen i. Grunnen til at ein ikkje stemmer for, er at ein set ein tidsfrist som er for knapp, men det skal ikkje herska tvil om at ein er einig i intensjonen om at Stortinget sjølvsagt skal ta sin del av ansvaret med å redusera det som ein kan redusera i dette huset.

Kostnadssprekken me no har sett, får me ikkje gjort noko med no. Samtidig er me nøydde til å læra av det til framtidige prosjekt. Me veit alle at handlingsrommet i åra framover kjem til å bli mindre, og Noreg er nøydd til å bli drive meir effektivt enn me har gjort til no. Me kjem til å bli nøydde til å gjera reelle prioriteringar, og me må gjennomføra tøffe kutt i tida framover. Då tek det seg dårleg ut med milliardsprekkar i vår eigen bakgard.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:10:28]: Også jeg vil starte med å takke komitélederen og komiteen for et godt samarbeid i saken. Samtidig vil jeg si at komiteen ikke har fått de beste forutsetninger for å drive en god saksbehandling i denne saken, med dokumenter som har blitt oversendt sent, dokumenter som har vært viktige for vår behandling.

Det er en svært uvanlig og alvorlig sak vi står overfor i dag. Jeg må også si at det er et faktum at vi her skal gi en ytterligere fullmakt på 90 mill. kr, som nesten forsvinner i det store sluket gjennom den store overskridelsen, som har vært gjenstand for store debatter i denne salen, og stor omtale i media.

Byggesaken har allerede fått store konsekvenser. Den har fått konsekvenser for folk som jobber her på huset, og den har også fått store politiske konsekvenser. Det som vi i dag skal behandle, har også store konsekvenser, men det vil også få konsekvenser langt utover dette huset. De 90 mill. kr som en nå skal ta av skattebetalernes penger til et byggeprosjekt som har gått fullstendig av skaftet, og som har sprukket ytterligere utover sine grenser, har konsekvenser for folk i hele Norge.

Senterpartiet er helt enig i at en også må få en gjennomgang av pengebruken på Stortinget, og se på hvor en kan spare inn. Samtidig er det på det rene at en nå må bevilge flere penger fra Stortingets side til byggeprosjektet, for å holde framdrift i det, og en må gjøre det på en helt ekstraordinær måte. Det blir gjort utenom tur, det blir gjort gjennom en hastebehandling i finanskomiteen, slik at prosjektet ikke skal stoppe opp og kostnadene øke ytterligere.

Jeg må si, etter å ha fulgt dette byggeprosjektet over tid, at en må snart lete med lys og lykte etter ting som har gått etter planen, etter områder som har fulgt det opprinnelige budsjettet. Det hele er trist. Det er en skandale som har fått utvikle seg over tid, til tross for klare advarsler over lengre tid bl.a. fra Senterpartiet, til tross for klare konklusjoner fra Riksrevisjonens side og til tross for også enstemmige vedtak fra bl.a. kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Senterpartiet har tidligere tatt opp spørsmålet om å redusere ambisjonene i prosjektet i møte med presidentskapet og parlamentariske ledere, uten å få gehør. Vi har tatt opp spørsmålet om Stortinget som byggherre, uten at det har skjedd endringer. Informasjonen til Stortinget har i beste fall vært mangelfull. Ikke minst er det illustrert med det faktum at vi står her i dag med den saksbehandlingen som saken har fått.

Senterpartiet anerkjenner at selv om det ikke er ønskelig, er det nødvendig å bevilge 90 mill. kr nå, for at prosjektet ikke skal stoppe opp og en får ytterligere kostnader utover det som er strengt tatt nødvendig. Vi imøteser også en grundigere behandling i revidert. Jeg er helt enig med representanten Aasrud, som viser til at det da er viktig å få alle kostnader på bordet knyttet til byggeprosjektet – knyttet til sikringstiltak, knyttet til inventar og knyttet til å opparbeide Wessels plass. Vi må få den totale regningen på bordet, slik at vi vet det, så det ikke kommer nye overraskelser etter at en har fått den neste runden, i revidert.

Senterpartiet ser fram til en grundigere gjennomgang i revidert av historikken i saken, men også av hvordan byggeprosjektet skal sluttføres innenfor den nye kostnadsrammen som blir gitt fra Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:14:44]: Jeg vil også takke for samarbeidet i komiteen og med komitélederen, og jeg vil understreke alvoret i det vi diskuterer i dag, og i den beslutningen vi skal fatte. 90 mill. kr er jo mye penger. Det er også snakk om en tilleggsbevilgning til et prosjekt som allerede har hatt store kostnadsoverskridelser og utfordringer med prosjektstyringen. Jeg vil understreke med all mulig tydelighet at vi i dag ikke behandler helheten i byggeprosjektet eller den endelige kostnadsrammen, men kun tilleggsbevilgningen. Det er vesentlig, for verken komiteen eller Stortinget har i dag, som det også er blitt nevnt tidligere, den nødvendige kunnskapen for å behandle hele prosjektet. Bakgrunnen for det er at komiteen fikk oversendt kvalitetssikringen fra Dovre Group Consulting og administrasjonens notat om byggeprosjektet kun få dager før avgivelse av denne innstillingen, og det har derfor ikke vært mulig å behandle det oversendte materialet grundig. Det er likevel allerede nå mulig å notere seg at det fortsatt hersker vesentlig usikkerhet rundt kostnader og framdrift i prosjektet, og denne representanten er usikker på hvilke selvstendige vurderinger byggherren nå gjør, og hvilke grep som nå tas fra byggherrens side for å sikre god framdrift og kostnadskontroll framover.

Når det er sagt, finner SV det likevel nødvendig å støtte forslaget om en økning i fullmaktsrammen, da byggearbeidet ellers risikerer å stoppe opp. Det vil føre til økte kostnader og nye forsinkelser, og det vil være veldig uheldig når vi først er i denne situasjonen.

Konteksten vi behandler dette i, er at Stortinget senest i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2018 vedtok en kostnadsramme for byggeprosjektet som kort tid etter viste seg ikke å være riktig. Det er grunn til å minne om at Stortinget i fjor i forbindelse med behandling av byggeprosjektet samlet understreket at presidentskapet er pliktig til å «legge til rette for at Stortinget kan ta reelle avgjørelser på et forsvarlig grunnlag». I tillegg ble det slått fast at presidentskapet «pålegges å rapportere til Stortinget om den videre utviklingen i økonomi og framdrift i byggeprosjektene hver for seg og samlet». Det er derfor svært alvorlig at korrekte tall ikke har vært lagt til grunn for behandlingen av budsjettet for 2018.

Stortinget bevilger jo midler til seg selv. Det innebærer at vi har et særlig ansvar for å forvalte fellesskapets penger på en god og forsvarlig måte. Jeg frykter at saken om dette byggeprosjektet og de gjentatte kostnadsoverskridelsene svekker tilliten til Stortinget i en tid da tilliten bør styrkes. Derfor er det viktig at det nå etterstrebes å finne utgiftsreduksjoner i Stortingets øvrige budsjetter som følge av disse økte utgiftene. Slike innsparinger bør særlig ses på i forbindelse med fastsettelse av godtgjørelse til stortingsrepresentanter og de andre godene representantene har. Det er viktig for SV at besparelsene ikke går på bekostning av Stortingets ansatte og deres arbeidshverdag. Når det er sagt, er det presidentskapets ansvar i samarbeid med Stortingets administrasjon å finne konkrete forslag til innsparinger på Stortingets budsjett.

Jeg vil avslutte med å slå fast at vi kommer tilbake til behandlingen av selve prosjektet når vi behandler revidert budsjett. Da skal vi behandle den endelige kostnadsrammen, etter riktig så mange runder, og jeg har tillit til at presidentskapet nå jobber med å forsikre seg om at det som har gått galt, ikke går galt igjen. Det innebærer å forstå hvordan vi har endt opp i denne situasjonen, og å sikre endringer og tiltak som gir god styring på dette prosjektet framover. Jeg og SV imøteser denne grundige gjennomgangen og behandlingen senere.

Bjørnar Moxnes (R) [12:19:02]: Vi står her i dag og behandler saken med tilnavnet byggeskandalen, med bakgrunn i mange runder med en skandaløst dårlig håndtering av Stortingets byggeprosjekt, som har påført fellesskapet en milliardregning.

Rødt syns det er sterkt kritikkverdig at Stortinget ikke ble orientert tidligere om kostnadsutviklingen. Som vi så i etterkant, fantes det informasjon som kunne ha blitt forelagt Stortinget før siste behandling av statsbudsjettet for 2018, men partiene i presidentskapet hadde ikke tatt de grep som var nødvendige for korrekt og rettidig informasjonsflyt om byggeprosjektet, på tross av et enstemmig stortingsvedtak som påla dem å sørge for dette.

Dette kan ha bidratt til at regjeringen fikk budsjettprosessen i havn før jul. Vi står her derfor i dag og diskuterer ekstrabevilgninger, uavhengig av regjeringens skattekutt til dem som har mest fra før, og uavhengig av de altfor høye politikerlønningene, med mer. Det er en uting.

Rødt vil understreke at det er Stortinget som ansvarlig byggherre for prosjektet som har hatt ansvaret for å holde kontroll på kostnadene. At informasjonsgrunnlaget til Stortinget underveis mildt sagt har vært mangelfullt, endrer ikke på det faktum.

Daværende stortingspresident Olemic Thommessen sa til NTB 27. februar i år at han var enig med dem som mener at Stortinget selv må dekke deler av kostnadssprekken over eget budsjett. I tillegg sa Thommessen at han ville be om at Stortingets administrasjon forbereder og legger fram en plan med sikte på «betydelige administrative besparelser». Høyres Henrik Asheim sa til Dagbladet dagen etter at det var «viktig at Stortinget viser velgerne og skattebetalerne at vi kan ta noe av denne regningen selv».

Nå står vi her. Man kan jo nesten lure på om Høyre sa dette bare for å flytte fokus da skandalen ble avdekket, for meg bekjent har det ikke blitt lagt fram noen sånn plan, og Rødt står alene i komiteens innstilling om å kreve at denne prosessen gires opp. Nok en gang får vi servert gode intensjoner i merknad på merknad, men hos de andre partiene virker viljen til å forplikte presidentskapet til å ta de varslede grepene, noe fraværende. Vi risikerer at Stortinget også i framtiden blir nødt til å øke bevilgningene uten at nødvendige innsparingsgrep er tatt. Det er ikke bare Høyres tillit som står på spill, dette angår tilliten til hele Stortinget.

Rødt forutsetter at innsparingene som etter hvert foreslås, skal treffe rettferdig. Stortingets renholdere skal ikke ta støyten for presidentskapets elendige prosjektstyring. At Stortingets ordinært ansatte ikke skal bli unødvendig skadelidende, er derfor en forutsetning for forslaget vårt. Det regner vi med at Stortinget og presidentskapet tar til seg. Derfor er det litt overraskende, syns vi, at SV begrunner manglende støtte til vårt forslag med noe som så tydelig slås fast i Rødts merknader.

Rødt fremmer et forslag som forplikter til handling, og som følger opp høyresidens fagre ord om at Stortinget skal ta regningen selv. Det er synd at andre partier ikke støtter dette her i dag, men bra at bl.a. SV varsler støtte til kutt i godtgjørelser for politikerne på et senere tidspunkt.

Rødt etterlyser en genuin vilje til å ta grep. En samlet komité er positiv til at en del av utgiftsøkningene bør dekkes av utgiftsreduksjoner på Stortingets øvrige budsjett. Dere er alle velkomne til å støtte Rødts forslag om at presidentskapet skal gjennomføre en kritisk gjennomgang av Stortingets pengebruk og utarbeide en plan for betydelige administrative besparelser innenfor Stortingets eget budsjett, også for inneværende budsjettår. Med dette tar jeg dette forslaget opp.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:24:10]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid. Jeg synes at i en så alvorlig og krevende sak, er det viktig at en klarer å samle seg om veien videre i størst mulig grad for å klare å komme i havn med prosjektet. Dette har vært en svært alvorlig sak for Stortingets renommé, og det er en alvorlig sprekk. Jeg vil vise til Kristelig Folkepartis arbeid i kontroll- og konstitusjonskomiteen og innlegg holdt om selve saken der.

Når det gjelder dagens behandling – det er det flere som understreker og som vi er tydelig på i innstillingen – gjelder dette en utvidelse av fullmaktene, sånn at en kan holde arbeidet i gang. Det er helt nødvendig, og derfor slutter Kristelig Folkeparti seg selvsagt til det.

Når det gjelder det arbeidet som komiteen har fått levert fra presidentskapet, er jeg glad for at en har gjort grundige vurderinger og også viser til kvalitetssikringen og rapporten som er laget av Dovre Group Consulting. Selv om komiteen har hatt liten tid på det, virker det å være et godt arbeid som ligger til grunn for det arbeidet presidentskapet skal ta videre. Siden vi fikk det arbeidet i forrige uke, har ikke komiteen heller fått jobbet så grundig med saken, derfor vil videre behandling bli gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder Rødts forslag, støtter ikke Kristelig Folkeparti det. Jeg vil bare imøtegå den argumentasjonen som kom sist her. Vi er alle villig til å se på hvordan pengene skal bli brukt, og at Stortinget også må foreta kutt i den krevende situasjonen vi er i. Det viser vi til i merknadene, men det må også gjøres på en skikkelig måte. Jeg mener det vil være forhastet allerede å kreve at det skal foreligge et arbeid nå i løpet av en måneds tid. Jeg mener vi sender tydelige signaler til presidentskapet. Det er de som har ansvaret for å jobbe videre med saken. Dette vil være et fortløpende arbeid. Så vil eventuelt finanskomiteen komme inn i det på et senere tidspunkt.

Henrik Asheim (H) [12:26:10]: Det var egentlig representanten Moxnes som gjorde at jeg følte behov for å ta ordet igjen. Jeg adresserte jo nettopp dette poenget i mitt innlegg – jeg vet ikke om representanten Moxnes var til stede i salen da – det faktum at en samlet komité viser til stortingspresidentens og presidentskapets tydelige signaler om at deler av denne kostnaden skal tas på Stortingets eget budsjett. Problemet med representanten Moxnes’ forslag er at han sier at det skal gjøres betydelige administrative kutt, og det skal legges fram før sommeren er over, i en sak som nå handler om å utvide fullmakten for at finanskomiteen grundig kan behandle hele saken, nettopp fordi vi i RNB skal behandle alle kostnadsrammene og også da diskutere hvor mye av dette som Stortingets administrasjon kan ta.

Når man sier at fordi flertallet i komiteen ikke går inn på et forslag som sier at man skal ha betydelig administrative kutt i løpet av en måneds tid, er man ikke for at presidentskapet skal finne inndekning på sine egne budsjetter. Det er rett og slett ganske urettferdig mot en samlet komité og alle partiene som står bak den merknaden, som helt klart slår fast at Stortinget har et ansvar for å finne inndekning på sine egne budsjetter. Jeg mener at det blir litt urimelig – rett og slett – å forsøke å skape en uenighet om dette, eller å gi inntrykk av at noen bare sier ting, men ikke mener det. Det er ikke komiteens standpunkt. Det sier vi klart i en merknad, og det er heller ikke presidentskapets standpunkt, som helt tydelig har kommunisert at de vil finne penger på egne budsjetter. Men at det skal gjøres på en ryddig og skikkelig måte og ikke under et voldsomt tidspress for en direktør som begynner på jobb 2. mai, mener jeg at Stortinget faktisk bør bevilge seg tiden til. Det tror jeg også blir en mer skånsom og riktig prosess for alle dem som har sitt virke på Stortinget, ikke bare for representantene, men for alle dem som gjør en veldig god jobb for oss hver eneste dag.

Bjørnar Moxnes (R) [12:28:43]: Jeg hørte representanten Asheims innlegg fra start til slutt, og jeg er uenig i noe av det, ikke minst dette med tidsestimatene. Det var i februar Olemic Thommessen uttalte til NTB at han ville be Stortingets administrasjon forberede og legge fram en plan med sikte på betydelige administrative besparelser. Da burde det etter vårt syn være mulig å få en slik plan på bordet i juni. Vi er kanskje noe mer utålmodige i noen spørsmål enn andre partier – slik er det jo med oss – men her har vi altså etter vårt syn behov for faktisk å vise at det settes handling bak ordene som falt i februar, ikke minst fra Høyres side, og få på plass en slik plan, som vi kan gå igjennom og behandle på en skikkelig måte for å sørge for at også Stortinget tar sin del av regningen for et prosjekt og en skandale som Stortinget til syvende og sist er ansvarlig for. Andre partier vil naturligvis også få mulighet til å vise vilje til å stramme inn på egen livreim når vi behandler våre egne godtgjørelser, våre egne lønninger, hvor mye vi skal tjene det kommende året, her i Stortinget før sommeren. Da vil vi også se om det er vilje til hos de øvrige partiene – SV har vist det, de andre har vel ikke vist det foreløpig – å sørge for at også politikerne, som snart nærmer seg en million i årslønn, strammer noe inn på sin egen godtgjørelse for å skjerme andre på Stortinget for kutt som kan oppfattes som både urimelige og urettferdige, fordi det er politikerne som til syvende og sist er ansvarlige for denne sprekken i budsjettene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:31:09]: Jeg finner det nødvendig å knytte et par kommentarer til den diskusjonen vi har nå om kostnadsbesparelser.

Jeg vil uttrykke stor tilfredshet med at hele komiteen står samlet i dette. Det er ikke gitt, men det er et tydelig signal fra alle om at vi ønsker at det blir kuttet.

Jeg tror også det er behov for å ha forståelse for at den nye direktøren, som skal gjennomføre det, ikke er på plass ennå. Men det vil hun snart være, og det ser vi fram til. Vi ser fram til et godt samarbeid med både presidentskapet og den nye direktøren i dette arbeidet framover.

Jeg vil også bemerke det faktum at i forslaget fra Rødt er det «betydelige administrative besparelser» som er ordlyden, ikke stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Vi må ha en diskusjon om det. SV har i mange år fremmet forslag om at denne godtgjørelsen skal vokse mindre raskt og ikke så raskt som den har gjort. Det er noe helt annet enn «betydelige administrative besparelser», og jeg tror det er klokt å bruke god tid på å planlegge hvordan slike «betydelige administrative besparelser» skal gjennomføres, slik at det nettopp ikke går på bekostning av de mange ansatte her på Stortinget, som gjør en god jobb hver eneste dag.

Bjørnar Moxnes (R) [12:32:53]: Det forrige taler var bekymret for, er nettopp det vi presiserer som en forutsetning i merknaden til forslaget. Det er en sammenheng mellom merknadene vi leverer og forslaget som også er levert, så jeg tror ikke det kan tas til inntekt for at man skal f.eks. kutte i renholdere. Men det følger altså av merknaden som følger med forslaget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:33:33]: Jeg vil fra Senterpartiets side understreke det samme som både komitelederen og andre har understreket fra denne talerstolen, at det er særdeles viktig at en går grundig gjennom kostnadsbesparende tiltak på Stortinget. Som Senterpartiet tidligere har understreket, har det vært en betydelig vekst i administrative utgifter på Stortinget. Det er viktig at en har en ordentlig grundig gjennomgang av det, og at den nye direktøren, når vedkommende er på plass, får nødvendig tid til å gjøre det, men at det arbeidet har framdrift.

Det kan definitivt også gjelde kostnader som berører stortingsrepresentantene og stortingsrepresentantenes virke, eksempelvis knyttet til internasjonal reiseaktivitet. Det kan gjelde å gå kritisk gjennom hvorfor ulike avdelinger på Stortinget har hatt en såpass stor vekst i antall ansatte, sett opp mot hva slags oppgaver som skal gjennomføres. Senterpartiet imøteser at en plan for dette kommer på plass, men vi mener altså det er godt ivaretatt gjennom det som er signalisert fra presidentskapets side, og som er blitt understreket fra en enstemmig komité i denne saken.