Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gitt høve til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Bård Hoksrud (FrP) [13:14:58 ] (ordfører for saken): Legevakten
er en svært viktig tjeneste, og det handler mye om tryggheten til
innbyggerne. Den akuttmedisinske beredskapen er grunnleggende i
folks helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt helsehjelp til
alle i hele landet når de trenger det.
Forskrift om akuttmedisin, der legevakt
er et av de sentrale elementene, ble fastsatt i 2015 med det formål
å bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar
forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus,
og med nærhet til der man bor. Derfor er det viktig å jobbe for
å styrke disse tjenestene, for å sikre at pasientene som trenger
akutt hjelp ved legevakten, skal få best mulig hjelp og behandling.
I forbindelse med representantforslaget
foreslår flertallet at man ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften
§ 7 slik at det ikke settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.
Videre foreslår man at man skal sikre at alle legevakter skal ha
en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse
er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.
Jeg regner med at forslagsstillerne
vil redegjøre for hvorfor de ikke ønsker å innføre kravene det legges
opp til i forskriften § 7, i det hele tatt. Vi ser at mange kommuner
har store utfordringer med å oppfylle forskriften § 7. Derfor har
også statsråden gitt beskjed om at man skal utsette innføring av
kravene i forskriften § 7, slik at kommunene får bedre tid til å
få dette på plass. Det er vi enige om er det riktige å gjøre.
Men konsekvensene av flertallets
forslag til vedtak om å endre forskriften, som skal behandles i
denne saken i dag, vil bidra til at kravet til kvalitet hos dem
som skal jobbe på legevaktene rundt omkring i landet, vil være lavere
enn det nivået som regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet,
har ønsket at man skal ha i framtiden. Vi har ønsket å styrke de
lokale legevaktene ved at det stilles krav om at bare leger som
er spesialisert i allmennmedisin, og godkjente allmennleger med
definert vaktkompetanse og kurs i vold og overgrepshåndtering kan
arbeide selvstendig legevakt. Kommunene plikter å etablere bakvaktsordninger
for leger i vakt som ikke oppfyller kompetansekravene. Dette er
noe vi har ønsket å gjøre for å sikre at når man trenger akutt hjelp
på legevakten, skal man møte leger som har de beste forutsetninger
for å kunne gi pasienten best mulig hjelp, og som har den nødvendige
kompetansen til å gi den beste behandlingen.
Ingvild Kjerkol (A) [13:17:46 ] : Landet opplever en utfordring
med å rekruttere til den viktigste delen av helsetjenesten, nemlig
fastlegene, og med innføringen av denne forskriften, akuttmedisinforskriften,
opplever flere legevakter at utfordringene forverres. Det var bakgrunnen
for at Arbeiderpartiet sammen med de andre partiene var med på å
fremme dette forslaget.
Så har statsråden i mellomtiden
utsatt denne fristen. Vi mener det fortsatt er viktig å ha fokus
på en legevaktstjeneste som er nær nok og god nok, og derfor står
vi på det alternative forslaget i innstillingen. Vi husker jo alle eksemplet
fra Helgeland hvor den ene allmennlegespesialisten måtte gå vakt
hver dag, 365 dager i året, hvis man skulle oppfylle dette kravet.
Så her trenger man å utvikle faget sammen med myndighetene, slik
at vi ikke opplever en enda større sentralisering av legevaktene, for
nærhet er også viktig i denne tjenesten.
Kjersti Toppe (Sp) [13:19:32 ] : Vi har fremja forslag om å
endra forskrift om akuttmedisin § 7 slik at det ikkje vert sett
eit generelt krav til bakvakt med utrykkingsplikt, og eit forslag
om å sikra at alle legevakter har ei ordning der bakvakt med lokalkunnskap
og sjølvstendig vaktkompetanse er tilgjengeleg på telefon for legar
utan sjølvstendig vaktkompetanse. Desse forslaga vert det fleirtal
for i dag, og det meiner eg er heilt rett.
Det er ikkje slik at vi dermed senkar
kvalitetskrava til legevakt. Dei kvalitetskrava som har vore i forskrifter, om
at ei bakvakt skal ha utrykkingsplikt, har ikkje fungert der ute.
Det det fører til, ser vi no enkelte plassar i landet, er at legevaktene
vert sentraliserte. Så kan vi spørja om det er greitt å ha sentraliserte
legevakter med den rette kompetansen, der pasientar må reisa over
ein time for å få hjelp. Kva slags kvalitet er det i det tilbodet? Difor
har vi sett oss nøydde til å fremja forslag om dette. Alternativet
er ei sentralisering av legevakta i enkelte distriktskommunar fordi
ein vil få ei urimeleg vaktbelastning på dei legane som er igjen.
Eg vil minna om at ordlyden i forslaget
ikkje er tilfeldig. Det står at det ikkje skal setjast eit generelt
krav til bakvakt med utrykkingsplikt. Vi går ikkje inn og detaljstyrer
om det skal vera ei differensiering her, om det skal vera slik som
enkelte i høyringa har kome med innspel om, at ein kan laga ei dispensasjonsordning
for dei kommunane som kan dokumentera at dei har rekrutteringsproblem,
og som kan bevisa at dei har avbøtande tiltak. Det er opp til regjeringa
å seia noko om det. Men vi kan ikkje laga eit generelt krav til
ei bakvakt med utrykkingsplikt som skal gjelda for heile landet,
fordi det fører til sentralisering av legevakter. Det har skjedd, og
eg veit det er fleire legevakter som planla det.
Det er fleire faglege instansar
som støttar oss. Blant anna har vi fått innspel frå Statens helsetilsyn
som meiner at dette vil auka sårbarheita i legetenestene med eit slikt
absolutt krav, og dei er også redde for sentralisering av tenestene.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har eit alternativt
forslag, og Nasjonalt senter for distriktsmedisin har også kome
med innspel. Det er inga løysing berre å utsetja dette i to år til.
Det har allereie fått ei utsetjing på tre år, og vi ser kva veg
det går. Eg meiner dette forslaget som vi har fremja no, er det
som vil styrkja norske legevakter, og så må det sjølvsagt veldig
mykje anna til.
Med dette vil eg anbefala tilrådinga.
Presidenten: Neste
talar er Olaug Vervik Bollestad.
Olaug V. Bollestad (KrF) [13:22:45 ] (komiteens leder): Takk
skal du ha, president. Det var fint å bli nevnt med begge etternavnene,
så tusen takk.
Det er bra at helse- og omsorgsministeren
vil forlenge overgangsordningen for krav til grunnkompetanse for leger.
Det er bra at krav til bakvakt med utrykningsplikt for leger som
ikke oppfyller kravet til selvstendig vakt, blir utsatt til 2020.
Komiteen støtter den avgjørelsen, men Kristelig Folkeparti mener
det er viktig å endre kravet i forskriften til bakvakt og ikke bare
utsette den. Vi er redd for at en ren utsettelse av bakvaktskravet
og ikke en endring kan føre til enda mer sentralisering av legevakter.
Vi ønsker ikke en svekkelse av de allerede sårbare legetjenestene
i distriktskommunene. Det betyr totalt sett et dårligere helsetilbud
for folk flest. Derfor støtter Kristelig Folkeparti innstillingen.
Det er viktig å være klar over at
noen kan mene at dette er detaljstyring fra Stortinget, men jeg
mener at det å sitte stille og se på at helsetilbudet i Distrikts-Norge
kan bli svekket, kan ikke Stortinget gjøre, og spesielt når det er
sårbare legetjenester i distriktskommuner allerede.
Det har vært sagt mye om fastlegeutfordringene
i vårt land. Det er vanskelig å rekruttere, og det er vanskelig
å få nok leger til å ta allmennpraktisk utdanning. Det er forskjell
i dag på å være lege og å ta spesialistutdanning i sykehus. Da er
sykehuset med på å legge til rette for det. Er en fastlege og skal
ta utdanningen som selvstendig næringsdrivende, må en betale alt
selv og tape inntekt mens en gjør det. Det gjør at det per i dag
er vanskelig å få nok leger til å ta denne allmennutdanningen. Derfor tenker
Kristelig Folkeparti at det er ikke nok bare å se på forskrifter
og på krav til legevaktstjeneste. Vi må også se på hvordan vi kan
sikre nok utdannede folk i primærhelsetjenesten.
Presidenten: La
presidenten berre føya til at når han bruker begge etternamna på
representanten, er det fordi han prøver å praktisera ei tillitsbasert
stadleg leiing av møta.
Statsråd Bent Høie [13:25:37 ] : Legevakttjenesten er en veldig
viktig tjeneste for innbyggerne når hjelpen haster litt. Fastsettelsen
av akuttmedisinforskriften i 2015 var et første skritt på veien
mot en styrket legevakttjeneste. Legevakttjenesten er altfor viktig
til at vi ikke stiller krav til tjenesten. Samtidig viste høringen
av forskriften i 2014–2015 at mange kommuner, særlig i distriktene,
var bekymret for om de ville klare å innfri kompetansekravene.
Derfor ga jeg Helsedirektoratet
den gangen i oppdrag å evaluere implementeringen av forskriften
og spesielt følge med på kompetanse- og personellutviklingen i kommunene.
Samtidig ble det innført en treårig overgangsordning til 1. mai
i år. Helsedirektoratet leverte sin rapport 25. januar. De anbefalte
å forlenge overgangsordningen for kompetansekrav til leger som kan
ha legevakt alene uten bakvakt. Dette gir tid til en helhetlig gjennomgang
av akuttmedisinforskriften og bedre forutsigbarhet for kommunene.
Parallelt med Helsedirektoratets
evaluering har det vært på høring forslag om justeringer i forskriften.
Det var bl.a. behov for å tilpasse forskriften til kravet i kompetanseforskriften
for leger fra 2017, slik at kompetansekravene til legevakt ikke
skulle bli strengere enn tenkt. Svært mange av høringsinstansene
var mest opptatt av rekrutteringssituasjonen og uttalte seg primært
om denne. Det var spesielt det generelle kravet til bakvakt for
leger som ikke oppfylte kompetansekravene, og bakvaktens plikt til
å rykke ut om nødvendig, som opptok dem. Det er stor overensstemmelse
mellom situasjonsbeskrivelsene fra høringene og problemstillingene skissert
i Helsedirektoratets evalueringsrapport.
Jeg har nå sendt forslag til en
kongelig resolusjon til behandling i statsråd i morgen. I tillegg
til endringer som følge av høringen foreslår jeg å forlenge overgangsordningen
for kompetansekrav til leger til 1. januar 2020. Det betyr at generelt
krav til bakvakt med utrykningsplikt ikke vil bli effektuert før
denne dato. I forslaget benytter jeg også anledningen til å tydeliggjøre
de kompetansekravene som stilles til lege på vakt, fordi denne bestemmelsen
i forskriften har vist seg vanskelig å forstå for mange.
I perioden med forlenget overgangsordning
vil jeg på bakgrunn av både Helsedirektoratets rapport og informasjonen
fra høringsinstansene gjennomgå forskriften i helhet. Blant det
jeg da vil se nærmere på, er utformingen av bakvaktbestemmelsen
og unntaksbestemmelsen. Forslaget til nye endringer i akuttmedisinforskriften
vil deretter sendes på alminnelig høring, men kommunene bør jobbe
videre med å nå disse kravene. Mange kommuner har lagt ned en betydelig
innsats for å få det til, og det er ikke avlyst at vi skal stille
krav til kompetanse i legevakt.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [13:29:02 ] : Eg er veldig glad for innlegget
frå statsråden. Det er heilt rett, det siste statsråden sa, at ein
ikkje har avlyst å setja kompetansekrav til legevakt. Det er eg
veldig einig i. Og det er heller ikkje det vi føreslår. Det einaste
vi føreslår, gjeld kravet til bakvakt med utrykkingsplikt. Det er
det vi diskuterer, og det er det som òg har vist seg problematisk.
Det er ikkje kravet til at det skal vera ei bakvakt når han eller ho
som går legevakt, ikkje har sjølvstendig vaktkompetanse. Det er
ekstremt viktig, og det må vi sjølvsagt fortsetja å ha krav om.
Det er òg slik at dei kommunane
som kan strekkja seg, sjølvsagt bør vera omfatta her. Kravet vårt
er at det ikkje skal vera eit generelt krav. Vil statsråden vurdera anten
unntaksordningar eller andre måtar for å sørgja for at det kan verta
ein differensiert måte, og sørgja for at kompetansekrava kan verta
oppfylte?
Statsråd Bent Høie [13:30:01 ] : Unntaksbestemmelser vil være
en del av det arbeidet som vi nå varsler. Nå har vi den tiden som
utsettelsen har gitt, til også å vurdere justeringer. Det betyr
at det vil bli sendt forslag til justeringer på alminnelig høring,
slik at vi får mulighet til å få gode tilbakemeldinger på dem, før
vi iverksetter de nye bestemmelsene når utsettelsen er over.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.