Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ruth Grung (A) [14:00:03 ] (ordfører for saken): Takk til
komiteen for godt arbeid!
Et bredt flertall i næringskomiteen
støtter den foreslåtte endringen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfonds
tilknytningsform til departementet fra forvaltningsorgan til statlig
aksjeselskap. Vi mener at et statlig aksjeselskap er en ryddig organisasjonsform
som gir god eierstyring og selskapsledelse samt klare ansvarslinjer
i virksomheten. Næringskomiteen presiserer at det bare er tilknytningsformen
som endres, ikke forskningsfondets formål og virksomhet.
Forskningsfondet ble opprettet i
2001 for å styrke forskning og bidra til økt verdiskaping, miljøtilpasning og
nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Det er næringen selv som
finansierer forskningsfondet, med en FoU-avgift fastsatt av departementet
til 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer.
Forslaget har vært på bred høring.
Partene har vært tydelige på at det må sikres bred kompetanse fra
næringen i styret, og at ordningen med at partene selv foreslår kandidater
til styret, skal videreføres.
Næringskomiteen mener det er viktig
at avgiften og bruken av midlene har god legitimitet i fiskeri-
og havbruksnæringen, og sammensetningen av styret er derfor sentral
i den sammenheng. Vi mener derfor at dagens ordning for oppnevning
og sammensetning av styret skal videreføres. Komiteen presiserer
at det ikke skal tas utbytte fra selskapet, og at det også må inn
i vedtektene.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:02:04 ] : FHF er eit fond som
har vakse i takt med at inntektene frå fiskeri- og sjømatnæringa
har auka. Det er i dag ein heilt annan størrelse på det fondet enn
det var for berre nokre år sidan, og det er eit fond som betyr mykje
for utviklinga av fiskeri- og sjømatnæringa i Noreg.
Den omorganiseringa vi gjer i dag,
er eit resultat av ein prosess i departementet og også i Riksrevisjonen,
for den tilknytingsforma som ein har hatt til no, har vore uklar.
Riksrevisjonen påpeikte dette og stilte spørsmål ved kva slags tilknytingsform
FHF hadde til departementet, og hadde fleire kritiske merknader
til det. Departementet har, meiner eg, gjort ei heilt riktig vurdering
ved å knyte dette til aksjeselskapsforma. Det vil skape mykje ryddigare
forhold den vegen, altså mellom departementet og FHF.
Det har også frå fleire hald kome
andre kritiske merknader til verksemda til FHF. Det har bl.a. kome
kritikk av openheita knytt til tildeling av forsking. Som vi veit,
er ikkje forsking ein del av anskaffingslovgivinga som vi har i
Noreg i dag. Det ligg utanfor det, så dei krava som er til vanlege
offentlege anskaffingar, vanlege anbod, gjeld ikkje for forsking,
med mindre institusjonar og aktørar eksplisitt har nedfelt det i
reglane sine.
I FHFs tilfelle har dette vore ein
grunn til at mange har kritisert FHF for måten dei har tildelt midlar
på. Ein gjennomgang Morgenbladet gjorde, der dei fekk tilgang til
interne dokument frå FHF, viste at det kunne sjå ut som om forskarar
blei handplukka, at ein forsøkte å halde skjult negative resultat,
og at ein veldig stor del av dei midlane som blei fordelte, blei
fordelt utan anbod på førehand og utan ein anskaffingsprotokoll
som gjorde at ein kunne gå igjennom og sjå om det var gjort på riktig måte,
slik som ein har i annan forsking. Det betyr, som også fiskeriministeren
påpeikte i sitt svar til Stortinget på spørsmål frå Arbeidarpartiets
representant Terje Aasland, at det var rom for forbetringar i FHF,
og at ein var i gang med å rette opp delar av det.
Slik eg vurderer det, er det å endre
tilknytingsforma til AS ein del av det. Neste steg trur eg er avgjerande
for å ha legitimitet til det FHF gjer, det at ein sikrar openheit rundt
tildeling av forsking. Da vil eg vise til Forskningsinstituttenes
fellesarena, som i samband med dei kritiske merknadene sine om anskaffingspraksis
hos FHF har bedt departementet vurdere om FHF skal liggje inn under
Forskingsrådet, for gjennom det å bli knytt til deira openheitspraksis.
Eg registrerer at fiskeriministeren legg opp til at hovudregelen
skal vere at forskingsmidlar frå FHF skal utlysast, konkurranseutsetjast.
Det er positivt. Men den anskaffingspraksisen som FHF har lagt seg
på, kan ein ikkje seie er riktig. Det har skapt eit uryddig og ugjennomsiktig
system som gjer at dei resultata og den forskinga FHF finansierer,
kjem under kritisk lys og svekkjer legitimiteten bak denne viktige
forskinga. Det er bakgrunnen for det lause forslaget som vi har
fremja i dag, og forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler,
for eksempel å legge administrasjonen av fondet til Forskningsrådet.»
Eg er open for å endre ordlyden
dersom det er ønske om det. Eg har bl.a. fått eit innspel om å endre
ordlyden til:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»
Mitt oppriktige ønske er at Stortinget
tar tak, og ikkje at minst departementet tar tak, for å sikre at
FHF ikkje får den skarpe kritikken som dei har fått frå veldig ulike hald
i forskingsmiljøa i Noreg.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp det forslaget han refererte.
Geir Pollestad (Sp) [14:07:30 ] (leiar for komiteen): Berre
for å knyta ein kort kommentar til det lause forslaget frå SV: Dette
er ei problemstilling som komiteen i innstillinga si òg er inne
på, og eg meiner at med dei endringane som representanten føreslo,
er dette eit godt forslag og ei bestilling som ein trygt kan be
regjeringa om å vurdera.
Elles er saka i seg sjølv ryddig
og grei og treng ikkje ytterlegare kommentarar.
Statsråd Per Sandberg [14:08:19 ] : Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond ble opprettet i 2001 for å forvalte avgiftsmidler
som – selvfølgelig – blir innhentet med hjemmel i lov om avgift
til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kunnskap
er vi alle enige om er sentralt for utviklingen av fiskeri- og havbruksnæringen,
akkurat nå kanskje mer enn noensinne.
Bakgrunnen for opprettelsen av FHF
var et ønske om å øke næringens forskningsengasjement og styrke
FOU med utgangspunkt i næringens behov og interesser. Formålet med
avgiftsmidlene er rett og slett å legge til rette for økt verdiskaping
og mer miljøtilpassing, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.
FHF tildeler i år i overkant av 260 mill. kr i avgiftsmidler til forskningsaktivitet
for å bidra til å løse utfordringer i fiskeri- og havbruksnæringen,
noe som hele tiden anses å være viktig for videre utvikling.
Om forslaget: I proposisjonen foreslås
det en omdanning av FHF til et statlig heleid aksjeselskap. Det
er bare tilknytningsformen til staten, ikke ordningens formål eller
virkeområde, som foreslås endret. FHF er blitt betraktet som et
forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, men
avviker på flere områder fra den vanlige forvaltningsmodellen. Dette
har skapt noen uklarheter. Derfor har departementet gjennomgått FHFs
tilknytningsform. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår vi
nå i lovproposisjonen å endre tilknytningsformen til Nærings- og
fiskeridepartementet til et aksjeselskap.
Jeg har noen kommentarer til komiteens
innstilling. Først og fremst er jeg svært glad for at komiteens
flertall støtter forslaget om omdanning til et statlig aksjeselskap,
der alle aksjene eies av staten. Statlig aksjeselskap er en kjent
organisasjonsform, som gir klarhet i ansvarsforhold, klarhet i styring
og klarhet i hvilket rammeverk som regulerer virksomheten. Fiskeri-
og havbruksnæringen finansierer FHF. Derfor er det svært viktig
at FHF har en god forankring i næringen. Aksjeselskapsmodellen legger
til rette for å opprettholde en tett kobling til næringen og å sikre
næringens fortsatte innflytelse på FHFs strategiske vurderinger
og prioriteringer. Næringens innflytelse vil sikres gjennom kompetanse
i styret og en videreføring av en arbeidsform innrettet mot å sikre
at resultatene oppleves som relevante og nyttige og blir brukt i
næringen.
Jeg merker meg at komiteen også
er opptatt av dette og understreker at det er viktig at avgifter
og bruken av midlene har god legitimitet i fiskeri- og havbruksnæringen.
Litt om prosessen om styreoppnevning:
Komiteen påpeker at sammensetningen av styret er sentralt med hensyn
til legitimiteten i næringen, og mener at foretak og organisasjoner
i næringen må «kunne foreslå kandidater til styret og gjennom dialog
med departementet sikre relevant kompetanse, kapasitet og mangfold». Dette
er jeg helt enig i, og en slik dialog vil selvfølgelig bli lagt
til grunn i utformingen av styringsdokumenter for det nye aksjeselskapet.
Komiteen påpeker videre at praksisen
med at de tre organisasjonene Landsorganisasjonen i Norge, Norges Fiskarlag
og Sjømat Norge foreslår styrerepresentanter, må videreføres. Det
vil være helt naturlig å innhente forslag til styremedlemmer fra
de relevante organisasjonene i fiskeri- og havbruksnæringen, også
i fortsettelsen. Uten dette blir det lite legitimitet.
Når det gjelder den endelige sammensetningen
av styret, må de prinsippene for opprettelse av styrer i statlige
aksjeselskap som er nedfelt i eierskapsmeldingen, selvfølgelig legges
til grunn. Eierskapsmeldingen slår fast at det alltid skal være
relevant kompetanse som avgjør styrevalg. Kompetanse, kapasitet
og mangfold vil være de faktorene som tillegges avgjørende vekt
når styret settes sammen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:13:40 ] : Eg skal kome med
ei lita overrasking og gi ros til statsråden for å ha rydda opp
i noko som lenge har vore uklart.
Det som eg synest er veldig positivt
med FHF, er at det ikkje er ein del av den «normale» forskingstildelinga,
at det har ei tilknyting til næringa, og at det ikkje berre blir ein
del av den store tildelinga av dei andre forskingsmidlane som vi
har i dette landet. Det er i seg sjølv ein lengre diskusjon.
Det som eg meiner er negativt med
FHF, er at dei har ein dårleg anskaffingspraksis, som er for lite
gjennomsiktig, som er vanskeleg å ettergå, og som gjer at det er grunn
til å vere spørjande til om inntektene frå denne avgifta blir brukte
på riktig måte. Derfor har vi eit forslag om å få vurdert desse
tinga og få forslag om det. Kva er responsen til ministeren på det
spørsmålet?
Statsråd Per Sandberg [14:14:46 ] : Jeg registrerte debatten
rundt dette og også Riksrevisjonens påpekninger, men jeg vil gjøre
oppmerksom på at alle FHFs prosjekter rapporteres åpent på nett.
Det er faktisk det reelle, rasjonelle bak FHF-modellen at forskningen
som finansieres, skal være åpen og tilgjengelig for alle. Alle skjønner
jo at det er svært viktig at resultatene av forskningen som finansieres
her, er åpen og dermed også kan etterprøves på alle mulige måter.
Man skal ha transparente, gode og ryddige rutiner for tildeling
av midler.
Konkurranseutsetting skal være hovedregelen
ved tildeling av midler, både i det nåværende selskapet og i det
framtidige aksjeselskapet. Vi har hatt møter, senest i 2017, vi
er i ferd med å rydde opp, vi har gitt påpakninger. Så jeg håper
og tror at alle de problemene som har vært, blir ryddet opp i i
det nye selskapet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:16:00 ] : Der fekk statsråden
litt kort tid til å forklare seg. Eg kunne godt tenke meg å høyre
vidare om akkurat det, for det er jo akkurat det som bl.a. FFA har
påpeikt, dei har vore kritiske til heile systemet rundt anskaffingane.
Det eine er openheit rundt alle prosjekta, men det er dette med
å ha anskaffingslogg osv., ting som denne representanten ikkje kjenner
til, men som er eit bestemt krav i forskinga, slik at ein veit at
tildeling av midlar faktisk har blitt gjort verkeleg transparent,
og at avgjerder om tildelingar har vore transparente. Har det vore
ein del av den dialogen som ministeren har hatt, at ein vil krevje
det av det nye aksjeselskapet?
Presidenten: Presidenten
vil påpeika overfor representanten Knag Fylkesnes at statsråden
fekk meir tid enn den reglementsmessige til å forklara det. Men
statsråd – vær så god!
Statsråd Per Sandberg [14:16:46 ] : Tusen takk. Ja, jeg registrerte
at jeg fikk 15 sekunder ekstra, det er helt riktig fra presidenten
– men det var viktige 15 sekunder! Men svaret er ja, det er klart
og tydelig signalisert at dette skal det ryddes opp i, og her aksepterer
man ingen slingringsmonn framover. Men det henger også sammen med
diskusjonen om åpenhet, anbudsprinsipper, konkurranser og den type
ting. Det har vært enkeltsaker, men det er ettergått, og det er
kvittert ut. Det er viktig når alle prosjektene er åpne på nett.
Åpenheten rundt forvaltningen når
det gjelder forskningsmidler, henger jo sammen med hvordan en bruker
anbudsprinsippene og konkurransen. Standardvilkår og retningslinjer
ligger tydelig på hjemmesidene til selskapet i dag og vil selvfølgelig
gjøre det framover. Sluttrapporter kvalitetssikres og legges på
nett. Så alle har tilgang til dette, og det er – det tror jeg både
representanten Knag Fylkesnes og jeg er enige om – en fordel for
oss alle sammen. Da kan man heller ikke i ettertid kunne si at man
ikke har hatt innsyn.
Presidenten: Då
er replikkordskiftet omme.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:18:19 ] : Eg vil da, etter
den runden vi no har hatt, justere forslaget ut frå det som var
føreslått, slik at «foreslå tiltak» blir erstatta med «vurdere tiltak»,
heilt i tråd med det som er statsrådens signal i spørsmålsrunden.
Presidenten: Då
vert det slik at ordet «foreslå» vert erstatta med «vurdere». Då
har representanten Knag Fylkesnes varsla det.
Ruth Grung (A) [14:19:03 ] : Representanten Knag Fylkesnes
tar opp to problemstillinger. Det ene går på åpenhet, og det ble
egentlig godt belyst i den replikkvekslingen som var. Vi i Arbeiderpartiet
ser at i Norge har vi egentlig en ubalanse i næringslivets kontakt
med akademia – til forskjell fra Sverige, som kanskje er bedre på
den dialogen.
Litt av formålet med dette forskningsfondet
er nettopp at man skal styrke næringslivets problemstillinger, at
det er dem det forskes på, og at det er de som blir bestillere av
de oppdragene som handler om å få en bedre balanse. Vi kan godt
støtte «å vurdere», men jeg vil bare signalisere fra denne talerstolen
at både departementet og styret må være varsomme med hensyn til
om det er lurt å lokalisere seg for tett opp mot akademia. Men den tiltroen
har vi til styret at de klarer å vurdere det.
Statsråd Per Sandberg [14:20:25 ] : For å følge opp innlegget
fra representanten – jeg fikk det ikke med i hovedinnlegget, og
heller ikke i replikkrunden:
For å skape legitimitet og for at
dette på en måte skal være ut fra næringens forskningsfond, er det
viktig at man har et skille her. Men det er ikke slik at FHF ikke samarbeider
med akademia. Det gjør man i mange sammenhenger. Organisasjonsmodellen
og arbeidsformen legger nettopp til rette for det. Næringen styrer
prioriteringen av satsingsområdene og av enkeltprosjekter gjennom
bl.a.
styret,
dvs. næringsrepresentantene
faggruppen,
som består av representanter fra de ulike sektorene i næringen
store
referansegrupper for hvert enkelt prosjekt, representanter fra næringen,
der over 500 personer er involvert.
Resultatene fra enkeltprosjektene
formidles tilbake til næringen gjennom bl.a. referansegruppene og
fagsamlinger, hvor man nettopp deltar på samme arena. Det er faktisk
mellom 1 500 og 2 000 personer i løpet av et år som deltar på disse
fagsamlingene. Det er åpne presentasjoner av resultatene fra enkeltprosjekter
på hjemmesidene, og de er aktivt formidlet i fagpressen.
Derfor mener jeg at det siste som
ble sagt, at næringskomiteen har lagt så sterk vekt på at næringen
sikres innflytelse på virksomhetens strategier og prioriteringer,
er viktig. Derfor mener jeg også at det faktisk blir vanskeligere
å opprettholde en sterk næringstilknytning gjennom Forskningsrådets
generelle virkemidler, eller en kobling til det. Derfor tror jeg
det kan svekke ordningens legitimitet. Men å vurdere dette ser jeg
ingen utfordringer med.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:22:45 ] : Det ser ut til at
vi kan bli einige her. Det vi da føreslår, er:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har då referert det endra forslaget.
Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 6.