Stortinget - Møte torsdag den 12. april 2018

Dato: 12.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:59:12]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) (Innst. 154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ruth Grung (A) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt arbeid!

Et bredt flertall i næringskomiteen støtter den foreslåtte endringen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfonds tilknytningsform til departementet fra forvaltningsorgan til statlig aksjeselskap. Vi mener at et statlig aksjeselskap er en ryddig organisasjonsform som gir god eierstyring og selskapsledelse samt klare ansvarslinjer i virksomheten. Næringskomiteen presiserer at det bare er tilknytningsformen som endres, ikke forskningsfondets formål og virksomhet.

Forskningsfondet ble opprettet i 2001 for å styrke forskning og bidra til økt verdiskaping, miljøtilpasning og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Det er næringen selv som finansierer forskningsfondet, med en FoU-avgift fastsatt av departementet til 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer.

Forslaget har vært på bred høring. Partene har vært tydelige på at det må sikres bred kompetanse fra næringen i styret, og at ordningen med at partene selv foreslår kandidater til styret, skal videreføres.

Næringskomiteen mener det er viktig at avgiften og bruken av midlene har god legitimitet i fiskeri- og havbruksnæringen, og sammensetningen av styret er derfor sentral i den sammenheng. Vi mener derfor at dagens ordning for oppnevning og sammensetning av styret skal videreføres. Komiteen presiserer at det ikke skal tas utbytte fra selskapet, og at det også må inn i vedtektene.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: FHF er eit fond som har vakse i takt med at inntektene frå fiskeri- og sjømatnæringa har auka. Det er i dag ein heilt annan størrelse på det fondet enn det var for berre nokre år sidan, og det er eit fond som betyr mykje for utviklinga av fiskeri- og sjømatnæringa i Noreg.

Den omorganiseringa vi gjer i dag, er eit resultat av ein prosess i departementet og også i Riksrevisjonen, for den tilknytingsforma som ein har hatt til no, har vore uklar. Riksrevisjonen påpeikte dette og stilte spørsmål ved kva slags tilknytingsform FHF hadde til departementet, og hadde fleire kritiske merknader til det. Departementet har, meiner eg, gjort ei heilt riktig vurdering ved å knyte dette til aksjeselskapsforma. Det vil skape mykje ryddigare forhold den vegen, altså mellom departementet og FHF.

Det har også frå fleire hald kome andre kritiske merknader til verksemda til FHF. Det har bl.a. kome kritikk av openheita knytt til tildeling av forsking. Som vi veit, er ikkje forsking ein del av anskaffingslovgivinga som vi har i Noreg i dag. Det ligg utanfor det, så dei krava som er til vanlege offentlege anskaffingar, vanlege anbod, gjeld ikkje for forsking, med mindre institusjonar og aktørar eksplisitt har nedfelt det i reglane sine.

I FHFs tilfelle har dette vore ein grunn til at mange har kritisert FHF for måten dei har tildelt midlar på. Ein gjennomgang Morgenbladet gjorde, der dei fekk tilgang til interne dokument frå FHF, viste at det kunne sjå ut som om forskarar blei handplukka, at ein forsøkte å halde skjult negative resultat, og at ein veldig stor del av dei midlane som blei fordelte, blei fordelt utan anbod på førehand og utan ein anskaffingsprotokoll som gjorde at ein kunne gå igjennom og sjå om det var gjort på riktig måte, slik som ein har i annan forsking. Det betyr, som også fiskeriministeren påpeikte i sitt svar til Stortinget på spørsmål frå Arbeidarpartiets representant Terje Aasland, at det var rom for forbetringar i FHF, og at ein var i gang med å rette opp delar av det.

Slik eg vurderer det, er det å endre tilknytingsforma til AS ein del av det. Neste steg trur eg er avgjerande for å ha legitimitet til det FHF gjer, det at ein sikrar openheit rundt tildeling av forsking. Da vil eg vise til Forskningsinstituttenes fellesarena, som i samband med dei kritiske merknadene sine om anskaffingspraksis hos FHF har bedt departementet vurdere om FHF skal liggje inn under Forskingsrådet, for gjennom det å bli knytt til deira openheitspraksis. Eg registrerer at fiskeriministeren legg opp til at hovudregelen skal vere at forskingsmidlar frå FHF skal utlysast, konkurranseutsetjast. Det er positivt. Men den anskaffingspraksisen som FHF har lagt seg på, kan ein ikkje seie er riktig. Det har skapt eit uryddig og ugjennomsiktig system som gjer at dei resultata og den forskinga FHF finansierer, kjem under kritisk lys og svekkjer legitimiteten bak denne viktige forskinga. Det er bakgrunnen for det lause forslaget som vi har fremja i dag, og forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler, for eksempel å legge administrasjonen av fondet til Forskningsrådet.»

Eg er open for å endre ordlyden dersom det er ønske om det. Eg har bl.a. fått eit innspel om å endre ordlyden til:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Mitt oppriktige ønske er at Stortinget tar tak, og ikkje at minst departementet tar tak, for å sikre at FHF ikkje får den skarpe kritikken som dei har fått frå veldig ulike hald i forskingsmiljøa i Noreg.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp det forslaget han refererte.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Berre for å knyta ein kort kommentar til det lause forslaget frå SV: Dette er ei problemstilling som komiteen i innstillinga si òg er inne på, og eg meiner at med dei endringane som representanten føreslo, er dette eit godt forslag og ei bestilling som ein trygt kan be regjeringa om å vurdera.

Elles er saka i seg sjølv ryddig og grei og treng ikkje ytterlegare kommentarar.

Statsråd Per Sandberg []: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ble opprettet i 2001 for å forvalte avgiftsmidler som – selvfølgelig – blir innhentet med hjemmel i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Kunnskap er vi alle enige om er sentralt for utviklingen av fiskeri- og havbruksnæringen, akkurat nå kanskje mer enn noensinne.

Bakgrunnen for opprettelsen av FHF var et ønske om å øke næringens forskningsengasjement og styrke FOU med utgangspunkt i næringens behov og interesser. Formålet med avgiftsmidlene er rett og slett å legge til rette for økt verdiskaping og mer miljøtilpassing, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. FHF tildeler i år i overkant av 260 mill. kr i avgiftsmidler til forskningsaktivitet for å bidra til å løse utfordringer i fiskeri- og havbruksnæringen, noe som hele tiden anses å være viktig for videre utvikling.

Om forslaget: I proposisjonen foreslås det en omdanning av FHF til et statlig heleid aksjeselskap. Det er bare tilknytningsformen til staten, ikke ordningens formål eller virkeområde, som foreslås endret. FHF er blitt betraktet som et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, men avviker på flere områder fra den vanlige forvaltningsmodellen. Dette har skapt noen uklarheter. Derfor har departementet gjennomgått FHFs tilknytningsform. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår vi nå i lovproposisjonen å endre tilknytningsformen til Nærings- og fiskeridepartementet til et aksjeselskap.

Jeg har noen kommentarer til komiteens innstilling. Først og fremst er jeg svært glad for at komiteens flertall støtter forslaget om omdanning til et statlig aksjeselskap, der alle aksjene eies av staten. Statlig aksjeselskap er en kjent organisasjonsform, som gir klarhet i ansvarsforhold, klarhet i styring og klarhet i hvilket rammeverk som regulerer virksomheten. Fiskeri- og havbruksnæringen finansierer FHF. Derfor er det svært viktig at FHF har en god forankring i næringen. Aksjeselskapsmodellen legger til rette for å opprettholde en tett kobling til næringen og å sikre næringens fortsatte innflytelse på FHFs strategiske vurderinger og prioriteringer. Næringens innflytelse vil sikres gjennom kompetanse i styret og en videreføring av en arbeidsform innrettet mot å sikre at resultatene oppleves som relevante og nyttige og blir brukt i næringen.

Jeg merker meg at komiteen også er opptatt av dette og understreker at det er viktig at avgifter og bruken av midlene har god legitimitet i fiskeri- og havbruksnæringen.

Litt om prosessen om styreoppnevning: Komiteen påpeker at sammensetningen av styret er sentralt med hensyn til legitimiteten i næringen, og mener at foretak og organisasjoner i næringen må «kunne foreslå kandidater til styret og gjennom dialog med departementet sikre relevant kompetanse, kapasitet og mangfold». Dette er jeg helt enig i, og en slik dialog vil selvfølgelig bli lagt til grunn i utformingen av styringsdokumenter for det nye aksjeselskapet.

Komiteen påpeker videre at praksisen med at de tre organisasjonene Landsorganisasjonen i Norge, Norges Fiskarlag og Sjømat Norge foreslår styrerepresentanter, må videreføres. Det vil være helt naturlig å innhente forslag til styremedlemmer fra de relevante organisasjonene i fiskeri- og havbruksnæringen, også i fortsettelsen. Uten dette blir det lite legitimitet.

Når det gjelder den endelige sammensetningen av styret, må de prinsippene for opprettelse av styrer i statlige aksjeselskap som er nedfelt i eierskapsmeldingen, selvfølgelig legges til grunn. Eierskapsmeldingen slår fast at det alltid skal være relevant kompetanse som avgjør styrevalg. Kompetanse, kapasitet og mangfold vil være de faktorene som tillegges avgjørende vekt når styret settes sammen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg skal kome med ei lita overrasking og gi ros til statsråden for å ha rydda opp i noko som lenge har vore uklart.

Det som eg synest er veldig positivt med FHF, er at det ikkje er ein del av den «normale» forskingstildelinga, at det har ei tilknyting til næringa, og at det ikkje berre blir ein del av den store tildelinga av dei andre forskingsmidlane som vi har i dette landet. Det er i seg sjølv ein lengre diskusjon.

Det som eg meiner er negativt med FHF, er at dei har ein dårleg anskaffingspraksis, som er for lite gjennomsiktig, som er vanskeleg å ettergå, og som gjer at det er grunn til å vere spørjande til om inntektene frå denne avgifta blir brukte på riktig måte. Derfor har vi eit forslag om å få vurdert desse tinga og få forslag om det. Kva er responsen til ministeren på det spørsmålet?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg registrerte debatten rundt dette og også Riksrevisjonens påpekninger, men jeg vil gjøre oppmerksom på at alle FHFs prosjekter rapporteres åpent på nett. Det er faktisk det reelle, rasjonelle bak FHF-modellen at forskningen som finansieres, skal være åpen og tilgjengelig for alle. Alle skjønner jo at det er svært viktig at resultatene av forskningen som finansieres her, er åpen og dermed også kan etterprøves på alle mulige måter. Man skal ha transparente, gode og ryddige rutiner for tildeling av midler.

Konkurranseutsetting skal være hovedregelen ved tildeling av midler, både i det nåværende selskapet og i det framtidige aksjeselskapet. Vi har hatt møter, senest i 2017, vi er i ferd med å rydde opp, vi har gitt påpakninger. Så jeg håper og tror at alle de problemene som har vært, blir ryddet opp i i det nye selskapet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Der fekk statsråden litt kort tid til å forklare seg. Eg kunne godt tenke meg å høyre vidare om akkurat det, for det er jo akkurat det som bl.a. FFA har påpeikt, dei har vore kritiske til heile systemet rundt anskaffingane. Det eine er openheit rundt alle prosjekta, men det er dette med å ha anskaffingslogg osv., ting som denne representanten ikkje kjenner til, men som er eit bestemt krav i forskinga, slik at ein veit at tildeling av midlar faktisk har blitt gjort verkeleg transparent, og at avgjerder om tildelingar har vore transparente. Har det vore ein del av den dialogen som ministeren har hatt, at ein vil krevje det av det nye aksjeselskapet?

Presidenten: Presidenten vil påpeika overfor representanten Knag Fylkesnes at statsråden fekk meir tid enn den reglementsmessige til å forklara det. Men statsråd – vær så god!

Statsråd Per Sandberg []: Tusen takk. Ja, jeg registrerte at jeg fikk 15 sekunder ekstra, det er helt riktig fra presidenten – men det var viktige 15 sekunder! Men svaret er ja, det er klart og tydelig signalisert at dette skal det ryddes opp i, og her aksepterer man ingen slingringsmonn framover. Men det henger også sammen med diskusjonen om åpenhet, anbudsprinsipper, konkurranser og den type ting. Det har vært enkeltsaker, men det er ettergått, og det er kvittert ut. Det er viktig når alle prosjektene er åpne på nett.

Åpenheten rundt forvaltningen når det gjelder forskningsmidler, henger jo sammen med hvordan en bruker anbudsprinsippene og konkurransen. Standardvilkår og retningslinjer ligger tydelig på hjemmesidene til selskapet i dag og vil selvfølgelig gjøre det framover. Sluttrapporter kvalitetssikres og legges på nett. Så alle har tilgang til dette, og det er – det tror jeg både representanten Knag Fylkesnes og jeg er enige om – en fordel for oss alle sammen. Da kan man heller ikke i ettertid kunne si at man ikke har hatt innsyn.

Presidenten: Då er replikkordskiftet omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil da, etter den runden vi no har hatt, justere forslaget ut frå det som var føreslått, slik at «foreslå tiltak» blir erstatta med «vurdere tiltak», heilt i tråd med det som er statsrådens signal i spørsmålsrunden.

Presidenten: Då vert det slik at ordet «foreslå» vert erstatta med «vurdere». Då har representanten Knag Fylkesnes varsla det.

Ruth Grung (A) []: Representanten Knag Fylkesnes tar opp to problemstillinger. Det ene går på åpenhet, og det ble egentlig godt belyst i den replikkvekslingen som var. Vi i Arbeiderpartiet ser at i Norge har vi egentlig en ubalanse i næringslivets kontakt med akademia – til forskjell fra Sverige, som kanskje er bedre på den dialogen.

Litt av formålet med dette forskningsfondet er nettopp at man skal styrke næringslivets problemstillinger, at det er dem det forskes på, og at det er de som blir bestillere av de oppdragene som handler om å få en bedre balanse. Vi kan godt støtte «å vurdere», men jeg vil bare signalisere fra denne talerstolen at både departementet og styret må være varsomme med hensyn til om det er lurt å lokalisere seg for tett opp mot akademia. Men den tiltroen har vi til styret at de klarer å vurdere det.

Statsråd Per Sandberg []: For å følge opp innlegget fra representanten – jeg fikk det ikke med i hovedinnlegget, og heller ikke i replikkrunden:

For å skape legitimitet og for at dette på en måte skal være ut fra næringens forskningsfond, er det viktig at man har et skille her. Men det er ikke slik at FHF ikke samarbeider med akademia. Det gjør man i mange sammenhenger. Organisasjonsmodellen og arbeidsformen legger nettopp til rette for det. Næringen styrer prioriteringen av satsingsområdene og av enkeltprosjekter gjennom bl.a.

  1. styret, dvs. næringsrepresentantene

  2. faggruppen, som består av representanter fra de ulike sektorene i næringen

  3. store referansegrupper for hvert enkelt prosjekt, representanter fra næringen, der over 500 personer er involvert.

Resultatene fra enkeltprosjektene formidles tilbake til næringen gjennom bl.a. referansegruppene og fagsamlinger, hvor man nettopp deltar på samme arena. Det er faktisk mellom 1 500 og 2 000 personer i løpet av et år som deltar på disse fagsamlingene. Det er åpne presentasjoner av resultatene fra enkeltprosjekter på hjemmesidene, og de er aktivt formidlet i fagpressen.

Derfor mener jeg at det siste som ble sagt, at næringskomiteen har lagt så sterk vekt på at næringen sikres innflytelse på virksomhetens strategier og prioriteringer, er viktig. Derfor mener jeg også at det faktisk blir vanskeligere å opprettholde en sterk næringstilknytning gjennom Forskningsrådets generelle virkemidler, eller en kobling til det. Derfor tror jeg det kan svekke ordningens legitimitet. Men å vurdere dette ser jeg ingen utfordringer med.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det ser ut til at vi kan bli einige her. Det vi da føreslår, er:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har då referert det endra forslaget.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.