Stortinget - Møte torsdag den 12. april 2018

Dato: 12.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 168 S (2017–2018), jf. Prop. 8 LS (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:02:22]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i vegtrafikkloven (køyretøykontroll og fartsskrivar) og samtykkje til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. 165/2014 (Innst. 168 S (2017–2018), jf. Prop. 8 LS (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for sakene): Det er lange overskrifter til sakene.

Sakene dreier seg om endringer i vegtrafikkloven. Dette er først og fremst en oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 144 S for 2015–2016, om å innlemme kjøretøydirektiver i EØS-avtalen. Dette krever endringer i vegtrafikkloven. Hensikten er også å få modernisert reglene om godkjenning og tilsyn, uavhengig av kravene etter EØS-avtalen.

Forordningen regulerer fartsskrivere i tunge kjøretøy for å kontrollere etterlevelsen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene for yrkessjåfører. Å redusere forekomsten av overtredelser av kjøre- og hviletidsbestemmelsene er viktig, både for å verne sjåførene og for å øke trafikksikkerheten. Men det er også viktig for å fremme like konkurransevilkår. Vi vet at vår transportnæring er under et særskilt press fra utenlandske transportører. En bør også bestrebe seg på å redusere de administrative kostnadene for transportforetakene og kontrollmyndighetene med forenkling.

Forordningen gjelder også tredje generasjons fartsskrivere som skal kunne kobles sammen med satellittnavigering og ITS-teknologi.

En samlet komité fremmer samtykke til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 om innlemming i EØS-avtalen. Saken har også vært på høring i utenriks- og forsvarskomiteen, som slutter seg til transportkomiteens utkast til innstilling.

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene av dette, lar det seg ikke konkret tallfeste. I proposisjonen står det at dette vil bli klargjort i forbindelse med fastsetting av forskrift.

Mindretallet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dette tilfellet, har valgt å lytte til høringsinstansene, som er bekymret for konsekvensene av endringene når det gjelder gebyr for kontroll langs vei og gebyr for verkstedsgodkjenning. Mindretallet mener også at det er uheldig at de som i dag har godkjenning, kan miste den som følge av nytt regelverk. Selv om det innføres en overgangsordning, velger vi å lytte til de høringssvarene som påpeker at det kan få utilsiktede konsekvenser.

Jeg tar dermed opp mindretallsforslagene, nr. 1–3, og anbefaler innstillingen fra en enstemmig komité.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Høgre støttar innstillinga slik ho ligg føre, både stortingsvedtaksdelen og lovdelen. Forslaget fører til auka kontroll med at køyretøya som er ute på vegane, både norske og utanlandske, oppfyller krava til sikkerheit og miljø. Dette fører til tryggare ferdsel langs norske vegar.

Då Stortinget vedtok Prop. 144 S for 2015–2016 i november 2016, gav Stortinget samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd om å innlemme tre direktiv om felles reglar for teknisk kontroll av køyretøy i EØS-avtala. Direktiva har som felles føremål å styrkje kontrollen med at krava til sikkerheit og miljø er oppfylte under bruk. For å gjennomføre direktiva i norsk rett krevst det endringar i forskrifta til vegtrafikklova om kontroll langs veg og av køyretøyverkstader.

Endringsforslaga som Samferdselsdepartementet legg fram, gjev myndigheitene betre moglegheiter til å kontrollere bransjen og hindre ulovleg arbeid på motorvogn. Lovforslaget inneheld ei endring av § 32 i vegtrafikklova, som fastset at brot på køyre- og kviletidsreglane som blir avdekt i Noreg, kan bli sanksjonert i Noreg, uavhengig av kva land brotet fann stad i, og at dette òg gjeld for føretak. Det gjev tryggare vegar.

Vidare handlar forslaget om nye forskrifter om godkjenning, kompetanse og tilsyn med verkstader som gjennomfører periodisk kontroll av køyretøy, og nye krav til kompetanse, habilitet og vandel for kontrollørane og teknisk leiar, både i kontrollorgana og på verkstadene. Forslaget gjeld òg heimel for godkjenning av og tilsyn med opplæringsinstitusjonar som skal utdanne kontrollpersonell, og krav til kompetanse hos dei som skal godkjenne og føre tilsyn.

Samferdselsdepartementet legg òg fram forslag til endringar i vegtrafikklova om fartsskrivarar.

Hovudføremålet med den nye forskrifta er å redusere talet på lovbrot, betre trafikktryggleiken, verne sjåførane og fremje like konkurransevilkår.

Forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gjev inntrykk av at forslaget frå regjeringa òg inkluderer å innføre gebyr. Ingenting i proposisjonen gjer at Stortinget no vedtek innføring av gebyr, og det ligg heller ikkje føre planar om å innføre slike gebyr. Det som blir føreslått i Prop. 8 LS for 2017–2018, er at Vegdirektoratet blir gjeve forskriftsrett til å kunne gje pålegg om gebyr. Denne moglegheita blir avgrensa til berre å gjelde sjølvkost, altså meirkostnaden ved godkjenning av nye verkstader. Høgre synest det verkar fornuftig at Statens vegvesen blir gjeve moglegheit til å ta betalt for kostnadene dei har knytte til dette.

Det blir ikkje lagt opp til å gje pålegg om gebyr ved verken ordinær kontroll eller kontroll langs veg, men berre ved godkjenning av nye verkstader.

Forslag nr. 3, frå dei same partia, refererer til dei nye EU-krava til kompetanse hos kontrollørane. Dagens kontrollørar og tekniske leiarar vil få krav om å gjennomgå etterutdanning som ei følgje av dei nye kompetansekrava som direktivet fastset. Dette er nødvendig for å gjennomføre EU-direktivet.

Når EU vedtek strengare krav, har me tre alternativ:

  • Nokre krav må me implementere.

  • Nokon krav treng me ikkje implementere.

  • Nokre krav er rett og slett fornuftige, og dei ønskjer me å implementere – slik som dette godkjenningskravet.

Det er ikkje slik som Arbeidarpartiet gjev inntrykk av, at bilverkstader og deira tekniske leiarar som i dag har godkjenning til å utføre periodisk køyretøykontroll, blir «avskilta» – som om det er noko som skjer over natta, straks dei nye krava trer i kraft.

Kontrollorgana og teknisk leiar/kontrollør vil bli gjevne rimeleg med tid til å innrette seg på å gjennomføre ei slik tilpassa opplæring. Statens vegvesen vil utarbeide forslag til overgangsordningar. Det blir ein lang overgangsperiode, slik at dei som allereie er kontrollørar, skal ha minst mogleg belastning. Opplæringa av dagens kontrollørar vil vere ei redusert utgåve samanlikna med den opplæringa nye kontrollørar må ta. Bransjen sjølv er positiv til ordninga.

Det er jo i interessa til alle seriøse verkstader at det blir stilt krav til oppdatert kunnskap, kompetanse og kvalitet. Det ville vere ein merkeleg praksis at ein skulle kunne få ei godkjenning til evig tid, når me lever i ei verd der teknologien utviklar seg lynraskt, ikkje minst på køyretøy. Då er det klart at òg kompetansekrava må endrast og tilpassast for å sikre trygge vegar.

Høgre støttar difor innstillinga slik ho ligg føre, utan endringar.

Siv Mossleth (Sp) []: Stortinget har sagt ja til kjøretøykontrolldirektiver tidligere, og nå kommer lovendringer som gjelder kontroll langs vei og av kjøretøyverksteder. Endringene i vegtrafikkloven gjelder også fartsskrivere og kjøre- og hviletid.

Senterpartiet ønsker helt klart å støtte opp om den seriøse norske transportnæringen, og tidligere har vi eksempelvis gått inn for å redusere kabotasjekjøringen, uten å ha fått regjeringen med på det. Vi har etterlyst effektive reaksjoner for å stoppe useriøse transportører, eksempelvis ved bruk av stans, tvangsmulkt og hyppigere kontroller. Vi ønsker å verne sjåførene og trafikksikkerheten og å luke ut de useriøse for å fremme like konkurransevilkår.

Komiteens medlemmer fra regjeringspartiene merket seg heldigvis det alternative forslaget der vi ber regjeringen om ikke å innføre gebyr for kjøretøykontroll langs vei, og forslaget om ikke å innføre gebyr for godkjenning av verksteder som gjennomfører periodisk kjøretøykontroll. Det var de forslagene som representanten Leirtrø tok opp. De sier at gebyrene skal være ved godkjenning av nye verksteder. Regjeringspartiene mener at det ikke foreslås å innføre slike gebyrer som vi viser til, og at det ikke foreligger planer for det. Men i Prop. 8 LS, på side 8, likestiller departementet lovhjemmelen for eventuelt å fastsette forskrift om gebyr for godkjenning og tilsyn med kontrollorganer, verksteder mv. med kontroll langs vei.

Våre erfaringer er at regjeringen gjerne innfører gebyr og avgifter, og det første jeg rent umiddelbart tenker på, er eksempelvis dødsavgiften, luftfartsavgiftene og flyseteavgiften, som slår veldig skjevt ut for kortbanenettet. Derfor syntes vi at det var nødvendig å komme med den typen presiseringer, slik at folk ikke opplever å måtte betale gebyr for å bli stoppet langs veien.

Ellers håper jeg at det blir gitt ressurser og lagd ordninger som gjør at useriøse transportører kan stoppes, og at det blir gjort bruk av den muligheten at om lovbrudd er blitt gjort i andre land, kan det straffes, og man kan stoppes i Norge. Det vil være med på å gjøre det lettere for den seriøse norske transportnæringen, som er under et veldig sterkt press.

Senterpartiet stemmer selvfølgelig for de forslagene som vi har vært med på å fremme, og for det som komiteen i sin helhet har gått inn for.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal innrømme at SV har vært litt i tvil i denne saken, men vi har nå konkludert, etter nøye vurdering, med å støtte mindretallet og være en del av mindretallsinnstillingen.

Kjøretøykontroller er veldig viktig, både for trafikksikkerhet og for miljø. Det er åpenbart. Likevel tilhører altså SV mindretallet, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i denne saken. Alt i dag kan kontrollmyndighetene holde igjen trafikkfarlige kjøretøy, kjøretøy som har alvorlige mangler. De kan avskiltes på stedet, og det kan gis mangler – mangellapper, som vi sa.

Det synes også merkelig at staten skal ta gebyr for noe staten selv på et vis pålegger, men først og fremst reagerer vi på at kravene til bilverksteder får tilbakevirkende kraft. Ja, ny teknologi er i rivende utvikling, og verkstedene må fornye seg og oppdatere seg. Det er helt åpenbart. Men jeg trodde kanskje at Høyre hadde mer tro på markedskreftene her, sånn at gode kunnskaper og kompetanse hos verkstedene ville ha konkurransefordeler, at de ville vinne i konkurransen, og dermed ville hele bransjen på et vis oppdatere seg og få høyere kompetanse. Det er våre viktigste poenger, og jeg vil anbefale de forslagene der SV er medforslagsstiller.

Jon Gunnes (V) []: Vi har egentlig hatt en fantastisk utvikling når det gjelder f.eks. antallet døde i trafikken de siste årene. Vi har ikke nådd nullmålet, men det går stadig nedover. Et av de tiltakene som har vært med på å skape denne situasjonen, er selvfølgelig at vi har strenge kontroller av kjøretøyene som skal ut på veien, og vi er også flinke til å kontrollere kjøretøyene når de er ute i trafikken.

Det er hvilken kompetanse både de verkstedene som skal gjøre denne EU-kontrollen, og de folkene som skal stå på kontrollplassene og ta imot disse kjøretøyene, skal ha, vi behandler her i dag. Da er det meget viktig at vi setter dette ut i livet nå, og jeg håper virkelig at dette kan være med på å bedre situasjonen enda mer.

Så hører jeg at enkelte partier i denne salen er skeptiske til at man har en forskriftsrett til eventuelt å kreve noen gebyrer. Det forundrer meg lite grann når jeg hører at Arne Nævra fra SV sier at han har vært i tvil. Det hjelper ikke under avstemningen, da er det enten for eller imot. Det er ikke så ofte vi hører fra SV at bilistene ikke skal betale for den tjenesten som ytes dem, verken for kontroller eller for verkstedbehandlingen – det er faktisk de som skal betale, og kanskje ikke rett over skatteseddelen.

Jeg tror regjeringen nå har lagt seg på en veldig fornuftig ordning ved at man kan ta selvkostgebyr for nye oppgraderinger og nye verksteder, når de skal etableres. Vi må være sikre på at de er i forskriftsmessig stand til å utføre oppgaven. Vi kan ikke lempe på de kravene.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det å ha gode, ryddige forhold i transportbransjen er viktig. Det å sørge for at en har en del felles regler som er kontrollerbare for myndighetene, er en del av det å sikre konkurransen. Fartsskrivere om bord i kjøretøy er med på å sikre at en overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Men en må samtidig kontrollere dette fordi en vet at noen forsøker å bryte reglene for å skaffe seg en fordel i markedet. Hvis det er kjeltringene som vinner fram, ødelegger man hele markedet, og man sørger for at de seriøse ikke er levedyktige. Det er ikke en utvikling vi vil ha.

På samme måte er det med trafikksikkerhet. Det å sørge for at kjøretøyene er i god stand, at de som driver med transport, bruker penger på å investere i kjøretøyene og ikke sliter dem ut i håp om å kunne tjene mer penger, er også en viktig del av dette. Men også for private husholdninger, som har bil for transport til og fra jobb, o.l., må vi sørge for at sikkerhetsaspektet blir ivaretatt, at de kravene vi har til at kjøretøyene skal være i stand, også blir sjekket. Derfor er EU-kontroll en viktig del av den jobben.

De regelendringene som her foreslås, handler nettopp om at vi skal ha hjemler og regler som gjør at vi både kan sikre arbeidet med fartsskrivere og kontrollere at verkstedene som fikser og sjekker bilene våre, er i god stand. Jeg mener dette er viktig og riktig.

Når det gjelder kontroll langs veiene, har vi cirka firedoblet kontrollvirksomheten under dagens regjering. Det er med på å sikre tryggere kjøretøy, men det er også med på å sikre bedre konkurranse. Så når Senterpartiet kritiserer oss og gir inntrykk av at alt er ille og galt, også i denne saken, bare minner jeg om den innsatsen som faktisk er gjort, de reglene som faktisk er endret, og de økte bevilgningene som faktisk har kommet.

Så skal vi bruke enda mer ressurser og være enda smartere i måten vi gjennomfører disse kontrollene på. Det er ved å sørge for at man driver risikobasert kontroll, der alle de som historisk sett pleier å ha alt i orden, får lov til å slippe unna, mens de som man har hatt problemer med før, eller som gir grunn til å tro at noe er galt, blir stoppet for kontroll. Det er bra for dem som har veien som arbeidsplass, og det gjør også at kontrollørene kan bruke tiden sin der risikoen for samfunnet er størst. Derfor jobbes det med både å ta enda bedre i bruk de verktøyene som har kommet de siste årene, slik som VaDIS, som har blitt digitalisert, og å koble seg opp mot utenlandske databaser, slik at vi har mer informasjon både om norske og om utenlandske kjøretøy.

Det har kommet tre forslag fra opposisjonen, som gir inntrykk av at nå skal alt bli dyrt og mye verre. Jeg kan bare avkrefte det. Alle de tre forslagene er egentlig helt unødvendige, for regjeringen har ikke planlagt å gebyrfinansiere kontroller langs veien. Det er meningsløst å fremme forslag som skal stoppe noe som ikke er planlagt å innføre. Men det er riktig at det ligger en hjemmel for at en i framtiden, hvis det er nødvendig, kan ha gebyr på de kjøretøyene som har så store feil og mangler at de krever masse ekstraarbeid, og rett og slett ha en kostnadsdekning på det. Det er egentlig innrettet mot alle dem som ikke har gjort jobben selv, som ikke har fikset kjøretøyene, de skal ikke bare nærmest kunne lempe en EU-kontroll over på det offentlige. Vi har ikke planlagt å ta dette i bruk nå, men denne hjemmelen åpner for det. Jeg trodde – i hvert fall inntil nå – at alle i denne salen mente at de som ikke ivaretar kjøretøyene sine, de som bruker teknisk dårlige kjøretøy i konkurranse i markedet, faktisk både bør bøtelegges og gjerne avskiltes og det som verre er. Jeg tror fortsatt at vi egentlig er enige om det – forslaget fra opposisjonen til tross.

Det samme gjelder gebyr for verksteder. Ingen eksisterende verksteder skal få gebyr. Det handler om dem som skal komme inn i markedet, og som må godkjennes for første gang. Der vil det komme et gebyr. Men vi snakker altså om tusenlapper, ikke noe mer enn det.

På samme måte er det viktig å sørge for at kontrollørene våre er kompetente. Den teknologiske utviklingen skjer stadig raskere, og det å sørge for at de som kontrollerer våre kjøretøy, henger med i svingene, er viktig. Men det er også viktig at alle de som har lang erfaring, ikke over natten blir stilt nye krav til. Derfor er det en lang overgangsordning for dette. Mye av den kunnskapen de må tilegne seg i løpet av overgangsordningen, kan de få gjennom databasert læring. Noe av det må skje fysisk, ved at man rett og slett praktisk skal jobbe og vise at rutinene er i tråd med slik det skal være. Men dette er et veldig lite antall timer, og vi har brukt mye tid sammen med bilbransjen nettopp for å få til noe som alle sier at de kan leve godt med.

Derfor er de tre forslagene egentlig unødvendige, men jeg forstår bekymringen, og jeg kan hermed bekrefte at dette allerede er ivaretatt uten at forslagene trenger å vedtas.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet er tydelig på at vi ikke ønsker å innføre gebyr for kjørekontroll langs vei, og heller ikke for godkjenning av verksteder som gjennomfører periodisk kjøretøykontroll.

Det som får meg til å undres litt, er det skillet som statsråden prøver å skape mellom gebyr for godkjenning av verksteder og gebyr for kontroll langs vei. På side 8 i proposisjonen er det helt tydelig at det – i samme linje – er åpning for «å fastsette forskrifter om gebyr for godkjenning og tilsyn med kontrollorgan, verkstader mv., og for kontroll langs veg». Det er likestilt i forslaget fra departementet. Jeg klarer ikke å forstå det skillet som statsråden prøver å skape.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi har ikke planlagt å ha noe gebyr for kontroll langs vei. Stoppes en for kontroll, skal det ikke koste en noe. Enklere enn det går det ikke an å si det. Det som Senterpartiet her prøver å skape en konflikt rundt, er rett og slett ikke-eksisterende fra regjeringens side. Om Senterpartiet fortsatt ønsker å lage debatt om det, er det i så fall uten motdebattant, for vi skal ikke ha gebyr for å stoppes for kontroll langs vei – ferdig med det. Vi skal heller ikke ha gebyr for å sørge for at de verkstedene som har eksistert i lang tid – eller som ble opprettet i går, for den saks skyld – blir godkjent. Det er ikke gebyr for det – ferdig med det også.

Jeg registrerer at det lages kunstige konflikter i innlegget som representanten hadde, når hun gir inntrykk av at nå kommer det dødsskatter. Jeg bare minner om at dagens regjering fjernet arveavgiften, som Senterpartiet støttet skulle eksistere, og som tok inn milliarder av kroner til staten. Det er vi som har fjernet de avgiftene som Senterpartiet gir inntrykk av er grusomme.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sverre Myrli (A) []: La meg bare si – som også saksordføreren fikk fram – at det er en enstemmig komité som står bak innstillingen. Det er et viktig budskap å få. Så uenigheten er kanskje ikke så stor som samferdselsministeren gir inntrykk av. Og det er vel kanskje samferdselsministeren som gjør dette til en større debatt enn det er. Det er bra at regjeringen ikke har planer om å innføre gebyrer som er diskutert fra denne talerstolen. Da er det litt unødvendig av oss å åpne for å ha en hjemmel for at det skal innføres gebyr. Jeg syntes jeg hørte samferdselsministeren si at det kunne bli aktuelt at noen kunne få gebyr i tusenkronersklassen. Da er det kanskje en mulighet for at det blir noe allikevel, men jeg vil si at det er ikke den største saken. Vi er enige om hovedlinjene her, men vi ønsker altså å presisere at vi mener at det ikke er riktig å innføre de gebyrene, hvis det skulle bli aktuelt.

Jeg vil også si noen ord om mindretallsforslag nr. 3. Vi er selvsagt for at bilverksteder og deres tekniske ledere skal ha nødvendig kompetanse, både for å drive bilverksted og for å kunne gjennomføre periodisk kjøretøykontroll. Grunnen til at vi er litt på alerten her, er at vi opp gjennom årene har sett mange forsøk på at bilverksteder og deres tekniske ledere skulle få tredd ned over seg et nytt og uforståelig regelverk. Gjennom lang tid for noen år siden jobbet jeg med den saken. Jeg kan bare nevne som et eksempel et bilverksted i presidentens og min hjembygd, hvor daglig leder hadde drevet bilverksted i over 30 år, tror jeg, som plutselig sto i fare for å miste godkjenningen som bilverksted. Her vil jeg gi ros til samferdselsministeren og til daværende statssekretær Bård Hoksrud, som ordnet opp i det som så ut til å kunne bli et stort problem for mange bilverksteder, altså at de sto i fare for å miste godkjenningen sin.

Så jeg vil bare presisere: De som driver med periodisk kjøretøykontroll, verkstedene og deres tekniske ledere, må selvsagt være oppdatert og ha ny kunnskap. Men vi må også sørge for at det ikke kommer uforståelige regelverk som gjør at folk som har drevet bilverksted i mange år, og som kan dette til fingerspissene, mister livsgrunnlaget sitt og godkjennelsen til å drive bilverksted eller til å drive periodisk kjøretøykontroll. Kloke av skade og basert på historiske erfaringer ønsket vi å presisere det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg har bare behov for å presisere en gang til at når jeg sier at vi ikke skal ha avgift for å bli kontrollert langs veiene, mener jeg at vi ikke skal ha avgift for å bli kontrollert langs veiene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stadig vekk behov for å skape inntrykk av at noe galt kan skje hvis en bare venter lenge nok. Den formen for svartmalingsstrategi i debatten bidrar veldig lite. Nå har jeg bare sagt det enda en gang for å understreke hvilken politikk vi kommer til å føre.

Til det eksemplet som representanten Myrli tok opp til slutt, nemlig at det var noen gamle verkstedeiere som gjennom lang erfaring hadde bygd opp kompetanse til å fikse bil, men som gjennom nytt regelverk som trådte i kraft i 2013, ville kunne miste godkjenningen: Nettopp det eksemplet burde være med og roe nervene til folk som tror at det her ligger en skjult agenda om å gjøre ting vanskeligere. For det var nettopp dagens regjering som sørget for at det arbeidet som hadde skjedd primært under forrige regjerings vakt, ikke fikk de utslagene som representanten Myrli her påpekte. Så vi har vist at vi har gjort om på problemer som ble skapt av reguleringsivrige politikere fra andre partier, problemer som vi mente var urimelige. Derfor sørget daværende statssekretær Hoksrud og undertegnede for at det ikke fikk de konsekvensene det kunne ha fått.

På samme måte vil vi jobbe på lag med verkstedbransjen og transportbransjen også i årene framover. Vi må sørge for at det er et godt regelverk i bunnen, men at det praktiseres med fornuft, og at det ikke pålegger unødvendige kostnader og restriksjoner på dem som driver ærlig og lovlig. Men vi skal være knallharde mot dem som bryter loven, som driver useriøst, og som ødelegger markedene. Det gjelder både innenfor verkstedbransjen og innenfor transportbransjen. Derfor er det også blitt opprettet en egen krimenhet i Vegvesenet, som nå har ekstra kapasitet til å gå etter kjeltringene, noe som bl.a. har gjort at bilverksteder, transportører og kjøreskoler har fått politietterforskning – fordi vi nå har kapasitet til å ta dem som er kjeltringer. Det betyr ikke at vi alltid klarer å unngå at folk prøver seg, men risikoen for å bli tatt skal være større, og sanksjonene når en blir tatt, skal være strengere.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg skal ikke dra ut denne debatten, men Senterpartiet har, sammen med de andre forslagsstillerne, tydeliggjort at vi ikke ønsker gebyr for kjøretøykontroll langs vei og for godkjenning av verksteder, og at bilverksteders tekniske ledere ikke skal miste godkjenningen. Debatten har fått regjeringspartiene til å forsikre om at de var enige i det, så nå regner jeg med – og anmoder om – at de også stemmer for forslagene våre. Så får vi et fullstendig enhetlig storting bak denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.