Stortinget - Møte tirsdag den 10. april 2018

Dato: 10.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 191 S (2017–2018), jf. Dokument 8:124 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:52:27]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Hans Fredrik Grøvan om at det skal være pålagt at nettbrett/PC eller lignende enheter som er tilgjengelig for barn i barnehagen og i småskolen, skal benytte filter som hindrer elever tilgang til alvorlig skadelig innhold på nett (Innst. 191 S (2017–2018), jf. Dokument 8:124 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torstein Tvedt Solberg (A) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid. Vi har behandlet denne saken på rekordtid, og en samlet komité står bak en offensiv innstilling med en tydelig bestilling til regjeringa. Jeg vil spesielt takke Kristelig Folkeparti og Hans Fredrik Grøvan, som har løftet denne viktige saken for Stortinget.

Da jeg gikk på barneskolen, hadde vi én datamaskin, som sto bakerst i klasserommet. Det var en Tiki 100. Den hadde mattespill på diskett, kalkulator, og man kunne spille «Snake» på den. Den var ikke koblet på internett.

Da jeg kom på ungdomsskolen, var det kommet datarom. Vi hadde 30 datamaskiner samlet i ett rom, der vi hadde egne timer for å lære oss å søke på internett. Det var ikke googling, men Kvasir-søk fra startsiden.no.

Den utviklingen jeg opplevde som barn, har akselerert nå. Barn som vokser opp i dag, møter datamaskiner, internett og avanserte digitale verktøy fra tidlig alder. Og vi ser at stadig flere barn får tilgang til nettbrett, pc eller lignende digitale enheter i barnehagen og i småskolen.

Økt tilgang og bruk av IKT og digitale verktøy er først og fremst bra. Det kan bidra til økt læring og mulighet for større samfunnsdeltakelse. Men på samme tid forplikter de nye digitale verktøyene oss til å arbeide aktivt for å skape trygge rammer og beskytte små barn mot skadelig innhold. For å bruke et nordnorsk uttrykk: Det er mye snuskomtusk der ute.

Barns rett til trygghet og sikkerhet skal alltid prioriteres. Gjennom Barnekonvensjonen artikkel 17 bokstav e er Norge forpliktet til å fremme utvikling av egnede retningslinjer for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd.

Opp gjennom den teknologiske utviklingen har vi som samfunn håndtert dette ved f.eks. å utarbeide tydelige regelverk for medier som tv, kino og dataspill. Sånn sett er nasjonale retningslinjer for IKT og læringsbrett på skolen det naturlige neste skrittet.

Komiteen peker i sin innstilling på at det er kommunene – som skole- og barnehageeiere – som har det overordnede ansvaret for tilfredsstillende sikkerhet på sine nett og på digitale enheter som deles ut til barna. At barn beskyttes mot skadelig innhold på de enheter de får utdelt av barnehagen eller skolen, er avgjørende for tillitsforholdet mellom skole og hjem. Foreldre skal kunne være trygge på at skolen verner elevene mot uønskede inntrykk. Det er uholdbart at barns første møte med alvorlig skadelig innhold kommer gjennom materiale de har fått på skolen.

Jeg vil også presisere at mange kommuner er gode, har ulike former for filtre og verktøy allerede i dag, og komiteen har vært opptatt av å sikre at alle kommuner vier denne problemstillingen den samme oppmerksomheten. Derfor er det en samlet komité som støtter forslagsstillerne i at det bør iverksettes tiltak som sikrer at barn i barnehagen eller småskolen beskyttes mot skadelig innhold på nett.

Derfor er det også gledelig at det med bakgrunn i denne saken vil bli igangsatt en del konkrete tiltak. Statsråden har i sitt brev varslet at man vil sende ut oppfordring til skole- og barnehageeiere slik at de gir filtrering mot skadelig innhold på internett tilstrekkelig oppmerksomhet. I tillegg har han sagt at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å gjennomføre særskilte informasjonstiltak. I tillegg får regjeringa en tydelig bestilling om å utarbeide nasjonale retningslinjer fra Stortinget i dag. Samlet sett tror jeg dette vil bidra til å bedre situasjonen på dette området betraktelig.

Samtidig synes jeg det er viktig å understreke at retningslinjer eller filtre ikke vil kunne forhindre at barn får tilgang til alvorlig skadelig innhold. Barn vil fortsatt ha egne mobiltelefoner og tilgang på nett andre steder. Derfor er det like viktig at barnehagen og skolen lærer barna nettvett. God digital dømmekraft vil være en viktig ferdighet for barn og unge for å mestre den digitale hverdagen i både barnehagen og skolen og på fritida.

På samme måte må foreldre gis de nødvendige verktøyene. Foreldre har et grunnleggende ansvar for å beskytte sine barn, og fellesskapet har en viktig rolle med å informere foreldre om nettvett og hvordan internettrelaterte overgrep kan avverges.

Helt til slutt vil jeg igjen takke komiteen for et godt, effektivt samarbeid og en god konklusjon i en viktig sak.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg vil starte med å takke komiteen og saksordføreren for et meget konstruktivt samarbeid, hvor vi har kommet fram til enighet om et vedtak hvor vi ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere, slik at det blir tatt i bruk løsninger som skjuler skadelig innhold på nettbrett og pc som gjøres tilgjengelig for barna.

Saksordføreren har på en god måte gjort greie for komiteens vurdering, og jeg vil derfor bare fokusere på et par forhold. Vi er alle glade for at ny teknologi blir tatt i bruk for å kunne skape nye muligheter for økt læring og større deltakelse i samfunnet. Det er imidlertid en stor tillitsutfordring hvis foreldre ikke kan oppleve seg trygge for at barna ikke skal bli utsatt for alvorlig skadelig innhold på skolen og i barnehagen, innhold som de blir beskyttet mot hjemme.

Når foreldre kommer til oss politikere og forteller historier om at deres barn – helt ned i de første skoleår – har blitt konfrontert med innhold på nettet av aller groveste sort mens de er på skolen, da har vi et tillitsproblem. Det må være en klar forutsetning at foreldrene, når de sender sine barn til skolen eller barnehagen, må kunne kjenne seg trygge på at deres barn blir beskyttet mot innhold på nettet av den type skadelig karakter. Dette handler om den kontakten foreldrene har med skolen, om sammen å bidra til dannelse og en god og trygg oppvekst. Det er derfor ikke holdbart at barns første møte med alvorlig skadelig innhold kommer gjennom materiale de har fått på skolen – spesielt når vi i dag vet at det finnes enkle løsninger gjennom bruk av f.eks. filter, eller andre måter som vi vet er med og hindrer barn i å møte den type innhold på pc eller nettbrett som de får utlevert i barnehagen eller på skolen.

Trygg nettbruk bør være en klart prioritert oppgave som skole og hjem står sammen om. Det er grunn til å tro at det kanskje har hersket en viss grad av naivitet hos ivrige skoleeiere for å ta i bruk ny teknologi, uten at en har hatt tilstrekkelig fokus på å sikre barn mot skadelig innhold.

Så er vi godt kjent med at filter eller andre teknologiske løsninger ikke alene er det som skal til for å trene barnet til gode nettvaner. Det handler om opplæring i god digital dømmekraft og om å tilegne seg holdninger som gjør at en selv kan velge vekk innhold av klart skadelig karakter. Det er ingen tvil om at dette er en sentral oppgave skole og hjem jobber sammen om – og kan jobbe sammen om. Jeg er godt kjent med at dette gjøres i mange barnehager og skoler i dag, gjerne med innspill og råd fra frivillige organisasjoner som har kompetanse på området. Felles holdninger og en føre var-holdning på dette området kan bidra til å bygge gode felles arenaer mellom hjem og skole som sikrer økt kompetanse, som gjør foreldrene tryggere som oppdragere på et krevende felt, og som skaper opplevelsen av at vi her står sammen – som samfunn, skole og hjem – for å gi barna gode vaner.

Det er positivt at statsråden, som han opplyser om i brevet til komiteen, i tillegg til å sende ut oppfordring til skole- og barnehageeiere om å gi filtrering av skadelig innhold på internett oppmerksomhet, også har bedt direktoratet om å gjennomføre særskilte informasjonstiltak.

Men for å få en mest mulig lik praksis er jeg veldig glad for at en samlet komité har gått for innføring av nasjonale retningslinjer. Det vil gi den grad av forpliktelse som gjør at alle barnehage- og skoleeiere er nødt til å følge opp, og vil dessuten skape en bevissthet rundt beskyttelse mot skadelig innhold på nettet, som vi i Kristelig Folkeparti mener blir det beste utgangspunktet for å drive et godt holdningsskapende arbeid på dette området framover som samfunn.

Så er det viktig at de nasjonale retningslinjene får en utforming som gjør dem forståelige for barnehage- og skoleeiere. Selv om en kan ta i bruk ulike tekniske løsninger for å beskytte barna, må resultatet av den type retningslinjer være at praksis blir mest mulig lik. Det er bare på den måten en kan bygge opp et tillitsfullt samarbeid mellom skole, barnehage og hjem på et av de viktige områdene som handler om å gi våre barn en trygg og god oppvekst.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil først få takke representanten Grøvan og Kristelig Folkeparti for å ha reist en viktig debatt og komiteen for en rask og god behandling.

Dagens skolebarn er digitalt innfødte. Der vi i denne sal har lært å bruke stadig nye digitale virkemidler underveis, vokser dagens barn opp med digitale verktøy som en naturlig del av skolehverdagen – like naturlig som at vi hadde blyanter og kladdebok.

Digitalisering av skolen er viktig fordi det ruster elevene til å møte et digitalt arbeidsliv, og fordi digitale verktøy kan hjelpe dem med å innhente kunnskap. Men som denne saken dreier seg om, er digitale verktøy ikke i seg selv trygge. Enten det er en lærebok eller et nettbrett er det vår oppgave å sørge for at det er tilpasset barna som bruker det, både hva innholdet skal være, og hva det ikke skal være.

Skole- og barnehageeierne har ansvar for barns sikkerhet og trygghet når de er i barnehagen og på skolen og for at innholdet barna møter, er i tråd med barnehageloven og opplæringsloven. Dette innebærer at de har ansvar for tilfredsstillende sikkerhet i sine nett, slik at de kan ivareta sine brukere og oppgaver på en best mulig måte.

Jeg mener det er grunn til å fastholde at kunnskap, kompetanse og ferdigheter er avgjørende virkemidler for å unngå at barn får tilgang til skadelig innhold på nett. God informasjon og holdningsskapende tiltak er en riktigere vei å gå enn flere lovreguleringer. Jeg er glad for at komiteen deler denne holdningen og støtter forslaget om nasjonale retningslinjer.

Ulike typer filter er viktige hjelpemidler, selv om det aldri vil kunne sikre oss helt mot at barn blir utsatt for alvorlig skadelig innhold. Det er teknisk mulig for skoler og barnehager å installere ulike filtre på sine trådløse nett og direkte på de digitale enhetene for å sperre tilgang til definerte typer innhold og sider. Samtidig må vi erkjenne at ikke alle skoler og barnehager kjenner til eller benytter seg av denne muligheten. Slike filtre vil likevel ikke kunne forhindre at barn får tilgang til alvorlig skadelig innhold. Blant annet vil de kunne ha tilgang til andre nett og enheter, f.eks. egne mobiltelefoner. Særlig eldre barn vil kunne finne måter å unngå slike filtre på. Derfor har barnehagen og skolen en klar oppgave i å støtte barna, slik at de utvikler god digital dømmekraft, noe jeg mener tydelig presiseres i ny rammeplan for barnehagen og i ny overordnet del i læreplanen for de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fornyes nå. Både digital dømmekraft og bruk av teknologi og spørsmål knyttet til seksualundervisning skal ivaretas i fagfornyelsen. Et viktig moment i fagfornyelsen er innføringen av livsmestring og folkehelse som et av tre tverrgående temaer.

Regjeringen vil nå utnevne et tverrfaglig utvalg som skal vurdere nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering. Jeg vil videre be Utdanningsdirektoratet gjennomføre informasjonstiltak, slik jeg varslet i brevet til komiteen, og også sørge for at det går et brev fra meg til skole- og barnehageeiere, slik at de får informasjon både om filtrering og om hvordan de kan forebygge at barn får tilgang til skadelig innhold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Dette har vært en sak som har engasjert. Det er mange bekymrede foreldre som har tatt kontakt, og som Kristelig Folkeparti også trakk fram i sitt innlegg, er dette først og fremst et spørsmål om tillit – tilliten mellom skole og hjem. Fra komiteens side hadde det slik sett vært en fordel om en kunne ha kommet et stykke på vei med utarbeidingen av retningslinjene, f.eks. til skolestart nå ved høsten. Det tror vi ville ha bedret nettopp dette tillitsforholdet.

Så jeg vil egentlig bare spørre statsråden om det spesielt: Hva tenker man om framdriften omkring dette vedtaket som Stortinget gjør nå i dag, om å utarbeide nasjonale retningslinjer for dette?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Dette vil selvsagt være et prioritert arbeid, både for departementet og for Utdanningsdirektoratet. Men jeg vil si at det er viktigere at vi får gode retningslinjer enn at vi skal forhaste oss, slik at det første jeg vil gjøre, er å sørge for at det går et brev til både barnehage- og skoleeiere, hvor vi er tydelige både på deres ansvar og på hva de faktisk kan gjøre. Så vil vi gi beskjed til Utdanningsdirektoratet om at dette arbeidet skal prioriteres, men om det er klart akkurat til skolestart, tør jeg ikke garantere fra denne talerstolen nå.

Men jeg er enig med representanten i at det er viktig at vi nå gjør flere ting samtidig. Jeg tror kanskje noe av det aller viktigste er det arbeidet som nå også gjøres med de nye læreplanene, med folkehelse og livsmestring. Det blir en tverrfaglig del i skolen, noe som gjør at det ikke blir ett spesifikt tema som tas opp i ett fag, men noe som jobbes med på tvers av alle fag i skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg vil også starte med å gi honnør til Kristelig Folkeparti for å ta opp saken og løfte problemstillingen. Dette er et tema det er viktig å diskutere når det gjelder digitaliseringen av samfunnet og den rollen digitaliseringen har i skolen.

Jeg er glad for at vi har en samlet komité som vil ha på plass retningslinjer for nettopp dette. Jeg registrerer at statsråden mener at informasjon og holdningsskapende tiltak er en mer riktig vei å gå enn nødvendigvis lovregler, og at ulike typer filtre er viktige hjelpemidler, men at vi aldri helt vil kunne sikre oss mot at barn blir utsatt for alvorlig skadelig innhold.

Intensjonen i representantforslaget var at skolene skal bruke filter. Da lurer jeg på hva statsrådens tanker er om hva som hindrer skolene i å bruke filter i dag, og hvordan eventuelt nasjonale retningslinjer kan hjelpe for å bedre situasjonen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at denne type filtre kan være nyttige verktøy. Mitt poeng er imidlertid at man må ikke tro at det løser problemet, nettopp fordi man kan omgå filteret, man kan bruke andre verktøy. Derfor må vi ha en kombinasjon av ulike virkemidler, hvor filter er et av dem. Men vi kommer ikke bort fra at den gode læreren og kompetansen og samtalen og refleksjonen i klassen kanskje er det aller viktigste for å øke bevisstheten.

Så tror nok jeg at litt av årsaken til at dette ikke brukes i tilstrekkelig grad, er mangel på kunnskap, og at man ikke er kjent med de mulighetene som faktisk er der. Derfor tror jeg både mitt brev til skoleeierne og også de retningslinjene som komiteen nå ber om, vil bidra til økt bevissthet og også at vi vil få virkemidlene på plass.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Jeg er definitivt enig i at lærerne er viktige, men også rammeverket. Jeg merker meg at begrep som «datadyr» får en ny mening i nyere tid, og at den digitale verdenen barn beveger seg i, definitivt er i stor endring. Da må vi forsøke å bygge forsvarlige rammer rundt denne skolehverdagen. Datatilsynet er viktig her – og Dataporten og Feide – og da lurer jeg på: Hvordan kan statsråden sørge for å samordne og koordinere arbeidet for at vi på en klok og nyttig måte kan bruke digitale læringsmidler i skolen og gjøre lærerne gode?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er, som representanten peker på, ulike verktøy og virkemidler. Nå bidro også budsjettforliket i Stortinget til at det kom noen ekstra midler også til utvikling av dataverktøy, hvor Feide vil være et prioritert virkemiddel å få på plass og få videreutviklet. Så er det selvfølgelig den kompetansehevingen som vi nå bidrar med, både gjennom etter- og videreutdanning og også gjennom hele lærerutdanningen. Og – som representanten og jeg tidligere har diskutert – fornyelsen av læreplanene og ikke minst prosessen som skal lede frem til det, vil bidra til økt oppmerksomhet om hva som møter elevene i dag. Vi trenger ikke en skole som lærer elevene å google, men vi trenger en skole som lærer elevene å kunne håndtere den store mengde data som er bare et tastetrykk unna.

Mona Fagerås (SV) []: SV støtter dette forslaget. Men unger i en digitalisert verden kan ikke, som flere har vært inne på, skånes for å komme over innhold som ikke er egnet for dem. Et filter må aldri kunne bli en sovepute når det gjelder å gjøre det som er viktigst, nemlig at voksne følger med på ungenes nettbruk og har samtaler med dem om hva de ser, og hva de blir utsatt for. Foreldre bør sette grenser for nettbruk hjemme, og skolene skal bidra til at ungene utvikler god digital kompetanse.

Jeg har merket meg at Høyre ofte snakker om digitalisering. Men i regjeringens egen digitaliseringsstrategi bærer mange av tiltakene preg av at regjeringen skal vurdere. Når tenker statsråden at han er ferdig med å vurdere og klar for å sette i gang konkrete tiltak, og hva kan disse tiltakene konkret være?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er ferdig med å vurdere en rekke tiltak, de iverksettes, og så vurderer vi nye. Jeg tror det er fornuftig at vi som politikere vurderer før vi iverksetter, og det gjør vi også på det digitale området.

Jeg har vært inne på flere verktøy, ikke minst den fagfornyelsen som vi nå holder på med. Vi kan gjøre mange enkelttiltak, men jeg tror at med den helheten og den helhetlige tilnærmingen vi nå har når det gjelder både fagfornyelsen, kompetanseheving på etter- og videreutdanning og ny lærerutdanning, har vi et helhetlig grep på en fornyelse. Men man kommer heller ikke unna det ansvaret som skoleeier har. Skoleeier, enten det er kommune eller fylke, har et spesielt ansvar for både å tilpasse undervisning og også sørge for at skolene har de virkemidlene og verktøyene de trenger.

Så er jeg helt enig med representanten i at vi ikke skal flytte alt over på skolen. Vi som foreldre har også et ansvar for våre barn og hvordan de bruker de digitale verktøyene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel