Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:55:19]: Som barnas representant i Kristelig Folkeparti her på Stortinget er det min særskilte oppgave som politiker å ha barnebrillene på. Gjennom disse brillene ser jeg mye fint her til lands, men det er også ting som gjør meg svært urolig. Jeg blir urolig når jeg hører at antall overgrepssaker mot barn i Øst politidistrikt økte med over 75 pst. på bare ett år. Disse tallene er urovekkende høye, og den samme utviklingen ser vi dessverre over hele landet.

Dette handler selvsagt om flere ting, bl.a. økt bevissthet, som gjør at flere tilfeller blir oppdaget og anmeldt, noe som selvsagt er en god ting. Men det handler også om at vi i dag har tilgang til teknologi som gjør det mulig å øve overgrep mot barn på en måte og i et omfang som aldri tidligere har vært tilfellet. Begrep som «grooming» er av nyere dato, men innholdet er dessverre ikke nytt. Vi vet at når voksne opparbeider seg tillit hos barn for å utnytte denne tilliten og utføre overgrep, går noe i stykker i dette barnet, og det kan få livsvarige konsekvenser. Dette må vi ta på det dypeste alvor. Vi får ikke lov til å se bort. Ansvaret er vårt, og vi må våge å se det for å tro det.

For Kristelig Folkeparti har kampen for en trygg barndom lenge vært av høyeste prioritet. Gjennom våre alternative budsjetter og budsjettforhandlinger har Kristelig Folkeparti styrket satsingen på dette området. I barne- og familiebudsjettet fikk vi i høst gjennomslag for 10 mill. kr ekstra til Alternativ til Vold, 20 mill. kr ekstra til familievern, 12,5 mill. kr ekstra til Kirkens Familievern og 25 mill. kr mer til barnevern. Men dette er jo ikke nok – overhodet ikke.

Som et departement med koordineringsansvar for det viktige arbeidet med å bekjempe vold og overgrep mot barn og unge forventer vi at Barne- og likestillingsdepartementet og den nye statsråden vil prioritere denne oppgaven framover, både i budsjettene og i programmene. I opptrappingsplanen som et samlet storting stemte for i 2015, og som ble behandlet i proposisjons form på Stortinget våren 2017, kjempet Kristelig Folkeparti igjennom en rekke styrkende tiltak på helse-, på familie-, på skole- og på justisfeltet.

Det er nå statsråd Hofstad Hellelands oppgave å koordinere tiltakene og sørge for at de gjennomføres. Vi vet at det sitter mange barn rundt om i landet vårt som trenger denne hjelpen nå. Derfor haster det. De er helt avhengige av at vi handler, slik at de kan få den hjelpen som kan gjøre at livet kanskje ikke blir lagt helt i ruiner.

I forrige uke fikk jeg svar fra statsråden på et skriftlig spørsmål om «Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn». Denne er ikke blitt revidert siden den ble utarbeidet av statsrådene Laila Dåvøy og Kristin Clemet i 2002. I regjeringens opptrappingsplan nevnes det spesifikt at denne skal revideres, men i svaret jeg fikk i forrige uke, står det at ansvaret først var lagt til Kunnskapsdepartementet. De brukte ett år på å bestemme seg for å sende oppgaven over til Barne- og likestillingsdepartementet. Nå – ett år senere – har Barne- og likestillingsdepartementet altså gitt Bufdir denne oppgaven. Dette synes som en liten detalj, men vi får bekymringsmeldinger fra foreldre som har treåringer som forteller om grove overgrep. Og når foreldrene melder fra til barnehagen, opplever de at det ikke finnes rutiner for hvordan varslene håndteres. Veilederne, rutiner og bedre sikring er nødvendig, og det haster.

Metoo har vært en rystende kampanje som har rammet alle bransjer, samfunnslag og politiske partier. Det er på høy tid at disse stemmene blir hørt, og at reelle endringer følger i kjølvannet av disse historiene. Men de stemmene som imidlertid fortsatt ikke høres, er barnas. De barna som blir utsatt for vold i hjemmet, som blir utsatt for nettovergrep eller overgrep i barnehage eller på skole – hvem skal starte en hashtag-kampanje for dem? Hvem skal rope ut for deres rett til en trygg barndom?

Vår oppgave her på Stortinget er ikke først og fremst å starte kampanjer i sosiale medier, men å sørge for at loven og institusjonene er rustet til å beskytte dem blant oss som trenger det mest. Derfor har Kristelig Folkeparti store forventninger til barnevernsreformen som det nå jobbes med. Vi vil fortsette å løfte familievern i våre budsjetter. Vi behandler nå også saker i komiteen som vil bidra til å styrke rettsvernet til barn som er utsatt for overgrep, og regjeringen har varslet at dette vil være et fokusområde framover.

Spørsmålet mitt til statsråd Hofstad Helleland er derfor av en overordnet art. Hvordan vil hun koordinere regjeringens innsats i kampen mot vold og overgrep mot barn og sørge for at tiltak ikke utsettes eller skyfles mellom departementene, men i stedet gis høyeste prioritet og gjennomføres effektivt framover for barnas skyld?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:02:22]: Over de siste årene har vi sett en økning av vold og overgrep mot barn i Norge, og politiet melder om store mørketall. Også i barnehage og skole har vi i økende grad sett avdekking av overgrep gjort mot barn.

Bladet Utdanning kartla i sitt januarnummer i år saker i barnehage og skole i foregående år. I løpet av fjoråret ble minst 28 ansatte i barnehage og skole siktet, tiltalt eller dømt i overgrepssaker. Det er 28 saker, men i flere av sakene er det flere barn som opplever forferdelige ting – og det på et av stedene hvor de skal være tryggest.

Barn og unge oppholder seg mange timer hver dag i barnehage og skole, og de aller fleste – og det vil jeg gjerne understreke – møter kompetente og omsorgsfulle voksne, som blir viktige personer i deres liv. Det er viktig at vi fortsatt viser tillit til menn og kvinner som velger disse viktige yrkene. Samtidig må vi tørre å tro at det som vi nå får avdekket, også skjer i våre barnehager og skoler. Vi må gjøre det vi kan, for å forhindre at det skjer. Vi må gjøre våre barnehagelærere og lærere i skolen kompetente til å forebygge og avdekke overgrep. Vi må gjøre at de er seg sitt ansvar bevisst, og gjøre dem trygge på hva de skal gjøre, når noe mistenkelig skjer.

Dette er også viktig for de barna som opplever vold og overgrep i heimen. En gjennomgang gjort av Kripos viser at i én av fem dommer har barnet vært utsatt for overgrep i mer enn tre år. Mange av disse barna har også gått i barnehage før skole.

I 2015 fremmet Kristelig Folkeparti et forslag om en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn. For barna dette gjelder, er det avgjørende at vi som politikere tar dette på alvor og setter inn tiltak på alle arenaer hvor vold og overgrep kan forebygges. Opptrappingsplanen fikk flertall, og våren 2017 vedtok Stortinget en plan med konkrete tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Noen av disse forslagene berører barnehage og skole direkte. Andre vil ha mer indirekte konsekvens for institusjonene kunnskapsministeren har ansvaret for.

Samtidig vil jeg påpeke at selv om planen inneholder mange gode tiltak, er det ikke slik at dette arbeidet er ferdig. Det vil være viktig at vi som politikere har et kontinuerlig oppfølgingsarbeid for å sikre at alle barn i Norge er trygge. Dette gjelder ikke minst i barnehage og skole, hvor det offentlige har ansvar.

I Innst. 247 S for 2016–2017 ber Stortinget regjeringen sikre at tema knyttet til kropp og grenser skal være en del av opplæringen i barnehageløpet, i grunnskolen og i videregående opplæring for å forebygge seksuelle overgrep. Jeg er glad for at regjeringen har lagt inn dette i rammeplanen for barnehager, men venter spent på hvordan dette vil se ut i den fagfornyelsen som nå pågår. Det er viktig at man som et ledd i dette gjør de voksne som skal snakke med barna om dette, trygge på hvordan man skal gjøre dette på en god måte. Forebygging og avdekking av vold og overgrep må være en del av utdannelsen i alle profesjoner der man skal jobbe med barn, slik at man vet hva man skal se etter, og hvordan man skal ta tak i det når man mistenker noe.

Som et ledd i dette er det viktig at man allerede i utdannelsen får kjennskap til hvordan andre yrkesgrupper jobber med dette, som f.eks. barnevern og politi. Dette er det også forslag om i opptrappingsplanen, som jeg håper statsråden kan si noe om hvordan blir fulgt opp.

I bladet Utdanning kan vi også lese intervju med forsker Anne Liv Kaarstad Lie, som etterlyser veileder om oppførsel og relasjon mellom elever og lærere. Dette skal være til hjelp for kollegaer som mistenker at noe er feil mellom en kollega og en elev. Forskeren peker på at overgripere i skole og barnehage ofte er enten en vel ansett kollega eller en vikar, som flytter mye rundt. I særlig det første tilfellet mener forskeren en veileder vil være til hjelp for å snakke om og ta tak i unormal oppførsel eller relasjon mellom lærer og barn. Hun etterlyser også en oppdatering av de nasjonale retningslinjene for hva skoleledere bør gjøre når overgrep avdekkes. Det ble laget en slik veileder i 2002, men denne blir lite brukt. Dette fører til at mange rektorer ikke håndterer saken godt nok fra starten av.

Vold og overgrep mot barn er vi alle enige om ikke skal skje. Vi har et felles ansvar for å forhindre dette. Mitt spørsmål til statsråden i dag er derfor: Hva vil han gjøre for å følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som Stortinget har vedtatt, og hva vil han gjøre for å sikre at vi forebygger og avdekker overgrep som skjer i barnehage og skole, i større grad enn vi gjør i dag?

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [15:08:21]: Barna våre er vårt aller viktigste ansvar, og derfor må vi gjøre alt vi kan for å gi dem en trygg oppvekst, enten de er i barnehagen, på skolen, på internett eller i sitt eget hjem. Og skal vi klare det, må vi samarbeide på tvers av sektorer, og vi må styrke kapasiteten og kunnskapen.

En god barndom varer livet ut. Men dessverre er det også sånn at en vond barndom kan vare i generasjoner. Vi som politikere har et spesielt ansvar for å legge til rette for at barn og unge får den oppveksten de fortjener. Og jeg ser derfor fram til å høre hvor langt de ulike statsrådene har kommet innenfor sitt konstitusjonelle ansvarsområde i å følge opp Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn, som ble vedtatt av Stortinget i fjor vår.

Vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem. For noen uker siden kunne vi lese i A-magasinet om 89 norske nettovergripere – en artikkel hvor seksuelle overgrep mot barn beskrives eksplisitt. Artiklene forteller oss at overgriperne i all hovedsak er menn, de fleste av dem har en jobb, halvparten av dem er under 40 år, og drøyt to tredjedeler av dem er ukjente for politiet. Lesingen er svært sterk kost. Men det gir oss et ansvar som politikere. Vi må gjøre mer for å forebygge, avdekke og bekjempe disse grusomme handlingene.

Politidirektøren la den 23. januar fram en rapport med statistikk for anmeldt kriminalitet i 2017. Statistikken viser at kriminaliteten går ned for femte år på rad. Fra 2013 til 2017 har den gått ned med hele 18 pst. Det er bra. Men for seksuallovbrudd er situasjonen en ganske annen. Her har anmeldelsene økt kraftig. Fra 2013 til 2017 økte de med hele 65,5 pst. Vold og overgrep mot barn er det som øker mest. Fra 2013 til 2017 økte seksuelle overgrep og handlinger mot barn under 16 år med 182,3 pst. Det er de såkalte internettrelaterte overgrepene som er årsaken til den store økningen.

Det er på mange måter bra at anmeldelser knyttet til vold og overgrep mot barn øker, for det bidrar til å få de grusomme handlingene fram i lyset, og vi får mulighet til å hjelpe dem som trenger det. Men selv om antallet anmeldelser øker, er mørketallene fortsatt store.

Det hjelper lite for den enkelte som utsettes for overgrep at flere anmelder dersom kapasiteten i hjelpeapparatet, i politiet og i helse- og omsorgssektoren ikke bygges ut. For Kristelig Folkeparti har dette vært en prioritert oppgave i de siste årene. Vi har gjennom våre alternative budsjetter løftet fram vold mot barn som en av de viktigste satsingene, og vi har fått gode gjennomslag i budsjettforlikene vi har hatt med regjeringspartiene de siste årene. Vi har bl.a. innenfor justissektoren styrket politiet og Kripos, doblet midlene til Statens barnehus, fått på plass et nytt barnehus og en ny pilot i Sogn og Fjordane, og vi har sikret midler til en holdningskampanje mot nettovergrep. Dette er gode tiltak, men for virkelig å løfte feltet og sikre en helhetlig og langsiktig tilnærming fremmet vi i 2015 forslag om en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn. Planen skulle utarbeides etter modell fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, som varte fra 1999 til 2008. Grunnen til det var at evalueringen viste svært gode resultater, bl.a. fordi den ga konkrete forpliktelser om øremerkede midler.

Et samlet storting stemte for en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn i 2015. Da Stortinget våren 2017 behandlet proposisjonen som regjeringen kom tilbake til Stortinget med, fikk Kristelig Folkeparti igjen på plass ytterligere tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn. Resten av opposisjonen valgte å stemme mot alle forslagene og heller sende proposisjonen tilbake. Bakgrunnen for det var at de mente at regjeringens arbeid ikke hadde vært godt nok. Det skal nevnes at Kristelig Folkeparti heller ikke var fornøyd med proposisjonen som regjeringen la fram. Men i stedet for å sende den tilbake, jobbet vi for å styrke planen ytterligere, fordi vi mente at det hastet med å få den på plass.

I behandlingen i vår fikk vi gjennomslag for en rekke forslag på helse-, familie-, skole- og justisfeltet. Jeg ser fram til statsrådenes svar på hva status er på disse områdene. Vi fikk gjennomslag for en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelatert overgrep, som sikrer økt kompetanse og bedre verktøy i politiet, en gjennomgang av regelverket for politiattest, og at bruken av omvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.

I tillegg fikk vi gjennomslag for at det skal rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planperioden om måloppnåelse, om alle tiltak vedtatt i Opptrappingsplan mot vold og overgrep etter mal fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, og som skal være grunnlag for vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden.

Vi fikk også gjennomslag for at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 skulle komme med forslag om økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden knyttet til tiltakene i Opptrappingsplan mot vold og overgrep. Det gjorde de ikke for 2018, noe som kan være forståelig ut fra at vedtaket ble fattet ikke så lenge før budsjettet for 2018 ble lagt fram, men fram til 2019 har regjeringen god tid. Så her forventer vi at vedtaket blir fulgt opp på en skikkelig måte.

Det har nå gått en god stund siden vedtakene ble fattet i Stortinget, og det er på tide å få høre hva som er status. Til slutt blir mitt spørsmål: Hvordan vil justisministeren følge opp vedtakene i opptrappingsplanen og sikre at vi klarer å forebygge, avdekke og etterforske langt flere saker knyttet til vold og overgrep mot barn?

Olaug V. Bollestad (KrF) [15:15:10]: Jeg møtte en liten gutt som sa: Jeg gruer meg alltid til far kommer hjem, jeg kan høre på dørklinka – han brukte ikke det ordet, han sa håndtaket – eller på stegene i trappen hvordan far er i dag. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Det er alvorlig, og det er grov kriminalitet. Vårt ansvar er å forebygge og forhindre at det skjer. Vi må avdekke. Vi må se, og vi må hjelpe de enkelte offer som utsettes for vold og overgrep, og vi må også hjelpe og behandle det mennesket som har begått et overgrep.

Vold og overgrep koster enkeltpersoner liv og helse, ikke bare barndom, men et helt liv. Det koster samfunnet milliarder årlig. Vi må derfor snu tankegangen vår, for det er dyrt å la være å gjøre noe. Vi må legge innsatsen inn på det forebyggende arbeidet, og helsesektoren må ta et betydelig ansvar for å avdekke vold og overgrep og sørge for at ofrene blir ivaretatt. Både helsestasjonen, jordmor, fastlege, tannlege og andre fagpersoner i primærhelsetjenesten må og skal ha kunnskap for å ivareta sårbare og utsatte unger og voksne. Jeg er helt sikker på at mer samarbeid mellom barnehage, barnevern, skole, helsetjeneste og politi er helt avgjørende om vi skal klare å hjelpe ofrene for vold og overgrep og hindre gjentakelse.

I arbeidet med opptrappingsplanen var det viktig for Kristelig Folkeparti å sikre denne brede tilnærmingen. Vi løser ikke utfordringene ved ene og alene å styrke politiet. Vi må ha en tverrsektoriell opptrapping på flere områder, og nå, når jeg snakker, handler det om helse. Det handler om å styrke det forebyggende arbeidet, sikre bedre kompetanse hos alle dem som jobber med unger, slik at de i større grad kan forstå og vite at det de ser, er riktig, og en må ikke bare se – en må også gjøre noe. Det handler om flere helsesøstre. Det handler om tilbud for ofrene, og det handler ikke minst om tilbud for overgriperne.

Det skal bli interessant å lytte både til justisministeren, familieministeren og kunnskapsstatsråden, men også helsestatsråden, for å høre hva han har tenkt å gjøre på dette området som er så viktig for de ungene og de voksne vi her snakker om.

Som det er pekt på tidligere i dag, har Kristelig Folkeparti i sine alternative budsjett løftet fram at å hindre vold mot barn er en av de viktigste satsingene for Kristelig Folkeparti. Om vi ikke får gjort noe annet, vil vi at det skal stå etter oss: Det var noen som sa at vi må gjøre noe for disse ungene som ingen andre ser. Vi har fått godt gjennomslag i de siste års budsjettavtaler med regjeringspartiene. Vi har bl.a. sikret midler, som jeg har sagt, til helsesøstre. Det er kjempeviktig å løfte feltet, men det viktigste er å sikre en helhetlig og langsiktig tilnærming, som vi fremmet gjennom den handlingsplanen som et samlet storting stilte seg bak i 2017. Da Stortinget fikk saken tilbake igjen, syntes ikke Kristelig Folkeparti at det var godt nok, alt det som lå der, men vi valgte heller å gå inn og gjøre planen bedre enn det den var. Det var ikke alt i proposisjonen som Kristelig Folkeparti syntes var bra nok. Opposisjonen valgte å sende den tilbake, men da tenker jeg at ungene våre ikke har tid til å vente på at vi bruker mer tid på å bestille, utrede, vurdere og fremme nye forslag – og på å drøfte for så å vedta, for igjen å utrede. Ungene våre lever nå, og de trenger at vi handler nå. De trenger at vi ser, tror og gjør – både i helsestasjonen, i barnehage, i skole og i fritid – ulike yrkesgrupper med ulik kunnskap som ivaretar disse ungene.

Så er det gjort mye på lovsiden for å kunne ha handlingsrom på dette området, og det er bra. Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi må sikre at lovverket stemmer, slik at vi kan nå de målene vi setter oss. Mange vedtak er gjort i denne salen, og jeg har lyst til å nevne to. Det var to vedtak som ble gjort i budsjettet, sammen med de andre partiene. Det ene var at Stortinget ba regjeringen om å «sikre at det rapporteres i de årlige budsjettproposisjonene i løpet av planperioden på måloppnåelse på alle tiltak vedtatt i opptrappingsplanen mot vold og overgrep». Vi har også sagt at vi vil ha sosialpediatre på alle barneavdelinger, og at alle som er på barnehus, skal få medisinske undersøkelser. Dette er viktig for ungene, at de blir ivaretatt der de er.

Det har nå gått en god stund siden alle vedtakene ble fattet i dette hus. Det er på tide, synes jeg, å få høre hva statusen er nå. Det som gjelder helsedelen av dette arbeidet, er viktig for meg. Helseministeren har markert sitt store engasjement for utsatte unger, og vi er enige om at vi har fått en del vedtak på plass, men allikevel er vi ikke i mål. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden følge videre opp føringene og vedtakene i forbindelse med opptrappingsplanene som er gjort i denne sal, for å komme videre – ikke for vår del, men for de ungene vi snakker om her?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:23:00]: Jeg vil starte med å gi honnør til Kristelig Folkeparti for at de igjen setter barna på dagsordenen – de aller mest sårbare av oss. Og takk til representanten Bekkevold for at Kristelig Folkeparti er årvåkne og utålmodige på barnas vegne. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti er en konstruktiv samarbeidspartner og en viktig pådriver og dermed er med på å utgjøre en forskjell for de barna som er berørt.

Så er jeg veldig glad for at vi har denne opptrappingsplanen på plass, som nå gjør det mulig å sikre god politisk oppfølging, og også for at det arbeidet som er nødvendig for å lykkes, nettopp går på tvers av flere sektorer og er igangsatt.

Vold og overgrep som rammer barn og unge, er et alvorlig samfunnsproblem. Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg som koordinerende minister på dette feltet vil fortsette med arbeidet som min forgjenger satte i gang, og prioritere arbeidet videre. Dette er et ansvar som jeg tar på det største alvor, og vi som er ansvarlige statsråder for gjennomføringen, vil jobbe systematisk for dette.

Vi er opptatt av at vi får et godt samarbeid mellom barnehager, skoler, barnevern, helsevesenet og politiet, for at vi kan jobbe bedre sammen.

Jeg vil understreke at her finnes det ingen raske løsninger, og selv om vi er godt i gang, er vi også opptatt av at vi skal evaluere de tiltakene som settes i gang. Det viktigste er at vi gjør de riktige tingene, at flest mulig barn får hjelp, og at vi forebygger vold og overgrep mot barn.

Vi er f.eks. i gang med styrket etterforskning av vold og overgrep mot barn og med økning av kapasitet og kompetanse i barnehusene. Vi er i gang med å utvide og forbedre behandlingstilbudene. Vi har satt i gang arbeidet med en helhetlig kompetansestrategi for hele voldsfeltet, og vi er godt i gang med en strategi mot nettrelaterte overgrep. Det er ingen tvil om at en tverrsektoriell innsats er nødvendig, samtidig som vi må hente inn oppdatert kunnskap og fortsette det gode samarbeidet vi har internasjonalt.

I morgen reiser jeg til Stockholm og skal møte mine kolleger og noe av den fremste kompetansen på feltet for å jobbe for et enda bedre samarbeid for å sikre FNs bærekraftsmål om å «stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn». Som representanten Bekkevold nevner, ser vi at antallet anmeldelser knyttet til vold og overgrep mot barn øker. Det er bekymringsfullt.

Jeg er særlig bekymret for omfanget av nettrelatert vold. Pressen har omtalt svært stygge saker, fra deling av intime bilder til grove overgrep. Det er mange barn og unge rundt i hele landet som rammes.

Tidligere i dag hadde jeg besøk fra Facebook og direktøren for trygg nettbruk der. Der fikk vi i departementet mange nyttige innspill om hvordan vi kan hjelpe, spre kunnskap og gi foreldre og dem som jobber med barn, kompetanse om hvordan barna skal være trygge nettbrukere. Dette er bare et eksempel på hvordan vi må jobbe fra flere hold for å kunne motvirke ikke minst overgrep på nett.

I planen som er vedtatt, ligger det 124 tiltak som nå er under arbeid og iverksettelse. Vi er oppe i en samlet satsing på om lag 808 mill. kr for 2018. Fem departementer er involvert i arbeidet, med respektive direktorater. Det er en helhetlig satsing som nå er i gang.

Familievernet har fått et historisk løft. Vi har satset systematisk på å styrke familievernets kompetanse og kapasitet. For eksempel har Alternativ til Vold fått en økning i sin statlige bevilgning, og jeg vil særlig trekke frem opplæringsprogrammet SNAKKE. I dette programmet har man tatt i bruk den mest moderne teknologien for å utvikle et interaktivt spill der man i mye større grad kan få muligheten til å snakke med barn om de vanskelige temaene.

I løpet av våren skal regjeringen legge frem den første nasjonale strategien for foreldrestøtte. Hensikten med strategien er at foreldre skal bli tryggere og bedre omsorgspersoner for barna sine. Dette blir en viktig milepæl i arbeidet med å styrke tidlig innsats og forebyggende arbeid mot vold, omsorgssvikt og overgrep.

Jeg vil forsikre representanten Bekkevold og de øvrige representantene fra Kristelig Folkeparti om at jeg sammen med mine kolleger kommer til å ha høy oppmerksomhet rundt denne problematikken og de store utfordringene som står foran oss i tiden fremover. Vi skal som sagt evaluere opptrappingsplanen, samtidig som vi iverksetter tiltakene, for å se at midlene blir brukt riktig.

Jeg vil også samle mine statsrådskolleger med ansvar for tiltakene i planen gjennom året for å forsikre oss om at vi arbeider systematisk mot vold og overgrep mot barn i alle ledd, at dette arbeidet har full styrke – fra alt det forebyggende arbeidet vi kan gjøre, til å oppdage disse overgrepene og hjelpe dem som er utsatt.

Jeg kan også forsikre representanten Bekkevold om at jeg skal bidra til at her er det ikke noe ansvar som skal «skyfles» mellom departementer, som representanten omtalte det, men at jeg som koordinerende minister vil følge opp og sørge for at vi følger opp de tiltakene i opptrappingsplanen, og at arbeidet fortsetter med full styrke fremover.

Så vil jeg igjen takke Kristelig Folkeparti for at man setter denne problemstillingen på dagsordenen i Stortinget. Det skylder vi de barna. Det at disse barna også får en stemme og blir hørt, er viktig, og jeg ser frem til en god debatt videre.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:30:57]: En av samfunnets viktigste oppgaver er å beskytte unge mot vold og seksuelle overgrep. Jeg er glad for at Stortinget og regjeringen står samlet om det viktige arbeidet som nå gjøres gjennom opptrappingsplanen. Styrking av kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i barnehager og skoler er blant de viktigste tiltakene i opptrappingsplanen, og her gjøres det mye på mange arenaer.

De høyere utdanningene som er relevante for arbeid med barn og unge, som lærerutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene, har fått skjerpede krav til hva studentene skal lære om vold og overgrep, og hvordan dette skal håndteres. Fra høsten 2016 gjelder dette alle lærerutdanningene, inkludert barnehagelærerutdanningen, og fra 2017 gjelder det også den nye femårige utdanningen for grunnskolelærere. I tillegg har helse- og sosialfagutdanningene fått felles rammeplan, der kunnskap om vold og overgrep inngår.

På grunnlag av et anmodningsvedtak fra behandlingen av opptrappingsplanen har regjeringen bidratt til å spre god praksis for samvirke mellom relevante grunnutdanninger som helse- og sosialfag, politi og pedagogikk. En nettside ferdigstilles 1. mars i år. En ny rammeplan for barnehagen trådte i kraft 1. august 2017 og gir tydeligere føringer for virksomheten. Planen understreker at personalet, i tillegg til opplysningsplikten til barnevernet, skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Arbeid mot vold og overgrep er også understreket i den reviderte kompetansestrategien for barnehagen, som ble lagt frem høsten 2017. Barnehageeierne har dermed fått en tydelig beskjed om det ansvaret de har for å sikre at personalet har god kompetanse, og vi vet at det gjennomføres mye lokalt arbeid på dette feltet.

Rammeplanen er også blitt helt tydelig på at barnehagen skal bidra til at barn utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekten for andres grenser. Dette gir et godt grunnlag for det konkrete arbeidet som skal gjøres i den enkelte barnehage. Det er også med på å besvare et anmodningsvedtak som Stortinget fattet i behandlingen av opptrappingsplanen.

Digitalt veiledningsmateriale er nyttig for det lokale kompetansearbeidet som gjøres i den enkelte kommune eller i den enkelte barnehage eller skole. Gjennom tiltak i opptrappingsplanen er digitalt informasjonsmateriale og nettressurser under utarbeiding. Dette omfatter egne webkurs, som vil bli tilgjengelige for barnehager og skoler. Ansatte i barnehager og skoler er også i målgruppen for et nytt nasjonalt opplæringsprogram for ansatte i kommunene i å samtale med barn og unge om vold og overgrep. Barnehagens pedagognorm skjerpes fra 1. august 2018 og vil sikre en høyere pedagogandel, noe som generelt vil gi økt kompetanse for hele personalgruppen og bedre oppfølging av ansvarsområdene i rammeplanen.

Et anmodningsvedtak fattet i behandlingen av opptrappingsplanen sier at den kommende fagfornyelsen for grunnopplæringen må sikre at temaer knyttet til kropp og grenser blir inkludert. Dette følges opp innenfor det tverrfaglige temaet livsmestring og folkehelse. Livsmestring og folkehelse som tverrfaglig tema dreier seg om å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Det tverrfaglige temaet skal gi elevene kompetanse som fremmer god fysisk og psykisk helse, og skal omfatte områder som seksualitet og kjønn, rusmidler, verdivalg, mellommenneskelige relasjoner og det å kunne sette grenser og respektere andres grenser.

Mobbing kommer bl.a. til uttrykk gjennom vold og trakassering. Den viktigste innsatsen mot mobbing fortsetter med full styrke. Bevilgningen i 2018 er på 80 mill. kr. Kommunene med de tyngste mobbeutfordringene er prioritert og får bl.a. tilbud om eksterne veiledere, og det gis spesialisert støtte. Andre kommuner får tilbud om fellessamlinger og støtte til lokalt utviklingsarbeid, bl.a. via lokale ressurspersoner eller nettbaserte kurs.

Den nye mobbeloven er helt klar på at vi har nulltoleranse mot mobbing. Ingen skal snu seg bort, og det skal rapporteres til Fylkesmannen, som følger opp dersom kommunen eller skolen ikke selv tar tak i utfordringene. Partnerskap mot mobbing forplikter partene til konkrete tiltak, både lokalt og på nasjonalt plan, og skal bidra til økt kompetanse for både eiere og ansatte i barnehagesektoren og skolesektoren.

Statsråd Sylvi Listhaug [15:37:13]: Vold og overgrep er blant vår tids store kriminalitetsproblemer, som vi må ta på aller største alvor. Det blir det viktigste området for meg å løfte videre. Derfor er jeg glad for at Kristelig Folkeparti og representanten Gleditsch Lossius er med på å sette dette temaet på dagsordenen.

Antallet anmeldte saker om mishandling i familieforhold, overgrep mot barn og voldtekt har økt betraktelig de senere årene. I motsetning til en økning i anmeldelser av annen kriminalitet er dette en utvikling vi ønsker velkommen. Med støtte fra forskningen legger vi til grunn at økningen skyldes mer oppmerksomhet og større åpenhet om vold og overgrep i befolkningen generelt, i kombinasjon med bedre kompetanse hos politi og hjelpeapparat.

Politiet spiller en viktig rolle i arbeidet med å hindre at barn utsettes for vold og overgrep. Vi ser at kriminaliteten går fra gata til data. Noe av det viktigste med nærpolitireformen vil jeg si er å sørge for at vi har både politifolk, datateknikere og andre samlet, slik at de kan avdekke, etterforske og ta dem som begår nettovergrep og utnytter andre via nett.

Vi har sett flere saker med enorme sakskompleks som involverer mange kriminelle over hele landet som både har begått overgrep i Norge og bestilt overgrep i utlandet, og som besitter materiale fra hele verden. Da trenger vi de beste fagmiljøene i kampen mot overgriperne. Et annet viktig tiltak er en årlig obligatorisk opplæring for samtlige etterforskere og påtalejurister og systemer for evalueringer og tilbakemeldinger for at de skal kunne oppdatere seg på de nye metodene kriminelle bruker. Våre folk i kampen mot kriminalitet skal ha gode verktøy og oppdatert kunnskap.

Gjennom etableringen av politikontakter i alle landets kommuner legges det opp til en styrking av det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. De skal fungere som pådrivere og sørge for at planer og tiltak blir fulgt opp i samarbeid med kommunene og politirådene. Vold i nære relasjoner, herunder vold og overgrep mot barn, vil utgjøre en viktig del av det lokale arbeidet.

Vi må imidlertid ikke miste av syne at mange saker aldri når fram til politiet og rettsapparatet, men forblir skjult for omverdenen. Arbeidet for å avdekke disse sakene er derfor helt vesentlig, slik det også påpekes av Barnevoldsutvalget i deres utredning «Svikt og svik» fra juni 2017. Styrket samhandling mellom berørte instanser samt bedre kompetanse innad i den enkelte etat er nødvendig.

Tiltak for å bedre beskyttelsen av volds- og overgrepsutsatte er en viktig del av opptrappingsplanen. Vi skal legge til rette for at det er den som truer og utøver vold, som skal bære byrden i situasjonen. Voldsutsatte barn og voksne skal få bo og leve i trygge omgivelser uten å måtte søke tilflukt på krisesenteret eller flykte til andre kanter av landet. Politidirektoratet utarbeider nå retningslinjer som skal sikre et godt tverrsektorielt samarbeid i forbindelse med bruk av omvendt voldsalarm og bruk av adressesperre – kode 6.

Videre skal det gjennom nedsettelse av et partnerdraputvalg sikres styrking av det forebyggende arbeidet. Mange av disse drapene er varslede drap. Bedre kunnskap om hvilke tiltak som kan forhindre at det skjer, vil være av uvurderlig betydning, og utvalget vil nedsettes i løpet av våren 2018. Jeg vil også nevne at Justis- og beredskapsdepartementet har flere tiltak der bedre kunnskap og opplæring står sentralt. Det gjelder kompetanse om vold og overgrep, både hos politiet og hos ansatte i asylmottak.

Samarbeid er et viktig stikkord i arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Statens barnehus er kanskje det beste eksemplet på hva et godt samordnet tiltak kan bety når det gjelder ivaretakelse og oppfølging knyttet til vold og overgrep. For 2018 har vi styrket bevilgningene til Statens barnehus med 13 mill. kr. Vi har mer enn doblet bevilgningene til barnehusene siden regjeringen Solberg tiltrådte, og den totale bevilgningen til barnehusene er på 240 mill. kr i 2018. Det er utfordringer knyttet til lang reisevei til barnehus i flere politidistrikter. Vi skal derfor etablere to underavdelinger av Statens barnehus i Bergen og Tromsø i 2018. Underavdelingene skal ligge i henholdsvis Sogn og Fjordane og Kirkenes.

Vi skal i løpet av 2018 igangsette en evaluering av Statens barnehus. Evalueringen skal omfatte alle sider av driften og også effekter av endringene i straffeprosessloven om tilrettelagte avhør. Betydningen av fristreglene vil bli viet særlig oppmerksomhet i evalueringen. En betydelig andel av den seksuelle volden som barn og unge utsettes for, er utført av unge. Behandlingstilbudet og oppfølgingen av denne gruppen skal styrkes framover, samtidig som vi nå vil vurdere spørsmålet om unge overgripere skal avhøres på barnehusene.

La meg da rette oppmerksomheten mot de nye arenaene for overgrep mot barn. Det er viktig at arbeidet mot vold og overgrep skjer på alle arenaer hvor barn utsettes, uavhengig av om det er overgrep som skjer bak lukkede dører, eller om det skjer på det mørke nettet. Det er helt sentralt å utvikle politiets kapasitet og fagmiljø for å møte den store økningen i internettrelaterte overgrep. Etableringen av et norsk «Cyber Crime Center», som starter i løpet av 2018, vil bli viktig for politiets innsats mot internettrelatert kriminalitet, også knyttet til innsatsen mot overgrep på nett. Sakene strekker seg ut over både politidistrikter og landegrenser, og Kripos melder om en tredobling i antall saker fra utlandet. Grenseoverskridende samarbeid er derfor helt avgjørende for at politiet skal vinne i kampen mot overgriperne. Den løpende utviklingen krever at politiets metoder oppdateres og utvikles, slik at de er effektive og balanserte for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det må bl.a. arbeides for å legge til rette for nye digitale arbeidsmetoder.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 605 er det igangsatt et arbeid med å utvikle en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Vi skal hente inn innspill og sørge for medvirkning fra dem som jobber med dette til daglig. Kampen mot overgrep mot barn ligger nært mitt hjerte, og jeg skal gjøre det jeg kan for at vi får et best mulig system for å ta overgriperne og ivareta ofrene.

Gjennom Justis- og beredskapsdepartementets eget forskningsprogram gjennomføres det nå mye forskning på vold og overgrep. Forståelse og opplæring trengs i alle ledd, og denne forskningen er en viktig del av arbeidet. Forskningen viser bl.a. at vold og overgrep rammer et betydelig antall barn og unge. En stor andel av den seksuelle volden finner sted blant jevnaldrende. Vi skal videreføre forskningsprogrammet som et ledd i gjennomføringen av opptrappingsplanen, og det er et stort behov for oppdatert kunnskap om utfordringer knyttet til barn, unge og internett. Derfor deltar Norge i en større internasjonal datainnsamling som gir fersk kunnskap om barns bruk, risiko og erfaringer med internett. Justis- og beredskapsdepartementet har også igangsatt et prosjekt om unge personer som begår overgrep på internett, og et prosjekt som bl.a. skal sammenstille eksisterende kunnskap om tematikken.

Dette er et ekstremt viktig tema framover. Vi kommer til å samarbeide tett med andre departementer som det er viktig å få med i arbeidet med strategien. Jeg ser fram til den videre debatten og også til å jobbe sammen med Stortinget om å finne nye måter å avdekke vold og overgrep mot barn på.

Statsråd Bent Høie [15:45:04]: En god barndom varer livet ut, men barndommen kommer heller ikke tilbake. Derfor er det alltid viktig å ha dårlig tid når det gjelder å gi gode tilbud til barn. Det skal ikke være tvil om at vi tar vold og overgrep i nære relasjoner på største alvor, og jeg er glad for at Kristelig Folkeparti har invitert til en bred diskusjon om oppfølgingen av dette viktige temaet i Stortinget i dag.

Barne- og likestillingsministeren har omtalt regjeringens felles arbeid med planen, og jeg vil ta for meg de sentrale tiltakene som ligger under mitt ansvarsområde. Noen tiltak er gjennomført, andre er under arbeid, og enkelte er under utvikling.

Arbeidet mot vold og overgrep er utfordrende og komplisert. Vi mangler kunnskap og kompetanse, og arbeidet forutsetter stor grad av tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid. At temaet er tabubelagt, har lav status og er følelsesmessig vanskelig, gjør ikke arbeidet enklere. Tjenestene har ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Dette ansvaret er gjort klart og tydelig gjennom en lovendring for helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten, som trådte i kraft 1. januar i år.

Det betyr at kommunen, helseregionene og fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet på at pasienter kan være utsatt for – eller stå i fare for å bli utsatt for – vold eller seksuelle overgrep. De skal også legge til rette for at tjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Det er nødvendig at ledelsen, både i kommunene og i helseforetakene, har en offensiv tilnærming til arbeidet mot vold. Med ledelsen i ryggen vil det oppleves enklere for helsepersonellet å oppfylle f.eks. meldeplikten.

Regjeringen har slått fast at vold er et samfunns- og folkehelseproblem som vi er nødt til å gjøre noe med. Det gjelder ikke bare i tjenestene. Derfor har vi sørget for at de underliggende instansene som gir oss anbefalinger og kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk, skal ha vold og overgrep i sine samfunnsoppdrag.

Vi har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med mer enn 1 mrd. kr, og antall årsverk i tjenestene har økt. Arbeidet mot vold og overgrep har vært en viktig bakgrunn for denne styrkingen.

En ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vært på høring. I formålsparagrafen foreslår vi at tjenesten skal bidra til å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt og fremme sosial likhet i helse. Omfanget av vold og overgrep er stort, og de fleste tjenestene i kommunene er i kontakt med voldsofre eller overgripere. Derfor må den vanlige tjenesten ha kompetanse til å møte barns og voksnes behov, enten de er ofre eller overgripere. Vi må styrke både den generelle kompetansen om vold og traumer og den spesielle kompetansen på definerte områder.

De nasjonale og regionale kompetanse- og ressurssentrene er sentrale i å utvikle og spre kompetanse, bl.a. om vold i nære relasjoner. Sentrene er styrket gjennom opptrappingsplanen, men det gjenstår mye arbeid for å få kompetansen i tjenesten opp på det ønskelige nivået. Dette, sammen med kompleksiteten i feltet, tilsier at kompetansearbeidet må pågå i hele planperioden.

Regjeringen er godt i gang med å etablere pakkeforløp for psykisk helse og rus. Der er vold, overgrep og traumer sentrale temaer. I pakkeforløpene er det lagt opp til kartlegging, utredning og behandling av pasienter som er eller har vært utsatt for vold, overgrep eller andre traumatiske erfaringer. Det er også lagt opp til kartlegging og tiltak for pasienter som har økt risiko for å utøve vold eller overgrep.

I tråd med tiltakene i opptrappingsplanen ble det i statsbudsjettet for 2017 bevilget midler til å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling og utrede forløp for voldsutsatte og voldsutøvere. I statsbudsjettet for 2018 videreføres utredningsprosjektet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har fått i oppdrag å gjennomføre dette oppdraget, og de samarbeider med Folkehelseinstituttet og de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Det finnes lite kompetanse og kunnskap i tjenestene om behandling av barn med problematisk og skadelig seksuell atferd. I 2017 ble det bevilget 5 mill. kr til et behandlingstilbud for unge overgripere. Helse Vest skal lede arbeidet med å etablere et slikt behandlingstilbud i alle helseregioner. Det skal etableres et nasjonalt klinisk nettverk for å bygge opp utrednings- og behandlingskompetanse for barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Helse Vest skal lede også dette arbeidet, og nettverket skal være på plass i løpet av dette året.

La meg være helt tydelig på at jeg mener det er behov for å styrke behandlingstilbudet til overgripere og mennesker som er bekymret for at de kan komme til å begå overgrep. Samtidig er det helt avgjørende at tilbudet til denne gruppen er kunnskapsbasert, effektivt og virksomt. Helsedirektoratet, fagmiljøene og tjenestene arbeider nå med å framskaffe et kunnskapsgrunnlag som vi kan bygge denne tjenesten på, og jeg ser fram til resultatet av det arbeidet.

I 2017 bevilget Stortinget 13,2 mill. kr til medisinske undersøkelser i barnehus. I tillegg er det i 2018 bevilget ytterligere 7 mill. kr til helseregionene til dette formålet. Helseregionene skal sørge for at barn som avhøres ved Statens barnehus, tilbys medisinske undersøkelser. Midlene er brukt til å opprette medisinske stillinger og til å stimulere flere leger til å ta sosialpediatrisk utdanning og velge dette arbeidsfeltet. Vi er nødt til å ha bedre dekning av sosialpediatere, og da må vi få flere leger til å ønske å utdanne seg innen dette området, men ikke minst også klare å stå i en ganske vanskelig arbeidssituasjon over tid.

Helsedirektoratet utarbeider nå faglige råd til barneleger og sykepleiere ved barnehusene. Rådene vil blant annet omfatte krav om rettsmedisinsk kompetanse hos sosialpediatere som arbeider i barnehusene.

Jeg vil igjen forsikre representanten Bollestad om at regjeringen har et sterkt engasjement for arbeidet mot vold og overgrep, og at vi vil følge opp planen gjennom hele planperioden. Ikke minst er det mange viktige tiltak på helseområdet som jeg har et ansvar for blir fulgt opp og gjennomført.

Maria Aasen-Svensrud (A) [15:52:32]: Stortinget gjorde følgende vedtak den 8. juni 2015:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Dette har ikke regjeringen gjort. De la fram en opptrappingsplan, men den svarte ikke på Stortingets bestilling.

Den kanskje største mangelen var at planen ikke la opp til noen opptrapping. Den sørget ikke for en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler. I tillegg unnlot regjeringen å ta med viktige saksområder. Noen saksområder ble kun beskrevet. For eksempel ble det ikke foreslått noen gode tiltak rettet mot kvinner som skal reetablere seg etter et voldelig samliv, og som verken har hus, jobb eller penger, eller konkrete tiltak for å bekjempe vold mot eldre.

Det ble heller ikke gjort rede for når i planperioden de ulike tiltakene skulle gjennomføres, noe som ville forpliktet regjeringen til finansiering og til å øremerke midler. Opptrappingsplanen var faktisk mindre forpliktende enn tidligere handlingsplaner på feltet, selv om Stortinget bestilte nettopp en opptrapping. Dette var også grunnlaget for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot planen og ba regjeringen komme med en ny plan – en reell opptrappingsplan.

Jeg registrerer at noen mener det var politisk spill fra Arbeiderpartiet å stemme imot planen og si at vi ville ha en ny, men det vil jeg avvise på det sterkeste. Vi ville mer for disse barna, og det vil vi fortsatt. Derfor har vi i dag foreslått det en gang til: en ny plan, i tråd med Stortingets bestilling fra 2015. Det trengs nemlig mer enn noen gang en opptrapping mot vold og overgrep mot barn. Det er bare å se på statistikken fra politiet og ventelistene på barnehusene. UNICEF og Barneombudet ropte varsko sammen med oss. De sa også at dette var for dårlig.

Dessverre for de volds- og overgrepsutsatte barna, kvinnene og mennene fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, UNICEF og Barneombudet rett. Det ble ingen opptrapping med denne planen. Det har blitt med store ord, planer og prat. Det har skjedd for lite. Det må vi vel kunne si at disse fire interpellasjonene fra Kristelig Folkeparti er beviset på.

Avslutningsvis vil jeg si: Det finnes to typer politikere på dette feltet – de som snakker, og de som bevilger penger når de tøffe prioriteringene kommer. Og tallenes tale er klar. Arbeiderpartiet har et alternativt budsjett som trapper opp. Det har også Kristelig Folkeparti. Det har ikke regjeringen.

Det er på tide med en reell opptrapping. Ingen barn har noen gang fått det bedre av politikere som prater. Det trengs penger og handlekraft, ikke bare prat.

Tage Pettersen (H) [15:56:14]: Jeg har lyst til å starte med å takke dagens fire interpellanter for å ta opp dette viktige temaet, som dessverre angår altfor mange. Det at fire statsråder møter opp i dag, forteller oss samtidig at dette er et stort tema som spenner over mange politikkområder. Da påhviler det regjeringen et stort ansvar for å få til en god, tverrsektoriell prioritering av arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Jeg vil også berømme Kristelig Folkeparti for å jobbe med disse utfordringene sammen med regjeringspartiene, og ikke støtte opp om Arbeiderpartiets ønske om å sende hele planen tilbake. Det ville ikke tjene noen, bare koste mye ekstra tid.

Jeg vil selvsagt også benytte anledningen til å takke statsrådene for de svarene de har gitt i dag, og som viser Stortinget at det jobbes tett med disse utfordringene vi i dag diskuterer.

Mange tar til orde for at størrelsen på bevilgningene er det saliggjørende for om politikken lykkes eller ikke. Jeg deler ikke nødvendigvis det synet. 1 mrd. kr til opptrappingsplanen skal etter sigende være det som skal til. Men la oss da se litt på tallene. Satsingen i 2017 var på 530 mill. kr, og i 2018 er dette økt til drøyt 800 mill. kr. I tillegg er 200 mill. kr av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2018 begrunnet med en økt satsing på forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

I debatten her på Stortinget må vi ikke miste av syne at mye av det viktige arbeidet som gjøres hver eneste dag, i stor grad gjøres der ute i kommunene. Jeg er derfor stolt over å kunne trekke fram et eksempel fra min tid som ordfører i Moss og som leder av representantskapet for krisesenteret i Mosseregionen.

Mosseregionen og krisesenteret ble i desember, av justisministeren, tildelt årets samarbeids- og samordningspris for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Med Moss krisesenter som koordinator har Mosseregionen laget en felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Sammen mot vold». Dette er en praktisk plan med 46 tiltak som favner over en lang rekke aktiviteter. Blant annet er det utarbeidet tiltakskort for voksne og barn, og det er laget brosjyrer og plakater og en egen nettside for regionen som har fått navnet utenvold.no. Det arrangeres fagkonferanser, og ikke minst undervisning om vold, som har blitt en fast del av skolenes årshjul.

Planen er blitt godt forankret i kommunene, og krisesenteret har fått en tydelig rolle som kompetansesenter med et koordinerende ansvar for kommunene. Planen er godt koordinert og involverer alle relevante instanser. Det jobbes bredt innenfor alle berørte sektorer. Jeg vil særlig framheve betydningen av at vold og overgrep er inne som en del av undervisningen i skolen.

Arbeidet som gjøres i Mosseregionen, framhever krisesentrenes viktige rolle i den helhetlige innsatsen der ute i kommunene. Ikke bare har kommunene en lovfestet plikt til å ha et krisesentertilbud, krisesentrene har en helt særskilt kompetanse på dette feltet som det er viktig at kommunene tar i bruk i sitt helhetlige arbeid for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i nære relasjoner.

Silje Hjemdal (FrP) [16:00:01]: Man kan jo undre seg litt – kanskje man til og med kan påstå at det er litt komisk – når Arbeiderpartiet står på denne talerstolen og beskylder andre parti for å fare med prat. Men jeg skal holde meg for god til å gå inn i det, for det jeg tenker å innlede dette innlegget med, er å rette en stor takk til alle de som hver dag går på jobb for å gi barn trygghet. Det er kanskje en av de tøffeste jobbene enkeltmennesker kan ha i sitt møte med barn, og jeg er utrolig stolt over at vi har disse folkene på jobb i kommunene, i staten og også ellers i mange flotte organisasjoner.

Jeg er veldig stolt av at i mitt eget fylke ble etterforskningslederen i Dark Room-saken trukket fram og kåret til Årets Hordalending. Det viser igjen nettopp dette med at et tema som har vært så tabubelagt, endelig er løftet til et nytt nivå, der man faktisk tør å diskutere sakene åpenlyst, selv om man vet at det smerter så forferdelig både å lese og høre om dem.

Fremskrittspartiets mål er at ingen skal bli utsatt for eller måtte oppleve vold og overgrep, og som leder av Fremskrittspartiets fraksjon i familie- og kulturkomiteen er jeg veldig glad for at satsingen for å avdekke og bekjempe vold og overgrep mot barn styrkes i statsbudsjettet for 2018. Midlene skal bl.a. brukes til å styrke kapasiteten og kompetansen på landets barnehus. Statens barnehus er en av de viktigste aktørene som bidrar til å bekjempe og avdekke vold og overgrep mot barn. Jeg vet ikke om jeg kan si jeg har hatt gleden av, men jeg har i hvert fall hatt veldig stort utbytte av å besøke barnehusene ved flere anledninger, og det er helt klart at den innsatsen og den betydelige økningen i prioriteringer som har vært gjort de siste årene, har vært helt avgjørende for at de skal kunne være robuste og gi disse barna best mulig støtte.

Dette var første gangen det ble lagt fram en sånn opptrappingsplan, og den samlede satsingen mot vold og overgrep for 2018 er nå på over 800 mill. kr. Det innebærer også en styrking av politiets ressurser til etterforskning i saker som gjelder vold og overgrep mot barn, og jeg er utrolig glad for at vi har statsråd Sylvi Listhaug, som har gitt en tydelig beskjed til samfunnet der ute om at dette er en innsats som tas på aller største alvor. Ingen barn skal måtte lide i stillhet, og alle barn og unge skal ha en trygg og bekymringsfri barndom. Mitt og Fremskrittspartiets mål er at ingen barn skal måtte oppleve vold og overgrep, og jeg forstår derfor at representanter i denne sal er veldig utålmodige i denne kampen.

Jeg vil imidlertid understreke at det har vært viktig for Fremskrittspartiet å sørge for at de som begår slike grusomme handlinger mot barn, får tilstrekkelig straff. Derfor er jeg glad for at vi f.eks. fjernet foreldelsesfristen i sånne saker. Det er nå engang sånn at vi i fjor fremmet et forslag om å øke maksstraffen for serieovergripere til 26 års fengsel. Dette ble dessverre ikke vedtatt, og jeg synes det er synd at f.eks. Arbeiderpartiet verken støttet å øke straffen eller opptrappingsplanen mot vold og overgrep da det ble behandlet i Stortinget.

Det at vi skal gi barn en tryggere hverdag, krever politisk vilje. Helhetlige og langsiktige løsninger – helt enig, det må til for at man skal kunne bekjempe og forebygge disse grusomhetene begått mot barn. Derfor er jeg glad for at familiekomiteen nå arbeider med flere saker som vil gi barn bl.a. bedre rettsvern. Det at vi voksne tør å snakke om og tør å ta i disse sakene, er avgjørende, og det er også vår plikt å løfte dem i alle relevante fora, sånn som jeg ser det. Derfor synes jeg det var bra at statsråden trakk fram eksempelet med Facebook i dag, for det var også en av de første tingene jeg tok opp.

Kjersti Toppe (Sp) [16:05:16]: Takk til Kristeleg Folkeparti, som har sett ei viktig sak på dagsordenen i Stortinget. Vald og overgrep er jo eit stort samfunnsproblem, det går føre seg i alle samfunnslag og i alle miljø, og det har store kostnader. Vi veit òg at barn og unge som vert utsette for vald og overgrep, har dårlegare utsikter når det gjeld både psykisk og fysisk helse, rus, utanforskap, manglande skulegang osv. Så det er ei veldig viktig sak som vert diskutert i dag.

Fleire har vist til at Stortinget i 2015 vedtok at det skulle leggjast fram ein forpliktande og heilskapleg opptrappingsplan som skulle redusera førekomsten av vald i nære relasjonar og styrkja ivaretakinga av barn som vert utsette for vald.

Fleire har òg vore inne på at både Arbeidarpartiet og Senterpartiet stemte imot denne opptrappingsplanen. Eg synest det vert ein litt tullete debatt – det er kanskje ikkje eit parlamentarisk uttrykk – når ein diskuterer kven som har rett, og kven som tek feil i dette. Men grunnen til at vi gjekk imot det den gongen, var at det vart påpeikt av fleire at planen hadde mange manglar: Viktige saksområde var utelatne, det var ikkje gjort greie for når i planperioden tiltaka skulle gjennomførast osv. Barneombodet beskreiv bl.a. planen som ei «problemskildring», UNICEF påpeikte at regjeringa ikkje svarte på det Stortinget bad om, Kripos uttalte at det burde ha vore fleire konkrete tiltak retta mot dei minste barna, og Redd Barna sa at tiltaka ikkje var tilstrekkelege for å førebyggja at barn vert utsette for seksuelle overgrep på nett. Vi meinte at planen ikkje tok tak i behova for å førebyggja og avdekkja vald i nære relasjonar som rammar særleg utsette og sårbare grupper, som bl.a. eldre, pleietrengande, personar med psykiatri- og/eller rusproblematikk og menneske med utviklingshemming. Men no diskuterer vi vegen framover, og vi er sjølvsagt einig i alle dei tiltaka regjeringa har sette i verk, sjølv om vi står ved den grunnleggjande kritikken om at dette ikkje er nok eller tilstrekkeleg.

Til ein del ting som er omtalte i dag: Når det gjeld politi, så skulle nærpolitireforma sikra større fagmiljø, som gir eit løft i etterforskinga. Det er vi heilt einige i. Det er kjempeviktig. Men for å førebyggja må ein ha politifolk som kjenner lokalsamfunnet, som kjenner familien, som kjenner barnet, og som kan hindra at ting oppstår. I planen vert det òg vist til at kommunereforma skal bidra til betre tenester for utsette barn og unge, men det er ikkje rett å konkludera med at det skjer mindre vald og overgrep i store kommunar. Eg har ikkje sett slike statistikkar, og det er iallfall ei forenkling som eg vil åtvara mot at vi skal gjera.

Eg er einig i det som vert sagt om styrking av helsestasjonen, skulehelsetenester, kompetansesenteret, kompetanse i tenestene, inn i utdanninga osv. Men det er nokre ting eg saknar i debatten. Da helseministeren tok ordet, vart ikkje ordet «fastlege» nemnt med eitt ord. Er det nokon som skal kjenna familien og kunna gå inn og driva førebygging og tidleg innsats, så er det fastlegen. Vi skal leggja fram eit forslag seinare i dag om ei styrking av fastlegeordninga. Eg trur det òg er viktig for denne saka.

Så synest eg det er påfallande at ingen, så vidt eg har fått med meg, har snakka om rus og alkohol. Vi veit at alkohol og rus er med i veldig mykje av det som har med vald og overgrep å gjera. Vi veit at det i Noreg er 410 000 barn som, ifølgje Folkehelseinstituttet, har ein eller to foreldre med psykiske lidingar. 90 000 barn har minst ein forelder som misbruker alkohol. Ikkje alle desse har alvorlege lidingar, men me veit iallfall ut frå dette at det er mange barn som har ein større risiko for å verta utsette for vald enn andre. Denne samanhengen er godt dokumentert. Dette burde òg fått mykje større merksemd når vi snakkar om ein handlingsplan for å førebyggja vald og overgrep.

Ressurssituasjonen innan psykisk helsevern burde helseministeren òg gått inn på. Mange som treng behandling, vert faktisk avviste. Det har vi òg hatt nylege eksempel på i det siste, på forskjellige plassar i landet, med forferdelege utfall.

Petter Eide (SV) [16:10:34]: Tusen takk til Kristelig Folkeparti, som har reist en veldig, veldig viktig sak. Jeg synes at det er blitt sagt veldig mye klokt i denne salen i dag. Det synes som om alle her er enige om at dette er en stor utfordring – og det er det jo, definitivt – og at kampen for å begrense vold i nære relasjoner skal være langt framme i vår politiske bevissthet.

Jeg er også veldig glad for at statsrådene som er her i dag, viser at de faktisk lytter til det som blir sagt og gir konkret respons på ting som de ønsker å legge fram. Men det kan hende at vi står overfor et slags fenomen her, at opposisjonen, som her viser fram sin utålmodighet, blir møtt med det vi kan kalle en slags mur av velvilje. Alle er enige om at dette er bra, men svært lite skjer.

For å illustrere hva dette handler om: Jeg har jobbet med dette i mange år, og alt da jeg ledet Amnesty for 15 år siden, var vi oppe i denne typen problemstillinger. Se for dere et klassebilde med en norsk førsteklasse med ti jenter. I løpet av livet må fire av disse jentene regne med å bli utsatt for vold, de fleste fra mennene i deres liv – kjæreste, partner eller far. En av de ti jentene vil bli utsatt for livstruende vold, en av disse jentene vil bli voldtatt i løpet av livet, og de voldshandlingene kan, som alle her sier, for mange gi livsvarig skade.

Handlingsplanen, som vi nå savner mer oppfyllelse av, handler om å beskytte norske kvinner og barn, men også om å bidra til å løse et av verdens største samfunnsproblemer. Det er faktisk sånn i mange land – og jeg har vært i mange av de landene hvor dette skjer – at myndighetene er helt passive tilskuere til at millioner av kvinner og barn blir slått, voldtatt og kjønnslemlestet, stort sett av ektemann, far, onkel eller bror. Går man noen år tilbake i Norge, mente vi også her at rettsapparatet ikke skulle gripe inn i familien. Fortsatt bruker noen i det norske politiet begreper som «husbråk» i stedet for mer juridiske begreper som «vold» og «voldtekt». Begrepet «husbråk» illustrerer fortsatt en manglende bevissthet om hva dette faktisk handler om.

FN har laget gode tall som kan veilede oss. En av tre kvinner i verden er utsatt for vold, i Norge en av fire. En av fire kvinner blir i sitt liv utsatt for seksuelt overgrep, i Norge en av ti. Alle er enige om at dette er uholdbart, uakseptabelt og helt katastrofalt.

Jeg tror at noe av grunnen til vår utålmodighet er at det er like mange som opplever overgrep, vold og voldtekt nå som det var for 25 år siden. Krisesentersekretariatet rapporterer at det er like mange som søker til krisesentre nå som for 25 år siden. Lite skjer. Den eneste tydelige forskjellen er et stadig økende antall anmeldelser, spesielt for voldtekt og seksuallovbrudd mot barn. Ja, det er så mange at politiet rapporterer at de ikke greier å håndtere det. Sju av ti saker mot barn ble henlagt i 2017.

På tross av veldig gode intensjoner, bl.a. at denne sal ratifiserte Istanbul-konvensjonen, altså Europarådets konvensjon om å beskytte mot vold i nære relasjoner, ble det satt av svært lite penger til dette. Barneombudet kalte regjeringens budsjettforslag en hån mot barna. Det var budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre som sørget for lite grann mer penger inn i dette. Uten et krafttak vil vi fortsatt om 25 år se at vi har store ord, men at svært lite vil ha skjedd.

Helt avslutningsvis vil jeg gi en honnør til justisminister Listhaug. Jeg er glad for at hun i innlegget sitt i dag gir en faglig god tilnærming til denne saken og kommer med helt konkrete tiltak som hun vil ivre for, i stedet for å benytte ord og begreper som ikke hører hjemme i denne debatten.

Tuva Moflag (A) [16:15:30]: Først og fremst vil jeg takke Kristelig Folkeparti som har satt en viktig problemstilling på dagsordenen, men jeg vil også takke alle representanter og statsråder som har tatt ordet og gjennom denne debatten viser at dette er en problemstilling vi i fellesskap tar på alvor.

Vold og overgrep mot barn har vært en av mine hjertesaker som politiker, og også gjennom yrkeslivet mitt, som jeg startet i Redd Barna. Jeg er glad for å være medforslagsstiller til 17 offensive og konkrete forslag for å forebygge vold og overgrep mot barn og samtidig sikre en bedre oppfølging av barn som allerede har blitt utsatt for vold og overgrep. Som tidligere ordfører i Ski jobbet jeg med å styrke både ansattes kompetanse og barns kompetanse om egne grenser for hvordan man omgås andre barn, gjennom opplæringsprogram i barnehage, skole osv.

På denne talerstolen er «tidlig innsats» og «forebygging» ord vi bruker i mange sammenhenger. Når det kommer til vold og overgrep, kan vi nesten ikke få begynt tidlig nok. Målet må være en nullvisjon for vold og overgrep mot barn og ellers i samfunnet. De langsiktige konsekvensene av overgrep i barndommen kan være svært vanskelig å bære for enkeltmennesket.

For å forebygge og forhindre overgrep må vi aller først erkjenne at overgrep skjer. De aller fleste overgrep begås av en som barnet kjenner godt. Det kan være mamma eller pappa, læreren eller treneren. Det kan være en eldre tillitsvalgt i ens eget politiske parti. Ja, vi må faktisk erkjenne at dette kan skje ganske nær oss selv – som Inga Marte Thorkildsen har som tittel på sin bok: Du ser det ikke før du tror det.

Kristin Værholm skrev forrige uke i en kronikk i Bergens Tidende: «At de som fantaserer om, diskuterer og utfører grove voldtekter mot barn, dagen etter tørker tårer og smører matpakke, det får vi ikke helt til.»

Vi må erkjenne for å kunne forebygge. Derfor er det veldig viktig å ha med seg at en stor andel av seksuelle overgrep begås av andre barn. Det er ikke monsteret under sengen lillesøster er redd for. Det kan være storebror på naborommet. Internasjonal forskning som Legeforeningen viser til, peker på at vanligste alder for å begå første overgrep er 13 år, med en betydelig overvekt av gutter. Legeforeningen skriver videre at antall barn og unge under 18 år som har begått eller begår seksuelle overgrep, ikke er kjent, men det vi vet, med bakgrunn i internasjonal forskning, er at mellom 30 pst. og 50 pst. av alle seksuelle overgrep begås av personer i denne aldersgruppen.

Norge trenger å trappe opp behandlingstilbudet til unge med seksuelt overskridende adferd. Arbeiderpartiet fremmer derfor i punkt 5 i dagens representantforslag følgende:

«Stortinget ber regjeringen etablere behandlingstilbud til unge overgripere under 18 år, med sikte på å forebygge nye overgrep. Behandlingstilbudet til barn som begår seksuelle overgrep, skal ikke være samlokalisert med behandlingstilbudet til barn som er utsatt for seksuelle overgrep.»

Dette var altså en del av representantforslaget som ble fremmet ved møtets start i dag.

Forskningen viser at behandling av unge som har begått seksuelle krenkelser, fungerer. De fleste unge slutter med overgrep når de blir sett og får riktig behandling. Derfor er jeg glad for at både helseministeren og justisministeren tok opp problemstillingen med unge overgripere i sine innlegg. Riktig og tidlig behandling kan sørge for at uønsket adferd blir korrigert, og at nye overgrep stoppes. Derfor haster det!

Jeg ønsker at helseministeren redegjør for hvorfor det ikke har skjedd en tilstrekkelig opptrapping av slike behandlingstilbud i Norge. Statsråden refererte til Helse Vest og et godt tilbud som finnes der, men hvis jeg hørte helseministeren riktig, hørtes beløpene for puslete ut til å kunne få til en nasjonal satsing på et slikt behandlingstilbud.

Liv Gustavsen (FrP) [16:20:06]: Jeg bruker å si at barndommen er selve grunnmuren til livet. Slår den sprekker, vakler hele livet, kanskje, og man vet egentlig ikke hvor lenge den står.

Arbeidet mot vold og overgrep mot barn står høyt i fokus hos regjeringen, og det har aldri blitt lagt fram en så forpliktende plan på dette området som dagens regjering kom med høsten 2016. Planen har en helhetlig og langsiktig innsats for å redusere forekomsten av vold og overgrep. De viktigste innsatsområdene i opptrappingsplanen er forebyggende arbeid, kompetanseheving i ulike etater og institusjoner og oppfølging av ofre og unge overgripere. Unge overgripere utgjør mer enn 40 pst. Denne statistikken viser at dette er et komplekst område, og informasjon og kunnskapsheving innføres på alle nivåer, noe som også er ytterligere forsterket i Jeløya-plattformen, hvor det spesifikt er lagt inn en satsing på å styrke politiets kapasitet og kompetanse til å bekjempe datakriminalitet, herunder å øke politiets tilstedeværelse på internett. Vi har sett at kompetanseøkningen er nødvendig og gir resultater, og viser dermed til de resultatene som er avdekket i «Dark Room»-saken og i «Operasjon Jupiter».

Regjeringen har i sin forrige periode gitt tilskuddsordninger til foreldrestøttende tiltak i kommunene, og dette ble fram til og med 2017 økt med 20 mill. kr. Samtidig har det vært en formidabel satsing på over 1 mrd. kr på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som absolutt spiller en viktig rolle i bl.a. å forebygge og avdekke vold. Og rapporten viser at barn og unge tar kontakt med helsesøster på skolene.

Incestsentrene er styrket med 9 mill. kr. I budsjettforliket for 2018 er Statens barnehus styrket med 161 mill. kr og får med dette både bedre kapasitet og kvalitet, i tillegg til 20 mill. kr til medisinske undersøkelser i barnehusene.

Det enorme fokuset og ikke minst de enorme bevilgningene som er gitt, har gitt mulighet til at alle som jobber med barn, kurses i å avdekke overgrepsforhold – skole, barnehage, barnehusene, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, AIM2, V27, barnevernet, BUP og ikke minst Stine Sofies Stiftelse, m.fl. Det samarbeides internasjonalt, da det foreligger mange erfaringer også i andre land, som viser at det er mulig å forebygge nye overgrep gjennom å fokusere på tematikken på en hensiktsmessig måte, basert på konkrete verktøy og manualer.

Budsjettforliket viser punkt for punkt at vold og overgrep mot barn har høyprioritet, med økte satsinger for 2018. For å nevne noen satsinger: Kripos’ seksjon for seksuallovbrudd styrkes med over 35 mill. kr, og arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn styrkes med 11 mill. kr. Det er ingen tvil om at denne regjeringen følger opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn både i praksis og i tilskudd over budsjettet.

Overgriperne mot barn skal tas, er vår statsråds motto, og det arbeidet som legges ned, er enormt og favner bredt.

Nicholas Wilkinson (SV) [16:24:31]: Nå skal jeg si det jeg synes vi sier litt for sjelden her på huset, og det er at selv som opposisjon synes jeg mange av statsrådene sa mye klokt.

Barn skal lære mer om egne grenser og grensesetting, vi styrker barnehusene, det blir styrket datakompetanse i politiet, og det blir satt fokus på unge overgripere. Dette er gode ting som også SV har vært med på. Da vi stemte over denne planen, ønsket også SV en bedre plan, slik som Arbeiderpartiet, men vi valgte sekundært å støtte regjeringen fordi vi synes det er bra å gå inn med gode tiltak heller enn å stemme imot alt.

Så blir det nå sagt fra representanten fra Fremskrittspartiet at det aldri før har vært lagt fram en mer forpliktende plan. Det må jo sies å være ganske spesielt å si når Barneombudet er rasende på regjeringen og sier den er for dårlig. Når de som representerer barna på feltet sier at dette er en skrekkelig dårlig plan, og det er den beste planen regjeringen noensinne har kommet med, da er det veldig trist for regjeringen.

Jeg startet med å si at mye er bra, men det er mye som mangler, og det gjelder spesielt pengene. Ord er billige, men pengene viser hva vi prioriterer. Regjeringen foreslo 54 mill. kr til opptrappingen av denne planen. Samtidig brukte de 700 mill. kr på aksjerabatt til de rikeste i Norge. Vi snakker nå altså ikke om generelle skattelettelser for folk som er i jobb eller pensjonister som sparer; vi snakker om aksjerabatt til spekulanter i Norge. Den regjeringen som sitter nå, har altså brukt akkurat 13 ganger mer penger på aksjerabatt til millionærene enn de bruker på å stoppe vold og overgrep mot barn. Ord er billige, penger er prioriteringer.

Ved behandlingen av denne saken fikk SV flertall for bl.a. to forslag – sammen med høyresiden – som vi fremmet. Det ene gjaldt økt bruk av omvendt voldsalarm, og det andre var at vi skal legge begrensninger på hvor overgripere kan bevege seg. I dag er det ofte sånn at det er den som blir voldtatt, som må leve i frykt. Du får en trygghetsalarm i hånden, men du sitter hjemme og vet aldri når overgriperen kan komme og banke på døra. Frykten følger deg døgnet rundt. Så selv når overgriperen er dømt, er det du som straffes med frykt.

Det har skjedd noe når det gjelder bruk av omvendt voldsalarm, men det går altfor sakte, og det skjer altfor lite – kanskje fordi pengene er så få. Så jeg vil gjerne be regjeringen følge opp de vedtakene SV fikk igjennom, om mer bruk av omvendt voldsalarm, og at vi kan stoppe overgripere fra engang å få lov til å bevege seg inn i områdene der de som har vært voldtatt, slått, bor. Det er viktig, og jeg håper at regjeringen vil ta fatt på å følge opp disse forslagene fra SV på en bedre måte.

Så vil jeg avslutte med å snakke om vold og overgrep mot barn. Det var dette jeg jobbet med før jeg ble stortingsrepresentant. Jeg tror at vi som er voksne, for ofte tror vi vet svarene på hva som hjelper barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep. Barn og unge vet ofte selv hva de trenger av hjelp. De trenger å være i førersetet. Når vi ser at vold og overgrep skjer, blir vi som voksne så desperate på barnas vegne at vi kaster oss inn med tiltak og virkemidler som vi tror er riktige, men som kan føles veldig vonde for barna, som igjen mister kontrollen over sin egen situasjon. De er utsatt for overgrep, kanskje av noen nære, mister kontroll over livet sitt, men så kommer voksne inn og skal hjelpe – og igjen overkjører barna uten å lytte til dem, og det kan på noen måter nesten føles som et nytt overgrep.

Mye er bra, men vi må lytte til barna, og så må vi følge opp gode ord med faktisk handling. SV forventer at våre forslag følges opp bedre, slik at det er overgriperen og ikke de som blir utsatt for overgrep, som må leve i frykt eller få friheten sin innskrenket.

Så mener vi det er svært spesielt at den regjeringen som styrer nå, velger å bruke 13 ganger mer på aksjerabatt til millionærene enn de velger å bruke på å sette penger bak ordene sine for å sikre barn og unge mot vold og overgrep.

Lise Christoffersen (A) [16:29:01]: Først vil jeg i likhet med foregående taler rette en stor takk til interpellantene for å reise det viktige spørsmålet: Hvordan har regjeringa fulgt opp vedtakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep? Interpellantene viser til at stortingsflertallet, som omfattet regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre, ved behandlingen av opptrappingsplanen i november 2016 listet opp tiltak som skulle følges opp i statsbudsjettet for 2018. Fasiten kjenner vi – alle fire interpellanter sier det samme: Da statsbudsjettet for 2018 ble lagt fram i oktober i fjor, ble det klart at regjeringa ikke hadde fulgt opp, selv om statistikken viser at omfanget av anmeldelser knyttet til vold og overgrep mot barn øker kraftig.

Da opptrappingsplanen mot vold ble behandlet i forrige periode, fremmet Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslag om at saken skulle sendes tilbake til regjeringa. Planen var lite konkret. Det fikk vi ikke gjennomslag for. Stortingsflertallet mente tvert imot at det ville medføre en utsettelse av tiltak for sårbare barn og unge, som ofrene ikke hadde tid til å vente på. Men nå ser vi altså i alle fire interpellasjoner at status er at ofrene venter fortsatt.

I den debatten ble vi beskyldt for å drive politisk spill om en svært alvorlig sak. La meg like godt først som sist slå fast at Arbeiderpartiet ikke er et parti som driver politisk spill om så viktige saker. Tvert imot har vi fremmet en rekke forslag for å få fortgang i arbeidet mot vold og overgrep, der vi har hatt et særlig fokus på barn som er ofre for eller vitne til vold i nære relasjoner. Lista over forslag er lang, lista over gjennomslag hos flertallet dessverre ikke like lang.

I motsetning til regjeringa og stortingsflertallet, som altså ikke greide å følge opp sine egne vedtak, fremmet Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2018 en stor ekstra satsing på barn og unges trygghet på til sammen 700 mill. kr gjennom tiltak på flere departementers budsjett.

Avdekking av vold og overgrep i nære relasjoner, overgrep på nett og utrygge oppvekstvilkår ryster alle. Men det er altså ikke nok å prate, det må handles.

Arbeiderpartiet har i dag fremmet et representantforslag med 17 konkrete tiltak som for en stor del er gjentakelser av forslag vi tidligere har fremmet, men ikke fått flertall for. Men vi gir oss ikke. På ny ber vi regjeringa komme med en konkret, forpliktende og helhetlig opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og for ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Vi håper på støtte denne gangen. Det vil vise seg.

Mange temaer kunne vært tatt opp i denne debatten – jeg har valgt ut to. Tidligere justisminister Anders Anundsen sendte etter forslag fra Arbeiderpartiet 1. april 2016 et brev til alle landets kommuner. Han sier i brevet at overgrep mot barn hører inn under begrepet «samfunnssikkerhet», og kommunene bes om å bruke beredskapsrådet for å bekjempe vold mot barn og unge. Det står videre at denne typen vold og overgrep er alvorlig, potensielt livstruende, og at det er en klar sammenheng mellom vold og psykisk og fysisk helse. Han viser til forskning om at seksuelle overgrep, fysisk mishandling og omsorgssvikt har større betydning for fysisk og psykisk helse enn andre belastende hendelser. Så mitt spørsmål til justisministeren er: Hva er status for dette arbeidet i dag? Har statsråden fulgt opp overfor kommunene, eller ble det bare med et brev?

Som medlem av arbeids- og sosialkomiteen er jeg også spesielt opptatt av den bekymringsfulle veksten i andelen unge uføre med psykiske lidelser som diagnose. Mer enn halvparten av unge uføre har diagnoser som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Vi har tidligere spurt arbeidsministeren om statistikk eller forskning som kan si noe om hvor stor andel av disse unge uføre som har vært eller er ofre for vold i nære relasjoner, omsorgssvikt og andre typer overgrep. Og svaret var: Ingen vet, ingen spør. Men når vi besøker Nav-kontor som jobber målrettet med denne gruppa, svarer de at det er mange. Derfor har jeg lyst til å rette spørsmålet videre til helseministeren: Helsevesenet spør vel når man behandler barn og unge med psykiske lidelser, for da er vel en vesentlig del av behandlingen nettopp å kartlegge årsakene til de psykiske lidelsene. Så et siste spørsmål til helseministeren som opptar meg særlig som medlem av arbeids- og sosialkomiteen, er: Hvordan samarbeider Helsedepartementet med Arbeids- og sosialdepartementet for å hindre at voldsutsatte barn og unge straffes dobbelt ved også å falle ut av skole og deretter arbeidsliv?

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [16:34:14]: Våre barn er det kjæreste vi har, og hele følelsesregisteret blir utfordret når vi blir vitne til at vårt barn eller andres barn blir utsatt for vold og overgrep. Spesielt det siste halvåret har vi hørt om operasjon Dark Room, og det er vanskelig å tro at norske menn og kvinner kan være deltagere i slike bestialske handlinger mot barn. Man må faktisk spørre seg om hvor vi egentlig har feilet.

Gjennom fortvilelse skrikes det i kommentarfelt på sosiale medier om strengere straffer, om mer politi, om at noe må gjøres. Det er menneskets naturlige reflekser om behov for beskyttelse som slår ut, og samfunnet krever at vi gjør noe. De fleste av oss har hørt om sosial kontroll hvor barn blir punchingballer og salgsvarer. De fleste av oss kjenner kanskje også til naboer eller andre som tyr til vold når verden ikke går helt i deres retning.

10 pst. av alle kvinner opplever voldtekt. Over halvparten av disse er under 18 år. Mellom 75 000 og 150 000 kvinner blir hvert år utsatt for vold. Det som også har blitt avdekket den siste tiden, er et stort omfang av vold mot eldre. Slik skal vi ikke ha det. Slik skal ikke folk ha det. For oss som politikere er det så absolutt på tide å si at grensen for hva vi som medmennesker og samfunn kan akseptere, er nådd for lenge siden. Spiralen må stoppes, og vi må finne ut hvordan vi skal snu den negative trenden.

Utfordringen med vold og overgrep tar denne regjeringen på det største alvor. Svært få politiske områder har fått en så bred oppslutning som nettopp opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Hele fire departement har sammen utarbeidet oppstartsverktøy for framtiden. Nå skal veien måles opp og kartet tegnes. Vi skal sette i verk tiltak, og vi skal prøve nye grep. Kanskje vil vi feile på enkelte ting, men gjennom kunnskap, gjennom kartlegging, gjennom å finne løsninger og gjennom å vise handlekraft skal vi vise at vi ikke vil gi oss før vi er i mål. At mennesker som hver dag står i en fryktelig hverdag preget av vold, blir utålmodige, er svært forståelig. Det er for akkurat disse menneskene vi kontinuerlig styrker alle ledd i oppfølgings-, forebyggings- og behandlingskjeden – fra helsesøstre og psykologer i skolehelsetjenesten til lærere og barnehageansatte.

Som ministerne også sa noe om, er vold i nære relasjoner fortsatt et tabubelagt område, ikke bare for den som blir utsatt for vold, men også for menneskene rundt. Fortsatt er det helsepersonell og andre som vegrer seg for å stille direkte spørsmål om vold fordi de kanskje ikke helt vet hva de skal gjøre med svaret de får.

Fremskrittspartiet er opptatt av å finne løsninger, og derfor har det vært en prioritet for oss å møte dem som til daglig møter voldsutsatte. Gjennom direkte dialog forstår vi bedre utfordringen, og vi finner bedre løsninger som kan fungere, men vi ser også at noe vil ta litt tid.

«Helhetlig» er et mye brukt ord, på godt og vondt, men i sin rette kontekst er akkurat dette ordet et av de viktigste som finnes for moderne forebygging, behandling og rehabilitering. For det må tenkes helhetlig hvis vi ønsker oss et samfunn uten vold og overgrep, og vi må finne sammenhenger for å finne svaret. Derfor tar dette tid. Derfor tar en handlingsplan mot vold og overgrep tid. Det burde også Kristelig Folkeparti forstå. 33 forslag ble vedtatt under behandlingen av proposisjonen. Selv en handlekraftig blå regjering full av vilje vil måtte bruke mer tid på å innfri alle.

Jeg kan ikke dy meg for å kommentere to av interpellasjonene Kristelig Folkeparti kommer med i dag, hvor de rett og slett prøver å ta æren for at handlingsplanen mot vold og overgrep er blitt en realitet. Jeg synes kanskje det er litt frekt. Det er helt ok ikke å nevne at hele sju av partiets forslag ble stemt ned med stor overvekt i Stortinget, men det å legge igjen et inntrykk av at ingenting ville blitt gjort uten Kristelig Folkepartis vilje, blir å ta litt for hardt i.

Kari Henriksen (A) [16:38:35]: Takk til Kristelig Folkeparti for å ha reist denne debatten i salen i dag.

I forbindelse med vold og overgrep eller mistanke om dette kobles ofte ulike etater inn i saken. Barnehage, skole, barnevern, helsetjeneste, Nav og politi er eksempler på sånne. Disse har ulike roller, ulikt lovverk og ulik praksis. I noen tilfeller kjenner de ikke godt nok til eksisterende regelverk og hvordan dette skal praktiseres. Flere etater kan også følge opp den samme saken, uten at de vet nok om hverandre. Dette samt manglende kommunikasjon og samarbeid mellom ulike etater kan føre til at oppfølgingen av barn som utsettes for vold og overgrep, blir for dårlig, f.eks. der helsevesenet eller barnevernet gir foreldre innsyn i en sak der foreldrene mistenkes for vold mot barnet, til tross for at innsynet kan skade politiets etterforskning eller bidra til å gjøre situasjonen verre for barnet.

Det er en utfordring at reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett finnes i en rekke ulike lover og har til dels ulik utforming, heriblant forvaltningsloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, barnevernsloven, barnehageloven og opplæringsloven. Det er behov for å se de ulike lovverkene i sammenheng, og det er behov for en helhetlig revisjon av lovbestemmelsene som regulerer taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Dette er viktig for å avverge nye overgrep eller tilfeller av vold.

Vi har prøvd å fikse dette med veiledere, men det har vist seg at veiledere ikke holder. De endrer ikke praksis i tilstrekkelig grad, og veilederne havner for ofte i skuffen på de ulike arbeidsplassene. Det trengs lovendringer.

Det er også en utfordring at ansatte har manglende kjennskap til regelverket som skal bidra til å forhindre vold og overgrep, og at regelverket ikke benyttes. Dette vil kunne hindre samarbeid mellom etatene og resultere i at vold og overgrep får fortsette. Manglende kjennskap til å bruke avvergingsplikten er et annet eksempel. Erfaringene etter at avvergingsplikten ble styrket i straffeloven, er at den i all hovedsak ikke brukes. Det er også behov for å vurdere en revisjon av denne i straffeloven. Et tredje eksempel er opplysningsplikten. En rapport fra NOVA, Rapport 3/13, viser at selv om opplysningsplikten til barnevernstjenesten er kjent, er opplysningsplikten til andre etater, som politiet og sosialtjenesten, i mindre grad kjent.

Det er mulig å gjøre noe. Regelverket må endres for å kunne hjelpe flere barn som utsettes for overgrep. Arbeiderpartiet har foreslått det jeg nå snakker om, i Stortinget i dag, og jeg håper at statsråden vil gi sin støtte til – ja, faktisk bruke litt penger på – dette. Det vil bety mye for mange barn.

Selve nøkkelen til å komme videre etter å ha levd med vold i nære relasjoner er ofte å bli økonomisk selvstendig. Det er vanskelig å bli fri uten egen inntekt. Da er det helt essensielt å ha en jobb og egen lønn. En doktorgradsstudie av Kjersti Alsaker i 2008 viser at fire av ti mishandlede kvinner ikke får lov av sin mann til å jobbe. Det er mange. Det sier seg selv at det er krevende å gå når man ikke har egne penger. Uten jobb opplever mange at de ikke har råd til å forlate det fengselet de lever i. Det betyr at barna må leve med konstant frykt og terror. Opptrappingsplanen, som skulle være et slags fyrtårn inn mot 2021, har ikke gode tiltak for å hjelpe disse kvinnene og barna. Det var en av grunnene til at Arbeiderpartiet stemte imot den planen.

Det er ingen tvil om at det er enighet om målene, men det er uenighet om hvor viktig det er å prate, og hvor viktig det er å handle. Det høres ut som om penger spiller mindre rolle når det gjelder vold og overgrep, når vi hører på innlegg her i dag. For meg uttrykker det én av to ting: Enten er det en nedprioritering av feltet, eller så er det en avledningsmanøver fordi en ikke vil prioritere mer penger mot vold og overgrep.

Ingalill Olsen (A) [16:43:51]:

«Visste du at vold mot barn antakeligvis koster samfunnet like mye som de fire store folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes? Samfunnet setter inn store ressurser for å forebygge disse «fire store». Men når det kommer til vold mot barn gjør vi alt for lite før skaden først er skjedd.»

Dette er ordene til barneombud og lege Anne Lindboe og sto i VG 24. april 2017.

Hun skriver videre at de langvarige konsekvensene for barn som utsettes for vold og overgrep, ofte er store, i tillegg til den smerten og det traumet barn påføres der og da. Mange av barna klarer ikke å fullføre skolen, de faller utenfor arbeidslivet, sliter med rus og kriminalitet og får dårlig psykisk og fysisk helse.

Så hvorfor har du ikke gjort mer, Bent Høie? Du har vært helseminister i en årrekke. Helsesektoren er kanskje den sektoren hvor behovet for en satsing mot vold og overgrep er aller størst. Helsesektoren har en viktig rolle i arbeidet med å finne og følge opp barna og i arbeidet med å forebygge.

Hvorfor tar du ikke det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn som for å forebygge de fire store folkesykdommene? Du har jo visst det. Du vet det jo. Barneombudet har snakket om dette i årevis. Nå foreslår vi i dag konkrete tiltak når det gjelder helse, og mot vold og overgrep. Jeg håper du vil støtte disse. Det er ikke løsningen på alle utfordringer, men det er tiltak som vil gjøre nytte, og som vil være et steg i riktig retning.

Helsetjenesten har en unik mulighet til å forebygge vold og oppdage barn som blir utsatt for vold og overgrep. Helsetjenesten følger barna fra svangerskapsomsorg, oppfølging på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten, hos tannlegen, hos fastlegen og på sykehus. Disse tjenestene må settes i bedre stand til å oppdage og hjelpe.

Helsetjenesten har også mulighet til å følge opp de barna som blir utsatt, slik at de på best mulig måte får bearbeidet det som har skjedd, og slik at de kan komme seg videre.

Helsetjenesten har en avgjørende rolle, men helseministerens oppmerksomhet synes å være andre steder.

Det er mulig å oppdage vold tidlig og hjelpe barna i tide. Men da må det gjøres mer enn å signere på en opptrappingsplan i regjeringen. Da må vi få en helseminister med vilje til å handle og prioritere arbeidet mot vold og overgrep. Så langt har innsatsen vært for dårlig.

Siv Henriette Jacobsen (A) [16:47:31]: Takk for interpellasjonene. Dette er en viktig ettermiddag.

Omfanget av anmeldelser knyttet til vold og overgrep mot barn øker. Interpellasjonen som reises av Kristelig Folkeparti, viser at Arbeiderpartiet dessverre fikk rett. Den såkalte opptrappingsplanen til regjeringen var ingen opptrapping. Regjeringen har ikke fulgt opp og kommet med tiltak som vil hjelpe barna. Det blir for mye prat og for lite handlekraft. Det hjelper ikke barn at voksne prater. Det trengs handling.

Når regjeringen ikke følger opp i dette kritiske arbeidet, når bevilgningene uteblir – ja, da trengs det en ny plan. Vi har derfor fremmet forslag om en ny, reell, opptrappingsplan tidligere i dag og håper at vi kan få med oss flertallet på det. I tillegg har Arbeiderpartiet fremmet 16 andre konkrete forslag som regjeringen bør ta tak i.

Justisminister Listhaug sier at hun skal ta overgriperne, men foreløpig skjer det ingenting. Store ord holder ikke når vi skal bekjempe dette store problemet. I dag står vi overfor en situasjon der vi ikke har nok ressurser til å ta overgriperne og redde barna. Det har vært en eksplosjon i antall saker, men det er ikke nok penger til å følge opp. Statistikk fra politiet viser at antallet saker som gjelder seksuell handling, omgang og krenkende atferd utført mot barn mellom 14 og 16 år, har økt med 183 pst. siden 2013. Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har økt med 18,4 pst. fra 2016 til 2017 – på ett år. Samtidig har politidistriktene, som skal etterforske sakene, fått mindre økonomisk handlingsrom under Solberg-regjeringen.

Jeg vil også peke på en svært alvorlig del når det gjelder overgrep mot barn, internett. Internett har senket terskelen for å begå overgrep. Det er i dag mulig å bestille voldtekt av barn på den andre siden av kloden, fra sin egen sofa. Dette har økt omfanget. Internett gjør at overgrepsmaterialet spres i et enormt omfang.

Arbeiderpartiet vil at flere overgripere skal tas, og vil styrke ofrenes rettssikkerhet. Regjeringen må sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene og ved barnehusene til å møte den enorme veksten i antall saker. Det må bli slutt på at saker blir liggende etter avhør. Avhør skal skje raskt, og sakene må følges opp. Statsråd Listhaug har et ansvar for å sette politiet i stand til å ivareta rettssikkerheten til alle som utsettes for seksuelle overgrep. Samtidig må politiet få et digitalt løft for å møte det nye kriminalitetsbildet, ikke bare hos Kripos, men også ute i politidistriktene.

Arbeiderpartiet vet at et samfunn der barn er trygge, er et samfunn der alle er trygge. Vi vil legge til rette for et samfunn der barn kan vokse opp frie fra overgrep, og der foreldrene skal være trygge for sine barn, både på internett og i den faktiske verden – og i det rommet som ligger midt imellom.

Erlend Larsen (H) [16:51:29]: Barndommen kommer ikke i reprise. En tapt barndom er og blir tapt og har store følger for hvordan barnet blir som voksen.

Det er et viktig tema som blir diskutert her i dag. Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse, omsorg og kjærlighet. Samtidig er barn individer med selvstendige rettigheter. Barns rett til trygghet og sikkerhet skal alltid prioriteres.

Vi som er voksne, har alle et ansvar for å gi våre barn og unge så gode oppvekstvilkår som mulig. Som politikere har vi et ekstra stort ansvar. Vold mot og misbruk av barn, både fysisk og psykisk, er alvorlige overgrep. Jeg har tillit til at regjeringen følger opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep gjennom å styrke forebyggende tiltak, behandling og oppfølging. Familievern, forebyggende arbeid og tidlig innsats er også viktige elementer for å sikre gode oppvekstvilkår.

Det er mange årsaker til at barn utsettes for vold og overgrep. Rus og psykiatri er to av dem. Det er heller ikke til å komme forbi at innvandrere fra enkelte land har en annen kultur enn oss, og at mange av dem har en annen terskel for når det utføres det vi definerer som vold mot barn. En undersøkelse viser at forekomsten av psykiske plager er noe høyere blant innvandrere fra lav- og mellominntektsland enn i den øvrige delen av befolkningen. Samtidig har innvandrere gjennomgående mindre kontakt med helsetjenesten for psykiske helseplager enn den øvrige befolkningen. Dette er en stor utfordring og viser hvor viktig det er å gjennomføre en god integrering.

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for å ha god livskvalitet og for å mestre hverdag og jobb. Terskelen for å få hjelp må være lav, og hjelpen må være tilgjengelig i den enkeltes nærmiljø. Innsatsen må derfor settes inn tidligst mulig for dem som sliter med psykiske problemer. At psykiske lidelser oppstår, må også forebygges. Arbeid og aktivitet skal være en integrert del av behandling og oppfølging. Regjeringen vil bygge ned hindrene for å oppsøke hjelp, bl.a. for minoritetsbefolkningen.

Psykisk helse skal være en integrert del av folkehelsearbeidet. Regjeringen arbeider med å innføre pakkeforløp innen psykisk helse. Det er også en sammenheng mellom rusmisbruk og vold og overgrep mot barn. Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk med mål om å forebygge rusproblemer, redusere skader og begrense skadevirkninger som vold og overgrep mot barn.

Vi har gode erfaringer med pakkeforløp, og vi har et klart mål om å etablere et godt pakkeforløp også for rusbehandling innen 2020. En viktig del av pakkeforløpet er at pasientene skal gå direkte fra avrusning til behandling. Høyre vil arbeide for å etablere flere avrusningsplasser og styrke tilbudet både før og etter behandlingsopphold, samt etablere flere team rundt brukerne der både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester deltar. Også barn av rusavhengige må få en god oppfølging, og kanskje trenger også de behandling. Derfor vil Høyre styrke lavterskeltilbud for barn av rusavhengige.

Mange av dem som har problemer knyttet til rus og psykiatri, sitter i fengsel. Derfor vil vi også styrke tilbudet om avrusning og livsmestring i fengsel for innsatte med narkotikaproblemer.

Det er mange årsaker som ligger bak tragedien mange barn opplever. Rus og psykiatri er altså to av årsakene. Dette er områder regjeringen vil satse ressurser på, for at alle de som blir rammet, skal få et bedre liv.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:55:16]: Jeg vil starte med å takke for en god debatt om et svært viktig tema. Jeg er glad for å høre at statsråden med det koordinerende ansvaret er så tydelig på at dette er noe regjeringen ønsker å fokusere sterkt på, og at hun også skal invitere de andre statsrådene med ansvar for dette området til jevnlige møter for å sjekke status. Det er viktig.

Statsråden roste også Kristelig Folkeparti for å utgjøre en forskjell. Det ønsker vi egentlig alle, så sant det å utgjøre en forskjell betyr noe for de barna vi snakker om. Men det holder ikke at Kristelig Folkeparti alene utgjør denne forskjellen. Også regjeringen og stortingsflertallet må være villige til å utgjøre den forskjellen som gjør at flere barn kan hjelpes – barn som utsettes for de grusomste ting.

Jeg er også enig med statsråden i at det ikke er noen enkle løsninger på dette, og at her må man jobbe grundig. Samtidig handler det om å holde tempoet oppe, for her er det barn som ikke kan vente, og de trenger hjelp.

Jeg hører at Arbeiderpartiet og veldig mange av Arbeiderpartiets representanter bruker mye tid i denne debatten på å forklare hvorfor man valgte å ville sende regjeringens svar på opptrappingsplanen tilbake igjen, fordi den var lite forpliktende. Det er helt riktig at heller ikke Kristelig Folkeparti var fornøyd med det regjeringen kom til Stortinget med. Men i stedet for bare å sende det tilbake og utsette saken satte vi oss ned og arbeidet fram et titall nye tiltak og forslag som ville bety at vi kom fortere i gang med tiltakene. Det arbeidet kunne også Arbeiderpartiet ha vært med på – både Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne vært med på å gjøre det stykket arbeid som Kristelig Folkeparti gjorde i Stortinget, i stedet for å sende det tilbake igjen.

Men så har jeg lyst til å si til Arbeiderpartiet: I dag har de fremmet et Dokument 8-forslag med nye tiltak som Kristelig Folkeparti kommer til å se grundig på. Vi støtter alle forslag – enten de kommer fra regjeringen eller fra andre partier på Stortinget – dersom vi ser at dette kan bidra til nettopp å utgjøre en forskjell for de barna som virkelig har det vondt og vanskelig.

Så må jeg bare få lov til å kommentere den anklagen mot Kristelig Folkeparti som kommer fra en Fremskrittsparti-representant om at vi var frekke som prøvde å ta æren for regjeringens opptrappingsplan. Opptrappingsplanen er et resultat av et Dokument 8-forslag som Kristelig Folkeparti fremmet i denne sal i 2015. Men dette handler ikke om å ta æren for noe som helst. Den type polemikk hadde jeg ønsket at vi ikke fikk høre her i dag. Det viktigste er at vi alle sammen bidrar til å gjøre en forskjell for de barna som vi i dag har hatt som tema her.

Men takk for en god debatt, jeg ser fram til veien videre.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:58:51]: Jeg vil takke kunnskapsministeren for svaret. Jeg registrerer også interessen i salen for å ha en styrket innsats på dette feltet, som handler om utsatte barn i barnehage og skole.

Jeg er glad for denne tydeliggjøringen fra statsråden om at kravene til kompetanse på dette feltet nå er nedfelt i de ulike profesjonsutdanningene. Jeg er også glad for hans svar om arbeidet som nå er satt i gang for utvikling av et digitalt informasjonsmateriell for ansatte i barnehage og skole.

Vi har registrert at det i planverket for barnehagen allerede er gjort et stykke arbeid på dette feltet. Og jeg registrerer – det er veldig positivt – at denne tematikken også blir en del av de tverrfaglige temaene livsmestring og folkehelse, samtidig som satsingen på mobbetiltak fortsetter. Det synes vi er veldig bra, og vi gleder oss til oppfølgingen på dette området.

Jeg tror at for å kunne ruste oss for en bedre beredskap på dette feltet framover, er det helt nødvendig at vi må tørre og tro at overgrep også vil skje i framtiden. Det må igjen bety at enhver mistanke må følges opp. Økt kompetanse, som det nå satses betydelig på, vil gi hjelp til hvordan et regelverk skal følges opp og vil ta vekk noe av den usikkerheten mange føler på i dag: Hvordan skal vi takle dette?

Så vet vi fra mange andre satsinger på andre felt, at det blir ikke bedre det en sier, hvis en ikke fortsatt har stor oppmerksomhet rettet mot det en ønsker å ha en bedre oppfølging av. Mister en oppmerksomheten, så forsvinner satsingen. Jeg er ikke tvil om at skal vi gi barna våre i barnehage og skole en tryggere hverdag og beskytte dem mot denne typen overgrep, må vi også framover satse på økt beredskap, mer opplæring og tydelig oppfølging av retningslinjer og rutiner.

Til slutt: I dag er det forbud mot tilsetting av overgrepsdømte i barnehage og skole. Det er derfor grunn til å spørre om ikke en sånn bestemmelse også burde gjelde for ansettelse i videregående skole. Jeg synes det er god grunn for å vurdere på nytt om politiattest er tilstrekkelig for ansettelse også i dette skoleslaget. Med alle mørketallene man har på dette feltet, er det gode grunner for også å se på et regelverk som stiller samme krav til ansatte i videregående skole som til ansatte i barnehage og grunnskole.

Jeg er glad for at signalene fra statsrådene og representantene, som har hatt ordet i saken, er så tydelig i retning av større bevissthet, mer kompetanse og opplæring som vil bidra til større årvåkenhet og trygghet i håndteringen av saker som handler om vold og overgrep mot barn.

Takk for en god debatt.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [17:02:04]: Jeg vil også veldig gjerne takke for en god debatt. Jeg merker meg engasjementet hos statsrådene, og jeg tenker at nettopp det er det beste utgangspunktet for handlekraft, for handling må til nå. Langt flere barn må få hjelp, og flere overgripere må også få hjelp.

Skal vi stanse denne utviklingen, må vi arbeide helhetlig og på tvers av sektorer. Vi må sikre kunnskap og kompetanse hos dem som arbeider med barn, og relevante aktører må samarbeide bedre. Blant annet bør det utarbeides et regelverk i barnevernloven knyttet til samarbeid og ansvarsforhold mellom barnevern og politi i saker som omhandler vold og overgrep mot barn.

Avvergingsplikten, opplysningsplikten og taushetsplikten må være kjent for alle som arbeider med barn. Regelverket må ikke være et hinder for at barn får den hjelpen de har krav på.

Politiet må gis verktøy, ressurser og kapasitet. Fra 2014 til 2016 var det nesten en dobling av antallet tilrettelagte avhør.

Barnehusene må gis nok ressurser, og flere piloter må opprettes. Deres innsats er uvurderlig, og kompetansen deres må videreutvikles.

Det må sikres at politiet faktisk avhører barn som er mistenkt for seksuelle krenkelser, på barnehusene. Barna må få en lovfestet rett til behandling og oppfølging for denne problematikken på barnehusene først og deretter overføres til barne- og ungdomspsykiatrien.

Flere sosialpediatere må utdannes. Det er fremdeles flere barnehus som strever med å få gjennomført legeundersøkelser på barnehusene.

Kristelig Folkeparti har store forventninger til den videre oppfølgingen, spesielt med tanke på budsjettforslaget som kommer til høsten. I den forbindelse vil jeg sitere fra en merknad fra flertallet – Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – i innstillingen som kom da Stortinget behandlet opptrappingsplanen:

«Skal man lykkes i å bekjempe vold og overgrep, er det etter flertallets mening helt avgjørende å sikre tiltak med en helhetlig tilnærming og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og målretting av midler. Flertallet understreker derfor at tiltakene i opptrappingsplanen skal følges opp med friske og målrettede midler. I tillegg påpeker flertallet at planen skal tallfeste beløp for hele planperioden.»

Det er mye som gjenstår, og vi må derfor arbeide sammen for å greie å nå ambisjonen om å sikre en trygg barndom for alle.

Olaug V. Bollestad (KrF) [17:05:00]: Jeg vil også takke helseministeren for det svaret han ga, og en oppsummering kan kanskje være: Mye er gjort, mye pågår og mye gjenstår. Så langt flere barn må få hjelp, og flere overgripere må få hjelp. Det er mange ting som gjenstår, og vi må arbeide for at vi når ambisjonen om å sikre en trygg barndom for absolutt alle.

Vold i nære relasjoner, som er et stort samfunnsproblem, er viktig for meg som Kristelig Folkeparti-politiker. Jeg kan ikke la være å snakke for akkurat disse – disse som gruer seg til natt, til kveld, til helg. Er det noen som trenger å bli hørt, så er det akkurat disse. Er det noen som trenger å bli snakket om i denne salen, så er det akkurat disse; disse er en av våre minste små. Unger som er utsatt for overgrep, og som trenger at akkurat vi ser dem, unger som har blitt utsatt for overgrep, og som trenger at vi hjelper akkurat dem, unger som er utsatt for overgrep og trenger hjelp til behandling, er vårt ansvar.

For Kristelig Folkeparti har denne opptrappingsplanen mot vold mot barn hengt sammen med mye annet som vi har gjort. Vi har vært opptatt av jordmor, kontroller og å vite tidlig. Vi har vært opptatt av helsestasjon, øremerking og skolehelsetjeneste. Vi har vært opptatt av mobbeombud og å få vedtak på det i denne salen. Vi har vært opptatt av å prioritere barnehus. Vi har vært opptatt av å få en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi har vært opptatt av å fremme forslag for redusert alkohol. Vi har vært opptatt av filter i iPad-ene til unger og ungdommer. Vi har vært opptatt av rus. Og vi har vært opptatt av at ideelle aktører – som er sammen med ungene våre ikke fra åtte til fire, når de er i skole og barnehage, men fra fire til åtte, uka igjennom – også må se ungene våre og se dem som er i faresonen.

Derfor handler dette om faktisk – sammen – å se de ungene som nå faller utenfor, og som per i dag ikke har et godt nok sikkerhetsnett til å få et godt liv.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [17:07:49]: Jeg vil også takke for en veldig god debatt. Det har vært veldig mange fine innlegg med gode innspill som vi skal ta med oss videre. Jeg er også glad for at så mange representanter understreker nødvendigheten av at de ulike sektorene her jobber på tvers og jobber sammen, og at det bare er på den måten vi er i stand til å nå de veldig ambisiøse målene vi har satt oss.

Jeg er også glad for at den samlede satsingen for 2018 er på over 800 mill. kr. Jeg er glad for alle tiltakene som vi nå følger opp i opptrappingsplanen, som vi setter i verk, og som vi nå jobber med med full kraft, og jeg er sikker på at det kommer til å gi seg utslag i at veldig mange flere barn får hjelp.

Så synes jeg også det er fint at mange har nevnt internettrelaterte overgrep mot barn. Jeg tror det er veldig mange som er usikre, særlig foreldre. Det at barn er så digitale, det at de fleste barn – helt ned i niårsalderen – eier en smarttelefon, som de bruker også når foreldrene ikke er til stede og ser på hvordan de beveger seg rundt på nettet, gjør at foreldre også er nødt til å ha den nødvendige kunnskapen, informasjonen, for å gjøre barna sine trygge på nettet, men også «vaksinere» barna sine for fornuftig nettbruk slik at man ikke gjør seg tilgjengelig, gjør seg sårbar og utsatt for dem som systematisk er ute etter å få tak i disse barna. Jeg er derfor glad for at det ble bevilget rundt 11 mill. kr til å styrke denne bekjempelsen av internettrelaterte overgrep mot barn.

Jeg er også glad for at barnehusene blir styrket. Barnehusene er helt sentrale når det gjelder å sikre rettssikkerheten i vold- og overgrepssaker. Jeg er glad for at forebyggingssiden er styrket, skole- og helsetjenesten. Jeg ser også at flere av de forslagene som Arbeiderpartiet i dag fremmer i sitt representantforslag, vil jo vi allerede være i gang med, er vi i gang med. De er formulert litt annerledes, men vi skal vel bare være glad for at vi jobber mot det samme målet, og det er viktig at vi har et sterkt politisk flertall bak det.

Statsråd Jan Tore Sanner [17:11:06]: Jeg vil også først få takke Kristelig Folkeparti for gode interpellasjoner. Det har vært nyttig å se de ulike sektorene i sammenheng, så dette er en god form også for politiske debatter i Stortinget. Det at vi møtes og har dialog om så viktige spørsmål på denne måten, gjør at det også blir større trykk på fremdriften i sakene.

Jeg fikk et konkret spørsmål fra representanten Grøvan om hvorvidt det bør innføres et generelt yrkesforbud for overgrepsdømte også i videregående skole, slik det er for barnehage og skole. Jeg har også fått et spørsmål til skriftlig besvarelse om dette temaet, så jeg vil komme tilbake til det, men bare vise til at det kan være argumenter for at det kan være andre regler for videregående skole enn det er for grunnskole og barnehage. Men jeg er åpen for å se på det spørsmålet på nytt.

La meg også vise til at vi har skjerpet kravene til de ulike høyere utdanningene, til innholdet i barnehagen og til pedagogandelen i barnehagen, og vi arbeider med en fremtidsrettet fagfornyelse i grunnopplæringen som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å mestre utfordringene og respektere andres grenser. Også i den blå-grønne regjeringsplattformen viser vi til at tiltak vil bli forsterket, knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Vi sier bl.a. at vi i barnehagen skal ha seksualitet og grensesetting som tema, og at seksualundervisningen i grunnskolen skal bli bedre, i tillegg til at seksuell trakassering i skolen skal forebygges. Dette er en tydelig beskjed til både eiere og ansatte i barnehager og skoler, og vi kommer til å følge opp dette arbeidet videre.

Vi kommer også til å forsterke og opprettholde trykket i arbeidet mot mobbing, trakassering og krenkelser. Det at vi nå utvikler nettressurser, slik at innsatsen kan forsterkes både i barnehager og i skoler, har jeg tro på kan virke positivt. Barnehager og skoler, eiere og ansatte, har et selvstendig ansvar i sitt kompetansearbeid, og det at det utvikles nettressurser til bruk lokalt, håper og tror vi vil kunne ha effekt.

Statsråd Sylvi Listhaug [17:14:06]: Takk for en god debatt. Det har vært en kraftig økning når det gjelder seksuelle overgrep og det som foregår på nettet, som er avdekket de siste årene. Men det er grunn til å si at det som foregår på nettet, har nok pågått ganske lenge uten at vi har vært i stand til å oppdage det i stor nok grad.

Jeg var på besøk hos politiet i Trøndelag og spurte: Hvordan er det mulig å samle opp millioner av bilder – millioner av bilder? Det er fordi man har holdt på i ti år eller mer.

Det som er bra nå, er at vi greier å avdekke disse sakene i langt større grad enn det man har greid tidligere. Jeg må si at det jeg har fått presentert i Trøndelag og andre steder når jeg er på besøk, er så fryktelig at det er vanskelig å ta det inn over seg – de chatteloggene og de bildene som er av barn i de mest forferdelige situasjoner.

Det ble sagt her av representanten Jacobsen at politidistriktene har så lite handlingsrom, og alt er så ille. Jeg er enig i at vi skal styrke politiet videre, men jeg er litt fristet til å spørre: Hvor har man vært de siste fire årene? Politiet har hatt en historisk høy satsing de siste årene. I politidistriktene har det kommet over 1 200 nye stillinger, på landsbasis er det snakk om over 2 300 nye stillinger, som bl.a. er gått til Kripos til å styrke nettopp dette arbeidet. De siste årene har vi hatt Operasjon Dark Room i Bergen, Operasjon Jupiter i Ålesund, og Trøndelag, som har fått for lite anerkjennelse for jobben, for det var der det startet, og så har man sendt saker til resten av landet.

Det er viktig å understreke at politiet må få styre ressursene framover og ansette folk der de ser det er behov for det. Hvis vi begynner å detaljstyre herfra nå om at man skal ansette på lensmannskontorer eller bruke ressursene sånn, kan man faktisk gjøre det vanskelig for distriktene å prioritere disse miljøene. Man må ha gode politietterforskere, man må ha dataingeniører – man må ha folk som er kompetente til å gjøre denne fantastisk viktige jobben. Jeg er full av respekt for dem som sitter og gjør dette til daglig, alt det materialet disse folkene må gå gjennom. At de står på beina, er nesten imponerende. Når jeg har møtt politiet, har jeg vært opptatt av å si at man må ta vare på dem som står i dette til daglig.

Vi skal komme tilbake med en strategi. Det handler om forebygging for å få stanset disse personene før de begår overgrep og forebygging for barn som er på nettet og må vite hvordan man opptrer der. Det handler om etterforskning, i domstolene har vi det vi trenger i kampen mot dette. Det handler om behandlingsopplegg som ligger til helse under soning, men også etterpå – ettervernet her er altfor dårlig, det er vi nødt til å ta tak i.

Jeg skal love at her blir det ikke bare ord, det blir handling, men jeg må ha litt mer enn fire uker.

Statsråd Bent Høie [17:17:23]: Jeg vil også takke for en god diskusjon og prøve å svare ut noen av de spørsmålene som er kommet direkte til meg.

Det første var fra representanten Toppe som etterlyste ordet «fastleger» i mitt innlegg. Fastlegene er, som representanten vet, en del av kommunenes helse- og omsorgstjenester, og de lovendringene som jeg refererte til i mitt innlegg, omfatter selvfølgelig også fastlegene.

Så ble det etterlyst oppbygging av behandlingstilbud for overgripere, også unge overgripere og ungdom og barn med problematisk seksuell atferd. Dette er under utarbeidelse, men det er et av de områdene som er komplisert, for vi må også sikre oss at det behandlingstilbudet som vi etablerer, faktisk er et godt behandlingstilbud. Derfor har vi et arbeid som går på å etablere et kunnskapsgrunnlag for det, som ledes av det nasjonale kompetansesenteret sammen med Folkehelseinstituttet og de fem regionale kompetansesentrene. Helse Vest har fått i oppdrag å lede arbeidet med å etablere et behandlingstilbud til unge overgripere i hele landet, og de etablerer også et klinisk nettverk for dem som jobber med dette.

Så ble det også stilt spørsmål ved om en spør om vold og overgrep f.eks. i forbindelse med psykisk helse. Det er noe som en skal gjøre, men det er ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved om det faktisk gjøres. Det er nettopp derfor en i de nye pakkeforløpene som innføres for diagnostisering innen psykisk helse, for både voksne og barn og unge, vil få innført dette systematisk i tjenestene, slik at en har en helt annen mulighet til å oppdage om det er den bakenforliggende årsaken til at en har fått psykiske helseutfordringer.

Det har flere ganger vært referert til et representantforslag fra Arbeiderpartiet som er fremmet i salen i dag. Jeg har fått sett raskt på det, og av de 17 forslagene som omfatter helse, er det grunn til å si at det i all hovedsak er forslag som allerede er under utarbeidelse og etablering. Det er etter min vurdering ingen grunn til at Stortinget skal vedta ting på nytt, når det allerede er vedtatt og i ferd med å bli gjennomført av regjeringen. Det er nok ofte det som er tilfellet. Når forslag blir nedstemt i Stortinget av flertallet, er det ikke fordi en er imot forslagene, men fordi det er et arbeid som allerede pågår.

Så vil jeg avslutningsvis si at representanten Olsen er unntaket fra at dette har vært en god debatt. Jeg aksepterer ikke at en stortingsrepresentant fra Stortingets talerstol sier at jeg som helseminister har sett og vet at det foregår overgrep, men ikke gjort noe. Det er feil. Jeg ber om at representanten leser mitt innlegg på nytt og trekker de ordene tilbake, hvis hun er en voksen representant.