Eli Wathne (H) [13:31:03] (ordfører for saken): Bilstøtteordningen er ment å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevne og funksjonsevne i dagliglivet for medlemmer av Folketrygden som har sykdom, skade eller lyte. I 2015 ble det gjort endringer i ordningen, bl.a. fordi mange som hadde behov for å ha med seg rullestol i bilen, ikke oppfylte vilkårene for stønad til bil. Derfor ble ordningen utvidet til personer som har behov for kassebil, mens tilskuddet til ordinære personbiler ble avgrenset til å gjelde personer som har behov for bil til å komme seg fra eller til arbeid eller utdanning. Det vil si at det gis støtte til spesialtilpasninger og ved behov for kassebil, men at støtte ikke lenger gis til dem som trenger ordinær bil. Man kan fortsatt få dekket eventuelle ombygginger og tilpasninger av egen personbil som følge av funksjonsnedsettelse.

Å ha en bil i dag blir ansett som så vanlig at det ikke er definert som et hjelpemiddel i seg selv, eller som en merutgift som følge av funksjonsnedsettelse. Man får dermed ikke lenger støtte til en ordinær personbil dersom man ikke har ekstrautgifter til bil sammenliknet med andre. Unntaket er at de som trenger bil for å komme seg til jobb eller utdanning, fremdeles får støtte. Det gis fortsatt støtte til personer som på søknadstidspunktet ikke er i arbeid, men der stønad til bil eller ombygging av bil gjør det sannsynlig at man kan komme over i lønnet arbeid.

Hensikten med endringene som ble gjort, var å sikre en mer målrettet bilstøtteordning. De med behov for en større og mer tilrettelagt bil har fått en utvidet og bedre ordning, mens de som kun har behov for en ordinær bil, må dekke dette på lik linje med andre. Ordningen er ment å skulle dekke ekstrautgifter man har som følge av funksjonsnedsettelse, og derfor gis det i dag ikke støtte til dem som trenger ordinær personbil uten tilpasninger.

Komiteens flertall ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet et forslag om å gjeninnføre tilskudd til bil for personer som trenger bil i gruppe 1 for å bryte en isolert tilværelse og bedre dagliglivets funksjoner.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres visjon er et samfunn der alle kan delta – i arbeid, utdanning eller aktivitet. Derfor vil regjeringen legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom bl.a. å styrke tilbudet om varig tilrettelagt arbeid, forbedre tilgangen til hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne, og målfeste at 5 pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en – for å nevne noen eksempler. Regjeringens ambisjoner er tydelige. Komiteens mindretall mener likevel det er fornuftig å målrette ordninger slik at de virker etter intensjonen, og støtter derfor ikke reverseringen av endringen som ble gjort i 2015.

Komiteens mindretall mener forslagets intensjon kan ivaretas gjennom ordningen med tilrettelagt transport. Med den nye regjeringsplattformen vurderes det å utvide den nasjonale TT-ordningen, og det er synd at ikke disse ordningene ses i sammenheng.

Regjeringen sier i Jeløya-plattformen at det skal satses på varig tilrettelagt arbeid, og Høyre er følgelig positiv til at det bygges gode rammer rundt dette. Det støtter opp under regjeringens inkluderingspolitikk.

Høyre og Fremskrittspartiet vil følgelig stemme mot reverseringen i innstillingen fra komiteen.

Arild Grande (A) [13:35:30]: Vi diskuterer i dag en sak som er svært viktig for dem det gjelder. Det handler om muligheten til å delta i samfunnet, i aktiviteter og i arbeidsliv, og det handler om hvorvidt vi skal ta mål av oss til å utvikle et likestilt og inkluderende samfunn.

Vi så i 2015 at regjeringen innførte endringer i denne ordningen som for dem som mistet et verdifullt tilbud, har ført til økt isolasjon, svekket mulighet til å delta i samfunnslivet, og også, tror jeg, svekket mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet. Det var smålige kutt, for dette er små summer i det store bildet, men altså svært viktige for dem som blir rammet, og det var nok et eksempel på at regjeringen i sin iver etter å finne penger som finansierer skattekutt, svekker dem som i dag har større utfordringer enn flertallet.

Vi advarte mot kuttet, og vi foreslo å øke bevilgningen i budsjettet for 2015 med 65 mill. kr, slik at man både kunne ivareta ordningen for gruppe 1-biler og utvide gruppe 2-ordningen, som vi slutter oss til.

Jeg hører mange fine ord og vendinger fra regjeringspartiene om et inkluderende samfunn og at vi skal bidra til økt likestilling. Nå har vi faktisk muligheten til å gjøre noe med det, men den sjansen griper ikke regjeringen. Til tross for at statsministeren for bare et par timer siden sto på denne talerstolen og snakket varmt om inkludering, stemmer regjeringspartiene nå ned forslag som ville bidratt i den retningen. Det viser at det er langt mellom de fine ordene og den politiske realiteten.

Jeg har grunn til å tro at det senere i debatten blir fremmet et løst forslag i saken fra Kristelig Folkeparti. Jeg vil signalisere at Arbeiderpartiet i så fall vil slutte seg til det forslaget subsidiært. Vi ønsker i utgangspunktet at man skal sørge for at ordningen blir utvidet for alle, men som et skritt i riktig retning vil vi bidra til at det blir flertall for Kristelig Folkepartis forslag. Jeg håper det blir flertall i stortingssalen for det forslaget, noe som vil vise at det er et nytt flertall i Stortinget, som viser en annen og mer inkluderende retning enn regjeringen legger opp til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:38:43]: Det er et faktum at alle prater positivt om inkludering. Inkludering koster, og denne saken er et godt eksempel på det. For da en endret regelverket for type 1-biler i statsbudsjettet for 2015, var det fra regjeringas side et ensidig tiltak for å redusere kostnadene over statsbudsjettet. Saken gjelder om lag 50 mill. kr.

Senterpartiet gikk mot endringen den gangen, men fikk ikke tilslutning til det, og er glad for at SV har fremmet dette på nytt som et Dokument 8-forslag.

Ved å følge opp SVs forslag kan vi bryte den isolerte tilværelsen for de mange menneskene som vil komme i en sånn situasjon dersom de ikke har tilgang til bil. Uten bil mister mange muligheten til å leve et sjølstendig liv. Det er mange funksjonshemmede som ikke har mulighet til å ha inntektsbringende arbeid. Det er mange funksjonshemmede som har midlertidige stillinger, noe som blir mer og mer utbredt i dag. Dette er grupper som faller utenfor dagens regelverk, som er knyttet til inntektsbringende arbeid.

Derfor er vi altså glad for dokumentet fra SV. Vi er inne i flertallsmerknadene, og forslaget som Kristelig Folkeparti har lagt fram, «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid», er et forslag Senterpartiet sjølsagt vil støtte.

Solfrid Lerbrekk (SV) [13:40:57]: Det er tydeleg at alle parti snakkar på forskjellige måtar om å ha eit inkluderande samfunn. Kristeleg Folkeparti snakkar gjerne spesielt om eit varmt og inkluderande samfunn.

Den bilstøtteordninga som var, galdt òg folk som ikkje kunne vera i jobb eller utdanning på grunn av helsetilstanden sin. Bilstøtteordninga i dag gjeld berre folk som kan vera i jobb eller i varig tilrettelagt arbeid eller utdanning. Ordninga vil ikkje gjelda for dei personane som ikkje kan vera i ubetalt arbeid i ordinær bedrift, slik eg har skjønt det av Kristeleg Folkeparti sitt lause forslag. Dette gjer meg utruleg skuffa over Kristeleg Folkeparti, som alltid snakkar om å ha eit varmt og inkluderande samfunn. No sørgjer Kristeleg Folkeparti for at me vil ha ei ytterlegare utfrysing av dei som ikkje kan delta i arbeid. Det er heller ikkje presisert om folk som ikkje er i varig tilrettelagt arbeid, men i varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift, vil verta inkluderte i deira ordning. Det vil eg be Kristeleg Folkeparti utdjupa i samband med sitt lause forslag.

Vidare vil eg melda frå om at SV støttar subsidiært Kristeleg Folkeparti sitt forslag.

Terje Breivik (V) [13:43:04]: Venstre er sjølvsagt samd med forslagstillarane i at bilstøtteordninga er viktig for å sikra eit jamstelt samfunn, der òg menneske med funksjonsnedsetjingar kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Tilgang til bil er for mange heilt avgjerande – det veit me – ikkje minst i område der kollektivtilbodet er dårleg utbygt.

Tanken bak omlegginga i 2015 var god. Ei betre målretting av bilstøtteordninga skulle sikra at personar som ikkje kunna nytta vanleg bil, men som hadde behov for større og meir tilrettelagd bil, skulle få ei betre ordning. Ordninga vart betre enn tidlegare for dei som ikkje kunne nytta vanleg bil til arbeid eller utdanning. Det er klart at når samfunnet stiller krav om deltaking i utdanning eller i arbeid, må me òg leggja til rette for at dei reint praktisk kan delta. Det er derfor gode grunnar til å skilja mellom situasjonar der ein treng bil til utdanning og arbeid, og der ein treng bil til andre føremål.

Samstundes har eg og Venstre forståing for at det òg i andre høve er svært gode grunnar som talar for ei betre støtteordning. Deltaking i samfunnslivet handlar om meir enn arbeid og utdanning. Skal ein sjå på støtteordninga, må det likevel gjerast i ein heilskap i budsjettet, og ikkje som del av eit representantforslag. Sjølv om Venstre støttar intensjonane i framlegget, vil Venstre av den grunn stemma imot fleirtalstilrådinga frå komiteen.

Det same gjeld òg det lause forslaget som Kristeleg Folkeparti har lagt fram i salen i dag. Kristeleg Folkeparti er òg eit av dei partia som står bak budsjettet. Å behandla saker i 10-millionarsklassen – me veit eigentleg ikkje kva det kostar – stykkevis og delt utan å sjå dei i ein heilskapleg samanheng, sjølv om føremålet og intensjonen er aldri så god, trur eg eigentleg alle parti i salen er samde om at slik kan ein ikkje driva seriøs budsjettering med fellesskapets midlar. Venstre ser seg derfor nøydd til å røysta imot òg det lause forslaget, og oppmodar heller Kristeleg Folkeparti til å koma tilbake til det når me skal setja oss ned og t.d. forhandla om eit revidert nasjonalbudsjett allereie i slutten av mai eller tidleg i juni månad no i vår.

Erlend Wiborg (FrP) [13:45:53](komiteens leder): Forslaget vi har til behandling fra Sosialistisk Venstreparti, handler om en viktig sak for den enkelte, men det handler også om at vi må sikre en rettferdighet i velferdssystemet, og vi må sørge for at velferdsgodene kommer til dem som har mest behov for det.

Det er i utgangspunktet lett å ha sympati for et forslag om å hjelpe personer med nedsatt funksjonsevne med bilstøtte, selv om de ikke har inntektsgivende arbeid eller er i utdanning. For jeg tror i hvert fall de fleste i denne sal er enig i at bilen er en nødvendighet for de aller fleste, både unge, eldre, funksjonsfriske og folk med nedsatt funksjonsevne – ja, de aller fleste er avhengig av bilen i forbindelse med arbeid, utdanning eller øvrige gjøremål i hverdagen.

Utgangspunktet er at de aller fleste må betale for sin egen bil, men vi skal ha en viktig og god ordning som sørger for at de som på grunn av en funksjonsnedsettelse har ekstrautgifter, etter søknad kan få dekket dette, slik at de ikke har ekstrautgifter. Men når det gjelder de ordinære utgiftene til en bil, bør det være likhet for alle, slik at vi ikke forskjellsbehandler, og slik at vi kan bruke midlene på det som var intensjonen i ordningen. For dersom man som følge av en varig funksjonsnedsettelse har behov for en ordinær bil som ikke er dyrere enn en ordinær bil, da gjør det at hele intensjonen – og den styrkingen av bilstøtteordningen og justeringene man gjorde for å målrette den enda bedre – ikke følges opp.

På bakgrunn av det går vi da selvfølgelig imot innstillingen. Fremskrittspartiet kommer også til å forholde seg lojal til de budsjettvedtak og budsjettforlik vi har inngått, og kommer derfor også til å stemme imot Kristelig Folkepartis bebudede løse forslag, da jeg tror det er bedre å se helhetlig på spørsmål som har budsjettmessig karakter, i likhet med Venstre, i stedet for å ta det stykkevis og delt.

Steinar Reiten (KrF) [13:48:32]: Bilstønadsordningen er en viktig ordning. Den sikrer at de som på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning utover videregående skole, kan få et engangsbeløp til å kjøpe en bil selv. Dette kalles gruppe 1-biler. Rullestolbrukere som har behov for kassebil med heis og rampe, kan ha rett til bilstønad og til å dekke transportbehov i dagliglivet. En slik bil blir bestilt av Nav, og det kalles gruppe 2-biler.

Uansett biltype er det en forutsetning for å få støtte at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved stønad til bil. Tilskuddet ble endret i statsbudsjettet 2015. Ordningen ble utvidet for personer som har behov for tilpasset kassebil, gruppe 2, mens tilskuddet til ordinære personbiler, gruppe 1, ble avgrenset til å gjelde personer som har behov for bil til å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.

Kristelig Folkeparti støttet endringene som ble gjort i budsjettet 2015. Vi har imidlertid kommet til at personer som deltar i varig tilrettelagt arbeid, VTA, bør innlemmes i bilstøtteordningen for gruppe1-biler, på linje med personer som er i lønnet arbeid, for å legge til rette for økt deltakelse i varig tilrettelagt arbeid. Kristelig Folkeparti ønsker en bedre inkludering i arbeidslivet, ikke minst ved å styrke VTA-ordningen. Vi merket oss med interesse at statsministeren i regjeringserklæringen tidligere i dag spesielt nevnte den innsatsen som den nye regjeringen vil gjøre for å få flere mennesker inn i arbeidslivet, som sliter med å komme inn. Da er det med varig tilrettelagt arbeid svært viktig.

Det ble sagt her av representanten Arild Grande at det er et nytt flertall i salen. Kristelig Folkeparti er et konstruktivt opposisjonsparti som henvender seg til begge sider i denne salen, og vi hadde håpet at regjeringen nå kunne se muligheter for å gjøre et grep med bilstøtteordningen, som nettopp sikrer at mennesker som har behov for varig tilrettelagt arbeid, får en lettere situasjon.

Jeg har lyst til å understreke at i vårt forslag foreslår vi ikke en bevilgning i 2018. Kristelig Folkeparti er bundet av vårt budsjettforlik med regjeringen. Vårt forslag lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Når bl.a. Terje Breivik sier at dette ikke er god planlegging, at dette må ses i budsjettsammenheng, er det nettopp det som ligger i vårt forslag. Vi ber regjeringen om å ta opp dette og fremme et forslag i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2019. Og det vil være helt i tråd med de intensjonene som regjeringen selv i dag har lagt til grunn når det gjelder å få flere inn i varig tilrettelagt arbeid.

Med det tar jeg opp vårt forslag.

Statsråd Anniken Hauglie [13:52:12]: Deltakelse i jobb, utdanning og dagligliv er sentralt i alle menneskers liv, også for dem med nedsatt funksjonsevne. Skal vi få til dette, er utvilsomt gode transportordninger helt sentralt. Gode transportordninger kan være både bilstønad, som vi diskuterer i dag, og andre stønadsformer, men det handler også om gode, tilgjengelige kollektivløsninger som er lagt opp slik – med tanke på både frekvens og fysisk tilgjengelighet – at personer med nedsatt funksjonsevne kan benytte seg av disse på samme måte som alle andre innbyggere.

I den byen vi nå er i, har nettopp dette vært målsettingen for det byrådet som jeg selv var en del av i mange år – å gjøre kollektivtransporten tilgjengelig for dem med nedsatt funksjonsevne og andre, på samme måte som for innbyggerne for øvrig.

Vi har relativt gode transportordninger i dag, der bilstønad er ett av flere mulige tiltak. For personer som har et særlig behov for en transportløsning til og fra en aktivitet, kan det ofte være en like god løsning med en annen transportordning enn egen bil, som TT-transport, grunnstønad til transport eller arbeids- og utdanningsreiser for personer i arbeid eller under utdanning.

Bilstønadsordningen har vært mye debattert de senere årene. Det har sin naturlige forklaring i at stønad til bil er et viktig tiltak for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Særlig er tilgang på tilrettelagt bil viktig for å sikre deltakelse i arbeid og ikke minst utdanning.

Kriteriene for rett til stønad til bil ble som kjent endret i 2015. Man styrket stønaden for de med de største behovene, gruppe 2, mens ordningen for dem med behov for ordinær bil i dagliglivet, gruppe 1, ble innskrenket. Dette ble gjort for å målrette stønaden bedre mot dem som trengte det mest. Flere enn tidligere av dem som hadde behov for tilrettelagt bil, kom dermed inn i gruppe 2.

Formålet med stønad etter folketrygdloven kapittel 10 er å kompensere for ekstrautgifter som personer med funksjonsnedsettelser har, sammenliknet med mennesker uten funksjonsnedsettelser. Dette gjelder for alle tiltakene. Dersom man har behov for en helt ordinær bil, har man ikke nødvendigvis en ekstrautgift sammenliknet med andre. Støtte til å kjøpe en ordinær bil anses dermed ikke som et hjelpemiddel i lovens forstand.

Vilkårene for rett til stønad til bil er strenge. En sentral del av vurderingen er hvorvidt den som søker, kan få sitt behov for transport avhjulpet på annen måte enn ved stønad til bil. Slik var det også før 2015. Det er altså ikke gjort noen innstramminger i dette fra denne regjeringens side.

Det er som nevnt flere andre løsninger som kan være aktuelle, bl.a. offentlige stønadsordninger som TT-transport, arbeids- og utdanningsreiser og grunnstønad til transport. Jeg mener det er viktig å holde fast ved at stønad til hjelpemidler – også stønad til bil – gis med begrunnelse i at det kompenserer for bestemte ekstrautgifter man har som følge av varig sykdom, skade eller lyte, slik det framgår av formålsbestemmelsen i § 10-1.

Hva som til enhver tid er stønadsberettiget, vil endre seg over tid. Jeg mener det er viktig at vi prioriterer gruppen med de største behovene, samtidig som vi understøtter muligheten til å komme seg i og stå i ordinært arbeid.

Jeg vil avslutningsvis understreke at det fortsatt gis støtte til ekstrakostnader forbundet med å måtte tilpasse bilen, dersom dette er nødvendige ekstrautgifter for å kompensere for funksjonsnedsettelser.

Steinar Reiten (KrF) [14:06:21]: Det ligger an til at det løse forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i saken, vil få flertall i dag. Vi er selvsagt glad for å få den støtten.

Representanten Solfrid Lerbrekk sier hun er skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke leverer på et varmere samfunn. Det vet representanten Lerbrekk selv ikke stemmer. Så sent som i høst sto nettopp SV og Kristelig Folkeparti sammen om å finne gode løsninger på spørsmål rundt pleiepenger, dagpenger og lærernorm i skolen – alle gode tiltak som nettopp vil sikre et varmere samfunn.

Vi i Kristelig Folkeparti har et reelt håp om at vi i denne saken med vårt forslag faktisk kan få et enstemmig storting. Vårt forslag er ment slik. Vi registrerer at regjeringen nå legger inn det å få flere mennesker i arbeid som et satsingsområde. Vi utfordrer ikke regjeringen med hensyn til budsjettforliket, vi peker på muligheter til å kunne legge dette inn i statsbudsjettet for 2019.

Vi mener det ville være en fin gest den dagen regjeringen legger fram sin tiltredelseserklæring, å kunne være med og stemme for dette, slik at det er et samlet storting som sørger for at mennesker i varig tilrettelagt arbeid som har behov for bil, igjen kan få mulighet til å få støtte. Det vil være helt i tråd med de signalene som regjeringen selv og saksordføreren har sendt i dag.

Margret Hagerup (H) [14:08:19]: Bilstøtteordningen er et tema som engasjerer, for det er ikke tvil om at stønad til bil er et viktig tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, for at de skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Samtidig må en prioritere og være tydelig på hva som skal kompenseres, og for hvem. Høyre mener at det er viktig å holde fast ved at stønad til hjelpemidler, herunder stønad til bil, gis med begrunnelse i at det kompenserer for bestemte ekstrautgifter man har som følge av varig sykdom, skade eller lyte, slik det også framgår av formålsbestemmelsen i § 10-1. Det er viktig at vi prioriterer gruppen med de største behovene, samtidig som vi også understøtter muligheten til å komme seg i og stå i ordinært arbeid.

Dagens regelverk understøtter denne ordningen. Hensikten med endringene som ble gjort, var å sikre en mer målrettet bilstøtteordning, og ordningen er ment å skulle dekke ekstrautgifter man har som følge av funksjonsnedsettelse. Derfor gis det i dag ikke støtte til dem som trenger ordinær personbil uten tilpasninger. Det mener vi fremdeles ikke er statens oppgave. I motsetning til SV mener Høyre at staten ikke kan være alt for alle, men den skal være mye for dem som trenger det mest. Da må vi også være tydelige og videre tørre å prioritere. Det handler om bærekraftig velferd. Det handler om framtiden.

Komiteens mindretall mener derfor at det er fornuftig å målrette ordninger, sånn at de virker etter intensjonen, og vi vil derfor ikke støtte reverseringen av endringen som ble gjort i 2015. Høyre vil heller ikke støtte Kristelig Folkepartis løse forslag i saken.