Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:10:36]: I kveld er finanskomiteen invitert til statsrådsmiddag. Vi vet vel fortsatt ikke med sikkerhet hvem som er vertskap, men det vi vet, er at nye avgiftsøkninger fortsatt står på menyen til regjeringen. En signaliserer fortsatt økt avgift for reiselivet, økt avgift på kollektivtransport og kultur, økte drivstoffavgifter. En gjør hverdagen vanskeligere for folk, samtidig som en truer arbeidsplasser i Norge.

Hvorfor er det fornuftig – ut fra finansministerens vurdering – at en fortsatt skal bruke milliarder av kroner på å subsidiere utenlandske aktører gjennom fritaket på 350 kr på netthandel, samtidig som en kommer med stadig nye avgifter som truer arbeidsplasser i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:11:29]: Jeg er helt uenig i innledningen til representanten Gjelsvik. Det er ikke slik at denne regjeringen – eller den nye regjeringen som kommer på plass – har som ambisjon å gjøre det vanskelig for folk eller å true arbeidsplasser, snarere tvert imot. Det handler om å legge til rette for gode rammebetingelser for norsk næringsliv, gjøre konkurranseevnen trygg, styrke mulighetene, legge til rette for at vi får flere ben å stå på i norsk økonomi i den omstillingen vi skal igjennom. Det handler også om å fortsette arbeidet med å redusere det samlede skattetrykket, det er det ingen tvil om. Å gjøre justeringer og endringer i skatte- og avgiftsregelverket kommer vi til å måtte fortsette med, men under overskriften: legge til rette for vekst og verdiskaping i næringslivet, trygge arbeidsplasser og, ikke minst, fortsette arbeidet med å forenkle hverdagen for vanlige folk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:12:30]: Når en øker reiselivsmomsen – den har blitt økt med 50 pst., fra 8 pst. til 12 pst., i løpet av få år, og i regjeringserklæringen signaliserer en at den skal ytterligere opp – truer det arbeidsplasser i reiselivsnæringen i Norge.

Når en smeller til med en avgiftsøkning på sjokolade og sukkervarer på over 80 pst. fra den ene dagen til den andre, truer det arbeidsplasser i den næringen i Norge.

Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha en selvstendig skatte- og avgiftspolitikk i Norge, men det er for å ivareta norske interesser, både interessene til norske forbrukere og interessene til norsk næringsliv. Hvorfor er det fornuftig at den som går på den lokale butikken sin – bruker penger på å handle på den lokale butikken og bidrar til arbeidsplasser i Norge – skal få en avgiftssmell på sjokolade og sukkervarer, mens den som handler på nett fra utlandet, og bidrar til arbeidsplasser i utlandet, fortsatt skal få avgiftsfritak? Hvor er logikken i det?

Statsråd Siv Jensen [11:13:38]: En liten presisering: Det er ikke slik at all netthandel i Norge er knyttet til utenlandshandel. Det er snarere tvert imot ganske mange selskaper som etter hvert har etablert seg i Norge, og som driver med nettbaserte løsninger, men som i seg selv også er en utfordring for det tradisjonelle handelsmønsteret vi kjenner. Det er mange bedrifter som finner kreative løsninger for å utfordre det.

Det sagt tror jeg kanskje det ville være lurt av representanten Gjelsvik å løfte blikket og se seg litt rundt. Man får jo inntrykk av at det går veldig dårlig i dette landet. Det går ganske bra. Det går bra i reiselivsnæringen. Det går bra over store deler av landet. Veksten tar seg opp. Ledigheten går ned. Sysselsettingen øker. Optimismen brer seg fra forbrukerhold, fra næringslivet. Det er et tegn på at den økonomiske politikken som har vært ført – og blir ført – av denne regjeringen, virker.

Senterpartiet har gjort det til en sport å blinke ut enkeltavgifter, samtidig som de foreslår å skjerpe det samlede skatte- og avgiftstrykket. Jeg er uenig i den tilnærmingen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:16:42]: I romjulen valgte statsråd Jan Tore Sanner å gi et intervju der han snakket om at omkampenes tid er forbi. Vi ser i det samme intervjuet at Sanner tar en omkamp. Han sier at han skal bruke inntektssystemet som et element for å stimulere til kommunesammenslåing. Så bør statsråd Sanner vite at Stortinget vedtok før jul at man ikke skal bruke inntektssystemet som et element i videreføring av kommunereformen. Det ble vedtatt i den samme debatten som Sanner refererte til i stad. Er det sånn å forstå at Sanner mener at inntektssystemet skal brukes aktivt – og trosse Stortingets vedtak som ble fattet før jul?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:17:30]: Jeg er helt uenig i det premisset som representanten Slagsvold Vedum har. Det er riktig at vi har gjennomført endringer i inntektssystemet, men det er fordi det gamle inntektssystemet var en hindring for kommunesammenslåinger. Det er klart at når et bredt flertall i Stortinget og mange lokale Senterparti-ordførere ønsker sterkere kommuner, kan vi ikke ha et inntektssystem som i realiteten har straffet mange av de kommunene som har ønsket å bli større og sterkere for å kunne gi innbyggerne gode tjenester der de bor.

Inntektssystemet som er vedtatt, er mer nøytralt enn det forrige. Inntektssystemet skal sikre gode tjenester og grunnlag for gode tjenester i alle kommuner, men vi kan ikke ha et inntektssystem som straffer kommuner som ønsker å gå sammen. Nå er inntektssystemet innført. Det vil selvsagt bli evaluert og selvfølgelig da også vurdert om det skal gjøres justeringer på et senere tidspunkt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:18:32]: Noe av det rare som skjedde med inntektssystemet i forrige periode, var dette begrepet om «frivillig små» og «ufrivillig små» kommuner. Hvis man begynner å gå etter og se hvordan det slår ut for enkeltkommuner, som nabokommunen min, Løten – som er en velfungerende, veldrevet kommune – har de tapt store økonomiske midler på grunn av at de er blant de såkalt frivillig små. Det er ingen tvil om at det ble lagt inn elementer i det inntektssystemet som hadde som et hovedformål å presse kommuner til å slå seg sammen. Det Stortinget vedtok før jul, var nettopp to hovedprinsipper, det ene var at det skal ikke skje sammenslåinger med tvang – mot Høyres stemmer, men det var da et flertall mot den Høyre-linja som har vært, der man kan bruke tvang. Og man vedtok et prinsipp til, at man ikke skal bruke inntektssystemet som et element for å tvinge kommuner sammen.

Nå står det i regjeringserklæringen at man skal bruke inntektssystemet som incentiver og verktøy. Vil Sanner igjen fremme denne typen forslag, eller vil Sanner ta inn over seg at man nå ikke har flertallet i Stortinget med seg lenger?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:19:37]: Jeg skal være forsiktig med å gi råd til representanten Slagsvold Vedum. Men slaget er tapt. Det er et faktum at 119 kommuner nå går sammen – og de aller, aller fleste etter gode lokale prosesser og lokale vedtak. De gjør det fordi de ønsker å sikre gode tjenester til innbyggerne sine, der de bor, i årene som kommer. Derfor kommer det også til å komme mange sammenslåinger i inneværende periode, fordi kommunepolitikerne ser, også mange fra Senterpartiet, at det er helt nødvendig.

Vi skal sørge for at det er gode incentiver og gode ordninger for dem som ønsker å gå sammen. Vi kan ikke ha det inntektssystemet Senterpartiet la opp til, nemlig at man straffer dem som ønsker å gå sammen. Inntektssystemet må være mer nøytralt, og så må vi sørge for gode ordninger for dem som ønsker å bygge sterkere kommuner. Det kommer også den blå-grønne regjeringen til å gjøre i årene som kommer, og i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og andre partier i Stortinget.

Ivar Odnes (Sp) [11:24:13]: Eg takkar for svaret. Eg deler den oppfatninga at å koordinera og få ei breiare vurdering er viktig. Vi har her ei transportåre som har ein høg årsdøgntrafikk, særleg med tungbilar. Eg er oppteken av i kva grad statsråden ser for seg å sikra både miljø og trafikksikkerheit med tanke på både vegforholda og dei som bur i Moss by, som har ei tett kopling til vegen. Kva tiltak ser statsråden for seg må verta vurderte undervegs der også, særleg under byggjefasen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:24:55]: Her er det flere tidshorisonter som det er viktig å ivareta. Det ene er på kort sikt å ha best mulig trafikksikkerhet for den trafikken som går der i dag, som har vært kraftig økende fordi det skjer mye positivt i Moss, og sikre at det ikke blir forverret som følge av at det går tid på å finne ut hvordan en skal bygge det nye. Nettopp det å lage en kulvert, en løsmassetunnel, vil være et mye større inngrep og sånn sett være verre for miljøet og vanskeligere for å ivareta trafikksikkerhet. Det er også momenter som en må ta med her. Fordi det er så mange x-er og y-er i spill nå, rett og slett på grunn av nye forutsetninger, er i hvert fall min tilnærming at Vegvesenet nå skal få gjøre den jobben de har satt i gang med. De skal koordinere seg godt med Bane NOR. Vi kommer til å engasjere oss fra Samferdselsdepartementets side for å sikre det samarbeidet, men også for å vise at dette er viktig for oss å løse, selv om det ikke blir nøyaktig sånn som vi trodde for relativt kort tid siden.

Ivar Odnes (Sp) [11:25:59]: Det er eitt av dei konseptvala som regjeringa har teke, og det inneheld også ein del andre vegtiltak og tiltak for å få fleire til å gå, sykla og reisa kollektivt. Vil statsråden bidra til at byområdet Moss-Rygge vert inkludert i ei statleg støtteordning for byvekstavtale e.l., slik at også desse tiltaka vert finansierte her?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:26:24]:Jeg tror ikke en belønningsordning e.l. vil være rett virkemiddel når det gjelder akkurat de utfordringene vi har nå. Stortinget diskuterte rammene for byvekstavtale, belønningsordning o.l., og der er det de ni største byområdene som skal inngå. Men fylkene får betydelige midler fra staten over rammene, der fylkene kan være med og påvirke hvordan en utvikler kollektivløsninger. Derfor tenker jeg at dette løses best på lokalt hold, der en er nærmest problemene og kjenner dem.

Nå har jeg tilfeldigvis oppholdt meg i Moss-regionen et par uker, og jeg beklager at jeg ikke kunne være til stede i spørretimen forrige uke. I noen av kveldsøktene eller lunsjpausene benyttet jeg anledningen til å sykle litt rundt på Jeløya og i Moss nettopp for å prøve å oppleve trafikkbildet. Nå er jo ikke det representativt for hvordan det er hele året eller hele døgnet, men en ser enkelte steder at trafikken er ganske tett, og jeg forstår godt ønsket lokalt om å utbedre dette. Men det viktige for meg er at en klarer å finne løsninger som faktisk kan gjennomføres. Da er situasjonen rundt grunnforhold en av de vesentlige faktorene vi må ta inn over oss.

Marit Arnstad (Sp) [11:31:24]: Statsråden har sagt at han skal sikre at de ansatte får opptjente pensjonsrettigheter. Renholdere er nå renholdere, de er arbeidskraft på togene som alle andre og gjør den jobben, som kanskje er preget av både lav lønn og mye slit. Det er et faktum at hvis et selskap som vinner konkurransen, ikke har en offentlig pensjonsordning i Statens pensjonskasse, vil arbeidstakerne innenfor renhold som er over 55 år, ikke være i stand til å opptjene en avtalefestet pensjon gjennom en privat pensjonsordning. Det må være mulig for statsråden å kunne svare på om han vil ivareta denne gruppen av eldre, slitne kvinner som har jobbet et langt liv med renhold av norske tog.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:32:11]: Jeg har nylig hatt møte med fagforeningen Norsk Jernbaneforbund i forbindelse med brevet vi fikk fra Trafikkservice, nettopp for å diskutere dette. Det at en har jobbet veldig lenge, betyr ikke at en skal anses som sliten. At de har gjort en heroisk innsats i sitt arbeidsmiljø, er det ingen tvil om, og derfor skal vi sørge for at deres interesser blir ivaretatt på en god måte. Men jeg tror representanten Arnstad, som også har vært statsråd i Samferdselsdepartementet, vet hvordan spillereglene er, og at eierskapet til Trafikkservice ikke har oppstått som følge av jernbanereformen, men at NSB og ISS over lang tid har vært organisert på denne måten. Da tror jeg også representanten vet at selv om jeg jobber godt for å få disse gode løsningene, er det spilleregler for hvem som har ansvar for hvilken del av funksjonene. NSB er eier av Trafikkservice sammen med ISS, og da er det ikke naturlig at en statsråd går inn og overstyrer et styre, som ikke engang har bedt Samferdselsdepartementet og samferdselsministeren om bistand.

Marit Arnstad (Sp) [11:33:13]: Som tidligere statsråd vet jeg at statsråden må forholde seg til det statsråden har sagt, og statsråden har sagt at ingen skal tape pensjonsrettigheter på jernbanereformen. Renholderne på togene er en del av de ansatte knyttet til denne reformen. Da gjenstår spørsmålet: Er det mulig å tenke seg en overgangsordning for arbeidstakerne som er fra 55 år og oppover, slik at de ikke taper retten til avtalefestet pensjon?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:40]: Det er absolutt mulig å se for seg en overgangsordning, det er absolutt mulig å se for seg mange løsninger. Derfor er det naturlig at NSB, som er eier av selskapet, sammen med ISS, som er et privat selskap, finner den løsningen. Representanten Arnstad må gjerne riste på hodet av dette, men jeg tror at hvis representanten Arnstad hadde gått inn i hukommelsen, ville hun sett at det er naturlig når en har et styre, at det er styret som styrer. Det er ikke naturlig at statsråder går inn og overtar styringen av et selskap som eies i samarbeid med private.

Jeg har ingen grunn til ikke å stå inne for de ordene jeg har sagt. Jeg nevnte i mitt første svar at de selskapene som var blitt direkte berørt av reformen, som NSB, har funnet løsninger for sine ansatte som fagforeningene har akseptert, og som de ansatte har støttet i en uravstemning. Det å gi inntrykk av nå at vi ikke står ved våre ord – det er ingenting i historikken så langt som gir grunnlag for den påstanden, selv om jeg vet at Senterpartiet gjerne skulle ønske at de kunne angripe regjeringen på det punktet.

Siv Mossleth (Sp) [11:38:25]: Jeg snakket om den kjøringen som foregår mellom destinasjoner innenfor Norges grenser. Utenlandske turbussjåfører kan slik utføre midlertidig kabotasje. Men begrepet midlertidighet er ikke definert i dag, verken i form av antall dager eller antall turer. Hva vil regjeringen gjøre for å definere begrepet midlertidighet – hva vil regjeringen gjøre for å gjøre livet lettere for de norske transportselskapene, slik at vi kan sette grenser for når utenlandske turbussoperatører driver utenfor loven?

Statsråd Siv Jensen [11:39:25]: Merverdiavgiftsregelverket gjelder likt for både norske og utenlandske transportører. Brudd på merverdiavgifts- eller kabotasjeregelverket kan selvfølgelig gi aktører som ikke følger regelverket, en konkurransefordel, slik at de kan tilby tjenester til en lavere pris enn dem som forholder seg til norsk lov og betaler alle avgifter. Det er nettopp derfor det er viktig å ha målrettede kontrolltiltak. I 2017 fokuserte kontrolletatene særlig på å kontrollere kjøretøy, og det handler først og fremst om sikkerhet for alle som beveger seg i trafikken. Men det koster penger å vedlikeholde og sørge for at bussene er i god stand for norske kjøreforhold, og det har selvfølgelig også betydning for konkurransevilkårene. Dette samarbeidsforumet for kontrolletatene jobber nå med å identifisere hvilke typer kontroller som er aktuelle å gjennomføre for 2018.

Siv Mossleth (Sp) [11:40:23]: Turbussnæringen sier at de plages av for få kontroller – ikke tekniske kontroller, men andre typer kontroller som kan avdekke lovbrudd på kjøre- og hviletid, ulovlig dieselinnføring og brudd på skatte- og avgiftslovverket, slik vi snakker om nå. Politikere fra Fremskrittspartiet liker å understreke at Fremskrittspartiet er et parti for lov og orden, men her er det noen mangler med tanke på å gi de norske næringsdrivende like vilkår som utenlandske næringsdrivende, som unndrar seg den beskatningen de egentlig skal innbetale til den norske staten.

Hvordan kan statsråden gi kontrollstasjoner verktøy for å finne ut om utenlandske turbusselskaper betaler merverdiavgift for den tjenesteproduksjonen som skjer i Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:41:27]: Jeg har egentlig svart på dette i de to forutgående svarene mine. Det er altså slik at aktører som opererer i det samme markedet, som grunnlag har like vilkår. Problemet er hvis man ikke følger regelverket. Det er nettopp derfor det er viktig at vi gjennomfører flere kontroller, som jeg redegjorde ganske grundig for i mitt forrige svar. Det er altså et samarbeidsforum mellom ulike kontrolletater hvor også Skatteetaten er inne, og nå jobber de med å identifisere hva slags kontroller det vil være viktig å gjennomføre i 2018.

Poenget er uansett det samme, nemlig at det beste virkemiddelet vi har for å avdekke ulovligheter i dette, er å gjennomføre flere kontroller – all den tid regelverksutformingen for aktørene er lik. Men kontroll er det viktigste verktøyet vi har, og samferdselsministeren, som har hovedansvaret for mye av dette, har redegjort grundig for det i Stortinget ved flere anledninger, og jeg kan forsikre om at også skattemyndighetene følger dette opp i samarbeid med andre kontrolletater.

Kjersti Toppe (Sp) [11:46:02]: Eg registrerer at statsråden ikkje svarer på spørsmålet, kva Helse Bergen faktisk sparer på å gi barselansvaret til kommunane. Det er mange ting i denne saka som statsråden ikkje vil gå inn i.

Gjennomsnittleg liggjetid i dag er på 2,8 døgn, men poenget er at Helse Bergen byggjer eit nytt sjukehusbygg der kvinneklinikken skal inn, der dei opererer med eit tal på rom som tilseier at 40 pst. av barselkvinnene skal reisa heim mellom seks og åtte timar etter fødsel, der det i dag er gjennomsnitt på vel 2,5 døgn. Det er det som gjer Bergen kommune bekymra, det er det som gjer meg bekymra, fordi ein har gått til ein heilt annan utskrivingstakt enn i dag utan at kommunane har fått ekstra midlar til å ta seg av barseltilbodet i kommunane. Det som vert vist til av styrking av helsestasjonen, har gått mest til sjølve helsestasjonen og lite til jordmødrer. Har statsråden ei oppklaring av dette?

Statsråd Bent Høie [11:47:08]: Føde- og barseltilbudet ved kvinneklinikken på Haukeland er i stadig utvikling. Fram til innflytting i den nye barne- og ungdomsklinikken i 2023 vil sykehuset prøve ut ulike modeller for å følge opp barselkvinner hjemme. Dialog og samhandling med kommunene om den samlede barselomsorgen vil derfor fortsatt være viktig. Innholdet i tjenesten i det nye barne- og ungdomssykehuset vil bli utviklet i tett dialog med brukere, tillitsvalgte og verneombud. Målet er et barseltilbud som er i tråd med de nasjonale faglige retningslinjene, som sikrer kvalitet og pasientsikkerhet.

Kjersti Toppe (Sp) [11:47:44]: Eg må seia eg er overraska over svaret. Eg synest det er synd at statsråden ikkje vil gå inn i den problemstillinga som er i Bergen. Det angår svært mange. Det tilbodet som kjem, kan utviklast i tett samarbeid med fødekvinner og kommunen osv. Men når talet på rom som vert bygt, tilseier at 40 pst. skal ut utan å overnatta på sjukehus, legg det store avgrensingar på korleis barseltilbodet kan tilpassast kvinner i framtida.

Når det gjeld kommunen, bør statsråden ha større omsut for at ein stor del av det som i dag er helseføretaket sitt ansvar, no vert skyvd over på kommunane utan at dei får midlar. Vil statsråden gi midlar til kommunane?

Statsråd Bent Høie [11:48:49]: Helse Bergen har siden 2014 hatt et prosjekt, Jordmor i heimen, der friske kvinner med normal fødsel har blitt tilbudt tidlig hjemreise med oppfølging fra jordmor ved kvinneklinikken. Det var helt fra starten av klart at dette skulle være et tilbud i en overgangsfase fram til Bergen kommune fikk bygd opp sitt eget barseltilbud. Kvinneklinikken har foreslått samarbeidsprosjektet for å bidra til å utvikle barselomsorgen i Bergen kommune. Det er gode erfaringer fra den type prosjekter i andre kommuner, som Askøy, Os, Fjell, Sund og Øygarden. Bergen kommune har imidlertid ikke ønsket å delta i prosjektet. Kvinner som har behov for det, vil etter utskriving kunne kontakte kvinneklinikken direkte, eventuelt også for avtale med barselpoliklinikken. Bergen kommune har også et ansvar for å ivareta sitt oppdrag på dette området. Jeg mener at de gode løsningene finner en først og fremst lokalt, men det er selvfølgelig også avhengig av at begge parter ønsker å samarbeide.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:52:04]: Takk for svaret – og så må jeg også gratulere statsråden med at han trolig får lov til å fortsette, om vi skal tro på ryktene.

Jeg vil likevel fortelle historien til en av flere som har kontaktet meg nå etter nyttår, når helseministeren påstår at regelverket er så mye bedre. Det er en som forteller: – Ja, jeg vil kalle meg rammet. Jeg fikk 30 strålinger og 6 cellegiftkurer høsten 2015 etter at kirurgen hadde fjernet venstre halvdel av underkjeven. Jeg søkte Helfo om rett til å få spytterstatning på blå resept på grunn av munntørrhet, men fikk avslag.

Dette er en av veldig mange som har tatt kontakt med meg, og som må leve med store smerter i munnen. Munntørrhet kan høres lite ut, men når alt du spiser, blir til sandpapir, er det svært alvorlig. Jeg lurte på om statsråden kan komme med noen medisinsk begrunnelse for at tørre øyne skal dekkes av folketrygden, mens tørr munn kun unntaksvis skal føre til at du får hjelp.

Statsråd Bent Høie [11:53:05]: Som jeg sa i mitt forrige svar, handler ikke dette om tørr munn eller tørre øyne, men om at en har mulighet til å få individuell stønad til legemidler, også knyttet til alvorlig munntørrhet, og det vil da bli vurdert av Helfo ut fra de kriteriene som er. Så har jeg selvfølgelig ingen mulighet til å gå inn og gjøre en vurdering av hver enkelt pasient eller av en enkelthistorie i en sånn sammenheng.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:53:40]: Men hele problemet her er jo at den individuelle søknaden ikke er god nok. Det er store hull i velferdsstaten. Når jeg, som bare én representant, får utrolig mange henvendelser, og vi ser i media om stadig flere mennesker med store smerter i munnen og store problemer med munnhelsen fordi det ikke er en del av folketrygden, mener jeg faktisk at det ikke holder at statsråden nå sier at det har kommet noen individuelle ordninger.

SV foreslo i statsbudsjettet å starte en innfasing av tannhelse i egenandelsordningen, så ingen skal måtte betale mer enn 2 500 kr for å gå til tannlegen. Det vil koste ca. 10 mrd. kr, altså godt under halvparten av de pengene dagens regjering har brukt på skattekutt i Norge. Mener virkelig helseministeren at folks tannhelse er mindre verdt enn halvparten av skattekuttene til bl.a. de rikeste i Norge?

Statsråd Bent Høie [11:54:33]: Utfordringen med SVs forslag er at det er en rekke partier som til ulike tider har ment det samme, men det har aldri blitt noe av. En av hovedforklaringene på det tror jeg er at SV her prøver å innføre en ordning som i all hovedsak vil beskytte mennesker med relativt god økonomi og lave utgifter til tannhelse. Det som er regjeringens politikk, som også er en del av Jeløya-plattformen, er at vi stadig skal utvikle og forbedre også dekningsordningen innenfor tannhelse, men da kontinuerlig forbedre det på områder med folk som har dårlig helse og dårlig økonomi. Den skrittvise forbedringen er den utviklingen vi har fulgt i de fire årene som har gått, og som vi også skal fortsette med videre. Det tror jeg er realistisk å nå, for jeg mener, på samme måte som representanten, at her er det områder der det er hull, men jeg tror det er bedre skrittvis å tette de hullene enn å ta SVs modell, som i all hovedsak vil bruke mye penger på mennesker som har relativt lave utgifter.

Jan Bøhler (A) [11:59:19]: Jeg takker statsråden for et grundig svar.

Jeg deltok på et diskusjonsmøte Oslo legeforening hadde i går kveld, som var meget godt besøkt, og det var stort engasjement. Her ble det dokumentert, av dem som jobber med dette faglig, at man utover på 2020–2030-tallet vil mangle lokalsykehuskapasitet i Oslo-området på ca. halvannen gang det nye Aker, som bygges nå.

Vi har også en veldig dyrekjøpt lærdom fra prosessen rundt Aker sykehus, som jo ble vedtatt nedlagt, og som var en samhandlingsarena, og som nå skal bygges opp igjen. Etter min mening var dette en ti års tapt tid med hensyn til tunge, veldig krevende prosesser, som gjorde at mange ressurser ble brukt unødvendig.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Er ikke statsråden bekymret for at historien kan gjenta seg, at vi nå setter i gang en tung prosess – masse diskusjoner om å legge ned Ullevål, som nå ligger i dette målbildet – og så om ti år finner ut at deler av det egentlig kunne vært et velfungerende lokalsykehus?

Statsråd Bent Høie [12:00:27]: Jeg mener at det var viktig å få satt målbilde for utviklingen av Oslo universitetssykehus, og jeg opplevde også at representanten Bøhler var en av dem som jublet den junidagen i 2016.

Jeg kjenner ikke til de beregningene som Bøhler nå refererer til, men hvis det er ansatte ved Oslo universitetssykehus som ønsker å bidra inn i denne prosessen, er det rette stedet å ta det med dem som nå jobber med prosjektene for utviklingen av Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst.

Jeg opplever at det er bred enighet om at det er viktig at også Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus fortsatt skal være lokalsykehus i Oslo-området. Vi ser i dag at de har en lav egendekning på noen viktige, sentrale områder som det er helt naturlig at sykehus av den størrelsen har tilbud om – samtidig som de også har utviklingsmuligheter. Så dette må ses i en sammenheng, og jeg regner med at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus gjør det.

Jan Bøhler (A) [12:01:34]: Jeg takker også for tilleggssvaret.

Det er viktig at vi ikke lar historien gjenta seg. To av lærdommene fra prosessen rundt Aker og hvor mye den på mange måter har kostet oss, er at man overdriver hva man kan oppnå ved å selge sykehusarealer som staten vil ha stort behov for i framtiden. Man skulle finansiere utbyggingen av OUS ved å selge Aker-tomten, og det viste seg at det var veldig langt fra det som lå i en mulig salgssum. Vi ser det samme på Ullevål nå: Man har analysert at det er store kostnader knyttet til å rydde opp grunnen der, og Riksantikvaren vil frede deler av området, men likevel legger man opp til å finansiere en del av den utbyggingen ved salg av Ullevål.

Så jeg vil spørre statsråden: Erfaringen med dette og erfaringen med at de analysene av behovet som man har bygd på, har vist seg å være urealistiske når det gjelder liggetid, når det gjelder befolkningsvekst, og når det gjelder eldre med sammensatte lidelser. Vil statsråden ta en grundig runde på bakgrunn av de erfaringene?

Statsråd Bent Høie [12:02:39]: Jeg regner med at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus alltid tar med seg erfaringer fra tidligere planprosesser. Så er det jo slik at selv om en i etterkant kan si at en beslutning den gangen var feil, er det ikke sikkert at alle framtidige beslutninger også blir feil. Her må en gjøre en konkret vurdering, og jeg mener at det er Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus som har de beste forutsetningene for å gjøre det.

Men det er også viktig nå å holde fast ved det målbildet som er, som innebærer at vi skal bygge et stort akuttsykehus på Aker. Det vil da også være behov for å ha akuttsykehusfunksjoner knyttet til Gaustad, og at Lovisenberg Sykehus og Diakonhjemmet Diakonale Sykehus får utviklet seg.

Men her har vi en modell der en snakker om en trinnvis utvikling, og det betyr at en hele veien har muligheter til å vurdere behovene underveis, mens en går trinnvis fram. Det var også noe av det som regjeringen var opptatt av og ønsket med det framtidige målbildet, slik at en ikke låser seg til ett stort sykehus i Oslo.

Bjørnar Moxnes (R) [12:07:16]: Det siste er veldig viktig.

Vekslende regjeringer har ønsket både å utvide og også til dels å lovfeste tilbudet om praksisbrev i alle fylker, men det som er begrenset, er hvor mange elever som faktisk slipper til i ordningen. Vi vet at mange fylker har en veldig presset økonomi, og at praksisbrev koster mer penger enn bare å ha elevene på skolebenken, for de skal naturligvis ha lærlinglønn. Vi frykter derfor at en del fylker for å spare penger ikke løfter fram tilbudet om praksisbrev i stor nok grad, for da å kunne spare kostnader i andre enden.

Da er spørsmålet om ministeren vil vurdere å bidra med enten øremerkede statlige midler til praksisbrevordningen eller andre økonomiske tiltak for å sikre at flere faktisk får tilbud om praksisbrev i framtiden.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:08:07]: Ja, det vurderer vi fortløpende – rett og slett. Det er helt riktig som representanten Moxnes sier, at fordi vi ikke har lovfestet hvor mange som skal få muligheten til å ta praksisbrev, eller innenfor hvilke programmer eller hvilke retninger – vi har bare sagt at alle fylker skal ha et tilbud om det – kan det være store forskjeller fra fylke til fylke.

For øvrig er det også viktig å si at i forkant av denne ordningen hadde vi gode diskusjoner med både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden nettopp fordi vi også var opptatt av at ikke dette skulle utkonkurrere fagbrevet eller bli et slags fagbrev «light» med en senket standard. Men vi fikk til en løsning som jeg synes er veldig god, og som vi absolutt burde vurdere å utvide. Så oppfatter jeg at fra det opprinnelige spørsmålet, som jeg kanskje syntes hørtes litt kritisk ut, er representanten Moxnes nå blitt veldig positiv til praksisbrevordningen og ønsker å utvide den i flere fylker og betale for det. Det er jo bra.

Bjørnar Moxnes (R) [12:09:11]: Regjeringen viste nylig til rekordhøye tall på lærlingplasser, men fortsatt er det mer enn én av fire på yrkesfag som ikke får lærlingplass. I Østfold står hele 40 pst. uten plass per i dag. Det er mulig at statsråden har en stol med navnet sitt på i stolleken på Slottet senere i dag, men 8 000 elever i norsk skole har ikke fått den plassen de burde – samme hvor fort de løper, er det for få stoler til dem.

Så vil regjeringen stille krav til det offentlige om å ta inn lærlinger, og det er Rødt naturligvis med på. Men det ligner ikke Høyre å tenke at det offentlige løser alt. Elevorganisasjonen sier at det er avgjørende at private bedrifter tar inn flere lærlinger. Hva tenker statsråden om et spleiselag etter dansk modell, hvor alle private og offentlige virksomheter betaler inn bidrag proporsjonalt, men bare de som tar inn lærlinger, får penger tilbake fra potten?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:10:11]: Det er veldig bra at vi har rekordmange som får lærlingplass. Og så er det veldig bra at det er rekordhøy andel som får lærlingplass. Men jeg og denne regjeringen kommer ikke til å være fornøyd før alle får lærlingplass. Det som er bra, er de tiltakene som vi har satt i verk – vi har økt lærlingtilskuddet, vi har innført en merkeordning for lærlinger, vi har innført en lærlinggaranti – som man av en eller annen grunn ikke har klart å innføre før – som sier at det offentlige skal kreve lærlinger når de gjør innkjøp, vi har innført en statlig lærlingordning, altså en statlig lærlingplan, for første gang, også utrolig merkelig at det ikke er gjort før. Sammen med arbeidet som partene gjør, har det hatt stor effekt.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om den danske ordningen: På fritiden er jeg aktiv i partiet Høyre, og jeg har ledet Høyres programkomité. Et av forslagene i Høyres programkomité er at man skal gjøre et forsøk med en slik ordning. Det er mye spennende med den danske ordningen. I Norge har f.eks. både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden på bygg vært positive til å prøve det ut, og det kunne jo være et sted å starte.

Geir Pollestad (Sp) [12:14:57]: Eg undra meg litt då eg høyrde på svaret, men eg vart jo glad då statsråden kom til det forholdet at det er ein viss samanheng mellom produksjonskapasiteten og den faktiske produksjonen, eller produksjonsmoglegheitene.

Vekstmoglegheitene er viktige for næringa, men òg for vertskommunane er det knytt betydeleg spenning til om ein vil ta imot denne veksten, om ein vil sjå seg i stand til det, og kva inntekter det vil gje, som skal fordelast på kommunane. Ein er ikkje så atterhalden når ein er ute som representantar frå Høgre og Framstegspartiet og snakkar om kor mykje pengar kommunane skal få i 2018. Statssekretær Roy Angelvik lova tidenes pengesjekk til kommunane. Hitra, Frøya og Snillfjord skulle f.eks. få 118 mill. kr i 2018 frå Havbruksfondet.

Då er spørsmålet mitt til statsråden: Vil òg statsråden seia til desse tre kommunane at dei vil få 118 mill. kr i 2018?

Statsråd Per Sandberg [12:16:02]: Jeg må igjen gjenta: Hvorvidt tilbudet om økt produksjonskapasitet tas i bruk, kan ingen garantere, det ligger først og fremst til næringen, ut fra den prisen som er fastlagt. Og hvorvidt dette fører til økt produksjon, ligger – som jeg sa i mitt første svar – fullt og helt til næringen nå. Men jeg registrerer allerede, knyttet til det første tilbudet om 2 pst. vekst på eksisterende biomasse, at det er mange aktører som allerede har kjøpt økt kapasitet. Disse pengene er rene penger som går inn på Havbruksfondet. Derfor kan jeg her garantere at det vil bli utbetalinger fra Havbruksfondet også i 2018. Men hvor mye avhenger av hvor mye av det kapasitetstilbudet som ligger der nå, som blir kjøpt. Men hvis alt kapasitetstilbud kjøpes, vil det bli vesentlige midler på Havbruksfondet.

Geir Pollestad (Sp) [12:17:07]: Eg trur det hadde tent saka om både statsråden, statssekretærar og stortingsrepresentantar frå Høgre og Framstegspartiet var like moderate når dei er ute og snakkar til media om kva som skal koma, som me høyrer statsråden er her i dag, som tek dei atterhalda eg ikkje høyrer når dette vert presentert utetter.

Det er slik at veksten i oppdrettsnæringa og moglegheitene for vekst, vil òg verta påverka av dei rammevilkåra som gjeld. Me har no fått ei ny regjeringsplattform, der det er omtale av havbruksnæringa, og eitt av punkta der er at den nye regjeringa vil «stille strenge miljøkrav til havbruksnæringen».

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vert det i dag stilt strenge miljøkrav til havbruksnæringa?

Statsråd Per Sandberg [12:17:59]: Til det første: Jeg tror faktisk at de aller, aller fleste forstår at næringen må kjøpe tilbud om økt kapasitet før det kommer penger på konto. De aller, aller fleste forstår det. Og når vi sier at vi skal stille strenge krav til oppdrettsnæringen, er det fordi Stortinget har vedtatt det.

Én ting er at vi har et vekstregime nå som legges til grunn når det gjelder lakselus, og de hensynene som skal tas der, men Stortinget har også sagt at jeg skal utrede og legge kriterier til grunn som går på rømningsdelen, på utslippsdelen, og det innebærer at det kommer nye reguleringer. Og med hensyn til det som går på smitterisiko, kommer det en PD-forskrift som skal være en bekjempelsesplan, som går på transport av levende fisk, osv., som vi må stramme inn på, og næringen er fullstendig oppmerksom på at vi må ta noen grep i den retningen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:22:41]: Jeg takker for svaret.

Sånn som statsråden uttaler seg, er han styrket i trua på at dette som er gjort, har effekt. Men dessverre er det sånn at når vi leser strategien mot arbeidslivskriminalitet, det reviderte dokumentet fra 13. februar 2017, punkt nr. 8, er det der referert til at en har bedt Forvaltningslovutvalget om å vurdere forvaltningslovens regler om taushetsplikt opp imot etatenes behov for informasjon fra andre myndigheter for å bekjempe kriminalitet. Den innstillinga skal avgis først i november 2018 – i dette året. Så fikk vi NOU 2017:5 den 2. mars, og der står det i vedlegg 1 at det er «sviktende samordning». Det kom altså etter regjeringas strategi. Det er en sviktende samordning. Mitt spørsmål er da: Hva blir gjort når det gjelder det som står i NOU-en?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:23:48]: Det er viktig at man har en god samordning. Det er tilsvarende viktig at man deler informasjon mellom offentlige etater på en god måte. Når det gjelder politiets adgang til å dele informasjon med andre offentlige etater, er det ikke først og fremst behov for lovendringer. Politiregisterloven har allerede tilstrekkelige hjemler for utlevering av opplysninger både i kriminalitetsforebyggende øyemed og i konkrete straffesaker. Når det gjelder Skatteetaten og tolletaten, er jeg kjent med at Finansdepartementet vil sende på høring et forslag til lovhjemler som gir Skatteetaten og tolletaten adgang til å dele informasjon med de andre etatene på a-krimsentrene. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer nå forslag til endringer i Navs regelverk for å legge til rette for økt deling av informasjon på tvers – fra Nav til de andre etatene som deltar i a-krimsamarbeidet. Så her legger vi til rette for mer deling og bedre samordning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:24:52]: Nå lurer jeg på om de ulike statsrådene som har ansvar for dette, i særlig grad snakker sammen. Dagbladet hadde 24. desember et stort oppslag hvor det sto:

«Skatteetaten visste at straffedømt maler jobbet på kommunens byggeplass – sa ikke fra.»

Det ble da tatt opp av representanten Sigbjørn Gjelsvik i et skriftlig spørsmål, og finansminister Siv Jensen ga et svar 9. januar 2018 hvor hun avsluttet med følgende:

«Jeg vil sende på høring et notat med forslag til lovendringer som vil bedre Skatteetatens adgang til å dele opplysninger med andre offentlige myndigheter.»

Det var altså finansministerens svar på dette problemet, nemlig at sjøl om – i dette tilfellet – Oslo kommune hadde en avtale, var det sånn at den avtalen satte begrensninger for i hvilken grad en kunne få informasjon om hvilke ansatte som var i virksomheten. Og så sier statsråden nå at det er ikke behov for lovendringer – når statsråd Jensen har sagt til Stortinget at en skal legge det fram i et notat.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:25:58]: Nå tror jeg representanten Lundteigen må lytte til det jeg faktisk sa. Jeg sa ikke at det ikke var behov for lovendringer. Det jeg sa, var at det er ikke først og fremst behov for lovendringer. Jeg mener at vi må se på lovendringer på alle områder for å sikre deling av informasjon, sikre at vi har et godt samarbeid som gjør at vi kan pågripe og forfølge dem som begår denne typen kriminalitet.

Men det er en utfordring. Det i hvert fall jeg ansporer, og som jeg mener vi må legge ytterligere press på, er å klare opp i misforståelser som nok eksisterer i en del av etatene, hvor man da ikke bruker de hjemlene man har i gjeldende lovverk hva gjelder å dele informasjon, sørge for samarbeid. Det er viktig at man bruker de hjemlene man allerede har, men dernest har jeg på ingen måte utelukket endring i lovgivningen. Det mener jeg også må følges opp og vurderes nøye.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:31:03]: Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at hun har tatt dette opp med NRK.

I går var familie- og kulturkomiteen på besøk hos NRK og tok også denne saken opp med dem. Da var NRK-ledelsen veldig klar over kritikken, dette skulle evalueres, og de var klar for en god dialog med politikerne, og jeg ser de har inkludert statsråden. Da tenker jeg statsråden kanskje skal ta med seg et poeng, for i går forsvarte NRK seg mye med hensyn til § 24 i NRK-plakaten, som sier at NRK skal være til stede på alle viktige medieplattformer, herunder internett, for å nå alle. De er ikke så opptatt av hvor mange som ser på TV-sendingene, men vil satse mer på internett.

Men alle medier – også TV, levende bilder – er omfattet av den paragrafen, og nå er det veldig lite TV som blir produsert, altså distriktsnyhetsstoff. De sier det er nesten like mye, men det er ikke tilfellet. Jeg lurer på om statsråden vil ta det opp med dem, for hvem skal lage distriktsnyheter på TV i minst like stor grad som før?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:32:17]: Mitt utgangspunkt er at en allmennkringkaster som mottar nesten 6 mrd. kr av fellesskapets penger, er opptatt av å speile hele landet, nå ut til hele befolkningen, stå sterkt i hele landet, og også innfri sitt mandat på en måte det ikke kan settes spørsmålstegn ved. Derfor er jeg veldig glad for at komiteen har en god dialog med NRK. Slik jeg forstår det, er også de opptatt av å nå frem til andre plattformer, særlig for at den yngre generasjonen, som kanskje ikke ser så mye på nær-TV, også skal følge NRKs programtilbud. Derfor er jeg opptatt av at det er Medietilsynet som nå følger utviklingen tett og kommer med sin tilsynsrapport.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:33:29]: På besøkene vi i komiteen hadde hos de ulike mediehusene i går, besøkte vi også en del avishus som uttrykte bekymring for at omleggingen i NRK til mer satsing på nyheter på internett gjør at betalingsviljen for deres tjenester blir mindre. De etterlyser mer balanse og at man kanskje skal utfylle hverandre mer. I det bildet er det kanskje få andre som er så godt rustet som NRK til å lage TV fra distriktene, og samtidig som avisene er bekymret for den voldsomme satsingen på internett, lurer jeg på om statsråden er interessert i å diskutere det med NRK.

Jeg vil ta et lite apropos: En stund fikk NRK kritikk for at de ikke var gode nok på nett. Nå har de blitt det, men det er klart man kanskje må justere seg litt, for vi vil jo alle ha best mulig mangfold og fordeling mellom de ulike mediene.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:34:34]: Jeg er helt enig i representanten Sem-Jacobsens beskrivelse av hvordan virkeligheten oppfattes av alle de andre som ikke er i nærheten av å motta så mye mediestøtte for sine tilbud på nettet. Det er nettopp den balansen som er viktig for myndighetene å ivareta, for vi ønsker et mediemangfold over hele landet, og lokalpresse er veldig viktig for lokaldemokratiet og for folk rundt om i Norge. Det er nettopp derfor jeg tok initiativ til undersøkelsen der Medietilsynet nå fikk i oppdrag å se på NRKs rolle, særlig på digitale plattformer, og hvordan de påvirker resten av mediemangfoldet. NRK har et ansvar for å ivareta mediemangfoldet i Norge. Rapporten kommer i løpet av mars. Jeg ser frem til at vi som jobber med mediepolitikk, kan gå inn i den og legge et grunnlag for videre mediestøtte.

Willfred Nordlund (Sp) [12:38:20]: Jeg takker for svaret og må berømme statsråden for at han har bedt om å få utsatt debatten til den eksterne kvalitetssikringen foreligger.

I den nye regjeringserklæringen skriver Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at regjeringen vil

«basert på den pågående eksterne kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen av Evenes flystasjon, foreta en oppdatert gjennomgang av grunnlaget for nedleggelsen av Andøya flystasjon og etableringen på Evenes».

Regjeringen skal altså ikke bare foreta en vurdering av kostnadene ved Evenes, men også – som de skriver – «foreta en oppdatert gjennomgang av grunnlaget».

Noen få timer etter at dette ble lagt fram, virket det som om statsråden forsøkte å løpe vekk fra løftet fra regjeringen, bl.a. i NRK. Nå må statsråden snart svare forståelig: Vil regjeringen foreta en oppdatert gjennomgang av grunnlaget for nedleggelsen av Andøya flystasjon, eller er det kun en gjennomgang av regnestykkene som regjeringen har tenkt å foreta?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:39:20]: Dette svarte jeg på en rekke ganger under høringen i går, og jeg oppfattet ikke at jeg var utydelig. Jeg oppfattet også at det jeg sa, faktisk ble forstått. Men jeg kan gjenta det jeg sa i går: Vi har i regjeringserklæringen en formulering hvor det heter «basert på den (…) eksterne kvalitetssikringen». Hvis vi har store avvik i tall i forhold til de planene og budsjettene vi har for Evenes, hvis det er store avvik når den eksterne kvalitetssikringen kommer, er det grunn til å sette en fot i bakken og ta en gjennomgang av de tallene vi opererer med. Det vil da også implisere tallene for Andøya. Det ligger bak formuleringen i regjeringserklæringen, og det er også det jeg sa i høringen i går.

Willfred Nordlund (Sp) [12:40:09]: Hvis det er det som statsråden nå redegjør for, som ligger bak formuleringen, skulle jeg ønsket at det var det som var skrevet inn i regjeringserklæringen, slik at det er forståelig for Stortinget hvilken retning regjeringen har tenkt å ta i dette spørsmålet. Det er jo tydelig at man mener at dersom det foreligger særlige økonomiske endringer, skal man foreta en helhetlig gjennomgang. Men det er ikke nødvendigvis det spørsmålet har dreid seg om. Spørsmålet som flere har etterlyst svar på, bl.a. gjennom representantforslagene, dreier seg om å se på og å ta en helhetlig gjennomgang av flere forhold enn kun de økonomiske regnestykkene, som det for så vidt også har blitt stilt store spørsmål ved.

I kvalitetssikringen som skal foretas, regner man seg gjennom bl.a. investeringsbudsjettet, hvis jeg har skjønt det rett. Kan statsråden garantere at det i investeringsbudsjettet som ble lagt fram i beslutningsgrunnlaget for å velge Evenes, er satt av tilstrekkelige midler til å sikre en fagmilitært anbefalt drivstoffkapasitet, som flere har løftet som et nytt moment de senere ukene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:41:18]: Når formuleringen er «basert på den (…) eksterne kvalitetssikringen», tror jeg veldig mange vil oppfatte det som at resultatene som kommer fram i den eksterne kvalitetssikringen, vil være avgjørende for hvilken vurdering vi gjør videre. Jeg tror ikke det er utydelig for de fleste som hører og leser formuleringen. Jeg mener at den formuleringen er god.

Vi har sagt at vi i konseptvalgutredningen vil svare på veldig mange av de spørsmålene som stilles, men både av respekt for dem som blir påvirket av de avgjørelsene vi har tatt, og av respekt for at vi har satt det ut til ekstern kvalitetssikring, vil ikke jeg forskuttere resultatene. Jeg sier at jeg har ingen indikasjon nå på at vi har regnet feil, men det er jo en grunn til at vi bruker ekstern kvalitetssikring. Det er for at beslutningsgrunnlaget vi har, skal være så godt fundamentert som mulig.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:46:09]: Jeg takker for statsrådens svar, men jeg opplever ikke at han svarte på spørsmålet om hvordan statsråden vil bekjempe grensekriminalitet i Hedmark. Vi snakker om en region som har store utfordringer med grenseoverskridende kriminalitet, det er smugling, narkotikasaker og organisert kriminalitet. Statsråden viste til et nyopprettet tjenestested på Magnormoen. Det er ikke opprettet enda, så jeg lurer på om statsråden kan si noe om når vi kan forvente at det kommer. Det har vært varslet i lang tid, men foreløpig har det dratt ut i tid. Vi vet også at politidekningen i Hedmark er lavere enn landsgjennomsnittet. Vi vet at da regjeringen skulle satse storstilt på grense i 2016, som de videreførte i 2017, ble det opprettet 120 nye stillinger til grensekriminalitet, men ingen av dem kom til Hedmark, 52 kom til Østfold. Hvordan vil statsråden styrke grensekriminalitetsarbeidet i Hedmark?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:47:12]: Mitt ansvar er å styrke bekjempelsen av grensekriminalitet. Da må man fordele midler ut fra der behovet anses å være størst. Som statsråd har jeg et ansvar for tildeling av budsjettmidler til hele politietaten gjennom Politidirektoratet. Å fordele budsjett mellom tolv politidistrikt er en faglig vurdering som gjøres på direktoratsnivå, og Politidirektoratet opplyser meg at prioriteringer innenfor den tildelte rammen til Innlandet politidistrikt er et sentralt tema i styringsdialogen mellom direktoratet og Innlandet politidistrikt. Jeg legger til grunn at det er en god dialog mellom Politidirektoratet og politidistriktet, og at man har en god prosess for å sørge for å ivareta distriktet i tildelingen.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:48:12]: Statsråden kan ikke fraskrive seg alt ansvar for satsing på grensekriminalitet i Hedmark, for det handler om budsjettmidler, det handler om ressurser. Man kan overlate ansvaret for prioriteringer til en politimester, men man må jo gi nok ressurser til at det er mulig å foreta forskjellige prioriteringer. Blant annet lå det an til at hovedsetet for geografisk driftsenhet øst i Innlandet egentlig skulle ligge på Kongsvinger, samordnet med tolletaten. Det var det mange som var positive til, bl.a. justisministeren og POD. Men i siste øyeblikk ble beslutningen endret av politimesteren til at det skulle ligge i Elverum i stedet. Noe av begrunnelsen var at han var redd at det ville bli for mye fokusering på grensekriminalitet, som ville overskygge annet politiarbeid hvis det ble liggende på Kongsvinger. Sier ikke det litt om ressurssituasjonen når en politimester er redd for at man ikke klarer å håndtere annet politiarbeid fordi man må håndtere for mye grensekriminalitet?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:49:15]: Igjen er det veldig vanskelig å kjenne seg igjen i Senterpartiets beskrivelse av situasjonen i norsk politi. Vi har hatt en historisk oppbygging av politiet, i milliardklassen. Bare i år har vi tilsatt over et halvt tusen nye politiutdannete folk. Det er en sterk satsing på politiet i Norge. Men det er en utfordring at man har en tendens, særlig fra Stortingets side, til å involvere seg på et detaljnivå som går vel i dybden – når man engasjerer seg i fordelingen av biler mellom ulike politidistrikt. Det mener jeg er en utfordring. Det er også med på å gjøre det vanskeligere for politimestrene rundt omkring i våre tolv politidistrikt å gjøre de riktige vurderingene, sette inn ressursene der de trengs mest. Som jeg har gjort rede for, er det noen overordnede hensyn som er ivaretatt i fordelingen av disse ressursene. Det handler om Schengen yttergrense, og det handler om migrasjonskontroll.

Steinar Ness (Sp) [12:53:30]: Eg vil takke for svaret.

Brannane i Lærdal, Flatanger og Frøya vart sløkte på ein god måte, utan tap av liv og utan alvorleg personskade. Folk lokalt gjorde ein stor innsats, som dei fortener ros for.

Hjelpa må raskt fram. Liv og eigedom vert redda av folk i både små deltids- og brøkstillingar. Slik må det vere i vårt langstrekte land, og eg er glad for at statsråden er heilt tydeleg på at det ikkje skal skje ei sentralisering av den lokale brannberedskapen.

Så er det slik at dersom ein skal vere effektiv, må ein gjere noko med det som er viktigast, først. Det hjelper ikkje å ha papir og permar i orden og folk i heiltids leiarstillingar dersom hjelpa kjem fram for seint, dvs. etter at huset er brent ned, eller livet har fått ein brå slutt.

Oppfølgingsspørsmålet vert: Er ikkje statsråden einig i at det er viktigare å få meir midlar inn i førstelinjetenesta enn å bruke meir ressursar på leiing?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:54:35]: Jeg oppfatter ikke at det ene utelukker det andre. Det er veldig viktig at kommunene prioriterer brann- og redningsvesenet – det er viktig for vår beredskap, det er viktig for tryggheten til folk flest. Så mener jeg ikke at det utelukker at vi må gjøre noen grep for å modernisere brann- og redningsvesenet – det må vi også gjøre i tiden som kommer – men jeg ønsker å være absolutt tydelig på at dette ikke handler om sentralisering. Dette handler om å tilrettelegge for et bedre brann- og redningsvesen, tilrettelegge for enda mer trygghet i folks liv – over hele landet – og ikke om sentralisering. Jeg håper Senterpartiet kan legge den til side og heller løfte hodet og være med og se fremover, for å sørge for at vi har det best mulige utgangspunktet for å levere en god brann- og redningstjeneste over hele landet.

Steinar Ness (Sp) [12:55:35]: Statsråden understreka, seinast i svaret på førre spørsmål, at det var viktig å prioritere blant knappe ressursar. Slik er det sjølvsagt òg innanfor brann- og redningsberedskap. Eg er imponert over den innsatsen som vert gjord av mange som jobbar i brannvesenet, når det gjeld å redde liv. Dei har ofte små stillingsbrøkar, som er naturleg, og dei gjer ein kjempejobb. Desse menneska skulle gjerne hatt betre utstyr, og dei skulle hatt opplæring i bruk av utstyr, bl.a. for å frigjere personar som sit fastklemde i bilar.

Då vert spørsmålet igjen: Dersom ein skal vere effektiv og gjere det viktigaste først, kvar ønskjer regjeringa å målrette innsatsen sin innanfor dette feltet i åra som kjem?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:56:27]: Det er mange forhold som skal ivaretas og løftes i tiden som kommer, for å sørge for et enda bedre brann- og redningsvesen. Men vi kommer ikke utenom at det er et kommunalt ansvar å prioritere ressursene inn til brann- og redningsvesenet, og det er et ansvar som jeg går ut fra også Senterpartiet deler at kommunene skal ha også i fortsettelsen. Da handler det om at lokalpolitikerne faktisk prioriterer det viktigste først.

En annen sak handler om å styrke brannutdanningen. Regjeringen har derfor besluttet at det skal etableres en offentlig toårig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund kommune. Den nye fagskolen er også et viktig ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette for at kommunene skal ha et profesjonelt og faglig dyktig brann- og redningsvesen. Men i likhet med representanten mener jeg at det gjøres en stor innsats over hele landet i norsk brann- og redningsvesen. Det skal vi legge til rette for at man også kan gjøre i fortsettelsen, uten på noen som helst slags måte å iverksette en sentraliseringsreform.