Meld feil

Stortinget - Møte lørdag den 17. desember 2016

Dato: 17.12.2016
President: Olemic Thommessen

Vis hele publikasjonen på en side

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å votere.

På grunn av den foregående debatten vil presidenten nå foreslå at det voteres i sak nr. 2 før det voteres i sak nr. 1. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Representanten Terje Breivik har bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Terje Breivik (V) [12:00:02]: Dette var ein rar, lærerik runde, der Stortinget fråvik normal røysteprosedyre for å bruka formalitetar som middel for å tvinga fram standpunkt eit parti ikkje har.

Så har unekteleg òg klimaet for forliket i denne salen vorte forverra. Venstre har fått rikeleg med høve til å utdjupa dette og markert kva me meiner tidlegare i debatten. Så for ikkje å forverra samarbeidsklimaet ytterlegare kjem Venstre til å røysta for tilrådinga frå komiteen, til A, i innstillinga.

Presidenten: Da har representanten Breivik gitt en stemmeforklaring om at Venstre nå stemmer for komiteens innstilling til A.

Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Truls Wickholm på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Truls Wickholm på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3–5, fra Truls Wickholm på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 6, fra Truls Wickholm på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 8, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
forslag nr. 9, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 10–13, fra Snorre Serigstad Valen på vegne Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 14, fra Hans Olav Syversen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 15, fra Snorre Serigstad Valen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 2 er under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av denne.»

Det voteres først forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av om det vil være hensiktsmessig å begrense avgiftsfritaket for nullutslippsbiler, samtidig som avgiftsfordelene for nullutslippsbiler styrkes ved å øke avgiftene for fossilbiler slik at nullutslippsbiler er vesentlig billigere enn fossilbiler i alle ulike klasser.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 95 stemmer mot og 4 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 12.02.25)

Regina Alexandrova (H) [12:02:31]: (fra salen): President! Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt mot.

Presidenten: Da blir det 96 stemmer mot og 3 stemmer for. Forslaget er dermed ikke bifalt.

Det voteres over forslagene nr. 10–13, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om en ny arveavgift med en omfordelende innretning.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring av fordelsbeskatning av bolig, fremme forslag om rett til å utsette innbetaling av denne delen av skatten til skifte av bolig skjer.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for beskatning av finanssektoren som i større grad ivaretar merverdiavgiftens egenskaper, med sikte på innføring fra september 2017.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i flypassasjeravgiften som sikrer at områder av landet uten tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig rammet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 96 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 90 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at finansskatten for 2017 (utover ordinær selskapsskatt) utformes som en terminskatt på alminnelig inntekt i finanssektoren, hvor innbetalingen delvis skjer i inntektsåret. En slik modell erstatter regjeringens forslag om at det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.03.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap i oppstartsselskaper, herunder å kunne tilby de ansatte opsjoner i selskapet, og fremme dette for Stortinget på egnet måte.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 58 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 med forslag til begrensning av avgiftsfritaket for nullutslippsbiler, herunder en vurdering av at avgiftsfritaket kun gjelder opp til 500 000 kroner i kjøpesum, eventuelt en vurdering av å unnta tilleggsutstyr fra dagens avgiftsfritak.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.04.37)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en evaluering av flypassasjeravgiften. Evalueringen må blant annet kartlegge hvilke klimaeffekter avgiften har gitt, hvor store kostnader den påfører norsk næringsliv, og om den bør innrettes på en mer hensiktsmessig måte, herunder om enkelte ruter bør unntas og om det bør differensieres mellom innenlands- og utenlandsruter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning av vektfradraget for ladbare hybrider som gjenspeiler hvor lang rekkevidde bilen har når den går på elektrisitet. Dette kan gjøres ved å se bilens batterikapasitet og vekt i sammenheng.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 58 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med toll- og merverdiavgiftsfritak på vareforsendelser med verdi under 350 kroner, og vurdere hvilke konsekvenser det har for norsk handelsnæring og norske statsfinanser.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 52 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.05.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av denne.»

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dekningen av friskolers merverdiavgiftutgifter for voksne elever som ikke har rettskrav på videregående opplæring blir fullt ut kompensert gjennom forhøyet tilskuddssats fra 1. januar 2017.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble bifalt med 58 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.09)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 21

Skatter, avgifter og toll

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt, formuesskatt mv.	54 040 000 000
	72	Fellesskatt	184 027 000 000
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn	1 790 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	20 200 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	31 900 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 700 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	5 400 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	3 100 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	240 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	270 300 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol	13 500 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.	7 300 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift	17 255 000 000
	72	Årsavgift	9 700 000 000
	73	Vektårsavgift	360 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 445 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin	5 560 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel	10 735 000 000
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	3 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft	10 500 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	2 030 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.	118 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift	6 984 000 000
	71	Svovelavgift	15 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	37 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	2 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	467 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOX
	70	Avgift på utslipp av NOX	52 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmidler
	70	Miljøavgift på plantevernmidler	50 000 000
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 000 000
	71	Årsavgift knyttet til mineraler	2 000 000
5555		Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
	70	Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.	1 385 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.	1 900 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.	205 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	1 725 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	50 000 000
	72	Miljøavgift på plast	40 000 000
	73	Miljøavgift på metall	5 000 000
	74	Miljøavgift på glass	100 000 000
5561		Flypassasjeravgift
	70	Flypassasjeravgift	1 625 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift	8 600 000 000
5568		Sektoravgifter under Kulturdepartementet
	71	Årsavgift – stiftelser	24 164 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	39 461 000
	74	Avgift – forhåndskontroll av kinofilm	5 500 000
	75	Kino- og videogramavgift	34 000 000
5571		Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet
	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	85 040 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift	90 000 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4 900 000
	73	Legemiddelkontrollavgift	125 000 000
	74	Tilsynsavgift	3 770 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	151 000 000
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	29 600 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret	8 550 000
	74	Fiskeriforskningsavgift	236 000 000
	75	Tilsynsavgift Justervesenet	46 600 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	150 000 000
	71	Totalisatoravgift	135 000 000
5577		Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
	74	Sektoravgifter Kystverket	789 800 000
	75	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	196 200 000
5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond	14 650 000
	71	Jeger- og fellingsavgifter	84 763 000
	72	Fiskeravgifter	16 056 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	357 500 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern	300 000
	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	156 000 000
	72	Påslag på nettariffen til Energifondet	630 000 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.	295 400 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	139 524 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	177 134 000 000
		Totale inntekter		994 818 254 000

Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2017 (Stortingets skattevedtak)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2017. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2017, etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 480 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 960 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 480 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 960 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

–0,93 pst. for den delen av inntekten som overstiger 164 100 kroner,
–2,41 pst. for den delen av inntekten som overstiger 230 950 kroner,
–11,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 580 650 kroner, og
–14,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 934 050 kroner.

For personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 9,52 pst.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

–For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,05 pst.
–For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 9,55 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 24 pst. av inntekten.

Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 34,3 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 24 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 11,80 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 24 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 54 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2017 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

–0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
–18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
–12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
–6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 94 750 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 75 000 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 53 150 kroner i klasse 1 og 78 300 kroner i klasse 2.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 143 150 kroner for enslige og 131 600 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 263 200 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 29 940 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 188 700 kroner i trinn 1 og 284 350 kroner i trinn 2.

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

III

Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2017

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014, med de begrensninger som følger av lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 46 288 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 92 576 kroner per år.

§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4 Av arv til arvelaterens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren – og foreldre, svares:

Av de første 470 000 kroner	intet
Av de neste 330 000 kroner	6 pst.
Av overskytende beløp	10 pst.

§ 5 Av arv som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 470 000 kroner	intet
Av de neste 330 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	15 pst.

Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017

For inntektsåret 2017 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23:

Arbeidsgiveravgift

§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering

(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.

(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone med høyere sats enn der virksomheten drives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende kalendermåned.

(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.

§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift

(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

(2) Sone Ia omfatter:

–kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
–kommunene Rissa, Midtre Gauldal og Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
–kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,
–kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn og Fjordane fylke,
–kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen i Hordaland fylke,
–kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland fylke,
–kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke,
–kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agder fylke,
–kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
–kommunen Gausdal i Oppland fylke.

(3) Sone II omfatter:

–kommunene Meråker, Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke,
–kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trøndelag fylke,
–kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
–kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn i Sogn og Fjordane fylke,
–kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje og Masfjorden i Hordaland fylke,
–kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og Utsira i Rogaland fylke,
–kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
–kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
–kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
–kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,
–kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Hedmark fylke.

(4) Sone III omfatter:

–kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
–kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
–kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsa og Aure i Møre og Romsdal fylke,
–kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,
–kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.

(5) Sone IV omfatter:

–Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,
–Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
–kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag fylke,
–kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke,
–kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

(6) Sone IVa omfatter:

–kommunen Tromsø i Troms fylke,
–kommunen Bodø i Nordland fylke.

(7) Sone V omfatter:

–Finnmark fylke,
–kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.

§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2017 er:

-Sone I: 14,1 pst.
-Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
-Sone II: 10,6 pst.
-Sone III: 6,4 pst.
-Sone IV: 5,1 pst.
-Sone IVa: 7,9 pst.
-Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje ledd.

(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift etter reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter.

§ 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte

(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.

Stålsektoren
	Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020
Syntetfibersektoren
	Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020
Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)
Energisektoren
Næringshovedområde 35	Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
Transportsektoren
49.1	Passasjertransport med jernbane
49.2	Godstransport med jernbane
49.31	Transport med rutebil og sporvei i by- og forstadsområder
49.39	Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted
49.41	Godstransport på vei
50	Sjøfart
51.1	Lufttransport med passasjerer
51.21	Lufttransport med gods
Lufthavner
52.23	Andre tjenester tilknyttet lufttransport
Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv.
64	Finansieringsvirksomhet
65	Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
66	Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet
70.10	Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern
70.22	Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.

(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren i 2017. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei, jf. næringskode 49.41 Godstransport på vei, må differansen ikke overstige 250 000 kroner i 2017.

(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i 2017, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte ikke overstige 250 000 kroner i 2017. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf.

(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i kalendermåneden.

§ 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.

Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)
01.1–01.3	Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
01.4	Husdyrhold
01.5	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.6	Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting
01.7	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.1–02.3	Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
02.40	Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
03.11–03.12	Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
03.21–03.22	Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
10.11–10.13	Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer
10.20	Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
10.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
10.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
10.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
10.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)
10.85	Produksjon av ferdigmat
10.9	Produksjon av fôrvarer
46.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
46.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)
46.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
46.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
46.381	Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
50.202	Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
52.10	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,2 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,4 pst.

Andre bestemmelser

§ 9 Forskriftsfullmakt mv.

Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.

Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017

For inntektsåret 2017 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 a:

§ 1 Finansielle aktiviteter

(1) Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, anses å utøve finansielle aktiviteter.

§ 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn

(1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a, dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd.

(2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår, eller på det tilsvarende beløpet for januar 2017. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2017, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen.

(3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv., er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

(4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet.

§ 3 Sats for finansskatt på lønn

Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2017 er 5 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.

Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2017

Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

a.for naturgass som slippes ut til luft kr 7,16 per standardkubikkmeter
b.for CO2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft kr 1,04 per standardkubikkmeter
c.for annen gass kr 1,04 per standardkubikkmeter
d.for olje eller kondensat kr 1,04 per liter.

VII

Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hvalfangst- og selfangstnæringene for 2017

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I 2017 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2.Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3.Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4.Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5.Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

Produktavgiften skal være 2,3 pst. for 2017.

VIII

Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2017 (kap. 5521 post 70)

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2017 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 10 pst.

Merverdiavgift svares med 10 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

a)persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b)transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c)utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d)rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e)kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,
f)adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g)adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h)rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2017

Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
	t.o.m. 0,7	avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer
Brennevinsbasert	over 0,7	7,46 per volumprosent og liter
Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,34 per liter
	over 2,7 t.o.m. 3,7	12,54 per liter
	over 3,7 t.o.m. 4,7	21,72 per liter
	over 4,7 t.o.m. 22	4,86 per volumprosent og liter
Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

a)fra produsents eller importørs lager
- 1.utføres til utlandet,
- 2.leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3.leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b)innføres
- 1.som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2.til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c)etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1.diplomater,
- 2.NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3.Den nordiske investeringsbank,
d)kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e)leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f)brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,
g)framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Produkt	Kr
Sigarer	2,55	per gram av pakningens nettovekt
Sigaretter	2,55	per stk.
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,55	per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk	1,03	per gram av pakningens nettovekt
Snus	1,03	per gram av pakningens nettovekt
Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0390	per stk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.

§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer mv. som

a)fra produsents eller importørs lager
- 1.utføres til utlandet,
- 2.leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3.leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b)innføres
- 1.som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2.til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c)etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1.diplomater,
- 2.NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3.Den nordiske investeringsbank,
d)kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e)kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

a)betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
b)motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c)oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper	Egenvekt (kg)	Motoreffekt (kW)	NOX- utlipp (mg/km)	CO2- utslipp (g/km)	Slagvolum (cm3)	Sats per enhet (kr)	Vrakpant avgift (kr)
Avgiftsgruppe A							2 400
Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser	0–350					0
	351–1 200					26,51
	1 201–1 400					66,05
	1 401–1 500					206,41
	over 1 500					240,06
		over 0			70,93
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
utslipp 75 g/km og over				0–75		0
				76–100		914,70
				101–130		995,49
				131–200		2 685,98
			over 200		3 449,80
CO2-utslipp under 75 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km						937,20
CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km						1 102,65
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp
– Bensindrevne					0–750	15,88
					751–1 300	62,84
					1 301–1 700	170,71
				over 1 700	147,31
– ikke bensindrevne					0–750	12,17
					751–1 300	51,30
					1 301–1 700	139,34
				over 1 700	115,96
Avgiftsgruppe B							2 400
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm	20 pst. av A		75 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 75 g/km og over				0–75		0
				76–100		274,41
				101–130		298,65
			over 130		671,50
– CO2-utslipp under 75 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km						281,16
– CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km						330,80
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					30 pst. av A
Avgiftsgruppe C							2 400
Campingbiler	22 pst. av A		0 pst. av A	22 pst. av A	22 pst. av A
Avgiftsgruppe D (Opphevet)
Avgiftsgruppe E							0
Beltebiler						36 pst. av verdiavgifts-grunnlaget
Avgiftsgruppe F							0
Motorsykler						8 254
		0–11				0
		over 11				261,38
					0–125	0
					126–900	33,60
				over 900	73,68
Avgiftsgruppe G							2 400
Beltemotorsykler (snøscootere)	0–100					13,79
	101–200					27,58
	over 200					55,14
		0–20				22,15
		21–40				44,30
		over 40				88,58
					0–200	2,43
					201–400	4,86
				over 400	9,69
Avgiftsgruppe H							2 400
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede	40 pst. av A		100 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 75 g/km og over				0–75		0
				76–100		914,70
				over 100		995,49
– CO2-utslipp under 75 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km						937,20
– CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km						1 102,65
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					100 pst. av A
Avgiftsgruppe I							2 400
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre						0
Avgiftsgruppe J							2 400
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen	40 pst. av A		0 pst. av A
Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med
– utslipp 75 g/km og over				0–75		0
				76–100		365,88
				101–130		398,20
			over 130		1 074,39
– CO2-utslipp under 75 t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 75 g/km t.o.m. 40 g/km						374,88
– CO2-utslipp under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 40 g/km						441,06
Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp					40 pst. av A

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet. Departementet kan videre gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NOX etter første ledd, settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres bruksfradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.

Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.

§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på

a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
- 1. innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
- 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler),
p) amatørbygde kjøretøy.

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1 For 2017 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):

a)2 820 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
b)3 290 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c)2 820 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d)1 960 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,
e)455 for
- 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
- 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
- 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
- 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
- 5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller,
- 6. motorredskap,
- 7. beltekjøretøy,
- 8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b,
- 9. mopeder,
- 10. traktorer,
- 11. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b)motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c)motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d)motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e)motorvogn som er stjålet i løpet av året.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår.

Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

Det skal betales halv avgift på kjøretøy som

a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.

§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav e forhøyes avgiften med kr 50.

Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 Departementet kan gi forskrift om overgangsordning ved en omlegging av årsavgift til avgift på forsikringsavtale om lovbestemt trafikktrygd (trafikkforsikringsavgift) på kjøretøy som er omfattet av dette avgiftsvedtaket.

C. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe (kg)	Luftfjæring (kr)	Annet fjæringssystem (kr)
2 eller flere aksler
7 500–11 999	457	457

2 aksler
12 000–12 999	457	819
13 000–13 999	819	1 463
14 000–14 999	1 463	1 870
15 000 og over	1 870	3 655

3 aksler
12 000–14 999	457	457
15 000–16 999	819	1 087
17 000–18 999	1 087	1 754
19 000–20 999	1 754	2 137
21 000–22 999	2 137	3 046
23 000 og over	3 046	4 482

Minst 4 aksler
12 000–24 999	2 137	2 161
25 000–26 999	2 161	3 117
27 000–28 999	3 117	4 679
29 000 og over	4 679	6 722

Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog

Avgiftsgruppe (kg)	Luftfjæring (kr)	Annet fjæringssystem (kr)
2 + 1 aksler
7 500–13 999	457	457
14 000–15 999	457	457
16 000–17 999	457	620
18 000–19 999	620	828
20 000–21 999	828	1 331
22 000–22 999	1 331	1 588
23 000–24 999	1 588	2 500
25 000–27 999	2 500	4 034
28 000 og over	4 034	6 741

2 + 2 aksler
16 000–24 999	807	1 271
25 000–25 999	1 271	1 798
26 000–27 999	1 798	2 430
28 000–28 999	2 430	2 839
29 000–30 999	2 839	4 367
31 000–32 999	4 367	5 883
33 000 og over	5 883	8 693

2 + minst 3 aksler
16 000–37 999	4 773	6 467
38 000–40 000	6 467	8 625
over 40 000	8 625	11 550

Minst 3 + 1 aksler
16 000–24 999	807	1 271
25 000–25 999	1 271	1 798
26 000–27 999	1 798	2 430
28 000–28 999	2 430	2 839
29 000–30 999	2 839	4 367
31 000–32 999	4 367	5 883
33 000 og over	5 883	8 693

Minst 3 + 2 aksler
16 000–37 999	4 273	5 756
38 000–40 000	5 756	7 784
over 40 000	7 784	11 294

Minst 3 + minst 3 aksler
16 000–37 999	2 628	3 084
38 000–40 000	3 084	4 377
over 40 000	4 377	6 700

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå (EURO)
Vektklasser (kg)	Ingen (kr)	I (kr)	II (kr)	III (kr)	IV (kr)	V (kr)	VI eller strengere (kr)	0-utslipp (kr)
7 500–11 999	5 853	3 253	2 276	1 386	729	456	114	0
12 000–19 999	9 603	5 337	3 731	2 276	1 202	745	187	0
20 000 og over	17 075	9 781	6 937	4 169	2 201	1 368	343	0

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.

§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c)motorredskaper,
d)kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,
e)kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f)kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

D. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2017 til 2014 (kr)	2013 til 2006 (kr)	2005 og eldre (kr)
a)	Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler	523	523	523
b)	Personbiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 200 kg	3 973	2 614	1 569
	2. over 1 200 kg	6 064	3 660	1 569
c)	Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg	1 987	1 255	1 046
d)	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg	523	523	523

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy:

a) ved ren navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser,
k) ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016,
l)ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

a) bensin per liter
- 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,19,
- 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,23,
- 3. annen bensin: kr 5,23.
b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) per liter
- 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,80.
- 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,86.
- 3. annen mineralolje: kr 3,86.
c) naturgass per Sm³: kr 0,00.
d) LPG per kg: kr 1,43.

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd.

For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3, svares avgift etter satsene som gjelder for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn etter første ledd.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b.

Departementet kan bestemme at

a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

a) i følgende motorvogner:
- 1. traktorer,
- 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
- 3. motorredskaper,
- 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
- 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b)til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Det gis fritak for avgift på naturgass og LPG

a) til bruk i følgende motorvogner:
- 1. traktorer,
- 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
- 3. motorredskaper,
- 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
- 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c)naturgass per Sm3: kr 6,40

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Det gis fritak for avgift på naturgass som benyttes for å oppfylle leveringsforpliktelse av biogass når biogass ikke er tilgjengelig. Fritaket er begrenset til inntil 50 pst. av den samlede omsetningen av gass per kalenderår.

Någjeldende § 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.

Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 16,32 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,48 øre per kWh for kraft som leveres

a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
c) til datasentre med uttak over 0,5 MW.

Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som

a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
h) leveres til veksthusnæringen,
i) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
j) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,
k) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd bokstav c og d skal lyde:

c)til datasentre med uttak over 0,5 MW,
d)til skip i næring.

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

h)leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

Bokstav h til k blir bokstav i til l.

Om grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,603 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d)etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
m) brukes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet,
n) brukes til høsting av tang og tare.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,17 per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,
j) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,
l)er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

B. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

a) mineralolje (generell sats): kr 1,20 per liter.
- Mineralolje
- –til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,10 per liter,
- –til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,10 per liter,
- –til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,32 per liter,
- –til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,29 per liter,
- –som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,20 per liter,
b) bensin: kr 1,04 per liter,
c) naturgass: kr 0,90 per Sm3,
d) LPG: kr 1,35 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,057 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til

a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralske produkter som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralolje til bruk i

a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart.

Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift på bensin

a)til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b)til tekniske og medisinske formål,
c)til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
d)til bruk i fly i utenriks fart,
e)som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.

§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til

a) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,
i) offshorefartøy,
j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 13,6 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.

Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineralolje.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift skal betales med følgende beløp:

Innhold TRI/PER	kr per kg
Pst.	TRI	PER
over 0,1 t.o.m. 1		0,71
over 1 t.o.m. 5	3,56	3,56
over 5 t.o.m. 10	7,12	7,12
over 10 t.o.m. 30	21,35	21,35
over 30 t.o.m. 60	42,69	42,69
over 60 t.o.m. 100	71,15	71,15

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,450 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.

Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som

a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
- 4. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) gjenvinnes.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 21,59 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NOX fra

a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,
d) enheter omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70)

§ 1 For 2017 skal det betales miljøavgift på plantevernmidler. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70)

§ 1 For 2017 kan Nærings- og fiskeridepartementet ilegge avgift ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.

B. Årsavgift knyttet til mineraler (kap. 5551 post 71)

§ 1 For 2017 kan Nærings- og fiskeridepartementet ilegge årsavgift for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster etter mineralloven. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 20,19 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade- og sukkervarer som

a) fra produsents eller importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie varer med følgende beløp per liter:

a) Drikkevarer:
- 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,34,
- 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,67,
b) Sirup:
- 1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 20,32,
- 2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 10,16.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer som

a) fra produsents og importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b)innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c)etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- diplomater,
- NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- Den nordiske investeringsbank,
d)kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e)brukes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,81 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter:

a)sukker (roe-/bete- og rørsukker),
b)sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som

a) fra produsents og importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d)kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e)brukes til ervervsmessig framstilling av varer,
f)brukes til biavl.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70–74)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på drikkevareemballasje ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevarer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

a) glass og metall: kr 5,70,
b) plast: kr 3,44,
c) kartong og papp: kr 1,41.

Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,17 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:

a) melk og melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

a) fra registrert virksomhets og importørs lager
- 1. utføres til utlandet,
- 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
- 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
- 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
- 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
- 3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
- 1. diplomater,
- 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
- 3. Den nordiske investeringsbank,
d)kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e)har rominnhold på minst fire liter.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 82 per passasjer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på flyging av

a) luftbefordrerens ansatte på tjenestereise,
b) barn under to år,
c) transitt- og transferpassasjerer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

§ 2 Fritatt for avgift er

a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag,
k) overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2017 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:

–	UMTS	kr 1 332 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,
–	GSM 800	kr 1 440 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,
–	GSM 900	kr 1 440 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,
–	GSM 1800	kr 1 440 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde,
–	CDMA 450	kr 1 263 000 per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde.

Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om betaling av avgiften.

§ 2 For 2017 kan Samferdselsdepartementet selge femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet. Beløpet betales til statskassen.

Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2017 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser. Beløpet betales til statskassen.

§ 2 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om betaling av beløpet.

Stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2017 (kap. 5511 post 70 og 71)

§ 1 Plikten til å svare toll

Fra 1. januar 2017 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd.

De ordinære tollsatsene for 2016 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2017.

§ 2 Preferansetoll

Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.

Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat.

Departementet gis fullmakt til å videreføre gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP).

§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser

Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.

§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.

§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger

Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.

Presidenten: Nå oppfatter presidenten det slik at Venstre skal stemme for. D Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skal stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.06.46)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete, ferdig utredede modeller til skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap basert på den britiske SEIS-ordningen, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

III

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.

Stortinget ber regjeringen sørge for å videreføre gjeldende praksis med å unnlate å avkorte Nav-ytelser som følge av mottatt sluttvederlag.

Presidenten: Det voteres først over I, III og IV. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 51 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.07.14)

Presidenten: Det voteres over II. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Vi går da til votering i sak nr. 1.

Votering i sak nr. 1.

Presidenten: Under debatten er det satt fram ett forslag. Det er forslag nr. 1, fra Truls Wickholm på vegne av Arbeiderpartiet.

Her tror presidenten at hun er på trygg grunn når hun nå sier følgende – i motsetning til til voteringen i sak nr. 2:

Presidenten vil – for å redusere antall voteringer – foreslå en omforent voteringsorden. De ulike partienes primærstandpunkter går klart fram av merknadene i innstillingen, og det vises til Innst. 2 S for 2016–2017 og Innst. 3 S for 2016–2017.

Det vil i praksis bety at når vi har votert over mindretallsforslagene, vil ingen av partiene stemme imot innstillingens tilråding.

Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutsetning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anledning.

Ingen innvendinger er kommet mot dette forslaget. – Det anses vedtatt.

Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert budsjett 2017 med forslag til hvordan utbytte kan inkluderes i ordningen med aksjesparekonto for personer med skatteplikt til Norge, på en måte som hindrer unødvendig byråkrati».

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 66 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.09.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike vedtak til

lover:

A.Vedtak til lov

om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) gjøres følgende endring:

§ 26 skal lyde:

§ 26. Av eigedomsskatt som ikkje er oppgjord seinast rette betalingsdagen, eller vert betalt attende, skal det svarast rente i samsvar med reglar som departementet gjev.

Endringen under I trer i kraft straks.

B.Vedtak til lov

om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

§ 5 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Friinntekten settes til 5,4 pst. av kostpris for driftsmiddel som nevnt i § 3 b.

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

§ 5 femte ledd fjerde punktum skal lyde:

Friinntekten settes til 5,4 pst. av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret.

III

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2017.

Endringen under II trer i kraft straks med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2017.

C.Vedtak til lov

om endring i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven)

I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) gjøres følgende endring:

§ 12 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Taushetsplikten etter foregående ledd gjelder heller ikke overfor ØKOKRIM ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 18 i hvitvaskingsloven eller overfor skattemyndighetene ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 10-5 første ledd i skatteforvaltningsloven.

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2017.

D.Vedtak til lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:

Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 600 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 60 000 kroner per ansatt.

Ny § 23-2 a skal lyde:

§ 23-2 a. Finansskatt på lønn

Arbeidsgivere med ansatte som utfører finansielle aktiviteter skal svare finansskatt på lønn mv.

Skatten fastsettes i prosent av det beløp som skal innrapporteres etter § 23-2 første ledd. Bestemmelsene i § 23-2 annet til ellevte ledd og trettende ledd, § 23-4 a og kapittel 24 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Stortinget fastsetter størrelsen på finansskatten og gir nærmere bestemmelser om hva som skal anses som finansielle aktiviteter. Stortinget kan også gi bestemmelser om unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 54 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 54 650 kroner.

Kapittel 24 innholdsfortegnelsen skal lyde:

Bestemmelser om

Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver står i § 24-1,
kontroll av arbeidsgivere står i § 24-4,
forskrifter står i § 24-5.

§ 24-1 skal lyde:

§ 24-1. Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver

(1) Pensjonsgivende inntekt fastsettes av det skattekontoret som Skattedirektoratet bestemmer. Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten skal fastsette pensjonsgivende inntekt for nærmere angitte grupper av personer eller deler av deres inntekt.

(2) Skattemyndighetene kan vedta økning av pensjonsgivende inntekt når den skattepliktige forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort, og som han eller hun ikke kan lastes for. Ved slik økning skal pensjonspoeng og trygdeavgift økes tilsvarende. Trygdeavgiften kan økes uten hinder av fristene for endring av skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven.

§ 24-4 første ledd annet punktum skal lyde:

Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter skatteforvaltningsloven.

§ 24-4 a oppheves.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Endringene under II trer i kraft 1. januar 2017.

E.Vedtak til lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Departementet kan gi nærmere regler og fastsette vilkår for at sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver mv. kan mottas skattefritt.

§ 14-70 første ledd bokstav b siste punktum skal lyde:

Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-10 første ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:

Verdien av næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 96 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Ny § 4-19 skal lyde:

§ 4-19 Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabatt

(1) Når skattyter har eiendel som nevnt i

a. § 4-10 første ledd tredje og fjerde punktum,
b. § 4-12 første til tredje og femte til sjette ledd,
c. § 4-17 annet ledd,
d. § 4-40 første punktum,

skal skattyters fradrag for gjeld reduseres etter reglene i annet og tredje ledd.

(2) Den del av skattyters gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av eiendel som gir grunnlag for reduksjon etter første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, verdsettes med samme prosentsats som eiendelen. For ektefeller beregnes gjeldsreduksjonen på grunnlag av ektefellenes samlede eiendeler og gjeld.

(3) Ved beregning av forholdet etter annet ledd medregnes eiendelene til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter dette kapittel.

§ 5-14 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:

Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 3 000 kroner pr. inntektsår.

§ 5-15 første ledd bokstav a skal lyde:

a)arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon,

§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 44 prosent av summen av slik inntekt.

§ 6-50 femte ledd skal lyde:

Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 30 000 kroner årlig.

§ 8-2 annet ledd bokstav b annet punktum oppheves. Nåværende bokstav c blir bokstav b.

Skatteloven § 9-13 åttende ledd nytt annet punktum skal lyde:

Gevinst ved vern som er fritatt for skatt etter første punktum for selskap med deltakerfastsetting, er ikke skattepliktig for deltaker ved utdeling etter § 10-42.

§ 10-11 første ledd annet punktum skal lyde:

For personlig aksjonær skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming etter § 10-12, oppjusteres med 1,24.

§ 10-31 første ledd fjerde punktum skal lyde:

For personlig aksjonær skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,24.

§ 10-31 annet ledd annet punktum skal lyde:

For personlig aksjonær skal tapet oppjusteres med 1,24.

§ 10-42 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b)Nettoverdien etter bokstav a oppjusteres med 1,24.

§ 10-44 første ledd tredje punktum skal lyde:

For personlig deltaker skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,24.

§ 10-65 annet ledd tredje punktum skal lyde:

For deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 24 prosent inntektsføres.

§ 10-67 annet ledd skal lyde:

(2) For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd, skal 76 prosent av mottatt utbytte, etter at utbyttet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16-20 annet ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som utbytte og oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum.

§ 14-6 første ledd siste punktum oppheves.

§ 14-6 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.

§ 14-7 tredje ledd oppheves.

§ 14-43 første ledd bokstav c skal lyde:

c)vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 24 prosent.

§ 14-43 fjerde ledd oppheves.

§ 14-43 femte ledd oppheves.

§ 16-40 annet ledd skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 25 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 50 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 50 millioner kroner i inntektsåret.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 10-48 skal lyde:

§ 10-48. Ektefeller

Departementet kan gi bestemmelser om at ektefeller skal anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting på nærmere vilkår, og gi nærmere regler om fordeling av selskapets overskudd, underskudd, eiendeler og gjeld mellom ektefellene.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-11 første ledd ny bokstav i skal lyde:

i)Fartøy som brukes i virksomhet knyttet til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs.

§ 8-13 nytt fjerde ledd skal lyde:

Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt som oppebæres ved drift i norsk territorialfarvann av fartøy som nevnt i § 8-11 første ledd i, når tilsvarende virksomhet ville medført skatteplikt etter § 2-3 første ledd b for selskap som ikke er hjemmehørende i riket.

§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

Forhøyet avskrivningssats gjelder for varebiler som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder varebil hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Dette gjelder likevel ikke varebil hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 30 prosent. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av dette leddet, herunder om hvordan varebiler skal avgrenses og overgangsregler for utskilling fra eksisterende saldo.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

Deloverskrift til § 10-20 flg. skal lyde:

Verdipapirfond og aksjesparekonto

Ny § 10-21 skal lyde:

§ 10-21. Skattlegging av aksjesparekonto og kontohaver

(1) Med aksjesparekonto menes en investeringskonto som kan opprettes av personlig skattyter hos tilbyder av aksjesparekonto. Departementet kan gi forskrift om hvem som kan tilby aksjesparekonto og hvilke tjenester som må inngå i ordningen.

(2) Midler på aksjesparekonto kan bare benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS. Med aksjefond menes i denne paragraf verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse, jf. § 10-20 tredje ledd bokstav a. Det kan ikke opptjenes renter på kontoen.

(3) Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler knyttet til aksjesparekontoen er fritatt for skatt, og tap gir ikke rett til fradrag.

(4) Ved uttak fra aksjesparekonto anses uttak først å være tilbakebetaling av innskudd. Uttak ut over tilbakebetaling av innskudd på kontoen regnes som skattepliktig inntekt. Skattepliktig uttak etter fradrag for skjerming etter femte ledd, skal oppjusteres med 1,24.

(5) Kontohaver gis fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Fradraget kan ikke overstige kontohaverens skattepliktige uttak fra kontoen tillagt utbytte for det aktuelle år fra aksjer, egenkapitalbevis og andeler knyttet til kontoen. Dersom skjermingen overstiger skattepliktig uttak og utbytte fra aksjer, egenkapitalbevis og andeler knyttet til kontoen, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års uttak og utbytter. Skjermingen beregnes til kontoens skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente, jf. § 10-12 annet ledd tredje punktum. Skjermingsgrunnlaget settes til kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingen tilordnes kontohaver 31. desember i inntektsåret.

(6) Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel i aksjefond fra kontohaver til aksjesparekonto anses som innskudd på kontoen. Innskuddet settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. Overføringen skattlegges som realisasjon hos kontohaveren, jf. § 10-31. Ved beregningen av gevinst og tap settes vederlaget til aksjen, egenkapitalbeviset eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel fra aksjesparekonto til kontohaver anses som uttak fra kontoen. Uttaket settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet.

(7) Ved opphør av aksjesparekonto skattlegges innestående på kontoen fratrukket innskudd på kontoen på samme måte som uttak fra kontoen, jf. fjerde og femte ledd. Er innestående på kontoen lavere enn innskudd på kontoen, anses differansen som tap på aksjer. Tapet skal oppjusteres med 1,24 og kan føres til fradrag i kontohavers inntekt.

(8) En aksjesparekonto kan overføres fra en tilbyder til en annen uten beskatning.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-12 nytt syvende ledd skal lyde:

(7) Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi, jf. FSFIN § 4-12-2, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Næringseiendom medregnes til 89 prosent av full verdi. Bestemmelsene i dette ledd gjelder likevel ikke selskap nevnt i skatteloven § 4-13.

VII

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Endringen under III trer i kraft 1. januar 2017.

Endringene under IV trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endringene under VI trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.

VIII

Endringene under V trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Følgende overgangsregler gjelder:

Personlig skattyter kan i inntektsåret 2017 overføre børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond til aksjesparekonto uten beskatning. Kontohavers innskudd på kontoen settes til kontohaverens inngangsverdi på de overførte aksjene og andelene. Ubenyttet skjerming knyttet til de overførte aksjene og andelene anses etter overføringen som ubenyttet skjerming knyttet til aksjesparekontoen.

F.Vedtak til lov

om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

§ 2. Virkeområde

Denne loven gjelder:

a)kommuner og fylkeskommuner med kommunal og fylkeskommunal virksomhet der øverste myndighet er kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller råd i henhold til kommuneloven eller kommunal særlovgivning,
b)interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger organisert etter kommuneloven eller annen kommunal særlovgivning,
c)private eller ideelle virksomheter som produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov, men likevel ikke privatpraktiserende allmennleger og privatpraktiserende fysioterapeuter,
d)barnehager som nevnt i barnehageloven § 6,
e)kirkelig fellesråd,
f)internatdelen ved skoler godkjent etter friskolelova, som er en del av skolens tilbud til egne elever.

Loven gjelder også for borettslag etter borettslagsloven og boligsameier etter eierseksjonsloven hvor botilbudet fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenestetilbud. Departementet kan gi forskrift om utfylling, gjennomføring og avgrensing av bestemmelsen i første punktum, herunder om vedtektsfesting av vilkår for hvem som kan bli andelseier eller sameier, kommunenes kontroll med at beboerne oppfyller de fastsatte kriteriene, samt krav om tilrettelegging av boligene.

Virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret.

§ 4 annet ledd nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:

Kompensasjon ytes likevel for internatdelen av skoler som omfattes av § 2 første ledd bokstav a og f.

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2017.

G.Vedtak til lov

om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven)

I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven) gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd skal lyde:

Foretak som kan drive valutavirksomhet etter lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) skal rapportere til registeret om valutaveksling og om overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Endringen under I trer i kraft straks.

H.Vedtak til lov

om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

§ 5-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Skattekontoret skal i tillegg gi melding til skattyter når nye arbeidsgivere etterspør skattekortet.

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene – formues- og inntektsskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Med mindre annet er bestemt gjelder dette også for tilknyttede krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav a og b.

(2) Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.

(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.

(4) Første til tredje ledd gjelder ikke formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt.

(5) Departementet kan i forskrift gi regler om

a) at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd bokstav c og d,
b) hvem som skal innkreve forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til, og
c) at Arbeids- og velferdsetaten skal innkreve krav på trygdeavgift som etaten har fastsatt i medhold av skatteforvaltningsloven.

§ 2-2 første ledd første punktum skal lyde:

Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som ikke innkreves etter § 2-1.

§ 4-7 første punktum skal lyde:

Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt.

§ 9-1 skal lyde:

§ 9-1. Betalingsmåte

(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved overføring av beløpet til innkrevingsmyndighetenes konto, med mindre innkrevingsmyndighetene har akseptert betaling med kontanter.

(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betalingsordningen for skatte- og avgiftskrav, herunder om finansinstitusjoners plikt til å avvise betalingsoppdrag med manglende opplysninger, og om adgang til å betale kontant til innkrevingsmyndighetene.

§ 9-2 skal lyde:

§ 9-2. Tid og sted for betaling

(1) Betaling av skatte- og avgiftskrav anses for å være skjedd når beløpet er kommet fram til rett innkrevingsmyndighet. Ved betaling via bank anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet innkrevingsmyndighetenes bank. Ved overføring innen samme bank anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto.

(2) En fastsatt betalingsfrist anses dessuten for å være avbrutt

a) når betalerens oppdrag er mottatt av en bank.
b) når innkrevingsmyndighetene mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsinstrument.
c) når petroleumsskatt er godskrevet innkrevingsmyndighetens konto.

(3) Finansavtaleloven § 39 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for avbrudd av betalingsfrist etter annet ledd bokstav a og b.

§ 9-3 oppheves.

§ 10-10 overskriften skal lyde:

§ 10-10. Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

§ 10-10 første ledd skal lyde:

(1) Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november.

§ 10-30 overskriften skal lyde:

§ 10-30. Merverdiavgift

§ 10-40 annet ledd skal lyde:

(2) For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige hos skattekontoret, forfaller særavgiften for en periode til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding.

§ 10-60 annet ledd skal lyde:

(2) For tilgodebeløp som oppstår ved egenretting av tidligere levert skattemelding, regnes fristen fra skatte- og avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling.

§ 11-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Av økning i skatt etter ny avregning, jf. § 7-2, beregnes renten fra 1. januar i året etter skattefastsettingsåret.

§ 11-4 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 11-4 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke er innbetalt, ytes renter fra tre uker etter fristen for innlevering av skattemelding for vedkommende skattleggingsperiode.

§ 11-5 skal lyde:

§ 11-5. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen

(1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetillegget beregnes med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum, redusert med 24 %. Rentetillegget beregnes fra 1. juli i inntektsåret for personlige skattytere og fra 15. mars i året etter inntektsåret for upersonlige skattytere, og fram til forfallsfristen for første termin av restskatten.

(2) Personlige skattytere som får utbetalt overskytende forskudd på skatt etter kapittel 7, eller som får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger fastsatt skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:

a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av inntektsåret, samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 24 %, beregnet fra 1. juli i inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd som blir innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 24 %, beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.

(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt overskytende forskudd på skatt etter kapittel 7, eller som får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger fastsatt skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:

a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret overstiger fastsatt skatt, gis rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 24 %, beregnet fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.
b) Ved avregning etter tidlig fastsetting, gis rentegodtgjørelse etter tredje ledd bokstav a bare når avregning skjer senere enn 31. mai i året etter inntektsåret.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen.

§ 15-1 første ledd siste punktum skal lyde:

For skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1-1 annet ledd bokstav a, kan endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- eller avgiftskravet først treffes når skattefastsetting er foretatt.

§ 16-20 første ledd siste punktum oppheves.

III

Endringen under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft 1. januar 2017.

I.Vedtak til lov

om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 1-2 skal lyde:

§ 1-2. Lovens saklige virkeområde – plikt til å svare toll

§ 1-2 tredje ledd oppheves.

Ny § 12-17 skal lyde:

§ 12-17. Taushetsplikt av hensyn til tollmyndighetenes kontrollvirksomhet mv.

Taushetsplikten etter § 12-1 gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til tollmyndighetenes etterretnings- og analysevirksomhet, operative kontrollvirksomhet og organiseringen av denne, er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten etter § 12-1 får bare anvendelse så langt de passer.

§ 13-3 a skal lyde:

§ 13-3 a. Kontrollopplysninger fra tollskyldner og opplysningspliktige etter tolloven kapittel 3 og 4

(1) Den som er tollskyldner eller har opplysningsplikt etter kapittel 3 og 4, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes plikt til å svare toll, eller for kontrollen av vareførselen. Tollmyndighetene kan kreve at opplysningspliktige etter første punktum dokumenterer opplysningene ved blant annet å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn fakturaer, fraktdokumenter, kvitteringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter, elektroniske programmer eller programsystemer mv.

(2) Den som kan pålegges å gi opplysninger etter første ledd, har plikt til å gi opplysningene uten hensyn til den taushetsplikten vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen.

Ny § 13-3 b skal lyde:

§ 13-3 b. Kontrollopplysninger fra tredjeparter

(1) Med unntak av fysiske personer som ikke driver næringsvirksomhet, plikter enhver etter krav fra tollmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av noens vareførsel eller plikt til å svare toll.

(2) Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn.

(3) Tollmyndighetene kan kreve at opplysningspliktige etter første ledd dokumenterer opplysningene blant annet ved å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn fakturaer, kvitteringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter, elektroniske programmer og programsystemer mv.

§ 13-4 skal lyde:

§ 13-4. Kontroll hos den opplysningspliktige

(1) Tollmyndighetene kan foreta kontroll hos den som plikter å gi opplysninger etter denne loven. Den opplysningspliktige plikter likevel ikke å gi adgang til kontroll i sitt private hjem, med mindre det utøves næringsvirksomhet fra den opplysningspliktiges private hjem.

(2) Ved kontroll som nevnt i første ledd, skal den opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter å gi etter §§ 13-3 a og 13-3 b. Den opplysningspliktige skal også gi tollmyndighetene adgang til undersøkelse av lokaler og varer og gjennomsyn av arkiver mv. Tollmyndighetene kan kreve vareprøver avgitt uten vederlag. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan tollmyndighetene kopiere til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos tollmyndighetene.

(3) Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer mv.

(4) Den opplysningspliktige eller en fullmektig skal, når tollmyndighetene krever det, være til stede ved kontroll som nevnt i første ledd, og yte nødvendig veiledning og bistand.

(5) Dersom Riksrevisjonen krever det, skal den opplysningspliktige uten opphold legge fram dokumenter og erklæringer som legitimerer data overført ved hjelp av elektronisk databehandling.

(6) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes framgangsmåte ved kontroll etter denne paragrafen.

§ 13-12 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

For samme formål kan grensekryssende trafikk på landeveien og fergeterminaler med utenlands trafikk overvåkes av tollmyndighetene ved bruk av skiltgjenkjenningssystem.

§ 13-12 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Opplysninger innhentet ved skiltgjenkjenningssystem, kan lagres inntil seks måneder etter at opplysningene er innhentet.

§ 16-16 skal lyde:

§ 16-16. Tvangsmulkt

(1) Tollmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet krav om å gi opplysninger etter §§ 13-3 a og 13-3 b, en daglig løpende tvangsmulkt fram til opplysningene gis. Det samme gjelder når det er åpenbare mangler ved de opplysningene som er gitt. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter et pålegg om bokføring etter § 13-5 innen den fastsatte fristen.

(2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.

(3) Tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum skal utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men ikke høyere enn ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige én million kroner.

(4) Ved et vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 unnlates. I meldingen om vedtaket om tvangsmulkt, jf. forvaltningsloven § 27, skal tollmyndighetene opplyse om hvilke plikter som ikke anses å være oppfylt, frist for når tvangsmulkten begynner å løpe og størrelsen på tvangsmulkten.

(5) Tollmyndighetene kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle en påløpt tvangsmulkt.

(6) Tvangsmulkt påløper ikke dersom oppfyllelse blir umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

(7) Forhold knyttet til ileggelsen av tvangsmulkt kan påklages særskilt.

Ny § 16-17 skal lyde:

§ 16-17. Overtredelsesgebyr

(1) Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor

a) den som overtrer plikter etter §§ 3-1 til 3-7
b) den som overtrer plikter etter §§ 4-1, 4-10 til 4-12, 4-20 til 4-25 og 4-30
c) den som ikke medvirker til kontroll etter §§ 13-4 og 13-7
d) den som i Norge utsteder eller foranlediger utstedt uriktig opprinnelsesbevis, faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av en vare i et annet land.

(2) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav c kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige.

(4) Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

Ny § 16-18 skal lyde:

§ 16-18. Saksbehandlingsregler og rettslig prøving i saker om et overtredelsesgebyr

(1) Forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet. Er forhåndsvarsel sendt, og saken avsluttes i første instansen med at overtredelsesgebyr ikke ilegges, skal parten underrettes om dette. Forvaltningsloven § 27 første ledd gjelder tilsvarende. Grunnlaget for at saken avsluttes, skal samtidig kort angis.

(2) I en sak om overtredelsesgebyr skal tollmyndighetene gjøre aktuelle parter oppmerksom på at det kan foreligge en rett til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for overtredelsesgebyr eller straff. Orienteringsplikten gjelder ikke der parten må antas å være kjent med at det kan foreligge en slik rett.

(3) Ved prøving av et vedtak om overtredelsesgebyr kan retten prøve alle sider av saken.

Ny § 16-19 skal lyde:

§ 16-19. Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon

(1) Vedtak om tilleggstoll og vedtak om overtredelsesgebyr etter § 16-17 skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

(2) Dersom den som er ilagt tilleggstoll eller overtredelsesgebyr etter § 16-17 vil prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket, dersom partene ber om det, ikke iverksettes før søksmålsfristen løper ut eller en endelig rettsavgjørelse foreligger.

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2017.

§§ 16-17 til 16-19 får virkning for overtredelser som finner sted etter at loven har trådt i kraft.

J.Vedtak til lov

om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

Kapittel 3 ny del IV skal lyde:

IV Dispensasjon

§ 3-31. Dispensasjon

Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven.

§ 3-32. Våpensystemet F-35

Departementet kan treffe enkeltvedtak om unntak fra loven ved omsetning av varer og tjenester til vedlikehold av våpensystemet F-35. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder fastsette vilkår for unntak.

Kapittel 6 ny del V skal lyde:

V Dispensasjon

§ 6-36. Dispensasjon

Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis fritak for merverdiavgift.

§ 6-37. Våpensystemet F-35

Departementet kan treffe enkeltvedtak om fritak fra merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester til vedlikehold av våpensystemet F-35. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder fastsette vilkår for fritak.

Ny § 7-9 skal lyde:

§ 7-9. Dispensasjon

Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om at det helt eller delvis ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen.

Ny § 7-10 skal lyde:

§ 7-10. Våpensystemet F-35

Departementet kan treffe enkeltvedtak om fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved innførsel av varer til vedlikehold av våpensystemet F-35. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder fastsette vilkår for fritak.

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2017.

K.Vedtak til lov

om endringer i lov 9. desember 2011 nr. 52 om endringer i skatteloven

I lov 9. desember 2011 nr. 52 om endringer i skatteloven gjøres følgende endringer:

Del III oppheves.

Del IV tredje ledd oppheves.

Endringene under I trer i kraft straks.

L.Vedtak til lov

om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) gjøres følgende endring:

§ 8 annet ledd skal lyde:

Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteoppkreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn etter skattebetalingsloven og folketrygdloven.

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

M.Vedtak til lov

om endring i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

I lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) gjøres følgende endring:

§ 5 første ledd skal lyde:

Statens innkrevingssentral kan innhente opplysninger etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 og skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav a og i.

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2017.

N.Vedtak til lov

om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 bokstav j og ny bokstav k skal lyde:

j) kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon)
k) finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finansskatt på lønn).

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og merverdiavgift

Skattekontoret, Skattedirektoratet, Skatteklagenemnda og sekretariatet for Skatteklagenemnda er myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og merverdiavgift.

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2. Petroleumsskatt

Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt er myndigheter for skattepliktige som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.

§ 3-1 annet ledd bokstav b og ny bokstav c skal lyde:

b)opplysninger om at en næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, etter forenklet registreringsordning for merverdiavgift eller i medhold av særavgiftsloven
c)registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a.

§ 3-3 bokstav f skal lyde:

f)til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak. Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor myndighetenes forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Opplysninger om brutto- og nettoinntekt, bruttoformue og gjeld kan gis til bruk under utmåling av straff eller erstatning i straffesaken.

§ 3-6 annet ledd skal lyde:

(2) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon fra innretningen.

§ 6-1 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Fastsetting avgjort med bindende virkning i forhåndsuttalelse gitt etter annet ledd, kan ikke påklages.

§ 7-2 første ledd skal lyde:

(1) Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette leddet, skal etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. Opplysningene skal omfatte

a) lønn og annen godtgjøring for arbeid
b) pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren
c) drikkepenger med det beløpet som skal tas med ved beregningen av skattetrekk
d) gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann
e) provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann
f) honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann til åndsverk
g) reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i bokstav a til f
h) lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet
i) godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning
j) godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet
k) vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold etter avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver
l) engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.

§ 7-3 første ledd skal lyde:

(1) Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har

a) banker, jf. finansforetaksloven § 2-7
b) kredittforetak, jf. finansforetaksloven § 2-8
c) finansieringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-9
d) e-pengeforetak, jf. finansforetaksloven § 2-11
e) forsikringsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-12, og forsikringsforetaks eierselskap
f) pensjonskasser, jf. finansforetaksloven § 2-16
g) låneformidlingsforetak, jf. finansforetaksloven § 2-18
h) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd
i) verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven § 1-3
j) verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2
k) alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b
l) innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning
m) innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette leddet
n) andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.

Departementet kan gi forskrift om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter.

§ 7-3 annet ledd bokstav c skal lyde:

c)innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i første ledd bokstav l og m

§ 7-10 bokstav e og ny bokstav f skal lyde:

e)den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art
f)Enova om beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen bolig.

§ 8-2 første ledd skal lyde:

(1) Skattemelding med opplysninger om den skattepliktiges formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget etter kapittel 9, skal leveres av den som

a) har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse i skatteloven enn § 10-13
b) er skattepliktig etter Svalbardskatteloven §§ 2-1, 2-2 eller 3-2, og ikke har begrenset skatteplikt etter Svalbardskatteloven § 2-1 annet ledd
c) er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

§ 8-2 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd.

§ 8-6 skal lyde:

§ 8-6. Skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

(1) Arbeidsgiver som skal beregne arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven, skal levere skattemelding med opplysninger om beregnet arbeidsgiveravgift og grunnlaget for beregning av avgift etter reglene i a-opplysningsloven.

(2) Arbeidsgiver som skal beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven, skal levere skattemelding med opplysninger om beregnet finansskatt på lønn og grunnlaget for beregning av finansskatt på lønn etter reglene i a-opplysningsloven.

(3) Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, påhviler opplysningsplikten etter første og annet ledd den som har plikt til å foreta forskuddstrekk.

§ 9-1 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige fastsetter grunnlaget for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter, svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 og merverdiavgiftskompensasjon ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, særavgifter og merverdiavgiftskompensasjon av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 første ledd.

§ 9-4 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter ved levering av endringsmelding. Trekkpliktige etter Svalbardskatteloven § 3-1, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven kan på samme måte endre opplysninger i levert melding om trekk. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll.

§ 9-7 første ledd første punktum skal lyde:

Når fristen for å sende skatteoppgjør i § 9-3 tredje ledd er utløpt, utarbeides det en liste over alle skattepliktiges fastsatte formues- og inntektsskatt, svalbardskatt og petroleumsskatt.

§ 9-7 tredje ledd skal lyde:

(3) Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om avdøde personer, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved skattleggingsperiodens utgang, opplysninger om personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av folkeregisterloven, opplysninger om personer uten fast bopel og opplysninger om personer der opplysningene som inngår i skattelisten kan røpe et klientforhold. Tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten. Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 10-11, 10-31, 10-42 og 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.

§ 10-9 skal lyde:

§ 10-9. Plikt til å framvise HMS-kort

Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med HMS-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, kan skattemyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser HMS-kortet.

§ 12-6 annet ledd første punktum skal lyde:

Fristen er ti år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på straffebestemmelsene i straffeloven §§ 378 til 380.

§ 12-6 femte ledd oppheves.

§ 13-3 annet ledd skal lyde:

(2) Skatteklagenemnda er klageinstans ved klage over vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, finansskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder klage over vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret, når det samtidig klages over vedtak etter § 12-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skatteklagenemnda er også klageinstans ved klager over vedtak fra Skattedirektoratet om ileggelse av tvangsmulkt etter § 14-1 og overtredelsesgebyr etter § 14-7. Saker som skal avgjøres av Skatteklagenemnda, forberedes for nemnda av sekretariatet for Skatteklagenemnda.

§ 14-4 bokstav d skal lyde:

d)når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.

§ 14-5 femte ledd skal lyde:

(5) Ilagt tvangsmulkt etter § 14-1 første ledd første og annet punktum skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering etter § 14-3 første ledd annet punktum.

§ 14-6 første ledd siste punktum skal lyde:

Bestemmelsen i § 14-4 gjelder tilsvarende.

§ 14-6 annet ledd skal lyde:

(2) Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt etter § 14-3. Bestemmelsen i § 14-3 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 14-7 første ledd bokstav b skal lyde:

b)den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-4

§ 14-13 skal lyde:

§ 14-13. Straff for unnlatt medvirkning til kontroll

Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som unnlater å medvirke til kontroll etter § 10-4.

§ 16-3 nr. 18 om endringer i folketrygdloven:

Endringene i § 24-5 oppheves.

§ 16-3 nr. 19 om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier oppheves.

§ 16-3 nr. 22 om endringer i skatteloven:

Endringene i § 14-6 oppheves.

§ 16-3 nr. 28 om endringer i bokføringsloven:

Endringen i § 2 annet ledd skal lyde:

Enhver som driver virksomhet og har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt mv. etter skatteforvaltningsloven § 8-2, har bokføringsplikt etter denne loven for den virksomhet som drives. Det samme gjelder enhver som har plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift etter skatteforvaltningsloven § 8-3. Dette gjelder likevel ikke tilbydere av elektroniske tjenester som leverer skattemelding for merverdiavgift som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-3 første ledd bokstav e, og som er bokføringspliktig utelukkende på grunnlag av plikten til å levere skattemelding etter bestemmelsen her.

§ 16-3 nr. 32 om endringer i skattebetalingsloven:

Endringen i § 1-1 annet ledd skal lyde:

(2) Med skatte- og avgiftskrav menes:

a) skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4
b) skatt på formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt). For skatt fastsatt ved lønnstrekk gjelder særregler i svalbardskatteloven § 5-2.
c) skatt på inntekt etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatt)
d) skatt på formue og inntekt etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatt), herunder terminskatt og restskatt etter nevnte lov
e) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12-4
f) arveavgift etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
g) merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven
h) særavgifter omfattet av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
i) særavgifter omfattet av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
j) toll omfattet av tolloven
k) kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
l) finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23.

I endringen i § 1-1 tredje ledd skal bokstav a lyde:

a) renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av denne lov, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, tolloven, skatteforvaltningsloven og kassasystemlova § 8,

Endringene i § 2-2 oppheves.

Endringen i § 5-5 skal lyde:

§ 5-5 skal lyde:

§ 5-5. Forskuddstrekkets størrelse

(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres etter det siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14 og i uføreytelser, stønader mv. som beskattes som lønn. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser foretas med 30 prosent.

(2) Arbeidsgiver plikter å foreta forskuddstrekk med høyere beløp enn det som følger av skattekortet eller første ledd, når skattyteren reiser krav om det i god tid før trekket skal foretas.

(3) Forskuddstrekk etter § 5-6 første ledd bokstav d beregnes av selskapet etter samlet skattesats for alminnelig inntekt.

(4) Forskuddstrekk etter § 5-6 første ledd bokstav e beregnes av utbetaleren til det beløp skatten vil utgjøre etter Stortingets vedtak om skatt for det angjeldende år.

(5) Departementet kan i forskrift gi regler om at forskuddstrekk skal foretas etter tabell i en del av den trekkpliktige inntekten og med en bestemt prosentsats i den øvrige inntekten.

(6) Når det for en skattyter er utstedt skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra kommunen skattyteren mener han skal svare skatt til.

(7) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skattoppkreveren bli fritatt for trekkplikten etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet.

I endringen i § 5-9 første ledd skal bokstav a lyde:

a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved skattefastsettingen etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a og b og § 6-72,

Endringen i § 10-1 første ledd skal lyde:

(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og med de beløp som opprinnelig er fastsatt, selv om fastsettingen er under endring, påklaget eller brakt inn for domstolene. Første punktum gjelder ikke når det kan gis utsatt iverksetting av vedtak etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd og tolloven § 16-19.

Endringen i kapittel 10 annen deloverskrift skal lyde:

Forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, lønnstrekk til Svalbard, artistskatt og skattetrekk i aksjeutbytte

Endringen i § 10-30 første ledd skal lyde:

(1) Merverdiavgift for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-3 første og annet ledd.

I endringen i § 10-51 første ledd skal bokstav e lyde:

e)tilleggsavgift etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44.

Endringen «§ 10-51 nytt annet og tredje ledd skal lyde» skal lyde:

§ 10-51 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er ute, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort:

a) tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven
b) overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven
c) tilleggstoll etter tolloven
d) overtredelsesgebyr etter tolloven § 16-17

(3) Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd eller tolloven § 16-19 annet ledd, forfaller kravet til betaling tre uker etter utløpet av søksmålsfristen eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.

Endringen «§ 10-53 nytt tredje ledd skal lyde» skal lyde:

§ 10-53 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Treffes det vedtak som innebærer tilbakebetaling av kompensasjon for merverdiavgift, skal beløpet betales tilbake senest tre uker etter at melding om vedtaket er sendt.

Endringene i § 11-5 oppheves.

Endringen «Ny § 16-51 skal lyde» skal lyde:

Ny § 16-51 skal lyde:

§ 16-51. Oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk

(1) Dersom oppdragsgiver forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å oppfylle opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7-6, kan skattekontoret pålegge oppdragsgiver ansvar for oppdragstakerens forfalte, men ikke innbetalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn eller forskuddstrekk. Departementet kan bestemme at myndighet til å pålegge ansvar for skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk skal tilligge annen skattemyndighet enn nevnt i foregående punktum.

(2) Pålegget kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker.

Endringen i § 18-1 første ledd skal lyde:

(1) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk etter kapittel 5, og som unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt beregning og trekk, herunder separering etter § 5-12, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom overtredelse av første punktum.

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-7 første ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde:

c) den som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av bokføringsloven
d) en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a.

§ 14-7 tredje ledd første punktum skal lyde:

Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a, c og d skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

III

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-12 skal lyde:

§ 8-12. Melding om flernasjonale konserns fordeling av inntekt, skatt mv.

(1) Morselskap som er hjemmehørende i Norge og har foretak i utlandet, skal levere melding for hvert regnskapsår med opplysninger om fordelingen av inntekt og skatt i de landene konsernet har foretak. Meldingen skal også inneholde en beskrivelse av konsernets økonomiske aktivitet i hvert enkelt land, samt opplysninger om hvert foretak i konsernet og den økonomiske aktiviteten foretakene driver.

(2) Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for andre foretak i Norge enn morselskap som er hjemmehørende i Norge, dersom

a) det utenlandske morselskapet ikke har plikt til å levere melding i landet der det er hjemmehørende,
b) landet der morselskapet er hjemmehørende ikke har avtale med Norge om automatisk utveksling av meldinger med virkning ved utløpet av det året det skal leveres melding etter første ledd eller
c) skattemyndighetene har varslet foretaket i Norge om at landet der morselskapet er hjemmehørende, ikke overholder avtale som nevnt i bokstav b eller av andre grunner ikke sender meldinger til Norge.

(3) Foretak som er hjemmehørende i Norge og som inngår i et konsern der ett eller flere foretak har plikt til å levere melding etter første og annet ledd, skal opplyse skattemyndighetene om hvilket foretak i konsernet som skal levere melding, og i hvilket land dette foretaket er hjemmehørende.

(4) Opplysningsplikten etter første, annet og tredje ledd gjelder ikke dersom konsernet hadde en samlet inntekt under 6 500 000 000 kroner i året før regnskapsåret.

(5) Meldingen skal utarbeides på engelsk.

(6) Skattemyndighetene kan bare utlevere meldingen til andre etter reglene i § 3-3 og til utenlandske myndigheter etter folkerettslig avtale.

Nåværende §§ 8-12 til 8-14 blir §§ 8-13 til ny 8-15.

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-3 nr. 22 om endringer i skatteloven:

Endringen i § 4-12 skal lyde:

§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 90 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(4) Departementet kan

a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd,
b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd,
d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige skattekontorer.

(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 90 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 90 prosent av aksjeandelens verdi.

Endringen i § 4-17 skal lyde:

§ 4-17. Varebeholdning og driftsmidler

(1) Beholdning av varer og råstoffer i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved inntektsligningen, jf. § 14-5 annet ledd.

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum, verdsettes til 90 prosent av skattemessig formuesverdi.

Endringen i § 4-40 skal lyde:

§ 4-40. Fastsetting av formue for deltaker i selskap med deltakerfastsetting

For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som omfattes av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel ved formuesfastsettingen til en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter. Ved fastsettelsen av selskapets nettoformue medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Næringseiendom medregnes likevel til 89 prosent av skattemessig formuesverdi. Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 90 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter første til tredje punktum.

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-3 nr. 22 om endringer i skatteloven:

Endringen i § 14-81 skal lyde:

§ 14-81 Utjevning av skogbruksinntekt i enkeltpersonforetak

(1) Årets overskudd fra skogbruksvirksomhet, herunder uttak av tømmer til eget bruk, som ikke er inntektsført direkte i inntektsåret, skal føres på tømmerkonto. Årets underskudd fra skogbruk skal føres på tømmerkonto. Er saldoen positiv, skal minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent fradragsføres. Negativ saldo på tømmerkonto kan alltid føres mot årets overskudd fra skogbruksvirksomhet. Bestemmelsene om gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45, gjelder tilsvarende så langt de passer for tømmerkonto.

(2) Inntekter fra jakt, fiske, torvuttak og lignende, leieinntekter fra slike aktiviteter og ikke skattepliktig del av uttak fra skogfondskonto, skal ikke omfattes av tømmerkonto.

(3) Føring på tømmerkonto foretas før fradrag for gjeldsrenter.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Endringene under I trer i kraft straks.

Endringene under II trer i kraft 1. januar 2019.

Endringene under III trer i kraft 1. januar 2017 med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2016 og senere. § 8-12 annet ledd skal likevel bare ha virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2017 eller senere.

Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

VII

Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Følgende overgangsregler gjelder:

Dersom summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, er lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal gjennomsnittsunderhenget tas til inntekt for året 2017. Skattyter kan velge å føre gjennomsnittsunderheng etter første punktum på tømmerkonto, jf. § 14-81. Dersom summen av de inntil fire siste års faktiske skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, overstiger summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal gjennomsnittsoverhenget komme til fradrag i inntekten i 2017. Inntektsoverheng kan føres til fradrag i inntekt fra andre inntektskilder, jf. § 6-3 eller framføres til fradrag i senere års inntekt dersom det ikke er andre inntekter å føre fradraget mot, jf. § 14-6 første ledd.

O.Vedtak til lov

om endring i lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier

I lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier gjøres følgende endring:

§ 4 annet ledd skal lyde:

Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking.

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2017.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 redegjøre for støtteordningene for boliger til vanskeligstilte som stilles til disposisjon av kommunen, samt hvordan disse ordninger eventuelt kan forbedres. Det bes også vurdert konsekvenser av bevilgningsbehov og mulige avgrensninger dersom man skulle utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til også å omfatte boliger for vanskeligstilte.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Svein Roald Hansen overtok her presidentplassen.

Votering i sak nr. 3

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til votering.

Stortinget har tidligere votert over sakene nr. 1 og 2.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Marianne Aasen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Anne Tingelstad Wøien på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Utdanningsdirektoratets arbeid med å videreutvikle og tilgjengeliggjøre læringsstøttende prøver, der i blant skriveprøvene som nå er varslet avviklet, blir videreført, samt opprettholde avtalen som er inngått med nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning knyttet til dette.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.42.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høyskoletilbud i finansieringssystemet for høyere utdanning.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.42.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at leirskole eller tilsvarende opplegg sikres gjennom læreplanen slik at alle elever får tilbudet, i tråd med den nasjonale målsettingen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen i yrkesopplæringen med sikte på å innføre en toppfinansiering av særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette nytt finansieringssystem, redegjøre for omleggingen av nytt finansieringssystem i større detalj og komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte. Regjeringen bør spesielt redegjøre for punktene der forslaget bryter med faglige anbefalinger.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 57 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.43.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 16

(Kirke, utdanning og forskning)

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
200		Kunnskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter	347 426 000
	21	Spesielle driftsutgifter	11 769 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 814 000
220		Utdanningsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	301 405 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70	142 916 000
	70	Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	58 685 000
221		Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene
	1	Driftsutgifter	14 785 000
222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
	1	Driftsutgifter	100 539 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 528 000
223		Sametinget
	50	Tilskudd til Sametinget	42 551 000
224		Senter for IKT i utdanningen
	1	Driftsutgifter	68 634 000
	21	Spesielle driftsutgifter	21 070 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	1	Driftsutgifter	22 598 000
	21	Spesielle driftsutgifter	102 232 000
	60	Tilskudd til landslinjer	221 444 000
	62	Tilskudd til de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv	24 321 000
	63	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres	63 806 000
	64	Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge	384 162 000
	65	Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres	223 186 000
	66	Tilskudd til leirskoleopplæring	49 574 000
	67	Tilskudd til opplæring i finsk	7 165 000
	68	Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen	279 396 000
	69	Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen	124 555 000
	70	Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov	59 490 000
	71	Tilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen	30 157 000
	72	Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram og organisasjoner	6 290 000
	73	Tilskudd til studieopphold i utlandet	17 749 000
	74	Tilskudd til organisasjoner	23 636 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	935 787 000
	22	Videreutdanning for lærere og skoleledere	1 375 314 000
	50	Nasjonale sentre i grunnopplæringen	93 764 000
	60	Tilskudd til forskning på tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring	41 934 000
	62	Tilskudd for økt lærertetthet	236 882 000
	63	Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-4. trinn	1 296 303 000
	70	Tilskudd til NAROM	8 379 000
	71	Tilskudd til vitensentre	54 832 000
227		Tilskudd til særskilte skoler
	60	Tilskudd til Murmanskskolen	2 304 000
	61	Tilskudd til voksenopplæring i Andebu kommune	5 235 000
	62	Tilskudd til Fjellheimen leirskole	6 237 000
	70	Tilskudd til Den franske skolen i Oslo	10 442 000
	71	Tilskudd til internatdriften ved Krokeide videregående skole	26 897 000
	72	Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College	33 923 000
	74	Tilskudd til Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole	45 769 000
	75	Tilskudd til opplæring i rusinstitusjoner	10 928 000
	76	Tilskudd til Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt	7 114 000
	77	Tilskudd til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye	4 934 000
228		Tilskudd til frittstående skoler mv.
	70	Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning	2 074 624 000
	71	Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning	1 602 854 000
	72	Frittstående skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning	156 504 000
	73	Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning	125 072 000
	74	Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning	18 671 000
	75	Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning	273 231 000
	76	Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning	49 065 000
	77	Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning	17 844 000
	78	Kompletterende undervisning	23 964 000
	79	Toppidrett	44 979 000
	80	Friskoleorganisasjoner	756 000
	81	Elevutveksling til utlandet	1 945 000
	82	Kapitaltilskudd til friskoler, kapital- og husleietilskudd	31 506 000
229		Norges grønne fagskole – Vea
	1	Driftsutgifter	25 982 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 187 000
230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	1	Driftsutgifter	705 085 000
	21	Spesielle driftsutgifter	45 441 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	9 099 000
252		EUs utdannings- og ungdomsprogram
	70	Tilskudd	512 112 000
253		Folkehøyskoler
	70	Tilskudd til folkehøyskoler	823 259 000
	71	Tilskudd til Folkehøgskolerådet	4 954 000
	72	Tilskudd til Nordiska folkhögskolan	632 000
254		Tilskudd til voksenopplæring
	70	Tilskudd til studieforbund	208 374 000
	73	Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner	13 119 000
255		Tilskudd til freds- og menneskerettssentre
	70	Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter	32 968 000
	71	Falstadsenteret	19 158 000
	72	Stiftelsen Arkivet	11 434 000
	73	Nansen Fredssenter	6 209 000
	74	Narviksenteret	6 898 000
	75	Det europeiske Wergelandsenteret	8 976 000
	76	Raftostiftelsen	5 127 000
256		Kompetanse Norge
	1	Driftsutgifter	61 480 000
	21	Spesielle driftsutgifter	11 510 000
257		Kompetansepluss
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	5 744 000
	70	Tilskudd, kan overføres	162 237 000
258		Tiltak for livslang læring
	1	Driftsutgifter	4 979 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1	97 363 000
	60	Tilskudd til karriereveiledning	32 734 000
260		Universiteter og høyskoler
	50	Statlige universiteter og høyskoler	33 072 705 000
	70	Private høyskoler	1 357 637 000
270		Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
	71	Tilrettelegging for internasjonal mobilitet	17 674 000
	74	Tilskudd til velferdsarbeid	84 756 000
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres	661 656 000
276		Fagskoleutdanning
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	42 854 000
	70	Andre overføringer, kan nyttes under post 1	5 000 000
	72	Annen fagskoleutdanning	70 606 000
280		Felles enheter
	1	Driftsutgifter	129 558 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 000
	50	Senter for internasjonalisering av utdanning	83 125 000
	51	Drift av nasjonale fellesoppgaver	179 779 000
	71	Tilskudd til UNIS	128 870 000
	72	Tilskudd til UNINETT	27 503 000
	73	Tilskudd til NORDUnet, kan overføres	38 628 000
281		Felles tiltak for universiteter og høyskoler
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	248 870 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	13 421 000
	50	Tilskudd til Norges forskningsråd	191 436 000
	70	Andre overføringer, kan nyttes under post 1	58 226 000
	73	Tilskudd til internasjonale programmer	64 103 000
	78	Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet	17 730 000
283		Meteorologiformål
	50	Meteorologisk institutt	296 766 000
	72	Internasjonale samarbeidsprosjekter	154 119 000
284		De nasjonale forskningsetiske komiteene
	1	Driftsutgifter	18 399 000
285		Norges forskningsråd
	52	Langsiktig, grunnleggende forskning	1 661 282 000
	53	Strategiske satsinger	1 427 655 000
	54	Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse	269 936 000
	55	Administrasjon	264 671 000
287		Forskningsinstitutter og andre tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71	15 881 000
	53	NUPI	4 809 000
	56	Ludvig Holbergs minnepris	11 864 000
	57	Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter	182 309 000
	60	Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning	215 264 000
	71	Tilskudd til andre private institusjoner	42 909 000
	73	Niels Henrik Abels matematikkpris	14 935 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter	43 892 000
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner	321 841 000
	73	EUs rammeprogram for forskning, kan overføres	2 194 592 000
	75	UNESCO-kontingent	23 933 000
	76	UNESCO-formål	3 598 000
340		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke, kan nyttes under post 1	1 969 173 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet	92 250 000
	72	Tilskudd til egenkapital for Den norske kirke	100 000 000
	73	Tilskudd til Den norske kirke – oppgjør av feriepengeforpliktelser	125 000 000
341		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	332 244 000
	78	Ymse faste tiltak	11 990 000
342		Kirkebygg og gravplasser
	1	Driftsutgifter	66 151 000
	60	Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres	33 708 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	44 560 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	5 682 000
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd til forskning	2 311 806 000
925		Havforskningsinstituttet
	1	Driftsutgifter	494 862 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	322 452 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	139 200 000
926		Forskningsfartøy
	1	Driftsutgifter	160 878 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	82 059 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 047 100 000
927		NIFES
	1	Driftsutgifter	98 643 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	66 105 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	6 900 000
928		Annen marin forskning og utvikling
	50	Tilskudd til Veterinærinstituttet	56 630 000
	72	Tilskudd til Nofima	101 502 000
1137		Forskning og innovasjon
	50	Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd	260 555 000
	51	Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd	184 727 000
	53	Omstillingsmidler instituttsektoren mv.	3 534 000
	54	Næringsrettet matforskning mv.	150 000 000
	70	Innovasjonsaktivitet mv., kan overføres	11 057 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45	377 168 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1	5 600 000
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning	6 583 093 000
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning	2 725 294 000
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning	830 404 000
	72	Rentestøtte, overslagsbevilgning	906 162 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning	614 766 000
	74	Tap på utlån	368 100 000
		Totale utgifter		78 540 094 000
Inntekter
3220		Utdanningsdirektoratet
	1	Inntekter ved oppdrag	4 114 000
	2	Salgsinntekter mv.	1 207 000
3222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunn-skoleinternat
	2	Salgsinntekter mv.	5 242 000
3224		Senter for IKT i utdanningen
	1	Inntekter fra oppdrag mv.	1 660 000
3225		Tiltak i grunnopplæringen
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	190 160 000
3229		Norges grønne fagskole – Vea
	2	Salgsinntekter mv.	1 752 000
	61	Refusjon fra fylkeskommuner	1 166 000
3230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	1	Inntekter ved oppdrag	45 441 000
	2	Salgsinntekter mv.	10 048 000
3256		Kompetanse Norge
	1	Inntekter ved oppdrag	11 448 000
	2	Salgsinntekter mv.	353 000
3280		Felles enheter
	1	Eksterne inntekter NOKUT	10 000
	2	Salgsinntekter mv.	1 343 000
3281		Felles tiltak for universiteter og høyskoler
	2	Salgsinntekter mv.	10 000
3288		Internasjonale samarbeidstiltak
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	5 918 000
3342		Kirkebygg og gravplasser
	1	Ymse inntekter	19 086 000
	2	Leieinntekter m.m.	3 781 000
3925		Havforskningsinstituttet
	3	Oppdragsinntekter	331 325 000
3926		Forskningsfartøy
	1	Oppdragsinntekter	82 158 000
3927		NIFES
	1	Oppdragsinntekter	70 094 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	22 350 000
	29	Termingebyr	23 811 000
	89	Purregebyrer	105 417 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning
	80	Renter	3 729 047 000
		Totale inntekter		4 666 941 000

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 40 stemmer

(Voteringsutskrift kl. 16.43.34)

Videre var innstilt:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2017 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 200 post 1	Kap. 3200 post 2
Kap. 220 post 1	Kap. 3220 post 2
Kap. 222 post 1	Kap. 3222 post 2
Kap. 224 post 1	Kap. 3224 post 1
Kap. 229 post 1	Kap. 3229 postene 2 og 61
Kap. 230 post 1	Kap. 3230 post 2
Kap. 256 post 1	Kap. 3256 post 2
Kap. 280 post 1	Kap. 3280 post 2
Kap. 281 post 1	Kap. 3281 post 2
Kap. 2410 post 1	Kap. 5310 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og påvirker derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter skal tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendommer ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet til Forskingsrådet.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2017 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
220		Utdanningsdirektoratet
	70	Tilskudd til læremidler mv.	30 mill. kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter	20 mill. kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	22	Videreutdanning for lærere og skoleledere	249,2 mill. kroner
270		Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger	481,1 mill. kroner

2. gi tilsagn om å utbetale 20 pst. av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen, post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger.
3. gi tilsagn om å utbetale utdanningsstøtte for første halvår 2018 (andre halvdelen av undervisningsåret 2017–18) etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2017 (første halvdelen av undervisningsåret 2017–18), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld, samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter.
4. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend første halvår 2018 (andre halvdelen av undervisnings-året 2017–18) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2017 (første halvdelen av undervisningsåret 2017–18), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. privatister som melder seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til eksamen, skal betale 1 057 kroner dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 2 115 kroner ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 902 kroner per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 806 kroner ved senere forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2017 kan gi universiteter og høyskoler fullmakt til å
- a.opprette nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
- b. bruke overskudd av oppdragsvirksomhet til kapitalinnskudd ved oppretting av nye selskap eller ved deltagelse i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
- c. bruke utbytte fra selskap som virksomheten har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.
- d. bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller til kapitalinnskudd.
3. de statlige fondene Tøyenfondet og Observatoriefondet avvikles. Kapitalen blir overført til konsernkontoen til Universitetet i Oslo og regnskapsført i universitetets virksomhetsregnskap.
4. Kunnskapsdepartementet i 2017 kan ta på seg forpliktelser innenfor en ramme på 20 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av den internasjonale matematikkolympiaden i Oslo i 2020. Det er en forutsetning at Norge blir tildelt arrangementet.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 342 post 1	kap. 3342 postene 1 og 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Opphevelse av tidligere vedtak

Stortingsvedtak 13. desember 1956 om Den norske kirkes landsfond oppheves. Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet overfører midlene i fondet til rettssubjektet Den norske kirke.

VII

Opprettelse av post uten bevilgning

Stortinget samtykker i at post 1 Driftsutgifter under kap. 340 Den norske kirke opprettes i statsregnskapet for 2017 uten bevilgning, og at posten kan nyttes til å utgiftsføre lønn for embetsmenn som motsetter seg overføring til det nye rettssubjektet Den norske kirke, mot tilsvarende innsparing under kap. 340 post 70.

VIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 925 post 21	kap. 3925 post 3
kap. 926 post 21	kap. 3926 post 1
kap. 927 post 21	kap. 3927 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 925 post 22 og kap. 927 post 22 slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76, kap. 925 post 22 og kap. 927 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1137		Forskning og innovasjon
	70	Innovasjonsaktivitet mv.	6,0 mill. kroner

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg.

Presidenten: Det voteres nå over II–V og VIII og IX.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 40 stemmer

(Voteringsutskrift kl. 16.44.00)

Presidenten: Det voteres så over VI.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.44.21)

Presidenten: Det voteres så over VII og X.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 91 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.44.43)

Videre var innstilt:

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet støtte til innstillingen. Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede fagfornyelsen legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen utrede og initiere opprettelse av et nasjonalt senter for innovasjon i utdanningssystemet.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan Nordområdesenteret kan styrkes for å ivareta stadig økende oppgaver, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 51 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.34)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at norske fagtidsskrifter konverteres til Open Access-tidsskrifter som gjøres tilgjengelig for alle, og å vurdere hvilke finansielle løsninger som best kan bidra til dette.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 995 000
		fra kr 94 525 000 til kr 100 520 000
225		Tiltak i grunnopplæringen
	63	Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med	6 619 000
		fra kr 58 975 000 til kr 52 356 000
	64	Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, nedsettes med	93 622 000
		fra kr 493 388 000 til kr 399 766 000
	65	Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, forhøyes med	17 000 000
		fra kr 334 218 000 til kr 351 218 000
	66	Tilskudd til leirskoleopplæring, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 48 247 000 til kr 45 247 000
	74	Tilskudd til organisasjoner, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 21 630 000 til kr 22 630 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 828 398 000 til kr 827 398 000
	22	Videreutdanning for lærere og skoleledere, nedsettes med	38 200 000
		fra kr 1 243 332 000 til kr 1 205 132 000
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med	3 350 000
		fra kr 40 812 000 til kr 37 462 000
227		Tilskudd til særskilte skoler
	75	Tilskudd til opplæring i rusinstitusjoner, nedsettes med	386 000
		fra kr 10 630 000 til kr 10 244 000
228		Tilskudd til frittstående skoler mv.
	70	Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med	180 102 000
		fra kr 1 866 052 000 til kr 2 046 154 000
	71	Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med	3 291 000
		fra kr 1 532 416 000 til kr 1 535 707 000
	72	Frittstående skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 828 000
		fra kr 146 078 000 til kr 147 906 000
	73	Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med	6 275 000
		fra kr 119 492 000 til kr 113 217 000
	74	Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning, nedsettes med	5 906 000
		fra kr 23 026 000 til kr 17 120 000
	75	Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning, forhøyes med	17 823 000
		fra kr 259 368 000 til kr 277 191 000
	77	Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, forhøyes med	580 000
		fra kr 17 180 000 til kr 17 760 000
	83	Tilskudd til friskoler med internat og friskoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående opplæring, kan overføres, bevilges medv	12 000 000
230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	20 957 000
		fra kr 61 289 000 til kr 40 332 000
252		EUs utdannings- og ungdomsprogram
	70	Tilskudd, nedsettes med	15 815 000
		fra kr 547 134 000 til kr 531 319 000
256		Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	1 200 000
		fra kr 11 310 000 til kr 12 510 000
260		Universiteter og høgskoler
	50	Statlige universiteter og høgskoler, forhøyes med	3 635 000
		fra kr 31 355 396 000 til kr 31 359 031 000
	70	Private høgskoler, forhøyes med	25 000
		fra kr 1 281 859 000 til kr 1 281 884 000
270		Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter
	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, nedsettes med	168 800 000
		fra kr 717 446 000 til kr 548 646 000
281		Felles tiltak for universiteter og høgskoler
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med	8 749 000
		fra kr 205 391 000 til kr 214 140 000
	70	Andre overføringer, kan nyttes under post 1, nedsettes med	7 778 000
		fra kr 75 475 000 til kr 67 697 000
283		Meteorologiformål
	72	Internasjonale samarbeidsprosjekt, nedsettes med	2 283 000
		fra kr 124 034 000 til kr 121 751 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, nedsettes med	2 561 000
		fra kr 313 483 000 til kr 310 922 000
	73	EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med	89 968 000
		fra kr 2 514 815 000 til kr 2 424 847 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	15 561 000
		fra kr 6 180 079 000 til kr 6 195 640 000
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	4 032 000
		fra kr 2 667 568 000 til kr 2 671 600 000
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	30 109 000
		fra kr 870 041 000 til kr 839 932 000
	72	Rentestøtte, overslagsbevilgning, nedsettes med	13 681 000
		fra kr 865 762 000 til kr 852 081 000
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, nedsettes med	128 895 000
		fra kr 24 367 923 000 til kr 24 239 028 000
		Inntekter
3222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
	2	Salgsinntekter mv., forhøyes med	5 995 000
		fra kr 5 140 000 til kr 11 135 000
3225		Tiltak i grunnopplæringen
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	40 457 000
		fra kr 317 495 000 til kr 277 038 000
3230		Statlig spesialpedagogisk støttesystem
	1	Inntekter fra oppdrag, nedsettes med	20 957 000
		fra kr 61 289 000 til kr 40 332 000
3256		Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
	1	Inntekter fra oppdrag, forhøyes med	1 200 000
		fra kr 11 225 000 til kr 12 425 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	2 986 000
		fra kr 21 982 000 til kr 24 968 000
	29	Termingebyr, nedsettes med	3 458 000
		fra kr 23 459 000 til kr 20 001 000
	89	Purregebyr, nedsettes med	14 561 000
		fra kr 121 305 000 til kr 106 744 000
	90	Redusert lån og rentegjeld, nedsettes med	94 302 000
		fra kr 9 522 338 000 til kr 9 428 036 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning
	80	Renter, nedsettes med	158 010 000
		fra kr 3 669 349 000 til kr 3 511 339 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2016 kan:

gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap	Post	Navn	Samlet ramme (i mill. kroner)
270	75	Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres	567,7

Andre fullmakter

III

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet for 2016 under kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv. post 83 Merverdiavgiftskompensasjon til friskoler med internat og friskoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående opplæring, tilføyes stikkordet «kan overføres».
Stortinget samtykker i at bevilgningen i statsbudsjettet for 2016 under kap. 258 Tiltak for livslang læring, post 21 Særskilte driftsutgifter, kan nyttes under, tilføyes stikkordet «kan overføres».

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet for 2016 blir det gjort følgjande endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
1137		Forsking og innovasjon
	50	Forskingsaktivitet, Noregs forskingsråd, blir redusert med …	2 000 000
		frå kr 256 065 000 til kr 254 065 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet for 2016 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
925		Havforskingsinstituttet
	22	Fiskeriforsking og -overvaking, kan overførast, blir auka med	31 300 000
		frå kr 117 100 000 til kr 148 400 000
927		NIFES
	22	Fiskeriforsking og -overvaking, kan overførast, blir auka med	2 500 000
		frå kr 5 800 000 til kr 8 300 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet 2016 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
542		Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	900 000
		fra kr 5 636 000 til kr 4 736 000
	70	Tilskudd til internasjonale program, kan overføres, forhøyes med	1 800 000
		fra kr 36 900 000 til kr 38 700 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake med en grundig og helhetlig gjennomgang av jernbaneprosjektet Bergen–Arna, herunder nye kostnadsanslag for prosjektet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at jernbaneprosjektet Bergen–Arna gjennomføres på en slik måte at stengingen av Bergen stasjon begrenses til et minimum, slik at ulempene for de reisende blir minst mulig.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre ble med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.47.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet for 2016 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
1300		Samferdselsdepartementet
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	1 100 000
		frå kr 175 783 000 til kr 174 683 000
	21	Spesielle driftsutgifter – utgreiingar, modernisering av transportsektoren, blir auka med	1 100 000
		frå 24 276 000 til kr 25 376 000
	30	Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen, blir redusert med	11 100 000
		frå kr 21 100 000 til kr 10 000 000
1314		Statens havarikommisjon for transport
	1	Driftsutgifter, blir auka med	7 300 000
		frå kr 64 204 000 til kr 71 504 000
1320		Statens vegvesen
	23	Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m., kan overførast, kan nyttast under post 29, post 30, post 31 og post 72, blir auka med	242 700 000
		frå kr 10 527 030 000 til kr 10 769 730 000
	72	Kjøp av riksvegferjetenester, kan overførast, kan nyttast under post 23 og post 30, blir redusert med	30 000 000
		frå kr 954 300 000 til kr 924 300 000
1350		Jernbaneverket
	23	Drift og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 30, blir auka med	592 000 000
		frå kr 8 187 594 000 til kr 8 779 594 000
	30	Investeringar i linja, kan overførast, kan nyttast under post 23, blir redusert med	592 000 000
		frå kr 5 856 600 000 til kr 5 264 600 000
1351		Persontransport med tog
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overførast, blir redusert med	226 500 000
		frå kr 3 249 900 000 til kr 3 023 400 000
1360		Kystverket
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med	28 000 000
		frå kr 36 736 000 til kr 8 736 000
1361		Samfunnet Jan Mayen og Loran-C
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	6 000 000
		frå kr 62 093 000 til kr 56 093 000
1380		Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
	1	Driftsutgifter, blir auka med	850 000
		frå kr 170 697 000 til kr 171 547 000
	71	Tilskot til breibandsutbygging, kan overførast, blir redusert med	850 000
		frå kr 126 500 000 til kr 125 650 000
Inntekter
4320		Statens vegvesen
	1	Salsinntekter m.m., blir auka med	20 000 000
		frå kr 183 300 000 til kr 203 300 000
	2	Diverse gebyr, blir auka med	142 700 000
		frå kr 357 300 000 til kr 500 000 000
4370 (NY)		Posttenester
	70	Tilbakebetaling post- og banktenester, blir løyvd med	160 900 000
4380		Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
	1	Diverse gebyr, blir auka med	2 121 000
		frå kr 177 876 000 til kr 179 997 000
5577		Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
	74	Sektoravgifter Kystverket, blir auka med	45 100 000
		frå kr 749 000 000 til kr 794 100 000

Fullmakter til å forplikte staten utover gitte løyvingar

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut over gitt løyving på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringar, post 31 Skredsikring riksvegar, post 34 Kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 Vest for Alta, for investeringsprosjekt som ikkje er omtalte med kostnadsramme overfor Stortinget, likevel slik at samla ramme for gamle og nye plikter ikkje blir høgare enn 6 500 mill. kroner.

Andre fullmakter

III

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2016 kan føye til stikkordet «kan overførast» på kap. 1330 Særskilde transporttiltak, post 63 Særskilt tilskot til store investeringsprosjekt.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

I statsbudsjettet for 2016 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
456		Direktoratet for nødkommunikasjon
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	18 000 000
		frå kr 568 221 000 til kr 550 221 000
	45	Større innkjøp og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med	3 800 000
		frå kr 502 747 000 til kr 498 947 000
Inntekter
3456		Direktoratet for nødkommunikasjon
	2	Variable refusjonar, blir auka med	45 000 000
		frå kr 48 062 000 til kr 93 062 000
	3	Faste refusjonar, blir auka med	26 000 000
		frå kr 29 936 000 til kr 55 936 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte lørdag den 17. desember 2016

Voteringer