Presidenten: Presidenten vil foreslå at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2017 i Stortingets møte 6. oktober 2016 vedlegges protokollen.

– Det anses enstemmig vedtatt.

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 96 forslag. Det er:

• forslag nr. 2, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 3–26, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet

• forslag nr. 27, fra Terje Breivik på vegne av Venstre

• forslagene nr. 58–63, 65–85 og 101–108, fra Snorre Serigstad Valen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 86–98, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 99, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 100, fra Hans Olav Syversen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslagene nr. 109–126, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 127, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet

• forslag nr. 128, fra Marianne Marthinsen på vegne av Arbeiderpartiet

De øvrige forslag som er inntatt i innstillingen, er ikke tatt opp.

Det voteres over forslagene nr. 110, 111, 115, 121 og 125, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 110 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjettet 2017 innføre en klimabelønningsordning der avgiftene på fossilt drivstoff økes og inntektene deles ut igjen til befolkningen.»

Forslag nr. 111 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge markedet for biodrivstoff tett, og fremme forslag om å heve omsetningskravet ytterligere dersom tilgangen i markedet, grundige vurderinger av bærekraft og kostnadene tilsier det.»

Forslag nr. 115 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO₂-avgift på 500 kroner i ikke-kvotepliktig sektor i 2017.»

Forslag nr. 121 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for omregistreringsavgift for elbiler med virkning fra 1. juli 2017. Regjeringen notifiserer om nødvendig et slikt fritak til ESA så snart som mulig.»

Forslag nr. 125 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en klimalov der det skal settes et mål for lavutslippssamfunnet i 2050 om at klimagassutslippene i Norge skal reduseres i størrelsesorden 80–95 pst. fra 1990-nivå. Loven skal etablere et system for fastsettelse og oppfølging av konkrete utslippsmål for hver stortingsperiode, i tråd med målsetningene for 2020, 2030 og 2050, og disse skal vedtas rullerende 12 år frem i tid for å skape forutsigbarhet. Karbonbudsjettene skal i sum gi en realistisk utslippsbane mot de lovfestede klimamålene. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. Det skal lovfestes en fireårsmekanisme, som innebærer at regjeringen, for å fremme omstillingen til et lavutslippssamfunn, skal legge fram for Stortinget fornyede klimamål som delmål fram til 2020, 2030 og 2050. Fra 2017 og med 4 års intervaller, skal regjeringen gjøre opp status og legge fram nytt klimamål fortrinnsvis tolv år fram i tid. I 2017 og hvert fjerde år skal det legges frem en stortingsmelding om klima som inneholder en handlingsplan for den kommende stortingsperioden. Stortinget skal vedta sektorvise utslippsmål for kommende stortingsperiode som en del av handlingsplanen med utslippsbaner og tiltak i de ulike sektorer i neste fireårsperiode som fører til at nasjonale utslippsmål ikke overgår utslippstaket som er blitt tildelt i karbonbudsjettet. Handlingsplanene skal ha et særlig fokus på nasjonale virkemidler som bidrar til omstilling, styrket konkurransekraft og utslippskutt for alle sektorer. Klimamål skal legge til grunn beste oppdaterte vitenskapelige kunnskap på fastsettelsestidspunktet, være tallfestede, målbare, rapporterbare og verifiserbare, innebære en progresjon fra forrige mål, og fremme gradvis omstilling fram mot 2020, 2030 og 2050. Klimamål skal fastsettes konsistent med Norges bidrag under FNs Klimakonvensjon og eventuell felles gjennomføring med EU. Det skal også lovfestes at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet og den årlige klimalovrapporteringen til Stortinget legger fram en rapport som viser status for Norges karbonbudsjett hvor både utslippsbaner og tiltaksanalyser fremgår, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamål.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 86, 87, 89, 91–94, 97 og 98, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 86 lyder:

«Rammevedtak

I

Forslag nr. 87 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede organiseringen av en Miljøfunn-ordning etter modell av SkatteFUNN-ordningen.»

Forslag nr. 89 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat et mål om fullelektrifisering av dagens fiskemerder innen 2023.»

Forslag nr. 91 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme en modell for avgift på lakselus i oppdrettsnæringen som gir anslått provenyeffekt på 900 mill. kroner.»

Forslag nr. 92 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, fra budsjettåret 2018, i stedet for å innføre en skatt på arbeid i finansnæringen, fremme forslag om å øke skattesatsen på overskudd i finansiell sektor fra 25 pst. til 28,5 pst. for å oppnå samme påløpte proveny fra finansskatten som i regjeringens forslag.»

Forslag nr. 93 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et skattefradrag i inntektsskatten for investeringer i bedrifter etter modell fra den engelske ordningen Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS). Stortinget ber regjeringen utforme en fradragsordning etter denne modellen ut i fra en forutsetning av at den skal ha en helårseffekt på om lag 1,2 mrd. kroner.»

Forslag nr. 94 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for gradvis nedtrapping av dagens oljevirksomhet. Nedtrappingstakten må koordineres med en forutsetning om å nå klimaforliket i 2020 og over 40 pst. reduksjon i de totale norske utslippene i 2030.»

Forslag nr. 97 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette gjennomføringen av et nytt inntektssystem for kommunene og utrede og fremme et forslag til nytt inntektssystem for kommunene og regionalpolitiske virkemidler som skal legge til grunn at kommuner, regioner og fylker skal fremme en mer miljøvennlig, mer klimavennlig og mer omstillingsvennlig kommunalpolitikk. Det skal også utvikles et indikatorsett for grønn omstilling i norske kommuner som en del av et nytt inntektssystem.»

Forslag nr. 98 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Investinor AS sitt mandat slik at de har anledning til å gå inn i tidligere vekst-fase og ta inntil 75 pst. av samlet investering.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 109, 112, 116, 118 og 122, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 109 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fase ut alle skattefordeler og subsidier rettet mot petroleumsindustrien.»

Forslag nr. 112 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statsbudsjettet i 2018 bidrar til å redusere den norske økonomiens samlede belastning på Norges og verdens natur og ressursgrunnlag. Det skal utvikles et system for planlegging, utredning, rapportering og styring med målsetting om at den norske økonomien skal være innenfor naturens tålegrenser.»

Forslag nr. 116 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO₂-fond. Det legges til grunn at fondet sikres tilstrekkelige inntekter gjennom en opptrapping av CO₂-avgiften for berørte næringer og at finansieringen er på plass innen 2017. Det er et mål at fondet skal bidra til å kutte klimagassutslippene med 1 millioner tonn CO₂-ekv årlig innen 2020 og 2,7 millioner tonn CO₂-ekv årlig innen 2030. Regjeringen rapporterer om prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av et slikt fond i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Forslag nr. 118 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede satellittbasert veiprising for tungtransport. Utredningen skal også inneholde en vurdering av hvordan et slikt system vil slå ut for nullutslippsbiler og overgang til biodrivstoff. Regjeringen bes komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en konkret plan for arbeidet.»

Forslag nr. 122 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i Perspektivmeldingen drøfte hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5°C kan ha på innretningen av norsk petroleumspolitikk og skissere en nærings- og petroleumspolitikk i tråd med disse konsekvensene og den norske klimaloven.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 88, 90 og 96, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 88 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre påbud om utskilling av matavfall i landets kommuner.»

Forslag nr. 90 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat et mål om utrulling av landstrøm i de 20 havnene med størst utslipp, i 9 hurtigruteanløpshavner og i sårbare fjorder med mye cruisetrafikk innen 2023.»

Forslag nr. 96 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre regnskap for livskvalitet i henhold til Helsedirektoratets rapport fra juni 2016, med oppstart i 2017.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 124, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking, drenering og ødeleggelse av myr senest før påske 2017.» Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 119, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 95, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et CO₂-fond for næringslivets veitransport.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 126, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet, og en mal for forpliktende sektorvise klimabudsjetter i statsbudsjettet.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 120 og 123, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 120 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017, legge frem forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde.»

Forslag nr. 123 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren. Med utgangspunkt i erfaringer fra igangsatte pilotprosjekter, skal regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et konkret mål for overgang til fossilfri anleggsdrift senest i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 114, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 113 og 117, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 113 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2017, med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre framdrift for alle de 3 CCS-prosjektene som utredes. (Yara, Brevik og Klemetsrud).»

Forslag nr. 117 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en konkret plan for arbeidet.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 58–61, 68, 70, 72–74, 76, 77 og 83, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 58 lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	9 356 065 000
2	Familie og forbruker	46 975 403 000
3	Kultur	11 267 082 000
4	Utenriks	36 876 338 000
5	Justis	32 201 604 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	27 833 531 000
7	Arbeid og sosial	436 532 556 000
8	Forsvar	46 032 949 000
9	Næring	5 943 397 000
10	Fiskeri	878 350 000
11	Landbruk	17 067 944 000
12	Olje og energi	-65 370 589 000
13	Miljø	11 239 743 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 509 069 000
15	Helse	184 852 219 000
16	Kirke, utdanning og forskning	75 055 835 000
17	Transport og kommunikasjon	64 648 081 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	178 740 797 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 246 786 000
20	Finansadministrasjon mv.	27 235 428 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 019 686 535 000
22	Utbytte mv.	-23 319 462 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	111 116 591 000

»

Forslag nr. 59 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre foreldrepermisjonsordningen mer fleksibel og familietilpasset gjennom å innføre et nytt alternativ for foreldrepermisjon, der foreldre kan ta ut permisjon i 54 uker med 90 pst. lønn.»

Forslag nr. 60 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte økningen i årsverk til politiet, sette av ressurser til å opprette barnevoldsavsnitt i samtlige politidistrikt.»

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte økningen til politiet, om å sette av ressurser til å fullstendig implementere verktøyene SARA og PATRIARK i alle politidistrikt.»

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at avgjørende driftsoppgaver i sykehusene, for eksempel renhold, blir ivaretatt som intern drift i stedet for å konkurranseutsette tjenestene.»

Forslag nr. 70 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene fortsatt ansetter folk i faste stillinger, for å sikre kompetanse og trygghet til å varsle i sykehusene våre.»

Forslag nr. 72 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle såkalt 'fritt behandlingsvalg', og heller innføre ordningen 'riktig behandlingsvalg', en ordning der fastlegekontorene og sykehusene får plikt til å informere om hvor og hvordan pasientene kan få best og raskest mulig behandling.»

Forslag nr. 73 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om alltid å vurdere å utføre en oppgave i egenregi før kommersielle løsninger velges.»

Forslag nr. 74 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avskaffe kommersialiseringsfremstøtet med såkalt 'nøytral merverdiavgift' for sykehusene, før dette går ut over kvalitet og pasientsikkerhet og økonomisk stabilitet i sykehusene.»

Forslag nr. 76 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å innføre kraftige sanksjoner mot kommuner som tvinger eldre i sykehjem til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.»

Forslag nr. 77 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for å styrke rehabiliteringen, herunder fysioterapi, der flere diagnoser omfattes av ordningen med gratis behandling.»

Forslag nr. 83 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell på arveavgift som ivaretar fordelingshensyn, og legge fram forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 62, 65, 66, 78–81, 84, 85, 101, 102 og 105–107, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan Økokrims arbeid mot miljøkriminalitet kan forsterkes.»

Forslag nr. 65 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe stengingen av terapibassenget på Diakonhjemmet og eventuelt andre i tilsvarende situasjon og sikre videre drift, i det minste til likeverdige alternativ er etablert.»

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram det faglige grunnlaget for hva som skal omfattes av spesialisert rehabilitering, herunder bruk av varmebasseng, og hva som skal være et kommunalt ansvar.»

Forslag nr. 78 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med bymiljøavtaler der man forhandler om støtte til miljøvennlig transportsatsing, og at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange til flere byer.»

Forslag nr. 79 lyder:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2017 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	31 (NY)	Havvind	500 000 000

»

Forslag nr. 80 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en regelverksendring som sikrer mulighet til å kreve inn bompenger for jernbaneformål.»

Forslag nr. 81 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at industrien kan inngå avtale om CO₂-fond etter modell fra NO_x-fondet, og at mulighet for lav sats i grunnavgift på fyringsolje for industrien fjernes.»

Forslag nr. 84 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger med næringslivet med sikte på å etablere et CO₂-fond etter modell fra NO_X-fondet gjeldende fra 1. juli 2017.»

Forslag nr. 85 lyder:

«Stortinget ber regjeringen føre en tolkning av regelverket for mva.-kompensasjonsordning som sikrer at erverv, drift og oppføring av kommunalt eide og disponerte boliger omfattes av mva.-kompensasjonsordningen.»

Forslag nr. 101 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fase ut fossil oppvarming i alle statlige bygg, inklusive forsvarsbygg, innen 2018 og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med konkret forslag så raskt som mulig.»

Forslag nr. 102 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge om erstatningsordningen for tap av sau i utmark, slik at den gir bedre økonomiske insentiver til å vokte om egne beitedyr.»

Forslag nr. 105 lyder:

«Stortinget ber regjeringen slutte Norge til EUs miljøprogram LIFE med virkning fra budsjettåret 2018.»

Forslag nr. 106 lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde tilskuddet til miljøorganisasjonene hos Klima- og miljødepartementet, og ikke legge ordningen til Miljødirektoratet.»

Forslag nr. 107 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre godstransportørene på jernbanen full kompensasjon for kjørevegsavgift, også i rushtid, og om nødvendig komme tilbake med bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 103 og 104, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 103 lyder:

«Stortinget samtykker til at regjeringen får fullmakt til å gi økonomisk tilsagn til videre planlegging av CCS-prosjektene utover gitte bevilgninger.»

Forslag nr. 104 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en norsk offentlig utredning av petroleumsskattesystemet og hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5°C må ha på innretningen av norsk petroleums- og petroleumsskattepolitikk.» Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 63, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan regjeringen vil sikre kontakt og reisestøtte til pårørende av innsatte som soner i Nederland, samt bygge opp kapasitet i norske fengsler for å gjøre plassene i Nederland overflødige, og gjennom dette forbedre kvaliteten i kriminalomsorgen.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 108, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det stilles krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2017.»

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 67, 69, 71, 75 og 82, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at oppgaver som hører til normal drift, blir gjennomført internt i sykehusene, ikke ved bruk av fordyrende konsulenter.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre målene om å øke antall ansatte som får tilbud om hele stillinger.»

Forslag nr. 71 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går foran i arbeidet for å sikre nok lærlingplasser, både for helsefag, men også for alle andre relevante utdanninger.»

Forslag nr. 75 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny opptrappingsplan for lavterskeltilbud til psykisk helse i kommunene.»

Forslag nr. 82 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med behandling av nysalderingen fremme forslag om å sikre opptjente pensjonsrettigheter og AFP for dem over 55 år i Mantena.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Venstre.

Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	9 057 972 000
2	Familie og forbruker	48 478 972 000
3	Kultur	10 765 984 000
4	Utenriks	35 854 771 000
5	Justis	31 694 754 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	24 977 386 000
7	Arbeid og sosial	431 574 556 000
8	Forsvar	45 819 449 000
9	Næring	4 778 542 000
10	Fiskeri	546 350 000
11	Landbruk	17 090 944 000
12	Olje og energi	-65 971 789 000
13	Miljø	10 858 893 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 499 069 000
15	Helse	181 955 913 000
16	Kirke, utdanning og forskning	74 763 766 000
17	Transport og kommunikasjon	64 803 081 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	173 729 397 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	2 504 286 000
20	Finansadministrasjon mv.	27 210 428 000
21	Skatter, avgifter og toll	-995 267 035 000
22	Utbytte mv.	-23 448 962 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	114 276 727 000

»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3, 4, 8, 12, 19, 23 og 127, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	8 857 365 000
2	Familie og forbruker	47 451 903 000
3	Kultur	10 858 874 000
4	Utenriks	33 633 588 000
5	Justis	32 500 954 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	26 472 566 000
7	Arbeid og sosial	436 978 176 000
8	Forsvar	47 127 949 000
9	Næring	5 479 342 000
10	Fiskeri	528 350 000
11	Landbruk	17 735 844 000
12	Olje og energi	-65 451 589 000
13	Miljø	9 921 468 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 490 069 000
15	Helse	182 822 506 000
16	Kirke, utdanning og forskning	74 017 628 000
17	Transport og kommunikasjon	65 734 281 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	176 375 397 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	3 948 376 000
20	Finansadministrasjon mv.	27 217 328 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 002 216 535 000
22	Utbytte mv.	-23 440 962 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	119 042 878 000

»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen frita publikasjoner som dekker smale områder, fra merverdiavgift på samme måte som alminnelige dagsaviser. Det samme skal gjelde for salg av enkeltartikler.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskatt på vannkraftverk til 3 pst. med virkning for kommunenes utbetalinger i 2017. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en ny beregningsmodell for denne renten som tar høyde for markedsrentene, for eksempel gjennom rentenivået på statskasseveksler med løpetid på tolv måneder, og et rimelig risikopåslag.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan innblandingskravet for biodrivstoff og avansert biodrivstoff skal økes i årene fram mot 2030, hvor målet i 2030 er at transportsektoren skal være fossilfri. Det legges samtidig til rette for en raskest mulig utfasing av biodrivstoff som inneholder PFAD, og en streng praksis med hensyn til EUs bærekraftskriterier.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere landingsavgiftene på små flyplasser.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre SMB-rabatt i kapitaldekningskravene for å styrke finansieringen av SMB-bedrifter.»

Forslag nr. 127 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å igangsette slukking av FM-nettet før Stortingets krav om merverdi for lytterne kan dokumenteres oppfylt.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og 22, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette gjennomføringen av et nytt inntektssystem for kommunene. Som grunnlag for å fremme nytt forslag nedsettes et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede kriteriene i utgiftsutjevningen og de struktur- og regionalpolitiske tilskuddene. Innstillingen gjøres til gjenstand for en bred høring før forslag framlegges for Stortinget.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse den planlagte nedleggingen av nesten halvparten av landets skattekontorer og i stedet komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en plan for hvordan Skatteetaten kan gi publikum best mulige tjenester lokalt og digitalt.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp CCS-prosjektene Brevik, Herøya og Klemetsrud og samtykker til at regjeringen får fullmakt til å gi økonomisk tilsagn til videre planlegging av CCS-prosjektene utover gitte bevilgninger.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5, 7, 16, 17 og 24–26, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på fartøy i norske farvann og på norsk sokkel.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med driftsstøtte til organisasjoner som får støtte over LMDs budsjett.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre nøytral merverdiavgift i helseforetakene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man ved bruk av anbudskriterier kan øke det offentliges innkjøp av varer og tjenester produsert i Norge.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede småbedriftenes kår og hvordan man fra myndighetenes side kan legge til rette for innovasjon og vekst i SMB-sektoren.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge om flypassasjeravgiften og utforme den på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for fullest mulig fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS ikke er underlagt kvotesystem.»

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 11, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette en opptrappingsplan for omsetningskravet slik at andelen bio-drivstoff øker til 20 pst. i 2020.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mest mulig av økningen i biodrivstoffomsetningen skal skje ved bruk av avansert biodrivstoff, og legge til grunn delkrav for avansert biodrivstoff på 13 pst. i 2020.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslagene. Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6, 10, 13, 15, 18 og 20, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp satsingen på romfartsprogrammene under ESA ('European Space Agency') og ikke redusere den de nærmeste årene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at dobbelttellingen av avansert biodrivstoff skal videreføres og at avgiftspolitikken målrettes slik at innenlands produksjon gis langsiktige og forutsigbare rammevilkår.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avansert veiprising kan bidra til en mer rettferdig og miljøeffektiv beskatning av bilbruk.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for et norsk demonstrasjonsprosjekt for havvind og en utredning av de miljøgevinster og verdikjeder som kan utvikles i Norge i tilknytning til havvind. Planen må ha som mål at det bygges én fullskala demonstrasjonspark for flytende havvind i Norge.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke muligheten for differensierte landingsavgifter basert på flyenes klimabelastning.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre fylkeskommunens rolle som ansvarlig for fordeling av midler til regional utvikling innenfor programkategori 13.50.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	9 277 065 000
2	Familie og forbruker	49 214 072 000
3	Kultur	10 774 984 000
4	Utenriks	36 727 771 000
5	Justis	32 151 654 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	27 276 436 000
7	Arbeid og sosial	437 137 256 000
8	Forsvar	46 197 949 000
9	Næring	5 372 942 000
10	Fiskeri	526 350 000
11	Landbruk	17 307 744 000
12	Olje og energi	-65 847 989 000
13	Miljø	10 027 668 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 509 069 000
15	Helse	184 307 819 000
16	Kirke, utdanning og forskning	74 643 643 000
17	Transport og kommunikasjon	65 312 081 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	173 110 597 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	3 821 986 000
20	Finansadministrasjon mv.	27 242 128 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 002 761 535 000
22	Utbytte mv.	-23 290 962 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	121 038 728 000

»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 128, fra Arbeiderpartiet.

Forslaget lyder:

«Forslag til rammer for statsbudsjettet 2017

Rammeområde		Rammesum (i 1 000 kroner)
0	Lånetransaksjoner mv.	39 406 300
1	Statsforvaltning	9 151 065
2	Familie og forbruker	49 370 403
3	Kultur	11 460 834
4	Utenriks	35 347 171
5	Justis	32 346 054
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	24 027 766
7	Arbeid og sosial	437 336 876
8	Forsvar	46 197 949
9	Næring	5 714 742
10	Fiskeri	531 350
11	Landbruk	17 157 744
12	Olje og energi	-65 378 989
13	Miljø	10 346 268
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 519 069
15	Helse	183 218 513
16	Kirke, utdanning og forskning	74 229 338
17	Transport og kommunikasjon	65 414 581
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	176 489 797
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	3 580 324
20	Finansadministrasjon mv.	27 248 428
21	Skatter, avgifter og toll	-1 004 818 877
22	Utbytte mv.	-24 267 662

»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 99, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«I

Rammevedtak

Presidenten: Da blir resultatet at 59 stemte for og 44 stemte mot forslaget – og dermed er forslaget bifalt.

Det voteres over forslag nr. 100, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen:

1. Igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO₂-fond. Det legges til grunn at fondet sikres tilstrekkelige inntekter gjennom en opptrapping av CO₂-avgiften for berørte næringer og at finansieringen er på plass innen 2020. Det er et mål at fondet skal bidra til å kutte klimagassutslippene med 2 millioner tonn CO₂-ekv årlig innen 2030. Regjeringen rapporterer om prosess, innretning og mulig tidsløp for etablering av et slikt fond i revidert nasjonalbudsjett 2017.

2. Utvide fordelene for elbiler gjennom følgende tiltak:

   1. Nullsats for merverdiavgift for elbiler videreføres til 2020. Regjeringen bes umiddelbart iverksette notifisering av denne utvidelsen.

   2. Fordeler tilsvarende for elbiler videreføres for brenselcellebiler til 2025/50 000 biler.

   3. Det etableres en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferje og parkering.

3. Fremme forslag om fritak for årsavgift for elbiler med virkning fra 2018. Regjeringen notifiserer om nødvendig et slikt fritak til ESA så snart som mulig.

4. Fremme forslag om miljødifferensiering av engangsavgiften på motorsykler etter modell av omleggingen i engangsavgiften for personbiler så snart det er mulig.

5. Trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk og delkravet om avansert biodrivstoff i årene 2017–2020. Delkravet om avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018, 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020. Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst. Opptrappingsplanen forskriftsfestes.

6. Følge markedet for avansert biodrivstoff tett, og fremme forslag om å heve omsetningskravet ytterligere dersom tilgangen i markedet og kostnadene tilsier det.

7. Utrede klimapotensialet ved CO₂-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere om det er hensiktsmessig med endringer som kan være nødvendig for å sikre teknologinøytral markeds- og virkemiddelbehandling for CO₂-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klimavennlige alternativer.

8. I løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.

9. Utrede satellittbasert veiprising for tungtransport. Utredningen skal også inneholde en vurdering av hvordan et slikt system vil slå ut for nullutslippsbiler og overgang til biodrivstoff.

10. Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.

11. Vurdere utvidelse av ordningen med tilskudd til kondemnering av skip til også å omfatte nedbygging av kapasitet i utvalgte segmenter. Kondemneringstilskuddet kan da utbetales umiddelbart, men mottakeren skal forplikte seg til å benytte et tilsvarende beløp til kontrahering av miljøvennlige nybygg som bidrar til å trekke den maritime næringen i retning av lavutslippssamfunnet i tråd med gjeldende kriterier for kondemneringstilskuddet.

12. Så snart det er mulig, og helst i revidert nasjonalbudsjett 2017, legge frem forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde.

13. Fremme forslag om fritak for omregistreringsavgift for elbiler med virkning fra 2018. Regjeringen notifiserer om nødvendig et slikt fritak til ESA så snart som mulig.

14. Vurdere en grønn omlegging av det skattemessige saldoavskrivningssystemet der det innføres økt avskrivningssats for nye kjøretøy med nullutslipp (saldogruppe c, d og e). Stortinget ber regjeringen i denne forbindelse vurdere om forslaget innebærer statsstøtte og eventuelt notifisere før et forslag fremmes.

15. I Perspektivmeldingen drøfte hvilke konsekvenser et nytt globalt klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5°C kan ha på innretningen av norsk petroleumspolitikk.

16. Utarbeide en handlingsplan for fossilfrie byggeplasser/anleggsplasser innen transportsektoren. Med utgangspunkt i erfaringer fra igangsatte pilotprosjekter, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et konkret mål for overgang til fossilfri anleggsdrift.

17. Fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr.

18. Legge frem forslag til en klimalov der det skal settes et mål for lavutslippssamfunnet i 2050 om at klimagassutslippene i Norge skal reduseres i størrelsesorden 80–95 pst. fra 1990-nivå. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. Det skal lovfestes en femårsmekanisme som i Parisavtalen, som innebærer at regjeringen, for å fremme omstillingen til et lavutslippssamfunn, skal legge fram for Stortinget fornyede klimamål som delmål fram til 2050. Fra 2020 og med fem års intervaller, skal regjeringen gjøre opp status og legge fram nytt klimamål fortrinnsvis ti år fram i tid. Klimamål skal legge til grunn beste oppdaterte vitenskapelige kunnskap på fastsettelsestidspunktet, være tallfestede, målbare, rapporterbare og verifiserbare, innebære en progresjon fra forrige mål, og fremme gradvis omstilling fram mot 2050. Klimamål skal fastsettes konsistent med Norges bidrag under FNs Klimakonvensjon og eventuell felles gjennomføring med EU. Det skal også lovfestes at regjeringen i forbindelse med den årlige rapporteringen til Stortinget legger fram en rapport som viser status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamål.

19. Om å utrede en materialavgift, differensiert på fossil og resirkulert, som en mulig erstatning for dagens emballasjeavgift, og komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

20. I neste anbud stille krav om landstrøm ved havner hvor Hurtigrutens anløp normalt har liggetid på over en time. Støtte til landstrøm skal tillegges vekt i utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.

21. Om å innføre lik CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO₂ avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Arbeidet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.

22. Utrede mulighetene for en differensiert og lavere årsavgift for personbiler for innbyggere bosatt i områder av landet som ikke har noe reelt alternativ til bil, og fremme eventuelle forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.

23. I revidert nasjonalbudsjett 2017 gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet.

24. Komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre framdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.

25. Utrede behovet for og omfanget av offentlig finansierte boløsninger for elever i videregående opplæring, og eventuelt utrede alternative tiltak, herunder konsekvenser av å innlemme boliger for elever i videregående opplæring i Husbankens tilskuddsordning til studentboliger.

26. Fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.

27. Vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygning av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

28. Sørge for at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser.

29. Forsikre seg om at det ikke stilles uforholdsmessig strenge krav til hvem som kan få lov til å gi tilbud om pasientreiser, for eksempel knyttet til avstand og reisetid, og at Dødehavsklinikken kan gis anledning til å gi tilbud på lik linje med andre tilbydere.

30. Foreta en evaluering av flyktningeavtalen i forbindelse med statsbudsjettet 2018, herunder antallet kvoteflyktninger fremover.

31. Vurdere muligheten for å stramme inn på markedsføringen av kreditt, herunder forbrukslån.

32. Fremme forslag til endring i barnehagelovens § 12 a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.

33. Legge til rette for rettighetsutøvere som ønsker å utvikle kommersielle produkter knyttet til sine egne åndsverk.

34. Sikre en likeverdig behandling i tildeling av midler til regionale filmfond.

35. Vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.

36. Vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg.

37. Foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.

38. Legge frem en plan for to timers grunnrute på fjerntogstrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, og en vurdering av de andre fjernstrekningene Oslo-Stockholm, Trondheim-Bodø og Oslo-Gøteborg i forbindelse med utredning av materiellstrategi og kundetilbud i kommende utlysning av trafikkpakker.

39. Lage en plan for hvilke tiltak som må på plass for å få timestog Oslo-Gjøvik. Det kan vurderes om implementering av fjernstyring og ERTMS kan fremskyndes.

40. Sørge for at bymiljøavtalene bidrar til å nå målet om fossilfri kollektivtrafikk fra 2025 gjennom valg av konsept for 50/50-ordningen. Dette følges også opp gjennom blant annet fergeanbud og ny forskrift for innkjøp i offentlig sektor.

41. Vurdere å sikre godstransportørene på jernbanen full kompensasjon for kjørevegsavgift, også i rushtid, og om nødvendig komme tilbake med bevilgningsendringer i forbindelse med RNB 2017.

42. Komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av eventuell endret budsjetteringsmodell for Sametinget.

43. Påse at ekstraordinært utbytte fra Argentum finansieres gjennom realisering av eiendeler dersom det er likviditetsbehov.

44. Vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017.

45. Vurdere å sikre tilskudd til egenorganisert idrett, herunder paraplyorganisasjon/felles styringsorgan for egenorganisert idrett ved tildeling av tippemidler.

46. Fremme et forslag som kan stimulere til bruk av norsk musikk hos radiotilbydere og kanaler i DAB-nettet forbindelse med overgangen til DAB-radio.

47. På egnet måte fremme en sak med en vurdering av å oppheve reglene som gjør at man må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å få rett til tilleggspensjon.

48. Vurdere om Norge skal slutte seg til EUs miljøprogram LIFE.

49. Vurdere et mål om at minst 10 pst. av de statlige midlene som går til offentlige anskaffelse skal være innovative, klimavennlige anskaffelser, og komme tilbake til Stortinget med eventuelt forslag til hvordan dette kan realiseres.

50. Vurdere hvordan det kan settes krav om nullutslippsteknologi ved nye fergeanbud og kjøp av riksvegfergetjenester, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

51. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme med en vurdering av å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2 til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3 000 kroner.

52. I forbindelse med NTP utrede om og hvordan elektrifisering av strekningen Trondheim-Stjørdal kan gjennomføres sammen med etablering av et nytt dobbeltspor på strekningen.

53. Sørge for at strekningen E39 Betna-Stormyra blir vurdert i arbeidet med ny NTP.

54. Innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også tar særlig for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

55. Sikre at det ansettes sosialpediatere ved alle barneavdelinger på norske sykehus.

56. Om en rask oppfølging av NOU 2016:12 – Ideell opprydding, slik at behandling kan skje i Stortinget i vårsesjonen 2017.

57. Komme tilbake med en plan for langsiktige investeringer i landbruket i revidert nasjonalbudsjett 2017.

58. Komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av etablering av et toppindustrisenter.

59. Vurdere å endre SkatteFUNN-ordningen slik at en større andel går til bedrifter som yngre enn 8 år.

60. I styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet påse at det blir prioritert en økning i tiltaksplasser til AFT-tiltaket.

61. Sikre at ventetiden for tiltaksplasser går ned og at ventetiden for tiltaksplasser omtales i statsbudsjettet for 2018.

62. Om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede to protonsentre i Norge. Utredningen skal planlegge for bygging av ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Plasseringen av sentrene blir eventuelt i Oslo og Bergen.

63. Om å videreføre tilskuddsordningen til ulike organisasjoner under kap. 1138, post 70 og ikke å gjøre denne om til en prosjektstøtteordning fra 2018.»

Presidenten: Ved behandlingen av forslag nr. 99 har Stortinget fattet sitt rammevedtak. Innstillingens I faller dermed bort.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt