Stortinget - Møte fredag den 2. desember 2016

Dato: 02.12.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [11:26:18]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å styrke ordningen med fri rettshjelp (Innst. 74 S (2016–2017), jf. Dokument 8:97 S (2015–2016))

Talere

Ulf Leirstein (FrP) [] (ordfører for saken): Muligheten til å kunne orientere seg i og nyttiggjøre seg et stadig mer komplisert og rettsliggjort samfunn avhenger bl.a. av det økonomiske utgangspunktet for den enkelte. For dem som ikke har økonomisk mulighet eller av andre grunner ikke evner å orientere seg i et raskt voksende lov- og forskriftsverk, er fri rettshjelp et avgjørende velferdsgode, som det i nødvendig grad vil være viktig å videreutvikle og ytterligere tilpasse. Samtidig har endringer i ordningen med fri rettshjelp økonomiske konsekvenser. En utvidelse av ordningen med fri rettshjelp er derfor både et velferds- og i høyeste grad et budsjettspørsmål for Stortinget.

Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentliges tilbud. Etablering av flere samlokaliserte rettshjelpstiltak, etter modell av Jusshuset i Oslo, er viktig og noe en samlet justiskomité er positiv til. Det er viktig å sikre gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene, og man bør tilstrebe mer langsiktige avtaler for å sikre forutsigbarhet, samtidig som tilbudene bør kvalitetssikres.

Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Den er hjemlet i EMK artikkel 6, som gir individet rett til en rettferdig rettergang. EMD har i flere saker lagt til grunn at staten etter omstendighetene har plikt til å gi tilgang på fri juridisk bistand i den utstrekning det er en nødvendig forutsetning for en effektiv adgang til domstolsprøving. Fri rettshjelp bidrar til å sikre at den enkelte får oppfylt sine rettigheter.

Behovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet. Dagens samfunn blir stadig mer komplekst, og det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke rettigheter man har. I tillegg kan dagens ordning gi uheldige utslag, f.eks. i barnefordelingssaker der den ene parten har krav på fri rettshjelp, mens den andre parten ikke har krav på fri rettshjelp fordi vedkommendes inntekt akkurat overstiger beløpsgrensen. Det bør derfor utredes om ordningen bør endres for å bli mer rettferdig.

Sosial dumping er også et stort problem i enkelte bransjer i arbeidslivet. Jeg er derfor glad for at en samlet komité vil vurdere om det er grunnlag for å se på om ordningen med fri rettshjelp bør utvides til å omfatte flere områder. Sosial dumping er et eksempel på et slikt område.

Selv om komiteen ikke anbefaler å vedta representantforslaget slik det foreligger, ønsker et bredt flertall på Stortinget en nødvendig gjennomgang av ordningen med fri rettshjelp. For en tid tilbake kom det en NOU om samme tema, og det er en klar oppfordring fra komiteen i innstillingens tilråding til vedtak, at dette er noe vi ber regjeringen gjennomgå og komme tilbake til. Komiteens innstilling lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen fri rettshjelp for å se om den bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv.»

Jeg konstaterer også at det er fremmet forslag i saken på bordet i dag, bl.a. fra Venstre, som på mange måter er ganske likelydende. Jeg håper et enstemmig storting kan slutte seg til komiteens innstilling. Jeg tror signalene både er klart gitt til regjeringen og godt mottatt, og at dette er noe som regjeringen vil følge opp. Det setter vi selvfølgelig pris på.

Iselin Nybø (V) []: Dette er en sak der det er stor enighet også i komiteen om at det er behov for å se på ordningen med fri rettshjelp.

Jeg tar ordet først og fremst for å fremme de forslagene vi har levert inn. Grunnen til at vi har levert inn egne forslag, er for det første at vi mener at våre forslag er tydeligere og spissere og ber regjeringen komme tilbake igjen til Stortinget. Forslaget som går på førstelinjetjenesten, fremmer vi fordi vi mener at førstelinjetjenesten i seg selv er viktig for dem som måtte trenge bistand.

Rettshjelp er viktig for mange fordi vi lever i et regelsamfunn, noe som har sine positive sider, men som også har noen utfordrende sider. Det er ressurskrevende for mange å sette seg inn i regelverket. Og når vi sier at én ting er å harett, en annen ting er å fårett, er det slik at det å ha rett kan være gratis, mens det å få rett kan koste ganske mye penger. Derfor er den frie rettshjelpen viktig for folk.

Jeg vil også si at det i dag er noen utfordringer med fri rettshjelp – knyttet til hvilke områder som dekkes, og på hvilke områder vi kan få hjelp. Jeg er derfor glad for at komiteen peker spesielt på ett område som vi vet har vært utfordrende, og det er barnefordelingssaker der den ene parten får innvilget fri rettshjelp, mens den andre ikke får det, selv om man bare er så vidt over grensen for ikke å få det. Da kan den ene parten drive prosessen gratis, mens den andre sitter i en situasjon som kan være ganske fortvilende.

Vi har også fått tilbakemeldinger fra Juss-Buss og andre om utenlandsk arbeidskraft som kommer til Norge og ikke får utbetalt lønn, og som dermed er i en vanskelig situasjon – både fordi de faktisk ikke får lønnen sin, og fordi de ikke får hjelp til å kreve sin rett til å få utbetalt lønn. Derfor er det et behov for å se på grensene, men også på hva som dekkes av fri rettshjelp.

Jeg synes også det er viktig å peke på mange av de tilbudene som er der ute. Én ting er det som advokatene gjør gjennom fri rettshjelp, men det er også gode og viktige tilbud gjennom Juss-Buss, Jusshjelpa, JURK osv. Disse er ofte knyttet til store byer og ofte der det er et juridisk fakultet, men det er absolutt noe vi må se på videre.

Jeg tar opp de nevnte forslagene.

Presidenten: Da har representanten Iselin Nybø tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kari Henriksen (A) []: Jeg tar ordet bare for å avgi en stemmeforklaring.

Arbeiderpartiet er enig med saksordføreren, som holdt en god innledning om saken, om viktigheten av dette, at det er en velferdsordning, men at det samtidig er viktig å se på hvordan denne velferdsordningen treffer. Det er viktig for Arbeiderpartiet at vi utreder så mye som mulig for å få med oss alle sider av rettshjelpspolitikken.

Derfor vil jeg signalisere at vi stemmer for Venstres forslag i dag.

Peter Christian Frølich (H) []: Også Høyre er enig i at det kan være veldig gode grunner til en gjennomgang av ordningen med fri rettshjelp. Det høres kanskje ut som en litt forslitt floskel, men det er virkelig en av de ordningene som kan kalles en grunnstein i rettssystemet vårt.

Vi har sett over flere år at kostnaden ved ordningen har økt og økt og økt og økt. Jeg tror – og jeg tør påstå – at vi er kommet til et nivå som må ligge helt i verdenstoppen, relativt sett. Så vet jo vi som kommer fra partier som vet at penger ikke nødvendigvis alltid tilsvarer 100 pst. effekt, at det kan være veldig gode grunner til å se på om disse pengene brukes riktig. Treffer ordningen for bredt? Treffer den for snevert? Treffer den riktige personer? Er det saksfelt som er utelatt som bør tas inn? Er det noen saksfelt som bør tas ut? Dette er veldig interessante spørsmål. Vi vet at med skiftende samfunnsforhold og ikke minst en økt rettsliggjøring i samfunnet får vi gjerne problemer knyttet til forhold som husleie, familierett, barnerett, utlendingsrett, arbeidsrett osv. Jeg vet at Høyre bl.a. har en pågående programdiskusjon om fri rettshjelp til lønnsinndrivelse, som er et stadig økende problem. Så dette er veldig interessant å få sett på.

Høyre støtter veldig sjelden forslag som blir veldig konkrete, rett over bordet, i denne formen for Dokument 8-forslag, så vi kommer ikke til å støtte det, men i komiteen har vi sluttet oss til en bred gjennomgang. Det mener vi er fornuftig. Når det gjelder forslagene fra Venstre, ser vi ikke at det er noen stor realitetsforskjell mellom dem og hva som allerede ligger i innstillingen fra komiteen, så vi holder oss til komiteens flertallsinnstilling.

Rasmus Hansson (MDG) []: Når vi kommer i en vanskelig juridisk situasjon, føler de fleste av oss som ikke er spesialister på temaet selv, ganske stor avmakt. Hvis man i tillegg har lite penger, er det enda verre. I slike situasjoner er det viktig at folk får hjelp til å få ivaretatt sine juridiske rettigheter, enten det handler om barnefordelingssaker, sosial dumping eller inndriving av lønn. Fri rettshjelp er avgjørende for at alle som har rett, også skal få rett, uavhengig av tykkelsen på lommeboka.

I en liberal rettsstat eier folk sine egne sivilrettslige konflikter, og de kan bestemme selv hvordan de best skal ivareta sine interesser, men det får en ikke praktisert hvis en ikke har råd til å engasjere en advokat. Da kan en bli overkjørt. Derfor har min vararepresentant, Une Aina Bastholm, på vegne av Miljøpartiet De Grønne fremmet et konkret forslag, av den typen som Høyre vanligvis ikke pleier å støtte, men som de langt på vei støtter her allikevel, noe vi er fornøyd med. Vi er derfor veldig glad for at justiskomiteen går inn for en gjennomgang av denne problemstillingen og begrunner det på en måte som vi har stor sympati for.

Tidligere i dag har Stortinget utvidet rettshjelpsloven noe. Flere områder bør inkluderes. Sosial dumping, sosiale tjenester, familiegjenforening og utvisning er eksempler på sakstyper som er kritiske for dem som rammes, men som det i dag ikke gis fri rettshjelp til. I slike saker bør fellesskapet stille opp. Hvis en useriøs arbeidsgiver nekter å utbetale riktig lønn, er det utmattende ikke å nå fram hvis man ikke har råd til å engasjere en advokat.

Juridisk bistand i kompliserte saker er kostbart, og dagens inntektsgrense, som ble fastsatt i 2009, er så lav at mange med lav inntekt faller utenfor. Derfor håper vi virkelig at gjennomgangen som Stortinget i dag ber regjeringen om å gjøre, vil resultere i en forhøyet inntektsgrense. Derfor har vi, sammen med SV, fremmet to løse forslag. Det ene er:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en kraftig opptrapping av inntektsgrensen for fri rettshjelp i statsbudsjettet for 2018.»

Det andre er:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntekts- og formuesgrensene for rettshjelp justeres årlig i takt med folketrygdens grunnbeløp (G), for å sikre at betalingsevne ikke avgjør den enkeltes rettssikkerhet.»

Vi er også glad for – og støtter – Venstres forslag om å vurdere en utvidelse av saksområder og om en utredning av førstelinjetjenesten, og vi oppfordrer Stortinget til å stemme for disse.

De med størst behov vet ofte ikke engang at de kan få hjelp. Dette opplyser de som driver med fri rettshjelp, veldig tydelig. Dette sementerer sosiale forskjeller, og De Grønne håper derfor at regjeringen sørger for at det finnes oppsøkende tiltak for å gi folk nødvendig kunnskap om egne rettigheter.

I europeisk sammenheng bruker Norge mye penger på rettshjelp, men spørsmålet er om pengene brukes riktig, slik flere talere tidligere har tatt opp. De Grønne mener det er åpenbart at vi trenger en førstelinjetjeneste. Den kan omfatte en innledende veiledningstime, et telefonnummer alle kan ringe for å få generell veiledning om rettigheter, e.l. I Finland har førstelinjetjenesten spart samfunnet for store kostnader og styrket rettshjelpen til befolkningen.

De Grønne setter stor pris på at hele justiskomiteen mener at de ideelle organisasjonene som jobber for fri rettshjelp, bør få langsiktige finansieringsavtaler, og vi slutter oss selvfølgelig til det. Men når fri rettshjelp først er innvilget, er det viktig at den dekker advokattimer nok til å sikre en forsvarlig håndtering. Hvis kvalifiserte advokater fortsatt skal ta fri-rettshjelp-saker, må salærsatsene økes noe. Dagens utdaterte satser gjør at det i mange tilfeller blir umulig for folk å få god nok bistand. Det svekker rettssikkerheten, og det kan dessuten føre til flere saker enn nødvendig i retten, med de kostnadene det medfører.

Norges rettshjelpsordning er blitt kritisert av FN en rekke ganger. Miljøpartiet De Grønne er derfor glad for oppslutningen om det forslaget vi har fremmet, og vi styrker selv i vårt alternative budsjett ordningen med 320 mill. kr.

Jeg tar med dette opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte.

Statsråd Anders Anundsen []: Også i denne saken er det veldig bred enighet i komiteen om viktigheten av fri rettshjelp, og konklusjonen til komiteen er en god konklusjon, der en ber regjeringen ha en gjennomgang av gjeldende rettshjelpsordning. Jeg legger til grunn at det i dette forslaget også ligger at en skal ha en totalgjennomgang for å se om det er områder som ikke treffer godt i dag, altså at man kanskje gir rettshjelp på områder hvor man for fremtiden ikke bør gi rettshjelp, sånn at en får en totalgjennomgang både av hvorvidt det skal utvides, og av hvorvidt det skal innskrenkes.

Jeg har lyst til å peke på det saksordføreren også var inne på, at kostnadene til rettshjelp har økt dramatisk de siste årene, både fordi det har vært noen utvidelser og kanskje også fordi folk har blitt mer bevisste på at de faktisk har disse rettighetene. Vi er nødt til å ha en bærekraftig modell for hvordan fri rettshjelp skal ytes for fremtiden, som er, som det står i forslaget, «mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv», for det er det som må være hensikten med ordningen, og det kan være godt å ha en fornyet gjennomgang av det.

Vi har for så vidt allerede i departementet startet så smått med det arbeidet, bl.a. gjennom vår dialog med Advokatforeningen, som også har vært opptatt av både virkeområde og innretning, så arbeidet er allerede sparket så vidt i gang. Men det Stortinget nå ber om, er en fullstendig gjennomgang, som jeg må be om å få bruke noe tid på, for det er et svært arbeid, med store økonomiske konsekvenser.

Jeg har også lyst til å peke på det vanvittig flotte arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner på dette området, som mottar støtte, både Juss-Buss, JURK og Gatejuristen. De er samlet i Jusshuset i Oslo og har kjempeflotte rettshjelpstiltak for veldig utsatte grupper. Og det er jo det som egentlig er formålet. Det er viktig ikke bare å ha rett, men også å få rett for dem som tilhører de mest utsatte. Så nok en gang er jeg veldig fornøyd med komitéinnstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel