Lise Wiik (A) [10:27:32 ] (ordfører
for saken): Jeg har hatt gleden av å være saksordfører i forberedelsen
av denne innstillingen. Utgangspunktet er et Dokument 8-forslag,
levert av representantene Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø og Ola
Elvestuen, om innsynsrett i kongehuset.
Komiteen har i behandlingen av denne
saken vært enstemmig, og jeg vil takke for godt samarbeid. Vi deler
forslagsstillernes syn på at åpenhet er et av de bærende prinsippene
i demokratiet.
Komiteen vil ellers vise til og
stiller seg bak statsrådens svarbrev til komiteen i saken. Komiteen
vil understreke det statsråden skriver i sitt svarbrev, at dokumenter
til eller fra Det kongelige hoff vil være omfattet av innsynsretten dersom
dokumentet er hos et organ som er omfattet av loven, og de er å
regne som saksdokumenter hos dette organet. Den samme vurderingen
vil gjelde for dokumenter der kongehuset eller Det kongelige hoff
er omtalt.
En samlet komité ønsker ingen endringer
av dagens praksis. På det nåværende tidspunkt går vi ikke inn for endringer
i loven.
Komiteen vil vise til at når det
gjelder kongehusets disponeringer av midler som blir tildelt hoffet
på statsbudsjettet, er denne saken overlevert kontroll- og konstitusjonskomiteen,
og saken vil bli behandlet der og ikke i justiskomiteen.
Iselin Nybø (V)
[10:29:13 ] : På vegne av Venstre må jeg si jeg er skuffet
over justiskomiteens behandling av denne saken.
Her har vi forsøkt å ta et initiativ
for å sørge for mer åpenhet rundt forvaltningen av store offentlige
midler. Vi ønsker å få mer åpenhet rundt det som skjer på toppen
av den konstitusjonelle kransekaken – et initiativ som for øvrig
har full støtte fra pressens egne organer, som også opplever at
det er svært vanskelig å ettergå og belyse det som foregår i kongehuset.
Og hva skjer? Jo, komiteen ber om
råd fra statsråden, får et venstrehåndsarbeid tilbake, trykker klipp
og lim og lager en innstilling uten ansporing til refleksjon.
Statsråden, og også Stortingets
justiskomité, mener at spørsmålet om innsynsrett i kongehusets dokumenter
har vært gjenstand for grundig politisk behandling. Det har det så
visst ikke! Spørsmålet var ikke oppe i offentlighetslovutvalget,
som utredet en ny lov i 2003. Spørsmålet var derfor ikke på høring.
Men Norsk Journalistlag fremmet likevel forslag om at en ny offentlighetslov
skulle omfatte Det kongelige hoff. Departementet konkluderte med
at det ikke var behov for lovendring på området. At justiskomiteen
deretter kom til at forhold relatert til kongehuset behandles på
en skånsom og forsvarlig måte, er vel neppe nok til å karakterisere
det som grundig politisk behandling.
Videre blir det pekt på at kongen
er omfattet av offentlighetsloven når han utøver formell makt og
myndighet i statsråd. Og dessuten – når offentlige organ som selv
er underlagt offentlighetsloven, kommuniserer med hoffet, er også
hoffet underlagt offentlighetsloven. Ja, dette sier seg egentlig
selv. Men det er ikke det som er vårt poeng med forslaget. Vårt
poeng er nettopp å be regjeringen om å komme til Stortinget med
et forslag som også kan sikre andre sider av kongehuset, med unntak
av de rent private foretakene, selvfølgelig, og sikre åpenhet og
innsyn.
For å ta et praktisk, men viktig
eksempel: Siden Det kongelige hoff som sådan ikke er underlagt offentlighetsloven,
har de heller ikke krav på seg til å ha en åpen og søkbar postjournal,
noe de selvsagt da ikke har. Det gjør det vanskelig for mediene
og andre å ettergå økonomiske disposisjoner og andre spørsmål på
en god måte.
Dette er heller ikke en teoretisk
problemstilling, for gjennom de siste årene har Dagbladet kjørt
en artikkelserie der de har forsøkt å gjennomgå økonomien i kongehuset. Det
har vært en tung jobb, og det har vært vanskelig å få ut informasjon.
Men det som har blitt avdekket, er bl.a. en budsjettføring og en
sammenblanding av offentlige midler i strid med Stortingets egne
budsjettvedtak, og at driftsmidler til Det kongelige hoff har gått
til formål som skulle ha vært dekket av apanasjen, og dermed gått
til personlig berikelse av kongehusets medlemmer.
Man kan alltid diskutere hvor alvorlig
disse avsløringene har vært, men det bør være udiskutabelt at det
er positivt at dette har kommet fram. Stortinget får et bedre grunnlag
til å fatte budsjettvedtak, og hoffet får sjansen til å rette opp
feil.
Kongehuset er i sin natur en konstruksjon
som ikke helt passer inn i de vanlige boksene i statsforvaltningen.
Siden det er tale om et offentlig organ som samtidig er en privat familie,
gjør det det naturlig nok krevende å dra klare linjer mellom hva
slags informasjon som skal høre til den offentlige sfæren, og hva
som skal høre til den private sfæren. Men det kan ikke være en unnskyldning
for at justiskomiteen ikke engang vil forsøke å se på denne problemstillingen
på ny.
Venstre har foreslått at regjeringen
skal gjennomgå dagens regler og komme tilbake til Stortinget med
forslag som kan sikre at det som angår kongehusets utøving av offisielle
oppgaver, herunder forvaltning av eiendommer og forretningsdrift,
blir gjenstand for større åpenhet. Dette forslaget har komiteen
ikke kunnet slutte seg til, men jeg tar det opp igjen her i dag.
Jeg håper komiteen vil tenke seg om en gang til før vi går til votering.
Uavhengig av om en er monarkist
eller republikaner, bør det være mulig å samle seg om det som er
helt grunnleggende: Åpenhet må være regelen, ikke unntaket, også når
det gjelder hoffet.