Stortinget - Møte fredag den 2. desember 2016

Dato: 02.12.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [11:43:31]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Jorodd Asphjell, Knut Storberget, Ruth Grung, Lise Wiik og Kari Henriksen om endring i straffeprosessloven om bruk av elektronisk soning (Innst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument 8:109 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – vil bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg tror jeg skal driste meg til å starte med følgende kommentar: Jeg hørte at statsråden var oppe her og sa han var godt fornøyd med den jobben justiskomiteen hadde gjort i flere saker i dag. Det er mulig det kommer til å sjokkere statsråden, men det er justiskomiteen fornøyd med også, bare så det er presisert, slik at det ikke er noen tvil.

Så til saken. Arbeiderpartiet har fremmet en sak med to forslag. Det ene går på å utvide bruken av elektronisk kontroll, og det andre går på at folk som blir tatt med brukerdoser, primært de, i større grad skal kunne få behandling heller enn en form for straffesanksjon. Jeg kunne ha sagt at dette var å slå inn åpne dører, men det har jeg ikke tenkt å gjøre, for jeg har stor respekt for de forslagene som er fremmet, og intensjonen bak dem.

Det er ikke tvil om at for lovgiveren er det viktig å ha stor bredde i antall tiltak som kan brukes overfor de forskjellige der lovbrudd begås. Fordi folk er forskjellige, er man nødt til å ha bredde i straffesanksjonskjeden, hvis ikke kommer man til å bomme og i verste fall skape ny kriminalitet. Det er ikke målet. Målet er det motsatte, å sørge for at det ikke skjer igjen. I så måte har man fra 2014 etablert en ordning med bruk av elektronisk kontroll – landsdekkende. Man har allerede et program som brukes overfor folk som har rusproblemer, og som går inn og ut av norske fengsler, og man har det for promillekjøring – så bredden finnes utvilsomt allerede. Men som sagt, her ønsker et representantforslag å gå videre med to av de elementene.

Komiteens tilråding til vedtak I i innstillingen er at man i all hovedsak støtter det som er forslag 2 fra Arbeiderpartiet – i hvert fall slik jeg ser det. Når det gjelder det øvrige, jobber departementet med en utvidelse av elektronisk kontroll. Det var også et tema da denne komiteen for ikke så lenge siden behandlet Meld. St. 12 for 2014–2015, om soningskapasitet, der flere av partiene påpekte muligheten for å se på en utvidelse av det. Det jobber departementet med, og det vil departementet komme tilbake til.

Jeg føler at forslagene fra Arbeiderpartiet er godt ivaretatt. Jeg regner med at Arbeiderpartiet selv vil begrunne hvorfor de mener det er behov for å ha dem i tillegg til det som allerede skjer, og anbefaler med dette komiteens innstilling.

Kari Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet mener vi skal utvikle straffegjennomføringsformene i Norge kontinuerlig og ansvarlig. Derfor fremmer vi i dag et forslag som består av to deler: mer behandling til personer med samtidig kriminalitets- og rusproblematikk, og vi foreslår å utvide ordningen med elektronisk soning til å omfatte varetektssittere etter nøye vurdering.

Det skjer og har skjedd mye bra både i kriminalomsorgen og i tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige. Vi har fått en egen legespesialitet, og vi har innført alternative straffegjennomføringsformer som ungdomsstraff, domstolsprogram for narkotikadømte og endringer i bøtesoningspraksis, som Arbeiderpartiet foreslo i 2013.

Personer med alvorlig og vedvarende rusmisbruk vil dra bedre nytte av annen hjelp enn fengsel når de tas for besittelse og bruk av små mengder narkotiske stoffer til eget bruk. De lever sine liv stort sett i mellomrommene, mellom alle tjenester, og mange har flere sykdommer – rusmisbruk og psykisk sykdom er hyppigst forekommende og opptrer samtidig. En slik runddans gir ikke lavere kriminalitet og mer trygghet, noe som er en viktig forventet effekt av straffen. Arbeiderpartiet har tidligere foreslått å ansette flere faggrupper i fengslene og ha en mer individuell og tilpasset rehabilitering. I tillegg har vi foreslått tiltak for å bedre kvinners soningsforhold. Dette har flertallet stemt ned.

Med vårt forslag i dag vil vi at de som tas for bruk og besittelse, gis mer behandling og tettere oppfølging i stedet for fengsel. Begge forslagene har bakgrunn i at Arbeiderpartiet vil at folk gjennom straffen skal bli i stand til å komme tilbake til samfunnet og bidra på lik linje med andre – uten kriminalitet.

Varetekt er en alvorlig inngripen som påfører spesielt pågrepne, men også pårørende, store belastninger. Selvdrap blant varetektssittere er høyere enn i fengsel, og et viktig tegn på alvorligheten i denne reaksjonsformen. Arbeiderpartiet ser likevel nødvendigheten av å sette folk i varetekt, men vi ønsker altså å tilpasse også denne soningsformen, sånn at vi forebygger og rehabiliterer bedre, samt at vi frigjør enkelte varetektsplasser, selv om det ikke blir det store antallet.

Til tross for at Høyre ikke er modent nok til i dag å vedta ny politikk, får vi legge til grunn at statsråd Høie får gjennomslag i sitt parti. Forhåpentligvis blir resultatet bare at det vil ta litt lengre tid. Etter at vi da har ventet litt på Høyre, når de har fått bestemt seg, regner jeg med at de følger Arbeiderpartiet, sånn at vi sammen kan drive kriminalpolitikken framover i en mer human retning.

Så bare noen kommentarer til saksordførers innlegg, som mener dette dekkes under romertallsvedtak I: Det er riktig at komiteen stort sett er enig i at en trenger å gjøre mer, men vi mener at vårt forslag er mer målrettet og mer spisset inn mot det som faktisk er realiteten ute blant disse gruppene i dag, og vi er redde for at det vil drukne i en mer helhetlig vurdering av hele soningsforløpet. Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og forslaget vi står sammen med Senterpartiet om.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Margunn Ebbesen (H) []: Det er gode forslag som er fremmet gjennom dette representantforslaget. Jeg ser fram til den videre oppfølgingen fra regjeringen om mulig utvidelse av ordningen med elektronisk soning.

Evalueringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll som er gjennomført, har påpekt en rekke positive funn. Det forventer jeg også kommer til uttrykk i en ny sak fra regjeringen rundt dette.

Når det gjelder straffeforfølgning av personer som er tatt av politiet for bruk og besittelse av narkotika, kan jeg signalisere at jeg og fraksjonen støtter fullt ut utspillet fra vår helseminister – dog da som utspill til Høyres programarbeid – at sånne lovbrudd i større grad må føre til hjelp fra det offentlige, og ikke straff. Straff og bøter mot narkotikabruk og -besittelse gjør ofte mer skade enn gagn på både samfunn og den enkelte.

Hovedmålet i narkotikapolitikken må være å begrense skadevirkningene av rusmisbruk på både samfunnet og den enkelte. Jeg er enig i at narkotikabruk først og fremst er et helseproblem, og det er med det utgangspunktet at problemene kan løses.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.