Heidi Greni (Sp) [11:34:05]: At vannforsyningen er et kommunalt ansvar, er det ikke noen uenighet om. Men utfordringen med å få på plass en sikker, miljømessig og økonomisk forsvarlig vannforsyning til innbyggerne i hele landet er selvsagt også et nasjonalt ansvar, på linje med alle andre store samfunnsoppdrag. Det er derfor vi i Senterpartiet utfordrer regjeringen på hvordan staten kan bidra til dette. Når vanntapet er så stort, med så høye kostnader, og når de miljømessige utfordringene med vann og avløp er så store, er ikke det utfordringer som hver enkelt kommune klarer å løse aldeles alene. Vi ber ikke om at staten skal overstyre det kommunale ansvaret for god og sikker vannforsyning, men jeg spør: Hvordan kan staten være en bidragsyter til at dette kan bli mye bedre enn det er i dag?

Statsråd Bent Høie [11:34:58]: Her er vi i en situasjon der kommunene har et klart ansvar, og de har også en helt unik mulighet til å finansiere sitt ansvar gjennom at de kan pålegge dem som bruker vannet, gebyrer. Det er også slik at mange av tiltakene for å reparere medfører store kostnader, som også representanten er inne på i sitt spørsmål, med hensyn til lekkasje av renset vann. Så her skulle egentlig alle incentivene være på plass for at kommunen skulle gjøre en god jobb, men allikevel ser vi at dette ikke er blitt prioritert og fulgt opp gjennom mange år. Derfor har vi også møtt dette med en ny drikkevannsforskrift, som bl.a. foreslår tydeligere krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, og også et tydeligere krav til kompetanse. Det er helt klart at dette er et eksempel på at en del mindre kommuner har utfordringer med hensyn til å ha store nok fagmiljøer til å følge opp utfordringene framover. Derfor er det også viktig å få gjennomført den kommunereformen som vi nå er i gang med. Så har regjeringen sørget for at det er etablert et nettverk som skal gi kompetansestøtte til kommunen.

Heidi Greni (Sp) [11:36:03]: En del kommuner sliter med fagmiljø. Mange kommuner sliter mye mer med at de har enormt store utgifter, og at hvis dette er selvfinansierende, vil utgiftene for hver enkelt abonnent bli så store at det ikke er forsvarlig. Det er jo avgiftsfinansiert, og de færreste kommunene har økonomisk evne til å subsidiere dette. En viktig begrunnelse for at de ikke klarer å holde tritt med behovet, er jo nettopp at de ikke tør å heve avgiftene nok, og i kåring av kommuner med laveste og høyeste kommunale avgifter blir det aldri tatt med noen indikatorer om hvordan ledningsnettet i vann- og avløpssektoren faktisk ser ut i disse kommunene. Så til slutt vil jeg gjerne spørre statsråden: Mener han at det er tilfredsstillende at situasjonen er som den er i dag, også ut fra helsemessige hensyn? Eller må staten bidra mer enn den gjør i dag, for at kommunene skal bli i stand til å få gjort noe med dette mye raskere enn det som er situasjonen per i dag?

Statsråd Bent Høie [11:37:09]: Nei, situasjonen er på ingen som helst måte tilfredsstillende, og det må en helt annen investeringstakt til hvis ikke forfallet skal fortsette ytterligere. Dette har store negative konsekvenser for kommunene, det har konsekvenser for innbyggerne og for dem som driver næringsvirksomhet i kommunene. Derfor er min klare beskjed til lokalpolitikerne at det er en veldig dårlig strategi å skyve på dette og være redd for å ta inn de pengene som skal til for å vedlikeholde vannledningsnettet, for da blir regningen bare høyere og høyere etter hvert, og det er dessverre det som har skjedd i en del kommuner. Så er det jo det samlede avgifts- og skattetrykket på innbyggerne som innbyggerne er opptatt av, og derfor er det fullt mulig fortsatt å ha lave skatter og avgifter for innbyggerne, men samtidig ta inn så mye penger som nødvendig for å vedlikeholde avløpsnettet. Det er også noe som innbyggerne er tjent med. Men her må lokalpolitikerne ta et ansvar, og jeg oppfatter at Senterpartiet er enig med regjeringen i at dette må være et kommunalt ansvar.

Kari Henriksen (A) [11:42:03]: Jeg vil fortsette på realismefokuset som statsråden var inne på: 1,4 mill. kr til transportkoordinator og juridisk saksbehandling, 9,5 mill. kr til flytransport, reiseledere mv., 1,5 mill. kr til administrative utgifter ved Ullersmo – altså 12,4 mill. kr til byråkrati og administrasjon. Og etter tre år er det ikke en eneste konkret arbeidsplass på Agder så langt, en landsdel med høy ledighet, der et samstemt næringsliv og politikere har etterspurt oppstart av fengselsbygging over lang tid.

Er statsråden komfortabel med sitt valg av investeringer i andre lands ansatte, byråkrater og administrasjon, når han møter ansatte i kriminalomsorgen i Norge som ikke får tilstrekkelige rammer til å drive forsvarlig?

Statsråd Anders Anundsen [11:42:54]: Det er en egenskap ved både politikere og mange andre at en glemmer veldig fort. Jeg tror det er nødvendig å minne representanten Henriksen om at hennes eget parti satt i regjering i åtte år på rad, og de klarte altså ikke å løse noen av de utfordringene som den sittende Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har løst. Og så må en selvfølgelig finne andre måter å kritisere regjeringen på. Det setter jeg pris på, for det skjerper jo selvfølgelig regjeringens arbeidsinnsats enda mer. Men det er feil å hevde at det vi gjør i Nederland, har direkte negativ konsekvens for det vi kunne ha gjort i Norge.

Vi løser altså store samfunnsmessige utfordringer ved å fjerne soningskøen, vi har nesten ikke oversitting i politiarrest i forhold til tidligere, og en fengselsplass i Nederland koster om lag det samme som en fengselsplass i Norge.

Hvis jeg kunne stilt et motspørsmål, så ville det vært om representanten Henriksen har regnet på hvor mye det koster å ha folk stående i soningskø.

Kari Henriksen (A) [11:44:00]: Heldigvis er det justisministeren som sitter ved roret og skal regne på sånne ting, så han kan jo gå tilbake og ta fram kalkulatoren sin når han kommer på sitt kontor.

Men for å kommentere noe av det som statsråden sa, at det ikke var mulig å bygge fortere i Norge: Vi har Skien, Halden og Bergen, der det har vært muligheter til å realisere plasser fra 100 til 250 – mye raskere enn det som regjeringen har lagt opp til. Ledigheten har nå bitt seg fast. På Agder er det høy ledighet, og næringslivet har etterspurt tiltak, men det har altså regjeringen ikke funnet plass til i løpet av disse tre årene. Vi ser at kriminalomsorgen sliter ved å ha lave budsjettrammer. Vi har hatt 214 direkte voldsanslag mot ansatte i norske fengsler, mens millioner går til utlandet. Er det en god fordeling?

Statsråd Anders Anundsen [11:45:00]: Jeg tror vi må være ærlige nok til å si at dette handler om prioritering, og jeg hører at Arbeiderpartiet heller ville hatt en lang soningskø og en senere fremdrift i bygging av fengselsplasser i Norge. Det må representanten fra Arbeiderpartiet gjerne mene. Jeg mener det er feil, og regjeringen mener det er feil. Det har vært helt avgjørende for oss å få på plass en rask vekst i soningsplasser.

Derfor var Nederland-alternativet med 242 plasser som sto klare til bruk på veldig kort tid, og som har bidratt til å redusere og egentlig fjerne soningskøene i tradisjonell forstand, ekstremt viktig. Tenk på de menneskelige kostnadene til dem som sitter og venter i disse soningskøene som Arbeiderpartiet har forvaltet i åtte år. Det er et viktig politisk «statement», en viktig politisk prioritering å sørge for at domfelte skal komme raskt til soning. Vi bygger ned vedlikeholdsetterslepet, vi skaper arbeidsplasser i Norge, og vi bygger samtidig nye fengselsplasser i Norge. Sånn sett er det en vinn-vinn-situasjon. Men jeg forstår at representanten Henriksen heller ville ha opprettholdt en lengre soningskø enn å gjennomføre de tiltakene regjeringen har gjennomført.

Åsmund Aukrust (A) [11:46:56]: Jeg vil takke statsråden for å ha gitt et veldig klart og entydig svar, og for at han på den måten også tar avstand fra uttalelser fra både partifeller og, ikke minst, justispolitisk talsperson i Fremskrittspartiet under denne streiken.

Da har jeg lyst til å bore i det andre som ble framsagt. Statsråden har et stort ansvar for at det skal være tillit mellom partene i hans sektor. Vi kunne lese at stortingsrepresentanter fra hans eget parti mener at Norsk Lokomotivmannsforbund opptrer som en «pøbelorganisasjon». Er statsråden enig i den betegnelsen på en viktig organisasjon i arbeidslivet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:47:35]: Jeg ser ingen grunn til å diskutere karakteristikker gitt på Twitter, men jeg vil bare påpeke at i det sitatet som representanten har gitt, står det heller ikke at en skal innskrenke streikeretten. Så premisset i spørsmålet er også feil.

Åsmund Aukrust (A) [11:47:52]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på om han mener at Norsk Lokomotivmannsforbund er en pøbelorganisasjon, noe som altså er sagt av stortingsrepresentanter fra hans eget parti.

Så sier han at heller ikke streikeretten er blitt utfordret av Fremskrittspartiet. Vel, det er mange eksempler på at Fremskrittsparti-politikere sier akkurat det, og det stortingsrepresentanten her sier, er at de bør «komme seg tilbake på jobb og slutte å ramme tusenvis på denne måten». Det er vanskelig å lese det på noen annen måte enn at Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter angriper streikeretten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:48:25]: Det går an å lese det som at noen er irritert over at togene står. Det betyr ikke at en nekter dem å streike, men at en er oppgitt over konsekvensene. Så jo, det går an å lese det på en helt annen måte enn det Arbeiderpartiet velger, fordi Arbeiderpartiet ønsker å lage en svart-hvitt-debatt.

Jeg vil bare understreke at jeg oppfatter Lokomotivmannsforbundet som en organisasjon som jeg snakker godt med. Vi er uenige om enkelte ting, men vi er enige om mye. Den streiken som var nå, klarte vi å løse så fort partene som streiket, og riksmekleren tok kontakt med oss. Det tok få timer fra de tok kontakt med oss, til vi ga det svaret som gjorde at de sa: Da går vi tilbake til jobb.

Jeg brukte mange anledninger gjennom media til å si at min dør alltid er åpen hvis en ønsker å diskutere sikkerhet på jernbanen. De brukte mange ulike spor før de kom fram til at de ville åpne den døren, og da fikk de et positivt svar. Jeg er glad for at vi bidro til at streiken opphørte raskt. Jeg anser dem ikke som en pøbelorganisasjon, jeg anser dem som en god, legitim fagorganisasjon.

Stein Erik Lauvås (A) [11:53:33]: Jeg er enig med statsråden i én ting, og det er at det er en annen regjering som skal bygge veier om ikke altfor lenge. Det har han for så vidt rett i, men han svarer ikke på spørsmålet.

Regjeringen har selv tatt ut nesten 600 mill. kr i utbytte fra NSB i 2015. Regjeringen trengte pengene til statsbudsjettet, og da var det tydeligvis veldig fint å ha et lønnsomt statlig selskap å gå til for å finne pengene. Nå jobber statsråden febrilsk for å sette ut oppgavene fra det offentlige til det private, slik at de private firmaene skal få hånd om overskudd og kunne ta utbytter. Da må jeg spørre igjen: Hvorfor er det best at enkelte private firmaer skal få tilgang til verdifulle utbytter fra lønnsomme statlige selskapers drift på bekostning av fellesskapets – jeg kaller det – oppsamlede verdier?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:54:33]: Det som var spørsmålet, var:

«Hvorfor er det så viktig for regjeringen at lønnsomme statlige virksomheter skal knuses (…)».

Det har jeg sagt at vi ikke skal. Vi skal gjøre NSB i stand til å kunne konkurrere på like vilkår som alle andre, på samme måten som vi sørger for at de offentlige virksomhetene vi har, skal være mest mulig effektive fordi de leverer tjenester og produkter som samfunnet ønsker. Men her blander Arbeiderpartiet bevisst ønsket om at man ikke skal ha et monopol, med at aktøren som i dag er monopolbedrift, skal knuses. Det er ikke det vi sier. Den påstanden er like lite relevant som påstanden som Arbeiderpartiet nå kom med, der man viste til utbyttepolitikken fra 2015. Hvis vi heller ser på politikken for 2017, foreslår regjeringen å ta 0 kr i utbytte fra NSB – 0 kr. Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett viser derimot at de ønsker å ta over 200 mill. kr i utbytte fra NSB. Hvis utbyttepolitikken er et eksempel på om en støtter opp om et statlig selskap eller ikke, ser vi nå at det er Arbeiderpartiet som knuser NSB, mens regjeringen styrker kapitalen i NSB.

Stein Erik Lauvås (A) [11:55:40]: Nå kommer det mye, men jeg skal gå tilbake til Østfoldbanen.

Innledningsvis har jeg noen sitat fra Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, som har sagt tidligere: Får vi regjeringsmakt, skal jeg i hvert fall love at vi henger opp skilt på hver eneste bomstasjon i dette landet, hvor det skal stå «gratis» så lenge Fremskrittspartiet sitter i regjering. Stortingsrepresentant Hoksrud har fulgt opp: Vi skal i regjering, og da skal vi sørge for å fjerne flåeriet av norske bilister.

Nå ser vi hvordan det har gått: Det har vært rekord i bompengebetaling med Fremskrittspartiet i regjering, og løftebruddet kan telles krone for krone, altså noe sånt som 37 mrd. løftebrudd i løpet av den tiden samferdselsministeren har sittet i regjering. Nå ser vi også at planleggingen av intercity er i fare. Da må vi spørre: Kan statsråden garantere at pengene kommer, slik at planleggingen kan gå som forutsatt, og at det ikke blir forsinkelser i utbyggingen av intercity på Østfoldbanen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:56:43]: Det var et tema jeg fikk spørsmål om i Stortinget for ca. to uker siden og svarte omfattende på. Vi har bevilget nesten 1 mrd. kr mer til planlegging av intercity enn det Arbeiderpartiet skisserte som nødvendig da de satt i regjering. Vi har vist en vilje til å prioritere dette.

Så vet jeg at i media har det vært spekulasjoner der en frykter at ting blir skrinlagt, utsatt og kansellert. Det er ikke tilfellet. Vi skal sørge for så god framdrift som mulig, både gjennom bevilgninger og gjennom at vi tar politiske beslutninger.

Så merker jeg meg at representanten Lauvås også tok opp dette med bompenger. Ja, jeg er stolt over å representere et parti som kjemper for at folk skal få litt mer penger i lommeboken sin, at en ikke skal måtte betale hver gang en kjører på en vei. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet står her og koser seg i Stortinget over at de klarer å stoppe Fremskrittspartiets forslag. Regjeringen har foreslått å kutte bompengene med en halv mrd. kr i budsjettet for 2017. Da sa representanten Lauvås’ parti at det skal vi ikke bruke penger til. Bompengetakstene skal være høye, sier Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet har vist i regjering at vi ønsker lavere bompengetakster. Det er trist at Arbeiderpartiet prøver å stoppe oss.

Kåre Simensen (A) [12:01:32]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg var ikke overrasket over at det var det svaret jeg fikk, men jeg er veldig overrasket over at man velger så konsekvent å se bort fra det folkevalgte nivå og deres ønsker. Mange ville ha sagt at det kanskje var litt arrogant av statsråden å overse det, og jeg er faktisk enig med dem. Det som er inntrykket, er at det er konsulentselskapene, ifølge Finnmark Dagblad, som vet best, fulgt opp av statsråden og hans stab – vi vet best, basta! Det er inntrykket vi sitter igjen med.

Et av argumentene som brukes, er at man ikke kan tvinge passasjerene i Finnmark til Alta. Men statsråden synes det er helt ok at passasjerene tvinges til Tromsø. Når jeg skal til Lakselv eller Kirkenes på dagtid, må jeg faktisk via Tromsø for å komme til Kirkenes og Lakselv. Helt greit, sier statsråden – men jeg synes ikke det er bra.

Når det gjelder de ekstra passasjerene, er det så marginalt med direkteflyene at de 14 000 passasjerene kanskje ville gjort at vi sikret passasjergrunnlaget for direktefly, til tross for den flypassasjeravgiften som statsrådens regjering har innført.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:02:44]: Her var det mange ulike og vikarierende argumenter. Jeg er veldig opptatt av at vi skal gi et best mulig flytilbud til folk i dette landet, for spesielt i Distrikts-Norge er flyene mye av det samme som bussen er i sentrale strøk. Derfor har vi lagt opp til at vi skal gi Widerøe, som nå vant anbudene, en mulighet til å levere et best mulig tilbud. Derfor bør heller lokalpolitikerne, og gjerne Arbeiderpartiets stortingsgruppe, bruke den anledningen som Widerøe nå har tilbudt, når de reiser rundt og treffer hver region for å se på det som er det midlertidige ruteopplegget – jeg understreker at Widerøe selv sier at dette er det midlertidige ruteopplegget som skal gjelde fra 1. april – for å få innspill til hva vi kan gjøre annerledes for å tilby et enda bedre ruteopplegg. For Widerøe tjener penger på én måte, og det er ved å ha folk i flyene sine. Jo flere de får til å reise, jo mer penger tjener de, så det er i deres interesse å gi et godt tilbud. Det skal vi være med og bidra til.

Widerøe har sagt til oss at hvis de kunne lande litt senere på enkelte flyplasser, kunne de også tenkt flystrukturen litt annerledes. Den diskusjonen er jeg mer enn gjerne åpen for å ta med Widerøe. Derfor bør en bruke anledningen når Widerøe… (presidenten avbryter).

Kåre Simensen (A) [12:03:51]: «Litt senere» betyr som oftest etter midnatt, og det er sent nok.

Men apropos flyruter: Da statsråden ba om tilbud på de såkalte FOT-rutene for neste anbudsperiode, ville man ikke lytte til folket og det politiske nivået. Man valgte å kjøre dette uten høringer. Det synes jeg ikke er bra. Man sitter igjen med et inntrykk av at noen vet best, og det synes jeg er et dårlig utgangspunkt for å skape bedre flyruter. Det er fullt opprør i Finnmark i dag. Det kjenner kanskje statsråden til, og jeg har egentlig lyst til å stille spørsmålet med utgangspunkt i en ingress i en kronikk, hvor det står at folk flest er «flyforbannet» i Finnmark.

Har folk flest grunn til å være nettopp «flyforbannet» i Finnmark, med utgangspunkt i de rutene og det tilbudet som statsråden og hans stab i dag presenterer folket i Finnmark?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:04:53]: Hvis jeg hadde blitt presentert den virkeligheten som Arbeiderpartiet kommer med, hadde jeg også blitt fly forbannet. Men når en vet at en har de samme rutene framover som det en har hatt, er det skapt et inntrykk av at ting har forsvunnet, uten at de faktisk har det. Derfor tror jeg at det beste vi kan gjøre nå, er å begynne å puste med magen og sørge for at en bruker anledningen til å snakke med Widerøe. Widerøe kommer og snakker med oss, og så sørger vi for at vi gjør eventuelle endringer som gjør at de kan utvide rutetilbudet sitt.

Nå registrerte jeg at Arbeiderpartiet sa at de egentlig ikke ville at vi skulle kunne lande etter midnatt. Hvis Widerøe sier at det er det som skal til, vil jeg være for det, selv om Arbeiderpartiet her er imot det. Jeg registrerte også at Arbeiderpartiet sa noe om denne «fæle» flypassasjeravgiften. Ja, som Fremskrittsparti-politiker liker jeg den ikke, men det jeg konstaterer, er at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 har opprettholdt flypassasjeravgiften. I forrige spørretime kritiserte Arbeiderpartiet at flypassasjeravgiften finnes, men i sitt budsjett opprettholder de den. Nå får jeg den samme kritikken fra Arbeiderpartiet i dagens spørretime, selv om de i sitt budsjett opprettholder avgiften. Det må være sammenheng mellom den kritikken en leverer andre, og det en faktisk gjør selv.

Jan Bøhler (A) [12:07:56]: Jeg takker for et svar som er åpent når det gjelder å skape likebehandling, som er det viktige her.

Det var et oppslag på aftenposten.no i morges hvor det står at NSB-rabatten i Oslo forsvant i en «regnefeil», og hvor Venstres representant Abid Q. Raja sier at man egentlig la opp til at det skulle være en rabatt for alle områder, og at det skulle koste 67 mill. kr. Men da det viste seg at det isteden kostet 167 mill. kr, valgte man å innføre rabatten i alle områder hvor det ikke er takstsamarbeid.

For det første: Er det riktig at hele denne situasjonen skyldes en regnefeil? Og for det andre: Hvorfor tok man det valget om ikke å bruke de pengene i områdene hvor det er viktigst å få en overgang til kollektivtrafikk?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:08:56]: Det var ikke en regnefeil. Det var hele veien tydelige beløp fra regjeringen om hvor mye de ulike tingene koster. Dette var altså noe som ble innført som følge av budsjettforliket mellom de borgerlige partiene på Stortinget.

Jeg glad for at Arbeiderpartiet engasjerer seg i noe som de selv valgte å ikke prøve å løse da de satt i regjering, men som de borgerlige partiene har funnet en løsning på, nemlig å få ned prisene for dem som har månedskort. I forhold til det som en forhandlet inn, var det den grensen som var naturlig å sette for å få effekt av pengene, fordi å sette ned månedskortprisen med f.eks. 3–4 pst. ville gitt liten effekt for det å påvirke folks reisepreferanser. Setter vi den ned 20 pst., gir man et såpass tydelig økonomisk signal at man klarer å endre adferden til folk. Mange av dem som sitter i bilkø inn og ut av Oslo, f.eks., er jo ikke folk som har to kilometer reisevei; det er folk som bor utenfor takstgrensen, men som i dag velger bil fordi tog er for dyrt. Når man bor utenfor takstgrensen der det er samarbeid mellom Ruter og NSB, og man tar tog inn til Oslo, betyr det at man må kjøpe Ruter-billett separat. Disse folkene vil nå kunne spare penger. De som er innenfor takstsamarbeidet, har allerede en bonus ... (Presidenten klubber.)

Jan Bøhler (A) [12:10:08]: Jeg takker også for tilleggssvaret.

Nå er vel statsråden oppmerksom på at det er mange kommuner i Akershus hvor det bor folk som reiser med tog inn til Oslo, og hvor reiseveien er adskillig mer enn et par kilometer. Det er veldig avgjørende for forurensningsnivået i Oslo som storby at flest mulig reiser med tog, og dette takstsamarbeidet mellom Ruter og NSB er veldig belastende for Ruters økonomi fordi de overfører anslagsvis 190 mill. kr i året for å jevne ut prisene.

Spørsmålet mitt er: I svaret i forbindelse med revidert budsjett i år svarer departementet at det ikke er så viktig å legge inn 20 pst. rabatt i takstsamarbeidsområdene fordi man ikke får direkte utslag på billettprisene, mens man får det når man gjør det andre steder i landet. Ser ikke statsråden at hvis man hadde lagt inn disse midlene, ville det vært lettere for Ruter å holde lave priser og å kunne yte mer rettferdighet til kundene sine – at ikke den ene gruppen betaler for de togreisende?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:11:14]: Det som jeg oppfatter at representanten Bøhler egentlig spør om, er om vi kan overføre 190 mill. kr mer til fylkeskommunene, slik at de ikke får det inntektstapet som Ruter opplever. Det betyr jo ikke at man får en lavere takst for de reisende. Det er det vi må diskutere, hva det egentlig er som er formålet her.

Ved at man har redusert månedskortprisene for dem som bor et stykke vekk fra Oslo, gjør man det mer interessant for dem å ta tog enn å kjøre bil. For dem som er innenfor takstsamarbeidet, har man en ekstrautnyttelse av månedskortet på NSB ved at man har denne overgangen til Ruter-systemet. Det gjør at de allerede har en gevinst som de som er utenfor takstsoneområdet, ikke har. Det er derfor det er naturlig at når en begynner med dette, begynner en med dem som er på utsiden av området.

Det er veldig gledelig hvis Arbeiderpartiet i opposisjon har blitt for ting som det borgerlige flertallet har begynt å gjennomføre. Som jeg sa i det første svaret, leter vi etter løsninger på dette, men vi må sørge for at vi likebehandler alle aktørene, og vi må også sørge for en koordinering mellom billettprisene lokalt og NSBs billettpriser.

Kjersti Toppe (Sp) [12:15:20]: Når ein les KVU-en til Jernbaneverket, er det ikkje tydeleg at folkehelse er vurdert, og KS1 tar heller ikkje konkret stilling til temaet folkehelse i kvalitetssikringa si. At konsekvensar for helsa til befolkninga skal verte tydeleggjorde òg i verksemda til statlege myndigheiter, er jo nedfelt i lov, og eg kan ikkje sjå at det kjem fram av dei rapportane som no er avgjerdsgrunnlaget for statsråden.

Hordnesskogen er av Bergen kommune rangert som eit friluftsområde med A-verdi og er brukt av svært mange menneske både til organiserte turar og til mosjonsturar. Det er ei gruppe som er prioritert i regjeringa si eiga stortingsmelding om friluftsliv som kjelde til helse og livskvalitet. Eg går ut frå at eg ikkje har så mykje tid, og spørsmålet mitt er om statsråden kan garantera at departementet vil vurdera folkehelsekonsekvensar av valet av plasseringa av godsterminal før avgjerda vert tatt, og at ein får eit kunnskapsgrunnlag som er betre gjort greie for enn i KS1.

Sverre Myrli (A) [12:20:02]: Samferdselsministeren skal få for frammøtet i dag, men noe særlig mer får han heller ikke for. Vi ser i grunnen på hele kroppsspråket hans at han ikke er særlig tilfreds med å være til stede.

Jeg skjønner at samferdselsministeren ikke kan svare for de interne partiprosessene – det er det ingen som har spurt om heller, vi har alle interne kjøreregler for hvordan vi forholder oss til det – men samferdselsministeren er ansvarlig for samferdselspolitikken i Norge, samferdselsministeren er ansvarlig for jernbanepolitikken i Norge, og samferdselsministeren er ansvarlig for å utøve statens eierskap i NSB.

Spørsmålet mitt er, rett og slett: Har ikke samferdselsministeren noen oppfatning av om staten skal eie NSB, eller om NSB skal selges?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:20:56]: La meg først slå fast: Jeg er overlykkelig over å få være med i Stortingets spørretime. Det har vært veldig mange onsdager de siste ukene – ja egentlig de siste årene – der jeg ikke har fått et eneste spørsmål, og der jeg egentlig har syntes at det var trist, fordi jeg hadde håpet at opposisjonen på Stortinget skulle være mer opptatt av samferdselspolitikk enn det som har kommet fram. I dag er jeg heldig. I dag er det faktisk 13 spørsmål jeg skal svare på – da flasken med ketchup endelig åpnet seg, tøt det ut så til de grader.

Men det jeg synes er litt rart, er at en prøver å vinkle et spørsmål til programprosessen i Fremskrittspartiet. Det andre spørsmålet som kom fra representanten Myrli nå, var helt annerledes enn det opprinnelige spørsmålet, for der viste han til utkast til nytt partiprogram, der det foreslås et standpunkt. Jeg er enig i det som programkomiteen foreslår, og jeg mener dette ikke er det rette forum å diskutere det i.

Spørsmålet er: Vil jeg privatisere NSB nå? Nei, vi har ikke foreslått at vi skal selge NSB eller privatisere NSB. Men, som jeg svarte på det første spørsmålet jeg fikk her i dag, vi skal satse vanvittig mye på jernbanen – mer penger, bedre organisering og bedre tilbud. Det leverer denne regjeringen, og det er jeg kjempestolt av.

Sverre Myrli (A) [12:22:05]: NSB som selskap går veldig bra. Jernbaneutbyggingen de siste årene har medført stor passasjervekst, kombinert med at det er kjøpt inn stadig flere tog. Mer jernbaneutbygging og flere tog gir flere passasjerer og en bedre økonomisk situasjon for NSB. NSB leverte et rekordresultat i 2015, og det er i grunnen ingen faglige argumenter for at det nå er riktig å selge NSB.

Samferdselsministeren svarer ikke – glem hele programkomiteen i Fremskrittspartiet, glem landsmøtet, men samferdselsministeren må ha en oppfatning av – om staten skal eie NSB, eller om statens aksjer i NSB skal selges. Det må Stortinget kunne forvente at regjeringen og samferdselsministeren har en oppfatning om. Så jeg spør igjen: Vil samferdselsministeren selge aksjene i NSB, eller vil samferdselsministeren beholde aksjene i NSB?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:23:10]: Jeg håper presidenten hørte at jeg svarte på det spørsmålet forrige gang, og sa at nei, vi har ingen planer om å selge NSB, men vi har planer om å satse veldig mye på jernbane.

I motsetning til Arbeiderpartiet, som i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår å ta utbytte fra NSB, foreslår regjeringen ikke å gjøre det, fordi vi ønsker å styrke kapitalsituasjonen til NSB, slik at NSB er enda mer konkurransedyktig og kan levere enda bedre tjenester framover.

Noe av grunnen til at vi nå opplever denne veksten, er både at forrige regjering begynte å løfte investeringene, og at dagens regjering har løftet dem enda mer, men at dagens regjering i tillegg har sørget for at vi har begynt å vedlikeholde jernbanen på et slikt nivå at forfallet reduseres istedenfor å økes.

De som står på perrongen og venter på togene, er nok ikke så opptatt av fargen på togene som av at togene kommer når de skal, tar en dit en skal, gjør det komfortabelt, at en får plass, og gjerne at det er datatilkobling og mobildekning om bord, slik at en kan bruke tiden sin til noe fornuftig. Det får folk i stadig økende grad. Togene er mer i rute, i tråd med det de skal, det er flere avganger og bedre komfort. Da er jeg fornøyd.

Karianne O. Tung (A) [12:28:14]: Takk for ordene – må jeg nesten si.

Jeg gjentar igjen det som statsråden har skrevet på sin blogg den 4. april 2013: Fremskrittspartiet er altså ikke kritisk til å handle strøm med utlandet, men det skal skje på en måte som ikke gir norske strømkunder høyere strømregning.

For en liten måned siden tillot Stortinget gjennom vedtak at private skal kunne bygge og drive utenlandskabler, jf. Prop. 98 L for 2015–2016. Det er altså sånn at tidligere Statoil-topp Hogne Hongset sier at strømprisen vil bli doblet, han får støtte fra forskere ved NTNU, og også Statkraft stiller seg bak utsagnet om at strømprisene for folk flest nå vil bli høyere. Da må jeg neste spørre igjen: Hva er det som har gjort at statsråden har skiftet mening?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:29:02]: Nå brukte jeg to–tre minutter på å si det motsatte. Det at representanten Tung ikke likte svaret mitt, betyr ikke at det bare var ord. Det var en veldig tydelig sammenheng. Det som er argumentet vårt, er at vi skal bygge ut både mer produksjon og flere kraftlinjer. Det å sørge for at den kraften vi produserer fra våre kraftressurser, kommer industri, næringsliv og husholdninger til gode, er vår målsetting. Jeg representerer et parti som i motsetning til Arbeiderpartiet ikke har snakket om at strømprisen må opp på grunn av klima- og miljøhensyn, fordi vi mener at det å ha tilgang til rikelig og rimelig energi er et velferdsgode som dette landet og innbyggerne må ha fordel av. Derfor har vi også sagt at industrien bør ha mer kobling opp mot kraftproduksjon, slik at de kan forsvare investeringer i ny produksjon.

Det jeg også sa i mitt første svar, var at ved at man bygger ut mer strøm, får man et større overskudd. Da kan man også forsvare at man har mer utveksling både internt i landet og mot utlandet, for man har hele veien et større overskudd enn man hadde før. Derfor er det ikke riktig når man sier at kraftkabler i seg selv kan gi høyere pris. Men økt kraftproduksjon i tillegg vil motvirke det i større grad enn det at prisen går opp.

Karianne O. Tung (A) [12:30:09]: Svaret fra statsråden føyer seg inn i mønsteret. Før regjering var Fremskrittspartiet mot avgifter, nå er Fremskrittspartiet for avgifter. Før Fremskrittspartiet gikk inn i regjering, var man mot bompenger, nå er man for bompenger. Og før Fremskrittspartiet gikk inn i regjering, var man mot private utenlandskabler, nå er man altså for.

Jeg gjentar igjen det statsråden har skrevet på sin egen blogg, at dette skal skje på en måte som ikke gir norske strømkunder høyere strømregning. Nå får norske strømkunder en høyere strømregning gjennom regjeringens politikk. Vil statsråden beklage til alle velgerne han har lurt med dette utsagnet på bloggen sin?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:30:48]: Det å komme med ferdigskrevne replikker som ikke tar hensyn til svaret en faktisk får, gjør at debatten blir litt meningsløs. Jeg har påpekt at vi har klart å øke strømproduksjonen – investeringer i produksjonen av strøm. Det gjør at man har et større volum å ta av. Det at man selger litt av det ekstra volumet til aktører i utlandet, samtidig som man også kan importere strøm billigere fra utlandet når de har overproduksjon, gjør faktisk at markedet for de norske strømkundene blir bedre, ikke verre. Alt annet likt – hvis man bare bygger en strømkabel, men ikke gjør noe med produksjonskapasiteten, har representanten Tung rett. Det representanten Tung ikke har fått med seg, er at vi bare i Norge nå har 7 TWh ny kraft på vei inn i markedet. Det er mer enn man kommer til å utveksle gjennom en eventuell ny kabel. La meg bare understreke at kabelen ikke er privat i form av grådige kapitalister, det er offentlig fylkeskommunalt eide kraftselskap som ønsker å gjøre dette for at de skal kunne få eventuell avsetning på kraft de skal bygge ut samtidig.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:32:48]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil begynne med å stille spørsmålet om når statsråden forventer at den juridiske prosessen er avklart, sånn at man kan gå videre med dette. Konkurranseutsettingen skjer jo – i løpet av noen måneder vil disse tingene vil bli avklart. Skal man gå inn i en konkurranse, er det viktig å få ting avklart. Statlig eide selskaper, sånn som Mantena er, er medlem av Statens pensjonskasse, og derfor settes det ikke av penger på et eget fond, sånn som det vil være for kommuner eller for private selskaper, fordi staten dekker de løpende pensjonskostnadene. Det er anslått at de ordinære pensjonsforpliktelsene beløper seg til 500 mill. kr. Hvis Mantena taper konkurransen, må de stille disse pengene til disposisjon. Derfor er spørsmålet: Kan statsråden her og nå avklare at Mantenas pensjonsforpliktelser dekkes fullt ut av staten, enten de taper eller vinner anbudet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:34:03]: Jeg mener det er viktig at man sikrer gode rammer rundt det som handler om pensjoner, vi skal ikke skape usikkerhet om det. Det er nettopp den jobben jeg prøver å gjøre. Stortinget vil bli informert og involvert så fort vi får de avklaringene vi trenger. Jeg vet ikke nå nøyaktig hvordan vi skal gjøre det, men intensjonen i det jeg kommuniserer, er at vi skal ivareta de rettighetene som folk har opptjent – noe annet synes jeg ville vært uhørt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:34:29]: Det er bra at statsråden sier det han sier. Det er fristende å si at når man her har satt i gang en privatiseringsprosess uten å ha avklart så viktige juridiske spørsmål, gir det et inntrykk av at man har gått for fort fram, som Stortinget også påpekte under behandlingen av jernbanereformen.

Men la det ligge. Jeg har et konkret oppfølgingsspørsmål til slutt. Nå avklarte statsråden at hans intensjon er at opparbeidede pensjonsrettigheter skal ivaretas. Det er bra. Men da kommer spørsmålet om AFP-ordning for folk over 55 år. Det er nemlig sånn at private pensjonsordninger – som er det man går over til hvis man taper en anbudskonkurranse – forutsetter at ansatte er inne i avtalen i syv år for å opptjene pensjonsrettigheter fram til 62 år. Det betyr altså at alle over 55 år ikke vil kunne opparbeide seg dette, med mindre noen legger på bordet kostnaden, og kostnaden for å kjøpe inn folk over 55 år er anslått til 500 mill. kr. Vil statsråden forsikre de ansatte over 55 år om at de er sikret en AFP ved konkurranseutsetting?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:35:38]: Grunnholdningen min er den samme som Fremskrittspartiet hadde da vi satt i opposisjon og var skeptiske til den rød-grønne regjeringens pensjonsreform, som vi mente svekket opptjente rettigheter da. Det var derfor vi gikk imot pensjonsreformen som de rød-grønne partiene trumfet igjennom. Min holdning kommer til å være den samme, at pensjoner som er opptjent, er noe man faktisk har krav på. Det er min arbeidshypotese i dette, og det har jeg til hensikt at vi skal levere på.

Så mener jeg det er feil når Arbeiderpartiet, SV og andre gir inntrykk av at det jernbanereformen handler om, er privatisering. Nei, jernbanereformen handler om å gi et bedre togtilbud til dem som bor i dette landet. Det er pendlere som skal inn og ut av byene hver dag, det er godsnæring og næringsliv som trenger å få varene sine fram, og vi ønsker å få dem vekk fra landeveien og over på skinnene, fordi det øker trafikksikkerheten og reduserer vedlikeholdsbehov o.l. på veiene. Det er derfor jernbanereformen primært har handlet om å få mer investering og vedlikehold av infrastrukturen. Så har det handlet om å få bedre organisering, samling av ansvar. Og det handler om at de som er best egnet til å levere de ulike tjenestene, får sjansen til det. Vi har begynt med de to første. Det vi diskuterer, er hvordan vi organiserer den tredje delen, og den skal vi også få godt på plass.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:40:38]: Det har gått fleire veker no, og dette er kjempestore tap for avisene. Berre for å illustrere det: Nye Troms, som er ei tredagarsavis, har no gått frå å dele ut laurdagsavis til å sende ho ut på fredag, for ein er ikkje sikker på å få ho ut på laurdag. Tapet blir rett og slett så stort.

Vi får rapportar om at det er avisbod på avvegar med alfabetiske lister over abonnentar. – Det skjedde no på laurdag, dei ante verken kvar dei var, eller kvar dei skulle, og måtte få hjelp av lokalbefolkninga til å kome seg rundt. Dette er ganske langt inn i denne perioden. Bakgrunnen her er at Posten klaga inn vedtaket om at Kvikkas skulle få dette, for ein meinte at departementet ikkje innsåg kompleksiteten i å ta på seg ei så stor oppgåve.

Kva skal til for at statsråden kjem på nye tankar og revurderer om Kvikkas er eigna til å ha dette oppdraget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:41:40]: De statistikkene vi har fått, viste at den første lørdagen hadde man en leveringskvalitet for hele landet som var på rundt 84 pst. To uker senere er leveringskvaliteten på over 95 pst. Det viser at de har klart å gripe fatt i mange ting, selv om det er avisområder der det fortsatt ikke fungerer godt nok. Firda er ett av de eksemplene. Firda hadde 600 klager forrige helg – de hadde 300 klager denne helgen. Det er 300 klager for mange, men det er likevel en utvikling som viser at det har blitt grepet fatt i ting.

Avisa Valdres opplevde det som en katastrofe de to første helgene. Så satte de seg ned og jobbet med Kvikkas, og min opplevelse og det jeg har fått foreløpige tilbakemeldinger om, er at det fungerer mye bedre nå. Derfor må det gjøres en jobb. Den jobben burde både Kvikkas og mediebedriftene ha gjort tidligere. Men vi ser her at det har vært gråsoner når det gjelder hvor avisene skulle levere. Når man kommer ti dager før dette trer i kraft og sier at man ikke har bud i Finnmark likevel, og at dette må Kvikkas gjøre, sier det litt om at det har vært mange som ikke har vært godt nok forberedt. Dessverre er det aviskundene som lider under det, og det beklager jeg på det sterkeste.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:42:46]: Eg har lese anbodskriteria som departementet stilte, og dei er ekstremt vekta på at ein skal ha full oversikt over kompleksiteten, evna til å levere osv. Det er understrekt til gangs. Så viser situasjonen at ein i det heile ikkje har vore i nærleiken av å kunne ta på seg eit så stort oppdrag. Det er ikkje berre Firda. Redaktøren av Avisa Valdres, Ivar Brynildsen, uttalte i frustrasjon på Facebook nyleg:

«Ingen annen enkeltbeslutning har rammet norske papiraviser hardere enn den Solvik-Olsen tok om å tildele Kvikkas AS jobben med å distribuere lørdagsaviser.»

Det er alvor for avisene, men laurdagsavisa er eit av dei viktigaste dokumenta som folk får, og det å ha ho i si fysiske form, setje seg ned i sofaen med kaffekoppen og la helgeroa senke seg er viktig for folk. Men det ein plutseleg står igjen med her, er at i staden for å ha brote ein monopolist, har ein tatt frå folk laurdagsavisa.

I ytste konsekvens: Kva vil statsråden gjere i denne situasjonen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:43:54]: Som jeg nevnte: Vi har allerede satt i gang mange prosesser, for jeg er ikke fornøyd når den som har vunnet et oppdrag, ikke leverer det en har fått oppdraget på. Oppdraget er at en skal få ca. 100 mill. kr for å dele ut lørdagsavisene innen kl. 17 på lørdag. Når en ikke gjør det, er jeg åpenbart ikke fornøyd, for jeg bruker ikke skattebetalernes penger på å kjøpe en tjeneste som ikke blir levert. Det sier seg selv, og da skal vi følge opp dette. Derfor har vi hatt mange runder med Kvikkas, mediebedriftene og med andre for å finne ut hvor problemene er. Men problemene er ulike på ulike steder. Noen steder er problemet at avisene ikke kommer fram til Kvikkas. Da er det ikke Kvikkas’ feil, da er det noe i logistikkjeden før. Da må vi se hva vi kan gjøre for å fikse det. Andre steder har ikke budene vært godt nok forberedt. Kan man ikke jobben sin, får noen andre gjøre den, og det løser Kvikkas.

Andre steder er det en gråsone mellom hva Kvikkas skal gjøre, og hva Helthjem skal gjøre. Senest i dag snakket jeg med en redaktør som sa at de 650 avisene som Kvikkas har i sin region, tror han skal ordne seg.

Jeg er mer usikker på det som Helthjem har, som staten ikke er involvert i, men som mediebedriftene selv har. Det er derfor vi må gå inn i hvert problem og se hvordan vi løser det, og den jobben tar jeg.

Eirik Sivertsen (A) [12:48:18]: Jeg takker for svaret. Statsråden er opptatt av å ta med også andre selskaper her. Men det som er et faktum, er at regjeringen er opptatt av å selge selskap som gir overskudd – som gir inntekter. Statsråden budsjetterer selv med inntekter i sitt budsjett på 12,5 mrd. kr for neste år. Det er gode inntekter til fellesskapet. Det burde også være en begrunnelse for staten for å ha eierskap. Der hvor staten utøver godt eierskap, der staten faktisk tjener penger, bidrar det til fellesskapet og til finansiering av våre fellesgoder. Hvis man eier et gjeldfritt hus og i tillegg har en masse penger i banken, hvorfor skal man da selge dette huset, som vil gi noen nye penger som man kan sette i banken for å investere i andre selskaper, istedenfor å ha langsiktige framtidige inntekter, som kan bidra til å finansiere de fellesgodene som mange her i landet er opptatt av?

Statsråd Monica Mæland [12:49:15]: Jeg følger nok ikke representantens resonnement. Representanten synes å mene at formålet med statens eierskap skal være bunnlinjen alene. Det mener ikke jeg. Vi eier i selskaper som går med pluss, og vi eier i selskaper som går med minus. Det er altså andre formål enn de rent forretningsmessige.

Representanten synes å mene at et salg gir minus i kassa, mens et eierskap gir pluss. Sånn er det heller ikke. Det er slik at en salgssum vil reflektere framtidig utbytte. Det handler altså om i hvilke selskaper staten bør eie, og i hvilke vi ikke bør eie. Hvis representantens resonnement var riktig, burde staten Norge eie alle privateide selskaper i Norge som ga overskudd, fordi det ga inntekter til statskassen. Sånn har vi det selvsagt ikke – heldigvis ikke – selv om staten Norge er en av de største eierne i verden.

Eirik Sivertsen (A) [12:50:09]: Det er mange feil i premissene for svaret fra statsråden også. Nå har jeg verken sagt at staten skal eie alle selskapene i Norge eller bare eie selskaper som går med overskudd. Det jeg har problematisert, er hvorfor vi på død og liv skal selge disse selskapene. Nå har vi nettopp hørt en kollega av statsråden stå på talerstolen og snakke om at vi investerer i industri. Det denne statsråden legger opp til, er å selge ut norsk industri. For eksempel er man opptatt av å selge ut Telenor, som har vært et viktig teknologiselskap. Nå snakker man om å selge ned eierandeler i Kongsberg Gruppen, et industrilokomotiv i Norge som har bidratt til betydelig verdiskaping. Det jeg ikke skjønner, er hva det er som gjør staten til en så mye dårligere eier enn alle de andre. For vi har en hel rekke selskaper som viser nettopp at man kan gå med overskudd, ha innovasjon og fornyelse, bidra til sikre norske arbeidsplasser og samtidig tjene penger. Hvorfor er man så ideologisk imot at staten også skal kunne tjene penger som kan komme fellesskapet til gode, der staten har gode forutsetninger som langsiktig og kapitalsterk eier?

Statsråd Monica Mæland [12:51:13]: Igjen, jeg tror man må følge litt med på hva som skjer. Denne regjeringen skal ikke på død og liv selge. Vi har sittet på en rekke fullmakter. Jeg har vært statsråd for dette ansvarsområdet i over tre år nå. Hvis man ser på listen over de salgene vi har foretatt, sammenlignet med den forrige regjeringen, er jeg redd for at omfanget er mindre heller enn større. Den regjeringen som solgte ut mest av statens aksjer, var Stoltenberg I-regjeringen. Dette skjer i takt med de endringene som skjer i samfunnet.

Jeg er opptatt av å framheve det private eierskapet. Private eiere har en helt annen og mer aktiv rolle i eierskapet enn det staten av naturlige grunner kan ha. Men staten kommer til å være en stor eier også framover, rett og slett fordi vi har tradisjon for det, og fordi det også er gode grunner for at staten skal være eier.

Lise Christoffersen (A) [12:54:16]: Jeg takker for svaret. Jeg har lyst til å minne om at før valget i 2013 advarte Arbeiderpartiet mot nedsalg i bl.a. Kongsberg Gruppen, og da sa Fremskrittspartiets Buskerud-representant Morten Wold og Ketil Solvik-Olsen at «statlig nedsalg i bedrifter som Kongsberg Gruppen (…) ikke lenger er aktuell politikk for Frp». Og Høyres nåværende parlamentariske leder, Trond Helleland, fulgte opp med at «dette ikke er noe man vil gå løs på så snart Høyre har hengt av seg frakken i regjeringskontorene». Så mye var altså de løftene verdt – det så vi jo da eierskapsmeldinga kom. Tittelen «Et mangfoldig og verdiskapende eierskap» må være vår tids mest misvisende tittel på en stortingsmelding.

Jeg registrerer at regjeringa nå kun vil forplikte seg til at den har trykket på pause-knappen, og da vil jeg egentlig reformulere spørsmålet mitt: Kan folk på Kongsberg nå forvente at salg ikke bare er uaktuelt nå, men at det forblir uaktuelt også i fortsettelsen?

Statsråd Monica Mæland [12:55:24]: Jeg blir litt i tvil om jeg må gjenta svaret mitt. Det var altså ikke regjeringens ønske å legge Kongsberg-aksjene ut for salg på markedet bare for å selge. Det var vårt ønske å kunne være beredt dersom det oppsto en situasjon som ble riktig for Kongsberg Gruppen. Dette er altså en industri i endring. De endringene må vi ta stilling til. Nå ønsket ikke Stortinget det. Det forholder vi oss til. Mitt syn er det samme: Kommer Kongsberg Gruppen til regjeringen med forslag som de mener er fornuftige, skal vi selvsagt vurdere det, og så vil vi også vurdere hvorvidt det skal fremmes en sak for Stortinget. Og så tror jeg det er greit at jeg svarer for meg og ikke for representanter fra andre partier eller for stortingsrepresentanter. Det tror jeg vi begge er tjent med.

Lise Christoffersen (A) [12:56:10]: Jeg reformulerte i grunnen spørsmålet mitt med utgangspunkt i det som er Stortingets vedtak, som jeg trodde at regjeringa var forpliktet av. Men regjeringa sier altså selv at Kongsberg Gruppen er et internasjonalt konsern som leverer høyteknologiske systemer og løsninger innenfor offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart. Likevel var det eneste målet med statens eierskap fra regjeringas side å beholde hovedkontoret i Norge og levere avkastning til statskassen – ikke et ord om viktigheten av forsvarsmessig kompetanse og nasjonal sikkerhet. Det hadde regjeringa glemt, og ble satt ettertrykkelig på plass av et samlet storting. Det var ikke én tanke om hvordan staten som største eier kan bidra aktivt til å legge til rette for nødvendig omstilling for framtida, slik Arbeiderpartiet vil. Og da er mitt siste spørsmål: Skjønner ikke regjeringa hvor viktig det er å sikre stabile rammer rundt denne typen industrilokomotiver?

Statsråd Monica Mæland [12:57:08]: Jo, det skjønner regjeringen, og slike vurderinger ville selvsagt bli gjort. Men jeg tror kanskje representanten må følge litt med. Det er faktisk sånn at statens eierandel i Kongsberg Gruppen er gått opp under denne regjeringen, rett og slett fordi Kongsberg Gruppen har kjøpt seg opp i Patria, som er et samarbeid mellom Norge og Finland. Så på våpenområdet eier staten Norge nå mer enn da denne regjeringen tiltrådte.

Else-May Botten (A) [12:59:52]: Takk for svaret fra statsråden. Man har altså bedt om å få en fullmakt til å selge seg ned fra 54 pst. til 34 pst. og sagt nei til et eventuelt oppkjøp. Telenor sa også i høringen da vi behandlet stortingsmeldingen, at det kunne være like naturlig å gjøre det som å selge seg ut.

I budsjettet for 2017 tas det ut 6 mrd. kr til utbytte. Det er penger som vi kan bruke til ulike formål i statsbudsjettet. Regjeringen har tatt en stor slurk av honningkrukken, oljefondet. Man har altså brukt 100 mrd. kr mer enn oss siden 2013, og hvis man fortsetter den bruken av oljefondet, vil det være tomt innen 2043. Det er altså mindre og mindre inntekter og flere og flere oppgaver som skal løses.

Er statsrådens nedsalgsiver i det hele tatt reflektert ut fra et økonomisk perspektiv? Og: Er det mindre inntekter som er motivasjonen for et slikt nedsalg?

Statsråd Monica Mæland [13:00:55]: Igjen – den eneste iveren jeg konstaterer i disse sakene, er den som kommer fra Stortingets opposisjon. Jeg sitter altså på flere fullmakter som overhodet ikke er benyttet, rett og slett fordi det ikke har oppstått en situasjon hvor dette har vært viktig for selskapet. Det er situasjonen for Telenor, og det er situasjonen for flere andre selskaper, så dette vurderer vi ut fra hva som er riktig for selskapet, og hva som er riktig for staten.

Jeg er helt uenig i at et salg betyr tap i statskassen, mens et eierskap betyr pluss. Slik er det ikke. Dette avhenger av de forskjellige selskap, og selskap som gir overskudd, vil også reflekteres i den prisen vi får for selskapene.

Else-May Botten (A) [13:01:34]: Når jeg hører statsråden nå, så tenker jeg at 6 mrd. kr i utbytte altså ikke skal brukes. Man skal heller si nei takk til penger man har. Det er jo virkelig nytt. Jeg tror at 12,5 mrd. kr som man tar ut i utbytte, kommer til å bli brukt til veldig gode og viktige formål. Å si nei takk til det, ville i hvert fall være dumt.

Så tenker jeg at det er strategisk. Statlig eierskap spiller en viktig rolle i disse selskapene. Det er en viktig motor i nye arbeidsplasser, for å styrke innovasjonen og ikke minst når det gjelder ny teknologi. Både Telenor og Kongsberg Gruppen har vært opptatt av å få etablert et toppindustrisenter, som også næringsministeren har vært positiv til. Jeg tenker at det kan være viktig å ta med seg og se på at det er fortrinn, at det er teknologidrivere, at det er bedrifter som får med seg en rekke andre aktører til å utvikle seg og til å drive stort. Ser ikke statsråden disse fortrinnene?

Statsråd Monica Mæland [13:02:41]: Jo, det gjør jeg definitivt, og derfor er vi store eiere, og kommer til å forbli store eiere, både i Kongsberg Gruppen og i Telenor, som representanten nevnte. Jeg forstår ikke resonnementet rundt å bruke penger. Vi tar ut utbytte fra selskaper og benytter det selvsagt. Det som var poenget mitt, var at det er ikke slik at staten taper penger ved å selge. Da får staten faktisk en salgssum som blir forvaltet på en god måte, og med høyest mulig avkastningskrav. Så det er ikke noe tap å selge, hvis man selger til riktig pris på riktig sted.

Men vi er helt enig i at eierskap i Telenor er viktig. Det formålet oppnås med 34 pst. Vi har en fullmakt. Den er ikke benyttet – det er i det hele tatt sånn at det er ganske få fullmakter som er benyttet hittil i denne perioden.

Anna Ljunggren (A) [13:05:27]: Takk for svaret.

Regjeringen styrker jo kapitalen i Statkraft ett år, for så å trekke den tilbake som en del av budsjettforliket et annet år. For meg er det uforutsigbar utbyttepolitikk og uforutsigbar eierstyring.

Nå forbereder jo Statkraft salg av aksjer i en rekke havvindprosjekter: Sheringham Shoal, Dudgeon og Dogger Bank. Nå ser vi de uheldige konsekvensene av at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har en uforutsigbar eierstyring av Statkraft. Mener statsråden at de konsekvensene som vi nå ser, er et resultat av god eierstyring?

Statsråd Monica Mæland [13:06:12]: Det er korrekt at Stortinget i budsjettforliket vedtok å redusere utbyttet til Statkraft, men det skjedde altså på et tidspunkt hvor også markedsforholdene var kraftig endret, og hvor strategien til selskapet uansett måtte revurderes. Det er nok å se på resultatene til Statkraft, som gjennom årene har gitt veldig store utbytter til staten, men som nå de siste årene ikke har gjort det.

Anna Ljunggren (A) [13:06:36]: Takk igjen.

For Arbeiderpartiet er det viktig at Statkraft sikres langsiktighet for å kunne utvikle seg videre som selskap i Norge og i utlandet. Vi finner det naturlig at private kan investere sammen med Statkraft i fornybar energi. Vi i Arbeiderpartiet er tydelige på at vi ikke skal privatisere Statkraft, og vi har en helhetlig og strategisk tilnærming til eierskapet. Vi vil heller tilføre Statkraft kapital og gi langsiktige og forutsigbare styringssignaler. Vil statsråden arbeide for å tilføre Statkraft kapital og gi langsiktige og forutsigbare styringssignaler heller enn å privatisere?

Statsråd Monica Mæland [13:07:17]: Premisset for spørsmålet er jo galt, for det er ikke noe valg mellom å eie og å privatisere. Jeg har redegjort for regjeringens politikk. Vi ba ikke om fullmakt til å redusere statens eierandel. Det standpunktet står fast. Det er forutsigbart, og Statkraft er kjent med det.

Når det gjelder utbyttepolitikken, er det slik at Statkraft har fått tilført 5 mrd. kr og har en romslig portefølje for å kunne gjøre de investeringer som styret i Statkraft mener er riktige.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:10:00] Jeg er glad for at statsråden er opptatt av temaet og vil prioritere det. Jeg håper at det gir resultater, for som statsråden sa, er dette en økende utfordring.

Senterpartiet slutter seg til at en må ha en kombinasjon av avløpsnettforbedringer og infiltrasjon i grunn og grøntanlegg for å få overflatevannet raskest mulig til bekk og elv uten skade. Imidlertid er det en del virkemidler som det er nødvendig å sette i verk på nasjonal basis, ikke minst innenfor plan- og bygningsloven. Et tema der er jo en sektorlov for vann- og avløpstjenester, en sektorlov som regulerer forholdet mellom kommunene som anleggseier og tjenesteleverandør og deres abonnenter. Vil det arbeidet inngå i det som statsråden nå har presentert?

Statsråd Vidar Helgesen [13:10:59]: Spørsmålet om en egen sektorlov kommer til å bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet. Det er noe som er viktig å følge opp fra Klima- og miljødepartementets side i samarbeid med andre berørte departementer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:11:16]: Dette er arbeid som vil koste mye penger. Det vil koste mye penger både for kommunene og for de innbyggerne som er abonnenter av kommunenes vann- og avløpsanlegg. Det er foreslått av utvalget at kommunens nødvendige kostnader for overvann skilles ut som eget gebyrområde framover. Er det noe statsråden vil slutte seg til?

Statsråd Vidar Helgesen [13:11:47]: Utvalget har først og fremst vurdert behovet for endringer i rammebetingelsene for kommunene. Kostnadene er først og fremst knyttet til gjennomføringen av tiltak. Det er klart at i alle vurderinger vi nå gjør om oppfølgingen av utvalget, så er kostnader et sentralt spørsmål. Men det er ikke bare kostnader ved å gjøre ting, det er kostnader også hvis man ikke gjør noe. Utvalget viser til at dersom ingenting gjøres, vil det koste samfunnet 45 mrd.–100 mrd. kr de nærmeste 40 årene. For det beløpet kan det gjennomføres veldig mange tiltak.

Vi skal også huske at kommunene arbeider med god håndtering av overvann også i dag, og det er et hensyn som er viktig i all planlegging allerede. Jeg kan også nevne at vi nylig har etablert et dialogforum for de største byene og regjeringen om klima, miljø og byutvikling. På det første møtet i det forumet var klimatilpasning et tema – et tema som det er verdifullt at byer og stat samarbeider og utveksler erfaringer om.

Martin Kolberg (A) [13:16:43]: Vi innser alle at dette er veldig kompliserte sammenhenger, og det er vanskelig å håndtere denne utfordringen. Men når jeg stilte spørsmålet til miljøvernministeren, som her sitter, og jeg tror han hører etter også nå, så var det fordi det er et selvstendig ansvar for regjeringen å ta ansvar for villreinstammen i Norge. Der har vi også internasjonale forpliktelser. Den utfordringen vi kommer til å stå overfor, er: Hvordan skal vi klare å gjøre det? Det som er bakgrunnen for mitt spørsmål, er: Er det tenkelig at man bygger en lang tunnel hvis rv. 7 ikke blir stamvei? Det tror jeg ikke. Og dermed kommer vi ikke til å imøtekomme den situasjonen vi har med villreinstammen, fordi det er en kostnad som er veldig vanskelig å håndtere, og når Vegvesenet sier mindre, lokale tiltak, er jo ikke det tilfredsstillende på noe sett og vis. Det kommer ikke til å løse utfordringen vi har med villreinstammen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:17:48]: Om en løser det eller ikke – jeg mener det må være noe vi får faglige tilrådinger og faglige vurderinger for å beslutte. Men hvis det Arbeiderpartiet her sier, er at man skal forhåndskonkludere med at rv. 7 skal være en stamvei over fjellet, fordi det er måten Arbeiderpartiet mener en skal få utløst en lang tunnel på, så tar jeg det til etterretning. Da regner jeg med at det også kommer som en del av innspillene fra Arbeiderpartiets folk når de gjør disse vurderingene. For det betyr at en også velger vekk E16 og rv. 52 i den sammenheng. Jeg er opptatt av at vi skal lytte til fagfolk, og så skal vi gjøre den prioriteringen politikere må gjøre, og se på hvor mye ulike ting koster, hva fordeler og ulemper med ulike ting er, og så tar vi en helhetlig beslutning om dette i Nasjonal transportplan.

Martin Kolberg (A) [13:18:36]: Det er grunn til en lavmælt samtale rundt dette, og jeg vil si at hvis vi skal lytte til fagfolk – det var derfor jeg stilte spørsmålet til miljøvernministeren – så er fagfolkenes råd helt entydige, udiskutabelt helt entydige. Det er bare tunnel som kan løse utfordringen vi har med villreinstammen på Hardangervidda. For hvis vi ikke gjør dette, vil jo veien på et eller annet vis allikevel selvfølgelig eksistere over Hardangervidda, og det vil bli en stor utfordring. Jeg sier ikke at dette er et endelig valg av stamvei for Arbeiderpartiets del når det gjelder hvilken veiføring vi skal velge, men jeg sier at det bør være et element som tillegges mye større vekt enn det har vært gjort. For jeg har ingen illusjon om at det er mulig for Stortinget å bevilge alle pengene som trengs, hvis ikke rv. 7 får den statusen den har. Dermed blir vi stående der vi står, nemlig at vi ikke greier å oppfylle våre forpliktelser når det gjelder villreinstammen på Hardangervidda, og det er det som er mitt primære anliggende i saken.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:19:41]: Da tar jeg det til etterretning at Arbeiderpartiet mener at for å ivareta villreinstammen må en velge rv. 7 for å få bygd den lange tunnelen. Det er et klart standpunkt fra Arbeiderpartiet som vi tar med i den debatten. Jeg er opptatt av at hvis Vegvesenet og andre mener at man også klarer å ivareta de elementene ved en kortere tunnel, skal jeg også vektlegge det. Hva vi konkluderer med til slutt, det gjenstår å se. Men det vil være slik at en aldri vil ha penger til å gjøre alle tingene en ønsker. Derfor må en prioritere ulike formål opp mot hverandre. Villreinen er ett av de mange elementene vi skal vektlegge tungt. Hvilke prioriteringer regjeringen gjør, kommer i Nasjonal transportplan, og så konstaterer jeg at Arbeiderpartiet signaliserer at de har gjort sin prioritering allerede.

Rasmus Hansson (MDG) [13:23:59]: Takk for svaret.

Det spørsmålet som representanten Kolberg hadde oppe her, altså forrige spørsmål, var en god illustrasjon på problemstillingen, nemlig hvordan vi håndterer god økologisk tilstand for en av Norges aller viktigste ansvarsarter, villreinen, som er delt opp i rundt 25 underbestander, som burde ha vært én sammenhengende bestand, og veier er en av årsakene til at de er delt opp.

Så vet vi at omtrent like mye som halvparten av Oslo kommune – et tilsvarende areal – fortsatt blir bygd ned hvert år i Norge, og at regjeringen har avviklet hensynet til villmarkspreget natur i arealforvaltningen. Mener statsråden at dette vil bidra til mer eller til mindre nedbygging av norsk natur i årene framover mot 2020?

Statsråd Vidar Helgesen [13:24:55]: I enkeltsaker er det mange ulike hensyn som må veies opp mot hverandre. Det er ikke bare i de siste tre årene, men i de siste tiårene at samfunnsutviklingen har krevd utbygging både av veier, boligområder og annet, og det er klart at i noen tilfeller veier andre viktige samfunnshensyn tyngre enn hensynet til natur. Men det arbeidet vi gjør, ikke minst med en mer systematisk tilnærming til kartlegging av økosystemtjenester og til å kartlegge og klargjøre hva som er god økologisk tilstand, vil gi oss et bedre grunnlag for å ivareta hensynet til naturmangfold. Og i flere plansaker har vi kommet til at hensynet til natur er så viktig at andre tiltak ikke kan godkjennes. Det har vi en rekke eksempler på også fra de siste årene.

Rasmus Hansson (MDG) [13:25:47]: Igjen: Takk for svaret.

Jeg merker meg at statsråden setter fingeren på et helt avgjørende punkt, nemlig at det stadig konkluderes med at andre hensyn er viktigere enn ivaretakelsen av natur. Det er selvfølgelig det som er årsaken til at vi får mindre og mindre av natur som vi samtidig har vedtatt at vi skal ta vare på.

Så har regjeringen i det budsjettforslaget som nå diskuteres, foretatt et kraftig kutt i Miljødirektoratets driftsmidler, som fører til at kanskje 30, opptil 50, stillinger blir kuttet i en sektor som altså får større og viktigere oppgaver i årene framover.

Hva er statsrådens miljøfaglige begrunnelse for å svekke miljøforvaltningen på et tidspunkt som dette?

Statsråd Vidar Helgesen [13:26:35]: La meg først si at de kuttene som gjøres i Miljødirektoratets budsjett, ikke skal gå ut over lovpålagte eller høyt prioriterte oppgaver. Det er ennå ikke helt klart hvilke områder som vil bli berørt, og budsjettet er jo heller ikke vedtatt. Men vi kommer til å legge stor vekt på føringer fra Stortinget i prioriteringen av innretningen av kuttet. Det er altså ikke så dramatisk – man skal ikke så mange år tilbake i tid før budsjettet var under det det kommer til å være neste år.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:30:45]: Jeg takker for svaret.

Problemet med det grønne skiftet er imidlertid at det er et for dårlig presisjonsnivå på hva vi snakker om. Og når presisjonsnivået er svakt, kommer også resultatene til å bli svake.

Det som er kjernen i det grønne skiftet, må jo være at en skal bruke mindre fossilt karbon, altså mindre olje, gass og kull. Menneskene trenger betydelige karbonmengder, og de må komme fra det som statsråden sa, nemlig fornybare biologiske ressurser. Vi snakker altså et språk som tidligere ble kalt for satse-på-primæringene. Det er primærnæringene som står for produksjonen av de fornybare biologiske ressursene. Problemet for dette næringslivet som er knyttet til de fornybare biologiske ressursene, er imidlertid at lønnsomheten er så elendig at ungdommen ikke går inn i de yrkene. Det må altså en radikal lønnsomhetsendring til.

Statsråd Vidar Helgesen [13:31:47]: Jeg er enig i at vi trenger lønnsomhet. Det er mange gode ideer om plasser på offentlige budsjetter og å få offentlige overføringer. Men det vi trenger, ikke minst når oljen ikke lenger skal være drivkraften i norsk økonomi, er næringer som kan stå på egne ben og bidra til budsjettets inntektsside. Vi har behov for mer lønnsomme grønne arbeidsplasser, og da er det viktig at vi ikke bare tenker på sektorvise virkemidler, men at vi også har et skattesystem som trekker investeringer til dem som vil satse, trekker investeringer til grønne gründere, som bidrar til at vi har muligheten for privat norsk eierskap. Derfor har også Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft pekt på at formuesskatt, opsjonsbeskatning og andre generelle spørsmål har betydning også i det grønne skiftet.

Så er jeg enig i at presisjonsnivået ikke nødvendigvis er høyt i diskusjonen om det grønne skiftet, men det er fordi vi går inn i en fremtid hvor ikke alt er kjent. Fremtiden blir ikke som fortiden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:32:52]: Det som er kjent, er at det er forskjell på fornybart karbon og ikke-fornybart karbon. Det er veldig kjent, og det må vi ha en veldig presis holdning til.

Jeg ber ikke om overføringer, jeg ber om det som i skipsfarten heter konkurrerende vilkår. En må ha konkurrerende vilkår, slik at ungdommen velger de fornybare næringene.

Vi har imidlertid store problemer. Sekretariatsleder for Grønn konkurransekraft, Per Robert Sandberg, sa til Nationen 14. november at utslipp bør avgjøre støtte til jordbruket:

«Det er uheldig at produksjonar som slepp ut mest klimagassar får mest jordbruksstøtte.»

Det viser en skremmende mangel på biologisk kunnskap, vil jeg si.

Et kort spørsmål: Er det virkelig sånn at regjeringa og statsråden mener at eksempelvis en ku er mindre klimavennlig enn en gris – ja eller nei?

Statsråd Vidar Helgesen [13:33:48]: Det er slik at klimagassutslippene fra en ku er høyere enn klimagassutslippene fra en gris. Så kan vi trekke ulike konsekvenser av det, men saken er at vi skal kutte utslipp i Norge, frem til 2030. Vi kommer til å gå inn i et helt nytt regime i norsk klimapolitikk, der vi ikke kan ta hoveddelen av kuttene ved hjelp av globale markedsmekanismer. Vi må gjøre en jobb hjemme. Da er det to sektorer som peker seg ut i det arbeidet som må gjøres i ikke-kvotepliktig sektor. Det er transport, og det er landbruk. Der er de største utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Min oppfatning er at det må gjøres tiltak i begge sektorer. Og jo mindre man gjør i den ene, desto mer må man gjøre i den andre. Så gjenstår det med politiske prosesser å finne ut hvor mye vi kan ta i de ulike sektorene.

Per Rune Henriksen (A) [13:38:51]: Som mangeårig medlem av Fremskrittspartiets politiske elite har statsråden åpenbart lært seg verdien av utenomsnakk. For her er det ikke snakk om kraftproduksjonen, det er snakk om overføringskostnader og virkningene av at private skal kunne eie og drive utenlandskabler, noe som gir et stort, tomt hull med hensyn til regulering av inntekter. Der har regjeringen gjort – og fått stortingsflertallet med seg på – en lovendring som medfører at private kan eie og drive utenlandskabler, men man har ikke sagt noe om hvordan inntektene skal reguleres. I dag eier og driver Statnett disse kablene, og inntektene går til å redusere nettleien. Derfor er spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at nye privateide utenlandskabler ikke vil føre til høyere nettleie for norske strømkunder?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:39:44]: Nå har jeg vist hvordan dette ikke vil føre til høyere strømpriser. Jeg trodde representanten Henriksen, som har jobbet mye med energi- og miljøkomiteen, også hadde fått med seg resten av de vedtakene han henviste til.

Ja, det er riktig at vi har sagt også private aktører, les i denne sammenheng fylkeskommunalt eide kraftselskap, for det er det vi snakker om. Dette er ikke utenlandske, grådige kapitalister, dette er selskap som Lyse og andre, som har vært de store aktørene. For de ser at skal de investere i ny kraftproduksjon, vil de også være sikre på at en har en balanse i markedet som gjør at de får til dette, og da er utvekslingskabler en del av det de tenker.

Det Stortinget har sagt, er at en skal fortsette med samme konsesjonsbehandling som før, som betyr at myndighetene vil kunne styre balansen i dette. Kravet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil fortsatt gjelde, der hensyn til både produsenter og forbrukere inngår. Stortinget har også sagt at eventuelle ekstraordinære inntekter skal tilfalle fellesskapet. Og det er jo akkurat slik Statnett fungerer. Det de tjener på utvekslingen, går til å redusere nettleien.

Per Rune Henriksen (A) [13:40:49]: For det første skiller ikke vedtaket mellom offentlige kraftselskaper og ikke. Det sies kort og godt at det ikke lenger er et vilkår at det er Statnett som skal stå som eier, dvs. at hvem som helst kan komme inn. Tvert imot, med det skillet vi skal ha i dag mellom produksjon og distribusjon av kraft, er det heller tvilsomt om kraftselskaper skal få konsesjon på denne type virksomhet. Det var det ene.

Det andre er lønnsomheten, der det er sagt at disse ekstraordinære inntektene skal komme fellesskapet til gode. Statsråd Lien sa her i debatten at én måte å gjøre det på er å innføre en eller annen form for skatt på inntektene fra denne kabelen. Nå deler ikke jeg fremskrittspartistatsrådens tro på skatt som løsning på et problem. For her handler det om at strømkundene, nettleiekundene, ikke vil få del i den superprofitten som ligger i de kablene, dersom man tar det inn over skatteseddelen, istedenfor, som i dag, at det går til betaling av kostnadene i bakenforliggende nett.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:41:57]: Det vil fortsatt være slik at en må ha konsesjonsbehandling for å få lov til å bygge noe som helst, uansett om det er Statnett, eller om det er fylkeskommunale kraftselskaper. Det forsvinner ikke. Det gir representanten Henriksen inntrykk av, og det er ikke riktig. Konsesjonsbehandling vil ligge i bunnen.

Så vil det være krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, der en skal ta hensyn til både forbrukere og produsenter, hele pakken, som en del av dette. Det endres heller ikke. Der blir Statnett behandlet som alle andre. Det skapes utfordringer som det faktisk ikke er grunnlag for, med tanke på at resten av systemet består. Så sier en også at kostnadene til bygging ikke skal belastes strømkundene, og det er også et feil inntrykk som skapes av Arbeiderpartiet.

Stortinget har sagt, og jeg er fullstendig enig, at eventuelle ekstraordinære inntekter skal tilfalle fellesskapet. Det betyr ikke gjennom en ekstra skatt, men det er akkurat som Statnett i dag: Det de tjener på dette, er en del av det som bidrar til å holde nettleien nede.

Det som er viktig her, er å legge til rette for at vi kan produsere mer strøm, bruke strømmen i industrien og få lave strømpriser, og der går vi i riktig retning.

Rigmor Aasrud (A) [13:47:00]: Kan Fremskrittspartiets nestleder garantere at med Fremskrittspartiet i regjering består hjemfallsretten?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:47:11]: Nasjonal kontroll over naturressursene vil bestå, men vi har foreslått endringer nettopp for å sikre at industrien kan få tilgang til dette på en annen måte. Med den politikken som den rød-grønne regjeringen førte, mistet Hydro kontroll over dette. Jeg anser Hydro for å være et av de ærverdige selskapene som har vært med på å bygge dette landet, og det at Arbeiderpartiet sluttet å stole på den industrien da de selv satt i regjering, er grunnen til at vi har formulert vårt program slik, for vi vil ivareta industrien. Vi må slutte med den greia at den ene siden angivelig skal selge landet, og den andre skal bygge det.

Erfaringene fra våre tre år i regjering har vært at vi bygger infrastruktur, vi tilrettelegger for og bygger mer fornybar energi, vi tilrettelegger bedre for skipsfartsnæringen, og vi tilrettelegger bedre for industrien. Da må vi begynne å diskutere de konkrete tiltakene som Arbeiderpartiet eventuelt er uenig i, istedenfor å skape et overordnet bilde av at noen ikke bryr seg, når alt vi har gjort de siste tre årene, viser at vi tvert imot legger til rette for at industri og investeringer skal være mer lønnsomt, ikke mindre lønnsomt.

Rigmor Aasrud (A) [13:48:14]: I debatten som har vært om statlig utsalg av det som er noe av det viktigste vi har her i landet, har både næringsministeren og samferdselsministeren i dag prøvd å få det til å framstå som at man ikke driver den typen utsalg som vi er bekymret for. Da har jeg lyst til å spørre statsråd Solvik-Olsen om han er enig i det som Gunnar Gundersen uttalte til NTB for en tid siden:

«Ut ifra debatten som har vært om det statlige eierskapet, er det bemerkelsesverdig hvor mye regjeringen har fått gjennomslag for.»

Betyr det at Gunnar Gundersen tar feil, for vi har jo hørt her i dag at både næringsministeren og samferdselsministeren snakker ned regjeringens ambisjoner om å selge seg ut i statlig eide selskaper?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:49:15]: Nå var nettopp næringsministeren her og satte en del grenser og stolper som representanten Aasrud bare fjerner fullstendig. Næringsministeren pekte jo nettopp på at der vi håndterer nasjonale naturressurser og lignende, er det viktig at staten har en helt annen kontroll enn når det gjelder selskap der en bare har en økonomisk plassering.

Ja, vi har solgt et par prosent av eiendelene i SAS. Det var ingen naturressurser involvert i det. Vi har solgt oss ned lite grann i Entra. Men den som virkelig har solgt landet de siste 15 årene, har jo vært Stoltenberg-regjeringen, som Aasrud har vært en del av. Der ble det solgt ut aksjer både i Statoil og i Telenor – begge ble delprivatisert. Giske solgte næringsprodusenten Ewos ut av landet, som etterpå ble videresolgt for det dobbelte. Senterpartiet skrøt av at de solgte 500 000 dekar skog, aksjeposten i Kreditkassen forsvant, eierskapet i DNB ble redusert, Norsk Medisinaldepot ble solgt ut av landet, Arcus ble solgt ned, Olivin ble solgt ned, og det var Arbeiderpartiet som satte i gang salget av Cermaq og Entra. En bør huske sin historie før en prøver å kritisere andre.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:54:30]: Jeg registrerer at man ikke vil svare på det man konkret spør om, og man prøver å snakke seg bort med mye annet.

Det som er realiteten, er at vi har en ordning i dag der de lokale kraftverkene har sine nett, man har regionalnett, og man har kabler som går til utlandet. På den måten Fremskrittspartiet nå prater, betyr det nesten at man argumenterer for at man burde ha egne kabler over alt i landet. Det ville være helt ulogisk. Det er en grunn til at man er skeptisk til dette.

Det er to logiske tilnærminger til at det ikke er fornuftig med frislipp på dette. Det er ikke slik man prøver å si i svaret, at det er andre offentlige aktører. Ja, akkurat i dag er det det, men det man åpner for, er at private nær sagt kan rulle ut kabel fritt, selv om det må en behandling til. Det er vitterlig slik at når Statnett har gjort det, har det bidratt positivt økonomisk, men slipper man dette løs, taper man den inntekten, som betyr mange arbeidsplasser.

Så én gang til: Synes man det er greit at private skal få rulle disse kablene ut av landet vårt?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:55:40]: Det opprinnelige spørsmålet var en påstand om at jeg syntes det var viktigere med utenlandskabler enn å sikre norske arbeidsplasser. Jeg ga en ganske god begrunnelse for hvorfor påstanden er feil. Utgangspunktet for denne runden var altså feil. Representanten kan riste på hodet så mye han vil, men det var det spørsmålet han leverte inn.

Det er ikke sånn at man kan rulle ut kabler hvor man vil. Det er faktisk sånn at man må søke om konsesjon. Da skal sittende myndigheter gjøre en helhetlig vurdering av hva det betyr for kraftmarked, for produsenter og for forbrukere. Vi har kommunisert gang på gang i spørretimen at forbrukernes rolle her, både personforbrukerne og ikke minst industrien, er en vesentlig faktor. Vi har sett at de endringene Arbeiderpartiet gjorde da de satt i regjering, svekket industriens råderett over kraften som de bruker i egen produksjon. Vi har gitt den tilbake. Det er nettopp Hydro og andre som har sørget for at vi har bygd opp den velstanden vi har, fra tidlig på 1900-tallet og fram til i dag. Oljen har vært viktig de siste 30–40 årene, men før det var industrien vesentlig for oss – og vi skal styrke industrien igjen.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:56:42]: Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet og regjeringen er mer for ideologien «privat» enn å legge til rette for vekst av nye arbeidsplasser i landet. Det viste de nesten allerede fra første dag i regjeringskontorene. De har ikke gjort noe for industrien. Jo, det var da de angrep CO2-ordningen som var på tur til å bli innført. Heldigvis ble regjeringen reddet i land av Stortinget, noe som gjorde at kompensasjonsordningen ble opprettholdt. Det er akkurat den samme næringen jeg står her og peker på, som ble berørt. Alcoa Mosjøen, som er brukt som eksempel her, er en bedrift i Mosjøen som det ville være dramatisk for når det gjelder både CO2-kompensasjonen og hvis man nå får økte strømpriser. Direkte berører det over 300 arbeidsplasser og indirekte over 1 100 arbeidsplasser i et så lite samfunn.

Spørsmålet mitt til slutt må nesten være: Hvor stopper dette? Er det sånn at det siste grepet man gjør i forsøket på å gi kraftkrevende industri dårligere rammevilkår, er det vi har sett nå? Eller kommer det enda flere forslag fra denne regjeringen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:57:53]: Nå har jeg vist mange eksempler på hvordan vi sørger for at det bygges ut mer ny produksjon i Norge fordi vi har endret rammebetingelsene, og hvordan industrien har bedre kontroll over kraftressursene fordi vi har gjort endringer i rammebetingelsene. CO2-kompensasjonsordningen var ment som en ventil. Hvis klimapolitikken gjorde at strømprisene gikk kraftig opp, skulle ikke industrien bli belastet som følge av det.

Det representanten Juvik glemmer i den analysen, er at vi nå har de laveste strømprisene siden tidlig på 2000-tallet. Ergo vil ikke CO2-kompensasjonsordningen tre i kraft. Her bruker en altså et argument som faktisk ikke er relevant for den virkeligheten vi lever i. Det betyr at industrien nå har bedre betingelser enn før. Kraftbransjen har bedre betingelser enn før. Forbrukerne har lavere strømpriser enn før.

Dette minner meg litt om debatter Juvik og jeg har hatt tidligere, f.eks. om E6, der jeg i en måned fikk masse kjeft for at det ikke lå inne mer penger til E6 i Nordland. Men da Arbeiderpartiet la fram sitt eget statsbudsjett, kuttet de i veibevilgningene – det motsatte av det Juvik hadde etterlyst i Stortinget. Det må være en sammenheng mellom den kritikken man framfører mot regjeringen, og den politikken man selv fører.

Ingrid Heggø (A) [14:02:52]: Kommisjonen viser til at vekslande regjeringar har vore med på å uthola pliktene, det er eg einig i, men dei konkluderer òg klinkande klart med at det var Svein Ludvigsen frå Høgre som endra frå leveringsplikt til tilbodsplikt, som verkeleg gav nådestøyten til leveringspliktene. Eg tolkar eigentleg svaret frå statsråden slik at det verken er vilje eller evne til å konkludera og stå opp for nasjonalitetskravet og å gravleggja evigvarande kvotar.

I Arbeidarpartiet har vi konkludert med at vi står opp for nasjonalitetskravet, uansett, og vi er òg ein garantist for at fisken høyrer til fellesskapen. Det kjem ikkje til å endra seg, uansett kva som vert lagt fram for Stortinget.

I forslaget frå pliktkommisjonen er det nettopp evigvarande kvotar for leveringspliktige trålarar som vert føreslått, utan noka anna form for aktivitetsplikt. Folk har grunn til å vera urolege, for i programforslaget til Framstegspartiet seier dei at deltakarlova skal moderniserast. Er dette òg utgangspunktet til fiskeriministeren?

Statsråd Per Sandberg [14:04:04]: Jeg får et spørsmål om dette litt senere i dag også. Fremskrittspartiet ønsker forenkling og modernisering, det kan ikke overraske noen. Det skriker også næringen etter. Næringen ønsker forenkling, modernisering og forutsigbarhet, og det er det jeg prøver å få til.

Og så skal jeg svare helt tydelig: Pliktkommisjonen foreslår ikke noen endringer i konsesjonsvarighet. Jeg har nå dette til behandling og skal legge fram mine anbefalinger for Stortinget. Nasjonalitetskravet – og dette vet representanten Heggø at jeg har sagt før – i deltakerloven ligger bom fast. Denne regjeringen har ikke tenkt på – og det er helt uaktuelt – å foreslå endringer i nasjonalitetskravet med hensyn til hvem som eier et fiskefartøy. Da er jeg i hvert fall tydelig på det, men jeg regner med at selv om jeg er tydelig på det nå, vil jeg få disse påstandene litt senere også.

Ingrid Heggø (A) [14:05:07]: Utgreiinga som Arbeidarpartiet fekk gjort via Stortingets utgreiingsseksjon, viste at det var stort sannsyn for at nasjonalitetskravet vart sett i spel med dei endringane som regjeringa gjekk for, eller med det som ligg i den politiske plattforma.

Men eg vil litt tilbake til dette med omsetjelege kvotar for den leveringspliktige flåten, for ein føreslår jo inga tidsavgrensing – ein dreg inn delar av kvoten, men føreslår inga tidsavgrensing. Eg er veldig glad om ministeren no seier at ein meiner det absolutt skal innførast.

Viss resultatet av pliktkommisjonen vert at ein går bort frå det norske kvotesystemet for fisk – frå å vera ei avtale om samfunnsansvar og ressurskontroll til å verta ei handelsvare som skal vera for kvotebaronar og milliardærar, på kostnad av fellesskapen – kan ministeren vera med på det?

Statsråd Per Sandberg [14:06:13]: Det representanten Heggø her viser til, er den utviklingen som har vært. Jeg har vært fiskeriminister i elleve måneder. Det at Arbeiderpartiet stresser at kapitalen har gått over til kapitalister, har jo skjedd under andre regimer. Denne utviklingen har faktisk skjedd med Arbeiderpartiet ved roret. Og det er det jeg nå prøver å finne nye typer reguleringer for. Så jeg skal igjen være tydelig – og jeg sa det i stad: De konsesjonene som er tildelt uten at det er forhåndsfastsatt tidsbegrensinger, ligger der. Det er ikke foreslått noen endringer. Dette gjelder konsesjoner som er gitt under Arbeiderpartiet, eller gitt under andre regjeringer. Det ligger fast.

Så skal jeg være tydelig på én ting til, og dette har også representanten Heggø hørt før: Havressursloven § 2, som slår fast prinsippet om at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet, ligger fast. Jeg og regjeringen har ingen intensjoner om å endre dette. Da har jeg også vært tydelig på det, og jeg håper og tror i senere debatter at det ligger fast.

Arild Grande (A) [14:11:08]: Jeg merker meg at fiskeriministeren svarer med å si at det står ingenting i forslaget til Fremskrittspartiets partiprogram om at man ønsker en modernisering som går på bekostning av fellesskapet. Jeg ville bare nevne forslaget, som riktignok er til vurdering og diskusjon, om muligheten for å få omsettelige kvoter. Vi har også registrert at fiskeriministeren mener at man fortsatt bør ha regionalisert leveringsplikt. Så det er ikke uten grunn at det er stor bekymring blant fiskerne langs kysten, og også i Stortinget, med tanke på hva som egentlig er regjeringens retning på dette området. Vil man garantere at viktige fellesskapsressurser også i framtiden skal eies og forvaltes av fellesskapet og skape arbeidsplasser lokalt, eller vil man slippe dette nærmest helt fritt?

Statsråd Per Sandberg [14:12:06]: Jeg skal garantere at denne regjeringen og undertegnede skal sørge for å snu den trenden som Arbeiderpartiet har sørget for – at bosettingen gikk ned, at inntektene gikk ned for fiskerne, og at man la ned lokalsamfunn langs kysten vår. Jeg gjør mitt beste for å snu den trenden. Jeg ser faktisk allerede nå en positivitet der ute. Antall fiskere øker faktisk i Finnmark. Det er lenge siden vi har sett det. Det skjer utrolig mye positivt.

Så er det riktig at det ikke står i Fremskrittspartiets program at vi skal gjøre noe som går på bekostning av noe. Det gjorde det heller ikke hos Arbeiderpartiet, men det er ingen som har solgt så mye av fellesskapet som Arbeiderpartiet har gjort gjennom tidene – Statoil, Telenor, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot, Arcus, Olivin, aksjene i DnB, fôrselskapet Ewos, 500 000 dekar skog. Det har plutselig Arbeiderpartiet glemt. Men det er jo en del av fellesskapet som de har solgt til Tyskland, til USA osv. Det har gjort at vi har tapt milliarder av kroner, som er fellesskapets eierskap.

Arild Grande (A) [14:13:14]: Først en liten visitt til påstandene som kom på slutten. Det er helt riktig at også Arbeiderpartiet har vært med på salg, når det har vært riktig. Men vi har også ønsket at man skal sikre oppkjøp, sikre at felleskapets verdier skal forvaltes av fellesskapet og har prøvd å ivareta det. Vi sa aldri 500 000 dekar skog når det gjaldt Statskog, men vi sa at vi var med på et arronderingssalg, som skulle sikre at man kunne gjøre nye investeringer som sikrer selskapet for framtiden.

Jeg viser til svaret representanten Heggø ga når det gjelder påstandene om at Arbeiderpartiet har vært med på å legge ned kystsamfunn. Det var under statsråd Ludvigsen at dette arbeidet virkelig skjøt fart. Det er kanskje virkningen av de endringene som Arbeiderpartiets fiskeriministre opp gjennom årene i senere tid har bidratt til, som gjør at vi nå ser en positiv utvikling både til sjøs og på land.

Er fiskeriministeren enig i at prinsippet om omsettelige kvoter vil kunne gi en betydelig omfordeling fra fellesskapet til private?

Statsråd Per Sandberg [14:14:14]: Det har jeg svart på. Nå venter jeg på Eidesen-utvalget, som skal legge fram sin innstilling i desember. Jeg er enig med representanten Grande i at dette er viktige debatter, og jeg tror vi får en langvarig og god debatt om kvoteutvalget. Det må skapes forutsigbarhet i alt det vi foretar oss i dette.

Så er det slik at det Arbeiderpartiet – de rød-grønne – har gjort siden 2001, er å innføre en bearbeidingsplikt. Det har ikke løst noen verdens ting. Det laget bare problemer for industrien. Man fikk ikke lønnsomhet i industrien på grunn av dette. Derfor foreslo regjeringen i sin sjømatmelding å fjerne det. Nå har pliktkommisjonen vurdert alle disse tre pliktene i ett og kommet fram til en løsning. Jeg sier ikke at jeg går for den løsningen som pliktkommisjonen har kommet fram til, men jeg skal legge fram noen anbefalinger for Stortinget, og min anbefaling vil være én av flere løsninger.

Martin Henriksen (A) [14:19:12]: Jeg takker for svaret.

For det første: Selv om fiskeriministeren mente at den forskriften som lå på hans bord, ikke var riktig innrettet, er det på tide å slutte å skylde på andre når denne regjeringa har sittet i tre år.

Det blir spennende å se bioøkonomistrategien som endelig kommer. Dette er en næring med et enormt potensial. I dag står den biomarine industrien for en omsetning på rundt 8,5 mrd. kr. Fram til 2050 er det beregnet at det kan nå opp i 70 mrd. kr.

Da petroleumshistorien begynte i Norge, tok framsynte politikere grep og sørget for at fellesskapet skulle ha inntekter fra petroleumsressursene og bygge opp en nasjonal industri i Norge. Det er den samme jobben vi nå må gjøre her i Norge. Da er det veldig spennende å høre fiskeriministerens tanker om innretningen på en sånn forskrift. Vil han for det første sørge for at det kommer en forskrift snart, og vil han da kunne garantere at industrien skal dele fortjenesten som de får tilgang til, med fellesskapet?

Statsråd Per Sandberg [14:20:16]: Å garantere innenfor politikken – det vet både jeg og representanten Henriksen at er gambling, så det gjør man ikke. Jeg kan ikke garantere, for alt dette skal også forankres i Stortinget på et eller annet tidspunkt, på ulike måter, med tanke på at vi går nedover i verdikjeden. Det er ikke enkelt.

Det var ikke meningen å kritisere den forskriften som kom i 2012, det var ikke sånn jeg mente det. Jeg tror vi har tatt lærdom av den også, for det forslaget til forskrift som de rød-grønne la fram, ga så mange innspill i høringsprosessen som ga oss så store bekymringer, at vi måtte starte på nytt. Derfor har vi startet på nytt, og jeg håper og tror at denne forskriften raskt skal være på plass.

Til det siste: Det er enkelt å gi en garanti om at når vi får et næringsliv som utvider seg med tanke på bioøkonomi, vil det skal skape inntekter til fellesskapet. Det er ingen som skal gå gjennom dette og få tilgang til fellesskapets ressurser uten i en eller annen form å måtte betale for det.

Martin Henriksen (A) [14:21:20]: Jeg håper fiskeriministeren følger opp det siste han sa nå. Det har jo gått ganske lang tid uten at man har fått noen skikkelig regulering av denne næringen, med de mulighetene som ligger der. Det er for øvrig ikke en veldig vanskelig garanti for en fiskeriminister, en regjering eller en hvilken som helst politiker å komme med at fellesskapet skal kunne ha en del av fortjenesten av en så verdifull naturressurs.

Det er mange problemstillinger med en sånn forskrift, og det er da interessant å høre hvilke tanker fiskeriministeren har rundt det. For eksempel har man i Australia, som har fått på plass en sånn forskrift, både regulert tilgangen til materialet og sagt noe om hvem som har forpliktelsen ved utbytte, slik at det blir en rettferdig fordeling av framtidig inntjening.

Jeg er fremdeles ute etter å høre om fiskeriministeren kan si at han vil sørge for at det blir så store inntekter til fellesskapet som mulig, for det vi har sett så langt, er at det ikke har kommet noen reguleringer.

Statsråd Per Sandberg [14:22:26]: Jeg tror vi i fellesskap skal stresse å få fram et regelverk fortest mulig. Norge er best på dette, på forvaltning, og jeg tror vi skal beholde det fortrinnet – vi skal være best! Derfor tror jeg vi skal få på plass en forskrift som ivaretar utfordringene. Det er ikke enkelt, for forskriften hjemles i naturmangfoldloven, i havressursloven, og det har nær tilknytning til det folkerettslige arbeidet innenfor «access and benefit-sharing», altså tilgang og fordeling, herunder også framforhandlingen av Nagoya-protokollen under konvensjonen om biologisk mangfold. Det er ikke bare å slå fast en forskrift. Det er utrolig mange hensyn å ta, og hvis Norge trår feil på et eller annet område her, tror jeg ikke det tjener oss. Da vil vi redusere de fortrinnene vi har når det gjelder ressursforvaltning, biomangfold og bioøkonomi, som vi har store ambisjoner på.

Men selvfølgelig: Jeg er helt enig med og akkurat like utålmodig som representanten Henriksen. Nå må vi få på plass et regelverk, for her er det et enormt potensial.

Lasse Juliussen (A) [14:27:11]: Det er godt å høre at stortingsmeldingen kommer snart. Vi har ventet en stund på den nå. Når idretten, Organisasjons-Norge for øvrig og regjeringens eget strategiutvalg har vært så klare som de har vært i spørsmålet om å åpne for en lisensordning og uthuling av enerettsmodellen, vil det bli spennende å se de vurderinger regjeringen har gjort, og hva det er som har gjort at det har tatt slik tid å konkludere.

Jeg har også lagt merke til at i partiet Høyres programutkast for neste periode er det foreslått å tillate flere spillisenser. For meg er det vanskelig å se sammenhengen mellom det og en fortsatt enerettsmodell. Kanskje statsråden kan forklare hvordan et slikt forslag kan henge sammen med å sikre Norsk Tippings enerettsmodell?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:28:02]: Jeg kan snakke for det regjeringen jobber med, og jeg er glad for at det er forventninger til stortingsmeldingen som kommer. Vi har jobbet veldig grundig med den. På grunn av den teknologiske utviklingen stilles vi overfor en del nye utfordringer som gjør at det er et ganske krevende felt å jobbe med – det legger jeg ikke skjul på – men i Sundvolden-erklæringen slår vi fast at vi skal ivareta hensynet til de spilleavhengige, og det er det viktigste i norsk pengespillpolitikk.

Samtidig vet også representanten at i partienes programprosesser skal man utvikle politikken, og der skal nye ideer diskuteres. Så får vi se hva Høyres landsmøte vil falle ned på og ende opp med, men jeg er glad for at representanten stiller spørsmålet, for dette er en viktig debatt.

Lasse Juliussen (A) [14:29:03]: Jeg takker for svaret. For oss som er opptatt av å bevare Norsk Tippings enerettsmodell, er det fortsatt grunn til noe bekymring for framtiden og muligheten for at det åpnes for flere spillisenser. For hver krone som blir spilt hos Norsk Tipping, går 60 øre til gode formål. Ifølge Norges idrettsforbund vil det forholdet være 15 øre per krone fra lisensselskapene. Når regjeringen vurderer enerettsmodellen og muligheten for flere spillisenser, kan statsråden kanskje si noe om konsekvenser for norsk idrett og frivillighet ved en slik overføring av midler fra fellesskapet til kommersielle aktører?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:29:48]: Jeg er enig i at det positive med enerettsmodellen og en viktig del av den nettopp er at det sikrer inntekter fra pengespill til ideelle formål. Vi har sett en formidabel økning til idretten. Det er dilemmaet vi nå står oppe i i pengespillpolitikken, at vi er veldig glad for at idretten og andre organisasjoner får økte bevilgninger, samtidig som hensynet til de spilleavhengige skal ivaretas. Heldigvis ser vi at Norsk Tipping gjør en fantastisk jobb med å ivareta de spilleavhengige, at de følges opp veldig tett. Mitt svar er at det er de spilleavhengige og hensynet til dem som skal være utgangspunktet for pengespillpolitikken. Jeg er veldig glad for at vi har en ordning som gjør at vi kan styrke de ideelle formålene.

Knut Storberget (A) [14:33:49]: Det var et svar akkurat som forventet. Jeg er noe overrasket over at statsråden ikke har registrert at Arbeiderpartiet i løpet av i hvert fall de to–tre siste årene har bedt regjeringa om å gå inn i og vurdere spørsmålet om hvor hensiktsmessig det er at man selger såpass mye som man nå faktisk gjør av Statskogs grunnareal.

Det er ikke noen tvil om at forrige regjering åpnet opp for et arronderingssalg – jeg tror vi kan diskutere lenge om grensen ble satt i regjering eller hos Statskogs styre – men man må jo ha en løpende vurdering knyttet til hvor hensiktsmessig slike typer salg er. Det var riktig å ha et visst arronderingssalg. Vi har i Stortinget – jeg tror det var i fjor – foreslått at man skulle stanse arronderingssalget fordi det går for langt. Vår intensjon og vårt ønske er et kraftig og potent Statskog som kan være motoren i det grønne skiftet som vi står overfor. Jeg vil i så måte spørre statsråden om han ikke nå ser behovet for nettopp å ha et Statskog av en slik størrelse som vi nå har, for bl.a. å videreutvikle mulighetene for foredling.

Statsråd Jon Georg Dale [14:34:56]: Vi har, og skal ha, eit sterkt Statskog. Men vi skal ha eit Statskog som greier å forvalte eigedomane sine optimalt for at dei kan levere overskot og ressursar tilbake igjen til eigaren sin, som gjer at vi bruker pengar som vi tener på desse selskapa, på å byggje ut velferdssamfunnet vårt vidare. Men då er vi faktisk avhengige av at areal vert drivne, og at det vert tilstrekkeleg avverking i dei.

Det arronderingssalet som no føregår, som Arbeidarpartiet bestilte då dei sat i regjering og ikkje berre dreiv symbolpolitikk i opposisjon, skjer som ein direkte konsekvens av at det er ting å tene på at vi får betre eigedomsstruktur i skogbruket. Då får ein samla eigedomar, får høgare avverking og lågare kostnader.

Så forundrar det meg igjen at Arbeidarpartiet ikkje ser verdien av noko av det viktigaste vi har i Noreg, privat eigarskap.

Knut Storberget (A) [14:35:58]: Jeg føler at statsråden slett ikke svarer på de utfordringene jeg legger på bordet for statsråden og regjeringa.

Vi er ikke imot at arealene drives, som statsråden nå var inne på, eller at det blir avvirkning – jeg holdt på å si snarere tvert imot. Min sterke oppfordring er at man nå virkelig tenker seg om. Det å selge betydelige arealer fra Statskog, slik man nå er i ferd med å gjøre, er en irreversibel prosess, det skaper skjev fordeling, og det er egentlig ganske dårlig butikk. Mitt spørsmål er: Er statsråden villig til å revurdere den innskrenkningen man faktisk gjorde i mandatet til Statskog for muligheten for å drive annen type næring – les: energi, særlig – men også faktisk å utvikle Statskog til å bli en stor skogeier som også kan ta del i den nødvendige foredlingen? Høyresida har stadig ropt på at vi trenger kraftigere enheter for å få det til. Burde vi ikke da ta vare på den største skogeieren vi har i landet, og skape muligheter for nettopp slik virksomhet?

Statsråd Jon Georg Dale [14:37:00]: Vi treng fleire kraftige einingar, og det får vi når fleire skogeigarar no kjøper nye eigedomar som dei legg til dei dei allereie har, og kan utvide hogsten sin og avverkinga si og drive skogen godt, og med det skape lønsame arbeidsplassar i Distrikts-Noreg. Då trur eg det aller viktigaste er at Statskog er eit godt og velfungerande selskap på det Statskog skal drive med: utvikling av skogeigedomar som gjev lønsam avverking, som gjev lønsam avkasting til eigaren, som gjer at vi byggjer velferda vidare ut i dette landet.

Arbeidarpartiet opptrer her og argumenterer som om det er skummelt at norske private skogeigarar får eige ein noko større del av dei skogsområda vi har. Jamt over er det trass alt slik at det er dei norske skogeigarane som gjer at vi har høg avverking i dette landet. Ein burde setje meir pris på det arbeidet som dei gjer.

Odd Omland (A) [14:41:27]: Svaret var som forventet, men jeg tenker jo at når en først har hatt en sak på høring og det blir massiv motstand, kunne en ta det inn over seg. Og det er ikke så rart at statsråden har det synet, i og med at de på ideologisk grunnlag ville ha fjernet hele lovverket her.

Forslaget er en gedigen uthuling av loven. Ut fra høringsuttalelsene fra regjeringen vil en også unnta fra konsesjon kombinerte jord- og skogbrukseiendommer der dyrket areal er under 35 dekar. I Agder har vi mange slike, og vi mener at de er rimelig store. I tillegg foreslås det at også rene skogeiendommer skal unntas konsesjon og priskontroll. I dag ser vi at flere ønsker å kjøpe slike eiendommer, fordi de vektlegger at jaktinteresser har stor betydning.

Frykter ikke ministeren at med disse endringene kan resultatet bli at eiendommer selges ut av landet til kapitalsterke interesser?

Statsråd Jon Georg Dale [14:42:32]: Det er ingenting som tyder på at det skjer. Trass i alt har vi sett ein situasjon i norsk jordbruk og i norske distrikt over tid der folk vel å la eigedomane stå udisponerte. Det har vore ei utfordring. Arbeidarpartiets svar på det har vore å løyse det med nye reguleringar. Mitt svar er å la folk omsetje sine eigne eigedomar. Eg trur det er eit betre svar for den norske sjølveigande bonden.

Eg meiner framleis at det skal vere driveplikt på desse eigedomane. Det ligg også i det høyringsforslaget som er ute i dag. At det skal sitje kapitalsterke miljø på utsida av landegrensene og eige store landbrukseigedomar – eller små landbrukseigedomar – i Noreg som dei har driveplikt på, held eg for å vere svært lite sannsynleg.

Så seier Arbeidarpartiet at dette er ei utholing av lova. Då vil eg gjerne vite: Kva slags utholing av lova skjer ved å flytte arealgrensa frå 25 til 35 dekar?

Odd Omland (A) [14:43:34]: Det er ikke tvil om at i de høringene som har vært, er de aller fleste ikke enig i det synet som statsråden her forfekter. Det er også andre endringer dette medfører.

Så langt jeg har forstått det, forsvinner også den lovbestemte boplikten. Dette medfører at størstedelen av eiendommene, f.eks. på Sørlandet, i praksis unntas boplikt, som igjen medfører at en mindre del av eiendommen får bli i familiens eie.

Hvordan mener statsråden endret eierstruktur vil endre bosettingen i distriktene?

Statsråd Jon Georg Dale [14:44:15]: Endra eigedomsstruktur, som kan vere tilfellet, gjev også nye moglegheiter.

Det er få ting som er så populære når dei vert lagde ut på finn.no, som mindre gardsbruk i distrikta. Folk vil drive gardsbruk i Noreg. Mange unge bønder satsar no millionar av kroner på sine eigne bruk, anten bruka er små eller store, for å drive matproduksjon over heile landet. Eg håpar og trur at endra eigedomsstrukturar faktisk gjev nye moglegheiter, slik at fleire tør å satse på matproduksjon rundt om i heile landet .

Så er eg heilt overtydd om at det viktigaste grepet, som framleis ligg fast, er at det er driveplikt på desse eigedomane. Det gjer at skal ein drive ein jordbrukseigedom, må ein faktisk vere i nærleiken av han. Den enklaste måten å vere i nærleiken av der ein driv på, er å bu på garden som areala ligg rundt. Eg er heilt sikker på at dette gjev nye moglegheiter for lys i husa i Distrikts-Noreg, og bidreg, i lag med den landbrukspolitikken vi fører, til større optimisme i norsk jordbruk.

Ingvild Kjerkol (A) [14:47:56]: I Stortingets forretningsorden står det at i spørretimen er det representantene som kan stille spørsmål til statsråden, og så ser jeg at en opplagt statsråd har lyst til å snu litt på dette her i dag ved å stille veldig mange spørsmål til representanter som ønsker å få informasjon fra regjeringen.

Arbeiderpartiet er for effektiv skogsdrift. Derfor ønsket man å arrondere eiendommer. Det jeg spør statsråden om, er hvordan man vil ivareta det andre kjerneområdet som Statskog holder på med, friluftsliv – hvordan man vil sikre allmennheten, folk flest, muligheten til å drive jakt og fiske når man avhender så store eiendommer. Så har vi også sagt at vi vil sette en fot i bakken når det gjelder skogsalg, for å se om det er fornuftig å selge i det omfanget som regjeringen legger opp til.

Så håper jeg statsråden kan svare meg – som er spørreren – på hvordan han vurderer friluftsdimensjonen og mulighetene for folk flest til å drive jakt og fiske når man skal selge så store arealer av utmarka.

Statsråd Jon Georg Dale [14:49:01]: Eg skal svare representanten etter beste evne. Eg registrerer at Arbeidarpartiet er for effektiv skogsdrift og for arrondering av eigedomar. Det var avklarande. Men det er heilt rett at retten til jakt og fiske som har lege på Statskog sine eigedomar, framleis kjem til å liggje på Statskog sine eigedomar.

Så er det slik at for dei eigedomane som vert overdregne, vert også – som eg sa i stad – retten til jakt og fiske flytta til ny eigar. Eg kan ikkje garantere for korleis dei handterer den retten, som dei kjøper når dei får eigedomane, men vi veit jo at om lag 90 pst. av norske skogar i dag er eigde av private eigarar. I desse skogane føregår det mykje fiske, mykje friluftsliv og mykje jakt, til glede for langt fleire enn berre dei som eig eigedomane. Det gjer at eg har god tru på at også nye eigarar av Statskog sine eigedomar kjem til å bidra til at det framleis vil vere gode moglegheiter for jakt, fiske og andre verdiar som ein finn i utmarka, og at dette vert stilt til rådvelde for folk flest også i tida som kjem.

Ingvild Kjerkol (A) [14:50:09]: Det er private grunneiere som sikrer god tilgang til jakt og fiske for allmennheten, jeg er helt enig med statsråden i det, men det jeg prøver å få statsråden til å svare på, er hvordan man ser på den mer prinsipielle tilnærmingen, det at Statskog – som eier på vegne av fellesskapet – skal ha et minimum av utmarksareal for å sikre disse verdiene for framtidige generasjoner. For det er store arealer i dag som Statskog tilgjengeliggjør for allmennheten.

Jeg har lyst til å spørre mer konkret: Friluftsliv er et av kjerneområdene til Statskog i dag. Et annet kjerneområde ble avviklet nærmest med et pennestrøk av statsrådens forgjenger. Er det sånn at man ønsker å utvikle dette virksomhetsområdet for Statskog, at Statskog skal være en aktiv forvalter av utmarka vår, eller ønsker man å begrense dette? Er ikke dette viktige verdier for statsråden?

Statsråd Jon Georg Dale [14:51:15]: Ja, Statskog bør utvikle dei ressursane og framleis stille dei til rådvelde, både når det gjeld jakt, fiske og friluftsliv. Det legg eg til grunn at Statskog gjer for dei eigedomane dei held fram med å vere eigarar av, og det er det viktige.

Samtidig er det slik at mesteparten av skogarealet ligg andre plassar – med eller utan dette arronderingssalet, som vi har brukt tid på å diskutere her i dag. Det betyr at kva som skjer på dei eigedomane, framleis er den viktigaste faktoren, men Statskog kjem til å ha moglegheit til å prioritere jakt, fiske og friluftsliv også i tida framover. Og ein av grunnane til at dei gjer det, er at ved å gjennomføre arronderingssalet får dei meir heilskaplege eigedomar, større moglegheiter til å utvikle ting samla, og dei kan ha meir fokus på det som er kjerneoppgåvene: effektiv skogsdrift, jakt, fiske og friluftsliv.