Martin Henriksen (A) [11:34:50]: Jeg takker statsministeren for svaret.

Skrytelista har vi hørt før. Faktum er at når det gjelder fylkesveier, er det enighet om den satsingen, det var en satsing som startet i den rød-grønne NTP-en. Når det gjelder satsingen i Nasjonal transportplan, ligger regjeringa omtrent på det som ble lagt fram av den rød-grønne regjeringa, men har heller ikke kommet med noen nye prosjekter. Det jeg spurte om, gjaldt at dette er siste sjanse Høyre har til å følge opp sine soleklare valgløfter fra valgkampen i 2013 om prosjekter til 5 mrd. kr i Tromsø-regionen. Fasiten så langt er at spaden ikke er satt i jorda for noen av dem, og planleggingen er ikke framskyndet. Den gang tok ikke Høyres leder noen forbehold om vedtakene i NTP våren 2013, om at man også må ha normale lokale prosesser, eller at disse løftene egentlig ikke gjaldt i denne stortingsperioden, men i neste stortingsperiode. Jeg har lyst til å spørre statsministeren om ett av de konkrete prosjektene: Er det sånn at regjeringa vil legge inn en statlig andel som gjør at de fortsatt kan garantere at E8 inn til Tromsø blir bompengefri?

Statsminister Erna Solberg [11:35:58]: Det avisopplaget som representanten tar utgangspunkt i, er et avisoppslag som er basert på fremleggelsen av vår alternative Nasjonal transportplan. Som representanten vet, er Nasjonal transportplan i den forrige perioden et tiårsperspektiv. Det vi sa, var at vi skulle komme i gang med denne pakken. Den ble ikke vedtatt i Stortinget som en helhetlig pakke, men vi gjennomfører tiltak innenfor denne pakken. Det er slik at alle prosjekter tar det tid å planlegge og gjøre ferdig. E8 kommer ut på høring til våren med den ferdige planen, og da er det inn mot Nasjonal transportplan vi kommer til å gjøre en vurdering av hvor mye og hvilket system det kommer til å bli. Jeg kan ikke forskuttere regjeringens behandling av Nasjonal transportplan nå. Representanten må vente til Nasjonal transportplan blir fremlagt. Men det er ikke slik at alt skulle gjøres i en fireårsperiode. Det skulle legges et grunnlag for arbeidet, og det skulle inn i Nasjonal transportplan – og det arbeidet er i gang.

Martin Henriksen (A) [11:37:07]: Når det gjelder innfartsveien E8 til Tromsø, var det første regjeringa gjorde, å sette til side statlig plan, så den veien tar lengre tid å få på plass. Men Erna Solbergs løfter i 2013 tok ingen forbehold om det hun nå sier. Det hun tvert imot sa, var at dette er prosjekter som vi lover å starte om vi vinner valget. Det er ikke alle andres skyld, det er ikke lokale prosessers skyld når vi ser at Høyre har levert 0 av 5 mrd. kr i løftene sine. Høyre må ta ansvar for egne løfter. Jeg kan forstå at man tar litt ekstra i i en valgkamp, når man vil mye, men dette står likevel igjen som et av de grelleste eksemplene på skamløs valgkamp i moderne politisk historie. Med de ordene som statsministeren nå kom med, vil jeg stille spørsmålet: Kan statsministeren nå garantere eller i alle fall varsle at disse fire prosjektene som hun lovte i 2013, vil ligge inne i neste Nasjonal transport som regjeringa legger fram?

Statsminister Erna Solberg [11:38:11]: Det er ikke slik at vi kan forskuttere Nasjonal transportplan for neste år. Fremleggelsen 23. april var ikke en del av valgkampen, men det var vår alternative Nasjonal transportplan for de nærmeste ti årene, og vi har startet arbeidet. Da vi gjorde endringer på E8, var det fordi det var et lokalt ønske om å gjennomgå dette på en annen måte. Vi har respektert lokalpolitikken, det synes vi er en viktig del av det arbeidet vi også skal gjøre. Når det gjelder infrastrukturen rundt storbyer, må vi også lytte til lokalpolitikerne i den regionen. Derfor har vi altså hatt en runde. Å sette i gang og starte med et prosjekt dreier seg om at vi setter i gang og jobber med prosjektet på en måte som gjør det mulig å realisere, og det har vi lagt opp til i det arbeidet som så langt er gjort.

Lise Christoffersen (A) [11:42:41]: Jeg stilte vel egentlig et ganske enkelt ja- og nei-spørsmål, og det var stilet til finansministeren, Fremskrittspartiets leder. Hun vil ikke svare på spørsmålet og har altså sendt en Høyre-statsråd i stedet, og jeg skjønner godt hvorfor. Fremskrittspartiet har jo løpt fra sine løfter til pensjonistene så til de grader at Pensjonistforbundet i forbindelse med Fremskrittspartiets dobbeltspill ved oppgjøret for 2015 kalte Fremskrittspartiets opptreden for en «grisetakling», og sa det så sterkt: «Juks og fanteri lønner seg aldri.» Det er hard, men klar tale.

Tidligere Fremskrittsparti-statsråd Robert Eriksson sa her i Stortinget at det ikke var noe i veien for at trygdeoppgjøret også i framtida kunne legges fram på vanlig måte. Det har ikke skjedd. Det jeg da lurer på, er om det var før eller etter at Høyre overtok departementet fra Fremskrittspartiet, at regjeringa bestemte seg for at Stortinget ikke lenger skulle få oppgjøret til behandling på vanlig måte.

Statsråd Anniken Hauglie [11:43:41]: Nå ble jo budsjettet for 2016 lagt fram før det ble endringer i politisk ledelse i departementet. Jeg er for øvrig glad for at jeg får anledning til å fortelle litt om regjeringens politikk. Det er ingen tvil om at regjeringen prioriterer pensjonistenes økonomi. Regjeringen foreslo å øke grunnbeløpet for gifte og samboende pensjonister, et forslag som Arbeiderpartiet stemte imot, som var en betydelig bedring av gifte og samboende pensjonisters inntekt. Regjeringen har foreslått flere skattelettelser som kommer pensjonistene til gode. Stortinget vedtok å bedre økonomien for minstepensjonistene, for å nevne noe.

I meldingen som er lagt fram for Stortinget, ser man også hvilken betydning disse vedtakene har for pensjonistenes økonomi. Det innebærer en vesentlig bedring av deres økonomi, og noe av det har altså Arbeiderpartiet stemt imot.

Lise Christoffersen (A) [11:44:45]: Det hører vel med til den historien at det var Arbeiderpartiet som tok initiativ til at minstepensjonistene faktisk fikk noe, og det hører også med til historien at det er en del enslige pensjonister over minstepensjonsnivå som har vært nødt til å betale prisen for at gifte og samboende skulle få mer. Vi har i dag hatt høring i Stortinget om meldinga om trygdeoppgjøret, og det var bare to organisasjoner som møtte. De andre har kanskje gitt opp, men budskapet var likevel klart: Organisasjonene ønsker behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget på vanlig måte.

I spørretimen 1. juni i år sa statsråden i svar til undertegnede at trygdeoppgjøret gjennomføres som før. Nei, det gjør jo ikke det. Det kommer ikke til Stortinget før nesten et halvt år etter at det er avsluttet, tross uttalelsene fra Fremskrittspartiets Robert Eriksson her i Stortinget om behandling på vanlig måte. Så hva har skjedd siden den gangen? Er det gått prestisje i saken, eller mener virkelig begge regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre, nå at pensjonistenes ønske om stortingsbehandling er et helt urimelig krav?

Statsråd Anniken Hauglie [11:45:48]: Måten man regulerer pensjonene på, ble foreslått av den forrige regjeringen, vedtatt av Stortinget, og denne regjeringen har bestemt seg for å være lojal til reguleringsmåten Stortinget har vedtatt. Så regulering av pensjonene skjer på samme måte som før. Trygdeoppgjøret og trygdedrøftelsene gjennomføres på samme måte som før. Stortinget får seg forelagt en sak med statistikk og protokoller i større omfang enn før. Forskjellen er altså når på året Stortinget får seg forelagt saken, og hvor bevilgningen posteres. Det er altså ingen realitetsendringer for pensjonistenes økonomi, og alt annet gjennomføres på nøyaktig samme måte som under den forrige regjeringen.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:58:19]: For det første er jeg glad for at statsråden vil sette seg ned for å finne løsninger for Helgeland nord, og jeg er enig i at jo fortere man gjør det, desto bedre er det. Men etter de opplysningene jeg sitter med, er siste mulighet i juni fordi kontraktene må justeres til neste høst for at man skal komme i havn. Det er i hvert fall vinduet som er presentert for meg.

Det er sånn, selv om statsråden sier det enn så mange ganger, at Arbeiderpartiet i sine budsjett i alle år hadde minst like mye til samferdsel som denne regjeringen – sågar mer. Å danne et bilde av noe annet synes jeg man skulle holde seg for god til. Jeg tror at helgelendingene er veldig glad for denne milliarden, men det er nå en gang slik at når det blir et kutt, er det fort det man fokuserer på. Det er også slik at denne satsingen lå i transportplanen.

Men igjen: Kan man, og vil statsråden være med på det, bruke tida fram til revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:59:29]: Det har jeg allerede svart på, og jeg svarte veldig positivt. I alle veiprosjekt der man har utfordringer, og for så vidt i alle veiprosjekt uansett, ønsker jeg å involvere lokale aktører på et tidligere tidspunkt, men det er ekstra viktig når man opplever problemer. For bare et par uker siden hadde jeg flere av de mellomstore entreprenørene i Norge på mitt kontor for nettopp å diskutere hvordan vi kunne gjøre prosjektene bedre med deres tidlige involvering. Flere av dem etterspurte totalenterprise, flere av dem etterspurte delaktighet allerede fra utformingen av prosjekt – en tilnærming som jeg ser at fagbevegelsen som Arbeiderpartiet samarbeider med, kritiserer kraftig, men som entreprenørene selv mener er viktig.

Det er ikke riktig som representanten Juvik sier, at dagens opposisjon, med Arbeiderpartiet i spissen, bevilger mer penger til vei enn regjeringen. I Arbeiderpartiets alternative budsjett, som de fremla for en uke siden, er det et nettokutt i veibevilgningene, en kraftig økning i bilrelaterte avgifter og en økning i bompengene. Så i stedet for å komme med tomme ord bør man faktisk forholde seg til det en selv foreslår.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:59:31]: Det er jo ikke korrekt. Men vegpakke Helgeland er mer enn nord. Den går også i sør, og det ligger også en pakke for Brattås–Lien, som heller ikke har fått bevilgninger for 2017. Jeg vil bare minne statsråden på at til et spørsmål fra meg i 2014 skrev statsråden: «Jeg kan forsikre om at regjeringens ambisjon er å følge opp dette.» Og: «Det tas sikte på oppstart av Helgeland sør i 2015 og Brattås–Lien i 2016.» Det har ikke skjedd, og i tillegg er E6 Helgeland sør satt på vent på grunn av rot med budsjettprosessen, som gjør at det vil koste staten mange hundre millioner. Det vil nok bli avklart. Men spørsmålet mitt gjelder noe som er viktig for å få gjort ferdig hele E6 Helgeland: Når kan man forvente at det blir oppstart av den strekningen som er utenom vegutviklingskontraktene, altså den som ligger fra Kappskarmo til Brattås–Lien, som man lovte det skulle være oppstart på i 2016? Det har ikke skjedd, og det ligger heller ikke i budsjettet for 2017.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:01:33]: La meg oppklare en åpenbar misforståelse: I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslår en å kutte 350 mill. kr til nye veier, en foreslår å kutte 25 mill. kr til riksveier, og en foreslår å kutte rundt 229 mill. kr til Statens vegvesen generelt. Så foreslår en å øke bevilgningene med 300 mill. kr. Men summeringen av kuttene til nye veier er større enn bevilgningene til f.eks. riksvei og trafikksikring. En enkel kalkulator ville vist at det er et nettokutt på veisiden. Den debatten kan vi da avslutte.

Når det gjelder Helgeland sør og Brattås–Lien, står det ganske klart omtalt i proposisjonen som Stortinget har vedtatt, at man begynner med Helgeland sør, og så tar man det andre ganske kjapt etterpå. Det er nettopp det det står, og det er det vi kommer til å gjøre. Men jeg minner om at når man peker på at noe har stått i Nasjonal transportplan, gir Arbeiderpartiet inntrykk av at det da blir automatisk gjennomført. Brattås–Lien lå også inne i Nasjonal transportplan i forrige fireårsperiode uten at Arbeiderpartiet brukte én krone på å bygge noe på den veistrekningen. Vi skal komme i gang, og derfor er jeg stolt over at vi gjennomfører det Arbeiderpartiet planla uten å gjennomføre.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:05:16]: Eg takkar for svaret.

Det er positivt at ein no, eitt år etter at vedtaket vart gjort, vil sjå på dei løysingane som transportkomiteen peika på, for i merknaden deira – og det som vart vedteke i Stortinget – vart det sagt at det var flaskehalsane som skulle planleggjast, det er dei som er prekære, og resten av strekninga kan ein ta att seinare. Vi snakkar om to flaskehalsar som er på eit par hundre meter kvar, og som ligg ca. 200 meter frå kvarandre – den eine er kalla Gullkista og den andre Jarbrugda. Då er det merkeleg at Statens vegvesen har planlagt noko heilt anna. Kvifor har ikkje statsråden følgt opp det som var ein heilt klar og tydeleg intensjon frå eit samrøystes vedtak utan at Stortinget her må vere ringjeklokke for statsråden?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:07]: Jeg mener Vegvesenet har gjort den jobben de i utgangspunktet ble spurt om å gjøre – de har sett på de to flaskehalsene Gullkista og Jarbrugda. De har sagt at deres vurdering har vært at en må bygge tunnel begge steder, og at det vil gi en kostnad på 700 mill. kr for den ene tunnelen og 500 mill. kr for den andre tunnelen.

Det som er det nye nå, er at en får debatten der en lokalt sier at en tror det er mulig å gjøre dette på en enklere, bedre og billigere måte – kanskje ikke fullt så store tunneler, kanskje litt andre løsninger. Det gjør at når en får den drivkraften lokalt, mener jeg det er interessant å se på det på nytt. Ofte er også kravene fra de lokale at det Vegvesenet bygger, er for billig og for kort, og når en nå faktisk får konstruktive innspill om at en kan gjøre det på en annen måte, gjennom de oppslagene NRK har hatt, vil jeg absolutt følge det opp. Men vi har også sjekket med Vegvesenet lokalt om de har fått noen direkte henvendelser om hvorvidt de kunne gjort ting på en annen måte. Det har de ikke. Så de signalene som NRK nå har kommunisert, setter jeg veldig pris på. Men det hadde vært vel så greit om de hadde kommet direkte til Statens vegvesen istedenfor via media, så hadde Vegvesenet gjort den jobben tidligere.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:07:17]: Eg takkar igjen for svaret.

Det er ifølgje protokollane frå denne salen ingen tvil om kva som er meint frå Stortinget. Transportkomiteen var eksplisitt på at ein skulle utbetre dei to flaskehalsane, og sette av 1 mill. kr. Eg hugsar oppslaget frå desember 2015 der lokale politikarar jubla høgt, og den eine før og hin etter var i media og fortalte kva ein hadde gjort for å få dette til. Ein var til og med så optimistisk at ein tenkte at her skal ein planleggje så fort at prosjektet kjem i løyvingsposisjon til 2017-budsjettet. Det kunne vel ikkje mistydast. Det som statsråden seier no, betyr det at Statens vegvesen rett og slett ikkje har tolka dei vedtaka som Stortinget gjorde, rett, og kan statsråden no garantere at det vil verte følgd nøye opp frå departementet si side?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:08:17]: Jeg synes en tegner et litt feil bilde. Vegvesenet har gjort det som de ble bedt om, og vi har lest godt de merknadene, som også Fremskrittsparti- og Høyre-folk lokalt har gledet seg veldig over, om å utbedre de to flaskehalsene. Det lå ikke inne en krone til bygging av dette; det lå ingen forutsetninger fra Stortinget for å bygge. Når en får et prosjekt som ville ha kostet 1,2 mrd. kr, ber jeg om at representanten Navarsete ville si hvilket annet prosjekt som skulle skyves bakover i køen for å framskynde dette, som den rød-grønne regjeringen ikke løftet en finger for i de åtte årene den rød-grønne regjeringen styrte. Etter å ha kjent til en problemstilling i 40 år er det veldig enkelt å forvente, så fort en selv ikke har innflytelse, at andre skal løse det. Jeg tror representanten Navarsete vet at det er litt mer komplisert enn som så.

Vi har faktisk fulgt opp dette, men det jeg som sagt synes er interessant her, er at en sier at vi trenger kanskje ikke den løsningen som Vegvesenet har skissert; kanskje vi kan gjøre det enklere, bedre og billigere. Hvis vi da får fram noe som koster vesentlig mindre, er det mye større sjanse for at Stortinget, når en skal prioritere i Nasjonal transportplan, løfter dette prosjektet høyere opp, hvis det koster noen hundre millioner kroner, enn hvis det koster noen milliarder kroner.

Heidi Greni (Sp) [12:13:24]: Takk for svaret. Det er synd å si at jeg ble veldig beroliget.

Kvikkas er så vidt jeg vet, et selskap som er helt uten tidligere erfaring fra avisdistribusjon. Nå har vi hatt en lørdag til etter at mitt spørsmål var innlevert, men dessverre viser det veldig liten bedring den andre lørdagen. Avisene mister abonnenter, de mister annonseinntekter fordi lørdagsavisene er veldig attraktive som annonseplass, og en svært liten andel som tidligere fikk distribuert denne gjennom Posten, har fått den og gjerne bare i sentrum og ikke ute i grendene. Dette er stikk i strid med stortingsvedtaket, der en samlet komité var tydelig på at alle skulle ha lørdagsaviser på lørdag. Hvorfor ble lørdagsombringingen avviklet fra Postens side før det var et godt alternativ på plass? Og var det ikke ganske naivt å tro at et selskap helt uten erfaring fra avisdistribusjon og uten lokalkunnskap skulle klare å løse dette? Når kan vi forvente at dette er brakt i orden, slik at lørdagsavisene er på plass på lørdager til alle abonnenter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:14:33]: Jeg er opptatt av at vi skal finne løsninger, og derfor har vi fra departementets side engasjert oss tett inn i prosessen, men vi vet også at det er god kontakt mellom avisene selv og med Kvikkas. En del steder har fått løst mye i den uken som gikk. Leveringskvaliteten økte betydelig fra forrige lørdag til denne lørdagen, men det er også åpenbart at en del steder, gjerne spesielt i deler av Telemark, deler av Møre og Romsdal og enkelte andre, mer begrensede distrikter, er det fortsatt ikke på plass. Kvikkas peker på at det handler noen steder om at budene ikke har vært gode nok, noen steder at de rett og slett ikke har fått tak i bud til å gjøre jobben. Men vi skal også huske at av de 45 000 avisene som avisbransjen selv peker på at det er problemer med, er det bare 6 000 som tilhører Kvikkas’ område. Tre ganger så mange tilhører avisenes eget ansvarsområde, som de selv hele veien har sagt var deres oppgave. Og for en del aviser har en i tillegg hatt problemer med at en ikke har fått tilgang til postboksene til Posten. Det siste holder vi nå på å løse. Kvikkas har redusert betydelig antallet på 6 000, og vi tror også at mediebedriftene selv får redusert de rundt 18 000.

Heidi Greni (Sp) [12:15:42]: Lokalavisene har mange abonnenter over hele landet. Studier, arbeid eller vervet som stortingsrepresentant gjør at man flytter på seg, men lokalavisen er kanskje enda viktigere for dem for å holde kontakten med hjembygda. Nå i disse dager opplever vi brev fra lokalavisene der det står – f.eks. i Romerikes Blad – at lørdagsavisene dessverre ikke kan leveres lenger på grunn av at Posten har lagt ned lørdagsombringingen. Det er sentrale adresser som Stortinget, Karl Johansgate, Oslo.

I debatten om ny postlov sa statsråden:

«Vi sørger for å bruke de virkemidler som er nødvendig, og vi skal kunne samarbeide med avisene og sørge for at den dekningen som er, fortsetter.»

Hvordan har statsråden tenkt å oppfylle lovnaden om at alle skal få lørdagsavisen sin på lørdag, også fjernabonnenter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:16:49]: Nå må vi huske innledningen her. Det var at staten skulle ta ansvaret der avisene selv ikke hadde bud. Det er altså rundt 15 pst. Det er det Kvikkas skal ha. Mange av dem som opplever problemer, opplever problemer der avisen allerede har hatt bud, men der en selv ikke har forberedt seg godt nok, fordi en kom for sent i gang. Så skal vi ikke drive og skylde på hverandre, men vi må sette oss ned og finne ut hvordan vi løser disse utfordringene.

Jeg synes representanten selv viser at det er feil å peke på Kvikkas i denne sammenheng når en sier at en ikke får avisen til Stortinget. Jeg er rimelig trygg på at det fins et avisbudsystem som funker godt her, bl.a. fordi Aftenposten distribueres. Da handler det litt om at mediehusene selv faktisk ikke har koordinert denne avisomdelingen der avisene selv sier at de har et budnett som fungerer. Da er det ikke staten som har ansvaret, men det er avisene selv som har ansvaret.

Jeg har sagt at for de 6 000 av de 45 000 der Kvikkas har ansvar, føler jeg et spesielt ansvar. Der postbokstilgangen mangler, føler jeg et spesielt ansvar, for Posten er også statlig. Men for dem som er avisbudsentralens eget system, må avisene selv ta ansvar for å få sitt system til å fungere. Vi må jobbe sammen.

Karianne O. Tung (A) [12:21:03]: Jeg registrerer at statsråden overhodet ikke tar ansvaret for TT-ordningen, og at han skyver ansvaret foran seg og over på fylkene. Han takker Kristelig Folkeparti og Venstre for god hjelp, og det er det all grunn til å gjøre, da regjeringspartiene selv for inneværende år foreslo omtrent med et pennestrøk å stryke hele bevilgningen til TT-ordningen.

Jeg kan opplyse statsråden om at Arbeiderpartiet har foreslått å bevilge 22,5 mill. kr mer til TT-ordningen enn regjeringen gjør i sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Vi ser at antallet eldre i trafikken øker, og de har samtidig fått nye krav til forlengelse av førerkortet – som også er strengere krav – og mange eldre blir nå fratatt førerkortet når de fyller 75 år, fordi de ikke har gyldig legeerklæring.

Jeg må spørre igjen: Hvorfor fratar statsråden eldre muligheten til å være mobile når han radbrekker TT-ordningen på denne måten? Regjeringen velger å prioritere skattekutt i milliardklassen til dem med mest fra før i stedet for å bruke noen titalls millioner på at eldre faktisk skal komme seg ut av hjemmet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:22:05]: Man gjør ikke landet bedre ved å skattlegge norske arbeidsplasser, slik Arbeiderpartiet gjør – i hvert fall ikke når man bruker hele skatteinntekten på å spare den i oljefond i utlandet. Arbeiderpartiet øker formuesskatten med 3,9 mrd. kr, og de sparer 4 mrd. kr på oljefond i utlandet. Det gir ikke bedre tjenester til de eldre i landet. Det gjør derimot regjeringens budsjett, der vi – i løpet av fire år – har foreslått å bevilge 4,8 mrd. kr til kollektivsatsing i de største byene, mens Arbeiderpartiet, da de hadde høyere skatter, likevel bare bevilget 1,8 mrd. kr til det samme tilbudet.

Man sier at vi radbrekker TT-ordningen, en TT-ordning som Arbeiderpartiet i åtte år ikke engang foreslo å innføre, men som nå faktisk er på plass i fire fylker, i godt samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg synes vi skal ære dem som er drivkraften bak dette. Arbeiderpartiet har ikke vært en drivkraft. Hvordan kan vi radbrekke noe som Arbeiderpartiet var imot i åtte år? Jeg synes det er ganske snodig. Fylkeskommunene har bedre økonomi nå enn de har hatt på ti år. TT-ordningen har mer penger enn på ti år. Kollektivsatsingen i byene er større enn på mange år. Det tror jeg vi skal glede oss over i stedet for å kritisere.

Karianne O. Tung (A) [12:23:15]: Jeg synes heller ikke man gjør landet bedre ved å gi 25 mrd. kr mer i skattekutt til dem med mest fra før i stedet for å fordele pengene på en mye bedre måte. Det er faktisk sånn at vi politisk har et felles ønske om at man skal kunne reise sømløst i transportsystemene våre i dag. Det er målet vårt. Derfor har også universell utforming vært viktig for oss i Arbeiderpartiet. Det handler om å komme seg av og på transportmidler og ikke bli båret om bord i fly, f.eks. Det handler om verdighet, og det handler om å klare seg selv. Nå ser vi at transportetatene foreslår i grunnlagsdokumentene til NTP at man skal redusere universell utforming fra å være et hovedmål til å bli et etappemål under Framkommelighet. Jeg synes det forslaget er trist. Kan statsråden garantere at universell utforming fortsatt skal være et hovedmål, når han legger fram regjeringens forslag til NTP til våren?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:24:05]: Nå synes jeg det skapes konflikter det ikke er grunnlag for, og det kan ikke ha noe annet mål enn å skape misnøye. Det gir i hvert fall ikke gode løsninger.

Vi har sagt at universell utforming er et av våre viktige mål, nettopp for at det å sikre mobilitet for alle er viktig. Derfor bygger vi bedre veier, derfor bygger vi bedre jernbane, derfor oppruster vi havnene, som forfalt i åtte år under forrige regjering, og derfor bygger vi bedre kollektivtilbud: flere avganger på jernbanen, en bedre TT-ordning, som gjør at de som trenger tilrettelagt transport, får det i mye større grad enn før. Det å skape misnøye gir inntrykk av at dette ikke er viktig for oss, når vi faktisk viser at det nå er mye større satsing på universell utforming, på tilrettelegging for folk som er blinde, og for folk som er døve. Det synes jeg er noe vi skal glede oss over i stedet for å svartmale.

Det er også helt feil når Arbeiderpartiet gir inntrykk av at vi har brukt 25 mrd. kr på skattelettelser til de rikeste. Dette handler om å sørge for at vanlige biler blir tilgjengelige for flere, slik at de kan velge miljøvennlig. Dette handler om lavere avgifter og skatter på folks inntekt og å sørge for at studentene kan ha høyere frikortgrenser. Jeg tror ikke studentene er blant milliardærene i dette landet.

Marit Nybakk (A) [12:27:32]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er enig i nesten alt han nå sier, for det er dette som er noe av mitt poeng.

Jernbaneverket og Oslo kommune har faktisk kommet til en enighet, og Jernbaneverket trenger, som statsråden også understreker, en avgjørelse før jul. Men det er opposisjonen i Oslo bystyre, som består av de borgerlige partiene og partiet Rødt, som nå fremmer forslag om å splitte planen i to, og at det skal fremmes en ny reguleringssak for deponiet. Det vil bety at utviklingen av området og deponiet ses på som to separate saker. Det er ikke tilrådelig rent juridisk. Men det som er viktigere, som også statsråden understreker, er at dette kan føre til utsettelse som setter Jernbaneverket i en umulig situasjon. Det jeg nå spør statsråden om, er egentlig: Vil han, eller kan han, ta kontakt med regjeringens partifeller i Oslo, slik at vi får en smidighet i denne avgjørelsen, slik at framdriften i Follobaneprosjektet sikres?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:28:40]: På et tidlig tidspunkt foreslo Jernbaneverket selv å dele reguleringsplanen i to nettopp for å sikre god framdrift. Da ville ikke Oslo være med på det.

Så ser jeg at ting endrer seg nå, men jeg minner om at det er et rød-grønt flertall i Oslo bystyre. Rødt er støtteparti for byrådet. Da mener jeg at byrådet, som ikke ville være med på å dele denne planen tidligere, må finne en god løsning. Vi bare henstiller fra der vi sitter Oslo kommune om at en får vedtatt denne reguleringsplanen, slik at en slipper å måtte transportere massen langt vekk.

Så vet vi selv at Arbeiderpartiet i valgkampen egentlig ønsket å utsette hele Follobaneprosjektet, fordi en ville utrede muligheten for å ha en stasjon i den tunnelen. Det advarte jeg sterkt imot. Men vi ser at det har vært litt for mye politisk spill rundt prosjektet fra lokale politikere, med Arbeiderpartiet i spissen, om dette. Derfor håper jeg at vi nå i hvert fall kan få fattet de vedtakene som gjør at en får brukt massen lokalt og ikke må transportere den.

Marit Nybakk (A) [12:29:37]: Hvis jeg nå tolker statsråden i beste mening, vil han kanskje forsøke, under hånden, å sjekke hva som skjer i Oslo bystyre og i hvert fall gjøre sitt som statsråd for at dette skal gå etter planen. For det er slik som statsråden sa, at en konsekvens av ikke å behandle denne planen før jul, nettopp vil være at Jernbaneverket begynner å kjøre ut massen fra Follobanen. Og det vil, i hvert fall ifølge mine kilder i Oslo bystyre, bety at mellom 200 000 og 300 000 lastebillass med slagg må kjøres gjennom byen, og det er helt riktig at det vil miljømessig være veldig uheldig.

Så mister vi også muligheten til å få et nytt byutviklingsområde, som har et potensial for 10 000 boliger og 4 000 arbeidsplasser. Det er en fantastisk byutviklingsplan. Det skal ikke jeg belemre samferdselsstatsråden med, men jeg håper at han vil gjøre sitt som statsråd for at dette går i orden.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:30:45]: Jeg skal gjøre alt det som ligger til min rolle som statsråd for å sørge for at vi finner løsninger her. Men det er altså i utgangspunktet Oslo kommune som må fatte disse vedtakene. Så håper jeg og tror at de vil samarbeide godt med Jernbaneverket om det.

Jeg tror også at dette er et fantastisk spennende område for å drive byutvikling. Det var en del diskusjoner i fjor f.eks. om en skulle etablere en stasjon i Follobanetunnelen, Åsland stasjon, som Arbeiderpartiet ivret veldig for, og som ville utsatt hele prosjektet. Det er jeg glad for at det ikke er blitt noe av, og at Arbeiderpartiet heller ikke har tatt det opp. Det jeg tror er mye mer fornuftig, er at en jobber sammen om løsninger som Ruter har skissert, der en kan se på andre løsninger, eller at en ser på dagens Østfoldbane som en lokaltogbane, som vil sørge for at en får gode kommunikasjonsmuligheter i dette området.

Når jeg ser på Ruter, mener jeg det er et av de mest progressive kollektivselskapene i dette landet. De bør absolutt involveres for å utvikle løsninger både øst og vest for Oslo når det gjelder å kunne utvikle nye areal, som i dag har vært vanskelig.

Per Rune Henriksen (A) [12:34:54]: Takk for svaret.

Om vi ser på de ressursene som fattige land i Øst- og Sør-Afrika f.eks. bruker på å ta vare på truede arter som elefant og neshorn, er det ganske forstemmende å se hvor lavt våre internasjonale forpliktelser med hensyn til vern av villrein blir vektet når viktige veivalg skal tas. Nå som villreinen er oppført som globalt truet art av Verdens naturvernunion, noe som skjedde i august i år, er ikke statsråden da enig i at hensynet til villreinen må vektes høyere når det endelige veivalg skal gjøres? Da minner jeg om at all naturfaglig ekspertise peker på lang tunnel som det gode tiltaket, i og med at færre og kortere tunneler åpner opp for mer menneskelig aktivitet i de områdene hvor villreinen helst skulle ha krysset rv. 7, for å få tilgang til beiteområder som faktisk utgjør en femtedel av området.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:35:55]: I alle veiprosjekter er det mange ulike hensyn som skal avveies og ivaretas. Det handler også om hvor mye penger en skal bruke på hvilke strekninger. Vi har sagt at E134 er den ene av de to viktigste strekningene når det gjelder reisetidsreduksjon. Der vil det være behov for betydelige investeringer. Hvis en sier at en av de veistrekningene som Vegvesenet har anbefalt ikke skal være hovedstrekning, allikevel skal ha noen av de største investeringene, men man egentlig ikke skal legge til rette for mer trafikk, da ender man opp med at man ikke nødvendigvis ivaretar verken de totale miljøinteressene eller de totale transportinteressene. Dette er noe av det vi må avveie mot hverandre i arbeidet med Nasjonal transportplan. Nå er det under gjennomføring en såkalt kvalitetssikringsrapport 1, en høring og konseptvalgutredningen som går på strekningen Gol–Voss, og det er naturlig at vi ser på de innspillene som kommer der, før vi konkluderer endelig. Men jeg tror også det er viktig for alle politikere som etterlyser tiltak på sine områder, at de også sier hvilke prosjekter de vil prioritere bort fra andre veistrekninger, slik jeg opplever at representanten Henriksen tar til orde for her.

Per Rune Henriksen (A) [12:37:02]: Det leder meg inn på det som er mitt neste spørsmål i dette, alternativ K3 i konseptvalgutredningen for rv. 7. Det handler om lang tunnel, og det er det som gir ferdsel for villrein. Men det har en investeringskostnad på 8,1 mrd. kr, og det er uten tvil det alternativet som vil gi villreinen de vilkårene som villreinen må ha på Hardangervidda i dag. Hvor stor mener statsråden muligheten er for at regjeringen vil legge fram forslag om bygging av en slik lang tunnel, når rv. 7 ikke får status som hovedsamband øst–vest?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:37:47]: Noe av effekten hvis man legger mer av tungtrafikken over på E134, er at man også avlaster rv. 7 med hensyn til trafikk, og det vil også avlaste når det gjelder noe av problematikken som man opplever for villreinen.

Så registrerer jeg også at Vegvesenet selv mener at den korte tunnelen de har foreslått, vil være tilstrekkelig for å imøtekomme de behovene som villreinen har. Der oppfatter jeg at representanten Henriksen har et annet syn og er villig til å bruke mer penger på dette. Det betyr at det er mindre penger til å løse andre utfordringer, og det er en del av den helhetlige prioriteringen vi må gjøre.

Jan Bøhler (A) [12:41:20]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil understreke at det er veldig bra at vi nå tar et stort steg videre, og bestemmer at det skal bygges et protonsenter i Norge. Det vil være 77 slike sentre i løpet av året rundt om i verden. Norge vil jo helst være i første rekke, men her er vi «litt på hæla» når det gjelder å komme i gang. Sverige har et senter i Uppsala som kom i gang i 2015, og Danmark får et i 2018. Vi vil altså få et i 2022.

Det er foreløpig anslått i utredningen at det vil kunne dreie seg om ca. 1 500 pasienter som vil ha nytte av protonbehandling, og 270 er man sikker på. Jeg forstår at statsråden vil ta dette etappevis, og at man begynner med å bygge ett senter, som det legges opp til i statsbudsjettet.

Spørsmålet mitt blir da: Når alle de regionale helseforetakene sier at hvis det først skal bygges ett senter, bør man begynne i Oslo, hvorfor kan ikke statsråden nå signalisere at han er for den konklusjonen, så man slipper å bruke tid på det et års tid til?

Statsråd Bent Høie [12:42:25]: De vurderingene og utredningene som er gjort av helseregionene til nå, er blitt gjort uten at man kjenner vilkårene for etablering. Det som regjeringen nå avklarer i statsbudsjettet, er hvilke økonomiske vilkår etableringen av protonsenter skal ha. De økonomiske vilkårene skiller seg fra slik en vanligvis finansierer investeringer i helseregionene, ved at de vil få 30 pst. i direkte tilskudd fra staten – de vil ikke måtte finansiere 30 pst. gjennom egenfinansiering, slik det er vanlig – og de resterende 70 pst. lånefinansieres.

De to aktuelle lokaliseringene for det første senteret er enten Oslo eller Bergen. Men vi må også kunne se på hvilke av de konseptene som helseregionene selv tar ansvar for, som er gjennomførbare innenfor de rammene som de nå kjenner. Det vil de nå få penger til, og prosessen kan starte i 2017.

Jan Bøhler (A) [12:43:26]: Jeg takker for det svaret også, som jeg ikke synes gikk direkte på det jeg spurte om. Man har jo her en gavepakke, for det er et likelydende vedtak i fire punkter fra alle fire regionale helseforetak, også Helse Vest, der det i punkt 3 heter at det vil være naturlig å starte utbyggingen i Oslo hvis man legger opp til ett senter først og innenfor en regionalisert modell etter hvert. Her får man en gavepakke ved å unngå en lokaliseringsstrid og kunne ta ned den ballen, når det ligger fire likelydende vedtak fra alle helseregionene. Argumentene er at tomten på Rikshospitalet scorer høyest i en faglig vurdering, pluss at den vil være en del av byggeprosjektet med nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. Det gjør at det kan bygges raskere, man har et sterkt miljø for utprøvende behandling og vil kunne se på flere områder protonterapi kan brukes til i årene framover.

Det er også andre argumenter, som jeg ikke rekker å gjenta nå, men er det andre argumenter enn dem som ligger i denne konseptfaseutredningen fra helseforetakene, som statsråden vil legge vekt på, siden han skyver på avgjørelsen om lokalisering?

Statsråd Bent Høie [12:44:31]: Jeg synes utredningen gir gode argumenter, så det er ikke det som er situasjonen. Representanten brukte selv begrepet «gavepakke». En gavepakke er noe som en får helt gratis, og som en ikke trenger å ta hensyn til hva koster. Det er det som har vært litt av utfordringen med det den modellen og den utredningen av dette som tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen startet på, har gitt oss, nemlig at her har utredningen foregått uten at helseregionene har skjønt hva som er de økonomiske rammebetingelsene for arbeidet. Nå har regjeringen foreslått for Stortinget hva som skal være de økonomiske rammebetingelsene for investeringen, og da vil vi også få en mye mer kvalifisert vurdering av dette fra helseregionene – fordi de skjønner under hvilke økonomiske vilkår dette arbeidet skal foregå. Det har de ikke visst tidligere, derfor viste den første utredningen at en ønsket seg fire sentre – for da visste en ikke heller hvem som skulle betale for dette.

Knut Storberget (A) [12:48:10]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg forstår jo at statsråden ikke fatter vedtak om dette, og jeg har respekt for det, det må jeg bare medgi. Men samtidig har jeg lyst til å uttrykke ganske stor uro knyttet til det svaret som nå ble referert fra Sykehuset Innlandet, om at man nærmest blir stående igjen med et poliklinisk tilbud, overfor kanskje den gruppa pasienter som jeg håper også statsråden og regjeringa oppfatter som de aller mest sårbare. Beveger man seg inn på en nyfødtavdeling – og det er en god kompetanse vi har i Sykehuset Innlandet knyttet til barn og unge, etter min mening – mener jeg vi står overfor kanskje noe av det aller mest sårbare vi kan behandle i helsevesenet, både barnet, familien og de som er ansatt. Så min sterke oppfordring til helseministeren i mitt spørsmål er: Vil det ikke være noen føringer fra regjeringa som forhindrer at man får så lange reiseveier og et så fjernt helsetilbud som det skisseres her?

Statsråd Bent Høie [12:49:20]: Sykehusene har ansvaret for å vurdere hvordan en organiserer og gir tilbud til befolkningen, som representanten er fullt klar over. Når en skal gjøre den typen vurderinger, er det viktig å ha åpne og inkluderende prosesser som gjør at de ulike synspunktene blir godt belyst, er åpne og kan diskuteres, og motforestillinger kan komme fram. En konsekvens av at vi stiller krav om den typen prosesser, er at diskusjonen kommer ut i det åpne rom. Det mener jeg er bra, men det at diskusjonen kommer ut i det åpne rom, fører også selvfølgelig til at mange blir urolige og usikre i den typen prosesser. Det er vi dessverre nødt til å leve med, fordi alternativet er så fryktelig mye dårligere, nemlig at den typen prosesser foretas internt, og at en bare presenterer konklusjonen til slutt. Men jeg forventer at Sykehuset Innlandet følger de føringene som er gitt for hva slags måte denne typen prosesser skal gjennomføres på.

Knut Storberget (A) [12:50:29]: Jeg takker igjen for svaret, som jeg for så vidt langt på vei syns kan innebære at man i hvert fall har forståelse for at dette er sensitivt og følsomt. Vi kan jo stå overfor en kreftsjuk tiåring som i dag har 20 mils reisevei. Vi kan stå overfor en familie som sliter i en nyfødtsituasjon, med 10–15 mils kjørevei, og vi vet hvor krevende det er både for den vesle og for foreldrene. Det er såpass krevende saker at jeg hadde forventet at regjeringa kanskje strammet til noe med tanke på de forventningene man hadde til en fysisk tilstedeværelse av et slikt tilbud, og hvor man her risikerer å påføre familier – barn og unge – en meget stor belastning, med kanskje 20–30 mils kjørevei til et tilbud som man kontinuerlig må holde ved like. En av mulighetene statsråden har, er i budsjettforhandlingene nå å medvirke til at man faktisk får økt bevilgningene til sykehusene, slik bl.a. Arbeiderpartiet foreslår, og unngår at en kommer i denne situasjonen.

Statsråd Bent Høie [12:51:33]: Det er jo slik at avstand selvfølgelig er en kvalitet når det gjelder helsetjenesten, og det å ha nærhet til tjenester er viktig. Men det er ikke den eneste kvaliteten. Kompetanse, størrelsen på fagmiljøene, tryggheten rundt tilbudet som gis, er andre viktige kvaliteter, som ikke minst pasienter og brukerorganisasjoner er opptatt av. Det er det helhetlige bildet som avgjør.

En del av disse tjenestene som Sykehuset Innlandet nå gjennomgår, berører også kommunenes tilbud, altså samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er selvfølgelig derfor også viktig at de berørte kommunene involveres på en god måte i disse diskusjonene, for de kan ha konsekvenser for kommunene.

Så er det viktig at vi ikke trekker konklusjoner i forkant, før vi kjenner hele beslutningsgrunnlaget. Derfor må Sykehuset Innlandet få muligheten til å gjennomføre disse prosessene på en god måte.

Kjersti Toppe (Sp) [12:54:40]: Takk. Det er rett som statsråden seier, at spørsmålet baserer seg på ein fleirtalsmerknad i innstillinga til folkehelsemeldinga, der ein samla komité bad om at det vart utarbeidd ei sektorlov for vass- og avløpsetaten. Fleirtalet knytte det til den komande kommunereforma, men heile komiteen bad altså om ei sektorlov. Slik eg forstår svaret frå statsråden, vil ikkje regjeringa følgja opp denne fleirtalsmerknaden, i og med at statsråden viser til NOU-en, og at dette skal vurderast når regjeringa skal følgja opp NOU-en som er lagd fram. Stemmer det som eg seier her?

Statsråd Bent Høie [12:55:47]: Nei, det stemmer ikke at regjeringen ikke forholder seg til komitémerknaden. Komiteens enstemmige merknad under denne problemstillingen viser jo også til Overvannsutvalget, og at de skulle legge fram sin innstilling 1. desember 2015. Denne innstillingen var klar før dette arbeidet var ferdigstilt. Komiteen viser i den forbindelse til at det er behov for å avklare funksjonelle bestemmelser i form av en sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommunene. Det er også det regjeringen gjør. Den følger opp NOU-arbeidet, den jobber med det nå. Hva som blir konklusjonene fra regjeringens side etter at NOU-en har vært ute på høring – Klima- og miljødepartementet jobber med oppfølgingen av den – vil vi komme tilbake til i de proposisjonene som vil bli fremmet for Stortinget som oppfølging av saken.

Kjersti Toppe (Sp) [12:56:52]: Takk. Eg forstår enno ikkje heilt svaret frå statsråden. For meg er merknaden frå komiteen heilt tydeleg: Komiteen understrekar at det hastar med å få på plass meir avklarte og funksjonelle føresegner i form av ei sektorlov. No har det gått eitt og eit halvt år sidan innstillinga, og eg hadde trudd at regjeringa hadde begynt arbeidet med ei sektorlov, uavhengig av den NOU-en som kom ut, fordi dette er Stortinget si meining. Kan statsråden forklare om det faktisk er slik at arbeidet med ei sektorlov ikkje har starta, og at helse- og omsorgsministeren ikkje har tatt noko sjølvstendig initiativ for å følgja opp merknaden frå ein samla komité?

Statsråd Bent Høie [12:57:47]: Arbeidet med oppfølgingen av NOU-en om overvann ligger under klima- og miljøministeren. Jeg vet at arbeidet har høy prioritet, men det er for tidlig å si nå når de aktuelle lovendringene vil bli fremmet for Stortinget.

Jeg er uenig i en framstilling som sier at en skulle satt i gang et eget arbeid med en sektorlov på siden av arbeidet med NOU-en, som omhandler det temaet, og der et mindretall i NOU-en nettopp foreslår en sektorlov. Det er jo på denne måten lovarbeid vanligvis foregår, basert på en NOU, oppfølgingen av høringen og en selvstendig vurdering fra regjeringens side. Komiteen viser jo også selv i sin merknad til NOU-arbeidet.

Ruth Grung (A) [13:01:52]: Takk for svaret. Det er en god beskrivelse, men det vi opplever når vi er ute i kommunene, er at de savner et større trykk, fordi det betydde noe da vi i oppdragsdokumentet viste at vi ønsket å jobbe for å få en økning i spesialisthelsetjenesten. I kommunene har vi på ti år klart å øke andelen som jobber heltid, med bare to prosentpoeng, fra 44 pst. til 46 pst. Andelen har gått opp blant kvinner og faktisk gått ned blant menn. Hvordan klarer vi å jobbe enda mer aktivt? Jeg har også gode eksempler fra Songdalen på Sørlandet, som med intensivt arbeid over to år har klart å øke fra 66 pst. til 75 pst. Det er noe med det trykket som skal til. Vi er ikke opptatt av å overstyre kommunene, men av rollemodeller og tydeliggjøring, og at vi i denne salen sier at det er viktig at vi tar vare på ressursene og utnytter dem på best mulig måte. Hva kan vi gjøre enda bedre enn det vi har gjort fram til nå?

Statsråd Bent Høie [13:02:53]: Når det gjelder helseforetakene og oppdragsdokument, opplever jeg at helseforetakene veldig klart fortsatt opplever at det er et oppdrag å redusere bruken av deltid. Det ser vi også av resultatene.

Når det gjelder kommunene, vet representanten at det er mye mer komplisert. Jeg sender ikke oppdragsdokumenter til kommunene, og det ønsker heller ikke Stortinget at jeg skal gjøre. Der er vi mer avhengig av at den enkelte kommune føler et ansvar for dette. Som representanten var inne på: Det mangler ikke gode eksempler. Flere kommuner har oppnådd gode resultater. Min erfaring, etter å ha besøkt noen av de kommunene, er at det handler i veldig stor grad om én ting, nemlig at en har både en politisk og en administrativ ledelse som har en veldig avklart og bevisst holdning til at dette er noe en skal jobbe systematisk med. Og jobber en systematisk med det, lykkes en.

Regjeringen har forsøkt å bidra med noen lovendringer. Det blir interessant å se hva det partssammensatte utvalget kommer fram til, men ellers er det rett og slett å påpeke at dette er en stor utfordring.

Ruth Grung (A) [13:04:05]: Når så mange ungdommer nå velger helsefag – det er egentlig innenfor helsefag at vi har hatt den største økningen, og vi vet at behovet er størst der – ba jeg utredningsseksjonen om å gå gjennom de fem største byene for å se hvor mange av de ferdig utlærte som hadde fått 100 pst. stilling. Nesten ingen av byene var opptatt av å se sammenhengen mellom det å ta inn lærlinger og at dette er en rekrutteringskanal. Det var faktisk bare Trondheim som skulle ansette fem stykker, og Drammen én.

Man gjør en jobb innenfor spesialisthelsetjenesten, men går det an å tenke litt mer aktivt overfor kommunene, være en rollemodell og framheve dette tydeligere? For det er sløsing med menneskelige ressurser. Det går an å begynne med de nye unge. De ønsker heltidsjobb, det er i hvert fall helt sikkert.

Statsråd Bent Høie [13:04:54]: Det er jeg helt enig i. Det gjelder å løfte fram dem som lykkes med dette. Det er også viktig, som representanten var inne på, å legge til rette for lærlingplasser. Regjeringen har derfor ved alle mulige anledninger økt lærlingtilskuddet, nettopp for å bidra til det, men også for å bevisstgjøre offentlig sektor om sitt ansvar for lærlinger. Det er noe jeg tar opp med sykehusene. De har også et ansvar for å legge til rette for lærlingplasser for denne gruppen. Også kommunene har det. Der har fylkeskommunene en sentral rolle i å spille på lag med kommunene og påpeke kommunenes ansvar for å legge til rette for lærlingplasser, og selvfølgelig i neste omgang heltidsstillinger. Vi kommer til å stå overfor en stor mangel på arbeidskraft i denne sektoren i årene framover hvis vi ikke lykkes med å endre situasjonen. En viktig del av arbeidet med å dekke behovet vil nettopp å være få på plass en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten.

Truls Wickholm (A) [13:09:45]: Dette er et helt spesielt forsøk fra statsråden på å tildekke, men også å gå i dialog om samme tema. Han sier det ikke er privatisering, men refererer stadig til innmarsjen av private.

Jeg stiller i mitt spørsmål for så vidt ikke spørsmål om privatisering eller ikke, men jeg sier at i den konkurransen som foregår når man skal bestemme hvem som skal utføre oppgavene for kommunen, er det en kjensgjerning at det som er de privates fortrinn i konkurransen med kommunens egne, er lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Det er ikke hva de leverer, det er ikke kvaliteten – det er i hovedsak lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Spørsmålet er da: Hvorfor vil ikke statsråden si at det er greit, dere kan konkurrere, Høyre er for det, men vi skal i hvert fall garantere anstendige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte? Det er spørsmålet her.

Statsråd Bent Høie [13:10:48]: Selvfølgelig skal private aktører som opptrer i Norge, ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte. De skal følge lovverk, de skal følge avtaleverk, slik som alle andre. Det skulle bare mangle.

Når Arbeiderpartiet sier at de er for å kjøpe spesialisthelsetjenester etter anbud i spesialisthelsetjenesten, betyr det at Arbeiderpartiet er for å privatisere sykehusene i Norge?

Truls Wickholm (A) [13:11:24]: Jeg hadde inntrykk av at spørretimen handlet om at stortingsrepresentantene stilte spørsmål til statsrådene – men det er jo et gjentakende triks fra denne regjeringen å stille spørsmål tilbake fordi man har svake argumenter selv.

Statsråden sier at det skal være anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Spørsmålet blir da: Er det anstendig når vi ser at folk som har vært ansatt i kommunale sykehjem, og som går over i nye, private, mister 40 000–50 000 kr årlig i pensjonsrettigheter, samtidig som de går ned i lønn? Er det det statsråden mener er en anstendig, ordentlig – hva skal jeg si – behandling av ansatte, av folk som har levert omsorg til eldre i Norge gjennom et helt livsløp, og som får avsluttet sin karriere med det? Hvis statsråden har lyst til å sette sin merkelapp på at det er anstendig, det er god behandling av ansatte, det er slik konkurransen skal være, for all del – men jeg skulle ønske at statsråden ville komme tilbake til Stortinget med en løsning på hvordan vi ikke konkurrerer på lønns- og arbeidsvilkår.

Statsråd Bent Høie [13:12:24]: For det første er det kommunene selv som setter vilkårene i de anbudene som de eventuelt måtte ønske å ha. For det andre er det slik at hvis en i Norge jobber innenfor det lovverk og det avtaleverk som er, knyttet til både arbeidsforhold og lønn, regner jeg med at representanten er enig med meg i at da har en et anstendig arbeidsforhold og et anstendig lønnsforhold. Det er fordi vi rett og slett har regulert oss fram til – både gjennom lovverket og gjennom avtaleverket i Norge – anstendige forhold på dette området, og jeg forutsetter selvfølgelig at den type forhold ikke brytes.

Så vil jeg også minne om at sykepleiere, som er den største gruppen som jobber i sykehjem, har en lovfestet rett til pensjon i KLP, helt uavhengig av arbeidssted.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:16:19]: Når Høyre og Fremskrittspartiet i Stavanger sier så klart nei, er det jo fordi en lokalt klarer å se gjennom den tette ideologiske tåken som helseministeren i sitt svar viser at han befinner seg i. I Stavanger ser en at statlig finansiering av eldreomsorgen betyr mer byråkrati og et dårligere tilbud til de eldre. Det regjeringa prøver å framstille som vinn-vinn, er i realiteten tap-tap for kommunene. Stavanger er ikke alene om å gjennomskue konsekvensene av reformen. Kommune etter kommune har trukket seg fra prosjektet. Høyres lokalpolitikere rundt i hele landet forsøker nå å ta avstand fra ordninga, men helseministeren, Høyres nestleder, er ansvarlig for prosjektet. Å ha ansvar betyr også å avslutte prosjekter som ingen vil ha. Kanskje det var et godt formål, men dette viser seg vel å fungere best i teorien.

Hvor mange dyre, byråkratiske Fremskrittsparti-prosjekter som ingen vil ha, skal Høie tillate at får skure og gå? Når vil den tette ideologiske tåken lette?

Statsråd Bent Høie [13:17:22]: Etter min erfaring finnes det bare ett effektivt virkemiddel mot politisk tåke, og det er kunnskap. Dette forsøksprosjektet vil gi oss kunnskap. Selv de av oss som i utgangspunktet ikke er for at staten skal overta ansvaret for pleie- og omsorgstjenestene i kommunen, har og vil få nytte av den kunnskapen som kommer gjennom dette forsøksprosjektet. I stedet for å la tåkedotten fortsatt ligge rundt Arbeiderpartiets tenkning i denne saken, burde også Arbeiderpartiet sett de mulighetene som ligger i dette forsøket. Ikke minst ser vi at de kommunene som er med, forteller – allerede – at de har hatt god nytte av å få jobbe på en ny måte, og har erfaringer fra dette som de sier de vil ha glede av, uavhengig av om framtiden vil ha Fremskrittspartiets modell på dette området, eller den modellen som de andre partiene i Stortinget står for.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:18:29]: Jeg merker meg at helseministeren er fast bestemt på at prosjektet må fortsette. Tåken er fortsatt tett, for kunnskapen er jo klar. Kommune-Norge sier nei til dette dyre, byråkratiske prøveprosjektet. En skulle i utgangspunktet ha med seg 20 kommuner. Det er ikke et veldig ambisiøst mål med tanke på hvor mange kommuner vi har i dette landet. Etter at alle kommunene er spurt, står regjeringa nå igjen med syv kommuner som er med på prosjektet. Jeg vil derfor tilbake igjen til Stavanger. Der sier Høyres folk at det kan være at denne statlige modellen kan være bra for mindre kommuner med dårlig økonomi og dårlige tjenester.

Kan helseministeren avklare om det som nå har blitt realiteten, var regjeringas intensjon allerede fra starten, at dette var et prøveprosjekt først og fremst for små kommuner med et dårlig tilbud, en dårlig økonomi?

Statsråd Bent Høie [13:19:25]: Nei, tilbudet om å være med i dette forsøket ble gitt til alle kommuner, men det var helt fra begynnelsen en veldig klar premiss at tilbudet skulle være frivillig for kommunene. Vi ønsket oss et representativt utvalg av kommuner, ulike typer kommuner. Det har vi også fått. Hvis en ser på omfanget av dette prøveprosjektet, går det langt ut over det som en vanligvis ser som pilotprosjekter i offentlig sektor, når en prøver ut andre ideer og nye løsninger. Jeg er ikke i tvil om at dette prosjektet vil kunne gi oss nyttig kunnskap om måten å organisere og finansiere pleie- og omsorgstjenestene på, helt uavhengig av om partiene i framtiden kommer til å gå inn for en statlig finansiering av dette. Det er et inntrykk som for så vidt allerede bekreftes for de kommunene som har valgt å være med i forsøket.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:23:37]: Dette er litt vanskelig å forstå, men jeg ser det slik – og forstår det slik av svaret – at helseministeren mener at dette er et absolutt krav til alle kommunene. Jeg får bekymrede meldinger fra kommunene, som altså ikke ser det slik at behovet for renovering vil stoppe i 2021, for det som er nytt i dag, blir jo gammelt om noe tid og trenger løpende renovering. Det er også noen kommuner som spør om følgende: Dersom man søker tilskudd til både renovering og nybygg, får innvilget tilskudd, renoverer, og så endrer forutsetningene seg når det gjelder nybygde plasser, som gir det helseministeren kaller for nettoplasser – betyr det at den kommunen vil måtte betale tilbake det man har fått i tilskudd for å renovere, selv om man kan dokumentere en endring, f.eks. at framtidige framskrivninger når det gjelder befolkningen, har endret seg?

Statsråd Bent Høie [13:24:40]: Som jeg sa i mitt svar, foreslår regjeringen en overgangsperiode på fire år. I den fireårsperioden vil kommunene også kunne få tilsagn til prosjekter som innebærer renovering av eksisterende plasser. Det er selvfølgelig det som er situasjonen på det tidspunktet en får tilskuddet, som er gjeldende. Det betyr at den endringen som skjer fra 2021, ikke får tilbakevirkende kraft. Etter 2020 vil kommunene få tilskudd for etablering av flere plasser. Det skyldes at beregninger gjort av både KS og SSB tilsier at vi har behov for 30 000 plasser, flere plasser, de neste årene. Det betyr at kommunene, i løpet av de 22 årene som har gått siden eneromsreformen ble iverksatt, må ha vært i stand til å renovere og fornye og modernisere de sykehjemmene som de har hatt i den perioden.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:25:44]: Jeg skjønner nå at helseministeren vil holde på å kjøre dette investeringstilskuddet inn i en veldig smal ramme og ikke i tråd med behovene som er ute i kommunene, som er veldig ulikt. Så har jeg et tall til helseministeren, for jeg hører at han sier det feil en del ganger: Det ble altså ferdigstilt 7 700 plasser, nye og renoverte, i tidsperioden 2008 til 2015, og de fleste fikk tilsagnet sitt på rød-grønn vakt. Så har vi slått det fast.

Så er spørsmålet: Hva betyr netto antall plasser hvis man får tilskudd til både renovering og nye plasser? Hvis man renoverer 50 plasser, hva er forholdstallet mellom de renoverte og de nye? For jeg har forstått det slik på helseministeren at man får til renovering hvis man også har nettoplasser. Hva vil nettoplasser innebære?

Statsråd Bent Høie [13:26:39]: Etter 2021 vil en kun få tilskudd for de ekstra plassene som etableres. Fram til 2021 vil en òg kunne få penger til renovering av plasser. Årsaken til denne omleggingen er at kommunene vil ha behov for, har behov for, å komme opp i et helt annet tempo når det gjelder etableringen av flere plasser fram mot den store økningen av antallet eldre over 80 år som kommer fra 2024. Det tar fra tre til fem år fra en kommune begynner å planlegge for plassene til plassene står ferdige. Derfor har ikke landets eldre, de som nå begynner å nærme seg eller akkurat har kommet over pensjonsalderen – slik representanten sier og peker på seg selv – tid til Arbeiderpartiets vente-og-se-holdning i eldrepolitikken. De har faktisk behov for å ha en regjering som stiller krav til at kommunene nå får opp farten når det gjelder å bygge ut antall plasser, slik at de slipper å stå i en for lang kø for å få plass på heldøgns pleie og omsorg.

Rigmor Aasrud (A) [13:29:44]: Jeg registrerer at statsråden ikke tar seg bryet med å svare på spørsmålet og ikke vil regne ut hvor mange flere årsverk vi kunne fått i pleie- og omsorgsetaten med de pengene som nå brukes. Det er etter våre beregninger opp mot en kvart milliard kroner som nå brukes på seks kommuner, som gjennomfører et forsøk som statsråden selv sier han ikke har noe tro på vil bli gjennomført. Telemarksforskning mener det er umulig å måle noen effekt av forsøket, og KS anser det som verdiløst. Det er ganske sterke ord fra tunge forskningsinstitusjoner. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan han angi ett tiltak i sin portefølje som det er mer bortkastet å bruke så mye penger på?

Statsråd Bent Høie [13:30:42]: Både det opprinnelige spørsmålet og oppfølgingsspørsmålet fra representanten – og for så vidt også Arbeiderpartiets alternative budsjett – må basere seg på en åpenbar misforståelse, nemlig at disse pengene brukes til noe annet enn til pleie- og omsorgstjenester. Hele spørsmålet skaper jo en illusjon om at disse pengene kunne bli brukt til pleie- og omsorgstjenester istedenfor til dette forsøket. Nei, disse pengene brukes til pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Det er 8 mill. kr som brukes til gjennomføringen, evalueringen av forsøket. Det er grunnen til at det blir meningsløst å regne om årsverkene av de 180 mill. kr, som representanten tar opp i det opprinnelige spørsmålet, for de pengene går rett og slett til det som er formålet: pleie- og omsorgstjenester. Da vet vi at i all hovedsak kommer dette til å gå til årsverk.

Rigmor Aasrud (A) [13:31:41]: Det er interessant at statsråden mener at det bare brukes 8 mill. kr på prosjektet. Da må jeg spørre: Hvor mange byråkratkroner er brukt i eget departement til å gjennomføre forsøket?

Statsråd Bent Høie [13:31:55]: I Helsedirektoratet har en noen stillinger som brukes til å forberede dette prosjektet. Prosjektet vil ha stor verdi for oss og vil gi kunnskap, som også kommunene melder tilbake til oss, om bedre måter å organisere tjenestene på, ikke minst med utgangspunkt i brukernes behov. Jeg mener derfor at dette er vel anvendte penger. Det er et forsøk som gjennomføres på en veldig god og strukturert måte, og som langt overgår det som vanligvis har blitt gjort i denne sektoren når en gjennomfører enkeltpiloter i enkelte kommuner. Det er noen som mener at det er flere piloter i helse- og omsorgstjenesten enn det er i SAS og Norwegian til sammen. Dette er en veldig godt gjennomført forsøksordning som gir stor verdi, både for de kommunene som er med, og også for andre kommuner etter hvert som vi høster erfaring.

Audun Otterstad (A) [13:36:47]: Det er viktig, som statsråden sier, at vi skal være opptatt av økt kvalitet. Derfor var det forunderlig at man senest i går i denne salen stemte ned forslag fra Arbeiderpartiet om økt kompetanse i primærhelsetjenesten, og forslag som ville ha ført til mer forskning i den kommunale helsetjenesten. Det viser bare at Høyre og Fremskrittspartiets representanter lytter til forskning som passer deres ideologiske overbevisning. Det så vi i saken om reservasjonsretten, og i saken om arbeidsmiljøloven, med den største streiken vi har hatt i Norge på veldig mange år.

Mener helse- og omsorgsministeren at det er for mye penger til helse og omsorg i kommunene, i og med at han ideologisk er så for kommersielle private aktører, som ønsker å ta ut store utbytter til sine eiere?

Statsråd Bent Høie [13:37:49]: Punkt én: Denne regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å få mer kunnskap om kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene – et behov som har vært etterlyst i tiår, uten at forrige regjering løftet en finger for å gjøre noe med det. Nå innføres det et kommunalt kvalitetsregister for disse tjenestene. Vi har reversert den rød-grønne regjeringens fjerning av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. En er nødt til å være sosialdemokrat for å tro at profesjonsnøytralitet bidrar til mer kompetanse i kommunene. Nei, profesjonene bidrar til kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, derfor vil loven igjen stille krav om kompetanse i disse tjenestene. Om det er hvorvidt tjenestene utføres av kommunale eller private aktører som bidrar til bedre kvalitet, har til nå ikke gitt oss et entydig svar. Jeg har mer tro på at det som er avgjørende for kvalitet, er kompetanse, ledelse og organisasjon – men valgfrihet for brukerne er en kvalitet i seg selv.

Audun Otterstad (A) [13:39:05]: Den største utfordringen for helsevesenet de neste årene er mangelen på kompetanse og mangelen på nok arbeidskraft. Når man vet at 80 pst. av utgiftene til et sykehjem går til lønn og pensjon, er det åpenbart hvor man starter å kutte hos private kommersielle aktører. Det er derfor Arbeiderpartiet ønsker å ha private ideelle, vi ønsker å ha kommunale, som er opptatt av kvalitet, som er opptatt av kompetanse, og som er opptatt av å sette de eldre først – og der man ikke, slik man ser i våre kjære naboland, som Sverige, får en samling av fire–fem store kommersielle aktører som tar utbytte i hundremillionersklassen hvert eneste år, som skulle gått til eldreomsorg.

Da er det betimelig igjen å stille spørsmålet: Siden helseministeren ønsker å ha flere kommersielle og ikke øke tallet på de ideelle, og man mener at det er for mye penger i helse- og omsorgssektoren, synes han det er helt greit at man skummer fløten av eldreomsorgen og tar store utbytter, i stedet for at det går til våre eldre?

Statsråd Bent Høie [13:40:10]: Spørsmålet fra representanten avslører hvorfor Arbeiderpartiet har gått seg vill i å finne løsninger på hvordan en skal bedre kvaliteten i eldreomsorgen. Arbeiderpartiet har gått seg vill i en ideologisk retning der en tror at den største utfordringen knyttet til kvalitet i den norske eldreomsorgen, handler om forskjellen mellom offentlige og private aktører. Nei, den store utfordringen i norsk eldreomsorg handler om variasjonen i kvalitet mellom de ulike kommunale aktørene. Jeg har absolutt ikke tro på at svaret på det er å gjøre de kommunale aktørene private. Svaret på det er å stille krav til kompetanse og kvalitet i hele eldreomsorgen, uavhengig av om den utføres av private eller offentlige. Og det er nettopp det vi må jobbe med. Vi øremerker 1,2 mrd. kr hvert år til kompetansehevingstiltak i kommunene. Vi innfører kompetansekrav i loven, og vi etablerer en trygghetsstandard for sykehjem, nettopp for å gjøre lederne lokalt i stand til å gi tjenester av god kvalitet.

Ingrid Heggø (A) [13:44:53]: Med stort fokus frå første stund tok det altså regjeringa eitt år – eitt år – før dei sette ned dette utvalet. Men eg skal la det liggja.

Frå Hospiceforum Norge høyrer vi at dei lindrande avdelingane no er i ferd med å verta vanlege korttidsavdelingar, og at kommunane skjer ned på bemanninga. Då vil ein faktisk ikkje vera i stand til å møta menneske i siste fase, og deira næraste, med den verdigheita vi alle ønskjer, for ein må ha fagpersonar til stades, og fagpersonar med tid.

Kvifor tek ikkje statsråden dei nødvendige grepa for å sikra nok plassar og fagpersonar, slik at pasientane og deira pårørande får den verdige avsluttinga av livet som dei faktisk fortener?

Statsråd Bent Høie [13:45:44]: I den delen av helsetjenesten som jeg har et direkte ansvar for, nemlig spesialisthelsetjenesten, er det stilt krav om å ha egne team som jobber med dette feltet i alle helseregionene, og det er også etablert.

I kommunene, som representanten er klar over, har en ikke den samme muligheten til å styre direkte. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som selv vurderer hvordan de ønsker å sette sammen sitt tilbud. Det er ingen tvil om at samhandlingsreformen, som ble gjennomført av forrige regjering, har økt presset på å gjøre plasser om til korttidsplasser i en del kommuner. Men et av de virkemidlene vi har for å bidra til økt kompetanse på dette området, er å gi øremerkede penger til kompetansehevingstiltak for ansatte i de kommunale helsetjenestene, slik at kommunene søker på dette og dermed bidrar til økt kompetanse. Der øremerker vi 1,2 mrd. kr samlet sett til kommunene, for økt kompetanse både faglig og ledelsesmessig.

Ingrid Heggø (A) [13:46:50]: Ja, kommuneøkonomi er faktisk ein nøkkel også her, og eg vil berre minna om at Arbeidarpartiet har 2 mrd. kr meir til kommunane i sitt alternative budsjett.

Eg har sjølv opplevd kor vanskeleg det er å verta dratt mellom ønsket om å gje livsforlengande behandling og at våre kjære skal få sleppa å lida meir. Det er vondt, det er vanskeleg, og ein er heilt avhengig av fagpersonar som er der, og at smertebehandling vert gjeve i tråd med pasientane og pårørande si vilje når dei treng det.

Eg er oppteken av denne gruppa og vil treffa tiltak, så det er for meg heilt uforståeleg at det kan ta eitt år frå Stortinget bad om at det vart sett ned eit utval, og til regjeringa gjorde det. Og no skal ein altså bruka eitt og eit halvt år på å arbeide i tillegg.

Kva kjem denne manglande handlingsviljen og dette manglande fokuset av frå regjeringa på ei så sårbar gruppe?

Statsråd Bent Høie [13:47:55]: Jeg er helt uenig i den beskrivelsen. Tvert imot er dette et tema som vi har hatt høy oppmerksomhet på hele veien. Jeg vil minne om at det var bl.a. undertegnede som sørget for at det ble igangsatt et arbeid med å utarbeide veileder for feltet palliasjon til barn. At en nå også har fått etablert en egen utdanning innen det området, er noe vi har fått til i samarbeid med samarbeidspartiene.

Det ble umiddelbart satt i gang en evaluering av tilbudet i regi av Helsedirektoratet. Da vi fikk den rapporten, var en av vurderingene om den var tilstrekkelig, eller om det var behov for en egen offentlig utredning. Jeg er enig med Stortinget i at den rapporten viste at det var behov for en offentlig utredning.

Det at det tok noe tid før utvalget ble nedsatt, handler bl.a. om å sikre både et godt mandat og en god sammensetning av et slikt utvalg på et område der vi må erkjenne at det er ganske stor uenighet og til dels også konflikter om hvilken retning dette skal ta.

Marianne Aasen (A) [13:52:01]: Investeringstilskuddet fra Husbanken skal legges fram, det blir en ny politikk, og det er for å sikre netto tilvekst. Lisbeth Hammer Krog er ganske tydelig når hun snakker om framtiden. Det de trenger, er penger både til nye bygg og til renovering, ikke minst med tanke på å sikre bærekraftige omsorgstjenester når antallet eldre stiger om noen år. Byggene skal vedlikeholdes fortløpende. Fremskrittspartiets leder av hovedutvalget for bistand og omsorg, Torbjørn Espelien, er like klar. Hvis Husbanken ikke lenger skal gi tilskudd til renovering, blir kommunene tvunget til å drifte eldre, uhensiktsmessige boliger. Da blir eldreomsorgen dårligere. Dette står fortsatt ved lag selv om perioden er noe utsatt. Mener virkelig statsråden at disse to politikerne, som representerer regjeringspartiene i en av Norges største kommuner, ikke vet hva som er best for sin egen eldreomsorg?

Statsråd Bent Høie [13:53:00]: Jeg registrerer også hva disse politikerne har sagt etter at statsbudsjettet ble lagt fram, at de opplever nettopp å ha blitt hørt ved å få en forlenget periode. Derfor har Bærum kommune nå rikelig tid og anledning til å få fremmet sine rehabiliteringsprosjekter i løpet av de fire årene overgangsperioden varer. Jeg mener at når de fire årene er over, må kommunene ha vært i stand til å ha gjort om og forbedret kvaliteten og rehabilitert sine sykehjem.

Dette er altså en drøm tilbake til midten av 1980-tallet, da kommunene overtok ansvaret for sykehjemmene i Norge. Da ville man være i en situasjon der staten må prioritere – for å få fortgang i utbyggingen av flere plasser. Resultatene av Arbeiderpartiets vente-og-se-holdning i eldreomsorgen fikk en veldig klart dokumentert da regjeringen måtte gå av etter valget i 2013. Alle så at valgløftene, det som Arbeiderpartiet hadde prøvd å skape et inntrykk av, på ingen som helst måte ble innfridd.

Marianne Aasen (A) [13:54:07]: Jeg takker for svaret. Jeg vil minne statsråden om at angrep på Arbeiderpartiet egentlig burde gjøres i andre debatter enn i spørretimen. Det er vi som sitter i opposisjon, som stiller spørsmål til statsråden, og da bør han svare på sin politikk.

Det jeg likevel ikke forstår, er hvorfor Høie ikke er mer lydhør overfor kommunene. Hvorfor mener han at man framover ikke skal drive med renovering i det hele tatt, og vil avvikle denne ordningen, når så mange er kritiske? Det er ikke bare disse to representantene fra Kommune-Norge som har vært kritiske, det er mange andre også. Det er fristende å tenke at det å kunne skryte av nye plasser i eldreomsorgen gjør seg mye bedre i tv-debatter når valg skal vinnes. Er det det som er hovedårsaken, eller hva er det egentlig som ligger til grunn for at man ikke vil være med på å bidra til renovering?

Statsråd Bent Høie [13:55:06]: Årsaken er ganske enkel: Mitt hovedengasjement handler om de eldre. Det kan godt være at representanten er mer opptatt av systemet og kommunene, men jeg er mest opptatt av de eldre. Jeg har bedt kommunene gi meg et svar på hvor mange flere plasser de tror de selv har behov for fram mot 2030. Jeg har samtidig bedt SSB om å beregne det samme, og de kommer til noenlunde det samme anslaget: mellom 22 000 og 30 000 plasser. Da kan ikke jeg sitte med ansvar for en ordning som ikke innebærer at kommunene øker tempoet når det gjelder utbyggingen av flere plasser. Kommunene har ansvar for selv å male og ikke minst holde ved like sine egne bygninger gjennom rammetilskuddet de får fra staten. Staten må derfor legge om ordningen, slik at vi i større grad bruker den til det de eldre vil ha behov for, nemlig flere plasser.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:58:48]: Takk for svaret. Det er jo sånn at den spesialiserte lungerehabiliteringen krever spesialisert og tverrfaglig personale og tilrettelagte lokaler, bl.a. treningssal, undervisnings- og veiledningsrom, basseng og utredningsmuligheter med lungelaboratorium og røntgen. Og dette finnes på Granheim sykehus. Å overføre denne spesialisttjenesten til en somatisk sengepost vil i realiteten bety en nedleggelse av den spesialiserte lungerehabiliteringen.

Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan skal både kommunen og spesialisttjenesten ha ansvar for rehabilitering, og det ble også vedtatt at tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke skulle legges ned. Mener statsråden at Sykehuset Innlandets planer da følger Stortingets vedtak?

Statsråd Bent Høie [13:59:38]: Det er ikke tatt noen beslutning i Sykehuset Innlandet om dette, men at Sykehuset Innlandet har en god gjennomgang av måten de selv organiserer tjenestene sine på – hvordan de tilbyr dem til pasientene og hvilken type tilbud de har – det er en del av sykehusets oppgaver. Sykehuset må gjennomføre den typen prosesser i åpenhet, i dialog med sine egne fagfolk, men også med berørte kommuner og med pasient- og brukerorganisasjoner. Det krever at prosessene er åpne, at spørsmålene løftes fram. Det skaper selvfølgelig usikkerhet i noen sammenhenger, men alternativet til den type åpne prosesser ville være at det foregikk i lukkede rom. Det tror jeg verken representanten eller jeg ønsker. Det er da viktig at vi som har et overordnet politisk ansvar, lar den typen prosesser få lov til å gå, nettopp for å få belyst de ulike spørsmålene, også spørsmålene representanten her tar opp, uten at vi griper inn i forkant.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [14:00:41]: Jeg spurte innledningsvis om dette med at det ikke har vært noen hørings- eller innspillsrunde, og jeg deler statsrådens ønske om at det bør være gode og åpne prosesser, og involverende prosesser der du faktisk prater med fagfolkene og også med pasientene. Det står i Nasjonale helse- og sykehusplan at god rehabilitering ofte er avgjørende for å kunne mestre eget liv, og det skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Det står også at et godt rehabiliteringstilbud sjelden får et godt resultat hvis det ikke er i et godt planlagt pasientforløp. Regjeringa har i budsjettet lagt fram en varslet opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Opptrappingsplanen har blitt sterkt kritisert etter framlegget bl.a. grunnet manglende finansiering. Jeg lurer på om statsråden i den situasjonen vi er i nå, mener det vil være naturlig å vente med en nedlegging eller overflytting til den planen er realisert og involverte parter er godt hørt?

Statsråd Bent Høie [14:01:52]: Det er riktig at Sykehuset Innlandet skal gjennomføre en god og åpen prosess, og det forutsetter jeg også. Dette er en tidlig fase av prosessen, og vi vil følge opp dette spørsmålet. Det er selvfølgelig sant at Sykehuset Innlandet har ansvar for å gi tilbud til sin pasientgruppe og organisere det på en god måte. I opptrappingsplanen for rehabilitering slår vi fast at spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ha ansvar for den spesialiserte rehabiliteringen. Så opptrappingsplanen for rehabilitering berører derfor ikke spesialisert rehabilitering, fordi det vil fortsette å være helseregionenes ansvar. Det vil derfor ikke foregå en flytting av ansvar for den spesialiserte rehabiliteringen eller deler av den spesialiserte rehabiliteringen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I opptrappingsplanen bruker vi derfor pengene på å bygge opp tilbudet i kommunene.

Sonja Mandt (A) [14:05:40]: Jeg hører at statsråden kanskje ikke er like fornøyd han heller, så vi kan jo håpe det er det siste budsjettet han legger fram.

Flere demente krever kompetanse, og kommunene har sakket akterut når det gjelder årsverk innenfor pleie og omsorg. På vår vakt kom det over 22 000 nye kommunale årsverk, dvs. 2 800 per år. Utfra svar som Helse- og omsorgsdepartementet selv har gitt, er det tallet nå mye lavere, ca. 1 370 per år. Også tallet på kommunalt ansatte helsearbeidere som har tatt videreutdanning, er skuffende lavt. Kan helseministeren forklare hvorfor det har blitt slik?

Statsråd Bent Høie [14:06:21]: Den utviklingen startet på den rød-grønne regjeringens vakt, så utviklingen i antall årsverk i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, reduksjonen i veksten – jeg understreker reduksjonen i veksten – startet allerede før regjeringsskiftet. Hva som er årsaken bak den type svingninger, er det ikke alltid like lett å svare på. Vi er nå inne i en periode med lavere vekst i antall personer over 80 år, og så skal vi inn i en ny periode med økning. Det kan være en av grunnene.

Når det gjelder kommunenes økonomi, kan ikke det være årsaken, for kommunenes økonomi er blitt betydelig styrket under denne regjeringen.

Jeg er også, som representanten, bekymret for kommunenes vilje til å satse på dagtilbud til denne pasientgruppen, på tross av at de nå er varslet om at de fra 2020 vil få en forpliktelse til å ha et slikt tilbud. Og det er gode tilskuddsordninger tilgjengelig, som de dessverre ikke benytter seg av.

Sonja Mandt (A) [14:07:28]: Vi er nok uenige om kommuneøkonomi og økning.

Forskning viser at demente har stor nytte og glede av kognitiv og fysisk trening, både som en positiv opplevelse og med tanke på å bremse sykdomsutviklingen. Kan helseministeren forklare meg hva han så langt har gjort overfor denne sårbare gruppen for å forebygge?

Statsråd Bent Høie [14:07:53]: Når det gjelder forebygging generelt, har regjeringen lagt fram en folkehelsemelding som Stortinget har sluttet seg til. Den inneholder betydelige tiltak knyttet til folkehelsearbeid. Og i dette budsjettet ligger det også et program for folkehelse i kommunene, som vi har samarbeidet med KS om, der vi skal bruke om lag 50 mill. kr nettopp på det.

For denne spesielle gruppen har denne regjeringen gjort noe som er helt unikt, nemlig å etablere og utvikle Demensplan 2020. Den er ikke utarbeidet inne på kontorene, men den er utarbeidet i samarbeid med mennesker med demens og deres pårørende, i et partnerskap med Nasjonalforeningen for folkehelsen og senteret for aldersmedisin. Det har gjort at vi har hatt møter med mennesker med demens og deres pårørende rundt omkring i hele landet, og de har vært med på å utforme planen. Da er dagaktivitetstilbud, muligheten for å være aktiv i løpet av dagen, et av de viktigste forholdene de peker på, i tillegg til oppfølging og opplæring når man har fått diagnosen.

Ketil Kjenseth (V) [14:10:59]: Jeg takker for svaret – det er vel omtrent det samme som jeg fikk i et skriftlig spørsmål som statsråden svarte på 13. oktober.

Jeg har regnet litt. Fra juni til nå anslår jeg at det har gått 150 dager, så vi er snart på de 180 dagene som Kunnskapssenteret maksimalt skal bruke på å gjøre vurderingen og skaffe dokumentasjon. Det ene spørsmålet er om dette blir en så hurtig leveranse at man får svaret innenfor de 180 dagene som nå snart har gått. Det andre spørsmålet er om hele oppdraget ikke er overflødig, for det er mange andre land i Europa som har gjort denne vurderingen og kommet til at dette er godkjent. Kunnskapssenteret har avtale med 77 andre institusjoner i Europa om at de ikke skal gjøre dobbeltarbeid.

Da er det to spørsmål: Kommer svaret innen 180 dager? Og er det egentlig nødvendig for Norge å gjøre dette?

Statsråd Bent Høie [14:12:03]: Svaret på det første spørsmålet er: Ja, 180 dager gjelder fra det tidspunktet Kunnskapssenteret mottar dokumentasjon fra leverandøren. Jeg er ikke kjent med når leverandøren har svart på Kunnskapssenterets henvendelse knyttet til å få tilstrekkelig dokumentasjon, så jeg kan derfor ikke svare på hvor mange dager som har løpt siden det. Det er viktig i dette systemet at leverandørene bidrar til kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av metoden.

Så er det helt riktig at Kunnskapssenteret har et utstrakt samarbeid med andre aktører og bruker selvfølgelig deres arbeid inn i sitt arbeid. Men det er viktig at Kunnskapssenteret gjør vurderingene og leverer det til et beslutningsforum som da tar en slik vurdering.

Ketil Kjenseth (V) [14:12:58]: Takk for det svaret.

Et spørsmål i så henseende er om Kunnskapssenteret og Bestillerforum er riktig adresse her, all den tid de fleste av dem som skal ta i bruk dette, forholder seg til HELFO og primærhelsetjenesten, og om det ikke er HELFO, som har kvalitetssikret blodsukkermålerutstyr gjennom ti år, som kunne stått for den metodevurderingen. De har et fagråd hvor brukerne også er med.

Så er det sånn at vi får mange henvendelser om denne formen for blodsukkermåling, særlig fra foreldre som ser at deres barn og unge har god nytte av dette hjelpemiddelet. Det er mindre stikk, men ikke minst bruker de mindre insulin – dette er vinn-vinn. Selv om det kan høres dyrt ut å betale 20 000 kr, og at staten skal bidra, brukes det mye penger på det utstyret allerede.

Spørsmålet er egentlig da om ikke HELFO kan få oppdraget, hvis Kunnskapssenteret kanskje ikke har spurt engang.

Statsråd Bent Høie [14:14:02]: Siden det er usikkerhet om hvilke pasienter produktet er mest relevant for, og dermed usikkerhet om beslutningen om å ta i bruk dette produktet er noe som hører til i spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten, er det Bestillerforum som får nettopp den typen vurderinger. De forholdene som representanten her tar opp, er nettopp den typen spørsmål som vil bli vurdert når en skal avklare om det å tilby dette produktet over det offentliges regning er riktig eller ikke. Det er selvfølgelig forhold som vil bli vurdert. Her er det et arbeid på gang, og jeg håper at vi raskt kan få et svar, slik at en får avklart om dette er et riktig tilbud til denne pasientgruppen.

Trond Giske (A) [14:17:50]: Hvis noen i denne post-Trump-tiden leter etter et sted for å se etter avstand mellom virkelighetens verden og politikerelitens verden, kan svaret fra helse- og omsorgsministeren fungere som et veldig godt eksempel, for i regjeringens virkelighet finnes det ikke arbeidsløshet, der finnes det ikke økende forskjeller, og der finnes det ikke mangler i eldreomsorgen. Men ute i virkeligheten forteller Høyres egen Kåre Reiten i Stavanger, som Høyre har styrt i 21 år, at nå tåler vi ikke flere nedskjæringer og reduksjoner i sykehjemmene. Sykehjemmenes driftsbudsjetter er så anstrengt at det tåles ikke flere reduksjoner, sier han. Vi kan ikke kutte mer i kvaliteten, sier han, sykehjemmene har måttet spare ganske mye de siste årene, noe som har ført til færre ansatte, færre nattevakter.

Spørsmålet er: Tror statsråd Bent Høie at dette hjelpes av mer penger til kommunene eller enda flere milliarder i skattekutt til de absolutt rikeste i Norge?

Statsråd Bent Høie [14:18:54]: Denne regjeringen har i høyeste grad anerkjent de utfordringene som økende ledighet på Sør-Vestlandet representerer, det er også grunnen til de betydelige tiltakspakkene som er satt inn for det. Når det gjelder utfordringene i eldreomsorgen, er det noe som denne regjeringen i mye større grad anerkjenner, enn det Arbeiderpartiet gjorde i regjering, og ikke minst det Arbeiderpartiet gjør nå, i opposisjon.

For det første har vi – som mitt første svar viser – styrket kommunenes økonomi. For det andre har en også anerkjent at kvalitet i eldreomsorgen ikke bare handler om penger; det handler også om måten eldreomsorgen blir styrt på. Derfor har vi gjeninnført kompetansekrav i de kommunale helse- og omsorgstjenestene som forrige regjering fjernet. Vi har innført lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, som Arbeiderpartiet stemte imot. Og vi skjerper nå kravene overfor kommunene for å etablere flere plasser i eldreomsorgen, som Arbeiderpartiet er imot.

Trond Giske (A) [14:20:01]: Jeg registrerer at svaret til Bent Høies partifeller i Stavanger er at det ikke er mer penger som trengs, det er bedre styring av eldreomsorgen – i en by man altså har styrt i 21 år. La oss flytte oss til Bærum, som ikke på samme måte er rammet av arbeidsløshetskrisen under denne regjeringen, hvor sykehjem ifølge Aftenposten beskrives slik: «angrepet av råte», «små rom med «skaptoalett»» og «beboernes rom er så små at det er vanskelig å bruke tilgjengelige hjelpemidler på dem». I denne situasjonen velger regjeringen å svekke investeringstilskuddene. Statsråden klarer ikke engang å følge sitt eget løfte for sykehusbudsjettet. # mrd. kr i året var det soleklare løftet før valget – 12 mrd. kr i løpet av fire år. Man er milevis unna.

Allikevel har man altså 25 mrd. kr i året til de rikeste for å skape flere arbeidsplasser, som ikke dukker opp – tidenes største ledighet. Hvorfor er det viktigere å bruke penger på dette enn å sette noen av de milliardene, i hvert fall 10 pst. av skattekuttene, inn i eldreomsorgen? Bare det ville vært et stort løft. Hvorfor settes ikke dette først?

Statsråd Bent Høie [14:21:07]: Det er vekst i velferden som settes først av denne regjeringen. Jeg vil minne om at representanten Giske selv har stemt for halvparten av disse skattekuttene. Bærum kommune har blitt lyttet til. De får lengre tid, og de får tilskuddsordninger til rehabilitering og habilitering.

Når det gjelder Stavanger kommune, er det en av kommunene som har god økonomi som følge av at de beholder en betydelig del av skatteinntektene lokalt. De har nå opplevd en kraftig nedgang som følge av fallet i oljeprisen, men ligger fortsatt over andre kommuner når det gjelder inntektsgrunnlaget. Men de kan prise seg lykkelig over at det ikke er Arbeiderpartiet som sammen med Senterpartiet styrer det kommunale inntektssystemet, da hadde de vært i en situasjon der de fikk beholde mindre av verdiene som skapes lokalt. Stavanger er en av kommunene som virkelig tjener på at det er en Høyre-ledet regjering i landet.

Arild Grande (A) [14:25:38]: Av svaret kan man jo få inntrykk av at her er alt såre vel. Men det som er realiteten, er at da det var høring i komiteen om dette representantforslaget som jeg viser til, ga samtlige som deltok, uttrykk for at her er det behov for en langt sterkere innsats når det gjelder eldre og ernæring enn det vi ser i dag.

Det er både fordi vi ønsker handling og også fordi vi ønsker en raskere framdrift at man har etterlyst en sånn strategi for relativt lenge siden. Nå får vi nok en gang høre at det skal komme noe en gang i framtiden, og at statsråden egentlig er mer enn godt fornøyd med sånn som det er i dag, men faktum er at så mange som 60 pst. av brukerne i eldreomsorgen kan være rammet av feilernæring, eller stå i fare for å bli rammet av det.

Er en måltidskonkurranse mellom sykehjem det viktigste tiltaket som regjeringen har på dette området?

Statsråd Bent Høie [14:26:45]: Svaret på det siste spørsmålet er nei, og det tror jeg også representanten fikk med seg i mitt opprinnelige svar, der jeg listet opp alt arbeidet som er i gang på dette området – og mer kommer. Hadde det vært sånn at alt var «såre vel» når det gjelder ernæring i eldreomsorgen, hadde vi selvfølgelig ikke prioritert å sette i gang alt det arbeidet som er igangsatt på dette området. Det er nettopp fordi vi anerkjenner hvor stort dette problemet er at det også er igangsatt så mange konkrete tiltak.

Arbeidet med den nasjonale handlingsplanen på dette området hadde et stort oppstartsmøte i Stavanger i mars 2016, altså før Stortinget behandlet Arbeiderpartiets representantforslag om en strategi.

Handlingsplanen har vakt stort engasjement – mange innspill har kommet – og regjeringen vil legge den fram våren 2017. Jeg er mer opptatt av at vi har handlingsplaner på dette området, at vi gjennomfører handlinger, enn at vi nå igjen bruker tid på å lage strategier som er overordnete, uten konkrete forslag.

Arild Grande (A) [14:27:54]: Jeg takker for svaret. Uansett handlingsplan eller strategi, så er det en faktor som er helt avgjørende for om man lykkes på dette området, og det er om man har nok ansatte som kan ta den jobben ut til hver enkelt institusjon opp mot hver enkelt bruker.

Sykepleierforbundet skriver bl.a. at det er travle hverdager i sykehjemmene og i hjemmetjenestene rundt i landet, og det å hjelpe noen med å spise er tidkrevende – å mate en person med svelgeproblemer tar lang tid. Det er et godt eksempel på ting det kan være vanskelig å få tid til i en travel hverdag.

Jeg viser også til forrige spørsmål fra representanten Trond Giske, som tydelig får fram forskjellen mellom regjeringens politikk, som prioriterer skattekutt, og vår politikk, som handler om å gi kommunene mulighet til å ansette flere innenfor denne viktige tjenesten.

Mener statsråden at ansatte i dag har nok tid til å ivareta de eldres behov ved måltidene?

Statsråd Bent Høie [14:28:55]: Det varierer betydelig fra kommune til kommune og fra institusjon til institusjon. Det ser vi også av Sykepleierforbundets undersøkelse blant sine medlemmer, der de beskriver sin arbeidssituasjon. Vi ser at i enkelte kommuner og ved enkelte institusjoner lykkes man med å få til god rekruttering, få folk med høy kompetanse besatt i de ulike stillingene, redusere sykefraværet, slik at de som er på jobb, dermed har bedre tid, mens andre institusjoner mislykkes med dette. I veldig stor grad handler det om spørsmål knyttet til ledelse, viljen til å satse på kompetanse, og kommunenes systemer for å jobbe mer på et ledernivå er nettopp denne typen tjenester. Det er nettopp det vi prioriterer, i tillegg til, som jeg viste til i mitt forrige svar, at vi også prioriterer en god kommuneøkonomi. Disse to tingene i kombinasjon, sammen med handlingsplanen, tror jeg vil bidra til å utgjøre en forskjell på dette området.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:32:19]: Som statsråd er man faglig og politisk ansvarlig for hvilket helsetilbud og hvilket sykehustilbud vi skal ha rundt omkring i Norge. Det er et offentlig finansiert tilbud, som det til sjuende og sist er det politiske Norge som har ansvaret for.

Hedmark er et veldig langstrakt fylke. Fra de nordligste delene av Hedmark til Elverum sykehus er det over 20 mil. Hvis man da skal legge til 9 mil, er det nesten 30 mil i reiseavstand for dem som skal reise lengst, hvis de skal til barne- og ungdomsavdelingen, eller til nyfødtintensivavdelingen, hvis det trengs.

Synes statsråd Høie det er forsvarlig at man skal ha så store avstander, og at man i Hedmark ikke skal ha et slikt tilbud, når man vet hvilke distriktsutfordringer Hedmark fylke står overfor?

Statsråd Bent Høie [14:33:07]: Det er helt riktig at jeg er politisk ansvarlig for helsetjenestene i Norge, men jeg er ikke faglig ansvarlig. Det er ekstremt viktig å understreke at det faglige ansvaret for om et tilbud er faglig forsvarlig, ligger hos ledelsen i den enkelte virksomhet. Hvis en skaper usikkerhet rundt det, er det veldig farlig for pasientsikkerhet og kvalitet.

Jeg stiller veldig klare krav til hvilke type prosesser sykehus gjennomfører når de vurderer endringer av tilbud. Ett veldig klart krav er at diskusjoner om den type endringer skal foregå i åpenhet, med utredninger og involvering, der både fagfolk, brukere og kommuner som blir berørt, er involvert. Alternativet er at prosessen foregår i det lukkede rom. Det tror jeg ingen ønsker seg, men da må en også akseptere at den type diskusjoner foregår i det åpne rom, før eventuelle beslutninger fattes.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:34:13]: Statsråden er selvfølgelig ansvarlig for at det sykehustilbudet vi har i Norge, holder en tilstrekkelig faglig standard.

Noe av det som har vært viktig i Norge, er at vi skal ha nærhet til tilbudene. Hedmark er et av de fylkene i landet med størst areal, det er veldig store avstander. Vi har i dag et tungt kompetansemiljø ved Elverum sykehus, som har høy lokal tillit. Ser statsråd Høie at det kan være et problem at det nå kan bli en reiseavstand på flere titalls mil for dem som skal til en barne- og ungdomsavdeling, hvis barne- og ungdomsavdelingen og nyfødtintensivavdelingen på Elverum legges ned?

Statsråd Bent Høie [14:34:50]: Ja, det er helt klart at avstand har betydning for kvalitet på helsetjenester i Norge og for tilgjengelighet for pasient og brukere. Tiden det tar hvis det haster, har betydning for kvalitet. Det er en av grunnene til at Nasjonal helse- og sykehusplan er så tydelig på at en skal ha trygge helsetilbud i hele Norge, uavhengig av hvor en bor, og at avstand skal være en faktor som vurderes.

Men kvalitet i norsk helsetjeneste måles ikke bare med tommestokken, den måles også ved hjelp av andre faktorer. Hvis en vurderer å gjøre endringer i tilbud, må alle forholdene knyttet til dem, belyses, de må tas ut i det offentlige rom. Det vil føre til diskusjon, noen ganger også til usikkerhet og bekymring, men alternativet er at den type prosesser foregår i det lukkede rom, og det tror jeg verken representanten eller jeg ville satt pris på.

Det er Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst som til slutt må vurdere om de endringene som her gjøres, er korrekte innenfor de rammene som er lagt, eller ikke.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:39:37]: Det er fleire forhold i prosessen som har leidd fram til det forslaget som statsråden no har til behandling, som har skurra. For det første: Det utvalet som hadde ansvaret for å kome med forslag til effektivisering, hadde eksplisitt i sitt mandat at Trondheim og Oslo skulle haldast utanfor, altså at dei skulle vernast frå nedlegging. Det betyr sjølvsagt at det er dei andre kontora som må ta støyten når ein skal vurdere effektivisering. Det har altså ikkje vore ein reieleg og open prosess om kva som vil skape best mogleg effektivisering av Lånekassens aktivitetar.

Det som gjer det spesielt, er jo når ein i etterkant har fått forhandla fram ein annan type løysing i Bergen, og så prøver ein no å få til ein annan type løysing igjen for Ørsta, og det einaste ein da står igjen med, og som da vil bli offer for denne nedlegginga, er Tromsø.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er han fornøgd med den prosessen som har vore forut for det saksgrunnlaget han no skal behandle?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:40:44]: Når representanten Knag Fylkesnes tar opp denne saken, så er det selvfølgelig ikke bare på sin plass, men helt riktig. Men når han beskriver prosessen som ikke redelig og åpen, må det jo oppfattes som en grov mistillitserklæring til styret i Lånekassen. Den beskrivelsen deler ikke jeg. Jeg mener at dette har vært en god prosess, og jeg har full tillit til at styret i Lånekassen har håndtert dette på en god og skikkelig måte.

Så er det altså en grunn til at man har holdt Oslo og Trondheim utenfor nedleggelse – men ikke nedbemanning. Oslo er der det skal nedbemannes mest i forslaget til Lånekassen. Grunnen til det er at veldig mye av driften til Lånekassen fremover handler om utvikling av enda noen nye teknologiske digitaliseringsløsninger. Det er veldig mye man kan spre rundt i hele verden, men akkurat de utviklermiljøene må ligge i nærheten av store, tunge IKT-miljøer, og de store, tunge IKT-miljøene har man bl.a. rundt Lånekassens kontorer i Oslo og Trondheim.

Så vil jeg til slutt understreke at ingen konklusjoner er trukket i denne saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:41:49]: Eg synest det er godt at ingen konklusjonar er tatt, og at statsråden også understrekar det.

For min del ville det vore ein mykje ryddigare prosess viss ein hadde sett heilt opent på det, sett på kva for moglegheiter som ligg i den nye teknologien. Det er jo ikkje gitt at han treng å føre til det eller det eller det – det treng ikkje vere sentralisering, det kan vere mange løysingar ute og går her. Men da ein la det mandatet til ei gruppe som skal jobbe med dette, med ein sånn føresetnad, så meiner eg at ein allereie har tatt part i korleis konklusjonane i rapporten skal vere. Det meiner eg er ein svakheit i det. Samansettinga av denne gruppa har òg vore spesiell: Folk frå dei kontora som no er foreslått nedlagde, representantar derifrå, har ikkje vore ein del av gruppa, mens dei som ligg i denne «vernesona» – for å kalle ho det – Oslo og Trondheim, var dei som utgjorde denne gruppa.

Så til sist, eigentleg meir til prosessen: Når tenkjer statsråden at ein skal lande denne saka, og har ein også vurdert dei argumenta som har kome i det opne brevet frå Lånekassen i Tromsø?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:42:55]: Jeg vurderer alle argumenter, og har også hatt møter og fått flere innspill om dette – selvfølgelig, det skulle bare mangle.

Jeg har ikke satt noen sluttdato. Lånekassen er selvfølgelig interessert i å få dette avgjort så fort som mulig. Jeg vil jo tro at også de ansatte ønsker både en grundig prosess og at man ikke skal dra ut prosessen så lenge at det skaper større usikkerhet enn nødvendig.

Så er det én ting jeg mener er helt sikkert: En av grunnene til at vi skal ha digitalisering og modernisering av offentlig sektor, er for å bruke ressursene bedre, så det er et uaktuelt alternativ å opprettholde dagens struktur utelukkende av hensyn til flere distriktskontorer. Vi er altså nødt til å ta ut gevinsten av modernisering og effektivisering – når vi trenger mindre manuell saksbehandling, må vi ta konsekvensene av det. Det betyr at Lånekassen kommer til å få færre regionkontorer enn i dag. Men det er mange diskusjoner som gjenstår, fortsatt, om hvilke kontorer som skal nedbemannes, og hvordan.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:46:48]: Jeg takker for svaret, om det enn var noe uklart. En verdig alderdom handler bl.a. om tilgang til kulturelle opplevelser, og kultur- og kunstopplevelser for alle eldre i landet er kulturministerens ansvar. Engasjementet som ble utløst – og som fremdeles finnes i Stortinget – av regjeringens uvilje mot ordningen, overrasket muligens Høyre og Fremskrittspartiet, men støttepartiene forsto det, og det ble framforhandlet et kompromiss. Jeg er noe usikker ut fra statsrådens forrige svar om hun mener at Den kulturelle spaserstokken ble lagt ned i 2015, eller om hun kan orientere Stortinget om hvorvidt vi fortsatt har et tilbud til eldre som heter Den kulturelle spaserstokken.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:47:46]: Det blir litt vanskelig å svare på dette spørsmålet når representanten Haukeland Liadal hevder det er uklart. Da lurer jeg på hva som er uklart. Er det sånn at Arbeiderpartiet nå har endret praksis, at Arbeiderpartiet på Stortinget ønsker at kommunene skal rapportere om hva de bruker de frie midlene til? I så fall er det noe som er helt nytt, og som jeg ikke kjenner til. Kan representanten redegjøre for om Arbeiderpartiet nå mener noe annet enn at vi skal ha tillit til at våre lokalpolitikere vil det beste for sine eldre, slik at våre eldre på sykehjem og andre får oppleve Den kulturelle spaserstokken – at vi stoler på at de gjør gode disponeringer? Og så er det fint om man gjør klart rede for om man har endret den praksisen, for da er det i så fall noe helt nytt som jeg aldri har hørt om.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:48:50]: Det er i hvert fall ingen som helst tvil om at spørretimen og dens funksjon er for at bl.a. vi som parti kan stille statsråden spørsmål, og det er den veien det skal gå.

Jeg takker for svaret – som nok en gang var ganske ullent. Det er et stort engasjement i denne sal for hvordan Den kulturelle spaserstokken fungerer ute i landet. Arbeiderpartiet legger opp til en økning i ordningen. Vi legger opp til en ordning som fungerer direkte fra statsbudsjettet og ikke i kommunerammen.

Jeg vil nok en gang utfordre kulturministeren: Regjeringen tapte kampen om å legge ordningen ned, men har i dag samtidig sagt fra seg ansvaret med å redegjøre for Stortinget for hvordan denne ordningen, disse bevilgningene, fungerer ute i landet. Jeg må si at det er overraskende overfor et storting som tydelig har gitt beskjed om hva de mener om ordningen.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:50:02]: Da har jeg lyst til å gjenta det jeg svarte, og så håper jeg at representanten ønsker å lytte til det jeg sier. Jeg forholder meg til det som er gjeldende regelverk, og som Stortinget har sagt om bruk av frie midler. Statens frie midler til kommuner og fylkeskommuner kan fritt disponeres av de politikerne uten at vi som storting og myndigheter ber om rapportering. Hvis Arbeiderpartiet ønsker en endring i hvordan det gjøres, og ikke stoler på at våre lokalpolitikere vil at våre eldre skal få oppleve Den kulturelle spaserstokken og god kultur, må Arbeiderpartiet nesten gi beskjed om det, for da må vi endre systemet slik at politikerne skal rapportere bruken av de frie midlene som de disponerer og støtter kommunene med. Men det er noe helt nytt for meg, fra Arbeiderpartiet, som aldri har vært gjort før.