Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Siv Jensen, Elisabeth Vik Aspaker og Anniken Hauglie vil møte til
muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Marianne Marthinsen.
Marianne Marthinsen (A) [10:01:28 ] : Mitt spørsmål går til
finansministeren.
Denne våren hadde vi en debatt i
Stortinget om økende forskjeller. Da uttalte finansministeren:
«For det første er det ikke økende
forskjeller i Norge. Jeg vil bare tilbakevise den påstanden.»
Etter at vi stilte skriftlig spørsmål
om finansministerens uttalelser, måtte hun imidlertid innrømme at
forskjellene øker. Denne uken presenterte SSB en rapport som viser både
at inntektsforskjellene øker, at andelen med lavinntekt øker, og
at andelen med vedvarende lavinntekt øker. Det blir altså større
forskjeller mellom folk og flere fattige.
Det viktigste økonomiske skillet
går mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidsmarkedet.
Nå er sysselsettingsandelen den laveste på 20 år, og det skapes nesten
ikke jobber i privat sektor. Det bidrar til økte forskjeller.
Et annet omfordelende virkemiddel
er skatt. På fire budsjetter har regjeringen kuttet skattene med
nesten 25 mrd. kr og økt avgiftene med 3,3 mrd. kr. Sist fredag kunne
TV 2 avsløre fordelingsprofilen etter tre år med Høyre–Fremskrittsparti-regjering:
Mens landets rikeste får 1 800 kr om dagen i skattekutt, får folk
flest noen kronestykker. Det bidrar også til å øke forskjeller.
Så har vi et tredje omfordelende
virkemiddel, og det er innretningen på statsbudsjettet. Her har
regjeringen bl.a. kuttet i barnetillegget for uføre, bilordningen
for bevegelseshemmede, innført skatt på sluttvederlag og fjernet
feriepengene til de arbeidsløse. For neste år foreslår regjeringen
kutt i støtte for multihandikappede, uføre og kronisk syke. Det
bidrar også til å øke forskjeller.
Mitt spørsmål er: Er finansministeren
bekymret for en utvikling der forskjellene øker? Og i så fall: Hvorfor
har regjeringen gjennom hele perioden ført en politikk som bidrar
til å øke forskjellene?
Statsråd Siv Jensen [10:03:35 ] : La meg begynne med å si at
vi skal være veldig glad for at vi lever i et av få land i verden
med så små forskjeller mellom folk som det faktisk er i Norge.
Når det er sagt, er jeg enig i at
vi hele tiden skal bestrebe oss på å redusere forskjellene enda
mer, for jo flere mennesker som klarer seg selv, jo bedre er det
for et samfunn. Derfor er jeg enig med representanten Marthinsen
i at en av de viktigste årsakene til forskjeller mellom folk, er
skillet mellom dem som er i jobb, og dem som er utenfor jobb. Derfor
har det vært utrolig viktig for denne regjeringen når vi har støtt
på denne svært krevende situasjonen med et historisk oljeprisfall,
å forsterke tiltakene både på kort og lang sikt for å møte de kortsiktige
utfordringene og samtidig bidra til den langsiktige og svært krevende
omstillingen norsk økonomi går gjennom. Det har regjeringen møtt med
tiltak på utgiftssiden, og vi har møtt det med tiltak på skattesiden.
Dette er en regjering hvor de to regjeringspartiene har gått til
valg på å redusere skattene i Norge, og det har vi levert på.
Jeg har lyst til å minne representanten
Marthinsen om at 75 pst. av de skattereduksjonene vi faktisk har
gitt, har gått til vanlige folk, til pensjonister, til trygdede,
til bedriftene og til å redusere andre type avgifter, mens bare
25 pst. av skattereduksjonene har gått til å redusere formuesskatten.
Men den har vi også gått til valg på at vi skulle gjøre noe med,
rett og slett fordi vi mener at det er feil å ha mer skatt på norsk
eierskap i Norge enn på utenlandsk eierskap i Norge.
Så er jeg uenig med representanten
Marthinsen i at regjeringen fører en usosial politikk. Jeg mener
snarere tvert imot at også budsjettet for neste år viser at vi styrker
den sosiale profilen i budsjettet ved å styrke ordninger som vil komme
mennesker med ulike utfordringer til gode.
Marianne Marthinsen (A) [10:05:36 ] : Jeg må si jeg begynner
å lure på om finansministeren i det hele tatt har fått med seg den
rapporten som SSB har lagt fram, og konklusjonene i den, og det
er kanskje ikke så rart om hun ikke har det, eller er opptatt av
det. Før valget gikk jo finansministeren ut i Aftenposten og forsvarte
økte forskjeller og sa: Det er ingen offentlig oppgave å utjevne forskjeller
som skyldes at noen tjener mer og arver mer og eier mer enn andre.
De uttalelsene ser ut til å være representative for regjeringen.
Skattekuttene har vært målrettet mot de gruppene som har de høyeste
formuene.
Og så er finansministeren opptatt
av prosenter i svaret sitt til meg, og vi kan godt snakke om prosenter,
for regjeringens egne tabeller viser at det er ikke bare i kroner
at de rikeste får mest. Også prosentvis reduksjon i skatt øker med
økt inntekt. Samtidig har finansministeren altså økt avgiftene med
3,3 mrd. kr.
Så hva er finansministerens begrunnelse
for at hun har gitt dem med de høyeste inntektene større skattekutt,
både i kroner og i prosent?
Statsråd Siv Jensen [10:06:42 ] : Jeg har fått med meg SSB-rapporten,
men jeg kan kanskje orientere Marianne Marthinsen om en liten detalj
i den SSB-rapporten, nemlig at tallgrunnlaget for den strekker seg
til utgangen av 2014. Da hadde denne regjeringen så vidt kommet
i gang. Så bakgrunnsmaterialet for de ulikhetsberegningene som ligger
i rapporten fra SSB, strekker seg til den forrige regjeringens virketid.
Så det var altså under den forrige regjeringen at forskjellene økte,
og det burde kanskje Marianne Marthinsen få med seg før hun angriper
denne regjeringen for å øke forskjellene.
Snarere tvert imot: Denne regjeringen
er opptatt av å redusere forskjellene i Norge. Noen av de viktigste
virkemidlene vi kan ta i bruk for å få til det, er gjennom utdanningssystemet
på den ene siden, og det er gjennom å sørge for at flere kommer
i arbeid, og ikke minst at vi har gode helsetjenester. Derfor har
denne regjeringen styrket helsevesenet, derfor har denne regjeringen
styrket innsatsen i skolen, og derfor fortsetter denne regjeringen
å redusere skattene.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Tore Hagebakken.
Tore Hagebakken (A) [10:07:47 ] : Finansministeren minner oss
igjen om at Fremskrittspartiet gikk til valg på store skatte- og
avgiftskutt – for folk flest – men allerede i det første budsjettet
sviktet Fremskrittspartiet i så måte. Da rykket flere av partiets
stortingsrepresentanter ut og krevde at skattekuttene i neste års
budsjett måtte komme vanlige folk til gode. Resultatet ble et enda
mer usosialt budsjett. Heller ikke i den tredje budsjettrunden kom
det kutt i skatten for folk flest. Nå har Siv Jensen lagt fram sitt
siste budsjett. Nesten 25 mrd. kr går til skattekutt, men folk flest
sitter igjen med bare en femmer om dagen. Attpåtil har regjeringa
økt avgiftene med 3,3 mrd. kr.
De som virkelig har grunn til å gni
seg i hendene, er de rike sponsorene til regjeringspartiet Høyre.
De har bidratt med 16 mill. kr, og får 230 mill. kr i skattekutt.
Hva tenker finansministeren om at hennes egne velgere avspises med smuler,
mens Høyres sponsorer kan le hele veien til banken?
Statsråd Siv Jensen [10:08:50 ] : Hvem har sagt at dette er
det siste budsjettet til denne finansministeren?
Så til spørsmålet om skattelette
til folk flest: Det er altså slik at en gjennomsnittlig familie
har fått i overkant av 8 000 kr i skattelettelser med denne regjeringen.
Det er mulig at representanten Hagebakken synes det er for småpenger
å regne, men for å mene det har man kanskje sittet litt lenge på
Stortinget med god lønn.
Jeg mener snarere tvert imot at det
er bra at regjeringen har klart å gi skattelette til alle – jevnt
fordelt. Og det er altså fortsatt sånn at 75 pst. av det denne regjeringen
har brukt på å redusere skatter og avgifter, har gått til alle andre
skatte- og avgiftsreduksjoner enn formuesskattereduksjon. Men ja,
vi har også prioritert å redusere formuesskatten – igjen – fordi
vi mener det er feil at det skal være forskjell på skattleggingen
av utenlandske og norskeide bedrifter i Norge. Jeg hadde håpet at
Arbeiderpartiet hadde kommet litt lenger i sitt syn på norsk eierskap
i Norge.
Presidenten: Hans
Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:04 ] : Det er fristende å følge
opp når finansministeren sier: «hvem har sagt», med at jeg kanskje
skal si: Ja, hva skal man mene om det? Men vi skal jo diskutere
i partiet etter hvert hvem som bør sitte her og der, så jeg lar
det ligge, selv om det var veldig fristende å fortsette på det.
Jeg er enig med finansministeren
i at det kan være god grunn til å lese denne rapporten og se hvilket
tidsrom den gjelder for, for det er helt riktig at den gjelder til
og med 2014 og vel stort sett handler om forrige regjeringsperiode. Jeg
skal komme tilbake til det i mitt hovedspørsmål, men jeg har lyst
til å spørre finansministeren: Hvordan vurderer hun balansen når
det gjelder fordelingspolitikken mellom overføringer og skattelette?
Statsråd Siv Jensen [10:10:59 ] : Det er slik at samlet sett av
det handlingsrommet regjeringen har hatt i denne perioden, har om
lag 14 pst. gått til å redusere skattene, mens over 85 pst. har
gått til å styrke ulike deler av velferdssamfunnet, fra å styrke
kommuneøkonomien, styrke sykehusenes budsjetter og bidra til rekordsatsing
på vei- og jernbaneinvesteringer til å hente igjen vedlikeholdsetterslepet
– i hvert fall begynne å arbeide med det – til å gjøre endringer
i barnehagepolitikken slik at vi særlig støtter opp under lavinntektsfamiliene,
til å få på plass en styrket pleiepengeordning, som jeg mener er
et viktig bidrag i budsjettet for neste år. Det gjelder kanskje
ikke så veldig mange, men for dem det gjelder, er dette et utrolig
viktig bidrag for å mestre en krevende hverdag med svært syke barn.
Presidenten: Geir
Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:12:08 ] : Framstegspartiet har no sete
tre år i regjering. Eg vil ta med parileiar Siv Jensen tilbake til
valkampen i 2013. Eg er heilt sikker på at Siv Jensen ville ha protestert
dersom Senterpartiet då hadde sagt følgjande tre ting: Senterpartiet
trur at etter tre år med Framstegspartiet i regjering vil det norske
folk betala historisk mykje i avgifter; ein auke på 3,3 mrd. kr.
Senterpartiet trur at etter tre år med Framstegspartiet i regjering vil
det gong på gong har vorte sett ny norsk rekord i bompengar. Senterpartiet
trur at etter tre år med Framstegspartiet i regjering er det innført
bompengar i lufta. Det sa me i Senterpartiet ikkje, rett og slett
fordi me ikkje trudde det ville skje. No er det skjedd. Så mitt
spørsmål er: Er Siv Jensen fornøgd med å ha gjennomført tidenes
løftebrot i norsk politikk og ha påført det norske folk 3,3 mrd. kr
i auka avgifter?
Presidenten: Presidenten
vil minne om at det skal være god sammenheng mellom oppfølgingsspørsmål
og hovedspørsmål. Men jeg overlater til finansministeren om hun vil
svare.
Statsråd Siv Jensen [10:13:12 ] : President, det svarer jeg veldig
gjerne på, for jeg er svært fornøyd med Fremskrittspartiets deltagelse
i regjering, hvor vi trekker politikken flere skritt i riktig retning.
Så lenge vi har sittet i regjering, er det altså vedtatt skatte-
og avgiftsreduksjoner på over 18 mrd. kr. Det er riktig at noen
miljørelaterte avgifter har økt. Men vi har også fjernet arveavgiften.
Vi har fjernet og redusert en lang rekke andre avgifter. Vi har gjort
oppryddinger og endringer i bilavgiftene, som jeg vet at veldig
mange av landets bilister har satt stor pris på.
Så er det riktig at vi har satt en
historisk rekord på samferdselssiden. Det har aldri vært bevilget
mer penger til veibudsjettet enn under denne regjeringen. I tillegg
til at vi har rekordbevilgninger til nye investeringer, har vi påbegynt
en jobb som den forrige regjeringen neglisjerte fullstendig, nemlig
vedlikeholdsetterslepet. Det går nå ned med Fremskrittspartiet i
regjering, og det er jeg svært godt fornøyd med.
Presidenten: Ketil
Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Kjenseth (V) [10:14:18 ] : Jeg vil gjerne få rette spørsmålet
til Anniken Hauglie, siden arbeid og arbeidsledighet også er et
tema for spørsmålet. Arbeidsledigheten i mitt hjemfylke, Oppland,
er på rekordlave 1,7 pst. Så ledigheten er ikke lik over hele landet.
Vi var igjennom en finanskrise for noen år siden, og industrien
og deler av arbeidsmarkedet i Oppland omstilte seg da. I tillegg
har også Nav blitt pålagt, men har også organisert en del endringer
for å få folk i arbeid. Det har en altså lyktes med godt i Oppland
og Hedmark, i Innlandet, hvor en ikke er så avhengig av oljeprisen,
men kanskje mer avhengig av kronekursen. Men det er viktig hvordan
Nav jobber, og en del prosjekter er forsøkt ut de siste tre årene. Nå
står en del av dem i fare for å bli stoppet, og spesielt en del
prosjekter som er rettet mot dem som har rusutfordringer og psykiske
lidelser. Hva vil statsråden gjøre for å videreføre de gode prosjektene?
Statsråd Anniken Hauglie [10:15:26 ] : Først: Det er helt riktig
som representanten sier, at Innlandet går så det suser, ledigheten
går ned, ikke minst takket være kronekursen, og det er bra. Når
det gjelder de prosjektene som representanten viser til, gjelder
det konkret kanskje særlig ett prosjekt, nemlig det såkalte IPS-prosjektet,
som er et pilotprosjekt som prøves ut i flere deler av landet. Jeg
har selv besøkt prosjektet i Bodø og fått en innføring i det gode
arbeidet de gjør der. Jeg har også besøkt et prosjekt i Oslo, som
riktignok ikke er finansiert som et pilotprosjekt, men som er en
tilsvarende metode. Nå går prosjektet ut. Det vi er opptatt av,
er å se hvordan vi kan videreføre de gode erfaringene, beholde kompetansen
som er opparbeidet i disse prosjektene, også framover. Vi er opptatt av
å sikre finansieringen også etter at prosjektperioden går ut, til
vi får dette implementert i det ordinære arbeidet. Vi er i dialog
med Helsedepartementet om hvordan vi kan videreføre disse gode erfaringene,
og jeg føler meg trygg på at vi skal finne en god løsning på det.
Presidenten: Snorre
Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:16:30 ] : Mitt spørsmål er til
finansministeren.
I vår ble det vedtatt en skattereform
som ifølge Dagsavisen treffende nok hadde en hårreisende fordelingsprofil. Derfor
er det godt å høre at hele buketten av partier som i vår var enige
om den reformen, nå alle er blitt bekymret for økende forskjeller.
Det er veldig bra. Det trengs, for regjeringen har jo delt raust
ut med skattekutt til dem som har aller mest i dette samfunnet.
Det er en raushet som slett ikke gjelder alle. For eksempel opplever
de som har mistet jobben, de som befinner seg i en utrygg situasjon,
de som kunne trengt gode ordninger, tariffestede ordninger som gir
et sluttvederlag, å få skattesmell av regjeringen. Hvordan kan det
ha seg at de som må slutte på grunn av dårlige tider, skal betale
mer i skatt når Siv Jensen bestemmer, mens de som har aller mest,
alltid skal få skattekutt?
Statsråd Siv Jensen [10:17:24 ] : Denne regjeringen har vært
opptatt av at alle skal nyte godt av skattereduksjoner. Det er en
ærlig sak – som SV – å ønske å skjerpe det samlede skatte- og avgiftsnivået
i Norge. Denne regjeringen er altså uenig i det. Vi gikk til valg
på å redusere skattetrykket, vi har gjennomført reduksjoner i skattetrykket,
og vi vil fortsette å gjennomføre reduksjoner i skattetrykket, rett
og slett fordi det er fornuftig. Det er fornuftig fordi det legger
til rette for mer arbeid, det legger til rette for mer investeringer,
og det legger til rette for at flere kan leve av egen inntekt. Det
er helt nødvendig i den omstillingsutfordringen norsk økonomi nå
går igjennom.
Det at vi også gjør reduksjoner
i formuesskatten, er nødvendig av flere årsaker. Den viktigste grunnen
er at vi har forskjellig beskatning på utenlandsk og norsk eierskap i
Norge. Det mener jeg er urimelig. Det er en forskjell denne regjeringen
ønsker å fjerne. Vi vet at mange nå har utfordringer med å betale
formuesskatten. Det er altså en grunn til at Stortinget vedtok en
ordning med å utsette betalingen av formuesskatt, rett og slett
fordi mange bedrifter ellers kan risikere å gå over ende.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:18:42 ] : Mitt spørsmål går til
arbeids- og sosialministeren.
Som det har vært henvist til tidligere
i spørretimen, kom det for et par dager siden ut en rapport om økonomi
og levekår for ulike lavinntektsgrupper. Den omhandler perioden
fram til 2014, slik det har vært nevnt. Det er statsråden som har
bestilt denne rapporten, og vi må regne med at man bestiller en
rapport for å se på resultatene og foreslå noen virkemidler for
å hindre at grupper forblir lavinntektsgrupper over tid.
Jeg har lyst til å sitere fra rapporten,
siden noen tydeligvis ikke helt har fått med seg hva den sier:
«Utviklingen etter 2001 var relativt
stabil med små endringer i andelen personer med vedvarende lavinntekt
fram til 2011. Etter dette» – og da er det fram til 2014 – «har
det vært en klar økning i andelen personer med vedvarende lavinntekt.»
Jeg regner med at noen hver må spørre
seg selv om hva som gikk galt i disse årene.
Det som er veldig interessant, er
å se hvilke grupper denne rapporten peker på som vedvarende lavinntektsgrupper.
Det er ikke minst de aleneboende minstepensjonistene, det er en
del innvandrergrupper, og det er en del barnefamilier. Derfor er
jeg veldig glad for at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag
for økt pensjon til de aleneboende minstepensjonistene i årets budsjett,
og at vi har sørget for at mange barn og foreldre – ikke minst –
får en lavere foreldrebetaling i barnehage hvis de har lav inntekt.
Mitt spørsmål er: Mener statsråden
at dette er en rapport som skal bidra til at forskjellene blir mindre
i det norske samfunnet – nå ser jeg ikke på skattesystemet, men
på overføringssystemet – og hva vil statsråden gjøre med rapporten
og følge opp overfor Stortinget?
Statsråd Anniken Hauglie (H) [10:21:00 ] : Det å ha et godt
kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende når vi skal utforme politikken
vår. Det som rapporten viser, er – som også representanten sier
– at ulikhetene har gått litt opp og ned opp gjennom årene. Fra
2009 har de økt.
Det som også er viktig å huske på
når en ser på målet for inntektsulikhet, er at en kun ser på forskjellene
i inntekt. Det måler ikke effekten av politikk, og det er det vi
er opptatt av: å føre en riktig politikk.
Det er tre forhold som er viktige
når man skal utjevne forskjeller:
Det ene er at vi har et inkluderende
arbeidsliv hvor vi klarer å inkludere dem som står langt unna arbeidslivet. Det
gjør vi bl.a. ved å ha en arbeidsmarkedspolitikk som fanger opp
dem som har vanskeligheter med å komme seg inn på egen hånd, gjennom
flere tiltaksplasser, gjennom et eget hurtigspor for innvandrere
osv., slik vi foreslår nå.
Det andre er at vi sørger for at
vi har en god skole hvor det ikke er avgjørende hvor en kommer fra,
men som klarer å løfte alle elever uavhengig av bakgrunn. Derfor
satser vi også på skolen i våre budsjetter, sammen med både Venstre
og Kristelig Folkeparti.
Og det tredje elementet som er viktig,
er at vi har et sosialt sikkerhetsnett som fanger opp dem som trenger
hjelp, det være seg gode helse- og velferdstjenester, at vi har
et helsevesen som i større grad fanger opp dem med psykiske helseproblemer
og rusutfordringer, eller at vi har gode sosiale ordninger som fanger
opp inntektsfattige familier, som gratis ferie- og fritidstilbud
for barn, at vi nå holder barnas inntekt utenfor ved utmåling av
sosialhjelp, og at vi har billig og gratis barnehage for familier
som har lave inntekter.
Alt dette bidrar til å redusere
ulikhetene i Norge. Det framkommer ikke når en bare ser på inntektsforskjellene, men
det er viktig å ha med seg når vi skal utforme politikken vår, og
det er bakgrunnen for at vi i våre budsjetter, sammen med våre samarbeidspartier
her på Stortinget, nettopp har satset på den typen tiltak som vi
vet har mest effekt for dem som sliter mest.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:23:02 ] : Jeg er enig i veldig
mye av det statsråden sier. Men hvis en snevrer det litt inn: Vi
ønsker en arbeidslinje. Det arbeider vi for, og det trengs; det
ser vi på sysselsettingsnivået. Vi ønsker en god skole, og vi ønsker
å inkludere dem som ellers faller utenfor. Det jeg har lyst til
å utfordre statsråden på i det budsjettet som er lagt fram, er:
Hvilke tiltak for de grupper som ikke kan regne med å komme inn
i arbeidslivet, vil hun peke på er de viktigste for å sørge for
at det sosiale sikkerhetsnettet er intakt?
Statsråd Anniken Hauglie [10:23:49 ] : Nå vil jeg nok mene
at de aller fleste har muligheten til å bidra litt i arbeidslivet.
Når vi ser på rapportene, ser vi at hovedårsaken til at inntektsforskjellene
og ulikhetene øker, er at vi har hatt en kraftig innvandring til
Norge de senere årene. Ulikhetene er i all hovedsak innvandringsdrevet.
Men vi ser også at den sosiale mobiliteten i Norge er høy. Når man
kommer til Norge med to tomme hender, økes inntekten ganske raskt
og i løpet av ganske kort tid.
Vi er opptatt av å inkludere mange
av de innvandrerne som nå kommer, gjennom et eget hurtigspor for
dem som er nær arbeidslivet, gjennom bedre yrkesveiledning i mottak,
gjennom å bedre muligheten for å heve kompetansen for dem som kommer
til Norge, bl.a. ved at vi nå sikrer at de som har videregående
opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent, nå får en rett til
å ta videregående opplæring. Alt dette vil bidra til å styrke flere
mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet.
Så skal vi selvfølgelig også sørge
for at de som ikke kan jobbe, har gode ordninger å leve av, bl.a.
gjennom de vedtakene som vi har fattet i fellesskap, ikke minst
når det gjelder pensjonister, her i Stortinget.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:25:07 ] : For virkelig å bekjempe
ulikhetene må vi se enkeltmennesker: barn som ikke kan gå på fotballtrening
fordi de mangler sko, eller som ikke kan være med på skiaktiviteter.
Det gjør vondt for dem, det smerter en mamma og en pappa, og det smerter
alle oss andre.
Regjeringens strategi for barnefattigdom
er det Barne- og likestillingsdepartementet som har det overordnede
ansvaret for, men statsråd Hauglie har noen av de viktigste tiltakene.
For skal antall barn i fattige familier reduseres, må familienes
inntekt forbedres, og da er det enten arbeid eller stønad.
Venstre, Kristelig Folkeparti og
regjeringen har jobbet målrettet med dette i ulike budsjettforhandlinger
de siste årene. Men i regjeringens budsjettforslag for 2017 er det ikke
lagt inn en tilsvarende satsing når det gjelder barn i lavinntektsfamilier.
Mitt spørsmål er da: Er regjeringen fornøyd med regjeringens strategi
mot barnefattigdom når strategien går ut i 2017?
Statsråd Anniken Hauglie [10:26:17 ] : Regjeringen har satset
stort sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre her i Stortinget
på å redusere barnefattigdom gjennom en egen opptrappingsplan og
handlingsplan for å redusere forskjellene. Det er en plan som involverer
mange departementer, og som har mange elementer i seg, og som handler
både om gode velferdsordninger, om gratis ferie- og fritidsordninger,
om gratis og billig barnehage for disse familiene, osv.
Vi kommer til å fortsette arbeidet
med å målrette tiltak mot familier som sliter, men det aller viktigste
vi kan gjøre for familier som sliter med dårlig økonomi, er å sørge
for at de i større grad blir inkludert i arbeidslivet, at de får
en inntekt å leve av, og at barna deres får en god skole, slik at de
stiller bedre når de selv skal ut i jobb.
Presidenten: Dag
Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Dag Terje Andersen (A) [10:27:21 ] : Når regjeringa i statsbudsjettet
som er lagt fram for neste år, foreslår å kutte i grunn- og hjelpestønaden,
når den kutter i tilskudd til barnetilsyn, når den kutter i tilrettelegging,
og når den kutter i hjelpemidler og gravferdsstønad – til sammen
kutt på 146 mill. kr til noen av de svakeste gruppene vi har i landet
– tror da statsråden at forskjellen blir mindre eller større?
Statsråd Anniken Hauglie [10:27:54 ] : Dette budsjettet er
et sosialt budsjett hvor vi gjennomfører og tar viktige grep for
å få bedre ordninger for dem som sliter. Vi skal nå reformere pleiepengeordningen,
en pleiepengeordning som mange har etterlyst forbedringer av i mange,
mange år. Det er et viktig tiltak for dem som har syke barn. Vi mer
enn dobler budsjettet til denne ordningen, og vi nesten dobler antallet
personer som kommer inn i den. Vi styrker funksjonsassistanse for
dem som er i arbeidslivet. Vi reverserer den innstrammingen som
den forrige regjeringen gjorde i tolkehjelp til døvblinde, som skal
bedre og øke friheten for dem som er døvblinde. Vi kommer nå med
en forsterket ungdomsinnsats til unge under 30 år som er ledige.
Og vi har viktige tiltak for å integrere flyktninger raskere i arbeidslivet.
Jeg vil anbefale representanten
Andersen å lese hele budsjettet og se totaliteten i det vi gjør.
Da vil han se at dette er et svært sosialt budsjett for dem som
trenger hjelp.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:29:17 ] : Jeg vil først takke statsråden
for at hun har kommet med en erkjennelse, og det er at økte forskjeller
er innvandringsdrevet. Med det forstår jeg arbeidsinnvandringsdrevet,
det er det som er den viktigste årsaken. Senterpartiet er helt enig,
og problemet vil forsterke seg framover, for Landsorganisasjonen
har nå kommet til den erkjennelse at dette er et dilemma i forhold
til deres ja til EØS-avtalen.
De som blir hardest rammet, er sjølsagt
de som har svakest tilknytning til arbeidslivet og personer med
nedsatt arbeidsevne. Lønnstilskudd er en ordning som både arbeidsgiver
og ansattes organisasjoner ser som et godt virkemiddel for, innenfor
disse omstendighetene, å redusere inntektsforskjellene. Mitt spørsmål
er: Hvorfor legger ikke regjeringa opp til en kraftfull satsing
på lønnstilskudd – varig og midlertidig – for å redusere forskjellene?
Statsråd Anniken Hauglie [10:30:20 ] : Til dette med ulikheter
og innvandringsdrevet: Ja, den er innvandringsdrevet, men jeg sa
ikke at den var arbeidsinnvandringsdrevet. I innvandringsgruppen
er det også en langt større gruppe enn dem som representanten her
nevner. Det er også flyktninger og andre som kommer fra deler av
verden som har større problemer og større utfordringer med å komme
inn på arbeidsmarkedet. Så dette er mer nyansert enn som så. At
den er innvandringsdrevet, betyr også at det er et resultat av at
vi har en åpen økonomi, og at vi har tatt imot mange som kommer.
Jeg er helt enig med representanten
i at vi bør bruke lønnstilskudd mer. Det har størst effekt, og derfor
bør man også bruke det mer. Det er også vår klare beskjed til Nav at
vi ønsker å bruke det virkemidlet mer når de nå skal få personer
som står utenfor arbeidsmarkedet, inn. Vi ser nå at bruken av tilskuddet
øker mer enn det det gjorde tidligere, og vi vil selvfølgelig at
det også skal brukes enda mer framover.
Presidenten: Sveinung
Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) [10:31:32 ] : Det er mykje interessant
å lese i den nemnde rapporten. Ein av tinga ein kan lese, er at
det blir stadig færre fattige pensjonistar i Noreg. Det er jo bra.
Pussig nok er likevel nettopp denne gruppa, som no er rikare enn
andre grupper, ei hovudsatsing frå statsråden i budsjettet for neste
år, med 1,6 mrd. kr til gifte og sambuande pensjonistar.
Men så kan ein lese om dei gruppene
i Noreg som verkeleg og faktisk slit. Ei av gruppene som blir framheva,
er flyktningar – ikkje EØS-innvandrarar, som representanten Lundteigen
nettopp peika på, men flyktningar – og ikkje minst barn med innvandrarbakgrunn,
som har ei betydeleg lågare inntekt enn andre, og som har store
utfordringar.
Statsråden sende i sommar ut på
høyring ei rekkje forslag til innstrammingar i trygdeordningar til
nettopp den gruppa. Då er spørsmålet mitt om det faktagrunnlaget
vi no har, vil påverke arbeidet med dei forslaga.
Statsråd Anniken Hauglie [10:32:30 ] : Ja, vi sendte ut et forslag
på høring i juli. Høringsfristen går ut nå 1. november, og da får
vi rikelig anledning til både å gå gjennom høringsuttalelsene og
også å legge fram en sak for Stortinget hvor dette skal debatteres.
Utgangspunktet for det forslaget
vi sendte ut, er at det er en del av integreringsforliket, altså
at vi ønsker å gå gjennom de ulike velferdsordningene, trygdeordningene som
retter seg mot flyktninger.
I dag er det slik at flyktninger
har en del særordninger som andre innbyggere i landet ikke har.
Dem har vi gjennomgått. Og vi har også gjennomgått botidskravene
– altså hva som er vilkåret, inngangsbilletten for å få en del av
de varige ytelsene. Så vi er både opptatt av at vi skal ha botidskrav
– altså at man må ha bodd her en viss tid for å få full tilgang
til en del ytelser – og vi er opptatt av å redusere på særordningene
for flyktningene. Men samtidig sier vi også at vi skal sikre at
de som kommer, har en inntekt å leve av når man ikke vil få den
normale opptjeningstiden som andre vil få. Det er også bakgrunnen
for at vi ønsker å flytte en del av flyktningene over i en supplerende
stønad, for å sikre det.
Dette vil vi komme tilbake til senere
når vi får lagt en sak fram for Stortinget.
Presidenten: Snorre
Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:33:49 ] : De borgerlige partiene,
som nå har hatt et lite seminar om fattigdom, har jo tidligere blitt
enige om å «økse» barnetillegget for uføre forsørgere. Det rammer
mange tusen barn. Regjeringen har selv anslått at de 367 familiene
som rammes hardest i inneværende år, fratas 29 000 kr hver i snitt.
Det får de 8 000 kr i skattekutt som finansministeren skrøt av i
stad, til å blekne. Det kaster flere familier ut i fattigdom. Og høflige
henstillinger fra Kristelig Folkeparti i spørretimen om akkurat
disse gruppene hjelper lite når man er med på å vedta budsjetter
der man vedtar mer fattigdom.
Har statsråden noe å melde til disse
familiene som rammes hardest av regjeringens og de borgerliges egne
kutt, eller kommer hun, i likhet med finansministeren, til å svare med
en ferdig innøvd ideologisk regle om noe annet enn det spørsmålet
dreier seg om?
Statsråd Anniken Hauglie [10:34:40 ] : Det er tverrpolitisk
enighet i denne salen, oppfatter jeg, om at man skal styrke arbeidslinjen,
og at det skal lønne seg å jobbe. Stortinget vedtok en uførereform
som nettopp skulle stimulere til det, og man har vedtatt hvordan
barnetillegget skal beregnes for å understøtte det. Barnetilleggets
betydning for arbeidslinjen ble også problematisert av den forrige
regjeringen, både gjennom uføreutvalget og gjennom Brochmann-utvalget,
hvor man så på uheldige sider ved dette.
Men samtidig er vi opptatt av å
styrke velferdstilbudet og ordningene for dem som sliter, gjennom
billigere og til og med gratis barnehage for tre-, fire- og femåringene, gjennom
billig SFO i utvalgte byer og bydeler, gjennom en god skole og tidlig
innsats for å fange opp elevene og gjennom andre målrettede ordninger
som skal bistå dem som sliter.
Så det er summen av det vi gjør,
som man må se på, og da vil man se at man har et sosialt sikkerhetsnett,
også for den gruppen som representanten er opptatt av.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:57 ] : På TV 2 søndag kveld
kunne vi høre om Laila Furubotn, som jobber i en barnehage i Masfjorden.
Hun er frivillig i brannvesenet, og hun hadde fått dagskurs for
å takle situasjoner med pågående livstruende vold. Grunnen var erfaring med
og frykt for at politiet ikke kommer når det er akutt krise. Så
da er det barnehageansatte Furubotn, som er frivillig i brannvesenet,
som skal løse det når det er akutt vold i Masfjorden.
På statsbudsjettdagen ble en drosjesjåfør
i Kongsberg slått med en colaflaske i ansiktet. Kollegaer ringte
da til politiet og spurte om de kunne komme og hjelpe til, men svaret
var: Det har vi ikke kapasitet til, så dere får klare dere selv.
Vi kunne lese i sommer at det var noen som fant en død person i
Høyanger, og politiet sa: Kan dere ikke sende et bilde med mobiltelefon?
I Stavanger kunne ikke politiet komme på grunn av trussel om vold.
I mitt fylke har vi sett en rekke oppslag, bl.a. i Hamar Arbeiderblad: «Sak
lå urørt i to år hos politiet.» På grunn av pengemangel hadde de
ikke kunnet ansette jurister. Planen var å ansette tre jurister
i år, men det kunne man ikke på grunn av pengemangel. Personen slapp
da fengselsstraff.
Justisministeren er ikke her, men
finansministeren har ansvar for finansiering og bevilgninger til
det norske politiet. Vi har nå sett krise på krise rundt omkring
i norsk politi og dårligere og dårligere lokal beredskap. Hva vil
finansministeren svare på dette? Er finansministeren fornøyd med
den situasjonen vi nå ser i norsk politi, og mener hun at norsk
politi har god nok finansiering?
Presidenten: Presidenten
er litt i tvil om spørsmålet er rettet til ansvarlig statsråd.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:57 ] : Det er til den som
har ansvaret for finansiering, og det er finansministeren.
Presidenten: Jeg
overlater til finansministeren om hun vil svare.
Statsråd Siv Jensen [10:37:59 ] : Det er helt riktig at finansministeren
har budsjettansvaret. Selv om jeg tror at representanten Slagsvold
Vedum hadde fått et mer utfyllende svar ved å reise spørsmålet til
justisministeren, skal jeg mer enn gjerne svare, for Slagsvold Vedum
skaper et inntrykk av et politi som ikke har fått tilført ressurser
under denne regjeringen. Det er så langt unna sannheten som det
er mulig å komme.
I budsjettet for 2017 tilfører altså
regjeringen 300 mill. kr til politidistriktene for å styrke bemanningen der
folk bor. I neste års budsjett foreslår regjeringen 330 mill. kr
for å ansette nyutdannede politifolk. Det blir det flere og ikke
færre politifolk av. Vi nærmer oss nå målet om to tjenestemenn per
1 000 innbyggere, og det er i hvert fall mye som tyder på at vi
vil nå det målet i løpet av 2020. Vi har prioritert å få midler
til nye politihelikoptre for å styrke beredskapen vår. Det er midler
til nærpolitireformen. Det er midler for å bedre IKT. Det er midler
til å styrke fengslene. Det er midler til å styrke domstolene. Det er
altså et faktum.
Jeg merket meg hva politiets egen
fagforening sa da de tok stilling til budsjettfremlegget for 2017.
De var fornøyd. Den eneste frykten de nå har, er at Stortinget under budsjettforhandlingene
skulle finne på å reversere noen av de satsingene regjeringen har
lagt frem.
Så ja, jeg er godt fornøyd med at
regjeringen satser på og prioriterer kriminalitetsbekjempelse i
det norske samfunnet.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:39:34 ] : Det som kommer til
å stå sterkest igjen etter denne stortingsperioden, er regjeringens
evne til selvskryt, ikke minst da justisminister Anders Anundsen
brukte av fellesskapets ressurser for å lage en skrytevideo om seg
selv. Regjeringen burde – i stedet for å være så opptatt av å skryte
av seg selv – komme seg ut og se på virkeligheten. I fjor høst sa man
også at det skulle komme en kjempestyrking av det lokale politiet.
I Innlandet politidistrikt sa man at det skulle komme 27 nye stillinger.
Til nå har det blitt ansatt null. I stedet for at man har ansatt
nye jurister, har de ikke kunnet ansette nye, fordi ressursene har
gått til omorganisering, byråkrati og interne prosesser. Så vi har
sett et enormt ressurssluk i forbindelse med den politireformen som
er satt i gang, og politikraften ute har blitt dårligere. Det er
realiteten når man snakker med Politiets Fellesforbund lokalt.
Så mitt spørsmål til finansministeren
er: Er finansministeren fornøyd med at vi har sett en voldsom vekst
i byråkratiet i Oslo, med over 50 pst. flere ansatte i Politidirektoratet,
og en enorm vekst i bruken av konsulenter? Er det en klok ressursbruk,
eller burde man heller brukt de ressursene lokalt, nært der folk
bor?
Statsråd Siv Jensen [10:40:41 ] : Jeg hadde gleden av å diskutere
dette spørsmålet med Slagsvold Vedum i NRK-programmet Debatten den
dagen budsjettet ble lagt frem. Også da kom representanten Slagsvold
Vedum med den samme feilaktige påstanden om at denne regjeringen
har prioritert mer ressurser til å styrke Politidirektoratet enn til
å bemanne opp politistillinger ute der folk bor. Det er feil! Bare
for å ta tallene: Det er 239 fast ansatte i Politidirektoratet,
som leder en etat med 15 500 medarbeidere. Det er tallenes tale.
Så skjønner jeg at representanten Slagsvold Vedum, i alt han foretar
seg, ønsker å skape et inntrykk av en regjering som sentraliserer.
Sannheten er at nærpolitireformen bidrar til å føre flere politiårsverk
ut der folk bor. Det er en riktig måte å prioritere på, for det gjør
at man får utrykningstiden ned. Det betyr at folk kan få raskere
hjelp når det oppstår situasjoner.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Jenny Klinge.
Jenny Klinge (Sp) [10:41:54 ] : Spørsmålet kjem til – etter
eit eksempel – å munne ut i eit konkret spørsmål om pengebruken.
Favorittaktiviteten til den blå
regjeringa har vore å sentralisere, og det ser ut som at det er
hovudføremålet deira med politireforma. Og då dei gjekk inn for
å sentralisere løns- og rekneskapsfunksjonane i politiet til eit
felles senter, argumenterte vi i Senterpartiet sterkt for at dette
nye senteret måtte leggjast ein plass utanfor det sentrale østlandsområdet,
og støtta fullt ut at Kristiansund omsider vart vald. Men vi stussar
når det no blir lagt opp til å byggje opp eit midlertidig senter
i Oslo, med den ekstra ressursbruken det inneber. Det er vanskeleg
å forstå kvifor politiet no i ein fase skal finne kontorlokale og
flytte folk og bruke pengar på dette når det burde vore mogleg å
la politidistrikta halde fram med å handtere desse oppgåvene fram
til at senteret i Kristiansund er oppe og står.
Meiner finansministeren, som pengeforvaltaren
i regjeringa, at dette er fornuftig bruk av midlar og ressursar
i ein politietat som sårt treng pengar til nettopp politiarbeid?
Presidenten: Presidenten
vurderer dette til å være på et detaljnivå som er nokså høyt, og
at det ligger under justisministeren, men jeg vet ikke hvordan finansministeren
forholder seg til det.
Statsråd Siv Jensen [10:42:54 ] : La meg svare på spørsmålet
ved å møte påstanden om sentralisering. Igjen: Dette er en av favorittøvelsene
til Senterpartiet, men det blir ikke mer sant selv om Senterpartiet
gjentar det hver eneste gang de får anledning til det.
Sannheten er at mange av de reformene
denne regjeringen har satt i gang, handler om å effektivisere pengebruken
i det norske samfunnet. Det handler om at representantens skattepenger
skal kunne brukes mer effektivt enn de ble tidligere. Det betyr
at hvis vi kan finne andre måter å organisere fellesoppgaver på,
som gjør at vi sparer og frigjør ressurser slik at vi kan styrke
tjenesteproduksjonen, styrke velferdsordningene, ja, så er det en
bra måte å anvende skattepenger på. Derfor har denne regjeringen
tenkt å fortsette arbeidet med å gjennomføre reformer.
Vi har til nå gjennomført en politireform.
Vi er godt i gang med å gjennomføre en kommunereform. Vi har gjennomført
viktige og nødvendige reformer på samferdselssektoren, et område
hvor vi vet at vi har brukt pengene feil og fått mindre igjen for
hver krone vi har puttet inn. Det er dårlig ressursbruk, og derfor
er det viktig å gjennomføre reformer.
Presidenten: Kari
Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) [10:44:21 ] : Arbeiderpartiet har store
forventninger til sluttresultatet av politireformen: en bedre polititjeneste.
Og vi vektla god dialog og godt samarbeid da det endelige Politi-Norge
skulle realiseres. Flere kommuner melder nå om at dialogen når det
gjelder politireformen, ikke har vært god nok. Det å ikke lytte
går igjen i denne regjeringsperioden, helt fra generalstreiken i 2014
til i dag. På flere politikkområder pekes det på lite involvering
fra ansatte, tillitsvalgte og frivillige organisasjoner. Tall fra
statens forvaltningsdatabase viser at antallet ansatte i POD, Politidirektoratet,
økte med 17 fra 2005 til 2013. Fra 2013 til 2016 er det blitt 96
flere, altså 16 ganger så mange hvert år. Nå skal det bli spennende
å se utregningene når det gjelder antall politi per 1 000 innbyggere
etter at reformen er ferdig.
Mindre dialog mellom partene og
flere byråkrater – er dette en retning finansministeren er fornøyd
med, og er det et mål for regjeringa å fortsette i det sporet?
Statsråd Siv Jensen [10:45:25 ] : Som jeg sa i mitt første svar
til representanten Slagsvold Vedum, er det feil når det påstås at
hovedsatsingen fra denne regjeringen har vært å styrke Politidirektoratet.
Den største satsingen hva gjelder politiet, har vært å tilføre politistillinger
ute i distriktene der folk bor. Det er det regjeringen har prioritert
å bruke penger på. Men jeg har lyst å minne representanten om at
noe av arven fra den rød-grønne regjeringen var en manglende oppfølging
av Gjørv-kommisjonens rapport, som var en meget alvorlig kritikk
av manglende beredskapsevne i det norske samfunnet. Det måtte selvsagt
følges opp med ressurser, også til Politidirektoratet, for å evne
å håndtere, samkjøre og koordinere beredskapen i Norge. Det har
denne regjeringen fulgt opp. Men den viktigste prioriteringen er
fortsatt trygghet i hverdagen for enkeltmennesket der det bor, og
derfor tilfører vi landet mer ressurser, slik at vi kan få flere
politistillinger.
Presidenten: Hans
Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:46:34 ] : I forbindelse med politireformen
valgte man å utsette en gjennomgang av særorganene, herunder Økokrim.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har vært ute i media og sagt at Økokrim
har måttet droppe mange saker på grunn av manglende økonomi og i
stedet overlatt denne type saker til lokalpolitiet, som ikke har
tilstrekkelig og nødvendig kompetanse på feltet. Økonomisk kriminalitet
undergraver muligheten til å gi et godt velferdstilbud til befolkningen
– og tilliten til det offentlige. I 2016 er det blitt etablert et
tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet,
og det er viktig at Finansdepartementet og Justisdepartementet samarbeider
om å bekjempe denne typen kriminalitet. Hvilke initiativ har finansministeren
tatt overfor justisministeren for å kunne bekjempe økonomisk kriminalitet
i større grad framover enn hva vi har klart fram til nå?
Statsråd Siv Jensen [10:47:31 ] : Jeg ber om forståelse for
at detaljene rundt oppfølgingen av særorganene må justisministeren
få anledning til å svare på, og ikke finansministeren. Men til spørsmålet
generelt om økonomisk kriminalitet vil jeg si at det er et høyt
prioritert innsatsområde. Regjeringen har prioritert ressurser for
å bekjempe arbeidslivskriminaliteten, og vi har satt i gang flere
prosjekter rundt omkring i landet hvor ulike etater jobber sammen,
nettopp med det målet raskere å avdekke og ikke minst påtale alvorlig
økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Resultatene begynner
å bli ganske gode, men dette er også et arbeid som regjeringen har
involvert partene i arbeidslivet i, og det begynner nå å gi resultater.
Det er jeg veldig godt fornøyd med. Men vi er på ingen måte i mål.
Det er altså mange ulike virkemidler som må tas i bruk. Det handler
selvfølgelig om utveksling av skatteinformasjon, det handler om
samarbeid på tvers av etatene, det er spørsmål knyttet til utlevering
av taushetsbelagt informasjon, osv. Ikke alt dette er helt åpenbart enkelt
å gjøre noe med, men regjeringen jobber med det.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Pål Farstad (V) [10:48:46 ] : Mitt spørsmål går til statsråd
Vik Aspaker, som er ansvarlig for europasaker.
Regjeringens forslag til budsjett
for 2017 innebærer et dramatisk kutt i Norges deltakelse i de frivillige
programmene i Den europeiske romfartsorganisasjon, ESA – vi snakker
altså om romfartsorganisasjonen ESA. Bevilgningen foreslås redusert
med rundt 70 pst. fra 2016 og vil dermed bety en kraftig nedbygging
av norsk romforskning. At kuttet vil gi negative ringvirkninger
i ulike forsknings- og utviklingsmiljø, er åpenbart for meg. Det
fikk vi ettertrykkelig høre og sannsynliggjort fra flere under gårsdagens budsjetthøring
i næringskomiteen.
I innspillene som vi har fått, er
det lagt vekt på at programmene har vært og er viktige i utviklingen
av tjenester og industri, i tillegg til forskning og høyere utdanning.
Jeg legger vekt på at romforskningen er en innovativ og internasjonal
næringsaktivitet som også bidrar til at Norge kan løse viktige nasjonale
oppgaver knyttet til suverenitetsutøvelse, havovervåkning og kommunikasjon
i nordområdene. Jeg antar også at denne internasjonale forskningen
har gitt Norge tilgang på mye kompetanse utenfor Norges grenser.
Dette er en ressurskrevende forskning, og jeg vil tro at jo flere
land som bidrar, jo større er muligheten for å lykkes med gode prosjekt.
Jeg er overbevist om at regjeringens
forslag er et feilgrep, og spørsmålet til statsråden fra meg blir
da: Hvilke konsekvenser vil en reduksjon av ESA-investeringer og følgemidler
ha for forskning og næringsutvikling på dette området?
Statsråd Elisabeth Vik Aspaker [10:50:39 ] : Jeg gjør oppmerksom
på at dette er Monica Mælands, næringsministerens, konstitusjonelle
område. Men jeg har lyst til å si følgende: Norge deltar i en rekke
programmer i samarbeid med EU, basert på at vi har EØS-avtalen i
bunnen. Det er likevel slik at fra år til år må det gjøres ganske
tøffe prioriteringer i budsjettet opp mot hvilke programmer som skal
prioriteres. I særdeleshet i en situasjon som den vi er nå, hvor
det skal banes vei for betydelige innsatsmidler mot Sør- og Vestlandet
knyttet til å bekjempe arbeidsledigheten, er det gjort prioriteringer
i 2017-budsjettet som gjør at man ikke greier å videreføre det samme
høye budsjettnivået på alle andre områder i budsjettet. Det må ikke tolkes
som et signal om at dette ikke fortsatt er et viktig område å prioritere
framover, og nå viser representanten til ett av programmene på romsida,
mens det er et faktum at vi er tungt inne på andre områder. Så jeg
kan ikke være enig med representanten Farstad i at dette er en nedprioritering
av romsida, selv om vi i det enkelte budsjettåret 2017 har måttet
gjøre andre prioriteringer.
Pål Farstad (V) [10:52:02 ] : Jeg takker for svaret, selv om
jeg ikke er veldig beroliget. Jeg forstår hvem som har ansvaret
budsjettmessig i dette, men spørsmålet til europaministeren var
om de spesielle forholdene knyttet til europaspørsmål for oss i
denne saken. Det jeg frykter, er at dette gir signaler til våre
internasjonale partnere om at vi nedtoner viktigheten av internasjonalt
samarbeid på dette området. Jeg må få følge opp spørsmålet til statsråden: Mener
statsråden at vi kan opprettholde en like god romforskning alene
i Norge som den vi klarer å oppnå i samarbeid med våre internasjonale
partnere?
Elisabeth Vik Aspaker (H) [10:52:58 ] : Det er en realitet at
vi prioriterer samarbeidet med Europa høyt. Det er også en realitet
at det i neste års budsjett stilles til disposisjon ytterligere
midler for at vi skal kunne konkurrere og få hente mer tilbake fra
forskningsmidlene knyttet til Horisont 2020. Så er det, som representanten
Farstad har påpekt, gjort en annen prioritering med tanke på hvor
mye vi satser på romrelaterte prosjekter i Europa til neste år. Det
kan ikke tolkes sånn at det er en varig nedprioritering, eller at
det er et område som ikke likevel har stor betydning for Norge.
Vi er en viktig samarbeidspartner, vi er en del av ESA, vi har mange
bedrifter i Norge som er tett involvert, og det er ingenting som
tyder på – selv om det gjøres et nedtrekk i 2017 – at det får noen
konsekvenser for vårt samarbeid med Europa på dette området.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [10:54:07 ] : Det høres veldig rart ut
å si at vi har måttet prioritere dette ned, men det betyr ikke at
vi prioriterer det ned. Man har prioritert det ned. Dette er et
viktig område for Norge, og i dag fikk vi en rapport som viser at
den satsingen vi har gjort over flere år, gjør at forskningen i
Norge virkelig har løftet seg i både omfang og kvalitet. Likevel
dummer man seg ut av og til, sånn som regjeringa gjorde med Copernicus,
som de etterpå har vært kjempeglad for at Venstre kjempet inn igjen
i budsjettene. Er dette et sånt ønske igjen, om at vi skal komme
og ordne opp i en prioritering man ikke klarte i budsjettprosessen?
Dette er viktige forskningsområder for Norge, dette er viktig for
å skape norsk forskning, utvikling og et nytt næringsliv. Da kan
ikke statsråden si at vi måtte prioritere det ned, men det betyr
ikke at vi prioriterer det ned. Én av de tingene må være rett.
Presidenten: Presidenten
vil understreke at dette er på siden av det konstitusjonelle området
for statsråden. Hun får selv vurdere om hun vil svare på det.
Statsråd Elisabeth Vik Aspaker [10:55:08 ] : Jeg vil bare gjenta
det jeg har sagt tidligere: Selv om vi har et lavere nivå knyttet
til romsatsing og romsamarbeid med Europa i 2017, er det ikke et
uttrykk for at ikke dette fortsatt er et viktig område. Men jeg
tror man på ulike områder i budsjettet vil oppleve at det kan variere
i hvor stor grad man prioriterer eller satser fra år til år. Det
må ikke tolkes på noen annen måte enn at romrelatert samarbeid med
Europa fortsatt er viktig, men vi har også måttet gjøre noen andre
prioriteringer i 2017-budsjettet.
Presidenten: Presidenten
vil understreke viktigheten av at de oppfølgingsspørsmålene som
kommer, er vinklet slik at det er relevant for europaministeren.
Trine Skei Grande (V) [10:55:50 ] : Da er det mest fristende
å komme med en replikk til presidenten: Hvis vi ikke kan spørre
EU-ministeren om oppfølging av EU-program, hva er det vi kan spørre
EU-ministeren om?
Presidenten: Det
er en lang rekke saker.
Odd Omland – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Omland (A) [10:56:14 ] : Senere i dag lander Den europeiske
romfartsorganisasjon, ESA, på Mars, og landingsmodulen er skutt
opp fra en satellitt som benytter teknologi fra Kongsberg. Dette
eksemplet og mange flere har resultert i at Norge har hatt en målrettet
satsing på romfart, og som skjøt fart under Stoltenberg-regjeringen. Men
det vi ser nå, er at denne regjeringen skyter dette ned, og en samlet
næring var, som nevnt av Farstad, på gårsdagens budsjetthøring enig
om at forslaget til kutt i budsjettet får alvorlige konsekvenser.
Hva er det egentlig regjeringen
holder på med? I budsjettet for 2015 foreslo regjeringen at Norge
også skulle trekke seg fra Copernicus-programmet, som Skei Grande var
inne på. Har regjeringen virkelig en plan om å bygge ned norsk romindustri
når en kutter så mye i ulike EU-program?
Statsråd Elisabeth Vik Aspaker [10:57:02 ] : Regjeringen har
ingen plan om å bygge ned norsk romindustri. De siste tallene jeg
så, var at dette er en næring som i Norge omsetter for om lag 8 mrd. kr,
så det er en viktig næring i Norge. Det betyr ikke at satsingen
eller innsatsen mot denne næringen fra regjeringens side er upåvirket
av andre forhold som vi må ta hensyn til når vi prioriterer og lager
budsjett. Jeg har tidligere vist til at vi satser og legger til
rette for ytterligere midler for at vi skal kunne konkurrere og
hente ut mer forskningsmidler fra Horisont 2020. Jeg har vist til
at vi har hatt særlige utfordringer knyttet til ledighet og har
store ledighetspakker både i budsjettet for i år og for 2017, og
det er bakgrunnen for noen av de vanskelige prioriteringene som
regjeringen har måttet gjøre i sine budsjettforslag.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:58:16 ] : Mitt spørsmål går til finansministeren.
Nå har beviset kommet. Regjeringen
har rigget skattesystemet for økt ulikhet. Det er ikke så overraskende,
for vi har gjennom hele perioden sett en regjering som har vært
opptatt av å fjerne skatt eller redusere skatt på det som de rikeste
henter sine penger fra, formue og arv, mens den har gjennomført
ubetydelige skattekutt på vanlige folks inntekter.
Men nå har Finansdepartementet vært
så vennlig, på spørsmål fra SVs stortingsgruppe, å regne på fordelingseffekten
av Siv Jensens tre første budsjetter og skatteopplegget der, og
fasiten er helt klar: De superrike er Siv Jensens skattevinnere.
De topp 0,1 pst. blant oss, 4 200 mennesker, har i snitt fått 221 000 kr
i redusert skatt av Siv Jensen. De 50 pst. med minst, 2,1 millioner
mennesker, har i snitt fått 1 900 kr i redusert skatt av Siv Jensen.
Det er grovt urettferdig. Det viser en regjering som er ytterliggående
i sin vilje til å gjøre de rike rikere. Siv Jensen øser ut penger
til de rikeste, vanlige folk får fint lite, mens fattige og syke må
være med på å betale for de rikes skattefest gjennom en rekke smålige
kutt i statsbudsjettet, og det kommer fra et parti som har hatt
slagordet «For folk flest». Fremskrittspartiet burde vært anmeldt
for brudd på markedsføringsloven.
Pensjonister får mindre å leve av,
med hilsen Fremskrittspartiet. Kronikere med behov for fysioterapi
får en egenandel som svir, med hilsen Fremskrittspartiet. Folk som
må slutte i jobben, får skattesmell, med hilsen Fremskrittspartiet.
Uføre med barn får mindre å leve av, med hilsen Fremskrittspartiet.
Milliardærer får tidenes skattefest, med hilsen Fremskrittspartiet.
Hvorfor er Siv Jensen mer opptatt
av Høyres velgere enn av sine egne?
Statsråd Siv Jensen [11:00:31 ] : La meg først si at det er
andre faktorer enn skatt som påvirker hvordan vi kan gjøre noe med
inntektsforskjeller, ulikheter, i det norske samfunnet. Det handler
f.eks. om hvordan vi innretter utdanningssystemet, bevilgninger
til helsevesenet, og at vi opprettholder gode, trygge velferdsordninger
som bidrar til å skape trygghet i utrygge situasjoner. Det er altså
ikke skattesystemet som i første rekke påvirker det, men skattefinansieringen
er med på å styrke vår evne til å ha gode velferdsordninger som
er skattefinansiert. Derfor er det viktig at vi har et skattesystem
som bidrar til at flere betaler skatt. Derfor er det viktig at vi
har et skattesystem som stimulerer til at vi kan få flere til å
investere i norsk næringsliv, i nye og flere arbeidsplasser. Er
det noe vi trenger i den situasjonen norsk økonomi nå er inne i,
er det at flere tør å satse pengene sine på å skape bedrifter i
Norge.
Vi ser at det skjer en del positive
ting, det er jeg glad for, men det er feil når representanten Lysbakken
hevder at denne regjeringen, og Fremskrittspartiet, har prioritert de
superrike foran andre inntektsgrupper i det norske samfunnet. Det
er rett og slett feil. En bitte liten andel av den satsingen regjeringen
har prioritert i budsjettet, har gått til å gjøre endringer i formuesskatten,
men jeg vedstår meg hver eneste lettelse. Fremskrittspartiet, regjeringspartiene, har
gått til valg på å gjøre noe med formuesskatten rett og slett fordi
den er urettferdig.
Det at et bredt flertall på Stortinget,
antakelig ikke inkludert SV, sluttet seg til at vi skulle komme
med en ordning om å utsette betalingen av formuesskatt, er på toppen av
det hele en erkjennelse av hvor utfordrende det nå er for mange
bedrifter i underskuddsposisjon å skulle betale formuesskatt når
alternativet er å legge ned bedriften og sende flere mennesker ut
i arbeidsledighet. Det er jeg imot, og derfor mener jeg at vi må
klare å gjøre flere ting samtidig: styrke velferdsordningene, satse
mer på de viktige tingene vi er opptatt av å bruke penger på, samtidig
som vi reduserer skattesystemet for å forbedre det.
Audun Lysbakken (SV) [11:02:37 ] : Det er ikke feil at de superrike
er vinnerne. Det har jeg nemlig fra en utregning fra Finansdepartementet,
sendt av Siv Jensen til oss i går. Så hun kan ikke komme den ene
dagen og si at sånn er det, og gi oss tallene, og så stå her i dag
og si at det betyr ingenting, eller at det er feil. De superrike
er vinnerne i finansministerens skattepolitikk. I den andre enden
har altså vanlige folk fått skatteletter så små at de ikke merkes.
SVs alternative statsbudsjett gir mye større skattekutt til vanlige
inntekter enn det Siv Jensen har fått til i regjering. Vi vet fra
forrige periode, da vi fikk tilsvarende beregninger, at den rød-grønne
skattepolitikken var omfordelende. Denne øker forskjellene, og vi
vet at det er en nær sammenheng mellom økonomisk ulikhet og kvaliteten
på et samfunn mer generelt, bl.a. vekstevnen.
Så skryter finansministeren av
effekten av skattekuttene. Vel, jeg leste i avisen senest for to
dager siden at hennes egen statssekretær ikke er i stand til å påvise
den effekten. Har det skjedd noe de to siste dagene som gjør at
Siv Jensen nå kan opplyse Stortinget om disse skattekuttene har
den berømte dynamiske effekten som Siv Jensen skrøt av i opposisjon,
men er ute av stand til å bevise i posisjon?
Statsråd Siv Jensen [11:03:56 ] : Jeg er ikke ute av stand til
å bevise dynamiske effekter. Det er bare at de kommer ikke før man
har gjennomført skattelettelsene, de kommer etterpå. De nærmeste
reformene vi har å vurdere dynamiske effekter på, er skattereformen
fra 1992 og de relativt store endringene som ble gjort i skattesystemet
tilbake i 2006. Der er resultatene helt tydelige. Det har gitt effekt å
gjøre lettelser i skattenivået og ikke minst bre ut skattesystemet
slik at man får færre fradrag. Det gir effekt. Det gir effekt på
arbeidstilbudet. Det bidrar til at flere investerer, og det gjør
selvfølgelig sitt til at vi får økte skatteinntekter til landet
over tid. Så ja, selvsagt finnes det dynamiske effekter. Det har
også skatteutvalget, som utredet skattereformen som Stortinget nå
har vedtatt, slått fast. De hevdet mulige dynamiske effekter opp
mot 40 pst. Det er i så fall veldig bra hvis vi klarer å oppnå det
ved å redusere skattetrykket både for folk flest og for næringslivet.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:05:02 ] : Sjelden får vi et
bedre argument for å holde religion og politikk adskilt enn når
finansministeren står her i salen og doserer om dynamiske effekter.
Det er altså ingen grense for hvor stort spriket kan være mellom
det Finansdepartementet i brevs form kan tillate seg å si om de
såkalt dynamiske effektene, og de ideologiske utlegningene finansministeren kommer
med her. For Finansdepartementet kan ikke vise til noen effekt av
formuesskattekuttene sine. Siv Jensen sier nå at vi må vente til
etterpå, så kommer de. Det hadde vært fristende å spørre om hva
«etterpå» er i denne sammenhengen.
Men jeg har et annet spørsmål til
finansministeren. Det er et enkelt ja- eller nei-spørsmål. Det er
ikke et langt foredrag om de-dynamiske-effektene-av-å-kutte-i-formuesskatten-spørsmål,
men det bør være lett for en partileder fra partiet for folk flest
å svare på.
Er det god politikk for folk flest
å gi de aller rikeste menneskene i Norge større skattekutt årlig
enn det en ufør minstepensjonist har å rutte med i året?
Statsråd Siv Jensen [11:06:02 ] : Jeg har en taletid på 1 minutt,
så jeg regner med at jeg får lov å bruke det minuttet til å svare
på spørsmålet.
Jeg mener det er god politikk å
gjennomføre skattelettelser både for vanlige folk, for pensjonister,
for trygdede og for næringslivet. Det har denne regjeringen og begge regjeringspartiene
gått til valg på. At vi gjennomfører valgløftene våre, må ikke overraske
representanten Serigstad Valen i det hele tatt. Så er det en ærlig
sak å representere et parti som i hele sitt virke har vært opptatt
av å skjerpe skattene, men her er representanten Serigstad Valen
og jeg uenige. Jeg mener det er bra for norsk økonomi med et konkurransedyktig
skattesystem som bidrar til at vi får flere investeringer i Norge,
fremfor på utsiden av landets grenser. Det er den viktigste medisinen
vi kan iverksette for å sørge for at det skapes flere arbeidsplasser
i en tid hvor mange opplever utrygghet som følge av det største
oljeprissjokket norsk økonomi har sett på 30 år.
Presidenten: Dag
Terje Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Dag Terje Andersen (A) [11:07:07 ] : Det er fascinerende å
se hvordan finansministeren klarer å stå og si ting i Stortinget
når brev fra Finansdepartementet sier noe annet. Det skjedde da
vi hadde en interpellasjonsdebatt der finansministeren påsto at
forskjellene i Norge ikke øker, og jeg fikk svar fra Finansdepartementet
om at jo da, forskjellene i Norge øker. Nå er det fordelingen, som
SV tar opp, som får samme behandling.
Jeg vil prøve meg med et veldig
konkret spørsmål, som bare handler om skatt, som finansministeren
er opptatt av. En lardøling som arbeider i Larvik og reiser att
og fram hver dag, må betale mer i skatt enn han gjorde før på grunn av
endringene i regelverket for pendling. For en som mister jobben
og får sluttvederlag, blir det plutselig – etter en forhandlingsnatt
i Stortinget – bestemt at han skal betale mer i skatt. Hva blir
da den riktige fordelingen for folk flest når vi vet at de tallene
SV her har presentert for de rikeste, faktisk stemmer?
Statsråd Siv Jensen [11:08:18 ] : La meg bare kort si at jeg
vedstår meg hvert eneste brev som sendes Stortinget fra Finansdepartementet,
også de beregningene som har vært gjort knyttet til effekten av
skattereduksjonene regjeringen har foreslått. Det må være helt åpenbart
for alle at de som betaler mest skatt i et progressivt skattesystem, faktisk
også opplever å få lettelser når regjeringen foreslår det. Det er
effekten av å ha et progressivt skattesystem.
Når det er sagt, er det slik at
denne regjeringen samlet sett har fått vedtatt lettelser på i overkant
av 18 mrd. kr før de nye lettelsene som er foreslått for 2017-budsjettet,
er behandlet av Stortinget. Det er helt riktig at innenfor et samlet
opplegg for skatter og avgifter, hvor de samlet har blitt redusert
med over 18 mrd. kr, har noen avgifter gått opp. Andre avgifter
har blitt fjernet. Noen skattesatser har blitt endret. Det er en
konsekvens av en omlegging både av hele skattesystemet samlet sett,
og av at vi i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har
skjerpet en rekke klima- og miljøavgifter. Og det handler om å prise
rett det vi vil ha mindre av, og det vi vil ha mer av.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:09:39 ] : Skatt er viktig, men
også andre faktorer enn skatt bidrar til trygghet, sa statsråden.
Og det er jeg helt enig i. Arbeidsliv og sosiale ytelser er viktig.
Landsorganisasjonen møtte arbeids- og sosialkomiteen i går, og da
skrev de at aktiv motkonjunkturpolitikk er blitt mindre effektiv
på grunn av lekkasje i form av innvandring. – Det er en viktig erkjennelse
fra Landsorganisasjonen.
Mitt spørsmål gjelder dem som har
enten fysiske handikap, psykiske problemer eller rusproblemer, og
forutsigbarhet for den gruppen. Hva vil skje framover for den gruppen
med politikken til den nåværende regjeringa? Vil den nåværende regjeringa
legge opp til at de offentlige ytelsene reduseres eller økes – og
nå snakker vi om personnivå – for de personene som har psykiske
problemer, fysiske handikap eller rusproblemer? Hva er regjeringas langsiktige
linje, slik at de det gjelder, kan ha forutsigbarhet for sin livssituasjon
framover?
Statsråd Siv Jensen [11:10:50 ] : La meg bare kort si til den
innledende bemerkningen fra representanten Lundteigen at det er
bra at innstrammingstiltakene til regjeringen når det gjelder asyl-
og innvandringspolitikken, virker. Vi ser nå rekordlav tilstrømming
til Norge fordi vi raskt fikk på plass innstrammingstiltak.
Når det er sagt, er noe av det denne
regjeringen har prioritert innenfor helseområdet, nettopp psykisk
helse og rus – to områder som på ingen måte ble prioritert i tilstrekkelig grad
under åtte rød-grønne år. Dette er to områder denne regjeringen
har skjøvet frem og understreket skal ha prioritet, forrang, nettopp
fordi det har vært store hull å dekke, nettopp fordi det er mange
mennesker som er veldig sårbare som følge av enten rusutfordringer,
psykiske lidelser eller en kombinasjon av disse. Det har denne regjeringen vært
opptatt av å gjøre noe med, og vi ser nå at en forsterket innsats
begynner å gi resultater.
Presidenten: Sveinung
Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) [11:11:54 ] : No er det mange ulike ballar
i lufta, men eg vil gripe tak i noko finansministeren sa i sitt
første svar. Det var at målet med skattesystemet no må vere at fleire
satsar pengane sine på å skape bedrifter i Noreg. Det er eit aktverdig
mål.
Det som er ei utfordring, er at
det folk for tida satsar pengane sine på, ikkje er å skape bedrifter,
men bustadmarknaden. Der ser ein stadig aukande forskjellar, ein
stadig høgare terskel for å kome inn – som er med på å skape betydelege
forskjellar. Når ein les nasjonalbudsjettet frå finansministeren,
er det ei betydeleg uro å spore for kva konsekvensar det får for
forskjellane i samfunnet og for stabiliteten i økonomien. Finansministeren
skryter i budsjettet av at ein har stramma inn skattereglane ein
god del for dei som investerer i sekundær bustad.
Mitt spørsmål er om finansministeren
ser behov for å gjere ytterlegare skatteendringar framover, slik
at ein både kan dempe veksten i bustadprisane og – ikkje minst –
kan sørgje for at folk faktisk vil investere pengane sine i norske bedrifter.
Statsråd Siv Jensen [11:13:13 ] : Det er helt riktig at boligmarkedet
har fått plass i omtalen av nasjonalbudsjettet rett og slett fordi
det der er betydelige utfordringer. Min største bekymring knyttet
til det er at husholdningene begynner å få betydelig gjeld, som
kan få konsekvenser for særlig sårbare husholdninger hvis renten
går opp, eller hvis man får et boligprisfall. Det mener jeg vi må
ta på alvor. Men jeg er ikke sikker på om svaret på det er å skattlegge
folks boliger hardere. Det blir ikke flere boliger eller billigere
boliger av at det blir dyrere å eie sin egen bolig. Derfor er det
ikke på min agenda å skjerpe skatten for folks bolig. Det regjeringen
har gjort, er å gjøre endringer innenfor formueskattesystemet, nettopp
for å gjøre det mindre attraktivt å investere i eiendom og mer attraktivt
å investere i næringsliv. Det er vridninger vi forsterker i budsjettet
for neste år, og som jeg håper Venstre vil komme til å støtte.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Dag Terje Andersen (A) [11:14:38 ] : Mitt spørsmål går til
arbeids- og sosialministeren.
Forskjellene mellom folk øker under
denne regjeringa. I den tidligere nevnte interpellasjonsdebatten
med finansministeren 31. mai sa finansministeren:
«For det første er det ikke økende
forskjeller i Norge. Jeg vil bare tilbakevise den påstanden.»
Senere måtte finansministeren gå
tilbake på det i svar på skriftlig spørsmål fra meg.
I trontaledebatten nå i oktober
sa statsministeren:
«Det er altså ikke sånn at det dokumenteres
at disse forskjellene øker.»
Men stadig flere nordmenn er avhengig
av sosialhjelp. Inntektsforskjellene øker, formuesforskjellene øker,
Gini-koeffisienten viser at forskjellene øker, og arbeidsledigheten
er rekordhøy. Alt dette er dokumentert av troverdige instanser som
Nav, Statistisk sentralbyrå og Arbeidskraftundersøkelsen – til og
med av Finansdepartementet. Sist i rekka er det tidligere omtalte
dokumentet som ble lagt fram mandag av Statistisk sentralbyrå.
I tillegg til de økte inntekts-
og formuesforskjellene øker forskjellene fordi regjeringa de siste
årene har innført ny skatt på sluttvederlag, har økt karantenetida
for dagpenger fra åtte til tolv uker, har kuttet i lønnsgarantiordningen, har
fjernet feriepengene til arbeidsløse, har skattlagt pendlerfradraget,
har kuttet i barnetillegget for uføre og har kuttet i bilordningen
for bevegelseshemmede.
Ingenting av dette kan unnskyldes
med lave oljeinntekter. Det handler om regjeringas egne valg. Hvorfor
synes regjeringa at det er riktig å øke forskjellene mellom folk?
Statsråd Anniken Hauglie [11:16:48 ] : Som jeg har vært inne
på i tidligere svar, måler ikke Gini-koeffisienten annet enn inntektsulikheten.
Den måler ikke effekten av politikk, som er noe denne salen er opptatt
av.
Vår regjering har styrket viktige
velferdsordninger for grupper som er utsatt. Vi har styrket tilbudet
innenfor rus og psykisk helse betydelig sammenlignet med tidligere
regjering. Vi skal legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering,
som er en viktig satsing for personer som sliter. Det er gjort viktige
satsinger innenfor velferdspolitikken når det gjelder f.eks. gratis
barnehage eller reduserte barnehageutgifter for familier som har
lave inntekter, for å nevne noe. Vi har også bedret ferie- og fritidsordninger
for inntektsfattige familier.
Så er det ikke slik at arbeidsledigheten
er rekordhøy. Den var høyere under Arbeiderpartiets styre på 1990-tallet.
Men den er for høy, det er vi enige om. Det er bakgrunnen for at
regjeringen i sine budsjetter også styrker arbeidet mot arbeidsledighet
gjennom en ekspansiv politikk i stort, gjennom viktige samferdselssatsinger
og satsinger på rehabilitering av offentlige bygg, gjennom flere
tiltaksplasser for dem som blir arbeidsledige, som i stor grad også
målrettes til de områder og bransjer som sliter.
Vi ser nå en del prognoser som viser
at det går riktig vei. Nav melder i dag om at bunnen er nådd, og
at den er nådd tidligere enn det man hadde trodd. De nedjusterer
anslaget for arbeidsledighet. Vi ser at flere bedrifter melder om
optimisme framover. Så det går riktig vei, men det betyr ikke at
vi skal lene oss tilbake. Tvert imot skal vi framover fortsette
å sørge for at vi klarer å få flere mennesker i jobb, som jo er
den viktigste forskjellen mellom dem som lever i inntektsfattigdom,
og dem som ikke gjør det, og at vi klarer å heve kompetansen til
flere. Derfor styrker vi arbeidet med å satse på skolen og på kompetanseheving. Derfor
skal vi også videreutvikle det sosiale sikkerhetsnettet, som vi
har gjort i vår regjeringsperiode så langt.
Dag Terje Andersen (A) [11:18:56 ] : I alle svar fra statsråden
så langt i dag har statsråden ikke vært i nærheten av å svare på
det hun blir spurt om, men snakker om noe annet, og sier så at det
er viktig å se helheten. Da vil jeg invitere statsråden til å si
noe om helheten. Det er nemlig den helheten som all statistikk og
svarbrev fra Finansdepartementet dokumenterer, at samlet sett er
vi inne i en periode nå der forskjellene i Norge øker – mye på grunn av
forslag fra regjeringa som har blitt vedtatt av flertallet i Stortinget.
Da er spørsmålet mitt: Synes statsråden
det er ålreit at forskjellene øker?
Statsråd Anniken Hauglie [11:19:35 ] : Vi lever i et land med
relativt små forskjeller, og det er bra. Det er vi alle for, og
vi har relativt små forskjeller sammenliknet med andre land det
er naturlig å sammenlikne seg med.
Representanten Andersen og hans
partifeller betrakter enhver endring som et kutt. Sannheten er at
flere av de endringene vi har gjort, er gjort for å styrke tilbudet
til dem som har det vanskeligst. Vi endret på feriepengene til arbeidsledige,
som representanten var opptatt av i sitt første spørsmål, og sannheten
er at vi sørger for at man får feriepenger når man er arbeidsledig
i motsetning til hva man fikk før, da man fikk feriepengene året
etter – da man var kommet i jobb. Det er en viktig målretting av
tiltaket som styrker tilbudet til dem som trenger det mest, når
de trenger det.
Vi har viktige satsinger innenfor
helsesektoren for å fange opp dem som sliter med rus og psykisk
helse. Vi har viktige satsinger innenfor utdanningssektoren for
å løfte kvaliteten på tilbudet i skolen og også tilbudet for voksne som
trenger kompetanse.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:20:55 ] : SSB-rapporten er bestilt
av Arbeids- og sosialdepartementet. Det er den tolvte rapporten
i rekken, og den gir en samlet oversikt over utviklinga. Forskjellene
øker, og det er mange med lavinntekt som har svak yrkestilknytning
som sjølsagt rammes hardest. Det er personer som trenger samfunnets bevågenhet.
Hva er situasjonen når regjeringa
sier at det ikke er ålreit at forskjellene øker? Både statsråden
i Arbeids- og sosialdepartementet sier det og statsministeren sier
det – det er ikke ålreit. Likevel skjer det. Hva er det som er feil?
Har regjeringa analysert hvor feilen ligger? Vi må jo tro det som
blir sagt, at en ønsker å redusere forskjellene, men det er ikke
det som skjer. Hvor ligger feilen i regjeringas politikk?
Statsråd Anniken Hauglie [11:22:05 ] : Som jeg har vært inne
på i tidligere svar, er en av hovedårsakene til at forskjellene
øker at vi har hatt stor innvandring til Norge de senere årene.
Det er arbeidsinnvandrere, som representanten er opptatt av, men
også flyktninger og asylsøkere som har kommet til Norge. Vi har
en åpen økonomi, og det er mange som har kommet til Norge. Vi ser
at de som kommer til Norge, har få formelle kvalifikasjoner. De
mangler språk, og da bruker de også tid på å komme seg inn i arbeidsmarkedet.
Det er også bakgrunnen for at vi
nå i dette budsjettet styrker arbeidet med et hurtigspor inn i arbeidslivet
for innvandrere, at vi iverksetter yrkesveiledning allerede i mottak,
at Nav starter tidligere enn før med å kartlegge dem som kommer
til Norge, for å sørge for at de kommer raskere inn i arbeidslivet.
Jo raskere vi får bosatt flyktningene og får dem inn i arbeidslivet,
jo større sannsynlighet er det for at de klarer å stå på egne ben,
og at de kommer ut av den statistikken som vi vil ha dem ut av.
Presidenten: Ragnar
Frimann Nordgreen – til oppfølgingsspørsmål.
Ragnar Frimann Nordgreen (A) [11:23:23 ] : Der sa statsråd
Hauglie i sin første setning «forskjellene øker». Ellers vil ikke
regjeringen vedgå det åpenbare, at forskjellene mellom fattig og
rik øker – og den vil slett ikke erkjenne hvorfor de øker, nemlig
regjeringens politikk for skattelettelser – med mest til de mest
velstående.
Regjeringens politikk er velferdskutt,
ikke minst for ressurssvake grupper. Kuttpolitikk, som sammen med
oljepengebruk på våre barnebarns bekostning, må nå til for å finansiere
skattegavene til de velbeslåtte.
Hadde regjeringen villet kjempe
mot forskjellene, måtte den først ha erkjent forskjellene. Vil regjeringen
bekjempe de økte forskjellene? Hvis svaret er ja, har jeg en advarsel
til regjeringen: Hvis en ikke vil erkjenne hvor man er og hvordan
man er kommet dit, da vil en aldri finne veien herfra og dit man
vil. Hvor går regjeringens vei til mindre forskjeller i hele samfunnet?
Statsråd Anniken Hauglie [11:24:25 ] : Økende ulikhet skyldes
ikke skattelettene – det skyldes manglende tilknytning til arbeidslivet,
det skyldes manglende kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Det
er det som er årsaken til at man har ulikhet i Norge. Det kommer
mange innvandrere til Norge som kommer fra krig og forfølgelse i
fattigere deler av verden, som søker en nødhavn i Norge, og som
kommer med to tomme hender. Det er også bakgrunnen for at vi bl.a.
i dette budsjettet øker antall tiltaksplasser i Nav, sørger for
at man kan ta norskopplæring som tiltak i Nav, etablerer et hurtigspor
inn i arbeidslivet, sørger for yrkesveiledning og tidligere kartlegging
i mottak – fordi man skal få flere av dem som kommer til Norge,
raskere inn i jobb for dermed å redusere ulikhetene.
Så er det utdanningspolitikken som
er det langsiktige grepet, men oppriktig talt – vi må vite hva som
er årsaken før vi … ja – takk, president!
Presidenten: Dermed
er den muntlige spørretimen omme.