Sak nr. 1 [10:02:01]
Finansministerens
redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet
for 2017
Statsråd Siv Jensen [10:02:28 ] : På vår vakt er vi blitt stilt
overfor et av de største omslagene i norsk økonomi i nyere tid.
Fra sommeren 2014 og gjennom fjoråret
falt oljeprisen med over 70 pst. Det er det mest alvorlige oljeprisfallet
på 30 år. Det merkes. Vår oljetunge økonomi på Sør- og Vestlandet
er særlig hardt rammet. Oljeselskapene har måttet kutte kostnader,
og flere har mistet jobben, både i petroleumsnæringen og i helt
andre bransjer i regionen.
Regjeringen tar utfordringene på
arbeidsmarkedet på høyeste alvor. Det å ha en jobb å gå til er viktig
for den enkelte. Trygge arbeidsplasser utjevner forskjeller, gir
valgfrihet og større muligheter for alle – og det er ikke minst viktig
for både verdiskaping og velferd.
Arbeidsledighet er ikke bare tall,
prosenter eller statistikk. Det er enkeltskjebner, personer som
mister jobben. De mister arbeidsfellesskap, kolleger og ikke minst
inntekten som finansierer familiens utgifter. Trygge arbeidsplasser
til enda flere er regjeringens viktigste jobb. Regjeringen vil bruke
målrettede tiltak for å skape aktivitet og jobber i de regionene
og bransjene som er hardest rammet av oljeprisfallet.
Det er et sammensatt bilde. Deler
av næringslivet går godt. De mange bedriftene jeg møter rundt om
i landet, opplever tøffe tak, men det er også et sterkt pågangsmot
og optimisme. Omstillingen handler derfor også om å tenke nytt og
fremtidsrettet. Dette er statsbudsjettet preget av.
Samtidig ser vi at den politikken
vi har ført gjennom tre år, begynner å gi resultater. Færre står
i helsekø. Det er flere politifolk. Flere barn går i barnehage,
og skoleklasser rundt om i landet får stadig flere dyktige og engasjerte
lærere med faglig påfyll. Kommuner slår seg sammen og forbereder
seg på fremtidens utfordringer. Det blir flere gründere, og det
har trolig aldri vært skapt så mange nye bedrifter. Togene går hyppigere,
og økt vedlikehold har gjort togene mer presise. Vedlikeholdsetterslepet
på veiene har også gått ned, og mange av oss ferdes nå på tryggere
og bedre veier. Dette skaper en tryggere og enklere hverdag for
folk flest og legger til rette for verdiskaping i næringslivet.
Budsjettet vi i dag legger frem,
vil løse flere av de utfordringene folk flest møter i dag, og forbereder
oss på det som er i vente.
I 2017 fortsetter vi innsatsen for
å forsterke vårt sosiale sikkerhetsnett – for sårbare barn, for
ungdom som trenger hjelp til å mestre hverdagen, for voksne som
risikerer å falle ut av arbeidslivet, for rusavhengige og for personer
som trenger helsehjelp. Vi fortsetter satsingen på samferdsel og bygger
mer vei og bane. Vi vil legge til rette for morgendagens jobber
gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Vi fortsetter
gjennomføringen av skattereformen, og vi reduserer skattene for
å gjøre det mer lønnsomt å starte nye bedrifter og skape nye jobber.
Slik styrker vi velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.
Det er i utfordrende tider som nå
at vi fullt ut ser gevinstene av vår solide økonomi. Mens de aller
fleste andre oljeeksporterende land har måttet stramme inn i offentlige budsjetter
etter fallet i oljeprisen, har vi kunnet møte økonomisk motgang
ved å ta i bruk handlefriheten oljefondet gir oss. Både i 2015 og
2016 har statsbudsjettet, sammen med lave renter og svakere krone,
bidratt vesentlig til å støtte opp under arbeid, aktivitet og omstilling.
Jeg er glad for at bedringen vi har
ventet på i norsk økonomi, nå ser ut til å komme. Veksten er på
vei opp, understøttet av en kraftfull økonomisk politikk. Både husholdninger
og bedrifter ser lysere på fremtiden, og den registrerte ledigheten
har gått ned i de fleste av landets fylker det siste året.
Men det er for tidlig å friskmelde
norsk økonomi. Den økonomiske veksten har så langt vært moderat,
og sysselsettingen har ikke holdt tritt med befolkningsveksten.
Det er store geografiske forskjeller, og på Sør- og Vestlandet har
arbeidsledigheten økt mye etter omslaget i oljemarkedet. Budsjettet
inneholder en like stor tiltakspakke rettet mot Sør- og Vestlandet
og berørte bransjer som i fjorårets budsjett, på til sammen 4 mrd. kr.
Vi foreslår bl.a. ekstraordinære vedlikeholdstilskudd til kommuner
på Sør- og Vestlandet, slik at de kan pusse opp skoler og sykehjem. Sykehus
på Sør- og Vestlandet skal moderniseres. Veier skal asfalteres,
og gang- og sykkelveier bygges og rustes opp. I tillegg foreslår
vi ekstra midler til flom- og skredsikring. Tiltakene møter to viktige
hensyn; vi setter ledige hender i arbeid, samtidig som vi utfører
helt nødvendige oppgraderinger av offentlige bygg og veier.
Vi legger fortsatt opp til et ekstraordinært
høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Vi viderefører utvidet rett
til dagpenger under permittering og stimuleringstilskudd for permitterte
og oppsagte lærlinger. Det gir flere hjelp på veien tilbake til
arbeidslivet.
Et mangfoldig privat eierskap er
viktig for å skape og trygge arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping
og velferd. Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig ordning med
utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går
med regnskapsmessig underskudd. Eiere av bedrifter som er i en krevende
fase, trenger dermed ikke å tappe bedriften for kapital for å betale
formuesskatten.
Tiltakene omfatter også oljeforskningsprogrammet DEMO
2000, oppgradering av forskningsfartøy, vedlikehold i Sjøforsvaret
samt tilskudd til vedlikehold av kirker og utbedring ved museer.
Midlertidige rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler
og nye studieplasser videreføres på et høyt nivå. Det samme gjør
en rekke ordninger rettet mot næringslivet som skal hjelpe bedrifter
og gründere fra gode ideer til lønnsomme arbeidsplasser.
Regjeringen vil også fremskynde anskaffelsen
av nye kystvaktfartøy med to år. Anskaffelsen forbeholdes norsk industri
av nasjonale sikkerhetshensyn og gir økt aktivitet for norske verft
fra 2018.
Disse tiltakene vil bidra til å holde
hjulene i gang i berørte områder. Regjeringen har lagt vekt på å
prioritere tiltak som kan virke raskt, samtidig som de kan reverseres når
situasjonen tilsier det.
Statsbudsjettet for 2017 svarer dermed
på de utfordringene Norge står overfor, og fortsetter en kraftfull
innsats for å dempe virkningene av lavere oljepris der den har rammet
hardest. Tiltakene kommer på toppen av regjeringens allerede offensive
satsing på vei og bane, helse og politi.
Samlet sett gir statsbudsjettet for
2017 et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester på
0,4 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Bruken av oljepenger
økes med 15 mrd. kr, til 225,6 mrd. kr.
Den økonomiske politikken virker.
Tiltakspakken rettet mot Sør- og Vestlandet har bidratt til å begrense
veksten i ledigheten. En fortsatt kraftfull innsats for arbeid,
aktivitet og omstilling er viktig for å unngå at ledigheten biter
seg fast på et høyt nivå i de deler av landet hvor den har økt.
Den betydelige bedringen i vår konkuranseevne
gir samtidig grunn til optimisme. Med en kronekurs slik den har
vært i gjennomsnitt de siste månedene, er vårt kostnadsnivå tilbake
på nivåer fra midten av 2000-tallet. Det er ventet å bidra til en
oppgang i eksporten fremover. Lave renter vil trolig også fortsette
å støtte opp under forbruk og investeringer her hjemme. Selv om
det kan ta noe tid før vi ser de fulle virkningene av bedret konkurranseevne,
ser vi allerede tegn til vekst i noen næringer.
Et eksempel er reiselivsnæringen.
Flere har lagt ferien til Norge, og antall hotellovernattinger har
økt det siste året. Det er også stor etterspørsel etter norsk sjømat.
Fjoråret var tøft, og prognosene
viser at vi også har et krevende år foran oss. Men faren for et
enda kraftigere tilbakeslag i norsk økonomi fremstår nå som mindre
enn i vinter.
Etter å ha blitt halvert to ganger
på kort tid er oljeprisen nå kommet opp i rundt 50 dollar fatet.
Terminmarkedet indikerer at oljeprisen skal noe videre opp på sikt.
I oljeselskap og leverandørbedrifter gjennomføres store kostnadskutt,
kostnadskutt som bidrar til at flere oljefelt kan bli lønnsomme.
Norske bedrifter har vunnet mange
av oppdragene i forbindelse med utbyggingen av det store Johan Sverdrup-feltet.
Flere tusen personer går på jobb hver dag på prosjektet i den fasen
det er i nå. I årene fremover vil Johan Sverdrup-feltet skaffe inntekter
til fellesskapet på flere hundre milliarder kroner. Det forteller
oss at det norske oljeeventyret langt fra er over. Men petroleumsvirksomheten
vil ikke være den samme motoren for økonomien som før. Norge må
derfor gjennom omstilling.
Vi har vært gjennom omstillinger
før, og vi vet at endringer alltid er krevende. Men historien har
også fortalt oss at det ikke er noe alternativ. Slik er det nå også.
Vi har lenge visst at norsk økonomi
må få flere ben å stå på. Oljeprisfallet har fremskyndet dette.
Mindre drahjelp fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring.
Utfordringene kan ikke møtes med kortsiktige tiltak alene eller
med en storstilt utbygging av offentlig sektor. Vi må legge til
rette for nye arbeidsplasser i privat sektor som kan bidra til å
finansiere velferd i fremtiden.
Heltene i denne omstillingen, ja,
det er ikke oss politikere. Det er gründerne, nytenkerne, de som
ser løsninger og muligheter. Det er arbeidsinnsatsen til folk over
hele landet, i små og store virksomheter, som bærer det norske velferdssamfunnet
på sine skuldre. Derfor kan aldri velferd settes opp mot verdiskaping
– det ene forutsetter det andre. Trygge og gode arbeidsplasser med
evne til å skape overskudd over tid kommer ikke av seg selv.
Et godt skattesystem er viktig for
næringslivets konkurranseevne, for arbeidsplasser og grunnlaget
for verdiskaping og velferd. Et godt skattesystem er også viktig
for enkeltpersoner. Når man kan bestemme over større deler av egen
inntekt, stimulerer det til å jobbe mer. Når vi senker selskapsskatten,
gjør vi det mer lønnsomt for næringslivet å investere, satse og
skape nye arbeidsplasser i Norge. Så langt har vi redusert skatter
og avgifter med over 18 mrd. kr. Både folk flest og næringslivet
har fått lettelser.
Regjeringen forslår nye netto lettelser
i skatter og avgifter på til sammen 2,8 mrd. kr for 2017, og vi
fortsetter innfasingen av skattereformen. Aller viktigst er forslaget
om å redusere skattesatsen for selskap og personer fra 25 til 24 pst.
Satsen skal videre ned til 23 pst. i 2018, i tråd med skatteforliket
i Stortinget.
Samtidig reduser vi marginalskattesatsene
slik at folk flest får lavere skatt på sist tjente krone. Da blir
det mer attraktivt å jobbe litt ekstra. Med regjeringens skattelettelser vil
en vanlig familie med to inntekter og gjeld på egen bolig betale
over 8 000 kr mindre i skatt enn da vi tok over.
Gjennom årene er det investert betydelig
i maskiner, teknologi og lokaler for å skape trygge arbeidsplasser.
Regjeringen vil at norske bedrifter og eiere også i fremtiden skal
ha gode forutsetninger når de investerer i og omstiller norsk næringsliv.
Formuesskatten hemmer det private
norske eierskapet fordi den bare rammer norske eiere og kan svekke
investeringene i virksomheter som er avhengige av norsk kapital. Et
sterkt norsk eierskap i næringslivet er viktig, ikke minst i økonomisk
krevende tider. Derfor senker regjeringen ikke bare selskapsskatten,
men også formuesskatten, særlig på arbeidende kapital. Regjeringen
foreslår nå å innføre en verdsettingsrabatt på 10 pst. for aksjer
og driftsmidler og den tilhørende gjelden. Rabatten økes til 20 pst.
i 2018, i tråd med skatteforliket.
Vi har allerede redusert den skattemessige
favoriseringen av sekundærboliger og næringseiendom. Fra 2017 foreslår
regjeringen at den tilhørende gjelden får samme verdsetting som
disse formuesobjektene, altså 80 pst. Med endringene kan mer av
den private sparingen gå til investeringer i næringsvirksomhet.
Regjeringen foreslår samtidig å styrke
SkatteFUNN-ordningen ytterligere for å stimulere til forskning og
utvikling i bedriftene. Beløpsgrensene økes for både egenutført og
innkjøpt forskning og utvikling. Dette kommer på toppen av regjeringens
tidligere endringer i SkatteFUNN-ordningen, som har bidratt til
at bevilgningene er mer enn doblet fra 2013, til om lag 3,1 mrd. kr
i 2016.
I tråd med skatteforliket i Stortinget
foreslår regjeringen også at det innføres en finansskatt på lønn
og overskudd. Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende
merverdiavgift på finansielle tjenester. Regjeringen har gitt betydelige
lettelser i selskapsskatten som også har kommet finansnæringen til
gode. I tillegg vil verdien av merverdiavgiftsunntaket næringen
har i dag, fortsatt være betydelig større enn finansskatten.
Grønn skattekommisjon har gitt oss
råd om hvordan skatte- og avgiftssystemet bør endres for å ta mer
hensyn til miljøskadelig aktivitet. Regjeringen følger opp ved å fremme
forslag om et grønt skatteskifte i dette budsjettet. Regjeringens
forslag innebærer at miljøbegrunnede avgifter økes med nærmere 1,6 mrd. kr.
De som forurenser mye, må betale litt mer.
Vi legger opp til sektorvise lettelser
i skatter og avgifter sammen med kompensasjoner, slik at bilistene
totalt sett vil betale mindre neste år enn de gjør i dag, samtidig
som vi leverer et grønt skifte i tråd med budsjettenigheten med Kristelig
Folkeparti og Venstre. Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiftene
på bensin og diesel reelt med henholdsvis 15 og 35 øre per liter.
Forslaget bidrar til å utjevne avgiftsforskjellen mellom diesel
og bensin og til bedre prising av samfunnets kostnader ved veitrafikk.
CO2 -avgiften
på mineralolje til bruk utenfor vei er i dag lavere enn for bensin
og diesel til biler og lastebiler – selv om et gram CO2 har like stor skadevirkning
om den kommer fra en båt, gravemaskin eller bil. I tråd med anbefalingene
fra Grønn skattekommisjon foreslår vi å heve CO2 -avgiften på mineralolje
til samme nivå som for bensin og diesel.
For å kunne bekjempe klimautfordringen
og redusere utslippene må vi ha næringsliv og folk flest med på
laget. Selv med noe høyere pris på bensin og diesel kommer bilistene
godt ut av dette, med en samlet lettelse på over 900 mill. kr. Vi
foreslår å redusere årsavgiften for biler med 12 pst. reelt. Det
gjør det billigere å eie bil. Vi flytter avgiftsbelastningen fra
å eie til å forurense. Det er et godt miljømessig grep.
Reisefradraget økes. Det er viktig
for mange med lang reisevei til jobben. Fradraget gjelder også personer
som benytter kollektivtilbud på lange reiser, og samlet sett blir det
dermed mer lønnsomt å reise kollektivt for dem som har mulighet
til det. For å kompensere næringslivet for økte drivstoffutgifter
foreslår regjeringen å øke avskrivningssatsen på drosjer, busser,
lastebiler og varebiler. I tillegg foreslås det en tilskuddsordning
for å redusere bompengetakstene utenfor byområdene. Mindre bompenger vil
komme vanlige familier og næringsdrivende til gode.
Samlet bidrar den grønne skatteomleggingen
til å forsterke klimaforliket og redusere klimagassutslippene.
Engangsavgiften for kjøretøy foreslås
lagt ytterligere om i miljøvennlig retning. Dette er blitt et viktig
redskap i klimapolitikken. Vi har hatt gode resultater med tidligere omlegginger
av engangsavgiften. Ingen land i EU hadde lavere CO2 -utslipp fra nybilsalget
enn Norge i fjor. Dette skyldes bl.a. at regjeringspartiene og samarbeidspartiene Kristelig
Folkeparti og Venstre har endret bilavgiftene. Når vi premierer
dem som kjøper biler med lavt utslipp, ja, så kjøper folk biler
med lavt utslipp. Under den forrige regjeringen ble det satt rekord
i salg av dieselbiler. Under denne regjeringen settes det rekord
i salg av lavutslippsbiler.
Det er slik fremtidens miljøpolitikk
må utformes. En raskere fornying av bilparken vil bidra til mer
miljøvennlig transport. Det holder ikke bare å øke avgiftene. Skatter og
avgifter må også ned, det er slik vi får til et grønt skifte.
Nye utfordringer gir ny teknologi,
nye næringer og nye arbeidsplasser. Omstillingen av norsk økonomi
og det grønne skiftet går derfor hånd i hånd.
Regjeringen har løftet Norges ambisjoner
i klimapolitikken. Vårt mål er å kutte klimagassutslippene med 40 pst.
frem mot 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det er et taktskifte i
norsk klimapolitikk, og vi følger opp med konkrete forslag. Vi øker
innsatsen for å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi.
Vi har fått et jernbanebudsjett
som prioriterer vedlikehold. Togene går hyppigere og er mer presise.
I tillegg er det billigere å reise fordi prisen på års- og månedskort
på toget i flere områder er satt ned med 20 pst. Og vi øker innsatsen
til store kollektivprosjekter i byene.
Samtidig vet vi at det fremdeles
er utfordringer som vi ikke har funnet løsninger på. Da må satsingen
på teknologi og forskning bli bedre.
CO2 -håndtering
er viktig for at verden skal nå sine klimamål. Stortinget og regjeringen
har høye ambisjoner om et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst
og lagring av CO2 . Det krever
at vi jobber målrettet med å etablere et godt beslutningsgrunnlag.
Regjeringen foreslår derfor å bevilge 360 mill. kr til konseptstudier
av fullskala CO2 -håndtering
i Norge.
Regjeringen vil gjøre grønn og miljøvennlig
produksjon til et konkurransefortrinn. Norge har et godt utgangspunkt
– med ren kraft, en godt utdannet befolkning, avansert teknologi
og verdensledende kunnskapsmiljøer.
Et godt eksempel på denne omstillingen
ser vi med utviklingen av Hydros pilotanlegg på Karmøy, som med støtte
fra Enova skal utvikle teknologi som reduserer energiforbruket ved
produksjon av aluminium.
I statsbudsjettet tilføres Enova
om lag 2,3 mrd. kr. I tillegg løftes satsingen på ENERGIX-programmet,
og vi foreslår å bevilge 71,5 mill. kr til forskning. Innsatsen
skal rettes inn mot å nå klimamålene for 2030, spesielt innenfor transportområdet.
Sammen med regjeringens satsing
på forskning for omstilling og fornyelse i næringslivet legger regjeringen
med dette budsjettet til rette for at norske kunnskapsmiljøer kan bidra
til grønn omstilling.
Regjeringen har stått for en betydelig
satsing på samferdsel. Bevilgningene til samferdsel vil med budsjettforslaget
øke med over 20 mrd. kr siden regjeringsskiftet. Det er en økning
på nær 50 pst. I statsbudsjettet forsetter vi å bygge landet gjennom
en stor satsing på infrastruktur. Regjeringen foreslår en bevilgning
til samferdsel på om lag 66,8 mrd. kr. Samlet vil bevilgningene
til utbygging av vei, bane og kollektivtransport overoppfylle rammen
for første fireårsperiode i inneværende Nasjonal transportplan med
nærmere 9 mrd. kr.
En godt utbygd infrastruktur gir
grunnlag for økt verdiskaping i norsk økonomi. God fremkommelighet
og lave transportkostnader bedrer næringslivets rammevilkår, slik at
nye jobber kan skapes. Det gjør også hverdagen enklere for oss alle,
enten vi pendler til jobb, henter barn i barnehagen eller kjører
til hytta.
Samtidig bør vi få mer igjen for
investeringene våre. Da må vi ta vare på den infrastrukturen vi
har. Etter flere tiår med økende etterslep er vedlikeholdsetterslepet
på vei og jernbane redusert. Regjeringen vil fortsette å prioritere vedlikehold
i 2017, slik at bedriftene våre kan komme raskere frem med varene
sine.
Vi legger også til rette for å bygge
nye veier. Vi setter av midler til ny vei over Sollihøgda mellom
Bjørum og Skaret. Det legger til rette for en raskere forbindelse
på E16 mellom Oslo og Hønefoss. Med ny vei på E39 mellom Bjørset
og Skei i Sogn og Fjordane vil det bli tryggere reisevei på en strekning
som i dag har til dels svært dårlig standard. Og med midler til
oppstart av Rogfast tar regjeringen et viktig steg for ambisjonen
om ny fergefri E39.
Samtidig skal det nye veiselskapet
planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde flere veistrekninger. Regjeringen foreslår
en betydelig økning av tilskuddet til det nye selskapet for å gi
sammenhengende utbygging når maskinene først er på plass. Det betyr
mer vei for pengene.
Det er et høyt aktivitetsnivå for
jernbaneinvesteringer. Regjeringens budsjettforslag sørger for god
fremdrift på alle igangsatte jernbaneprosjekter og for planlegging
av nye prosjekter. Vi prioriterer vedlikehold og fornying av jernbanen
for at flere skal kunne komme seg raskere og mer effektivt til og
fra jobb.
Siden starten av 2000-tallet har
kriminaliteten gått ned, og det er én gruppe mennesker som har særlig
betydning for vår trygghet. Jeg vil gjerne takke politiet. Det gleder når
norske politifolk beroliger bekymrede familier, bruker ord før fysisk
makt og får smilet frem hos barn som har opplevd ting de burde være
forskånet for. Politiet opptrer med ryddighet og respekt, er profesjonelle
og gir oss alle trygghet.
Men vi vet at kampen mot kriminalitet
langt fra er over. Regjeringen ønsker et trygt samfunn. Et trygt
samfunn skaper frihet – frihet til å bevege seg fritt uten frykt
for overgrep, frihet til å leve det livet en ønsker, uten frykt
for å bli utsatt for krenkelse.
Vi har gjennom tre år i regjering
lagt til rette for over 1000 nye politistillinger. Det øker nærheten
til politiet. Samtidig gjennomfører vi en nærpolitireform som vil
gjøre politiet bedre i stand til å forebygge, etterforske og påtale
kriminelle handlinger.
Regjeringen vil øke politibemanningen
ytterligere, og vi utvider derfor handlingsrommet i politidistriktene
slik at de kan ansette 350 nye politifolk i året som kommer. Dagens
politihelikoptre er gamle og må skiftes ut. Det settes i gang kjøp
av to nye politihelikoptre som vil være operative fra 2019, med
opsjon på et tredje. Det styrker beredskapen. Moderniseringen av
politiets IKT-systemer fortsetter også med dette budsjettet.
Når politiet får økte ressurser
og blir mer effektive, kan soningskapasiteten bli presset. Regjeringen
har vurdert både tradisjonelle og utradisjonelle løsninger for å
bedre fengselskapasiteten og for å fjerne soningskøen som ble arvet
fra den forrige regjeringen. Den beste kortsiktige løsningen ble
funnet i Nederland, der fengselet Norgerhaven med 242 plasser ligger.
I fjor flyttet de første innsatte inn, og det bidrar til at soningskøene
nå reduseres. Samtidig som vi fortsetter å leie fengselsplasser
i Nederland, skal det bygges flere fengselsplasser ved norske fengsler.
181 nye fengselsplasser i Ullersmo og på Eidsberg ferdigstilles til
neste år, og et nytt fengsel i Agder med avdelinger i Froland og
Mandal er under prosjektering.
Landets forsvar er en av statens
viktigste oppgaver. I en tid med mer usikkerhet i verden og en ny
sikkerhetspolitisk situasjon må Forsvarets evne til å håndtere krise
og væpnet konflikt i egne og alliertes nærområder gis høyere prioritet.
Forsvarets ambisjonsnivå og krav til beredskap må svare til det
trusselbildet krever. I tiårene bak oss har Forsvaret verken blitt
prioritert eller fått nødvendige ressurser. Etterslepet tidligere
regjeringer har etterlatt seg, må nå hentes inn.
Statsbudsjettet for 2017 representerer
et forsvarspolitisk taktskifte. Regjeringens forslag til ny langtidsplan
for forsvarssektoren ble lagt frem for Stortinget før sommeren.
Det er en ambisiøs plan, og den vil ta tid å gjennomføre. Et moderne
og tilstrekkelig forsvar kan ikke bygges opp over natten.
2017 blir det første året i den
nye langtidsplanen. Regjeringen legger opp til å styrke forsvarsbudsjettet
med 1,1 mrd. kr i 2017 til oppfølging av langtidsplanen. Med det
legger vi til rette for at vi kan intensivere arbeidet med å gjenoppbygge
Norges forsvarsevne. Det trygger Norge for fremtiden.
Det settes av betydelige ressurser
til å ta inn det vedlikeholdsetterslepet som har bygget seg opp,
anskaffe reservedeler og gjenoppbygge beredskapsbeholdninger. Målet er
å øke Forsvarets operative evne på kort og lang sikt, ved å styrke
tilgjengelighet, utholdenhet og beredskap og ved å fornye materiellet.
Skal Norge ha et forsvar som kan
håndtere skiftende utfordringer i det til enhver tid gjeldende trusselbildet,
kreves det ikke bare en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret
gjennom tilstrekkelige økonomiske rammevilkår. Det er også nødvendig
med stadig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i sektoren.
For ett år siden sto Norge i en
ekstraordinær situasjon. Våre grenser var satt under dobbelt press
– dels fra migranter som søker seg bort fra fattigdom, dels fra
mennesker på flukt fra krig og ødeleggelse.
Noen av dem som kommer til Norge,
har høyere utdanning. Den bør de få bruke. Andre trenger grunnleggende språkkunnskaper
og utdanning. Det legger vi til rette for, samtidig som vi også
er helt tydelige på at det krever egeninnsats.
Vi foreslår å videreføre ordningene
med integreringsmottak, frivillighetskoordinatorer og dialoggrupper
mot vold i mottak. Samtidig innfører vi 50 timer opplæring i kultur-
og samfunnskunnskap for asylsøkere, og øker antall prøveavviklinger
i norsk.
De økte tilskuddene til å bosette
flyktninger videreføres. Over tid er det avgjørende for en vellykket
integrering at de som får opphold, får et hjem, lærer seg norsk,
arbeider og deltar i samfunnet. Regjeringen vektlegger derfor arbeidslinjen
i integreringspolitikken.
Men vi skal være ærlige på at høy
innvandring utfordrer integreringspolitikken og bærekraften i norske
velferdsordninger. Hvis de gode norske velferdsordningene skal være
bærekraftige på sikt, er det av avgjørende betydning at de som får
opphold, bidrar i arbeidslivet.
Hittil i år har det kommet få asylsøkere
til Norge. Dette står i skarp kontrast til de rekordhøye ankomstene
i fjor høst. Et strengt regelverk, rask retur og vellykket integrering
er helt nødvendig for å trygge det norske velferdssamfunnet.
Vi har bare den senere tiden sett
en negativ utvikling på Grønland i Oslo. Barn og ungdom går gatelangs,
de kommer lett i kontakt med kriminalitet, og mange har ikke et bomiljø
som gir gode oppvekstvilkår. Det hemmer integrering.
Oslo-politiet advarer mot utviklingen
de ser. Derfor foreslår regjeringen midler til en områdesatsing
for å redusere kriminaliteten og skape en bedre hverdag for beboerne
i området.
Regjeringens mål er at alle skal
ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Norge
skal være et velferdssamfunn som gir oss trygghet for omsorg og
pleie i de fasene av livet hvor vi trenger det mest. Gjennom økte
bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser Regjeringen
at vi prioriterer helse- og omsorgssektoren.
De siste årene har ventetidene innen
spesialisthelsetjenesten blitt merkbart redusert. Gjennomsnittlig
ventetid til tverrfaglig, spesialisert rusbehandling er redusert
med elleve dager fra 2014 til 2015. Innen somatisk behandling gikk
ventetidene ned med fire dager fra 2014 til 2015. Regjeringen ønsker
å legge til rette for at denne utviklingen kan fortsette.
Antallet i behandlingskø er også
betydelig redusert. Det er et resultat av tre år med betydelig økning
i bevilgningene til sykehusene. Samtidig har vi innført fritt behandlingsvalg,
tatt i bruk ledig kapasitet, økt bruken av innsatsstyrt finansiering
og fjernet taket som bestemte hvor mange pasienter sykehusene kunne
behandle.
Men for mange venter fortsatt på
behandling. Det er dårlig økonomi å la folk vente for lenge på behandling. Rask
behandling gir dessuten trygghet for den enkelte. Derfor foreslår
regjeringen å øke bevilgningene til spesialisthelsetjenesten med
nærmere 1,9 mrd. kr i 2017. Det gir rom for en vekst i pasientbehandlingen
på om lag 2,1 pst.
I 2017 bidrar regjeringen med nye
investeringslån til flere sykehusprosjekter. Regjeringen foreslår
å gi investeringslån til nytt sykehus i Stavanger, oppgradering
av sentralblokken ved Haukeland universitetssykehus, nytt psykiatribygg
ved Sørlandet sykehus og oppgraderinger ved Helse Førde. Disse kommer
i tillegg til videreføring av lån til allerede igangsatte investeringsprosjekter.
Kreftpasienter skal oppleve god
kvalitet, rask oppfølgning og trygg behandling. Vi har i alle helseregionene
bygget opp diagnosesentre innen kreft. Vi har etablert pakkeforløp,
som gir rask og forutsigbar behandling. Nå vil regjeringen starte
opp en ny kreftsatsing.
I statsbudsjettet foreslår vi å
starte opp arbeidet for etablering av protonbehandling i Norge.
For noen kan behandling med protoner være et alternativ til ordinær
strålebehandling. Det er lovende at langtidsskadene ved strålebehandling
reduseres for enkelte. Det er særlig viktig å legge til rette for
at barn og unge kan leve et så normalt liv som mulig, fullføre skole
og delta i arbeidslivet.
Regjeringens budsjettforslag setter
kommunene i stand til å styrke viktige velferdstjenester. Under
denne regjeringen har kommunene fått en betydelig realvekst i sine
inntekter. Driftsresultatet for kommunesektoren for 2015 var det
beste siden 2006, og skatteinngangen har i 2016 vært betydelig høyere
enn tidligere anslått. Dette har gitt rom for å heve tjenestetilbudet
i landets kommuner.
Regjeringen foreslår en vekst i
kommunesektorens frie inntekter på 4 mrd. kr, hvorav 3,6 mrd. kr
til kommunene og 450 mill. kr til fylkeskommunene. Det gir kommunene et
godt rom for å fortsette å videreutvikle de tjenestene som betyr
mest i folks hverdag – barnehager, skoler og omsorgstjenester.
En verdig eldreomsorg er en hjertesak
for regjeringen. Vi nordmenn lever stadig lenger. Det i seg selv
er en bekreftelse på at vi har et godt utviklet velferdssamfunn,
med gode boforhold og gode helsetjenester. Derfor er det en utvikling
vi skal glede oss over.
Flere eldre i årene som kommer,
betyr samtidig et økt behov for flere omsorgsplasser enn det er
i dag.
I 2014 økte regjeringen det statlige
investeringstilskuddet til bygging og opprusting av heldøgns omsorgsplasser. Det
har ført til et taktskifte. Antallet plasser med innvilget tilskudd
per år er i snitt om lag doblet sammenlignet med årene før 2014.
Til nå har regjeringen lagt til
rette for investeringstilskudd til rehabilitering og utbygging av
7 500 heldøgns omsorgsplasser, og det er regjeringens mål at det
legges til rette for ytterligere 1 800 plasser i året som kommer.
Samtidig foreslår vi å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser,
slik at det fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det
totale antallet plasser. Det legger til rette for at antallet heldøgns
omsorgsplasser vil øke i årene som kommer.
Regjeringen ønsker også at personer
med demens skal ha et dagaktivitetstilbud. Dagaktiviteter blir fremholdt som
et av de viktigste tiltakene for å leve et godt liv med demens,
fordi det kan bidra til meningsfylte dager med sosialt samvær, trygghet
og opplevelse av mestring. Dette budsjettet legger til rette for
750 flere dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens.
Regjeringen vil også sørge for at
eldreomsorgen har både varme hender og – ikke minst – kloke hoder.
Derfor satser vi på å løfte kompetansen hos de ansatte.
De fleste familier klarer seg godt
i dag, men mange kan oppleve kriser eller utfordringer som krever
bistand fra et godt offentlig hjelpeapparat. Når kriser oppstår
i familier, kan det fort få ringvirkninger, for barna og for foreldrenes arbeidssituasjon.
Jeg er glad for at vi har ordninger som kan bistå, slik som pleiepenger
for foreldre med svært syke barn.
Men vi har sett at dagens system
ikke fungerer godt nok. Vi er flere som har møtt fortvilte foreldre
som strever med å få hverdagen til å gå i hop – en hverdag som skal
balansere mellom arbeidsliv og fritid og det å være en god mor og
far for et barn med en alvorlig sykdom. Vi har sett at dagens pleiepengeordning
er streng, komplisert og lite forutsigbar. Og vi har møtt foreldre
som er satt i den umulige situasjonen at de må velge om de fortsatt
skal stå i arbeid eller gi den pleie og omsorg som deres barn krever. Det
er ikke en verdig situasjon.
Derfor har regjeringspartiene sagt
at vi vil gjøre endringer i ordningen med pleiepenger. I dette budsjettet leverer
vi på det.
Barn som er syke, trenger sine foreldre.
Vi foreslår nå å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere yrkesaktive foreldre
til noen grupper av syke barn som i dag faller utenfor. Dette gjelder
barn som ikke er livstruende eller svært alvorlig syke, men som
likevel har et kontinuerlig behov for pleie, og det gjelder barn
med varig sykdom.
Samtidig vil vi forenkle dagens
regelverk og gjøre ordningen mer fleksibel ved å øke muligheten
for å gradere ytelsen slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver
og yrkesdeltakelse.
Dette er en sak som heldigvis ikke
gjelder så veldig mange, men det er en sak som er utrolig viktig,
og som vil gjøre hverdagen enklere for dem det gjelder. Den nye
ordningen vil gi mer verdighet og mer velferd for de sårbare barna
som trenger det aller mest.
Et bedre tilbud til personer med
rusproblemer har vært viktig for regjeringen. De regionale helseforetakene
skal derfor prioritere tverrfaglig, spesialisert rusbehandling.
I budsjettforslaget er 300 mill. kr av veksten i kommunenes frie
inntekter begrunnet med Opptrappingsplanen for rusfeltet.
God helse er ikke bare fravær av
sykdom. God helse er også å mestre eget liv. Med Opptrappingsplanen
for rusfeltet gir vi et kraftig løft for behandling, bolig, helsehjelp, tidlig
innsats og ettervern. Det handler om å skape gode og helhetlige
tjenester og å få en endring til det bedre for den enkelte rusavhengige.
God helse handler også om å mestre
skader eller nedsatt funksjonsevne. Jeg har vært til stede på Ridderrennet
nå tre år på rad. Der har jeg sett imponerende idrettsprestasjoner.
De fleste av oss synes at to mil på ski er en lang tur. Men tenk
deg da at du staker den samme distansen kun ved hjelp av armene,
eller går distansen uten å kunne se, eller setter utfor bratte bakker
og suser inn i krappe svinger uten annet å styre etter enn stemmen
til ledsageren din. Utøverne på Ridderrennet er sprekere enn de
fleste, og de vil neppe karakterisere seg som syke.
Så det er ingen tvil: God helse
handler om å mestre.
Det er utgangspunktet for regjeringens
politikk – selvfølgelig også når det gjelder habilitering og rehabilitering. Regjeringen
legger frem Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering
samtidig med dette budsjettforslaget, og foreslår 200 mill. kr til
planen i 2017. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand
til å gi et godt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over
tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten.
Den skal bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvaliteten.
For å få til dette er det nødvendig med endringer i både arbeidsformer
og kompetanse.
Det å komme raskt tilbake etter
sykdom og skade eller å få god hjelp til å leve med en kronisk sykdom,
bidrar til økt mestringsfølelse, bedre helse og en tryggere hverdag.
Ingenting er viktigere for menneskers
muligheter i livet enn utdanning. Å sikre god utdanning som legger
til rette for kompetente og innovative borgere i fremtiden, er en
av våre viktigste oppgaver. Dagens barn og unge skal møte et teknologiskifte
som vi i dag ikke kjenner dimensjonene av.
Teknologi vil i ulik grad prege
mange av fremtidens jobber. Det er en spennende utvikling. Det utfordrer
måten vi tenker på når det gjelder arbeid og økonomi i dag, men det
vil være endringer som vi for ettertiden ikke vil kunne være foruten.
For å lykkes må vi starte tidlig
i utdanningsløpet. Alle barn må få et godt utbytte av skolegangen.
I dag har elever som begynner å
henge etter i undervisningen, store problemer med å hente seg inn
igjen. Om lag 20 pst. av elevene som går ut av grunnskolen, har
så svake grunnleggende ferdigheter at de kan få problemer med videre
skolegang og arbeid.
Tidlig innsats er en bærebjelke
i regjeringens satsing på skolen. Regjeringen foreslår derfor 150 mill. kr
til kommunene for å løfte arbeidet med tidlig innsats i skolen.
Et godt læringsmiljø på skolen sikrer
at alle barn får mulighet til å tilegne seg de kunnskapene og ferdighetene de
trenger for å lykkes i fremtiden.
Vi skal ikke tolerere at barn gruer
seg til å gå på skolen i frykt for å møte mobberen. Mobbing gir
risiko for langvarig helseskade, redusert arbeidsevne og nedsatt
funksjonsevne for mange elever. Kampen mot mobbing og for at flere
barn skal ha det godt på skolen, gir vi aldri opp. Regjeringen vil
derfor styrke håndhevingsapparatet for mobbesaker, legge til rette
for bedre støtte og veiledning til elever og foreldre og bedre kompetansen
om mobbing i barnehager og skoler.
Gode skoler krever også kompetente
lærere. Regjeringen fortsetter det store lærerløftet og legger til
rette for at over 5 000 lærere kan få tilbud om videreutdanning
også neste år.
Regjeringen vil fra 2017 innføre
nye, femårige utdanninger for grunnskolelærere på mastergradsnivå.
Det vil heve kompetansen til lærerne og gi bedre læring i skolen fremover.
Gode studenter med fullt fokus på
studiene er en viktig premiss for fremtidens kompetanse. Regjeringen
har lagt frem en plan for å utvide perioden med utdanningsstøtte
til elleve måneder i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre.
I 2017 foreslår regjeringen at heltidsstudenter i høyere utdanning
og fagskole til våren får utbetalt støtte for om lag en uke mer
enn det som følger av gjeldende regelverk.
For å sikre fremtidig vekst og velstand
er det også avgjørende at vi satser på forskning og innovasjon.
Regjeringen følger i budsjettet opp den store satsingen på forskning som
ligger i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som regjeringen
presenterte i 2014. Langtidsplanen er en milepæl for norsk forskning
og høyere utdanning og gir forutsigbarhet og langsiktighet til både
næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene.
I 2017 følger vi opp langtidsplanen
med økte bevilgninger på om lag 550 mill. kr. Med dette vil regjeringen
ha økt bevilgningene til langtidsplanens opptrappinger og langsiktige
prioriteringer med over 2,3 mrd. kr i perioden 2015–2017.
Statsbudsjettet for 2017 er et budsjett
for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Budsjettet
er preget av at regjeringens politikk gir resultater. Regjeringen
har svart på utfordringene Norge står overfor, med effektive tiltak
og en ansvarlig økonomisk politikk. Vi har møtt lavere oljepris
med en kraftfull tiltakspakke som holder hjulene i gang og setter
flere hender i arbeid.
Samtidig forbereder vi oss på morgendagens
utfordringer:
Vi forenkler, fornyer og forbedrer
Norge. Reformene vi har satt i gang, vil gi økt produktivitet og
trygge velferden.
Vi gjennomfører en betydelig satsing
på samferdsel, vi bygger mer vei og bane.
Vi legger til rette for morgendagens
jobber gjennom økt satsing på kunnskap, forskning og innovasjon.
Gjennomføringen av skattereformen
fortsetter, og vi reduserer skattene for å gjøre det mer lønnsomt
å skape norske arbeidsplasser og å arbeide mer.
Vi reduserer ventetidene i helsevesenet,
slik at flere kan komme raskere tilbake i arbeid og en velfungerende
hverdag.
Vi utvider omsorgstilbudet med nye
plasser, samtidig som vi hever kvaliteten. Vi løfter innsatsen for
rusavhengige og sårbare barn.
Vi styrker kommuneøkonomien, og
vi styrker integreringen.
Slik trygger vi velferden i dag
og tar Norge trygt igjennom den langsiktige omstillingen.
Presidenten: Presidenten
vil nå foreslå at det åpnes for en kommentarrunde begrenset til
ett innlegg fra hver partigruppe med en taletid på inntil 3 minutter.
Etter hvert innlegg fra opposisjonspartiene
gis finansministeren anledning til en kommentar på inntil 2 minutter.
Deretter får representanten for opposisjonspartiet mulighet til
en sluttkommentar på inntil 2 minutter.
Videre foreslås det at det åpnes
for en kommentar fra finansministeren eller statsministeren på inntil
3 minutter til slutt.
– Dette anses vedtatt.
Marianne Marthinsen (A) [10:45:25 ] : I dag har regjeringen
lagt fram sitt siste statsbudsjett i denne perioden, og med det
har vi fått det endelige svaret på hvilke veivalg de har tatt, og
hvilke prioriteringer de har gjort og ikke gjort. Høyre og Fremskrittspartiet
overtok et land i svært god stand i 2013, og i dag starter vi oppsummeringen
av hvilken tilstand Høyre og Fremskrittspartiet etterlater landet
i.
Det er mye som går bra i Norge,
og vi har et utgangspunkt som de fleste bare kan misunne oss. Tross
finansministerens krasse kritikk mot den norske modellen har hun ikke
helt klart å rive den i stykker, og på noen områder er det tegn
til lysning i norsk økonomi. Det er bra. Vi får god drahjelp av
lav kronekurs, men det hersker heller ingen tvil om at flere piler
peker i feil retning. Andelen av befolkningen som ikke er i arbeid,
har ikke vært høyere på over 20 år. Andelen av befolkningen som
er i arbeid, har ikke vært lavere på 20 år. Det skapes nesten ikke
jobber i privat sektor på denne regjeringens vakt.
Budsjettet som er lagt fram i dag,
viser at det er en situasjon som er i ferd med å bite seg fast,
og det er alvorlig. Det er bekymringsfullt både på kort og på lang
sikt, og det er uttrykk for en økonomisk politikk som ikke virker,
til tross for rekordhøy pengebruk. Erna Solberg, som skulle gjøre
oss mindre oljeavhengige og prioritere bedre, har økt oljepengebruken
med over 100 mrd. kr på fire år. I dette budsjettet settes det en
ny rekord, og allikevel makter regjeringen altså ikke å prioritere
tiltak som skaper aktivitet, tiltak som får folk i jobb, tiltak
som gir oss framtidens arbeidsplasser. Resultatene av det er tydelige:
Regjeringens politikk har gitt større ulikhet. Forskjellene i Norge
burde ha gått ned, de går opp. Regjeringens politikk har ikke gitt flere
arbeidsplasser, og regjeringen har vært passiv i møte med klimautfordringene.
Skattekuttene er nå oppe i 25 mrd. kr
årlig, ble vi fortalt. Samtidig er regjeringen altså langt under
sine egne helt konkrete løfter på sykehus før valget. De ligger
langt under sin egen foreslåtte langtidsplan for Forsvaret og skyver
dermed regningen foran seg. I regjeringens siste budsjett må vi
konstatere at beredskapssenteret ikke kommer. Det skjer lite eller
ingenting på klima. Tidlig innsats, som finansministeren omtalte
som en bærebjelke i utdanningspolitikken, skyves fram i tid og skal
tas innenfor en kommuneramme hvor det legges opp til i realiteten
null vekst.
På vei inn i Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens
siste år er bildet tydelig: Regjeringen prioriterer feil og har
kortsiktige svar på de store utfordringene vi står overfor. Budsjettet
som legges fram i dag, gjør veldig lite for å rette på det inntrykket.
Statsråd Siv Jensen [10:48:36 ] : Før jeg kom hit i dag, var
jeg helt sikker på at opposisjonen, anført av Arbeiderpartiet, ville
være opptatt av å kritisere regjeringens budsjett. Det traff. Men
jeg må si at jeg er skuffet likevel over Arbeiderpartiets tilnærming
til dette. Det virker på meg som om det ikke har gått opp for Arbeiderpartiet
at Norge ble truffet av det mest alvorlige oljeprissjokket på 30
år i 2014. Det krever noe av oss. Det betyr ikke at vi bare skal sette
opp noen tiltak og så komme tilbake igjen til situasjonen slik den
var før oljeprisfallet. Det betyr at vi skal omstille hele vår økonomi.
Det betyr at mange arbeidsplasser som tidligere opplevdes som trygge
i olje- og gassrelatert næringsliv, nå er borte. Da må de jobbene skapes
et annet sted. Jeg må innrømme at jeg hadde forventet et noe mer
konstruktivt arbeiderparti i debatten om hvordan vi skal skape flere
arbeidsplasser for fremtiden.
Regjeringen har fått mye ros for
den politikken vi har ført. Det har vært en kraftfull økonomisk
politikk, gjennom pengepolitikken, gjennom andre virkemidler og
ikke minst gjennom den ekspansive finanspolitikken, som har bidratt
til å få oss raskere gjennom denne nedgangskonjunkturen enn vi ellers
ville vært. Det er jeg godt fornøyd med. Men vi er ikke i mål. Den
omstillingen norsk økonomi nå er midt inne i, kommer til å vare
i flere år. Da er det viktig at vi prioriterer tiltak for å styrke
vekstevnen i økonomien. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet er
like kraftfulle motstandere av skattereduksjoner nå som før, men
det er et faktum at det norsk næringsliv etterspør for å kunne omstille
seg, for å kunne styrke sin konkurranseevne, er å ha et konkurransedyktig
skattesystem, som gjør at det er lønnsomt å investere i Norge fremfor
i land omkring oss. Derfor fortsetter regjeringen å gjennomføre skattereformen,
og derfor vil regjeringen fortsette å gjøre lettelser i formuesskatten.
Marianne Marthinsen (A) [10:50:42 ] : Takk for svaret til finansministeren.
Hun sier at jobbene må skapes et annet sted. Ja, det er helt riktig,
problemet er at det ikke skjer. Omstilling betyr ikke økende ledighet,
omstilling betyr at man faktisk finner seg jobb i en ny næring,
eller at den jobben man har, innebærer nye arbeidsoppgaver. Vi har
drevet med omstilling i alle de år. Nå går omstillingen for sakte,
det er problemet. Regjeringen prioriterer tiltak, i all hovedsak
skattekutt, som ikke fungerer. Det er problemet.
Det er full enighet om at det er
riktig å bruke finanspolitikken ekspansivt når det går trått. Derfor
la Arbeiderpartiet i fjor fram et alternativt budsjett som ville
ha virket mer ekspansivt, gitt mer aktivitet i økonomien, til tross
for at pengebruken var lavere samlet sett. Det er dette finansministeren
later som at hun ikke helt forstår, at hvordan man bruker fellesskapets
penger, faktisk har en betydning. Skal vi bruke penger til å motvirke
fallende aktivitet, må pengene faktisk brukes på en sånn måte at
aktivitet skapes. Det gjør ikke dagens regjering.
Så vil jeg bruke et par ord på klima.
Dersom Norge kutter klimagassutslipp i samme takt som i dag, vil
det ta flere tiår før vi innfrir våre forpliktelser i Paris-avtalen.
For en uke siden fikk vi presentert det som skulle være regjeringens
pakke for et grønt skatteskifte. Effekten av den pakken er høyst
tvilsom. Det store klimagjennomslaget vil ende opp med en pakke
som kan komme til å øke klimagassutslippene etter at den har vært
gjennom finansministerens og statsministerens kontorer. Så vi har
ventet i spenning på om svaret på hvordan vi skulle innfri våre
forpliktelser, lå i andre deler av budsjettet enn det som ble lagt fram
på fredag. Det gjorde det ikke. Det grønne skiftet er redusert til
et avsnitt i statsbudsjettet for neste år, og vi kan jo bare registrere
at de som har ventet på tidenes grønne budsjett, har en relativt
dårlig dag i dag.
Svein Flåtten (H) [10:52:58 ] : Dette budsjettet fortsetter
den jobben som regjeringen har holdt på med i de siste budsjettene,
nemlig å skape flere jobber som kan gi oss en stadig bedre velferd.
Og vi har gitt kraftfulle svar på den økonomiske situasjonen vi
står oppe i. Det høres på forrige taler ut som at man ikke har fått
med seg at rystelsene i norsk økonomi på grunn av oljeprisnedgangen
er helt spesielle, og den har vi møtt med spesielle virkemidler.
Men det er ingen grunn til å lene seg tilbake, for den smule oppgang
vi ser, er skjør, den kan være sårbar. Derfor er også budsjettet
for 2017 – sånn som vi foreløpig har sett det – et godt budsjett
for å fortsette en politikk som kan bidra til omstilling og løse
utfordringene i arbeidsmarkedet, for det er flere jobber og flere
mennesker i jobb som kan opprettholde velferden på sikt.
Det er derfor vi fortsatt legger
frem en betydelig tiltakspakke, som i det vesentlige går til de
områdene som er rammet av oljenedgangen. Det er derfor vi fortsatt
satser på et høyt nivå i arbeidsmarkedstiltakene. Det er derfor budsjettet
viser fortsatt økte investeringer og økt vedlikehold på vei, bane
og infrastruktur – ikke bare bruke mer penger, men også gjøre det
mer effektivt. Det er derfor vi fortsatt har en sterk satsing på
kunnskap, forskning og innovasjon, for det legger grunnlaget for
de arbeidsplassene som skal komme på lang sikt. Og det er derfor
vi fortsatt stimulerer til å skape arbeidsplasser gjennom skattelettelser,
ikke bare på formuesskatt, men på selskapsskatt og på personbeskatning.
Jeg er veldig glad for at dette budsjettet er det første skrittet
mot å redusere skatten på arbeidende kapital. Til min store glede
har vi registrert at i skattereformen har nær sagt alle Stortingets
partier sluttet seg til at dette er en viktig måte å gjøre det på.
Jeg tror også at kritikken av oljepengebruk,
som jeg hører Marthinsen fremføre her, faller på stengrunn. Jeg
tror de aller fleste har vært enige om at i den motkonjunkturen vi
har hatt, har det vært nødvendig å sette dette inn, og det vil fortsatt
være nødvendig fremover for å skape nye arbeidsplasser.
La meg si til slutt på den korte
tiden som er til disposisjon, at jeg inviterer våre gode venner
i Kristelig Folkeparti og Venstre til konstruktive samtaler rundt
budsjettet. Jeg ser at det er betydelige utfordringer i år som tidligere,
men vi har i bunnen et felles verdisyn på hvordan vi skal løse problemene,
og jeg vil si at der det er vilje, vil det også være en vei.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:56:12 ] : Det er mye som tyder
på at norsk økonomi er på rett vei, men vi har fortsatt store utfordringer.
Derfor er det helt avgjørende at regjeringen ved sitt budsjettforslag
for 2017 fortsetter å ha fokus på arbeid, aktivitet og omstilling.
Nå ser vi at det er vekst i privat
sektor, det er økte investeringer i Fastlands-Norge, og ledigheten
reduseres. Det er veldig gledelig at Statistisk sentralbyrås årstall
viser rekord i antall nyetablerte foretak både i 2014 og 2015 og langt
høyere nyetablering enn i foregående periode. Det er altså en høyere
takt nå når det gjelder nye bedrifter som etableres, enn det det
var under forrige regjering. Spesielt gledelig er det at veksten
er størst i de vestlandsfylkene som ble hardest rammet av oljeprisfallet,
både i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Og hva forteller
det oss? Kan dette skje i den virkeligheten som Arbeiderpartiet
beskriver? Sannsynligvis ikke. Det forteller oss at vi har masse
dyktige entreprenører der ute som er villige til å satse, som er
villige til å ta risiko, og som har kompetanse for å dra i gang
ny virksomhet. Så er det ikke slik at dette skjer med masse nye
arbeidsplasser over natten. Det tar tid, det er en lang prosess,
men det er et klart bevis på at den politikken som føres, virker.
Den økonomiske politikken virker.
Det som er det aller viktigste for
dem som tør å satse og starte opp nytt, er troen på fremtiden, det
er troen på at de rammebetingelsene som gjelder, fortsatt skal gjelde
og være forutsigbare. Det er klart at en veldig viktig del av de rammebetingelsene
også er det skattenivået og det skattesystemet vi har i Norge. Vi
vet at lavere skatt er den mest effektive medisinen for å skape
flere jobber og mer verdiskaping på lang sikt. Derfor er også hovedinnretningen
i skattereformen nettopp å redusere skatt på arbeidsplasser, og
det er veldig bra at regjeringen nå følger opp det som er vedtatt
i skattereformen, og innfaser det på en skikkelig måte allerede
i 2017. Så vet vi at det skal komme mer i 2018, men der er det også
et valg i mellomtiden.
Tiden er knapp. Jeg har bare lyst
til å si noe om – kanskje litt overraskende – klima og miljø. Vi
setter nå verdensrekord i Norge i salg av lavutslippsbiler. Og hvorfor gjør
vi det? Jo, det er fordi vi har endret avgiftene, vi har redusert
bilavgiftene, og vi har endret engangsavgiften. Det gir resultater.
Derfor er det gledelig at regjeringen nå legger opp til å gjøre
ytterligere endringer i 2017, (presidenten klubber) og det er helt
i tråd med den enigheten vi har etablert sammen med Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Presidenten: Det er synd
å avbryte Fremskrittspartiet i miljøinnlegg, men tiden er knapp.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:59:56 ] : Det kunne være fristende
å overlate litt ekstra taletid til hr. Limi, så han kunne fortsette
det gode budskap. Men jeg kan også fortsette på klima og miljø,
og jeg trenger ikke minne våre samarbeidspartnere og regjeringen
om hvilken enighet som ligger som utgangspunkt for også dette budsjettet
på klima- og miljøsiden, nemlig at vi skal forsterke klimaforliket
og gi betydelige reduksjoner i klimautslippene. Det er en forventning
Kristelig Folkeparti har til dette budsjettet, og jeg vil si det
sånn: Det er sluttsummen som teller, det er summen av alle tiltak,
både de positive og de som går på skatt og avgift, som skal gi det
sluttresultatet som vi er blitt enige om. Da er det viktig også
at ingen går til dette med absolutter. Det er min utfordring også
til regjeringspartiene og finansministeren.
Ledighet var et viktig tema for
finansministeren. Det er det også for Kristelig Folkeparti. Den
tiltakspakken vi fikk igjennom i revidert, videreføres, og vi er
opptatt av målrettede tiltak som også kan reverseres når situasjonen
bedres på arbeidsmarkedet. Men at det fortsatt er behov for tiltak, ikke
minst på Sørlandet og Vestlandet, viser også de tallene vi nå sitter
med. Overfor ungdommen må vi fortsette satsingen på økt lærlingtilskudd,
som også gir incentiver for å satse i bedriftene, og ungdommen fortjener
en slik innsats fra vår side for å få flere i arbeid også på sikt.
For Kristelig Folkeparti er det
viktig å sørge for valgfriheten i familiepolitikken i dette budsjettet.
Tidlig innsats i skolen, nevnte finansministeren. Dessverre må vi
konstatere at det vi har lagt til grunn, nemlig flere lærere i 1.–4. klasse,
kan vi, hvis budsjettet ligger som det nå gjør, risikere kutt i,
og det kan jeg bare melde at ikke er aktuelt sett fra vår side.
Så gjelder det bistand. Der har
regjeringen sagt at den oppfyller 1 pst.-målet. Slik som vi leser
det nå – jeg kan gjerne be om å få finansministerens bekreftelse
– vil i hvert fall 10 pst., kanskje mer, av bistandsmidlene gå til bruk
innenlands, og det er et veldig høyt tall i tilfelle.
Avslutningsvis: Det er mye oljepenger
i dette budsjettet, og jeg kan vel si det sånn at de fire partiene
har ikke brukt mer penger enn det regjeringen har gjort når man
har kommet til et sluttresultat tidligere. Det bør vi heller ikke denne
gangen.
Statsråd Siv Jensen [11:03:12 ] : Jeg synes kommentarene til
Hans Olav Syversen tyder på at det er mange ting i dette budsjettet
som Kristelig Folkeparti mener går riktig vei, og det er mange ting
i dette budsjettet der jeg tror vi har et felles verdigrunnlag.
Det gjelder selvfølgelig mer valgfrihet for familien. Det handler
om å sørge for det som er aller viktigst for oss alle, nemlig en
trygg jobb å gå til.
Det er krevende å skulle legge til
rette for at det etableres mange nye arbeidsplasser, i den krevende
tiden vi står overfor i norsk økonomi. Jeg merker meg at Arbeiderpartiet
tror det bare er å knipse i fingrene, og så står de arbeidsplassene
klare. De som er ute i den virkelige verden og forsøker å legge
til rette for disse arbeidsplassene, opplever hver eneste dag hvor
utfordrende det er, med den usikkerheten som preger norsk økonomi.
Når det gjelder bistandsbudsjettet,
har regjeringen fulgt opp med 1 pst. av BNI. Men jeg har lyst til
å minne Hans Olav Syversen om at vi i fjor, med den rekordstore
tilstrømningen av flyktninger, gjorde betydelige påplussinger og
endringer i bistandsbudsjettet for å møte dette. Når vi nå har en
mer normal situasjon, må også det prege innretningen på bistandsbudsjettet.
Men vi har altså levert den ene prosenten som jeg opplever er viktig
for Kristelig Folkeparti. Det betyr forhåpentligvis at Stortinget
kan bruke tiden til å forhandle om andre og viktige saker i budsjettet, som
jeg er sikker på at Kristelig Folkeparti kommer til å være opptatt
av.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:04:47 ] : Nettopp det at vi er
i en mer normal situasjon, tilsier at vi også har det på bistandsdelen,
men det skal vi få komme tilbake til.
Jeg merket meg at Svein Flåtten
inviterte til samarbeid. Han sa også at det er betydelige utfordringer.
Jeg tror vi skal erkjenne at på klimasiden har vi det, for å komme
i mål. Som jeg sa, og som det vel ikke ble respondert på fra finansministeren,
er det også viktig at man ikke går til det arbeidet med absolutter,
men med en felles vilje til å nå det som har vært vår felles målsetting,
nemlig å forsterke klimaforliket, og at det skal gi betydelige reduksjoner
i klimagassutslippene.
Så kan jeg også si at i dette budsjettet
vil vi være opptatt av den sosiale fordelingen. Vi er glad for de
tiltak vi i fellesskap har satset på når det gjelder barnefattigdom.
Vi er opptatt av distriktsprofilen, så det vil også bli et tema,
tror jeg, for forhandlingene.
Det er gledelig at regjeringen har
fulgt opp mye av enigheten i skatteforliket, både når det gjelder
selskapsskatt og det at man for første gang får en reduksjon i skatten
på den arbeidende kapital. Det er et viktig bidrag for at vi skal
sikre norske arbeidsplasser og nye arbeidsplasser, og at det er
vilje til å investere i det fra norsk side, fra dem som sitter på
kapitalen. Noe både regjeringen og Kristelig Folkeparti kan enes
om, tror jeg, er at vi trenger både kortsiktige og langsiktige tiltak
i den omstillingen som vi er inne i.
Vi ser fram til – håper jeg – konstruktive
forhandlinger. Der det er en vilje, er det som regel en vei. Jeg
håper det gjelder alle fire partier.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:07:05 ] : Det vi har fått nå,
er et nytt budsjett for sentralisering. Det er et budsjett for større
sosiale og geografiske forskjeller. Det som er så trist, er at man
for fjerde gang på rad kutter i de målrettede distriktspolitiske
virkemidlene – denne gangen med over en halv milliard kroner – og
det har man gjort hver eneste gang. Det er akkurat som om man har
glemt at Norge er mer enn Oslo sentrum. Når det gjelder skattepolitikken,
kutter man reelt sett i fiskerifradrag, i jordbruksfradrag. Av en
eller annen grunn synes Fremskrittspartiet nå at det er kjempeviktig
å innføre skatt på investeringsvirkemidler som går til Distrikts-Norge
for å skape nye arbeidsplasser rundt omkring i hele landet.
Da jeg leste budsjettdokumentet
i dag, trodde jeg nesten ikke det jeg så, for jeg hørte statsministeren
og finansministeren i forrige uke skryte av at de skulle forbedre
avskrivningssatsene. Men kjære finansminister, du må lese hele budsjettet
ditt. Hvis man leser neste avsnitt, står det at de skal skjerpe
avskrivningspolitikken, at de skal innføre en skatteskjerpelse på
1,8 mrd. kr ved å fjerne startavskrivninger. De skjerper skattene
med 1,8 mrd. kr, de gir lettelser på 300 mill. kr – det er altså
en skatteskjerpelse på 1,5 mrd. kr. Det er det som ligger på avskrivning.
Jeg skjønner at en kanskje også burde hatt en matteprøve for å komme
inn i regjering, for dette er skatteskjerpelse, ikke skattelettelse.
Det er skatteskjerpelse av den produserende økonomien – de som investerer
i norske bedrifter, de som investerer i anleggsmaskiner, i skogsmaskiner
og skaper verdier rundt omkring i hele Norge. Det er helt feil politikk.
Så begynte jeg å se på pendlerfradraget,
for jeg så at finansministeren og statsministeren var så fornøyde
med at nå skulle man forbedre forholdene for landets pendlere. Jeg
så at det var med noen øre man skulle forbedre det, og så begynte
jeg å regne ut for min egen del – jeg bor i Stange, med 12 mil til
Oslo. Er det høyere eller lavere pendlerfradrag i 2017 enn det var
i 2013, da vi gikk ut av regjering? Det er lavere. Pendlerfradraget
i 2017 vil for meg personlig være på 21 000 kr, og da vi gikk ut
av regjering i 2013, var det på 27 000 kr. Så norske pendlere har
opplevd en skatteskjerpelse, og Siv Jensen står og roper hurra. Egentlig
burde hun beklage, for det er en skatteskjerpelse for landets pendlere,
det er ikke en skattelettelse.
Og så er det skrytet om bompenger.
Da kan jeg igjen opplyse lederen i Fremskrittspartiet om at hun
vil sette ny norsk rekord i bompengeinnkreving i år 2017. Da vi
gikk ut av regjering, var det 8 mrd. kr i årlig bompengeinnkreving.
I år er det 9,5 mrd. kr. Det vil aldri bli krevd inn mer bompenger
enn med Siv Jensen som finansminister – gratulerer! I tillegg er
hun finansministeren som øker drivstoffavgiftene. Det må være trist
å være en finansminister som setter rekord i bompengeinnkreving,
og som har glemt folk flest. Når en ser på fordelingsprofilen, er
det de med over 2 mill. kr i inntekt som får de store skattelettene. De
har fått – jeg må finne tallet her – over 50 000 kr i skattekutt
i løpet av hennes år som finansminister, mens en vanlig person som
tjener rundt 300 000–400 000 kr, har fått 500–600 kr i skattekutt.
Fordelingsprofilen er feil, både
sosialt og geografisk. Norge er et mangfoldig land, og da må vi
ha en politikk for hele landet.
Statsråd Siv Jensen [11:10:33 ] : Jeg tenkte jeg skulle benytte
anledningen til å minne representanten Slagsvold Vedum om Senterpartiets
alternative budsjett for inneværende år. Da foreslo Senterpartiet
å øke veibruksavgiften på bensin med 29 øre og på diesel med 20 øre.
De foreslo noe delvis kompensasjon, men på toppen av dette foreslo
altså Senterpartiet å skjerpe de samlede skattene i Norge med 17 mrd. kr.
Så den salven som Slagsvold Vedum nettopp lirte av seg, kunne han
ha spart seg. Under denne regjeringen har skatter og avgifter gått
ned, så langt med 18 mrd. kr, og det er nye lettelser i budsjettet for
2017.
Så skal jeg minne Slagsvold Vedum
om at det er forskjell på avskrivninger for varebiler og lastebiler
og startavskrivningene. Spørsmålet rundt startavskrivninger ble avklart
i forbindelse med skattemeldingen. Stortinget sluttet seg til at
vi skulle avvikle dem med virkning fra 2017 for å få riktig verdifastsettelse.
Når det gjelder bompenger, er det
én forskjell på det Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett,
og det denne regjeringen foreslår. I sitt alternative budsjett foreslo
Senterpartiet å kompensere for skjerpelsene i drivstoffavgiftene
kun for tunge kjøretøy som passerer bomstasjonene. Denne regjeringen
foreslår også å kompensere vanlige folk som passerer bomstasjonene.
Det er god distriktspolitikk.
Så regnet jeg med at det første
Slagsvold Vedum ville kritisere når han skulle kommentere budsjettet,
ville være sentraliseringspolitikken – for det sier Senterpartiet,
enten det er sant eller ikke. Sannheten er at et konkurransedyktig skattesystem,
bedre infrastruktur og gode rammebetingelser for næringslivet er
noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre bosetting over hele
landet, sikre trygge rammevilkår for det verdiskapende næringslivet
ute i distriktene. Det skaper trygghet, det skaper mer velferd,
og det skaper vekst i økonomien.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:12:30 ] : Sannheten er jo at
når en ser på de grepene som er gjort av regjeringen, så har de
én fellesnevner, og det er sentralisering. Det gjelder i skatte-
og avgiftspolitikken – det er bare å gå inn i dokumentet og se:
Hvor er det skatte- og avgiftsskjerpelsene kommer? Hvor er det kuttene
kommer? Jo, det er sentralisering. Når man ser på hvordan man skal
drive offentlig sektor – hvilken del av Anders Anundsens budsjett
har økt mest? Jo, det er Politidirektoratet i Oslo. Det er en eksplosiv
vekst; jeg tror aldri vi har sett flere byråkrater i politiet enn
under Anders Anundsen. Og hvis du reiser ut på bygda og spør om
de har sett en politimann i det siste, så svarer de nei.
Det er helt gjennomgående at det
har vært sentralisering. Så skjønner vi at det er slitsomt for finansministeren fra
Fremskrittspartiet, men det er det som er sannheten. Og de store
vinnerne fikk vi jo se i et avisoppslag tidligere denne uka – at
de 50 rikeste i Norge har fått én milliard kroner i skattelette.
Det har vært hovedprioriteringen til partiet for folk flest, og
noen av hovedsponsorene har også vært på den lista. Men det er ikke
de som har stemt Fremskrittspartiet inn, for Fremskrittspartiet
har glemt hvem som stemte dem inn: Folkene som stemte dem inn, bor rundt
omkring i hele Norge, og de ønsker å ha nærpoliti, nærsykehus, en
levende skole og et levende lokalsamfunn. De sier nei til den sentraliseringen
dere driver med, og de sier nei til de avgiftsskjerpelsene som mange
vanlige folk nå opplever, for det er det som er profilen.
Så jeg håper vi får en krevende
budsjetthøst, for Det norske storting må se hele landet, vi må ta
hele landet i bruk. Vi trenger en ny regjering, og jeg håper at
flere partier kommer til å se det.
Terje Breivik (V) [11:14:24 ] : Med 15 friske oljemilliardar
i potten er det mange positive ting i budsjettet Venstre er samde
i, og som me òg har jobba for lenge: tidleg innsats, fleire helsesystrer,
styrkt skulehelseteneste og eit monaleg lyft for rusomsorga – meir
til dei som treng det mest. Kjempebra –likeeins forskingssatsinga
og akuttiltaka, dei meir langsiktige, for å møta sysselsettingskrisa og
å sikra grøn vekst.
Så er det dessverre eit stort «men»,
som bokstaveleg talt heng i lufta: menneskeskapte klimaproblem og
temperaturauke – den største samfunnsutfordringa i vår tid. Her har
regjeringa dessverre ikkje teke alvoret innover seg. Dei fleste,
om ikkje alle, ønskjer å stilla opp for klimaet. Næringslivet og
industrien vår peiker på at grøn vekst og klimakutt er framtida
og viser veg – eit fantastisk utgangspunkt.
Politisk er jobben å forsterka dette
og gjera det enklare og meir lønsamt å ta klimavenlege val i kvardagen
og i styreromma. Ikkje er det vanskeleg, og ikkje vil det gjera
liva våre vanskelegare – tvert imot. Betre kollektivtilbod, jernbanesatsing,
fleire gang- og sykkelstiar er avgjerande for byane. Redusert avgift
på biodrivstoff på ladbare hybridar – distrikta sin elbil – fleire
ladestasjonar og fleire hydrogenstasjonar er viktig for distrikta.
Ein må òg stilla klimakrav i konsesjonar og offentlege anbod, skapa
heimemarknader der næringslivet kan testa og skalera opp ny teknologi
for å auka konkurransekraft ute, og sjølvsagt bruka skattar og avgifter
målretta for å ta i bruk det mest kraftfulle av alle verkemiddel:
marknadskreftene. Eit grønt skatteskifte inneber mindre skatt på
det me vil ha meir av, arbeid, bedrifter og miljøvenleg åtferd,
og meir skatt på det vi vil ha mindre av, utslepp og forureining.
Men i staden for eit grønt skatteskifte
som medfører betydelege utsleppskutt, berebjelken i årets budsjettavtale, og
som regjeringa har lovt at dei skulle fylgja opp, prioriterer dei
avgiftslette for fossile køyretøy – det motsette av eit grønt skatteskifte,
og som ifølgje ekspertar like gjerne fører til utsleppsauke.
I går kom nyheita om at Paris-avtalen
trer i kraft raskare enn forventa. Regjeringa og statsministeren
skal utvilsamt ha sin del av æra her. Paris-avtalen var eit resultat
av godt politisk handverk og løysingsorienterte forhandlingar, ikkje
minst frå regjeringa si side, og han handla om éin ting – å få ned
utsleppa, ikkje om å stilla ultimatum.
Venstre legg til grunn at det same
gjeld for dei komande budsjettforhandlingane. Budsjettet for 2017
må verta eit budsjett som bidreg til reduserte klimautslepp, i tråd
med Paris-avtalen statsministeren har jobba så godt for. Stortinget
kan sjølvsagt ikkje vedta eit statsbudsjett for 2017 som aukar klimagassutsleppa
og slik går baklengs inn i framtida.
Statsråd Siv Jensen [11:17:39 ] : La meg begynne med å si at
jeg er glad for at Venstre har funnet mange positive ting i dette
budsjettet. Det hadde jeg faktisk regnet med.
La meg så bruke litt tid på å presentere
hva regjeringen faktisk har gjort i dette budsjettet når det gjelder
klima. Vi har tilført Enova 2,3 mrd. kr. Vi har foreslått å etablere
et nytt investeringsselskap som skal bidra til å redusere klimagassutslippene,
Fornybar AS, hjertebarn for Venstre. Vi foreslår å bevilge 671 mill. kr
til utbetaling av CO2 -kompensasjon
i 2017. Vi foreslår oppfølging av Grønn skattekommisjon gjennom
det grønne skatteskiftet.
Vi foreslår å gi prioritet til
kollektivtrafikken. Til jernbaneformål i statsbudsjettet foreslås
en bevilgning på hele 18 mrd. kr. Vi foreslår 1,1 mrd. kr til belønningsmidler
for byområdene og belønningsmidler til bymiljøavtalene. Vi har startet
inngåelsen av bymiljøavtaler, og vi har satt av om lag 600 mill. kr
til dette i 2017. Vi satser på gang- og sykkelveier. Midler til
gang- og sykkelveier økte mer enn 60 pst. i inneværende års budsjett,
og vi styrker ytterligere dette området for 2017-budsjettet. Vi
jobber for å kutte utslipp på norske veier. Engangsavgiften legges
ytterligere om i tråd med den enigheten som ble fremforhandlet mellom
de fire partiene.
Vi foreslår over 100 mill. kr til
Klimasats. Vi foreslår å øke omsetningskravet for biodrivstoff til
7 pst. fra 2017. Vi satser på klimatilpasning og har foreslått å
øke bevilgningene med 55 mill. kr til flom- og skredforebygging
på Sør- og Vestlandet. Vi satser videre på CO2 -håndtering. Vi foreslår
å bevilge penger til studier for et fullskala CO2 -håndteringsanlegg i Norge.
Vi viderefører en kraftfull satsing på miljøteknologiordningen.
Vi foreslår midler til kjøp av FN-godkjente klimakvoter. Vi viderefører
satsingen på klima- og skogsatsingen på et nivå på 2,8 mrd. kr. Vi
styrker forskningsinnsatsen på klimaområdet med 70 mill. kr, og
vi styrker satsingen på forskning og utvikling på energiområdet
med 35 mill. kr. Det må jeg si er et kraftfullt klimabudsjett, som
jeg håper Venstre finner stor glede i.
Terje Breivik (V) [11:19:48 ] : Takk til finansministeren for
ei god oppsummering av mange gode tiltak. Naturleg nok inneheld
budsjettforslaget mange gode tiltak, det vert trass alt bra med
det me fire samarbeidspartia var samde om i tidlegare forhandlingar.
Eg kan godt fortsetja og understreka
at det er eit budsjettforslag som òg viser kor viktig det var med
eit nytt fleirtal i 2013. Det raud-grøne kvileskjeret for forsking
og høgare utdanning er t.d. no snudd til tidenes satsing, nettopp
fordi for alle fire er god offentleg skule, utdanning og meir kunnskap
sjølve nøkkelen til suksess, både for enkeltmenneske og for næringslivet.
Og på kanskje det mest hjarteskjerande området av alle i Noreg anno
2016, barnefattigdom, der dei raud-grøne snakka mykje, men gjorde lite,
er ein i gang med eit krafttak. Differensiert opphaldsbetaling og
gratis kjernetid i barnehagen for alle tre-, fire - og femåringar
frå låginntektsfamiliar er no på plass.
Men så er det dessverre ikkje slik
at ein kan måla kor klimavenleg eit statsbudsjett er, etter kor
mykje oljepengar me brukar på enkelttiltak, men etter kor mykje
budsjettet bidreg med i faktiske klimagassutsleppsreduksjonar. Det er
igjen – gjerne med understreking av dessverre – ikkje nok med retorikk
og god jobbing på bortebane. «Change starts at home.»
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:21:24 ] : Denne regjeringen
har hatt helt utrolige pengesummer til rådighet. De har økt oljepengebruken
med 70 pst. på tre år. De har brukt over 20 mrd. kr på skattekutt
– og ikke til vanlige folk akkurat. Det har ikke stått på pengene.
Hva står igjen etter denne pengebruken?
Hva er denne regjeringens barnehagereform? Hva er denne regjeringens klimapolitikk?
Hvordan ble vi et land som neste år tydeligvis skal ta seg råd til
å dele ut 160 000 kr til hver av de rikeste – 0,2 promille – av
befolkningen, men som ikke har råd til å bekjempe fattigdom og redusere
forskjeller?
Onsdag fikk vi demonstrert hvordan
dette har kunnet gå til: Det er på grunn av det borgerlige samarbeidet.
Denne uka har vi sett hvordan f.eks. Venstre fullt og helt er fanget av
dette samarbeidet. På Venstre tærer dette samarbeidet nå såpass
at de for to dager siden i fullt alvor prøvde å overbevise landet
om at Fremskrittspartiet har blitt klimaets beste venn. Det fungerte
ikke så veldig bra. Fasit kom i dag – i dag møtte Venstre virkeligheten.
Men Venstre er ikke alene om denne
typen fornektelse. Helt uavhengig av at forskjellene i Norge øker,
at flere enn 90 000 barn nå vokser opp i fattigdom, helt uavhengig
av at boligprisveksten er ute av kontroll og effektivt stenger tusenvis
på tusenvis av unge ute fra muligheten til å eie sin egen bolig,
helt uavhengig av den økte arbeidsløsheten, helt uavhengig av at
fagforeningene på Vestlandet nå opplever at deres medlemmer i praksis
tvinges over på midlertidige og utrygge kontrakter for i det hele
tatt å ha jobb, helt uavhengig av de mange kuttene i norsk miljøinnsats og
helt uavhengig, ikke minst, av at klimagassutslippene nå går opp
og ikke ned, insisterer regjeringen på at politikken deres fungerer.
De kan ikke vise til hvor mange arbeidsplasser deres milliardkutt
i formuesskatten har gitt. Det er ikke så rart, for det fungerer
ikke, men i fornektelsens ånd har regjeringen bestemt seg for at
det fungerer. De kan ikke vise til at uføre forsørgere på magisk
vis har blitt friske og fått jobb som følge av de stadig hardere
kuttene som fortsetter i dette budsjettet, i barnetillegget. I fornektelsens
ånd har man bestemt seg for at man blir frisk av å bli fattig. De
kan ikke vise til noen kutt i Norges klimagassutslipp overhodet.
De har tvert om avlyst Norges klimamål for 2020. Likevel har regjeringen
bestemt seg for at den stusslige satsingen på klima vil fungere
– blås i forskerne, blås i virkeligheten, slapp av, Venstre, dette
går nok bra.
I den virkelige verden, i den verden
alle vi andre befinner oss i, fungerer ikke skattekutt som svar
på alle verdens problemer. I virkelighetens verden må man møte klimakrisen
med konkrete tiltak. Ikke å gjøre det er et valg. Jeg synes, med
tanke på den avtalen regjeringspartiene inngikk med samarbeidspartnerne
i fjor, at det valget regjeringen nå har tatt, synes å være en avskjedssøknad.
Statsråd Siv Jensen (FrP) [11:24:39 ] : Jeg er ikke helt sikker
på hvor jeg skal begynne. Det er i hvert fall slik at det å skape
velferd handler ikke bare om hva slags skattenivå vi har i landet.
Det handler om hvordan vi evner å få helsekøene ned. Det handler
om hvordan vi får bedre lærere gjennom etter- og videreutdanningssatsingen til
regjeringen. Det handler om satsing innen rus og psykisk helse.
Når det gjelder et boligmarked ute
av kontroll, kunne kanskje Valen ta en liten telefon til sine partifeller
i Oslo. Hvis de får fart på reguleringspolitikken og legger til
rette for raskere utbygging, vil også markedet for boligbygging komme
i bedre balanse. Når flere mennesker ønsker å bo i Oslo enn det
er boliger tilgjengelig for, går prisene opp. Det sitter SV med
ansvaret for i Oslo. Det er kanskje på tide å gjøre noe med reguleringspolitikken
i stedet for å si at svaret på dette er å skjerpe skatten på folks
boliger. Det blir ikke flere boliger av det. Det blir dyrere å bo.
Så kaller Valen regjeringens satsing
på klima for en stusslig satsing på klima. Det tror jeg er noe som
henger igjen som den følelsen en SV-er hadde etter å ha sittet åtte år
i en rød-grønn regjering. Sannheten er at under denne regjeringen
gjennomfører vi betydelige satsinger på klima, og jeg kan bare henvise
til den oppramsingen som jeg nettopp hadde.
Så overrasker det ikke meg at Valen
fortsatt mener at formuesskatt er bra. Formuesskatt er en særnorsk
skatt på norsk eierskap i Norge. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være
dyrere å være norsk eier av en bedrift i Norge enn en utenlandsk
eier av en bedrift i Norge. Vi vet at særlig i dårlige tider står
vi oss på å ha norske eiere i norske bedrifter fordi de i mye større
grad tar hensyn til lokale utfordringer i nærmiljøet, som hjørnestensbedrifter
mange plasser. Derfor er det viktig at vi sørger for et konkurransedyktig skattesystem,
og derfor kommer denne regjeringen til å fortsette å redusere formuesskatten
også i årene fremover.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:26:40 ] : Der har vi det igjen
– den troen til regjeringen på at det er nøkkelordene en kommer
med, som er viktige, og ikke politikken en fører, at det er talepunktene
som er viktige, og ikke fakta, ikke forskning, ikke kunnskapsbasert
politikk.
I virkelighetens verden er det slik
at det alltid er mer lønnsomt i Norge å investere i overprisete
leiegårder her i Oslo enn å investere i nye arbeidsplasser på Vestlandet. Det
sier en nærmest samlet økonomstand, som alle anbefaler å flytte
skatt fra inntekt til eiendom, men vi skal stole på at Siv Jensen
vet best. Hennes ideologi har mer rett enn all vår samlede tilgjengelige
kunnskap om økonomi.
I virkelighetens verden er det slik
at en ikke klarer å løse de menneskeskapte klimaendringene uten
faktisk å kutte i CO2 -utslippene.
Men Siv Jensen vet best, for hun har levert tidenes grønneste statsbudsjett.
Hun sier det jo, så da må det være sant.
I virkelighetens verden er det slik
at en får ikke bekjempet forskjeller og urettferdighet uten å være
villig til å bruke de store pengene på det. God helse handler om
å mestre, sa finansministeren i sitt innlegg. Det har vi fra en
finansminister som har gitt over 360 av landets aller mest utsatte familier
et kutt på 30 000 kr i året i snitt, og de kuttene skal utvides
med neste års budsjett.
En skal snakke fra en posisjon av
helt utpregede privilegium for å tro at det å kastes ut i fattigdom
fordi man er syk og ufør, fører til mer mestring. Dette er regjeringens problem.
De befinner seg som sagt i en annen virkelighet enn den landets
uføre, landets fattige, landets arbeidsløse befinner seg i. De befinner
seg i en annen virkelighet enn i den virkeligheten hvor en faktisk
må handle for å få klimagassutslippene ned. De befinner seg et annet
sted enn de menneskene som rammes hardest av regjeringens politikk.
Det stedet regjeringen befinner seg, er sikkert et godt sted å være.
Det er bare å spørre dem regjeringen har råd til, dem de faktisk
bruker penger på, nemlig dem som tilgodeses med enda flere skattekutt.
Rasmus Hansson (MDG) [11:29:00 ] : Jeg vil få gratulere finansministeren
hjertelig med et statsbudsjett etter finansministerens hjerte. Hun
er også den eneste personen her i verden jeg gratulerer med dette
budsjettet, for dette budsjettet er et svik mot kommende generasjoner.
Når president Obama snakker om klimakrisen,
snakker han om en eksistensiell krise. Når Merkel snakker om klimakrisen,
snakker hun om en trussel mot menneskehetens eksistens. Når regjeringen
Solberg og finansminister Jensen legger fram 2016-budsjettet dagen
etter at Paris-avtalen er trådt i kraft, legger de fram et budsjett
som har som langsiktig konsekvens, ifølge nasjonalbudsjettet, at
det vil kutte 2,1 pst. av de norske utslippene – 2,1 pst. – i 2030. Jeg
trodde vi skulle kutte 40 pst. Og når det gjelder veitrafikken,
hvor vi har hatt en diskusjon om noen øres tillegg på bensin- og
dieselavgiften, legger dette statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet
opp til 7 pst. økning i utslippene i 2030, statsminister og finansminister.
Et sånt budsjett er et budsjett
som vil føre til klimakrise. Hvis andre land budsjetterer på denne
måten, blir velferdstruslene, sikkerhetstruslene og de økonomiske
kostnadene for barna våre, for dem som kommer etter oss, astronomiske
og totalt uakseptable. Det er den store rammen for dette budsjettet.
Den lille rammen er at et sånt budsjett
er å kaste bort en kjempemulighet for reell omstilling, for reell
nyskaping, for bærekraftige jobber i Norge, for vi vet at næringslivet vil
ha klare mål, folk vil gjerne endre – alle har lyst til å bidra
til det grønne skiftet. Dette budsjettet var finansministerens fjerde
og siste mulighet til å avlyse det grønne skiftet, og hun har benyttet
alle de fire mulighetene.
En definisjon av dumskap og galskap
er å gjøre det samme om og om og om igjen og tro at det vil gi et
helt annet resultat enn det har gjort før. Dette er et sånt budsjett som
den ene regjeringen etter den andre har lagt fram, år ut og år inn.
Vi vet hva som er resultatet. Klimagassutslippene går ikke ned.
Oljeavhengigheten fortsetter, og vi får ikke skapt det bærekraftige
samfunnet som alle, når de er feststemt nok, sier at de vil inn
i. Dette er et budsjett som Stortinget har et tungt ansvar for å
endre, og det er et budsjett som støttepartiene Venstre og Kristelig
Folkeparti virkelig har en utfordring med å endre. Hadde jeg vært
Trine Skei Grande (presidenten klubber) eller Knut Arild Hareide,
som jeg heldigvis ikke er, ville jeg ha sett meg om etter nye partnere.
Presidenten: Da
er tiden ute.
Statsråd Siv Jensen [11:32:21 ] : Jeg vil råde representanten
Hansson til å bruke litt mer tid på å lese statsbudsjettet før han
feller den dommen vi nettopp hørte. De fremskrivningene som ligger
i budsjettet, er basert på historiske tall – ikke på de tiltakene
som nå foreslås, som vil bidra til at vi raskere vil nå målene frem
mot 2030. Det er en vesentlig forutsetning når man skal lese budsjettdokumentet,
og det håper jeg Rasmus Hansson tar seg tid til.
Så skjønner jeg at han gjerne ønsker
at dette er min og regjeringens siste mulighet til å legge frem
et statsbudsjett. Det er det velgerne som skal avgjøre til høsten,
ikke Rasmus Hansson. Mitt inntrykk er at velgerne nok er litt mer enig
med en kurs i klima- og miljøpolitikken som inkluderer næringslivet,
som inkluderer vanlige folk, for de skal altså være med på dette.
Da må vi gjøre det i et tempo som gjør det mulig for bedriftene
å omstille seg. Vi må gjøre det i et tempo som gjør det mulig for
innbyggerne våre å henge med i dette. Derfor har regjeringen sagt
at vi må gjøre litt om gangen, for å ivareta de utfordringene vi
står overfor.
Når det gjelder den oljeavhengigheten
som jeg hører at Hansson er så bekymret for, har vel Miljøpartiet
De Grønne foreslått nærmest å stenge alle oljekranene så fort som overhodet
mulig. Det ville være et alvorlig tilbakeskritt for norsk næringsliv.
Mange tusen mennesker har sitt daglige virke i denne næringen, en
næring som gir store bidrag til norsk økonomi, som bidrar til å
trygge den velferden vi alle er opptatt av, og en næring som kommer
til å være en del av vår næringspolitikk i mange tiår fremover.
Men den kommer til å gi mindre impulser enn det vi har vent oss
til. Derfor er regjeringen så tydelig på at den omstillingen vi nå
skal gjennom, må være grønn. Man må satse mer på utvikling i andre
næringer. Det legger regjeringen til rette for, men vi anerkjenner
samtidig verdien og betydningen av de verdiene som skapes i olje-
og gassrelatert næringsliv.
Rasmus Hansson (MDG) [11:34:31 ] : Det som vil være et virkelig
stort problem for norsk næringsliv, er om regjeringen viderefører
en politikk som går ut på at alle investeringer for reell endring
for å få ned klimagassutslippene skal skje i andre land. Skal vi
bygge ut elbilladenettet i Polen, slik at de kan få ned utslippene
fra biltrafikken sin? Skal vi bygge ut satsingen på alternativ og
miljøvennlig teknologi i andre land, slik at de kan få ned sine klimagassutslipp,
så vi slipper å kutte i veitrafikken og i oljesektoren? Det er en
dårlig næringspolitikk. Det er å frata norsk næringsliv den enorme
muligheten og den nødvendigheten som ligger i å komme seg over i
å være ledende i bærekraftige markeder.
Og så er det jo påfallende at nok
en gang finnes det én sort tall i statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet,
og det er tall som sier at utslippene nesten ikke skal ned, og at
de på noen områder skal opp, mens tallene for 2020, som vi alle ventet
på med stor spenning – hvor mye klimagassutslipp regjeringen har
tenkt å kutte i 2020 og i 2017 – ikke er der. De er borte vekk.
Vi sitter i en by som nettopp har lagt fram et detaljert klimabudsjett
og vist hvordan det kan gjøres. Regjeringen velger altså dagen etter
at Paris-avtalen er underskrevet, å gjøre det motsatte: å ikke legge
fram tall for hvor mye man har tenkt å kutte. Man fortsetter å si:
kutte betydelig, kutte mye, dette kommer til å virke. Men av en
eller annen merkverdig grunn er det helt dønn – unnskyld, president,
det er muligens uparlamentarisk å si «dønn» – umulig å få regjeringen
til å tallfeste hvor store disse utslippskuttene skal være. Men
vi vet at innenfor ikke-kvotepliktig sektor burde regjeringen kutte
800 000 tonn. Gjør den det? Ingenting tyder på det bare i 2017.
Presidenten: Et
alternativ til «dønn» kan være «helt».
Da åpner vi for at finansministeren
får en avsluttende kommentar.
Statsråd Siv Jensen [11:36:46 ] : La meg først takke Stortinget
for de foreløpige kommentarene til statsbudsjettet for 2017.
Dette er altså et budsjett som er
godt tilpasset de utfordringene vi står overfor. Det er et budsjett
som først og fremst legger til rette for arbeid og aktivitet og
omstilling i norsk økonomi når vi trenger det som mest, men som samtidig
har funnet rom for viktige satsinger. Det er et offensivt klimabudsjett,
som jeg mener man burde studere noe mer inngående før man feller
en endelig dom. Det er et budsjett som skaper mer trygghet i hverdagen
for vanlige folk gjennom den innsatsen som legges ned i helse- og omsorgssektoren,
i politisektoren, i forsvarssektoren – for å nevne noen – og vi
fortsetter opptrappingen til både samferdsel, forskning, innovasjon
og viktige virkemidler for å omstille næringslivet. Vi fortsetter
å fase inn skattereformen.
Ja, vi leverer på de områdene regjeringen
varslet at vi skulle gjøre. Derfor er det et forutsigbart budsjett,
som gir tillit i næringslivet om at vi kommer oss gjennom denne vanskelige
omstillingen for norsk økonomi, og det er jeg godt fornøyd med.
Presidenten: Dermed
er vi ferdig med sak nr. 1.
Presidenten vil foreslå at finansministerens
redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet
for 2017 legges ut til behandling i et senere møte.
– Ingen innvendinger har fremkommet
mot dette, og det anses vedtatt.