Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:26:50 ] (ordfører for saken):
Vi behandler i dag en sak som handler om å gi barn født i november
rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år. Dette
er et budsjettgjennomslag som vi i Kristelig Folkeparti er veldig
glad for at vi har fått til sammen med de tre borgerlige partiene –
at vi nå flytter datogrensen enda en måned, har vi klart gjennom
de fleste budsjettforhandlingene i denne perioden. I tillegg ønsker
departementet en hjemmel for å gi ny forskrift om pedagogisk bemanning
og dispensasjon. Og for det tredje ønsker departementet å oppdatere
bestemmelsen om statlige tilsyn, slik at fylkesmannen får hjemmel
til å føre tilsyn med kommunepliktene i barnehageloven.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at departementet følger opp målsettingen om å fastsette bemanningsnorm
i lovs form, da bemanningsnormen også har en stor betydning for
barnehagens kvalitet og personalets mulighet til å yte omsorg for
å følge opp det enkelte barn.
Flere høringsinstanser har uttalt
seg om denne proposisjonen, og mange stiller seg positive til å
fastsette en hjemmel og en forskrift hvor regelen om pedagogisk
bemanning i barnehagen samles, og en oppdatering av § 9, som igjen
gir fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunepliktene.
Det også flere høringsinstanser har vært innom, er at man bør innføre
regelen om løpende barnehageopptak. Til det svarer departementet at
det vil gjøres en vurdering i 2019 av hvordan endringene i retten
til barnehageplass har fungert, og behovet for eventuelle utvidelser.
Angående økonomiske og administrative
konsekvenser, spesielt med henblikk på frafall av foreldrebetaling
i perioden fra august til november for de plassene som holdes av
for barn født i november, mener departementet at kommunene er indirekte
finansiert også for tapet av foreldrebetaling i disse månedene.
Komiteen er også veldig tilfreds
med at departementet ikke ønsker å gi kommunene mulighet til tvungen oppstart.
Dette er noe av det som man har vært engstelig for skulle bli noe
av konsekvensen, ved at man hele tiden ser behovet for å fylle opp
all ledig barnehagekapasitet. Man må leve med at det vil være noen
plasser som må stå ledig, for at også barn født i november skal
få mulighet til å få barnehageplass ved fylte ett år. Dette blir fulgt
opp av departementet, slik at man ikke legger opp til at foreldre
tvinges til å starte barnehagehverdagen for barna sine før det er
hensiktsmessig.
Kristelig Folkeparti etterlyser
likevel at departementet i større grad forholder seg aktivt til
høringsinstansenes tilbakemelding vedrørende manglende kapasitet
til å ta imot barn under ett år på en forsvarlig måte. Vi merker
oss også det som har blitt skrevet av departementet, nemlig at foreldrene
og barnehagene selv må avgjøre når det er hensiktsmessig og forsvarlig
at barna begynner i barnehagen.
Her vil Kristelig Folkeparti vise
til høringsuttalelsene fra Utdanningsforbundet og Læringsmiljøsenteret,
som omtaler utfordringer med tanke på det fysiske miljøet i barnehagen,
som ikke er godt nok tilrettelagt for spedbarn, og bekymring for
at foreldre til ni måneder gamle babyer vil oppleve økt press for
å gå tilbake i arbeid og potensielle negative konsekvenser for spedbarna.
Jeg håper at statsråden selv vil komme inn på dette, for vi vil understreke
betydningen av at det tas hensyn til barnas beste i utarbeidelsen
av dette forslaget, spesielt når det er snakk om spedbarn under
ett år, og henviser til at foreldre og barnehage selv må avgjøre
når det er forsvarlig at spedbarn begynner i barnehagen. Det tar
heller ikke høyde for at foreldre kan føle seg presset til å ta
imot ledig plass tidligere enn det de ønsker. Dette er en gladsak i
utgangspunktet, men vi må bare passe på at den ikke får slike utilsiktede
konsekvenser. Jeg håper statsråden i sitt innlegg vil komme litt
inn på det, hvordan man vil sørge for at ikke kommunene nå gis mulighet
til tvungen oppstart.
Jeg er glad for at dette kommer
på plass. Jeg vet at det er veldig mange barn som kommer til å nyte
godt av at vi nå flytter denne datogrensen. Men til slutt vil jeg
bare si at målet må være å få innført en ordning som gjør at man
ikke er avhengig av når på året man er født, men at man får barnehageplass
ved fylte ett år.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Lasse Juliussen (A) [17:32:11 ] : I 2009 innførte regjeringen
Stoltenberg II en lovfestet rett til barnehage, og i perioden 2005–2012
ble det etablert om lag 67 000 nye barnehageplasser i Norge. Det
er helt naturlig at det barnehageløftet som da ble gjennomført,
har blitt fulgt opp med gradvis utvidelse av rettighetene i tråd
med Stortingets vedtak, selv om det helt klart kunne ha skjedd raskere.
Arbeiderpartiet har foreslått,
årlig, økte bevilgninger for å etablere flere barnehageplasser,
i tråd med økt behov og utvidede rettigheter. Vi ønsker gradvis
å utvide retten til barnehageplass, slik at alle unger får tilbud
fra den måneden de fyller ett år, og vi mener at en slik utvidelse
bør skje raskere enn det regjeringen nå legger opp til. Derfor foreslo
vi ved statsbudsjettbehandlingen i fjor å be regjeringen fremme
forslag til endring i barnehageloven, slik at barn som fyller ett
år senest innen utgangen av desember det året det søkes om barnehageplass, har
rett på plass. Vi fulgte også opp med penger i vårt alternative
statsbudsjett, 200 mill. kr, som ville ha muliggjort innføringen
av en slik rett, og dermed økt tempoet i utvidelsen av retten til
barnehageplass. Derfor foreslår vi det også i dag. Og ikke nok med
at vi foreslo en raskere opptrapping i fjor, og vi gjør det i dag
– vi foreslo det også i 2013, i regjeringen Stoltenbergs siste statsbudsjettframlegg.
Gjennom forrige stortingsperiode
ble vi stadig kritisert for at vi ikke fikk på plass et system for
løpende opptak. Vel, vi bygde som sagt i underkant av 67 000 barnehageplasser,
vi fikk på plass retten til barnehage, og vi var klare for å begynne
utvidelsen. Det var imidlertid ikke måte på hvor mye bedre det skulle
bli bare Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering, og lovnaden
om løpende opptak satt løst. Nå er det ikke lenger flere muligheter
innenfor denne stortingsperioden til å få det til, og vi har dermed
fasiten: Lovnaden var løpende opptak, men alt ved første mulighet,
statsbudsjettet for 2014, var denne regjeringens første barnehagegrep
å kutte 7 000 barnehageplasser.
I regjeringen Stoltenbergs siste
budsjettframlegg lå det inne penger til 2 900 nye barnehageplasser,
det antallet som var nødvendig for å utvide retten til og med oktober
alt fra 2014. Det ville ikke det nåværende stortingsflertallet ha
noe av, og den utvidelsen kom altså først på plass i fjor – altså
to tapte år i arbeidet for løpende opptak. Vi kunne hatt oktober
på plass i 2014, utvidet til november i 2015 og fulgt opp med desember,
slik vi foreslo i fjor. Der er vi ikke nå. Det er synd. Men vi foreslår
det altså på nytt, for vi vil lenger, vi vil mer. Vi vil gradvis
utvide retten til barnehageplass, slik at alle får tilbud fra den
måneden de fyller ett år. Vi vil begynne nå, med å utvide – til
og med desemberbarna.
Saksordføreren var innom den merknaden
som vi i Arbeiderpartiet står sammen med Kristelig Folkeparti om.
Det er en viktig påminnelse. Det er, som saksordføreren var inne
på, flere høringsinstanser som har sagt noe om dette i høringen,
faren for økende press på tidlig oppstart for dem under ett år.
Departementet har kommentert det i sin proposisjon, men vi etterlyser
her at departementet svarer tydeligere. For dem som vil starte opp
før de er ett år når de har plass, og mener det er rett for sin
familie, er det selvsagt bra, men det kan ikke bli en utilsiktet
konsekvens av denne lovendringen at flere føler seg presset til
tidlig oppstart.
Så mener jeg at det også er grunn
til å stille spørsmål ved regjeringens antakelser om at denne endringen
fint dekkes innenfor kommunenes eksisterende rammer. Når kommunene
nå må ha plasser stående ledig fra august, og kanskje til november,
koster det mer penger for kommunene. Jeg tror en vil finne få ordførere
og rådmenn som vil mene at det er helt uproblematisk å ta dette
innenfor rammen. Å utvide rettigheter koster penger. Det er selvsagt
verdt det, men det koster, og derfor har det også vært viktig for
oss i våre alternative statsbudsjetter de siste årene faktisk å
ha penger på plass til de utvidelser vi har foreslått.
Jeg lar Arbeiderpartiets forslag
fra mindretallet i komitéinnstillingen ligge, og så tar jeg opp
det innleverte forslaget til erstatning for det.
Presidenten: Representanten
Lasse Juliussen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [17:37:14 ] : Senterpartiet støttar lovproposisjonen
som vil gi barn fødde i november, rett til barnehageplass frå den
månaden barnet fyller eitt år. Vi støttar òg dei andre forslaga
om forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon og oppdaterte vedtak
om statleg tilsyn, slik at Fylkesmannen får heimel til å føra tilsyn
med kommunepliktene i barnehageloven. Fleirtalet av høyringsutsegnene
er positive, står det i innstillinga. Det burde eigentleg vera sjølvsagt, få
kan vel prinsipielt vera imot å gi barn fødde seint om hausten same
rett som barn fødde tidlegare på året, til eit barnehagetilbod når
barnet fyller eitt år.
Samtidig er det ein del innvendingar,
bl.a. at det ideelt sett burde verta innført regel om kontinuerleg
barnehageopptak, at dei økonomiske og administrative konsekvensane
av dette forslaget må kompenserast, at reglar må forhindra at private
barnehagar tar inn barn utan rett til plass framfor barn som har
rett til plass, og utfordringane i barnehagane dersom dei må ta
imot fleire barn under eitt år i hausthalvåret.
Ifølgje regjeringa skal kontinuerleg
barnehageopptak vurderast i 2019, når det skal gjerast ei evaluering
av korleis desse endringane i retten til barnehageplass har fungert.
Senterpartiet meiner, som Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti,
at regjeringa burde ha stilt seg meir aktive til dei høyringsinstansane
som har tilbakemeldingar om manglande kapasitet til å ta imot barn
under eitt år på ein forsvarleg måte. Eg meiner det vert for lettvint
å visa til at foreldre og barnehagar sjølve må avgjera når det er
hensiktsmessig og forsvarleg at barn begynner i barnehagen. Sjølvsagt
er det foreldra sitt val når barnet skal starta i barnehagen, men
det er eit offentleg ansvar å sørgja for at kvaliteten i det tilbodet
vi skal gi til barnefamiliar, er så godt alle plassar at det er
heilt trygt og heilt forsvarleg å senda barn som er fylte eitt år
– eller kanskje òg yngre barn – i desse barnehagane. Når vi veit at
barnehagane får relativt sett fleire yngre barn å ha omsorg for,
må det sjølvsagt også gjerast ei vurdering herfrå av kva dette vil
krevja av bemanning, av lokale og av organisering. Det er eit politisk
ansvar som regjering og storting ikkje kan springa frå.
Utdanningsforbundet og Læringsmiljøsenteret
omtalar utfordringane knytte til bl.a. det fysiske miljøet i barnehagen,
at det ikkje er godt nok tilrettelagt for spedbarn. Det vert også
framheva ei bekymring for at foreldre til ni månader gamle babyar
vil kunna oppleve eit press for å gå tilbake i arbeid, og potensielle
negative konsekvensar for spedbarna.
Bergens Tidende omtalar den 26.
mars denne utfordringa særleg. Der kom det fram at det er mange
som åtvarar mot den endringa som i dag vert foreslått og vedteken.
Det vil kunna få den uheldige konsekvensen at åtte–ni månader gamle
babyar startar i barnehagen allereie frå august, utan at det eigentleg
kanskje var meininga. Utfordringa er at barnehagar enten må la plassar
verta ståande tomme og tapa pengar, eller tilby foreldre plass etter
sommarferien. I denne artikkelen uttalar forskarar at ein meiner
at tidleg barnehagestart særleg kan gå ut over barns tilknyting
til far, som ofte har permisjon i denne siste tida. Fedrar opplever
òg eit stort press om å koma fort tilbake på jobb. Når det da står
ein ledig barnehageplass og ventar på dei aller yngste, kan dette
presset opplevast som større. Også barnehagebyråd Hafstad Thorsen
frå Arbeidarpartiet var i denne artikkelen kritisk til konsekvensane
av det nye lovforslaget og etterlyser ein overordna diskusjon rundt endringane
som kan gi fleire yngre barn i barnehagen.
Men Senterpartiet støttar opp om
lovforslaget. Litt av grunnen til at vi ikkje går inn på Arbeidarpartiets
forslag, som vil ta to månader på ein gang, er at vi meiner vi heller
må bruka pengane på å styrkja kvaliteten i tilbodet, og særleg no
når vi òg gir ungar fødde i november, rett til barnehageplass. Difor
støttar vi altså opp om regjeringas proposisjon og stemmer ikkje
for tilleggsforslaget frå Arbeidarpartiet.
Karin Andersen (SV) [17:42:08 ] : SV er for at vi skal utvide
retten til barnehageplass også for dem som er født i november og
desember. Problemet med regjeringens opplegg er også at det ikke
er finansiert. Vi har lagt inn dette i vår kommuneøkonomi med de
beregninger som vi har fått fra Finansdepartementet når det gjaldt budsjett
for 2017, som viser at et slikt tiltak, opptrapping mot to opptak,
koster 385 mill. kr. Det er litt vanskelig å se at noen av de andre
partiene i Stortinget har lagt inn dette i sin kommuneøkonomi. Det
har SV gjort. Regjeringen mener at dette er finansiert innenfor
det kommunene har fått, men det er det umulig å slutte seg til.
Dette skjer altså samtidig som
man innlemmer tilskuddet til barnehagelærere i rammen, før loven
er endret slik at man sikrer kvaliteten og kompetansen til de ansatte.
Dette er ikke bra. Hele mitt voksne liv har jeg sloss for barnehager.
Vi må passe på at barnehagene har en høy kvalitet, for de passer
jo på det viktigste vi har her i verden. Dess yngre barna er, dess
viktigere er det at det er nok riktig kompetanse til stede, og at
de har tid til den omsorgen som trengs til disse barna, og også
til å hjelpe dem inn i leken når de er små. Det er mulig. Jeg har
jobbet i barnehage i 17 år og vet at det er mulig, men på den tida
var vi faktisk flere ansatte per barn enn man er i dag.
Så SV mener at disse to tingene
er nødvendig, både at man faktisk finansierer dette til kommunene,
og at man ikke innlemmer tilskuddet før man har fått på plass loven
som sikrer at kommunene har den kompetansen som skal til.
SV vil støtte Arbeiderpartiets
reviderte forslag i dag, og det gjør vi med god samvittighet, fordi
vi har et kommuneopplegg og et opplegg for barnehagene som både finansierer
dette og sikrer at kompetansen er på plass.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:44:51 ] : Proposisjonen som
behandles i dag, dreier seg om å gi barn født i november rett til
barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år, og forslaget
om å gi Kunnskapsdepartementet lovhjemmel til å gi ny forskrift
om pedagogisk bemanning og dispensasjon, i tillegg til en oppdatert
bestemmelse om statlig tilsyn, slik at Fylkesmannen får hjemmel
til å føre tilsyn med kommunepliktene i barnehageloven kapittel
V A.
Jeg må bare knytte noen kommentarer
til det som har blitt sagt i salen. Det er jo sånn at det er et
prinsipp for hvordan man finansierer kommunene i Norge. En tommelfingerregel
er at når kommunene får nye oppgaver, skal de også finansieres,
altså betales, kompenseres for det. Da er det sånn at alle departementene
har møter med KS for å sjekke at man er enig om at kommunene er
finansiert for oppgaven som pålegges – hvis ikke pleier KS å protestere,
det er ikke forbudt for regjeringen å gjøre det, men da pleier KS
å protestere – og det har vi også gjort i dette tilfellet. Så det
er ikke slik at regjeringen bare sier at dette er finansiert, eller
sier at dette må kommunene gjøre uten at det er finansiert. Dette
er finansiert, både gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering
og plasser det ble bevilget midler til i 2015–2016. Det var den
delen av saken.
Og så er det en helt relevant problemstilling:
Hvis dette fører til at veldig små barn sendes i barnehagen, og særlig
hvis det fører til et press om at veldig små barn sendes i barnehagen,
så er det et problem. La meg bare minne om at det ikke er et problem
som oppstår med dette forslaget, men i og for seg blir det tydeliggjort
her fordi disse barna vil være enda yngre når august kommer, men
også for september- og oktoberbarna er dette en problemstilling.
Til det er det tre ting å si. For
det første er det foreldrene som ene og alene bestemmer når barna
skal i barnehagen. For det andre: Vi er også veldig klare på fra
departementets side at kommunene også er finansiert for eventuelt
å holde disse plassene ledige til en kommer og skal ha disse plassene.
Da er det eventuelt foreldrebetalingen som er problemet, men dette
er også kommunene kompensert for. Det vil si at kommunene kan ikke – jeg understreker
det – kreve at et novemberbarn tar sin barnehageplass i august eller
mister plassen. For det tredje: Nå kommer – i løpet av veldig, veldig
kort tid – forslaget om bemanningsnorm i barnehagen. Det har tatt
litt lengre tid enn jeg hadde regnet med, men det er fordi forslaget
blir enda bedre enn det vi hadde regnet med i utgangspunktet, fordi
regjeringspartiene – ikke minst med Kristelig Folkeparti som pådriver,
og Venstre også – også har bevilget mer penger til flere barnehagelærere,
sånn at pedagognormen i realiteten heves opp til 43–44 pst. Dette
kommer det også forslag om i det som sendes ut.
Helt til slutt: Ingen har berørt
lovhjemmelen til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning
og dispensasjon. Dette er rett og slett en opprydning som vil gjøre det
lettere for departementet å gjøre det. Endringer i bestemmelsen
om statlig tilsyn trådte i kraft 1. august 2016, og dette vil rett
og slett være en oppdatering, som det virker som om Stortinget heller
ikke har noen problemer med.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lasse Juliussen (A) [17:48:51 ] : Arbeiderpartiet har for så
vidt hele tiden vært komfortabel med den måten å utvide barnehageretten
på: å ta det måned for måned. Men daværende stortingsrepresentanter
for Høyre og Fremskrittspartiet, nåværende statsråder, gikk før
forrige valg hardt ut:
«Når vi har kommet så langt i denne
formynderstaten at familiene må planlegge tidspunkt for fødsler
for å få barnehageplass sier det seg selv at det er på tide å innføre
en familiereform som gir makta tilbake til familiene.»
Et annet sitat:
«Regjeringen har sviktet alle barn
født etter 1. september. Høyres mål er et fleksibelt opptakssystem
med løpende opptak slik at alle ettåringer kan få plass.»
Da bare lurer jeg på hva det er
som gjør at det datosystemet som i 2012 og 2013 ble omtalt som formynderstat og
et svik, nå er regjeringens foretrukne måte å organisere barnehageopptak
på.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:49:44 ] : Det er rett og
slett at denne regjeringen lager løsninger i Stortinget som er til
beste for barnefamiliene, og som gjør at man raskere kan slutte
med å ha altfor mange som må ta fri fra jobben, at man må få inn
besteforeldre – Stortinget kjenner helt sikkert problemstillingene.
Hvis man husker tilbake, la regjeringen
og jeg først frem penger til kommunene for å bygge flere barnehageplasser
– nettopp for å gi dem mer fleksibilitet. Men så har vi gjennom
avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre blitt enig om at dette
er måten vi gjør det på. Det er derfor norske barneforeldre fra
før av har fått september og oktober, og nå kommer også november.
Lasse Juliussen (A) [17:50:30 ] : Det er bra, det. Det er i tråd
med det vi hele tiden har ment, foreslått og lagt inn penger til
i våre alternative statsbudsjetter.
Med de uttalelsene som jeg refererte
til, og det som statsråden sa nå, ville en kunne forvente en offensiv
barnehagepolitikk for flere plasser. Det eneste sikre er at økte
rettigheter krever flere barnehageplasser, ikke færre. På åtte år
fikk vi fram mellom 60 000 og 70 000 nye barnehageplasstilbud, mens
den nåværende regjeringen brukte åtte uker på å kutte 7 000 plasser
i sin første høst, og prioriterte kontantstøtte framfor barnehageplasser.
Det er færre barn i barnehage i år enn i fjor, og den utvidelsen
som nå er foreslått, forutsettes dekket innenfor kommunenes rammer
uten tilførsel av nye penger.
Da lurer jeg fortsatt på, jf. det
som Høyre nå går til valg på: Er det dette som er å sette kommunene
i stand til mer fleksible opptak?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:51:26 ] : Det helt konkrete
spørsmålet svarte jeg på i forrige runde. Men her var det så mange
premisser, hvorav flere er unøyaktige eller i hvert fall utelater
viktig informasjon. Som representanten helt sikkert er klar over,
var barnehageutbyggingen et resultat av barnehageforliket. Blant
de førende partier for barnehageforliket var bl.a. Fremskrittspartiet,
som nå sitter i regjering. Høyre satt den gang i regjering og var
vel ikke akkurat førende, men kom godt med etter hvert.
Når det gjelder historien om at
denne regjeringen kutter 7 000 plasser, er ikke jeg enig i det.
Det blir flere barnehageplasser. Det er også gitt penger til betydelig flere
plasser med denne regjeringen og med dette flertallet.
Til slutt er det et paradoks som
jeg ikke vet om Arbeiderpartiet har tatt inn over seg. Det er ikke
bare at det å kutte kontantstøtten med et pennestrøk vil øke barnefattigdommen,
noe det udiskutabelt vil, men også at idet man kutter kontantstøtten,
blir behovet for flere barnehageplasser større. Det er påfallende
at et parti som sier at de flørter med Kristelig Folkeparti, ved
hver eneste anledning snakker ned en av Kristelig Folkepartis viktigste
seire, nemlig kontantstøtten.
Kjersti Toppe (Sp) [17:52:46 ] : Eg har eit spørsmål som gjeld
det som kan bli ein konsekvens av forslaget, nemlig at det kjem
til å koma yngre barn inn i barnehagen. Eg merkar meg at fleire
forskarar problematiserer dette. Ein ting er om det er gunstig,
ein annan ting er om barnehagane faktisk er lagde til rette for
det.
No kan vi ikkje vita sikkert om
det skjer, men det er gitt uttrykk for ei bekymring, og dette har
òg med kvaliteten og tryggleiken for barn og barnefamiliar å gjera.
Så spørsmålet mitt gjeld om statsråden vil følgja med på dette.
Er han bekymra, ser han innvendingane, og kva kjem regjeringa faktisk
til å gjera for å følgja opp dette på ein forsvarleg måte?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:53:41 ] : Jeg er bekymret
for det hvis det blir et press. Det er rett og slett fordi jeg aldri
har ment – og denne regjeringen har aldri ment, og mitt parti har
aldri ment – at det er et mål at barna skal i barnehage så raskt
som mulig. Vi mener at det er bra at foreldre har litt tid til å
være hjemme sammen med barna. Så er det sunt for barn å være i barnehagen,
og ett år er det tidspunktet jeg og de fleste andre foreldre synes
er riktig tidspunkt å begynne på. Noen drar det også ut litt lenger,
og det er helt greit.
Det er tre overordnede ting. Den
nye rammeplanen for barnehagen styrker oppmerksomheten rundt nettopp
de minste barna. Det er viktig. Bemanningsnorm er viktig – og det
sendes ut på høring nå om veldig, veldig kort tid – og det samme
er en forsterket pedagognorm. Men jeg tror også vi må være så ærlige
og si at dette nok er et dilemma vi vil møte uansett. Det er klart
det vil bli litt mindre dersom man klarer å ha to opptak i året,
men selv med et løpende opptak vil det være en mulighet for at man
raskere vil ønske å sende barna i barnehagen. Det er det litt vanskelig
å gjøre noe med politisk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:55:04 ] : Aller først må jeg
si at dette er en god sak. Det må vi alle slå fast. Her er det mange
barn og mange familier som får gleden av at vi flytter datogrensen
med én måned. Det vil si at barn født i november får mulighet til
å få en trygg og god og fin barnehageplass ved fylte ett år.
Er dette finansiert? Det er det
spørsmålet som oftest blir stilt. Dette var også problemstillingen
da vi diskuterte eller vedtok budsjettet for 2016. Også da var det
slik at det kom litt ulike svar fra departementet, ble det påstått, i
hvert fall. Men jeg må kunne forutsette at de svarene som departementet
gir – at dette er indirekte finansiert allerede – er riktige. For
når bekymringen har vært at dette kanskje kan føre til at noen presses
til å starte i barnehagen tidligere enn det man har ønske om, altså
at spedbarn blir sendt til barnehagen – og dette er med henvisning
til det statsråden sa – lurer jeg på hvordan kommuner eller barnehageeier
kan ha råd til å sitte med ledig barnehagekapasitet, som de da må
ha fram til november, dersom dette ikke er finansiert. Jeg forutsetter at
de opplysningene som ligger i proposisjonen, er riktige – at dette
er finansiert – og så får vi glede oss over det.
Jeg har et spørsmål til Arbeiderpartiet,
for de fremmer et forslag i salen der man ønsker å ta to måneder
i en jafs. Dette er en sak som hører inn under budsjettet for 2017,
så jeg regner med at Arbeiderpartiet har foreslått eller har en
mulighet til å finansiere disse to månedene. Eller er det slik at
Arbeiderpartiet tenker at dette også indirekte er finansiert i det
budsjettet for 2017 som dette Stortinget har vedtatt? For det finnes
ikke noen parallelle budsjetter som man kan hente penger fra. Da
må det jo være innenfor det budsjettet som Stortinget til slutt
vedtok.
Lasse Juliussen (A) [17:57:31 ] : Aller først: Jeg har heller
ingen grunn til å tvile på korrektheten av det som står i departementets
beskrivelse av finansieringen. Det er, som det vises til, en indirekte
finansiering som ligger der. Men når jeg ikke er her som vararepresentant,
lever jeg i den kommunale hverdagen, og jeg vet hvordan det er med
ting som ligger i rammen. Det er ikke sånn at fordi noe er indirekte
finansiert i 2015, så har de pengene stått på en konto ubrukt fram
til i dag. De brukes jo til å drive barnehager og til alle de andre
oppgavene kommunene også har. Det er derfor ingen automatikk i at
indirekte finansiering fra 2015 betyr at de pengene står klare til
å omsettes i dag. Det er en bekymring som jeg viste til i mitt første
innlegg, og som jeg tror flere ordførere og rådmenn rundt omkring
har.
Når det gjelder finansieringen
av det vi nå foreslår, er det i tråd med det vi la fram i vårt alternative
statsbudsjett for 2017. Innstillingen til revidert nasjonalbudsjett er
ikke avgitt ennå. Vi mener å ha vist gjennom våre alternative statsbudsjetter,
både i fjor og i tidligere år, at vi har penger til å satse på dette.
Vi er villig til å sette av de pengene, og jeg viser som sagt til
de pengene vi har lagt inn i både våre alternative statsbudsjetter
og ellers, altså 200 mill. kr, som vi mener vil finansiere utvidelse
til desember.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.