Jonas Gahr Støre (A) [10:05:14]: Beistet fikk ikke et navn. Etter fire år er resultatene tydelige. Produktivitetsveksten har flatet ut. Den faller som en stein.

Statsministeren kritiserte i 2014 Arbeiderpartiet som trakk fram trepartssamarbeidet som et kjennetegn ved den nordiske modellen. Hun sa:

«Men det er ikke det viktigste. Det som har skilt oss ut, er at vi til tross for høye lønninger har greid å øke produktiviteten like mye.»

Det interessante er at det som har gjort at dette gapet er blitt litt mindre, er at partene i arbeidslivet gjennom trepartssamarbeidet har tatt ansvar og har levert resultater. Det har muliggjort dette. Det er helt avgjørende for en velfungerende økonomi, og det har berget statsministeren fra bekymringen over dette gapet, men uten at regjeringen har levert på sin del av det, nemlig synlige resultater for produktivitetsutviklingen. Denne erfaringen forteller en ganske annen historie enn den statsministeren prøvde seg på i 2014.

Mitt spørsmål er: Bekymrer det statsministeren at vi nå ser en kombinasjon av nesten ikke-eksisterende produktivitetsvekst – ikke svak, men ikke-eksisterende – og samtidig lavere sysselsettingsandel, færre som jobber, og de er mindre produktive etter fire år med henne som statsminister?

Statsminister Erna Solberg [10:06:27]: Arbeiderpartiet fortsetter å late som vi ikke har hatt et oljeprissjokk mot norsk økonomi, det største sjokket på 30 år rettet mot norsk økonomi og med et tap på nesten 50 000 arbeidsplasser. Hvis man tar det ut og forsøker å sammenlikne det med perioder før og etter, mister man selvfølgelig en ganske viktig del av bildet i norsk økonomi. Jeg mener at de tiltakene vi har gjennomført – det vi gjennomfører på innovasjon, det vi gjennomfører på forskning og utvikling, det vi gjør på muliggjørende teknologier, når vi lager en digital 21-strategi med partene for å bruke digitaliseringen på en bedre måte fremover – vil bidra til produktivitetsvekst.

Det vi trenger, er investeringer i ny teknologi, som bidrar til at vi får mer produktivitet fremover. Det er der veksten er, de store industrielle, nye stegene som kommer til å gjøre dette, og regjeringen er altså godt i gang med en god strategi, faktisk sammen med partene og næringslivet, for å få dette til fremover.

Sårbarheten med høye lønninger uten produktivitetsvekst er stor. Det vi egentlig har sett nå, er at vi har fått en voldsom korreksjon etter den høye lønnsveksten de siste årene. Men takket være at vi har ansvarlige parter, har det gått bedre enn det ellers kunne gjort.

Marianne Marthinsen (A) [10:07:45]: Jeg må si jeg synes det er lite ydmykhet å spore hos en statsminister som gjorde seg veldig høy og mørk i 2013. Den gang var det ikke spor i Erna Solbergs resonnement av at produktivitetsveksten hadde falt i hele den vestlige verden i kjølvannet av finanskrisen. Det var Jens Stoltenbergs svik, og det var rød-grønt gap. Siden den gang har produktivitetsutviklingen stupt. Nå sier statsministeren i sitt svar til Gahr Støre at vi kommer til å se resultater av hennes politikk de neste årene. Men i perspektivmeldingen er forventningene til framtidig produktivitetsvekst justert ned for hvert eneste år fram til 2060. Den eneste grunnen til at gapet ikke har vokst seg større, er at partene har tatt ansvar gjennom svært moderate oppgjør, altså at trepartssamarbeidet, som statsministeren hevdet ikke var det viktigste, har fungert.

Spørsmålet er nå: Synes statsministeren at uttalelsene hennes står seg godt?

Statsminister Erna Solberg [10:08:50]: Ja, jeg mener uttalelsene står seg godt. Det vi nettopp har sett, er at vi har måttet justere lønnsutviklingen betydelig de siste årene, for det var ikke bærekraftig med det høye nivået vi hadde hatt i lønnsutviklingen i forhold til produktivitetsutviklingen. Da får man faktisk strammere lønnsoppgjør senere, og man får en konsekvens av det gjennom hele den norske økonomien.

Skal vi få til produktivitetsvekst, er det to ting vi må gjøre. Det ene er at vi må sørge for investeringer i nye muliggjørende teknologier. Det har vi som prioritet i forskningsmeldingen, det bidrar vi til ved mer penger til de tiltakene vi gjør. Etter at det lå i stabilt sideleie under den forrige regjeringen, har vi hatt et betydelig løft på innovasjon fremover og på innovasjonsarbeidet. Det vil gi mer effekt på dette.

Det andre vi er nødt til å gjøre, er å modernisere offentlig sektor. Arbeiderpartiet går til valg på å reversere moderniseringstiltakene. De har ingen nye reformer som bidrar til noe, så jeg er litt forbauset over kritikken fra et parti som har satt seg som hovedmål ikke å gjøre endringer i Norge fremover. Det er endringer i offentlig sektor vi trenger hvis vi skal løfte produktiviteten.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:08]: Historie var for øvrig et av mine favorittfag på videregående, men jeg tenkte jeg skulle prøve å se litt framover.

Effektivitets- og avbyråkratiseringsreformen er en av reformene som vi har jobbet litt med i budsjettene, og det å finne mål for økt effektivitet og produktivitet i offentlig sektor er ikke alltid det enkleste. Men det vi har sett, og som jeg regner med at også statsministeren opplever som en utfordring, er at direktoratene, det en kan kalle «lag 2» i den statlige forvaltningen, har på tross av politiske målsettinger hatt en økning i antall ansatte. På tross av det vi har gjort med effektivitets- og byråkratiseringsreformen, har altså antallet ansatte gått opp.

Så mitt spørsmål er: Hvordan måler statsministeren effekten av den reformen som har navnet «effektivitets- og avbyråkratiseringsreform»?

Statsminister Erna Solberg [10:11:15]: Jeg vil i alle fall ikke måle det ved å telle antallet ansatte totalt sett, men det vi ser, er at det i departementene er litt færre ansatte. Vi ser at veksten i direktoratene er lavere nå enn under den forrige regjeringen. Men vi ser at i noen deler av den ytre etat, som kan defineres som et «lag 2», er det en økning. Men økningen kommer på nesten alle de områdene som denne regjeringen, sammen med partiene på Stortinget, har prioritert. Når vi skal bygge mer vei, blir faktisk flere ingeniører ansatt for å planlegge de veiene. Det samme gjelder for jernbanen. Når vi skal ha flere politifolk, får vi også flere politifolk. Det er en betydelig økning i politifolk ute, men det er også en betydelig økning i politifolk som jobber i dette laget imellom, som for det første skulle håndtere hele flyktning- og asylkrisen, og som for det andre skal bidra til at vi gjennomfører en politireform og de store IKT-satsingene som er nødvendig for å få et funksjonelt og godt politi.

Det tredje området vi ser det på, er forskningsinstitusjonene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:12:28]: Erna Solberg sa at hennes store prosjekt var omstilling av norsk økonomi – og hva har skjedd? Olje- og gassinvesteringene har gått fra å være litt over 200 mrd. kr til ca. 150 mrd. kr i år, mens bolig- og eiendomsinvesteringene nå har blitt på over 200 mrd. kr. Industriinvesteringene – beregnet for 2017 – er på rett i overkant av 20 mrd. kr. Så omstillingen har ikke vært å bygge industri, men det har vært å pusse opp leiligheter, bygge flere boliger.

Er Erna Solberg fornøyd med at vi har de laveste investeringene i norsk industri på 30 år?

Statsminister Erna Solberg [10:13:08]: Vi ser en viss oppgang i Fastlands-Norges industri, men det er klart at målt mot det fallet vi har i industrien og investeringene i oljesektoren, klarer vi ikke å veie opp for det. Det er ingen tvil om at det oljeprissjokket og den endringen og effektiviseringen vi har hatt, har hatt en betydning for investeringsnivået, også i form av ringvirkninger for industrier som er knyttet opp mot leveranser til olje- og gassnæringen. Vi har vært utsatt for det største sjokket mot norsk økonomi på 30 år. Dette har selvfølgelig ringvirkninger for investeringene. Men vi ser at investeringstall for deler av tradisjonell industri i Fastlands-Norge nå går opp. Det er bra. Vi håper at det blir varig, og at det går videre opp. Vi ser at investeringene i bedriftenes forskningsaktivitet blir større. Tallene viser bl.a. at de stimulansene som regjeringen har gitt – gjennom SkatteFUNN og andre ordninger – brukes av bedriftene til å forberede seg på en fremtid som gjør at man kan ha arbeidsplasser fremover i andre deler av industrien enn bare i olje- og gassnæringene.

Abid Q. Raja (V) [10:14:25]: Det er ingen grunn til å ta lett på lav sysselsettingsandel og utfordringer knyttet til produktivitet, verdiskaping og innovasjonen i Norge. Utfordringen var imidlertid minst like stor under den forrige regjeringen, og istedenfor å bruke de store pengene på det viktigste smurte de rød-grønne tynt ut til alt og alle.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det viktige forslag som kan øke sysselsettingsgraden, øke produktiviteten og verdiskapingen i Norge, spesielt knyttet til gründerskap og de minste bedriftene. Det er Venstre svært glad for, og vi håper å kunne forsterke den profilen i de konstruktive forhandlingene som nå pågår.

Mitt spørsmål gjelder derfor dem som er mer varig utenfor arbeidslivet, og utfordringene knyttet til lav sysselsettingsandel. Hvordan kan vi i årene som kommer, lage en stor dugnad for å få flere inn? Venstre har i forbindelse med perspektivmeldingen tatt til orde for en reform der hovedregelen skal være at man sikrer inntekt gjennom tilpasset arbeid, ikke kun gjennom passive ytelser. Er statsministeren enig i at dette er et interessant spor for å løse en viktig utfordring?

Statsminister Erna Solberg [10:15:28]: Jeg mener at for alle som ikke er ute av stand til å jobbe på grunn av sykdom, er aktivitet og arbeid bedre enn å være passivisert. Jeg er helt enig i at det er den veien vi skal gå. Det er også grunnen til at regjeringen har fått gjennomslag for – sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti – å ha en arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere, og vi starter med dem under 30 år for å forhindre at man gror inn i et system hvor man blir stående utenfor arbeidslivet over lang tid.

Det er sånn at man kan gjøre seg selv arbeidsufør. Ved at man ikke får brukt kreftene sine, mister man selvtilliten og får større og større psykiske problemer. Dette er noe vi må ta mye mer på alvor, og det er noe av det regjeringen tar på alvor. Derfor er vi noe strammere overfor ungdom enn det mange andre partier ville at vi skulle være, og derfor gjennomfører vi dette. Vi mener at det å være tydeligere og strammere også gjør at vi hjelper folk til å hjelpe seg selv i det lange løp. Så vi er ikke uenig i en sånn reform, men det er klart at det må gjøres gradvis. Så må vi passe på – det er noen mennesker som er syke, og som trenger å ha gode ordninger utenom.

Audun Lysbakken (SV) [10:16:42]: Det vi ser her, er en statsminister som møter seg selv i døren med et smell. Hvis det hun sa for fire år siden, var riktig, må hun også begynne å ta ansvar for at hennes egen politikk ikke har fungert disse fire årene. Det er rekordhøy pengebruk, skattekutt som ikke virker, og situasjonen er altså at andelen investeringer i bedrifter er den laveste på 25 år, mens boliginvesteringene går i taket. Erna Solberg legger opp til en økonomi hvor spekulasjon skal lønne seg mer og produksjon mindre. Det er sannheten etter fire år. Unge forretningsmenn investerer i boliger istedenfor å investere i bedrifter.

Da er mitt spørsmål: Når har statsministeren og høyresiden tenkt å innrømme at vi har et skattesystem som favoriserer investeringer i eiendom foran investeringer i arbeidsplasser? Og enda viktigere: Når har de tenkt å gjøre noe med det?

Statsminister Erna Solberg [10:17:38]: Jeg forsøker å gjøre noe med det i hvert budsjett vi leverer til Stortinget ved å redusere formuesskatten. Formuesskatten er noe av det som gjør at det er vanskeligere å investere i risikoutsatte investeringer i norsk næringsliv, som vi har bidratt over lang tid til å kanalisere mer penger på, særlig mot næringsbygg og mot eiendom som yter bedre avkastning.

Nå er faktisk ikke jeg blant dem som klager over at vi bygger flere boliger i Norge. Det hadde jeg håpet at ikke SV gjorde heller. Vi har rekord i igangsettelser av boliger nå, for vi trenger flere boliger. Over lang tid har boligprisene økt, særlig i Oslo-området, for befolkningsveksten har vært større enn tilveksten på boliger. Da bør vi faktisk være fornøyd hvis vi bygger flere boliger nå, for det bidrar altså til at folk får et hjem, og det vil bidra til å redusere veksten i boligprisene fremover. Så jeg synes kanskje vi skal se på sammenhengen i politikken. Jeg er for mer boligbygging fordi jeg er for at folk skal ha muligheten til å kjøpe sin bolig.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:23:12]: Eg takkar for svaret. Men nettopp på grunn av dei tydelege signala som både kongressmedlemar, senatsmedlemar, USAs forsvarsminister og USAs utanriksminister har gitt – dei har vore så tydelege – overraskar det at USAs president vel å ikkje vise same tydelegheit når han kjem til NATOs toppmøte og har moglegheit til å gjere det.

USA er verdas leiande supermakt. Det er ingen som har ein forsvarskapasitet som USA. Deira forsvarsbudsjett er nesten ti gonger større enn det Russland har, og NATO står òg i ei særstilling. Men det er ikkje berre forsvarskapasitetsmessig USA har vore viktig. Dei har òg vore det når det gjeld det ein kan kalle verdiane me ønskjer skal prege utanrikspolitikken: demokrati, menneskerettar, kvinners rettar, trusfridom. Dette har jo vore verdiar som USA har løfta.

Med hovudoverskrifta «America first», opplever statsministeren no at eigeninteresse går ut over dei viktige verdiane som USA og Noreg står felles om – meller har gjort – i utanrikspolitikken?

Statsminister Erna Solberg [10:24:26]: Det er ingen tvil om at USA under den nåværende presidenten legger større vekt på bilaterale løsninger når det gjelder handel, enn på multilaterale fellesskapsløsninger. Det er heller ingen tvil om at de er opptatt av markedsandeler av salg, av økonomisk utvikling og av jobbskaping, til tross for at de for øyeblikket setter jobbrekorder i USA, og ledigheten er mye lavere enn den har vært på veldig, veldig mange år.

Det er heller ingen tvil om at vi ser at vi er tilbake i en situasjon hvor det er et mer anstrengt forhold f.eks. mellom FN-organer og FNs bistandsarbeid. Vi må en god stund tilbake for å være på det nivået som vi er på nå, knyttet til det. Det betyr at vi må legge våre strategier. Men jeg er veldig opptatt av at vi ikke bør trekke det over til å være det sikkerhetspolitiske arbeidet, for min lesning er ikke at vi kan trekke den samme typen konklusjon om NATO og USAs engasjement her. De har et sterkt og tydelig engasjement for at vi skal være med på å ruste opp og bruke mer penger, men ikke på å trekke seg ut.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:43]: Jeg har alltid vært glad for at statsministeren er aktiv på sosiale medier, men Trump er kanskje litt for aktiv, så jeg er glad for at det ikke er så mye av politikken som styres der.

Men Trump skrev nettopp en «tweet» der han varslet at han skulle ta en avgjørelse knyttet til Paris-avtalen på klima. Sist helg prøvde G7-landene å komme fram til en enighet, men en klarte ikke engang å finne enighet om en formulering rundt klimaendringer, så en ble enig om å gi Trump bedre tid. Forbundskansler Merkel i Tyskland uttalte til media at hun syntes det var ekstremt problematisk, og la meg legge til at jeg er glad for at Europas sterkeste land har en så dyktig og klok leder, som ledet an i disse spørsmålene.

Men det jeg ønsker å utfordre statsministeren på, er dette: Hva gjør Norge konkret – diplomatisk eller på andre måter – for å medvirke til at USA blir i Paris-avtalen? Og hvis de eventuelt velger å gå ut, hvordan ser statsministeren på konsekvensene av det?

Statsminister Erna Solberg [10:26:47]: Vi oppfordrer USA sterkt til fortsatt å delta med en aktiv klimapolitikk og være en del av Paris-avtalen. Formelt er det slik at hvis en skal melde seg ut av Paris-avtalen, er det en komplisert prosess og vil ta flere år. Problemet er å ha en president som da ikke vil implementere politikk som bidrar til å nå målene i Paris-avtalen, og det vil være en utfordring.

På den andre siden er amerikansk næringsliv nå veldig i front på mange løsninger. De er opptatt av å komme frem til det, det er et stort momentum på mer bærekraftig produksjon, men også på mindre klimaavtrykk. Det er en bevegelse, store byer og flere stater i USA har også et sterkt momentum, med eget regelverk og strengere krav, hvor California har ligget i front i mange, mange år med til dels strengere miljøkrav enn Europa har. Det betyr at det er en bevegelse og resultater, og derfor ser vi også at utslippene har gått ned i USA, til tross for at det ikke har vært implementert sterk politikk knyttet til dette.

Anniken Huitfeldt (A) [10:27:59]: I en tid som denne er det en fordel at det er såpass bred enighet om NATO-medlemskapet i Norge. Statsministeren sa for tre dager siden at det er for tidlig å avskrive NATO-samarbeidet. Det er kanskje litt i overkant defensivt, men jeg tror likevel de er enige om det viktigste, og at vi kan notere oss at amerikanerne øker sin militære tilstedeværelse med mer øving og trening i Europa.

Statsministerens parti, regjeringa og Arbeiderpartiet var enige om langtidsplanen for Forsvaret, som innebærer en styrking av Forsvaret. Men samtidig er det et økt behov for trening og forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med land som Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark og ikke minst våre naboer Sverige og Finland. Hva vil statsministeren gjøre for å styrke forsvars- og sikkerhetssamarbeidet med de ulike NATO-land, og også med Sverige og Finland?

Statsminister Erna Solberg [10:28:58]: Vi har fra regjeringens side over lengre tid dyrket et mer bilateralt samarbeid alliansemessig innenfor NATO med enkelte utvalgte land, gjennom forsterket samarbeid og øvelse og trening. Vi har gjort det overfor Tyskland, hvor vårt kjøp av nye ubåter og deres kjøp av missiler gjensidig gjør at vi får et bedre militært, industrielt samarbeid. Vi gjør det også gjennom trening, og deltakelsen vår i Litauen nå under en tyskledet operasjon for å sikre Litauen fremover er et ledd i det. Vi samtrener mye med Sverige og Danmark og våre nærmeste partnere. Vi er vert for den største øvelsen i NATO-regi neste år i nord, nettopp for å sørge for at vi får samtrent og øvd på de spesielle forholdene som er i Norge. Vi bygger innenfor NATO-alliansen også et sterkere samarbeid maritimt med Storbritannia, og vi bygger det med USA på viktige kapasiteter og annet, for å sørge for at vi har gjensidighet om å kunne hjelpe hverandre.

Ola Elvestuen (V) [10:30:22]: Statsministeren understrekte hvor sammensatt USA fortsatt er – også i klimaarbeidet – fra stat til stat og fra by til by. Det er mange som ønsker og vil mye, men samtidig er det ikke noen tvil om at det internasjonale lederskapet innenfor klimaarbeidet vil bli svekket, i hvert fall med de signalene som Trump nå gir. Statsministeren er opptatt av at USA fortsatt er en sterk alliert innenfor NATO. Men likevel er det ingen tvil om at det er en utfordring til Europa både til å bidra mer og til å ta et større ansvar internasjonalt. Det er mye som tyder på at vi på flere felt, også på frihandel, har et USA som trekker seg mer tilbake og involverer seg mindre. Når en skaper et tomrom, er det en fare for at andre fyller det tomrommet. Da blir mitt spørsmål til statsministeren, som også har vært på nordisk statsministermøte: Hvordan vil hun bidra til at det er Europa som tar en større rolle, og at det ikke er andre makter som tar den rollen?

Statsminister Erna Solberg [10:31:33]: Hvis vi skiller mellom det sikkerhetspolitiske og det multilaterale samarbeidet ellers, vil jeg si at i sikkerhetspolitikken må det være Norges strategi å holde USA tett til oss hele veien. Med våre spesielle sikkerhetsutfordringer og med våre maritime sider er det viktig at vi har et godt samarbeid med USA, fordi det er de og Storbritannia som har den største maritime kapasiteten og muligheten til å bidra.

Når det gjelder andre områder, er jeg enig i at Europa – og verden for øvrig – må ta en større rolle. Det er en av grunnene til at vi jobber mye med en del av disse utviklingsspørsmålene knyttet til G20. Det er bekjempelse av sykdommer, klimainitiativ og annet. Vi er invitert som gjesteland til G20-møtet, og en av de jobbene vi har hatt, er nettopp knyttet til disse spørsmålene: få opp den globale agendaen for å finne felles løsninger mellom ulike allianser av land og forsøke å trekke flere land med i det arbeidet, hvor Europa under Tysklands ledelse tar en større rolle i dette, og hvor Norge bidrar.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:32:47]: Uavhengig av alliansepolitikken, eller kanskje nettopp på grunn av alliansepolitikken, har det i mange tiår vært enighet i Norge om ikke å ha utenlandske baser på norsk jord. Den enigheten ser ut til, uten særlig offentlig debatt, å ha gått i oppløsning med opprettelsen av en amerikansk base på Værnes. Hvordan vil statsministeren kommentere nyhetene om at det vurderes en permanent amerikansk base på Værnes i Trøndelag?

Statsminister Erna Solberg [10:33:16]: Vi har ikke en amerikansk base, vi har en treningsoperasjon og en øvelsesoperasjon, hvor man alternerer med ulike som lærer å kunne håndtere krigføring under våre klimatiske forhold. Vi har ikke på vårt bord ennå noen sak knyttet til spørsmålet om en permanent base. Vår vurdering er at dagens løsning, hvor vi har en rotasjon, hvor det er ulike styrker som får øvd og trent nettopp under våre forhold, er det som er det riktige, og vår vurdering har vært at dette er helt innenfor norsk basepolitikk. Dette har vi også redegjort godt for overfor Stortingets ulike organer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:38:10]: Svaret er bare retorikk, for statsminister Solberg har i hvert eneste budsjett forsøkt å kutte satsingen på bredbånd rundt omkring i hele Norge. Hun skyver de svakeste barna foran seg for å argumentere for sentralisering og stordrift i absolutt alle spørsmål. Denne regjeringen har hatt ett svar på alt i offentlig sektor, og det er stordrift. Svaret er at det har blitt over 1 000 flere byråkrater i departement og direktorat i Oslo og området rundt, ifølge Aftenposten – det er svaret. Etter Høyres egen ordførerkonferanse ble vi kontaktet av flere Høyre-ordførere som var svært bekymret fordi Jan Tore Sanner sa at reformen skal forsterkes, at det skal brukes mer tvang, dette går ikke over. Kan Erna Solberg avkrefte det Høyres egne ordførere har sagt til oss, at Sanner har varslet at det skal bli sterkere lut i neste periode for å tvinge flere kommuner til å slå seg sammen?

Statsminister Erna Solberg [10:39:02]: Vi mener at kommunereformen bør fortsette i neste periode for å jobbe frem enda bedre løsninger for folk, og jeg tror at eksemplene fra de kommunene som slår seg sammen, som viser hva de kan få til, og hvor godt den prosessen egentlig har gått i de aller fleste kommuner, kommer til å være eksempler til etterfølgelse. Men det er altså en svartmaling av hva resultatene av politikken er, akkurat som svartmalingen fra Senterpartiet før denne regjeringen tiltrådte. Jeg håper at representanten Slagsvold Vedum husker at han spådde at det ikke ville bli får i kålen hvis jeg ble statsminister. Vel, vi er nå selvforsynt med lammekjøtt for første gang på lang tid. Under Trygve Slagsvold Vedums tid som landbruksminister var man nødt til å importere betydelig mer lammekjøtt, så det er altså mer norsk får i kålen. Det er vel et godt eksempel på den retorikken som representanten fører, inn mot et valg. Jeg synes vi skal respektere hverandre på det området at vi har en intensjon om å gjøre Norge bedre. Vi kan være uenig i virkemidlene, men latterliggjøringsstrategien til Slagsvold Vedum synes jeg faktisk bare skaper diskreditt for norsk politikk.

Marit Arnstad (Sp) [10:40:23]: Sentraliseringen fra denne regjeringen har vært helt systematisk, og det må det være lov å påpeke, enten en gjør det med litt humor og glimt i øyet eller en velger å gjøre det på andre måter. Regjeringen har gjennom hele perioden satt i gang det ene sentraliseringsprosjektet etter det andre, og et av dem har vært politiet. Vi er nå inne i den tredje store politireformen på 20 år, og alle har betydd mer sentralisering, men ikke mer slagkraft. Til og med undersøkelser blant politifolk sjøl viser at de mener at regjeringens reform gir mindre politi og mindre trygghet lokalt. Men i politireformen ser regjeringen ut til å svikte både i distriktene og på toppen. Politidirektoratet har også est ut og doblet driftsutgiftene sine siden denne regjeringen tiltrådte, og Politidirektoratet har bevisst unnlatt å følge opp bl.a. samlokalisering av nødsentraler. Politidirektøren mener politikerne har hatt urealistiske forventninger og lite kunnskap, og de har gjort sitt beste for å trenere prosessen. Er statsministeren fornøyd med en politireform som både fører til dårlig beredskap i distriktene og et politidirektorat som kan oppfattes som en stat i staten?

Statsminister Erna Solberg [10:41:33]: Vi har begynt å måle etter kvalitetskriterier i forbindelse med politireformen, og det viser ut fra de første års resultater at responstiden på de alvorligste sakene er blitt betydelig bedre. Det betyr altså at det nå er større sannsynlighet for – etter at vi startet arbeidet, og måler tydelig på det – at i alvorlige saker når politiet raskere frem enn det de gjorde tidligere. Det er faktisk en kvalitetsindikator og et eksempel på resultater. Hvis man leser avisene nå, ser vi at lensmann etter lensmann står frem og sier at resultatene av den endringen som har skjedd, ser de nå, med et mer aktivt og tilstedeværende politi ute.

Denne reformen kommer til å vise seg å være mye mer vellykket enn Senterpartiets spådommer om den. Men det er viktig at vi passer på, at vi sørger for at ressursene kommer dit, at vi sørger for å løfte politibudsjettene, slik som denne regjeringen har gjort, ut fra målsettingen om å kunne nå 2 politifolk per 1 000 innbyggere. Det viser seg nå å gå oppover mot det målet, istedenfor at det begynte å falle under den forrige regjeringen.

Jonas Gahr Støre (A) [10:42:45]: Vi vil det beste for landet vårt på alle nivåer. Jeg har lyst til å stille et spørsmål om regionene. Er statsministeren tilfreds med og synes hun vi har funnet en god balanse i det forslaget til regionkart som nå foreligger?

I Trøndelag har det vært en lang prosess, eiet av folk som bor der, som leder til at de to Trøndelag-fylkene slår seg sammen – til en viss grad har det også skjedd i Agder. Ellers ser det i grunnen ut som om det er motstand lokalt og i de folkevalgte organene mot alle de forslagene til sammenslåing som har vært. Senest nå er det på Vestlandet, der Rogaland ikke ble med, men hvor Sogn og Fjordane og Hordaland hadde intensjon om å slå seg sammen. Nå ser det ut som om intensjonsavtalen de hadde, ikke er oppfylt, og at det sånn sett blir motstand også der.

Mener statsministeren at det kartet hun har, hvor den store regionen rundt hovedstaden – ikke med hovedstaden, men rundt hovedstaden – med 1,2 millioner mennesker skal balansere med Møre og Romsdal, med litt over 200 000, med et Rogaland som blir stående alene, er kartet for det nivået som Norge skal leve med i årene framover? Er statsministeren fornøyd med den prosessen?

Statsminister Erna Solberg [10:43:50]: Dette er en prosess hvor man har bedt regionene selv ta ledelsen når det gjelder hvordan man skal gjøre det. Det har ikke vært en prosess hvor man primært har tegnet kartet sentralt. Det har vært mange prosesser som har vært gode, men det er også noen prosesser som ikke har vært gode – men det er for tidlig å avskrive at vestlandsfylket ikke kommer til å stå ved lag.

For de to regjeringspartiene er dette en utfordrende prosess, for vi mener egentlig at vi ikke trenger et tredje forvaltningsnivå i Norge. Vi mener at man kunne hatt en annen løsning. Men vi har, fordi vi har en avtale i Stortinget, fulgt opp de avtalene vi undertegner, og etablerer et regionsnivå som sådant.

Har vi funnet den perfekte geografien? Ja, det er jo litt avhengig av hvor man ser det fra, og hvilke oppgaver som er. Jeg tror at det å ligge på ti–elleve regioner gjør at man får mer slagkraftige regioner og får bedre samarbeid, med de oppgavene som nå vil bli tilført, og de ansvarsoppgavene som er i regionene. Så får vi sikkert se noen grensejusteringer etter hvert.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:45:08]: Kva den enkelte statsråd tenkjer og seier til seg sjølv om morgonen, veit ikkje eg, eg har ikkje eit så tett forhold til regjeringa, men eg forstår bekymringa over at mange reformer kan gi ei for stor sentralisering.

Kristeleg Folkeparti har vore med på reformer innanfor transportsektoren, innanfor justissektoren og innanfor helse – fordi me har meint at det har vore rett. Men me har òg sagt nei til tvangssamanslåing av kommunar, me har sagt nei til nedlegging av lokale sjukehus, me har sagt nei til eit inntektssystem me meiner kunne bli for sentraliserande, me sa nei til å bli med på ein heilskapleg forsvarsplan der Heimevernet sakte, men sikkert blei trappa ned, og me sa nei til å leggje ned skattekontor. Me synest òg det er bekymringsfullt at dei vedtaka me gjorde da me diskuterte landbrukspolitikk i denne salen for fem veker sidan, ikkje blir følgde opp når me kjem til landbruksforhandlingane.

Mitt spørsmål er: Synest statsministeren regjeringa har lytta godt til klagene frå politikontora? Det har vore 72 klager, og tre har blitt tatt omsyn til.

Statsminister Erna Solberg [10:46:23]: Vi har lyttet til argumentene rundt endringene ved lensmannskontorene, og justisministeren har gått inn for tre av klagene, der man mener det er gode og avstandsmessige argumenter knyttet til det. Jeg mener det er en oppfølging av Stortingets vedtak knyttet til politireformen.

Det er slik at man er nødt til å se på hva som er de saklige begrunnelsene, ikke på antall klager, for det er jo klager hvor man har ønsket å opprettholde politikontor som knapt har åpningstid, eller som har veldig kort åpningstid, og veldig lite tilstedeværelse. Vi er nødt til å få god nok kvalitet på polititjenestene, og jo mer man binder opp til å ha et åpent kontor, jo mindre ressurser sitter man igjen med til å kunne bruke på reell etterforskning og tilstedeværelse ute for å bekjempe kriminalitet.

Jeg skjønner at endringer alltid er krevende når de skjer, men hvis man ser på resultatene i det som er tradisjonelle distriktskommuner, er ledigheten lav, det går bedre i de områdene, og det går bedre for landbruket i dette landet, så det er mange gode resultater også.

André N. Skjelstad (V) [10:47:44]: De borgerlige partiene har vært enige om at makt skal flyttes ned og ut. Vi har en felles forståelse om at samfunnet bygges nedenfra og opp og ikke ovenfra og ned, som andre medlemmer av denne forsamlingen ser ut til å mene. Til tross for det har vi hatt forskjellige innganger til disse målsettingene, bl.a. har vi forskjellige innganger ved at vi mener det er nødvendig med tre nivåer, i motsetning til regjeringen.

Så har regjeringen, til dels sammen med både Venstre og Kristelig Folkeparti, ført en mer offensiv distriktspolitikk enn noen annen regjering. Vi er nå i ferd med å fullføre en regionreform der partiene har kommet sammen for å finne gode løsninger som gjør at vi får en storstilt desentralisering av makt – en prosess som på mange måter vil være startskuddet for enda mer makt flyttet nærmere innbyggerne.

Det er mange spørsmål om natt og hvilke tanker en våkner med om morgenen, og da ønsker jeg å spørre statsministeren: Hva er hennes visjon når hun våkner om morgenen, for mer desentralisering av makt i Norge framover?

Statsminister Erna Solberg [10:48:48]: Jeg våkner om morgenen med god hukommelse – selv om det er lenge siden – på det å være lokalpolitiker. Og jeg husker at vi som lokalpolitikere var i stand til å finne gode, praktiske løsninger i våre kommuner.

Jeg ønsker mer desentralisering av makt tilbake til kommunene. Jeg ønsker mindre detaljstyring av kommunenes tilbud. Jeg mener at kommunene er bedre til å finne gode løsninger. Men jeg vet også at vi må ha en kvalitet i kommunene til å kunne ta de vanskelige avgjørelsene for de menneskene som trenger det offentlige aller mest, de som er svakest. Mange av disse diskusjonene dreier seg ikke om spørsmålet om sentralisering eller desentralisering, men om vi har respekt for fagkompetanse og behovet for bredde, og hvor viktig offentlig sektor er i vårt samfunn for dem som trenger hjelpen aller mest.

Det er ikke sånn at det er holdbart hvis man har litt kunnskap om et område, et lite kurs for å kunne jobbe med dette, hvis det er en multifunksjonshemmet, eller andre, som trenger hjelpen. Da trenger man også fagkunnskap, og da trenger man faktisk større kommuner for å skape gode tilbud.

Audun Lysbakken (SV) [10:50:05]: På sin utmerkede liste over sentraliseringsstatsråder kunne representanten Slagsvold Vedum fortsatt med fiskeriministeren, som våkner opp og lurer på hva han kan gjøre for de store trålrederne i dag.

Regjeringen har altså utløst et kystopprør i Nord-Norge med sitt forslag til fordeling av torsken når trålerpliktene faller bort. Kystfiskerne skal få 7 pst. Torsketrålerne skal få 93 pst. Så også der er denne regjeringen en regjering for dem på toppen, dem som har mest fra før, og ikke for kystens folk. Vi vet også at frossenfisk fra trålere hjelper lite for norsk sjømatindustri, og derfor er også den landbaserte industrien frustrert over dette.

SV mener fiskerettighetene skal gå til kystflåten, sånn at de kan skape liv, aktivitet og arbeidsplasser i kystsamfunnene våre og i nord. Hvorfor vender regjeringen kystfiskerne ryggen?

Statsminister Erna Solberg [10:51:04]: Dette er tross alt et forslag hvor vi flytter kvoter – hvis det gjennomføres – fra trål til kystfiske. Det er jo ikke en fordeling av torskekvotene som sådan.

I utgangspunktet er det slik at kystfiskerne har den absolutt største andelen av kvotene totalt sett i Norge, men i en avvikling av plikter vil man i så fall gi mer tilbake igjen til kystfisket, for å sørge for at det blir mer ressurser lokalt enn fra de trålerne som i dag har en plikt til å levere. Så det blir en litt spesiell måte å sette sammen spørsmålet på, når vi vet at den største andelen av torskeressursen allerede går til kystfiskerne, og de altså får mer gjennom den ordningen vi har foreslått.

Nå ligger saken i Stortinget. Det er en sak som for noen samfunn vil ha en utfordring ved seg. Derfor har vi sørget for at det skal være mulig å kunne etablere god ny næringsdrift knyttet til dette. Men det er altså slik at vi må sikre oss at vi har lønnsomhet i alle ledd, hvis ikke ender vi istedenfor opp med å fryse fisken utenfor kysten vår.

Iselin Nybø (V) [10:56:45]: I Venstre sier vi at alt begynner i skolen, eller at uansett hva spørsmålet er, er kunnskap svaret. Kunnskap er også nøkkelen til å løfte unger ut av fattigdom. Unger som føler at de kan forfølge drømmene sine, gjør det, og de støtter opp om det samfunnet som de lever i. Mye av de urolighetene og den usikkerheten vi er vitne til rundt omkring i verden, skyldes at det er samfunn der ikke alle har de samme mulighetene.

Både USA og Storbritannia er eksempler på land med klassedelte samfunn. De har noen av verdens aller beste universiteter, men disse er ikke tilgjengelige for alle. De er tilgjengelige for de rike, og de er tilgjengelige for dem som har muligheter i livet. I begge disse landene ser vi negative tendenser. Vi ser at folk gjør valg fordi de ikke føler at livet blir bedre for dem selv og de rundt. De må ha flere jobber fordi lønningene er lave. De opplever at de ikke får ta del i den velstandsøkningen som andre har hatt. De føler en avmakt.

Hva mener statsministeren Norge kan bidra med i verden for å sikre at verdenssamfunnet beveger seg framover og ikke bakover, at det ikke oppstår ghettoer og ungdomsgenerasjoner som ikke får forfølge drømmene sine og ikke støtter opp om de samfunnene som de lever i?

Statsminister Erna Solberg [10:58:00]: Jeg mener at verden har vedtatt et kart for den typen utvikling fremover. Det er de 17 bærekraftsmålene vi har vedtatt. Det forplikter hvert enkelt av de 193 landene som har undertegnet på det, men det forplikter også oss i den internasjonale verden å følge opp og forplikter oss til å gjøre tiltak her hjemme for å nå de målene på egen kjøl. Det er ikke minst et spørsmål om å bygge på det prinsippet som er viktig i bærekraftsmål 17. «We do it together» – vi må ha med oss sivilsamfunn, vi må ha med oss næringslivet, vi må ha med oss hele det brede samfunnet for å løfte dette. Jobbskaping er utfordring nr. én i mange av de landene hvor det nå er store utfordringer med ekstremisme, hvor det er store ungdomskull, og det er mange som melder seg ut. Da er jobbskaping utfordring nr. én i mange av disse landene, det å skape investeringer og stabilisere.

Men når det gjelder å løse utfordringene i USA og trekke paralleller mellom Norge og USA, vil jeg advare veldig sterkt mot det. For i Norge snakker vi om at det er en gruppe personer som ikke er så stor, men som kanskje utgjør 10 pst. som har falt helt utenfor, og som vi trenger å jobbe med for å få inn i arbeidslivet, mens i USA er det egentlig veldig mange flere som er i den situasjonen at de ikke opplever økonomisk utvikling.

Abid Q. Raja (V) [10:59:24]: Hver dag føler tusenvis av foreldre glede når vi sender våre barn til skole. Barn lærer mestring, opplever selvtillit og får økt selvfølelse.

Noe av det beste med skolen er SFO, sier barn og foreldre. Det er der de gjennom lek og moro knekker sosiale koder, bygger vennskap og opplever flerfoldige ferdigheter. De trygges og ses av gode voksne også utenfor klasserommet. Og det er det vi alle ønsker for barna våre, at de skal være glade og fornøyde inni seg. Vi hører om tidlig innsats og at en god barndom varer livet ut. Da har vi sjansen: Vi kan ytterligere bidra til å skape en god barndom som for flere barn vil vare livet ut. Vi kan jevne ut oddsen for flest mulig barn.

Venstre har bidratt til å ta et krafttak på barnehage, og gratis kjernetid fra barnet er tre år er innført. I år har Venstre også fått regjeringen med på en 20-millioners-forsøksordning med gratis SFO. Hva ytterligere behøver statsministeren før hun er villig til å være med på at samtlige barn i Norge også skal få delta på SFO uavhengig av mamma og pappas inntekt?

Statsminister Erna Solberg [11:00:22]: Det er mange gode forslag som man i prinsippet kan være enige om, men som av og til kan være vanskelig å finne plass til i statsbudsjettet og annet.

Jeg er opptatt av at det er to ting som er viktig med SFO. Den ene er selvfølgelig tilgangen for alle. Den andre er kvaliteten og innholdet i SFO. Det er det også viktig å ha fokus på, slik at det ikke bare blir en parkering, men at det faktisk blir et godt tilbud til de barna som går der.

Summen av gode ting vi skal gjøre, er ofte litt større enn hvert enkelt års statsbudsjett krever. Derfor er det viktig å begynne, og jeg er enig i at vi begynner med et forsøk nå på SFO. Vi sørger også for å se på ordningene knyttet til barnehagetilbudet. Men så mener jeg at det aller viktigste vi gjør, er å sørge for å ha nok ressurser til god tidlig innsats og systematisk oppfølging av barn som begynner å falle akterut. For kilden til å stå utenfor arbeidslivet i voksen alder og komme inn i en negativ trend, starter når vi ikke følger godt nok opp på det pedagogiske tilbudet.

Rigmor Aasrud (A) [11:01:31]: Tidlig i 2014 stilte jeg et spørsmål til statsråd Horne om barnefattigdom. Horne svarte da:

«Jeg registrerer at bekjempelse av barnefattigdom har vært et satsingsområde for den foregående regjeringen uten at man har lyktes (…).»

Hun presiserte også at Solberg-regjeringen kom til å ta denne problemstillingen på alvor. Året etter kutter man 600 mill. kr i barnetillegget for uføretrygdede, en gruppe som er omfattet av stor barnefattigdom.

Vi ser resultatene etter fire år med Solberg-regjering. Som statsministeren selv sa: Barnefattigdommen øker. Er det da grunn til å definere Solberg-regjeringens politikk på dette området som mislykket?

Statsminister Erna Solberg [11:02:19]: Det er det ikke.

Litt realisme må vi ha med i den politiske debatten. Barnefattigdommen i Norge øker fordi vi har hatt en stor flyktningtilstrømning. Vi har mange asylsøkere, vi har stor familiegjenforening. Vi har for dårlig integreringspolitikk i Norge. Vi gjør noe med det. Vi bruker 0,5 mrd. kr mer på nye integreringstiltak i årets budsjett for å sørge for at barn opplever at foreldrene deres kommer i jobb, og derfor får et annet utgangspunkt også for sine barneliv. Men vi må ha en viss anstendighet i diskusjonen om hva som er årsakene til at f.eks. barnefattigdom øker. Det er først og fremst et spørsmål om antallet asylsøkere og familiegjenforente som har kommet til landet de siste årene.

Så har jeg lyst til å understreke at jeg mener Anniken Huitfeldt sa noe veldig klokt høsten 2013, knyttet til en del av disse ulikhetsdiskusjonene. Hun sa at mange av de tiltakene som vi har diskutert i dag, aldri kommer inn i den type statistikker eller annet. Det betyr at mange av de tiltakene som vi nå jobber med, ikke vil kunne leses ut av en statistikk.

Det vil fortsatt være fattige barn, selv om de har fått ferie, selv om de har fått gratis barnehage – men vi har gjort noe med opplevelsen av fattigdom.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:03:43]: Vi vet at det har langsiktige helsemessige og psykososiale konsekvenser å leve i langsiktig og vedvarende fattigdom.

Regjeringen har fokusert på tidlig innsats, både i skolen og innen helse. Det er viktig at vi også tenker tidlig innsats når det gjelder det å vokse opp i fattigdom i Norge, når vi vet hvilket stigma det gir å vokse opp i fattigdom, hvilket utenforskap det gir å leve i fattigdom, og hva dette medfører for barn og unges barndom og ungdom.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er regjeringens tidlige innsats for fattige barn?

Statsminister Erna Solberg [11:04:23]: Tidlig innsats for fattige barn er bl.a. de tiltakene vi har satt inn i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget, som har bidratt til at opplevelsen av det å være i en familie med dårlig økonomi, blir mindre.

Vi har økt støtteordningene til 193 mill. kr. Det betyr at det blir flere barn som får en ferieopplevelse, for det er flere som er på ferie. Det er flere som kan være i barnehage fordi de får gratis barnehagetilbud, og det er flere steder hvor man kan låne utstyr og delta i idrettsaktiviteter. Vi ser at det samarbeidet som vi har undertegnet avtale med frivilligheten og alle andre i kommunesektoren om, om å gi adgang og mulighet til å finne løsninger, slik at alle barn får en fritidsaktivitet, brer seg godt i det norske samfunnet.

Men tidlig innsats dreier seg selvfølgelig også om å forhindre at man faller ut av skolen og ikke klarer å følge opp. Det er en viktig del av det vi gjør nå, og jeg vil si at dette er den største skolesatsingen i neste periode.

Audun Lysbakken (SV) [11:09:23]: Skattekutt som altså de pensjonistene som har lite, ikke får nyte godt av. SV synes det er feil at mennesker som allerede har lite, skal få mindre, mens de på toppen skal få mer. Man kan nesten ikke snakke om ulikhet og se bort fra fordelingen av rikdom. Til syvende og sist er den avgjørende for om ulikheten vokser eller går ned. Noen må betale for skattefesten til den økonomiske eliten. Listen over dem som er utsatt for usosiale kutt under Erna Solberg, er lang: multihandikappede, trafikkskadde, arbeidsløse, uføre som har mistet barnetillegget, aleneforsørgere som får mindre støtte enn før, færre får bostøtte – og jeg kunne ha fortsatt.

Hvis Erna Solberg nå skal ta kampen mot ulikhet, må hun sørge for at de som har minst i det norske samfunnet, ikke får mindre å leve av. Det må bety en eller annen form for kursendring når det gjelder alle disse usosiale kuttene. Er det ett eneste av disse usosiale kuttene statsministeren nå har tenkt å gjøre om på, siden hun har tenkt å ta kampen mot ulikhet?

Statsminister Erna Solberg [11:10:30]: Jeg vil først få lov til å oppklare en åpenbar misforståelse hos representanten som sier at skattelettelsene ikke går til dem som har lave inntekter. Alle de som har størst gevinst av den skattelettelsen som ligger i revidert budsjett, er de med de laveste tilleggspensjonene. Minstepensjonistene betaler ikke skatt, de får altså ikke skattelettelse, men etter budsjettopplegget for inneværende år får de 4 000 kr mer fra 1. september i år, på samme måte som de fikk i fjor, med en ekstraordinær økning som flertallet på Stortinget, da vi behandlet budsjettet, ble enige om for å avhjelpe akkurat denne ordningen. Det er altså en åpenbar misforståelse hvis man ikke ser at de skattelettelsene som nå gjennomføres, gir mest til dem med de laveste tilleggspensjonene.

Så har jeg lyst til å understreke at veldig mange av de tiltakene vi gjør, nettopp er bedre. La meg ta et eksempel: multifunksjonshemmede. Det er to store reformer denne regjeringen har gjennomført: endringer i pleiepengeordningen og BPA-ordningen, to ordninger som vi fremmet for Stortinget, og som den forrige regjeringen ikke ville gjøre, som er et milliardløft som vi nettopp tar for den gruppen, med bedre tjenester og bedre muligheter for å kunne leve et bedre og verdigere liv.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:11:52]: Statsministeren inviterer oss inn i sin egen virkelighet der pensjonistene har vær så god å være fornøyd, selv om Pensjonistforbundet er svært misfornøyd, der kutt til sårbare grupper er til deres eget beste, og der formuesskattekuttene har fungert, selv om tallene viser at andelen investeringer i norske bedrifter er den laveste på 25 år.

Hvis statsministeren skal bekjempe ulikhet, bør det også gjenspeile seg i en av de viktige omfordelingsordningene vi har i Norge, nemlig skattesystemet. Der er fasit etter fire år med Erna Solberg-styre at de uten formue i Norge får mindre enn 10 kr om dagen i skattekutt, mens de med 100 mill. kr i formue og mer får 575 000 kr i året i snitt. Jeg hadde ikke greid å finne på et mer usosialt skatteopplegg om jeg hadde prøvd. Hvordan synes statsministeren at den skattepolitikken hun har ført de siste fire åra, harmonerer med det plutselig nyvunne ønsket fra Høyre om å være partiet som går til valg på å bekjempe ulikhet.

Statsminister Erna Solberg [11:13:01]: De største skattelettelsene som er gitt, er gitt til folk med vanlige inntekter. En vanlig familie med to inntekter har i snitt fått 8 000 kr mindre i skatt, så de store summene på statsbudsjettet har gått til det. Men det er klart at når vi endrer formuesskatten fordi vi ønsker at norskeide bedrifter ikke skal få en skatteulempe i forhold til utenlandsk eide bedrifter, så betyr det at reduksjonen kan måles i at de som har eierskap i bedrifter eller som har høy formue, har fått noe lavere beskatning. Det er en stimulans til å skape det landet som har flere jobber i fremtiden, som skaper rom for å sikre at bedrifter kan investere mer i forskning og utvikling istedenfor å måtte ta ekstraordinære utbytter for at eiernes formuesskatt skal betales.

Jeg skjønner at SV ikke er opptatt av privat eierskap, og de er ikke opptatt av jobber. Jeg er opptatt av både jobber og privat eierskap i Norge.

Jonas Gahr Støre (A) [11:14:05]: Statsministeren snakket tidligere om ikke å tillegge andre meninger. Jeg synes det hun sa nå, var et godt eksempel på nettopp å gjøre det. Hun tilla oss den meningen at vi ikke har ambisjoner om reformer i offentlig sektor. Jeg har ikke tid på 1 minutt til å si mye om det, men vi har store ambisjoner om det – bl.a. å sette inn tidlig innsats i virkeligheten og ikke bare snakke om det, gjennomføre reformer innen velferd som gjør at flere jobber, slik at andelen i sysselsettingen som faller, faktisk flater ut og andelen sysselsatte går opp igjen, at folk kommer i jobb. Det er det vi skal leve av. Da må vi også gjøre noe med produktiviteten, som vi snakket om tidligere. Så må vi bruke handlingsrommet klokt, og her er spørsmålet mitt til statsministeren. Hun varsler omtrent samme skattekutt den neste perioden som i denne perioden – på 20–25 mrd. kr. Fremskrittspartiet varsler om lag 50 mrd. kr. Handlingsrommet regjeringen beskriver, er 6 mrd. kr i året, og da er spørsmålet: Kan statsministeren stå ved at det er skatteløftene hennes? Vi skal betale for alt det vi skal gjøre i dette landet – veier, forsvar, velferd, utdanning, kompetanse osv. Spørsmålet blir da: Hvordan går dette opp? Hvor skal det kuttes?

Statsminister Erna Solberg [11:15:09]: For det første er de feil, de tallene som representanten Jonas Gahr Støre oppgir. Vi har sagt fra Høyres side at skattelettelsene skal være lavere i denne perioden. Vi har lagt opp til mer moderate skattelettelser i neste periode fordi vi har gjennomført en del av de skattelettelsene som vi var mest opptatt av. Men fortsatt mener vi at vi skal gi skattelettelser til vanlige folk når vi gjør endringer og gir skattelettelser f.eks. på bedriftssiden.

Fremover er vi selvfølgelig også nødt til å jobbe med hvordan vi får en god inntektsbase. Det er et interessant paradoks: Det snakkes om hvor mye penger vi har gitt i skattelettelse på formuesskatten, men provenyet fra formuesskatten er bare én milliard lavere nå enn den var da denne regjeringen tiltrådte. Det betyr at til tross for at vi har satt ned satsene, er provenyet av inntekten betydelig høyere enn det som anslås i måten man beregner det på. Det betyr igjen at regnestykkene til Arbeiderpartiet – hvor mye handlingsrom det måtte være, og hvor mye det koster – ikke nødvendigvis henger sammen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:16:22]: For å spare penger har regjeringen kuttet ut å sende pensjonsslippen i posten til eldre folk som ikke klarer å lese pensjonsslippene sine digitalt. Mitt spørsmål til Erna Solberg er: Har man gjort det for at eldre folk ikke skal kunne lese hvor dårlig trygdeoppgjøret er?

Statsminister Erna Solberg [11:16:44]: Alle vedtak om endringer i enkeltvedtak vil bli sendt direkte til folk, men den månedlige slippen vil man kunne hente digitalt. Det er veldig mange eldre pensjonister som er fullstendig i stand til å gjøre det. Og så er det mulig å ringe en servicetelefon og be om å få opplest hvor mye man har i pensjon. Det lages tilbud for dem som har vanskeligheter med det. Dette er et typisk eksempel på å ta ut gevinster av digitalisering. Vi bruker mindre penger på å sende brev i posten. Det absolutt store flertallet av dem som i dag vil få den typen slipper, er fullstendig i stand til å lese elektroniske meldinger, men en liten gruppe vil ha problemer. Da må vi lage hjelp til den gruppen som har den utfordringen, i stedet for å bruke mye penger på å sende ut papir som jeg antar at de fleste mennesker raskt ekspederer i et bosspann i nærheten. Det er å ta i bruk de moderne virkemidlene og bruke pengene vi har på statsbudsjettet, til gode tjenester framfor på egentlig unyttige tiltak.

Une Aina Bastholm (MDG) [11:18:02]: Jeg har denne gangen latt meg inspirere av partiet Alternativet i Danmark, som bruker å spørre folket hva de ønsker å spørre statsministeren om. Vi har laget en åpen nettside der folk kan sende inn spørsmål og stemme på det de er mest interessert i. Det kommer vi til å gjøre mer av framover.

Et av de mest populære spørsmålene handler om sysselsetting og risikoen for plutselig ledighet og dermed sosiale utfordringer for familier og enkeltpersoner. Vi vet jo at samfunn med høy ledighet også betyr et samfunn med stor ulikhet.

En rapport fra Stanford University spår at biler som går på olje og diesel, vil være ute av salg innen åtte år. Vi vet også at Storbritannias regjering nå beregner at den framtidige strømveksten deres vil inneholde en langt høyere andel fornybar energi enn tidligere antatt, på bekostning av gass. Det folket lurer på, er hvordan statsministeren tar høyde for at fornybarrevolusjonen kan skje langt fortere enn det regjeringen planlegger for, og hvordan det vil ramme vår olje- og gasseksport, norske arbeidsplasser og velferden til framtidige generasjoner – våre barn og barnebarn.

Statsminister Erna Solberg [11:19:19]: Jeg har med interesse sett videoen, og jeg har også sett at det spørsmålet som fikk flest likes, var spørsmålet om hva MDG skal gjøre for å komme over sperregrensen. Det har ikke jeg svar på, for å si det sånn, til dem som har spurt om det.

Vi har et regime for olje- og gassutviklingen der det er opp til selskapene å foreta de kommersielle vurderingene av om det vil være mulig og lønnsomt å drive og utvinne. Når det store systemskiftet kommer, kommer investeringene i olje- og gassnæringen til å gå ned. Men vi ser det ikke som vårt politiske ansvar å pushe den biten. Derfor har vi et arbeid for omstillingen og endringene i vårt samfunn. Det er derfor vi bruker mer penger på innovasjon – på forskning, på å sørge for at det er grunnlag for fremtidens bedrifter på andre områder. Vi vet at olje- og gassnæringene gradvis kommer til å avta i betydning i norsk økonomi, og at vi må hente vekst fra andre bedrifter. Det er derfor vi har hatt en aktiv politikk for å sørge for at vi skal ta i bruk nye, muliggjørende teknologier. Det er derfor vi har en aktiv politikk for å fremme industri i Norge. Det er for at vi skal ha flere ben å stå på i fremtiden.

Jette F. Christensen (A) [11:24:39]: Jeg forstår at det er vanskelige prosesser som tar lengre tid enn forventet. Men Stortinget vedtok at beredskapsarbeidet og objektsikringen skulle ha en viss framdrift. Det hadde det ikke. Stortinget vedtok at man skulle ha disse omstillingsprosessene, som skulle ha en viss framdrift. Det hadde de ikke. Riksrevisjonen skriver at det er veldig alvorlig at de to tingene ikke kunne skje samtidig. Vi har blitt kjent med et POD som trenerer Stortingets vedtak om nødsentraler. Når Stortingets vedtak ignoreres og går senere enn antatt, har statsministeren ingen tanker om hvem det er som egentlig har makt? Statsministeren skyldte selv på POD, som meldte grønt, og sa at det var en av grunnene til at beredskapsarbeidet, forbedringene, gikk for sent. Fem ganger i den åpne høringen dro hun fram at det var fordi POD mente det de gjorde, at man ikke fulgte med. Statsministeren har jo selv et ansvar for å følge med på at noe av det viktigste man skal gjøre, blir gjort. Er det POD som er ute av stand til å la seg styre, eller er de umulige å styre?

Statsminister Erna Solberg [11:25:50]: Tilbake igjen til det jeg sa i mitt første svar: Det er viktig å skille disse to tingene fra hverandre. Nødsentralene følger den planen som er lagt opp i forbindelse med politireformen. Vi har ambisjon om å forsøke tre år, men det er advart om at det kan være noe for kort tid. Fem av dem vil være på plass i løpet av 2018, altså to år før 2020 og politireformens endepunkt knyttet til disse spørsmålene. Så det er ikke noe grunnlag etter min mening for det som har stått om at vi ikke kommer til å være i havn e.l. Men så er det noen enkeltsaker. Jeg har vært politiker så lenge at jeg vet at i alle lokaliseringssaker er det mange sterke krefter, og det er noen enkeltsaker hvor det helt sikkert vil være mange sterke krefter som har ønsket en annen løsning, fortsatt, som f.eks. rundt Drammen. Der er det altså gjort en vurdering av at Tønsberg har et bedre og mer fleksibelt sted, og at det var der man la hovedkontoret for politiet. Vi har ikke noe grunnlag for å overprøve det eller for å si at det er trenert av Politidirektoratet.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:27:06]: Riksrevisjonens rapport viste som kjend store svakheiter ved regjeringas arbeid med objektsikring per 2015.

Gjennom høyringa har statsministeren gjort det til si hovudforklaring at Politidirektoratet «melde grønt», altså gav ok-signal oppover – det er rett som representanten Christensen sa, ho gjentok det fem gonger i høyringa. Men Politidirektoratets melding gjaldt ikkje andre sektorar enn deira eigen, f.eks. ikkje forsvarssektoren, og det er Forsvaret som eigde instruksen og hadde ein stor del av nøkkelobjekta som skulle sikrast. Og Forsvaret rapporterte og meldte frå oppover om statusen. Politidirektoratets melding gjaldt heller ikkje heile sektoren deira, men berre delar av det ansvaret dei hadde.

Held statsministeren fast på at hovudforklaringa til det svært kritikkverdige bildet var at Politidirektoratet melde frå at det var ok i delar av justissektoren?

Statsminister Erna Solberg [11:28:08]: Det er en feil beskrivelse av mitt svar på én og en halv time i høringen at det er en hovedforklaring. Men det er en delforklaring for hvorfor man på politisiden ikke var kommet lenger. På et tidspunkt og akkurat rundt det tidspunktet hvor det ble kontrollert av Riksrevisjonen, trodde man at man hadde gjort de tingene, for man hadde fått et feil signal. Men det var ikke min hovedforklaring.

Jeg har også sagt at vi var for dårlige. Det tror jeg vi skal innrømme. Det var for dårlig oppfølging av objektsikringen. Det er nå gjort veldig mange tiltak for å få til objektsikringen på en god måte. Det er også viktig å huske at objekter går inn og ut av lister avhengig av andre sikringstiltak, så det vil alltid være noen objekter man kanskje ikke er ferdig med planene rundt fordi de er nymeldte til listene, og andre som går ut av disse listene. Derfor er dette et dynamisk arbeid. Men det er klart det var en vekker, også for å se hvor mange steder og på hvilket område vi hadde hatt for dårlig tempo på dette.