Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Karianne O. Tung (A) [12:46:07 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først takke komiteen for et godt samarbeid under behandlingen
av Prop. 82 L, der regjeringen foreslår endringer i vegloven og
i vegtrafikkloven, om bompenger i byene.
Fram til 2050 kommer andelen av
Norges befolkning i bynære områder til å øke. Det er et mål at denne
veksten i persontransporten, som vil bli generert av økt befolkningsvekst,
skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport, og at både arealer
i bynære strøk og de framtidige transportsystemene må utformes slik
at framkommeligheten for både mennesker, kjøretøy og gods fortsatt
blir god, selv om vi blir flere mennesker. I tillegg er det slik
at flere byområder allerede i dag sliter med lokal luftforurensing, bl.a.
fra utslippene fra biltrafikken. Lokal luftforurensning gir helseproblemer
og svekket livskvalitet for mange. Det er spesielt knyttet til svevestøv
og nitrogenoksid. Med dette som bakteppe er jeg som sakens ordfører
svært glad for at en enstemmig komité går inn for endringer i veglovens § 27.
Forslagene til endring av veglovens § 27 innebærer at byområder
nå gis anledning til å sette fleksible bompengetakster, basert på
f.eks. kjøretøyets vekt, takster som påvirker valg av reisemiddel,
eller som varierer ut fra tiden på døgnet og ut fra de ulike kjøretøyenes
miljøegenskaper eller liknende. Disse fleksible bompengetakstene
skal videre ta et helhetlig hensyn til transportløsningene i byområdene,
og bruk av arealer eller lokalmiljø skal være førende for utforming
av de fleksible takstene.
De foreslåtte endringene i veglovens
§ 27 innebærer fortsatt at bompengeordningene i byområdene krever
samtykke fra Stortinget, og endringene har som mål å forenkle, videreføre
og utvikle ordningene som allerede gjelder i dag. Forslagene etterkommer
også byenes ønsker og behov for et mer fleksibelt takstsystem.
Som en konsekvens av endringene
i veglovens § 27 støtter også en enstemmig transportkomité at vegtrafikklovens
§ 7 blir opphevet.
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet forutsetter dessuten i innstillingen
at forslagene til endringer i veglovens § 27 og vegtrafikklovens
§ 7a ikke endrer det etablerte nytteprinsippet for bompengeinnkreving.
Bompengene skal fortsatt kunne nyttes til alle tiltak som vegloven
gir hjemmel for, og at de i tillegg kan nyttes til investeringer
i faste anlegg og installasjoner for kollektivtrafikk på jernbane,
inkludert sporvei og tunnelbane. Som en del av en plan om et helhetlig
og samordnet transportsystem i et byområde kan også bompenger nyttes
til tiltak for drift av kollektivtrafikk.
Med de skisserte endringene i veglovens
§ 27 forutsetter i tillegg disse partiene at de nye endringene ivaretar viktige
element av hva den gjeldende forskriften om køprising ville åpnet
for i praksis, som komiteen nå går inn for å fjerne.
Det er bred støtte for forslagene
blant høringsinstansene. Det er kun noen få som går imot endringene,
og de tar til orde for at bompengeinnkreving og køprising fortsatt bør
holdes adskilt. I tillegg er det noen innspill om at dagens bompengeordning
og veibruksavgifter bør fases ut til fordel for et system med satellittbasert
veiprising.
Nils Aage Jegstad (H) [12:50:02 ] : Jeg vil først takke saksordføreren
for en grundig og god jobb.
Formålet med proposisjonen er å
legge til rette for endringer i vegloven som åpner for at byområder
i Norge kan ta i bruk bompengetakster som er tilpasset særskilte lokale
behov. Det kan være bompengetakster som er basert på kjøretøyets
vekt, takster som påvirker valg av reisemiddel, eller som varierer
ut fra tid på døgnet og de ulike kjøretøyenes miljøegenskaper e.l.
Det er et uttrykt mål at veksten
i persontransporten i byområdene skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport,
og at forslagene i proposisjonen bidrar med virkemidler til å nå
dette målet. Det er imidlertid betimelig å minne om at det er mange
andre virkemidler som også er viktige for å nå målene:
bygge
ut kollektivtilbudet – regjeringen har gitt de største byområdene
en betydelig håndsrekning ved at staten dekker 50 pst. av investeringskostnadene
ved store kollektivtransportløsninger i de største byområdene
legge
til rette for parkeringsplasser for sykler og biler fra godkjente
bildelingsordninger i forbindelse med nye boligprosjekter
legge
til grunn lav- eller nullutslippsstandard ved innkjøp av nye busser
og rutebåter
arbeide
for at kollektivselskapene samordner billettsystemene, slik at passasjerene
kan få en enklere reise
prioritere
utbygging av sykkelveinett i tilknytning til skolevei
smart
planlegging – det at arealdisponeringen bygger opp under målsettingen
ved å planlegge boliger og arbeidsplasser innenfor en avstand som
gjør det naturlig å gå eller sykle til jobben
sørge
for at kollektivtransporten kan være et attraktivt alternativ til
bil mellom bolig og arbeidsplass eller fritidsaktiviteter
Denne saken er en av flere saker
hvor spørsmålet om køprising, veiprising og differensierte satser
etter kjøretøyenes klimaavtrykk etc. er tema. De viktigste endringene er
at
departementet kan fastsette særskilte ordninger for bompenger i
byområder som er tilpasset byenes spesielle behov: køprising, differensierte
satser etter miljøegenskaper etc.
at
departementet innenfor eksisterende bompengeordninger i byområder
kan fastsette midlertidige bompengetakster til bruk i avgrensede
perioder på dager med sterk luftforurensning
Jeg vil understreke at nytteprinsippet
er viktig når man først velger bompengeinnkreving som finansieringsmetode.
Det innebærer at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte.
Det vil si at den som betaler bompenger, også skal ha nytte av tiltaket/tiltakene
som midlene blir brukt til å finansiere. Videre innebærer dagens
praktisering at også den som har nytte av prosjekter som blir finansiert
med bompenger, skal være med og betale.
Prognosene for befolkningsveksten
fram til 2050 signaliserer en økning i befolkningen i bynære områder.
Dette vil ha stor betydning for utformingen av transportsystemene
og hvordan arealene disponeres. Det vil være en viktig oppgave å
sikre god framkommelighet og gode bymiljøer i dette arbeidet. I
dag har flere byområder utfordringer med lokal luftforurensing,
der utslippene fra biltrafikk sammen med vedfyring og andre kilder
til forurensning bidrar vesentlig. Lokal luftforurensning gir helseproblemer
og svekket livskvalitet for mange og er spesielt knyttet til svevestøv
og nitrogendioksid. God byutvikling forutsetter samarbeid mellom
ulike offentlige aktører, næringsliv og grunneiere. Høyre mener
derfor at kommuner og fylkeskommuner må legge til rette for forpliktende samarbeid
mellom næringslivet og det offentlige for utvikling og fornyelse
av byområder.
Bærekraftig utvikling av byene og
byregionene er avgjørende for at vi skal kunne løse de globale klimautfordringene
og de lokale miljøutfordringene. Den klart største utslippskilden
i norske byer er transportsektoren. Kommuner og fylkeskommuner har
en stor mulighet til å påvirke miljøet gjennom å bruke sin innkjøpsmakt
i miljøets og klimaets tjeneste. Høyre mener derfor det er viktig
at disse i større grad blir med i klimadugnaden og fører en offentlig klima-
og miljøpolitikk bl.a. gjennom å føre en miljøvennlig arealpolitikk
og legge til rette for at transportveksten kan tas med kollektivtransport,
sykkel og gange. Nå får de enda et virkemiddel til å oppnå dette.
Hege Jensen (FrP) [12:54:39 ] : Det vil være fornuftig å samle
bompengereguleringen i vegloven. Etter hvert har mange byer etablert
bompakker som går langt lenger enn tradisjonelle bompengeprosjekter.
Lokale bompengepakker med køprising gir ofte urimelig høye bompengeutgifter
for bilistene og brukes dessverre til å finansiere helt andre ting
enn vei, som eksempelvis miljøgater. Allerede er det gitt hjemmel
for at bompenger kan brukes til drift og investering i kollektivtransporten.
Først og fremst rammes innbyggere
med vanlige inntekter, og som er avhengig av bruk av bil i hverdagen.
Med bruk av progressive bompengesatser gir dette ekstreme utslag
når man tenker på hva bilistene betaler i avgift, kontra hva de
får igjen av ny veikapasitet, kvalitet på veiene og trafikksikkerhet.
Fremskrittspartiet mener at lokale
myndigheter som ønsker å ta i bruk bompenger, skal forplikte seg
til at inntektene skal komme bilistene og veitrafikken til gode,
i form av økt veikapasitet, bedre kvalitet på eksisterende vei og
økt trafikksikkerhet. Det jeg nettopp nevnte, skal være en forutsetning
for å kunne godkjenne lokale ønsker om bruk av bompenger.
Med bakgrunn i alt dette ønsker
Fremskrittspartiet å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for, herunder om nødvendig fremme forslag for Stortinget om, at
en forutsetning for å kunne godkjenne lokale bompakkeinitiativ er
at det skal være forholdsmessighet mellom det bilistene betaler
inn i bompenger og det bilistene får tilbake i form av ny veikapasitet,
bedre kvalitet på veiene og økt trafikksikkerhet.»
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Da
har representanten Hege Jensen tatt opp det forslaget hun selv har
referert.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:56:58 ] : Norge har satt nasjonale
mål om å redusere lokal luftforurensning. I dag overskrides de nasjonale
målene i de fleste større byene og tettstedene i Norge. I Norge
er det svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning.
Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften.
Svevestøvnivået har hatt en nedadgående trend, men grenseverdiene
er likevel overskredet i flere byer, og når det gjelder NO2, brytes
grenseverdien jevnlig i de største byene.
Til tross for at kommunene er forurensningsmyndighet for
lokal luftkvalitet, har vi sett at kommunene mangler nødvendige
virkemidler for å ta tak i problemene. Særlig gjelder dette trafikale
tiltak på de dagene forurensningen er verst. For å oppnå gode resultater
er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk og et godt samarbeid
både lokalt, regionalt og sentralt. Det er viktig at nasjonale myndigheter
legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere
arbeidet med å redusere luftforurensningen. Det er også viktig at
kommunene gis nye virkemidler.
De foreslåtte endringene i veglovens
§ 27 åpner nettopp for en større fleksibilitet i bompengeordningene.
Dette er ett av flere virkemidler som kan bidra til bedre luft i
byene, i de byene der det er et lokalt ønske om å ta dette verktøyet
i bruk. Takstene som blir fastsatt, kan påvirke valg av reisemiddel
og variere ut fra tid på døgnet og ut fra kjøretøyenes miljøegenskaper
eller lignende. Dette er fornuftige og framtidsrettede tiltak.
Det er også viktig – og et helt
selvstendig poeng – at det skal være et lokalt ønske om å benytte
seg av dette. Ulike byer vil ha forskjellige behov, men der hvor
dette tiltaket kan ha en effekt, og der hvor man lokalt ønsker å
benytte seg av dette, bør man også ha muligheten til å gjøre det.
Fortsatt vil det være sånn at bompengeordningene
i byområdene krever samtykke fra Stortinget, men nå åpnes det for
en fleksibilitet som en ikke har hatt før. Det synes vi i Kristelig
Folkeparti er bra.
Det er også svært positivt at det
er en samlet komité som står bak innstillingen, selv om Fremskrittspartiet fremmer
et forslag som går i en helt annen retning. Fremskrittspartiet synes
det er litt vanskelig å bestemme seg. De stemmer tydeligvis for
sitt eget forslag som de har fremmet fra departementet, og samtidig
stemmer de for sitt eget forslag som de har fremmet i innstillingen.
Dette er faktisk to ulike forslag som ikke kan forenes. Det er helt
innlysende at Fremskrittspartiets forslag ikke egentlig er et tillegg til
det som kommer fra departementet, men noe helt annet.
Dette skjønner folk. Vi skjønner
alle sammen hva dette handler om. Det handler om at Fremskrittspartiet
gjør én ting i regjering og en annen ting på Stortinget. Dette henger
ikke sammen. Det skjønner alle – også Fremskrittspartiet, vil jeg
tro.
Men jeg lar det ligge, for det viktigste
nå er at vi får saken avklart – enstemmig, vil jeg håpe på – og
da får vi på plass et nytt virkemiddel i arbeidet mot lokal luftforurensning.
Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:00:45 ] : Lovforslaget en diskuterer
i dag, følger opp ønskene fra Stortinget og fra de største byene
i Norge om å legge til rette for at byområdene skal kunne ta i bruk
bompenger som er basert på kjøretøyets vekt, som påvirker valg av
reisemiddel, og som varierer med tid på døgnet og med kjøretøyets
miljøegenskaper. Dette har de største byene ønsket for å kunne være
mer målrettet i sin virkemiddelbruk for å få bedre miljø i byene.
Vi mener det er viktig at de lokale myndighetene har det i verktøykassen
sin, og så får det være en lokal diskusjon om en ønsker å ta det
i bruk eller ikke. Det har vært et etterspurt ønske i lang tid om
å kunne gjøre nettopp det, og da mener vi det er riktig å levere,
spesielt når Stortinget også ønsker det.
Vi mener likevel at en skal bruke
det med varsomhet. Det er veldig lett å se på bompenger som en hyggelig
inntekt for lokale myndigheter, men det er også en utgift for dem
som betaler. Det betyr at det er en del familier og husholdninger
som får økonomiske utfordringer når en blir veldig ivrig med å kreve
inn bompenger lokalt. Det betyr også at næringslivet kan slite og
se på hvor de etablerer seg, fordi kostnadene blir høye. Det er
derfor også verdt å minne om at når en får miljødifferensierte bompenger,
kan det være en fordel om en reduserer bompengene for de bilene
som er miljøvennlige, framfor å bruke anledningen til å øke takstene
for de bilene som ikke er miljøvennlige. Der har ulike partier ulike
meninger. I mitt parti vet vi godt hva vi mener.
Som saksordføreren nevnte, inneholder
lovforslaget også andre endringer i vegloven § 27 og i vegtrafikkloven §
7 a. Endringene i vegloven § 27 er bl.a. nye bestemmelser som kan
regulere hva inntekter fra midlertidig endrede bompengetakster kan
brukes til, det er endringer av mer teknisk karakter, og det er
en forskriftshjemmel. Forslaget om å oppheve vegtrafikkloven § 7
a er foreslått for å unngå uheldig dobbelregulering av trafikantbetaling
i byområder i lovverket.
Så merker jeg meg at Fremskrittspartiet
har fremmet forslag som er god Fremskrittsparti-politikk, men som
det ikke er flertall for i Stortinget. Det tror jeg også Kristelig Folkeparti
vet utmerket godt. Jeg tror også Kristelig Folkeparti vet utmerket
godt at regjeringen ville fremmet mer bompengekutt hvis Kristelig
Folkeparti hadde vært med og støttet de kuttene i stedet for å stemme
imot dem så mange ganger. Det er faktisk Stortinget som bestemmer
og legger føringer for hva en regjering kan og skal gjennomføre.
Flertallet, derimot, viser til at
vegloven § 27 åpner for bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtransport
i byene, og påpeker at det gjennom praksis åpner for mer indirekte
sammenheng mellom betaling og nytte for byene.
Jeg tar med meg de merknadene som
flertallet har lagt inn, og skal følge dem opp på best mulig måte.
Lovforslaget følger altså opp de
lokale ønskene som byene har, og som Stortinget har signalisert,
om hvilke alternative takster det skal være mulig å ta i bruk innenfor bompengesystemet
i byområdene. Høringen av lovforslaget og den enstemmige innstillingen
fra komiteen til lovvedtaket viser at lovforslaget legger til rette
for det som er behovene for bompengesystemet i byene framover. Samtidig
vil jeg minne om at en skal være varsom med hvor mye kostnader en
pålegger sine innbyggere.
Jeg setter pris på komiteens raske
behandling av saken og den raske behandlingen i Stortinget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karianne O. Tung (A) [13:04:22 ] : Takk til statsråden, som
har fremmet disse forslagene. Som statsråden var inne på i sitt
innlegg, og også tidligere talere i debatten, har Fremskrittspartiet
fremmet et eget forslag i denne saken, og mitt spørsmål er ganske
enkelt: Stiller statsråden seg bak forslaget fra Fremskrittspartiet?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:04:41 ] : Som FrP-er ønsker
jeg bompenger dit pepperen gror, men jeg vet at Stortinget legger
andre føringer til grunn, og da følger jeg Stortingets føringer.
Jeg er veldig stolt av å sitte i
en regjering som har klart å framforhandle et flertall i Stortinget
for å redusere bompengetakster i en rekke prosjekter. I disse dager
er det brev ute til over 40 bompengeselskaper med tilbud om økte statlige
bevilgninger for å redusere takstene. Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet
stemte imot dette. Det er fjernet bomstasjoner på sju–åtte ulike
veiprosjekter, og en rekke steder er det blitt bevilget mer penger
for å redusere takstene utover det jeg nevnte nå. Det er også en
naturlig og lang historie i Fremskrittspartiet for at bompenger,
hvis en først har det, skal gå til konkrete prosjekter.
Som statsråd er jeg pliktig til
å følge regjeringserklæringen. Det tror jeg også representanten
Tung vet utmerket godt. Vi forholder oss til de flertallsvedtak
som Stortinget gjør. Og så skal valgkampen til høsten vise om velgerne
vil ha mer eller mindre bompenger.
Karianne O. Tung (A) [13:05:49 ] : Jeg oppfatter da at statsråden
er for et indirekte nytteprinsipp, mens nestlederen i Fremskrittspartiet
er mot et indirekte nytteprinsipp. Så da må jeg rett og slett spørre
– jeg er litt usikker på om jeg skal spørre statsråden eller nestlederen
i Fremskrittspartiet: Er statsråden/nestlederen enig i det indirekte
nytteprinsippet i bompengeinnkrevingen om at man kan oppnå en bedre
framkommelighet for bilister gjennom en satsing på kollektivtrafikken?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:06:21 ] : Jeg ser hva slags
debatt en forsøker å legge opp til, og jeg synes det er lite produktivt.
For jeg tror at alle vet at den som representerer regjeringen i
Stortinget, faktisk er statsråd og ikke nestleder i partiet. Nestledere
kan ha mange meninger, men i regjering sitter en og inngår kompromisser
og gjennomfører politikk. Fremskrittspartiet sitter der så lenge
vi får gjennomslag for mye mer enn det vi må ta belastning for.
Fordi Fremskrittspartiet sitter i regjering, er altså bompengetakstene
blitt betydelig lavere enn det Arbeiderpartiet ønsker. Det er færre
bomstasjoner enn Arbeiderpartiet ønsker, og nå blir det enda lavere
takster. Arbeiderpartiet kan godt smile av at de klarer å påføre
bilistene høyere bompengebetaling enn det jeg som FrP-er vil. Men
jeg tror alle vet utmerket godt at hvis jeg bare var FrP-er og ikke
statsråd, hadde jeg sannsynligvis vært i kontrollkomiteen på ganske
mange høringer. Det har jeg unngått fordi vi er profesjonelle når
vi gjør dette. Vi gjennomfører det som Stortinget har vedtatt, vi
gjennomfører regjeringserklæringen. Og så skal vi drive valgkamp
som FrP-ere og kjempe imot bompengene, som Arbeiderpartiet ønsker
mer av.
Karianne O. Tung (A) [13:07:24 ] : Da må jeg nesten spørre
statsråden: Hvor mange færre bomstasjoner er det i 2017 enn det
var i 2013?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:07:33 ] : Det er flere bomstasjoner
i 2017 enn i 2013, men det er færre bomstasjoner enn det Arbeiderpartiet
hadde lagt opp til at det skulle være i 2017. Så Arbeiderpartiet
virker litt lite informert om hva de selv vedtok i sin nasjonale
transportplan. Jeg minner om at når vi nå har lagt fram vår nasjonale transportplan,
kommer hele veksten i veibyggingen ved økte statlige bevilgninger,
mens bompengenivået faktisk blir litt lavere. Jeg ser at Arbeiderpartiet
smiler og ler og synes at det ville være hyggeligere om det var
mer bompenger. Der er vi rett og slett uenige. Vi ønsker å redusere belastningen
for innbyggerne og næringslivet, mens Arbeiderpartiet åpenbart ikke
har noen skrupler for hvor mye de vil skattlegge bilistene for,
verken i bomstasjoner eller i sitt alternative statsbudsjett, der
de ønsket å øke bilrelaterte avgifter med 3 mrd. kr, uten at de
brukte én krone mer på vei. Det er rett og slett feil tilnærming
i politikken, synes jeg.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Stordalen (FrP) [13:08:50 ] : Jeg er nødt til å svare
på Kristelig Folkeparti-representanten Grøvans angrep på Fremskrittspartiet.
Det er sånn at Fremskrittspartiet
aldri har vært glad i bompenger, ikke er det og kommer ikke til
å bli det. Jeg tror også Grøvan selv vet veldig godt at stortingsflertallet har
bedt statsråden om å komme til Stortinget, og da gjør statsråden
nettopp det. Det er ikke uvanlig. Noe annet ville vært høyst oppsiktsvekkende,
dersom han ikke gjorde det. Det presset kom fra stortingsflertallet.
Det kom fra de store byene, som ikke Fremskrittspartiet styrer.
Jeg legger også merke til at Grøvan
synes det er interessant å prøve å påstå at man har to forskjellige
meninger, én i regjering og én i storting. Det stemmer ikke. Fremskrittspartiet
har én mening, og det er klart at vi er imot bompenger. Vi mener
at i denne saken – som det er etterspurt fra flertallet – bør man
tenke seg litt om og være ekstra fokusert, for det er ikke noen
tvil om at en del partier er veldig for å bruke dette som en ren
inntektskilde og bruke det til å finansiere langt mer enn bare framkommelighet for
bil. Det tror jeg Grøvan også er klar over.
Jeg vil minne om at tidligere i
en sånn debatt var det elbil og hybridbil som var redningen. Da
var det forurensning fra fossilt drivstoff som var problemet. Det
er det ikke mange måneder og år siden vi snakket om. Nå er plutselig bilen
blitt et problem. Jo renere bilen blir, desto større er plutselig
problemet. Det har man selv vært med på å legge opp til. Alle partier
har vært for avgiftslette for både elbil og hybridbil – det var
det som var redningen. Nå prøver de samme partiene å gjøre det om
til et problem. Fremskrittspartiet ser det ikke som et problem,
vi ser det som en løsning.
I tillegg vil jeg minne om, det
gjelder også Kristelig Folkeparti, at man har forskjellig syn her
på Stortinget og lokalt. Man har også forskjellig syn på bompengeprosjekter
ut fra hvor i landet man er. Noen ganger er man for bompenger på
sidevei, andre ganger er man imot det. Noen ganger er man for å
sette ned ratene, andre ganger ikke. Så jeg tror den debatten kan
legges død her og nå. Fremskrittspartiet har ikke endret synspunkt
– tvert imot.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.