Jonas Gahr Støre (A) [11:31:12]: Jeg er ganske enig i at det er i kommunene kunnskapen er og skoen trykker. Derfor har det vært interessant at kongstanken til Fremskrittspartiet har vært at staten skal overta finansieringen av eldreomsorgen. Det forsøket var noe kommunene ikke var særlig interessert i – mange trakk seg fra det, og det har blitt stående som et ganske bortkastet løft, om man kan si det slik, for eldreomsorgen i kommunene.

Regjeringen startet for ett år siden forsøket med såkalt statlig finansiering av eldreomsorgen i seks kommuner. Et stort antall hadde før det trukket seg fra forsøket, bl.a. fordi man mente man ville tape økonomisk på å delta.

Så et spørsmål i oppfølgingen når det gjelder eldreomsorg, er: Hvordan er de gjenværende kommunene fulgt opp av regjeringen gjennom dette året? Kan statsråden redegjøre for status for prøveprosjektet så langt? Og er dette et prosjekt hun kan tenke seg å gå videre med og eventuelt utvide etter den mottakelsen det har fått i Kommune-Norge?

Statsråd Siv Jensen [11:32:12]: Dette svarte jeg egentlig på i mitt forrige svar, nemlig at de erfaringene som kommunene som deltar i forsøksprosjektet så langt har gjort seg, er veldig positive – bedre samarbeid, som danner grunnlag for bedre kvalitet i omsorgen i de kommunene som er en del av dette. Nå er altså ikke forsøksprosjektet avsluttet, men jeg mener som jeg sa, at vi må tørre å tenke nytt. Vi kommer til å stå overfor formidable utfordringer i eldreomsorgen fordi mange flere blir eldre i årene som kommer. Da må vi ikke bare være opptatt av antall plasser, men også opptatt av kvaliteten i det. Derfor legger vi også til rette for å bedre kvaliteten på den omsorgen som gis.

Det vi ser Arbeiderpartiet gjør, som er mye mer urovekkende, er i kommunepolitikken aktivt å gå inn for å rekommunalisere sykehjem. Det reduserer mangfoldet. Det reduserer valgfriheten. Og man har begynt å bruke begrepet «velferdsprofittører» om aktører innenfor privat helse- og omsorgstjeneste, som bidrar til mer mangfold og bedre kvalitet i omsorgstjenestene. Jeg mener at Arbeiderpartiet tar et stort skritt i negativ retning når det gjelder å bedre kvaliteten i eldreomsorgen.

Jonas Gahr Støre (A) [11:33:15]: I 2015 la Arbeiderpartiet fram fra opposisjon et ganske gjennomtenkt opplegg for bedre kvalitet i eldreomsorgen, hvordan vi kan måle innsatsen inn mot våre eldre på kvalitet og komme bort fra at det bare går på pengevolum.

Det er ganske sammenfallende med hva denne regjeringen nå sier den vil gjøre – og nå skal den ut og lytte til kommunene. Jeg synes det er påfallende at etter fire år i regjeringskontorene og med noen uker igjen av sesjonen skal regjeringen altså ut og lytte og innhente erfaringer fra kommunene for å se hva som kan gjøres på kvalitet.

Jeg har lyst til å spørre statsråden: Når det gjelder bygging av nye sykehjemsplasser, er statsråden fornøyd med takten på det, hva som har skjedd i virkeligheten som følge av det finansieringsopplegget regjeringen har valgt? Det er tall som tyder på at det ikke akkurat har gitt et løft. Mener statsråden da at man har truffet med det opplegget man har valgt fra regjeringens side?

Statsråd Siv Jensen [11:34:12]: For det første er det ikke sånn at regjeringen først nå har begynt å lytte til kommunene. Noe av det første vi gjorde, og det var det helseministeren som tok initiativ til, var å gå i dialog med KS for å få kartlagt hvordan de faktiske behovene ute i Kommune-Norge var. Under den rød-grønne regjeringen var det jo ikke mulig å få en oversikt engang over hva som var de faktiske behovene når det gjaldt sykehjemsplasser. Det var ikke lov for kommunene å føre ventelister.

Nå har vi tatt aktive grep for å sørge for å vite hvor behovene er, og det er gjennom den kartleggingen av behov at vi også kan planlegge for en mye mer omfattende utbygging. Og parallelt med at vi får kartlagt det, har vi altså styrket innsatsen, økt den statlige finansieringen og fått opp farten i byggingen av nye sykehjemsplasser. Det er altså et taktskifte i bygging av nye sykehjemsplasser nå i forhold til under den rød-grønne regjeringen, og jeg synes det hviler på den erkjennelsen Arbeiderpartiet hadde etter åtte år i regjeringskontorene, at de hadde sviktet eldreomsorgen. Denne regjeringen gjør ikke det. Vi har beredt grunnen, og vi legger nå til rette for nok en reform som skal styrke kvaliteten i eldreomsorgen i årene som kommer.

Gunvor Eldegard (A) [11:38:27]: Takk for svaret.

Me er einige om at Stortinget har vedteke at kommunane skal ha plikt til å etablera dagaktivitetstilbod til menneske med demens, og det skal vera på plass innan 2020. Men då vil det faktisk vera behov for om lag 5 400 fleire aktivitetsplassar for heimebuande med demens i perioden frå 2018 til 2020, og det er eit godt stykke igjen til ein når dette målet. Likevel valde regjeringa å redusera midlane til dagaktivitetstilbod i 2017. I årets statsbudsjett er det, som statsråden sa, lagt opp til 750 fleire plassar. Det er for lite, og utbygginga vil gå for sakte. Med dette tempoet – kan statsråden forsikra demente og deira pårørande at kommunane vert sette i stand til å oppfylla plikta si innan 2020?

Statsråd Bent Høie [11:39:23]: Bakgrunnen for at tilskuddet ble satt ned, er at pengene ikke ble brukt. Det er en utfordring hvis vi prioriterer å sette av store beløp i statsbudsjettet til eldreomsorgen som ikke blir brukt av kommunene. Da er det en dårlig disponering, og derfor er det viktigere å bruke de pengene som ikke blir brukt, på andre satsingsforslag, f.eks. det å heve kompetansen i tjenesten.

Men jeg bruker enhver anledning til å oppfordre kommunene om å søke om disse midlene. Dessverre ser vi fortsatt at det er for liten aktivitet i kommunene når det gjelder å bygge ut dagaktivitetstilbud og bruke den gode, statlige støtteordningen som er.

Gunvor Eldegard (A) [11:40:05]: Det vil då seia at statsråden kanskje ikkje trur at det kjem på plass innan 2020 at alle har eit tilbod i kommunen sin.

Eit anna område, kulturuttrykk, song og dans, har vist seg å ha ein veldig positiv verknad på menneske med demens. Song i fellesskap bidreg til glede og trivsel, og det stimulerer språkevne og forankrar gode minne frå tidlegare år. Doktorgradsarbeidet til Tone Kvamme konkluderer med at musikkterapi kan ha stor positiv innverknad hjå demensramma med symptom på depresjon og angst. Lege og spesialist Audun Myskja har i sin doktorgrad fokusert på bruk av musikk i eldreomsorga. Han har bl.a. engasjert seg i eit spennande prosjekt ved Bergen Røde Kors Sykehjem, der musikk er teken i bruk i stellesituasjonar. Dette viser veldig gode erfaringar med omsyn til korleis dette roar pasientane og hindrar angst og slike ting. Trass i det føreslo dagens regjering at me skulle ta vekk Den kulturelle spaserstokken. Han vert heldigvis ikkje teken vekk, men eg ønskjer at statsråden kan forsikra at Den kulturelle spaserstokken framleis er eit tilbod.

Statsråd Bent Høie [11:41:24]: Jeg mener at det er funnet en god løsning for ordningen knyttet til Den kulturelle spaserstokken, men det er veldig viktig at ikke representanten setter likhetstegn mellom Myskjas forskning på musikkterapi og Den kulturelle spaserstokken. Den kulturelle spaserstokken handler om det å gi kulturelle tilbud. Det er viktig, og det er bra for livskvaliteten. Musikkterapi handler om på en profesjonell måte å bruke musikk integrert i behandling og pleie av og omsorg for mennesker med demens. Derfor har denne regjeringen valgt å styrke bevilgningene nettopp til musikkterapi som en etter- og videreutdanning for ansatte i sektoren. Ved siden av den kulturelle opplevelsen, som er viktig for livskvalitet, som Den kulturelle spaserstokken bidrar til, handler dette om å bruke musikk på en profesjonell måte i f.eks. pleie av pasientene, og det krever noe helt annet. Derfor har denne regjeringen valgt å styrke nettopp musikkterapi som en utdannelse for å bedre tilbudet på det området.

Kjersti Toppe (Sp) [11:45:00]: Det som statsråden seier, er for så vidt velkjent ut ifrå debatten både ved behandlinga av statsbudsjett og ved behandlinga av representantforslaget. Men det er framleis eit stort og godt lokalt engasjement og ein vilje til å oppretta ein genbank. Det som er det prekære no, er at dersom det ikkje kjem meir finansiering av prosjektet, vil ein ikkje kunna samla inn meir, men må avslutta innsamlinga. Da vert det ingen veg tilbake. Kan statsråden bekrefta at regjeringa har gjort eit fullstendig og endeleg vedtak i denne saka, slik at det ikkje er håp om å kunna fortsetja innsamlingane med tanke på å kunna etablera ein genbank?

Statsråd Vidar Helgesen [11:46:07]: Som jeg har vært inne på, var altså situasjonen at den veldige økningen i kostnadene gjorde at vi ikke fant rom for genbanken i budsjettet. Siden budsjettforliket, hvor det heller ikke ble avsatt midler til en genbank, har vi satt trykk på å få til en midlertidig løsning med oppbevaring av det innsamlede materialet. Det gir oss et pusterom til å vurdere neste skritt, men ingen konklusjon er trukket i så måte.

Statsråd Vidar Helgesen [11:47:44]: Jeg legger nå vekt på å gjennomføre den midlertidige løsningen som vi har funnet for det materialet som ble samlet inn i 2015 og 2016. Hvis det ikke etableres en permanent genbank, vil det materialet være forsvunnet for ettertiden. Men det betyr ikke at vi ikke har en rekke andre tiltak for å forvalte det ansvaret Norge har for den atlantiske villaksen. Laksefiskbestanden i Hardanger er omfattet av det øvrige arbeidet vi gjør: strenge reguleringer i fiske, som jeg har vært inne på, bekjempelse av lakseparasitt, kalking og ikke minst det nye «trafikklyssystemet» for oppdrettsnæringen, som skal redusere påvirkningen på de ville laksebestandene.

Lasse Juliussen (A) [11:51:13]: Takk for svaret. Det er jo bra at de mål som Stortinget har satt for demensomsorgen, følges opp, og at det finnes en ordning. Det er noen bekymringer knyttet til den, bl.a. at den kun dekker en mindre del av kommunenes totale kostnader knyttet til både etablering og drift. I tillegg ser vi at det går sakte med byggingen av nye plasser. Det er også en utfordring at den ordningen som finnes i dag, kun retter seg mot hjemmeboende med demens. Vi ser at det er et behov for lett tilgjengelige penger som kan stimulere til tiltak og aktiviteter som vi vet virker innenfor f.eks. både kultur og fysisk aktivitet – ikke bare for hjemmeboende, men ikke minst også for personer i sykehjem og omsorgsboliger.

Spørsmålet er om statsråden ser at en slik ordning som vi foreslår, ville ha vært viktig i kommunenes arbeid med å fylle nye dagsentre og dagtilbud med innhold.

Statsråd Bent Høie [11:52:06]: Noe av utfordringen på dette området er å få kommunene til å ønske å etablere et tilbud som helt åpenbart er bra for brukerne, for deres pårørende og også for kommunene. Vi har ulike tilskuddsordninger. Vi har tilskuddsordninger for dagaktivitetstilbud for hjemmeboende, og så har vi prosjekter rettet inn mot sykehjem.

Kommunene har i utgangspunktet gode økonomiske incentiver, spesielt når det gjelder hjemmeboende personer med demens, utover de statlige tilskuddsordningene ved faktisk å etablere tilbud. Så jeg tror også det er behov for rett og slett å jobbe mer systematisk med kommunene når det gjelder det å se hvilke tilbud som faktisk gir god effekt, og å lære av hverandre. Det er nettopp det som også skal gjøres gjennom reformen Leve hele livet.

Lasse Juliussen (A) [11:53:07]: Når vi ser at ordninger ikke blir fullt ut benyttet ut fra det som var målsettingen, er det mulig å stille flere spørsmål, bl.a. om ordningene treffer bra nok, og om de treffer det behovet som fins.

Jeg viste i mitt første spørsmål til det prosjektet som HamKam har fått på plass sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen. HamKam sier selv at de håper å kunne drifte dette som et varig tiltak, men at prosjektmidlene de har fått fra Nasjonalforeningen, har vært utløsende. Vi ser at fotballklubber og andre frivillige aktører fra hele bredden av lag og foreninger kan være viktige samarbeidspartnere i demensomsorgen. Jeg mener at vårt forslag vil kunne gi kommuner og fylker et godt verktøy til å stimulere til og utløse den typen frivillig innsats.

Ser statsråden at det å legge bedre til rette for samarbeid med frivillige kan være viktig for å nå de målene som vi har satt for demensomsorgen?

Statsråd Bent Høie [11:54:10]: Jeg er også veldig positiv til at både Nasjonalforeningen, Extrastiftelsen og andre tilbyr penger til gode prosjekter. Det er et veldig godt supplement til de pengene som bevilges til Helsedirektoratet, som de forvalter, og som kommunene kan søke på. Vi ser også ofte at det gjerne er penger som treffer andre typer prosjekter enn det den offentlige tilskuddsordningen gjør. Dette oppleves ofte, spesielt av frivillige og ideelle aktører, som mer tilgjengelige penger, som det f.eks. kreves mindre dokumentasjon knyttet til, og som de kan søke på direkte, mens veldig mye av de pengene som bevilges over statsbudsjettet, må gå gjennom kommunen som søker.

Jeg har også etterspurt det som representanten tar opp, som er et veldig godt spørsmål: Er den tilskuddsordningen som vi har i dag, vanskelig å bruke? Det er et spørsmål jeg har stilt ofte når jeg har vært ute i kommunene, og svaret som jeg får fra de kommunene som bruker ordningen, er nei, det er den ikke. Hvis vi hadde fått innspill på at den var lite tilgjengelig, ville jeg selvfølgelig ha vært åpen for å få gjort endringer i ordningen.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:58:28]: Forskerne har litt ulike svar på hva vi egentlig trenger, vi som nå begynner å bli gamle. Vi trenger antagelig et mye større mangfold av tilbud enn det regjeringa legger opp til. Jeg har lyst til å minne om at for en stund siden ble Kristiansand kåret til den beste eldrekommunen blant de fem største byene i landet. Det er en kommune som bruker minst av sine omsorgspenger til sykehjemsplasser, men langt mer til andre typer gode tiltak. Så det er viktig å tenke mangfold.

Fra investeringstilskuddet ble innført i 2008 og fram til 2015 sto det faktisk nøkkelferdig 7 700 nye og renoverte plasser. Det er det veldig viktig å notere seg. Så gikk det litt trått for investeringstilskuddet. Hvis jeg skal være ærlig, og hvis vi skal bruke litt god hoderegning, må man vel kunne si at man kan hilse tilbake til Erna Solbergs tid som kommunalminister. Men det var en annen ting som skjedde da. I den stillstanden som var i kommunene, kom det altså bare 1 690 nye årsverk i pleie og omsorg, mens det kom 22 000 nye på rød-grønn vakt. Kan statsråden fortelle hvor mange nye årsverk som har kommet i pleie og omsorg per år på hans vakt?

Statsråd Bent Høie [11:59:40]: Når det gjelder det siste spørsmålet, må jeg ta det på hukommelsen, men jeg tror at de siste KOSTRA-tallene for 2016 tilsvarer noe i overkant av 2 000 flere bare det siste året. Vi ser også at kommunene har fått betydelig bedre kommuneøkonomi under denne regjeringen og prioriterer ikke minst pleie- og omsorgssektoren, både på investeringssiden og når det gjelder å ansette flere, flere årsverk.

Så er jeg helt enig med representanten i at det er behov for mer mangfold. Jeg er også helt enig med dem som sier at flere eldre kommer til å bo hjemme lenger – det er jeg veldig glad for – ikke minst som følge av omsorgsteknologi. Men jeg advarer veldig sterkt mot en forestilling om at når vi blir så mange flere eldre og lever så mye lenger, vil det føre til en reduksjon i behovet for heldøgns pleie og omsorg. Nei, det kommer til å være et stort behov for økt antall heldøgns pleie- og omsorgsplasser i årene framover. Selv om veksten kommer til å være mindre, kommer det til å være en betydelig vekst hvis vi tenker på mangfoldet.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:00:47]: Der er vi faktisk enige. Vi har behov for flere plasser. Men vi har også behov for folk som jobber i sektoren, og vi har behov for mange andre typer løsninger. Jeg er dessverre redd for at statsråden og denne regjeringa ikke ser på de andre løsningene.

De tallene jeg har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet og fra Statistisk sentralbyrå, tyder på at det er rundt 1 400 nye årsverk per år på helseministerens vakt. Hvis det er flere, er det bra, men det er likevel langt under den årsverksveksten som vi hadde på rød-grønn vakt. Så har vi altså fått statlig finansiering av eldreomsorgen, en omlegging av investeringstilskuddet – tiltak som har fått det glatte lag fra statsrådens egne partifeller – kutt i dagaktivitetstilskuddet og det at man ville fjerne Den kulturelle spaserstokken. Da tenker jeg: Er det ikke litt kleint og en liten fallitterklæring at statsråden klokka fem på tolv – to minutter på tolv – plutselig ikke har oppe en eldrereform som skal ha dette innholdet som han så langt har sagt nei til? Det syns jeg er merkelig.

Statsråd Bent Høie [12:01:49]: Det er helt feil. Reformen Leve hele livet, som bygger på erfaringene fra bl.a. min hjemkommune, Stavanger, som er styrt av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser nettopp hvilke muligheter som ligger der for å kunne gi mer innhold i dagene. Fundamentet for den reformen er mye av det som er gjennomført til nå. Det handler om at vi har innført lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, krevd at kommunene fører ventelister – mot Arbeiderpartiets stemmer. Vi har også kommet med en kommunal helsetjenestelov som stiller krav til kompetanse – mot Arbeiderpartiets stemmer. Vi stiller strengere krav til at kommunen bygger ut flere plasser, noe som Arbeiderpartiet er imot. Vi har dessuten gjort en rekke tiltak for å heve kvaliteten – kompetanseløft, innføring av kommunalt kvalitetsregister og innført nasjonale kvalitetsindikatorer på dette området.

Torgeir Micaelsen (A) [12:06:02]: Det som er bra med både svaret fra statsråden og den politiske debatten om eldreomsorg, er at det ser ut til å være enighet om et par forhold. En lang rekke av disse forslagene som statsråden her henviser til, har helt tverrpolitisk tilslutning, noe som bygger på planverk fra forrige periode, og som har fått enstemmig oppslutning her i Stortinget. Det er veldig bra.

Det andre som det ser ut til at både Arbeiderpartiet og Høyre har oppdaget med årene, er hvor systematisk forskjell det er på kvaliteten mellom kommuner som i utgangspunktet har ganske like forutsetninger for å levere god eldreomsorg, og at det ikke ser ut til å være noe en-til-en-svar når det gjelder f.eks. ressursinnsats kontra opplevd kvalitet.

Derfor tok vi til orde for å gjøre noe med dette allerede for to år siden, men erkjente at vi fra Stortingets side ikke kan igangsette arbeidet med en stor eldrehelsereform. Det er det regjeringen som må gjøre. Derfor er det grunn til på nytt å stille spørsmål om hvorfor det nå helt på slutten av denne perioden igangsettes et arbeid som er i tråd med det Arbeiderpartiet tenker.

Statsråd Bent Høie [12:07:06]: Grunnen til at den kom på dette tidspunktet, er at det er et riktig tidspunkt. Som jeg sa i mitt svar, og som jeg også har svart flere andre av Arbeiderpartiets representanter i dag, er mye av fundamentet for denne reformen lagt tidligere i denne regjeringsperioden.

Det er f.eks. først nå vi får på plass et kvalitetsregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er et arbeid som vi måtte starte på da vi kom inn i regjeringskontorene, og jeg tror representanten er klar over hvor mye tid og arbeid det krever å etablere den typen kvalitetsregister for en sektor som ikke har hatt det før. Vi har etablert nasjonale kvalitetsindikatorer.

Men ikke minst handler det om tidspunkt – et tidspunkt der vi har utdannet nok ledere i sektoren, slik at de har den nødvendige endringsledelseskompetansen. Og med den takten som vi nå har når vi utdanner ledere i denne sektoren, vil nettopp implementeringstidspunktet være et veldig godt tidspunkt, for da har kommunene mange personer som har vært igjennom en lederutdannelse og står klar til å ta imot denne typen reform.

Torgeir Micaelsen (A) [12:08:13]: Det var mye bra i det svaret, men det er helt nytt for meg at det er disse programmene for lederutvikling, som for øvrig er veldig bra, som har stoppet regjeringen med å sette i gang arbeidet for bedre eldrehelse i løpet av de siste fire årene.

Jeg mener vel også at hvis man ser tilbake på tidsbruken til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, gikk den f.eks. til et stort lovarbeid hvor man fikk igjennom i Stortinget at man som pleietrengende pasient på sine eldre dager skulle ha rett til sykehjemsplass. Problemet var bare at man allerede hadde en rett til sykehjemsplass, og hele lovarbeidet ble sterkt kritisert i en omfattende høringsrunde. Når man i tillegg har brukt masse tid, penger og ressurser på å utrede ulike varianter for statliggjøring av eldreomsorgen, noe som knapt en eneste kommune har vært interessert i å være med på, så har man – med all respekt – også brukt tiden på mye som ikke har vært veldig pasientrettet eller bedre for norsk eldreomsorg. Jeg står fast ved det.

Mener statsråden at tidsbruken har vært riktig?

Statsråd Bent Høie [12:09:18]: Ja, tidsbruken har vært riktig, og den har vært fornuftig. Det kan være at det virker overraskende for representanten at det er et poeng f.eks. å ha latt ordningen med utdanning av ledere i sektoren fungere i noen år før en kommer med en sånn reform. Men dette er noen av de erfaringene som vi bl.a. har fra reformene som Arbeiderpartiet igangsatte overfor kommunene, f.eks. Samhandlingsreformen, som var en reform som kommunene ikke var godt nok forberedt på, og som mange kommuner har måttet slite med ettervirkningene av i lang tid, rett og slett fordi det ble brukt for liten tid på å sette kommunene i stand til å ta imot reformen og gjennomføre de forventningene som reformen skapte. Den feilen ønsker ikke denne regjeringen å gjenta, og det er bl.a. en av grunnene til at denne reformen kom på et riktig tidspunkt og skal bli gjennomført, etter det som er vår vurdering, på en riktig måte.

Marianne Aasen (A) [12:14:06]: Her fikk vi høre om mange gode tiltak som gjøres for å bedre kvaliteten når det gjelder sykepleie som fag, hva vi kan gjøre i kommunene, og hva som kan gjøres på utdanningsinstitusjonene våre, osv. Men det jeg spurte om, var hvordan vi skal øke antall personer som faktisk jobber som sykepleiere, utover dem vi har i dag. Det synes jeg ikke statsråden svarte noe på. Vi trenger flere sykepleiere. Vi trenger ikke bare bedre kvalitet, men også flere sykepleiere. I likhet med en del andre områder hvor det er større behov for kompetanse i arbeidsmarkedet, for at flere tar fagskole, har det ikke kommet flere studieplasser. Det er så vidt det har kommet noen studieplasser innen IKT, hvor vi trenger massivt mange flere studieplasser. Der har det heller ikke blitt lagt fram noe fra regjeringen – svært få plasser sammenliknet med behovet. Hvorfor vil ikke regjeringen etablere flere studieplasser?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:15:08]: Regjeringen er for å etablere flere studieplasser og har også gjort det. På helseområdet er det f.eks. aktuelt med studieplasser innenfor helseteknologi, som vi har bevilget penger til. Men den største diskusjonen med Arbeiderpartiet om studieplasser har vært at Arbeiderpartiet i hvert fall tilsynelatende har ønsket å bruke det som en slags motkonjunkturpolitikk. Det mener jeg har vært en dårlig idé og en dårlig politikk, for det er først og fremst nye arbeidsplasser man trenger.

Når det gjelder det som er spørsmålet, er mitt poeng at hvis man ser på tallene, har det ikke vært en negativ utvikling. Snarere er det både flere sykepleiere som blir tatt opp på studiene, altså studenter, og flere kandidater, med en økning på 20 pst. fra 2010 til i dag. Det er også slik at fremtidens rekrutteringsutfordringer, som jeg redegjorde for, ikke bare kan løses gjennom å øke antall studieplasser. Og helt til slutt er det selvfølgelig sånn at hvert eneste år når vi skal sette sammen statsbudsjettet, vurderer vi behovet for flere studieplasser – og det kommer vi til å gjøre også i år.

Marianne Aasen (A) [12:16:11]: Hvorfor Arbeiderpartiet fremmer forslag om flere studieplasser, har åpenbart statsråd Røe Isaksen bedre svar på enn oss, tror han – at det handler om motkonjunkturpolitikk. Det handler om et behov. Statsråden kan jo spørre Sykepleierforbundet eller IKT-Norge om det handler om motkonjunkturpolitikk for dem. Nei, det gjør ikke det. Det handler om at det er ledige jobber som må besettes av fagfolk. Det er derfor vi må øke antall studieplasser også. Det er primærårsaken. I tillegg er det faktisk et veldig godt tiltak når det er så høy ledighet blant folk under 30 år, og når det attpåtil er sånn at sykepleierstudiet er blant de ti mest populære studiene i Norge. Man ville lett klare å fylle opp mange studieplasser med svært kompetente studenter. Det er riktig at det økes, men det er ikke i nærheten av behovet. Så fortsatt står spørsmålet ubesvart: Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å mette behovet vi har framover, ved å utdanne nok sykepleiere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:17:13]: Jeg mente ikke at økningen av studieplasser i seg selv er en motkonjunkturpolitikk. Mitt inntrykk etter å ha møtt dette flere ganger i løpet av denne stortingsperioden er at Arbeiderpartiet i hvert fall tidligere, da arbeidsledigheten var på vei opp – nå er den jo på vei ned – var veldig opptatt av det som et motkonjunkturtiltak. La nå det ligge, for nå er det sykepleierstudentene vi snakker om.

Det enkle og kompliserte svaret er at regjeringen har brukt mest ressurser på andre rekrutteringstiltak som er viktig i helsevesenet og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig for oss at når vi ser på tallene, går det i riktig retning – det blir flere sykepleierstudenter. Så er spørsmålet: Hvorfor har vi ikke lagt det frem tidligere? Nei, det er fordi vi har hatt andre prioriteringer som også har vært viktige innenfor helse og omsorg, innenfor helse og kunnskap, men i fremtidige budsjetter vurderer vi hvert eneste år – også fordi vi vet at det er et stort behov – om vi trenger flere studieplasser, både innenfor IKT og innenfor sykepleierstudiet.

Freddy de Ruiter (A) [12:21:31]: Dette er en liten gruppe, men det er familier som allerede har det veldig tøft. Mange av disse barna – for det er kanskje det en må kalle dem selv om de har fylt 18 år – kan ikke klare å gjøre seg forstått. De er svært avhengig av noen som faktisk forstår dem. Da er det ikke bare å trylle fram mennesker som kan klare det.

Hvem skal følge disse barna når de blir over 18 år, hvis foreldrene mister pleiepengerettigheter i lovverket? Blir det da kun opp til hver enkelt kommune å sørge for det? Ser ikke statsråden at den innstrammingen er uheldig og vil ramme disse familiene, og ikke minst brukerne, som er i en helt annen kategori enn andre syke ungdommer på 18 år som selv kan snakke sin sak, mens dette er ungdom som er helt avhengig av nære pårørende som kan bidra i en ekstra vanskelig situasjon?

Statsråd Anniken Hauglie [12:22:37]: Pleiepenger vil i framtiden, som i dag, være en midlertidig inntektssikring for yrkesaktive foreldre som skal pleie sine syke barn. I tillegg til det har vi hjelpestønad og den kommunale omsorgsstønaden.

Det er et kommunalt ansvar i dag å sørge for gode og forsvarlige tjenester til sine innbyggere. Omsorgsstønad er nevnt. I tillegg kan kommunene også ha andre ordninger, hvor de sammen med familiene lager et opplegg rundt familiene. Det kan være andre behov for dem over 18 år som bor hjemme, enn for dem som bor i institusjon. De som bor i institusjon, kan også få hjelp av andre. Samtidig vil det veldig ofte være slik at det kan være bra for barn over 18 år å ha med seg sin familie. Jeg har tillit til at kommunene sammen med foreldrene og sykehusene vil kunne finne gode løsninger for de familiene det gjelder.

Freddy de Ruiter (A) [12:23:42]: Jeg er ikke sikker på om jeg deler den tilliten når en ser hvordan systemet faktisk fungerer i dag. Det fungerer veldig tilfeldig, og dette er svært utsatte familier. Dessuten er hjelpestønad en stønad som familien får fram til barnet blir 18 år. Da bortfaller hjelpestønaden. Omsorgsstønad, eller det som tidligere ble kalt omsorgslønn, er svært vilkårlig fra kommune til kommune, så det er heller ikke noen sikring i så måte.

Jeg forstår at det har vært behov for forenkling. Jeg anerkjenner at det har vært en forbedring av pleiepengeordningen, men spørsmålet er om statsråden vil følge denne utviklingen nøye og se om disse familiene får en ekstra byrde og et ekstra problem når ungdommene deres kanskje skal legges inn på sykehus og ikke klarer å gjøre seg forstått. Vil statsråden følge dette nøye?

Statsråd Anniken Hauglie [12:24:43]: Jeg merker meg at representanten ikke levner kommunene mye tillit. Jeg velger å ha tillit til at kommunene vil finne gode løsninger sammen med familiene.

Men til det konkrete spørsmålet om statsråden vil følge med på dette: Ja, det er åpenbart at vi må følge med på det. Vi gjennomfører nå en stor reform innenfor pleiepengordningen, hvor vi innlemmer mer enn dobbelt så mange brukere – anslagvis 9 000 flere brukere enn det som er i dagens ordning. Vi dobler budsjettet og gjennomfører betydelige forenklinger og forbedringer, også ved at vi lemper på sykdomskravet. At vi skal følge med på ordningen, er åpenbart. Det er viktig at vi også passer på at ikke reformen har utilsiktede konsekvenser. Den endringen som representanten tar opp, vil selvfølgelig være en av de tingene man vil måtte se på.

Rigmor Aasrud (A) [12:28:09]: Takk for svaret. Det var jo ikke mye nytt i det svaret som statsråden nå ga. Jeg regner med at når den nevnte representanten Wiborg i sine leserinnlegg skriver at Fremskrittspartiet er klare på at Nav må vise fleksibilitet overfor sine brukere som spør etter utskrift om sine pensjoner – det er faktisk mange som trenger jevnlig brev i posten for å føle trygghet for at de får den pensjonen de skal ha – betyr det svaret statsråden nå gir, at dersom man som pensjonist ønsker å få et brev i posten hver måned, vil man kunne få det. Hvis ikke er det jo feilopplysninger som blir gitt i de leserbrevene som representanten Wiborg sender ut. Da er et spørsmål til Hauglie: Vil statsråden bidra til at det er en enhetlig oppfatning mellom Fremskrittspartiets representanter i Stortinget som har ansvaret for dette, og statsråden?

Statsråd Anniken Hauglie [12:29:07]: Som jeg har sagt, både i det forrige svaret og i tidligere svar, har jeg vært opptatt av at Nav skal vise fleksibilitet særlig innledningsvis, når dette er nytt og oppfattes som nytt blant mange av Navs brukere. Som jeg også har sagt, skal Nav fortsatt sende skriftlig informasjon når informasjonen endrer seg. Når det er den samme informasjonen måned etter måned, vil det ikke sendes ut skriftlig. Det er da man kan ta kontakt med NAV Kontaktsenter og få den opplest. Dersom man må ha det skriftlig fordi man skal søke om lån eller annet, kan man også få den printet ut.

Etter det jeg har fått opplyst av direktoratet, har ikke Nav systemer hvor man kan tilby utskrift løpende til enkeltpersoner. Enten gjelder det ingen, eller så gjelder det alle. Det betyr at en endring, slik at man skal kunne få løpende utskrifter uansett, vil innebære at alle må få det. Datasystemene må da i så fall gjøres om, og det må bevilges i hvert fall 30 mill. kr for å rette det opp.

Derfor har jeg vært opptatt av at man skal få informasjonen når det er nye opplysninger, men når det er den samme informasjonen måned etter måned, må man ta kontakt med Nav for å få det lest opp.

Rigmor Aasrud (A) [12:30:17]: Da er systemene viktigere enn menneskene, skjønner jeg. Men jeg skjønner ikke helt hva statsråden legger i den avgrensningen som gjøres for når man kan få denne ytelsen på papir. Flertallet i Stortinget sa at man «understreker viktigheten av at alle sikres tilstrekkelig informasjon om ytelse og utbetalinger». Nå var riktignok ikke Arbeiderpartiet med i det flertallet, men flertallet, bl.a. statsrådens eget parti, skrev det i merknad. Men nå er det statsråden som definerer at det som er viktig informasjon og grunnlag for å få ytelsen skriftlig, er en lånesøknad, men den enkelte persons trygghet for at man får dette, settes til side. Mener statsråden at statsråden har bedre forståelse av hva en pensjonist trenger, enn f.eks. pensjonistforeningene, som mener at dette er helt feil?

Statsråd Anniken Hauglie [12:31:21]: Som jeg sa i mitt første svar, ser vi nå at antall henvendelser til NAV Kontaktsenter er på om lag samme nivå som det var før man gjorde dette. Så mye kan også tyde på at nå som dette har blitt mer kjent og man har fått mer informasjon om hva som gjelder og ikke gjelder, har det beroliget mange pensjonister.

Hva som er å anse som en viktig melding, er definert i eForvaltningsforskriften § 9 – det handler om enkeltvedtak og forhåndsvarsel etter forvaltningsloven, andre meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling, og meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar.

De trygdeslippene som vi diskuterer nå, er de trygdeslippene hvor samme informasjon blir sendt ut måned etter måned, hvor det ikke er noen endringer i det som står. Fortsatt skal man få informasjon når det er nye opplysninger, åpenbart, da er det jo andre opplysninger, og da må man få beskjed om det, eller f.eks. årsoppgaven, som også mange vil være opptatt av. Men når det ikke er endring i informasjonen, vil man som hovedregel ikke sende ut det. Det kan man få via NAV Kontaktsenter.

Sveinung Rotevatn (V) [12:35:44]: Eg er kjend med den orskurden frå Høgsterett som statsråden viser til, og eg er glad for han. Eg har også i og for seg forståing for at statsråden vegrar seg for å kommentere ei konkret sak som framleis verserer i rettsvesenet. Samtidig er dette ikkje noko nytt. Det har vore ei rekkje eksempel på saker dei siste åra der ulike rettshavarar har fått lov av retten til å sende krav, og det er tusenvis som mottek desse krava. Mange av krava er utforma på ein måte som gjer forbrukarar redde og i tvil om kva rettar dei har.

Som statsråden sa, er eit av føremåla bak den opninga som vart gjeve i åndsverklova, at ein skal gå etter det ein kunne kalle dei store fiskane, altså folk som driv kommersiell fildeling i stor skala osv. Men det som er heilt opplagt, er at ein her går etter veldig mange som opplagt ikkje er i kategorien «store fiskar». Har ikkje statsråden eit syn på om det er ei praktisering av lova som ho meiner er føremålstenleg?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:36:48]: Jo, det har jeg, og det mener jeg også at vi vektlegger i den nye åndsverkloven som nå er til behandling i Stortinget. Jeg ser frem til at vi skal debattere og behandle før sommeren nettopp det som representanten Rotevatn er inne på, at det er de store, som systematisk og åpenbart med forsett gjør det, loven er ment å skulle ramme – ikke de små, der det kanskje også er enkelte som ikke helt vet hva de faktisk gjør. Jeg mener at listen skal ligge svært høyt for å ta i bruk såpass drastiske virkemidler som vi får høre om her. Derfor mener jeg at Høyesteretts avgjørelse viser at loven klarer å balansere det på en god måte, og den kjennelsen som nå er kommet fra Høyesterett, vil derfor også være med på å danne rettspraksis på dette området.

Sveinung Rotevatn (V) [12:37:57]: Eg er glad for det siste svaret. No meiner eg at statsråden er tydeleg og – etter mitt syn – tydeleg i riktig retning. Ikkje minst er det eit viktig poeng å ha med seg her at det er mange som ikkje alltid veit at dei gjer noko ulovleg.

Men eg vil følgje eit siste spor, som også kjenneteiknar den saka eg tek utgangspunkt i her. Det er at dei krava det her er snakk om, blir fremja frå Danmark og ikkje frå Noreg. Ein ting som er vesentleg med det, er at det i åndsverklova er krav om at ein skal varsle personvernmyndigheitene før ein går til innsamling av IP-adresser – i vårt tilfelle er det Datatilsynet. Det kravet skal sikre at norske myndigheiter kan føre nødvendig tilsyn med aktørar som behandlar sensitiv personinformasjon, noko som IP-adresser absolutt er. Det kravet omgår ein når ein rettar denne typen krav frå eit anna land enn Noreg.

Då er spørsmålet: Korleis vil statsråden hindre – eller forsøkje å hindre, i alle fall – at ein omgår viktige personopplysningskrav på den måten?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:38:59]: Representanten Rotevatn stiller et veldig relevant spørsmål, som jeg ikke tror det er siste gang vi er vitne til. Vi kan ikke ha det slik at alle som bor innenfor Norges grenser, skal forholde seg til den strenge personlovgivningen vår, mens aktører fra utlandet skal kunne omgå den. Derfor kommer jeg til å se nærmere på den problemstillingen og den aktuelle saken som blir tatt opp. Nå venter jeg på denne saken og på at en eventuell dom skal bli rettskraftig, men dette er helt klart problematikk som jeg er sikker på at vi kommer til å se mer av, og som vi fra politisk side derfor er nødt til å gå nærmere inn i.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:41:52]: Jeg hører antydninger til at statsråden har tillit til at styre og ledelse ivaretar tariffavtale og avtaler mellom partene. Men det er grunn til å påpeke at de signalene ledelsen har uttrykt, ikke er i tråd med den særavtalen som i dag finnes. Adgangen til midlertidige ansettelser er nettopp på grunn av antallet faste stillinger. Konsekvensen av å bryte dette er at arbeidsmiljøloven da vil være gjeldende.

Ser og skjønner kulturministeren alvoret i situasjonen?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:42:58]: Jeg registrerer selvsagt og følger nøye med på at det er en viss uro ved Den Norske Opera & Ballett. Jeg har full tillit til styret og ledelsens arbeid med å rekruttere nye ledere som kan bidra til at det fortsatt skal formidles opera og ballett av høy kvalitet og til et bredt publikum.

Så håper jeg representanten Liadal har forståelse for at jeg som ansvarlig statsråd ikke kan gå inn i enkeltsaker som handler om forhold som reguleres i tariffavtaler, heller ikke enkeltsaker som er en sak mellom partene lokalt.

Vi er fra Kulturdepartementets side opptatt av at Den Norske Opera & Ballett følger de lover og regler som er, og vi har også tillit til styrets evne til å legge strategien og retningen videre for institusjonen.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:44:09]: Det er grunn til å stille spørsmålet en gang til. Skjønner statsråden at det ligger et premiss for å kunne benytte seg av åremålsstillinger i den avtalen som man forholder seg til per i dag, det vil si minimum 15 faste stillinger for i det hele tatt å kunne benytte seg av åremålsstillinger? Skjønner statsråden at dette er et brudd på dagens avtale, og at alternativet er å ansette alle i faste stillinger? Det vil bety mange flere enn 15.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:44:55]: Jeg må gjenta svaret mitt. Det er styrets ansvar å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, jamfør aksjeloven. Departementet, eller jeg som minister, verken vil eller skal legge føringer for den interne organiseringen av Operaen. Vi går ikke inn i enkeltsaker som handler om forhold som reguleres i tariffavtalen, og dette er en sak som er opp til partene lokalt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:47:29]: Takk for svaret.

Det som forundrer meg lite grann, er at regjeringen også har satt ned et annet utvalg, som ser på pensjonen for alle som har særpensjonsavtaler. Det som forundrer meg, er at man ikke har kunnet ta operapensjonsloven og de som har særavtaler i forbindelse med den, inn i det samme arbeidet. Man velger altså å behandle operasangere og ballettdansere for seg. Hva er grunnen til at man ikke har kunnet se dette i sammenheng med alle de andre som nå er under vurdering når det gjelder særpensjonsavtaler?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:48:08]: Det er fordi – som jeg også sa i mitt svar – dette er et arbeid som tar lang tid. Det er en god stund siden dette arbeidet ble satt i gang. Regjeringen mener at det er et helt nødvendig arbeid som ble satt i gang, fordi vi ikke kan forsvare å opprettholde et særskilt pensjonsopplegg for de kunstnerisk ansatte i Operaen som innebærer en pensjonsalder som faktisk ligger 31, 20 og 16 år under det arbeidsmiljøloven i dag setter som øvre aldersgrense, nemlig 72 år.

Forslaget handler om å legge til rette for at kunstnerne kan gå over i annet arbeid etter en karriere i Operaen, i stedet for å motta pensjon livet ut ved oppnådd aldersgrense. Vi snakker om særaldersgrense på 41 år for dansere, 52 år for sangsolister og 56 år for korsangere.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:49:03]: Jeg er fullstendig klar over at pensjonsutgiftene ved Den Norske Opera & Ballett har vært og er en krevende sak. Men samtidig handler dette også om å ivareta noen som faktisk har valgt å gjøre dette til sitt livsverk – og gått inn i dette under det pensjonsregimet som har vært fram til nå.

I sitt første svar refererte kulturministeren til et møte som hadde vært med Operaens ledelse og arbeidstakerorganisasjonene. Kan hun si litt om hva denne overgangsperioden handler om? Og hvor lenge vil man ha en slik overgangsperiode?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:49:54]: Vi har hatt noen møter med de berørte – vi har jo jobbet en tid med dette forslaget – og vi har invitert partene til å komme med sitt syn på saken før vi ferdigstiller høringsnotatet. Høringsnotatet tar vi sikte på å sende ut om ikke så altfor lenge. Der vil vi komme tilbake til detaljene. Men det er riktig at vi er nødt til å komme med en erstatning, som et omstillingstilskudd, når de når aldersgrense for pliktig fratreden, når vi faser ut pensjonsordningen slik den er i dag.

Jeg skjønner at det skaper usikkerhet. Det er derfor jeg synes det er helt nødvendig at vi, når vi har startet på dette arbeidet – som var for en god stund siden – fortsetter det, i dialog med partene, og at dette er noe vi får avklart, slik at det ikke blir altfor lang tid med usikkerhet for dem som berøres.

Jan Bøhler (A) [12:55:22]: Jeg takker statsråden for svaret. Det kan være mange resonnementer rundt overgangene mellom en tradisjonell væpnet konflikt og det vi vil kunne se av stater som f.eks. bruker terror som sin form for krig i framtiden, og andre terrororganisasjoner. Så Den diskusjonen er omfattende, men jeg vil begrense meg nå – vi har ganske kort tid – til å gå på hva som er status i forhold til lovverket, som også statsråden refererer til.

I konseptutredningen som Direktoratet for sivil beredskap gjorde om Sivilforsvaret i 2016, heter det i konklusjonen at:

«Tilfluktsrom har i praksis ikke vært håndtert som et beskyttelsestiltak på lang tid. Nye tilfluktsrom har ikke blitt bygget, og de eksisterende har en uavklart status.»

Det står også at man trenger en beredskapsstyrke for å kunne ta i bruk anleggene, og den finnes ikke, og det står også at de private som har ansvar for størstedelen av tilfluktsrommene, sjelden er klar over dette ansvaret og hva det innebærer. Så den situasjonen som beskrives, er ganske dramatisk i denne konseptutredningen. Jeg vil spørre statsråden om han er enig i at situasjonen er alvorlig når det gjelder statusen på tilfluktsrommene.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:56:40]: Norge har i dag 25 000 tilfluktsrom med plass til om lag 2,5 millioner mennesker. Disse er fordelt på ca. 300 000 plasser i offentlige tilfluktsrom og ca. 2,2 millioner plasser i private tilfluktsrom. Det er riktig at man etter lovendringer i 1998 ikke lenger har krav til at alle nybygg over en viss størrelse skal ha tilfluktsrom. Det ble endret på slutten av 1990-tallet. Så er det selvfølgelig sånn at den sikkerhetssituasjonen man ser for seg, og de endringene som har skjedd rundt oss, tilsier at man kanskje må ha en ny gjennomgang av forholdene for norske tilfluktsrom, men igjen er det viktig for meg å understreke at i det trusselbildet, når vi snakker om den type terrorhandlinger, vil tilfluktsrom ikke være det best egnede instrumentet, men det er viktig at vi uansett har et godt tilbud på tilfluktsromsiden.

Jan Bøhler (A) [12:57:54]: Jeg takker for tilleggssvaret også. Det er mange ting som kan sies om mulige situasjoner opp mot en terrorhendelse, hvor tilfluktsrommenes rolle kan aktualiseres, og jeg nevnte stater som bruker terror. Jeg tror vi kan få se mange alternative former for krigføring i framtiden, hvor tilfluktsrommenes relevans kan bli større. Det som er situasjonen i dag, er at 80 pst. av de tilfluktsrommene for 2,5 millioner mennesker som statsråden nevnte, håndteres av private. Det står i denne konseptutredningen at de sjelden er klar over sitt ansvar for å utstyre dem, vedlikeholde dem og kunne klargjøre dem osv. Vi ser det f.eks. her i Oslo, hvor Stortinget stasjon, Nationaltheatret stasjon, Grønland stasjon er de store hovedtilfluktsrommene i sentrum. Spørsmålet er: Hvordan skal vi sørge for at de er utstyrt for å møte angrep med gass, med virus, med kjernefysiske våpen og for å kunne ta imot store deler av befolkningen på kortest mulig tid? Det er jo ikke et poeng å fastslå at det skal ta lang tid å klargjøre dem.

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:59:08]: Etter gjeldende forskrift fra 1995 fremgår det at eier og bruker av tilfluktsrommet skal holde rommet ved like og ha ansvar for at det klargjøres til bruk ved beredskap.

Kontroller i perioden 2008 til 2012 avdekket mangelfullt vedlikehold ved flere tilfluktsrom, men – og det er viktig å understreke – det viste også at rom som brukes aktivt i fredstid, er i god stand. Så det er et sammensatt bilde. De senere årene har det vært rimelig stor pågang fra private for å få lagt ned tilfluktsrom, men jeg kan sikre representanten at DSB ved Sivilforsvaret, som forvalter systemet, har lagt til grunn en streng praksis. Derfor er også få tilfluktsrom lagt ned, men det er selvfølgelig nødvendig å se nærmere på forholdene for en del av tilfluktsrommene, nettopp fordi at sikkerhetssituasjonen har endret seg.

Lene Vågslid (A) [13:04:25]: Eg takkar for svaret. På Notodden og i Telemark har me over ein lang periode jobba med å utvikle ein modell for overgangsbustader. Justis- og beredskapsministeren kjenner nok også til Notodden-modellen og at det skjer mykje spennande på Notodden når det gjeld innsatsen til bedrifter og kommunen, som kunne betydd mykje for innsette som er ferdige med soning, og som skal tilbake til samfunnet.

Eg skjønar at justis- og beredskapsministeren ikkje kan kommentere saka konkret, men meiner justis- og beredskapsministeren at det arbeidet som er gjort, f. eks. på Notodden, vil vere eit godt grunnlag og eit viktig utgangspunkt for rammer rundt etablering av overgangsbustader?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:05:14]: Notodden-modellen, som representanten Vågslid viser til, er absolutt verdt å se nærmere på, noe også komiteen i merknads form har vist til. Jeg mener dette er noe vi absolutt bør kunne vurdere i det videre arbeidet.

Departementet skal i det videre arbeidet med å utvikle kriminalomsorgen vurdere ulike samarbeidsmodeller, ulike organisatoriske løsninger hvor nettopp målet er å legge best mulig til rette for tilbakeføring gjennom god og mulig straffegjennomføring. Som nevnt vil regjeringen komme tilbake til prioritering av tiltak, bevilgningsbehov og fremdrift. Vi vil selvfølgelig også se på denne modellen i den sammenhengen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lene Vågslid (A) [13:06:18]: Takk for svaret. Eg synest det er veldig positivt at justis- og beredskapsministeren seier at dei ynskjer å vurdere dette. Som eg sa i spørsmålet mitt, er Telemark nemnt i kapasitetsplanen, og det finst sikkert ulike, gode lokasjonar for nye overgangsbustader. Men for Arbeidarpartiet er det veldig viktig at me legg godt til rette for at ein blir mindre kriminell når ein kjem ut av fengsel, enn då ein kom inn i fengsel. Slik sett er det behov for fleire overgangsbustader.

Justis- og beredskapsministeren seier han ynskjer å kome tilbake til Stortinget med dette. Har justis- og beredskapsministeren eit tidsperspektiv på det?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:06:59]: Det er klart at i forbindelse med de ordinære budsjettene vil også dette være berørt. Jeg deler representanten Vågslids syn på at det er et viktig, prioritert tiltak å legge til rette for tilbakeføring til samfunnet. Det er også noe regjeringen har prioritert og tatt på alvor. Vi har flere tiltak som skal bidra til nettopp dette. Det er bevilget 12 mill. kr i inneværende budsjett for 2017 til å etablere tre nye enheter for behandling av rusproblemer i fengsel. Ordningen skal gi innsatte rusbehandling i fengsel og gode overganger til videre behandling etter løslatelse. Regjeringen har også sørget for 10 mill. kr slik at flere innsatte kan overføres til behandlingsinstitusjon under soning, og regjeringen har sørget for bevilgninger slik at narkotikaprogram med domstolskontroll har blitt utvidet og nå er et landsdekkende tilbud. I det hele tatt er dette noe regjeringen har tatt på alvor, og som vi gjennom tiltak viser gjennomføringskraft på.