Marianne Marthinsen (A) [11:32:46]: Takk til finansministeren for svaret.

Nå bruker hun mye tid og energi på å fortelle Stortinget at skattepolitikken egentlig ikke har noe særlig å si for utviklingen i ulikhet, men skal vi bedrive historieskriving, er jo faktum at inntektsulikheten gikk noe ned mens Stoltenberg II-regjeringen var i virksomhet, og at skattereformen av 2006 var en viktig forklaring på det. Vi har fått analyser i etterkant som bekrefter det.

Det er klart at skattepolitikken betyr noe, og den profilen som har vært på regjeringens skattekutt gjennom denne perioden, bidrar selvsagt helt direkte til at inntektsforskjellene og formuesforskjellene øker.

Så er det selvsagt flere faktorer som er i spill her, det er det heller ingen som benekter. Hvis vi går inn i ulikhetstallene, er det at vi har flere på vedvarende lavinntekt, at vi har flere unge uføre, og at sosial bakgrunn betyr mer for hvordan unge menn nå klarer seg videre i livet, noe av det som virkelig bidrar til bekymring.

Da vil jeg rett og slett spørre finansministeren hva hun mener er den viktigste årsaken til at vi ser en slik utvikling.

Statsråd Siv Jensen [11:33:58]: Jeg sa ikke at skattepolitikk ikke betyr noe. Jeg mener at skattepolitikk betyr ganske mye for konkurranseevnen til norsk næringsliv, men det betyr også noe at vi har skattefinansierte velferdsordninger i Norge. Og det var det jeg forsøkte å få frem i mitt svar, nemlig at den største og viktigste måten vi omfordeler på i Norge for å sikre at alle tar del i våre velferdsordninger, er gjennom omfordelingen i skattesystemet. Så selvfølgelig betyr det noe.

Påstanden til representanten Marthinsen er jo at regjeringens skattelettelser har gitt seg store utslag i Gini-koeffisienten. Det er ikke riktig. Jeg mener at vi skal være stolte av som land at vi, i en situasjon der forskjellene øker ganske mye i mange andre land i verden, har klart – på tvers av ulike politiske partier – å opprettholde en bred enighet om at vi skal redusere forskjellene og holde ulikhetene lavest mulig. Det har vi lyktes ganske godt med.

Marianne Marthinsen (A) [11:35:01]: Når vi ser på Gini-koeffisienten og hvordan den har utviklet seg over de siste årene, er det en markant økning over de siste par årene som det er vanskelig å forklare seg bort fra. Og så er det ikke bare skattepolitikk som betyr noe for hvordan det utvikler seg – selvfølgelig er det ikke det – det jeg påstår, er at skattepolitikken har en direkte effekt, krone for krone, på hvordan inntektsforskjeller og formuesforskjeller utvikler seg i Norge. Det er det finansministeren prøver å snakke seg bort fra.

Når Arbeiderpartiet er opptatt av ulikhet og løfter ulikhet inn i spørretimen, handler ikke det bare om en tanke om solidaritet eller en tanke om rettferdig fordeling. Det handler også om å sikre vår langsiktige konkurranseevne og vår omstillingsevne, fordi vi tror at det å investere bredt i befolkningen er mer effektivt enn å konsentrere velstanden i toppen.

Er finansministeren enig i det? Er hun i så fall bekymret for at tendensen til økt ulikhet kan svekke vår omstillingsevne og vår konkurranseevne på sikt?

Statsråd Siv Jensen [11:36:11]: Jeg mener at Marianne Marthinsen tar et helt feil utgangspunkt når vi diskuterer dette. Vi er enige, tror jeg, på tvers av alle de politiske partiene i Norge, om at lav ulikhet er en styrke for Norge. Vi har fått ros og anerkjennelse, senest helt nylig, i forrige uke, i OECDs nye vekstrapport, hvor man peker på at ulikhetene i Norge er mye lavere enn i mange andre, sammenlignbare land. De peker også på betydningen av at vi fortsetter å gjennomføre mange av de reformene regjeringen har tatt i initiativ til, deriblant skattereformen.

Så jeg er enig i at vi må være opptatt av både konkurranseevne og omstilling, men da må vi klare å ha flere tanker i hodet på en gang. En av grunnene til at regjeringen har vært opptatt av å redusere selskapsskatten og formuesskatten, handler jo om å styrke konkurranseevnen for vårt næringsliv. Der ligger nøkkelen til å skape flere arbeidsplasser på sikt. Skaper vi flere arbeidsplasser, kommer flere mennesker i arbeid, og vi trygger velferden for den enkelte. Det må være målet også når vi ser det i et ulikhetsperspektiv.

Tore Hagebakken (A) [11:40:34]: Lav ulikhet er et fortrinn for Norge, sa finansministeren. Hvorfor da gå motsatt vei? Jeg hører hva Siv Jensen sier, men hennes regjering og hun gjør noe annet. Regjeringa prøver ofte å skape et inntrykk av at de rikeste sjølsagt må få mer i skattekutt så lenge de betaler mest skatt, men når en ser på fordelingstabeller over landets skattebetalere etter formue, ser vi at desto rikere man er, desto mer skattekutt får man med denne regjeringa også i prosent. Så hvorfor ivrer finansministeren så sterkt for å gi landets rikeste de største skattekuttene ikke bare i kroner, men også i prosent?

Statsråd Siv Jensen (FrP) [11:41:21]: Jeg vet ikke hvor mange ganger vi skal ha diskusjonen om behovet for å redusere skattene til norsk næringsliv for å styrke konkurranseevnen til næringslivet vårt. Det er også den avgjørende forutsetningen for at vi lykkes i den omstillingen som norsk økonomi nå skal gjennom. Det betyr at det er noen der ute i det norske samfunnet som må tørre å ta risikoen og investere sine egne penger – eller lånte penger for den saks skyld – fordi de tror at de har en god bedriftsidé, som også kan føre til at de kan ansette flere. Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å redusere både formuesskatten og selskapsskatten – fordi det styrker konkurransekraften til dem som skal investere i norsk næringsliv. Samtidig har vi brukt større beløp på å redusere skattene for vanlige folk, og en gjennomsnittsfamilie har fått en skattelette i løpet av denne perioden på 8 000 kr.

Tore Hagebakken (A) [11:42:17]: Den skattepolitikken som statsråden viser til her, gir, når en ser på all statistikk, i svært liten grad nye arbeidsplasser. Den gir først og fremst de rikeste mer på bankkontoen, samtidig som regjeringa har økt maksprisen i barnehagene, fjernet gratis helsehjelp for kronisk sjuke, skadde, multihandikappede, osv. Jeg må spørre statsråden: Det må da være umulig å kalle dette noe annet enn usosialt? Det må være åpenbart at det gir betydelig økte forskjeller? Så igjen: Når lav ulikhet er viktig, som statsråden sier, hvorfor da gå i totalt motsatt retning?

Statsråd Siv Jensen [11:43:04]: Jeg er helt uenig i alle påstandene fra representanten Hagebakken. Det må være mulig å gjøre flere ting samtidig i en situasjon hvor vi skal skape flere arbeidsplasser og legge til rette for at flere mennesker som i dag ikke har arbeid, får det. Da må noen skape de arbeidsplassene. Det er det verken representanten Hagebakken eller jeg som gjør, det er det kloke folk ute i det norske samfunnet som tør å gjøre, gjennom at de satser pengene sine på en god forretningsidé eller videreutvikler de bedriftene som allerede er der. Det er viktig, det.

Jeg skjønner ikke Arbeiderpartiets motstand. Hvorfor skal vi skattlegge norske eiere av norske bedrifter hardere enn utenlandske eiere av norske bedrifter? Jeg forstår ikke det. Det er en av hovedgrunnene til at regjeringen ønsker å redusere formuesskatten. I tillegg til at vi har gjort det, har vi brukt størsteparten av det handlingsrommet vi har tilgjengelig i denne perioden, ikke på å redusere skatter og avgifter, men på å trygge velferden, styrke politibudsjettene, styrke kommuneøkonomien, styrke helsebudsjettene, styrke samferdselsbudsjettet – for å nevne noen viktige områder – og ikke minst forskning og utvikling.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:47:28]: Jeg er litt usikker på hva finansministeren legger i at spørsmålet var søkt, det er i hvert fall veldig alvorlig. Man var tidligere opptatt av at man fikk mye ros fra OECD. Man kommer ikke unna at rekordmange nå er utenfor arbeidslivet, og på dette området fortjener man ikke særlig ros, for sysselsettingen de siste årene har gått ned. Andelen av befolkningen som ikke er i arbeid, var i 2016 den høyeste på over 20 år – en tredjedel av befolkningen er ikke i arbeid. Det er helt riktig at ledigheten har stabilisert seg og gått litt ned, men det alvorlige er at flere av de som nå forsvinner fra ledighetsstatistikken, finner man igjen på trygdestatistikken.

I Rogaland ser man at det nå er flere på arbeidsavklaringspenger enn for et år siden. Flere mottar sykepenger. Flere unge er på sosialhjelp. Totalt sett går sysselsettingen ned. Dette er alarmerende og på alle måter en utvikling i feil retning. Jeg vil derfor spørre finansministeren: Er hun fornøyd med at regjeringens politikk for å møte den høye ledigheten nå har ført til at flere er på trygd og sosialhjelp?

Statsråd Siv Jensen [11:48:30]: Det jeg er veldig fornøyd med, er at konsekvensene av det kraftige oljeprisfallet, som definitivt har påvirket norsk økonomi kraftig og bidratt til at vi har fått nesten 50 000 færre sysselsatte i den næringen, likevel har blitt møtt med at sysselsettingen har steget, mest i privat sektor, men også i offentlig sektor, og bidratt til at vi har ansatt flere i den perioden enn det antallet arbeidsplasser vi har mistet.

Så ser vi en situasjon hvor det nå lysner, pilene peker i riktig retning, ledigheten er på vei ned, veksten i økonomien er på vei opp. Jeg skjønner at Arbeiderpartiet synes at det er litt ubehagelig ved inngangen til en valgkamp, men Arbeiderpartiet burde glede seg over at politikken nå synes å virke – at ledigheten er på vei ned.

Så er jeg enig i at vi må gjøre enda mer for at de som fortsatt ikke er i arbeid, kommer inn i jobb, og at vi må legge til rette for at også de som lenge har vært på utsiden av arbeidsmarkedet, på grunn av ulike utfordringer, får en vei inn i arbeidsmarkedet.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:49:35]: Jeg tror det er her fra Oslo-gryta man ensidig kan si at situasjonen på Vestlandet lysner. Det er ikke den opplevelsen folk som bor på Vestlandet, har. Den høye ledigheten er egentlig litt nytt for oss vestlendinger. Rogaland har alltid vært fylket med lavest ledighet, nå har man den høyeste, og langtidsledigheten fortsetter å stige. Bare i januar var det over 4 000 arbeidsledige i Stavanger. Det er første gang i historien etter annen verdenskrig at antallet arbeidsledige har passert 4 000. Det er ikke jubeltall, det burde ikke en finansminister være fornøyd med. Det er det som er urovekkende; jeg opplever at regjeringen står her og er fornøyd med sin innsats til nå, der ledigheten får lov til å bite seg fast på et rekordhøyt nivå og man jubler over minimale endringer i statistikken. Det eneste svaret man lokalt gir til de ledige, er at man må flytte til andre regioner. Er finansministeren fornøyd med den oppfordringen man gir unge ledige på Vestlandet?

Statsråd Siv Jensen [11:50:42]: Her er det så utrolig mange ville påstander at jeg har rett og slett ikke tid til å ta dem ned alle sammen.

Det er ikke sånn at man har at Oslo-perspektiv på situasjonen på Vestlandet. Jeg og mange medlemmer av regjeringen har systematisk og jevnt møtt ulike deler av næringsliv og berørte både i Stavanger og på resten av Sør- og Vestlandet, som har blitt hardest rammet av oljeprisfallet. Vi har tatt det på største alvor. Derfor har vi iverksatt tiltakspakker for å avdempe den mest alvorlige situasjonen på kort sikt, og derfor legger vi til rette for omstilling på lengre sikt. Så nei, jeg er ikke fornøyd. Jeg er ikke fornøyd før arbeidsledigheten er kommet ned, før vi har fått enda flere i jobb. Det jeg er fornøyd med, er at utviklingen nå går i riktig retning, og det burde Arbeiderpartiet bruke i hvert fall bitte litt energi på å glede seg over, de også, i stedet for å fortsette å svartmale situasjonen, som nå faktisk er i ferd med å lysne. Det viser også rapporter fra Vestlandsregionen selv.

Truls Wickholm (A) [11:55:06]: Dette var et engasjert innlegg om hvordan skape flere arbeidsplasser. Spørsmålet dreide seg om hvordan Jensen vil prioritere eventuelle skattekutt, om hun er enig med statsminister Solberg, for vi har sett – som flere har vært inne på – at de skattekuttene som har vært gitt, har hatt det utslaget, med kuttet i formuesskatten, at 94 pst. av befolkningen har fått i snitt noe som ligger rundt 10 kroner dagen i kutt, mens Norges 1 600 rikeste personer, en klubb som har over 100 mill. kr i formue, har fått et skattekutt på nesten 1 600 kroner dagen, altså 160 ganger mer. Det er Norges superrike, det er de som desidert har tjent aller mest på denne regjeringen og deres skattekutt.

Spørsmålet er: Synes partilederen for folk flest presumptivt at det er en god måte å fortsette på, slik statsminister Solberg har varslet?

Statsråd Siv Jensen [11:56:07]: Jeg mener at det er riktig å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge, og det har regjeringen gjort i løpet av denne perioden. Vi har gitt lettelser til vanlige folk, vi har fjernet en rekke uheldige avgifter, ikke minst arveavgiften, og vi har også funnet rom for å gjøre lettelser i formuesskatten fordi den forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere av bedrifter i Norge.

Jeg synes at denne rørende opptattheten som representanten Wickholm har når det gjelder hvor lite eller hvor mye skattelettelse hver enkelt har fått under denne regjeringen, står i grell kontrast til hans eget løfte om å skjerpe skattene for alle med 15 mrd. kr i neste periode. Det bildet kan se enda verre ut, litt avhengig av hvem Arbeiderpartiet skal samarbeide med i neste periode: med SV, som vil innføre boligskatt, eller med Miljøpartiet De Grønne, som vil skjerpe drivstoffavgiftene med 5 kroner literen over natten.

Truls Wickholm (A) [11:57:13]: Arveavgiften var for så vidt allerede fjernet for vanlige folk. Det Siv Jensen gjorde, var å fjerne den for de superrike. Men også der har hun sine prioriteringer. Jeg ser at folk med årsinntekt mellom 400 000 kr og 450 000 kr, som Fremskrittspartiet tidligere har omtalt som folk flest, har fått et skattekutt på rundt 3 000 kr. Samtidig er barnehager nå nesten 400 kr dyrere i måneden, det har aldri vært flere bomstasjoner, strømavgiftene har økt, og drivstoffprisen har økt.

Spørsmålet er bare: Kommer vanlige folk egentlig bedre ut av dette, slik Siv Jensen hevder, eller er resultatet av politikken hennes at vanlige folk nå betaler regningen for at de med aller mest skal kunne få store skattekutt av Erna Solberg?

Statsråd Siv Jensen [11:58:15]: Det at regjeringen har fjernet arveavgiften, og at Arbeiderpartiet etter et par år kom til den erkjennelsen at de ikke ville gjeninnføre den, er vel et tegn på at det var en dårlig innrettet avgift, som Arbeiderpartiet i ettertid har innsett at de ikke ønsker å innføre igjen. Men hvis vi skal høre på representanten Wickholm, kan det bety at han mener at den bør innføres i en annen form. Jeg ble i hvert fall litt usikker da jeg nå hørte hans resonnement rundt arveavgiften, for nå knyttet han lettelsene i arveavgiften eller bortfallet av den kun til de superrike. Men den vil han heller ikke gjeninnføre. At den har visse uheldige skjevheter, så i hvert fall vi, og det var en av årsakene til at vi gikk til valg på å fjerne den. Nå har vi gjort det.

Men vi har i tillegg til å redusere skatter og avgifter med 21 mrd. kr brukt et mye større beløp på å styrke velferden i Norge. Vi har redusert bompengeandelen i flere prosjekter, vi har økt investeringene til infrastruktur mange ganger mer enn det Arbeiderpartiet var i stand til da de satt i regjering, og vi har trygget mange andre viktige velferdsordninger og fått helsekøene ned.

Irene Johansen (A) [12:02:56]: Fremskrittspartiet i opposisjon budsjetterte med såkalte dynamiske effekter av skattekutt. Teorien var at når bedrifter betaler mindre skatt, kan det skapes flere jobber, og når folk flest får skattelettelser, jobber de mer og betaler mer skatt, som veier opp for skattekuttene. «Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad», skrev Fremskrittspartiet i et av de siste budsjettene i opposisjon.

I regjering sier finansministeren at det ikke er grunnlag for å budsjettere med slike dynamiske effekter. Som finansministeren sa i sitt forrige svar, mener finansministeren og regjeringen at de likevel kan påstå at skattekutt har slike effekter. Men ettersom det er vanskelig å tallfeste det, på hvilket grunnlag kan finansministeren hevde det?

Statsråd Siv Jensen [12:03:46]: Fordi vi har tidligere erfaringer med dette. Vi har gjennomført skattereformer i Norge før som har gitt dynamiske effekter, i den forstand at det er en betydelig grad av selvfinansiering i skattereduksjoner, og det har altså tidligere skattereformer vist oss. Scheel-utvalget, som var grunnlaget for skattereformen som nå er vedtatt av Stortinget, beregnet seg også frem til at det kunne ligge betydelige dynamiske effekter i å gjennomføre lettelser på skatteområdet. Jeg trodde at Arbeiderpartiet også ville glede seg over det. Arbeiderpartiet har jo sluttet seg til deler, i hvert fall, av de reduksjonene som regjeringen har foreslått ikke minst knyttet til selskapsskatt. Hvis det betyr at det skapes flere arbeidsplasser og i sin tur flere skatteinntekter som vi kan bruke til velferd og fordeling, må jo det være bra. Derfor forstår ikke jeg hvorfor Arbeiderpartiet mener det er et problem at skattereduksjoner i så fall måtte gi dynamiske effekter. Vi vet av historisk erfaring at det ligger dynamiske effekter i å redusere skattene.

Irene Johansen (A) [12:04:54]: Likevel står det i regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet at regjeringen vil «utrede de dynamiske effektene av skattelettelser». Som jeg sa i stad, har det altså ikke vært mulig for regjeringen å tallfeste de såkalte dynamiske effektene i noen av budsjettene. Heller ikke i årets budsjett er det mulig å tallfeste de dynamiske effektene. Det står at det kan ta tid før de dynamiske virkningene av regjeringens forslag vises, og at de derfor ikke kan budsjettere med det i 2017.

Jeg kan ikke se at regjeringen har utredet de dynamiske effektene av skattelettelser annet enn at de sier at det er en pågående prosess. Da blir mitt spørsmål: Vil vi i det siste budsjettet til denne regjeringen få tallfestet disse virkningene, eller vil det komme en erkjennelse av at skattekutt skapte ikke flere arbeidsplasser, men kun økte forskjeller?

Statsråd Siv Jensen [12:05:53]: Jeg regner med at det var en forsnakkelse fra representanten at hun mente det neste budsjettet og ikke det siste budsjettet. Men det er sagt.

Vi har i og for seg utredet dette spørsmålet allerede. Det var en vesentlig del av det Scheel-utvalget så på da de la frem forslag til en skattereform. Der kom det også utredninger knyttet til dynamiske effekter, og i tillegg har vi, som jeg sa i mitt forrige svar, empiri fra tidligere gjennomførte skattereformer, men det er altså sånn at skattereduksjoner og dynamiske effekter har ikke tilbakevirkende kraft. Lettelsene og effektene kommer fremover i tid. Hvis skattereduksjoner til norsk næringsliv fører til – noe jeg mener det kommer til å gjøre – flere arbeidsplasser over tid, nye investeringer som skaper vekst, og som i sin tur skaper nye inntekter til staten, så har vi et økt handlingsrom som vi kan glede oss over for å trygge velferdsordningene. Det regner jeg med at Arbeiderpartiet også er enig i.

Odd Omland (A) [12:10:37]: Det er jo spesielt å høre at finansministeren bruker tallet 60 000. Det vi vet, er at de fleste av disse jobbene kom i 2014, og i 2016 gikk vel sysselsettingen i privat sektor ned, og da er det også viktig at vi forstår virkeligheten av den politikken som vi fører.

Til Aftenposten i mai 2015 sa finansministeren at ledigheten nå har nådd toppen, og siden den gang har ledigheten satt nye rekorder, og den har bitt seg fast. Og igjen: Ifølge Norges Banks tall kommer de få nye jobbene som ble skapt i 2014 og 2016, i offentlig sektor eller i bygg og anlegg, bl.a. drevet av en lav rente og høy boligbygging. Mener statsråden at det er en omstilling som virker?

Statsråd Siv Jensen [12:11:37]: Jeg skjønner ikke hvorfor representanten Omland synes det er «spesielt» at jeg refererer til tallet 60 000. Det er et riktig tall. Det har altså blitt skapt 60 000 nye arbeidsplasser i andre deler av privat sektor enn i oljen, samtidig som nesten 50 000 har gått tapt i oljeindustrien. I tillegg til de 60 000 i privat sektor har det også kommet 26 000 i offentlig sektor. Det handler om lærere, sykepleiere, politifolk, for å nevne noen viktige områder som vi også har gått til valg på å styrke.

Så kommer påstanden om at det settes stadig nye rekorder i ledighetsutviklingen, og at den har bitt seg fast på et høyt nivå. Vi ser nå at ledigheten er gradvis på vei ned, at veksten i økonomien er gradvis på vei opp, og alle de rapportene vi får – fra ulike deler av norsk næringsliv, også fra Sør- og Vestlandsregionen – tyder jo på at optimismen er på vei tilbake, og at viljen til å ta nye investeringer nå vokser.

Odd Omland (A) [12:12:35]: Det er vel ikke til å underslå at jobbveksten har vært størst i offentlig sektor, og regjeringen fortsetter jo å insistere på at den politikken de fører, virker. Men i stedet for å satse på næringer hvor vi har spesielle fortrinn for å lykkes, velger altså regjeringen generelle skattekutt, mest til dem som har mest fra før. Og regjeringen har også kuttet eller foreslått å kutte i bransjespesifikke satsinger – innenfor skog, fiske, romfart og regionale utviklingsmidler. Når det nesten ikke skapes jobber, selv om jeg hører hva finansministeren sier, hvordan kan det være en politikk som virker?

Statsråd Siv Jensen [12:13:25]: Her kommer det igjen mange gale påstander fra representanten Omland. Den største sysselsettingsveksten har ikke vært i offentlig sektor, men i privat. Men den har også kommet i offentlig sektor, og det er villet politikk. Denne regjeringen har gått til valg på å få flere politifolk i gatene. Det lykkes vi med. Da går sysselsettingen i offentlig sektor opp. Vi har styrket sykehusenes økonomi. Da går sysselsettingen opp. Vi har styrket kommunenes økonomi. Da går sysselsettingen opp. Det er villet politikk. Vi styrker etter- og videreutdanningen av lærere, og vi tilfører flere lærere til norsk skole.

Men derfra til å si at vi ikke har lagt til rette for vekst i andre næringer hvor Norge har fortrinn, er jo ikke rett. Det er én av grunnene til at vi har redusert skattene, det er én av grunnene til at vi har styrket virkemiddelapparat. Og det å si at vi har spesielle utfordringer i dagens fiskeriindustri, er feil. Vi setter stadig nye eksportrekorder, og det går så det griner.

Arild Grande (A) [12:18:24]: Ja, det er riktig, det som kulturministeren sier, at idretten gjør det de kan, med de midlene de har til rådighet. Jeg tror de forventer at også vi i dette huset gjør det vi kan for å stille opp for idretten, for å stille opp for de store ambisjonene man har lokalt, for å utvikle nye anlegg, for å stille opp for at flere kan inkluderes i lokal frivillighet.

Statsråden strør om seg med godord om hva regjeringen har fått til når det gjelder anlegg, men det er jo andres penger som statsråden har smykket seg med. Det er jo ikke statsråden selv som har tatt det ansvaret. Det er en ordning som ligger utenfor statsrådens kontroll.

Jeg vil referere til det som Linda C. Hofstad Helleland selv skrev, veldig godt, egentlig, da hun var i opposisjon: Hvis politikerne fortsatt skal kunne kreve at idretten skal styrke samholdet og fellesskapet i samfunnet, må idretten få stabile økonomiske rammer.

Det handler om hva statsråden selv gjør. Men hun har ikke løftet en finger etter at hun tok over, og hun faktisk har hatt mulighet til å gjøre noe med det. Hvorfor har ikke kulturministeren fulgt opp de løftene som Linda C. Hofstad Helleland ga i opposisjon?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:19:31]: Det er ikke riktig, det som representanten Grande hevder her. Vi har økt midlene til idretten, vi har økt midlene til anlegg med over 450 mill. kr siden 2013. Så satsingen på anlegg har økt under denne regjeringen.

Jeg tror at representanten Grande også må huske at disse pengene kommer fra et sted. Vi prioriterer å bruke pengene på anlegg og idrett. Dette huset kunne også prioritert å bruke disse pengene på andre gode tiltak i samfunnet.

Norsk idrett mottok over 3 mrd. kr i fjor, både fra tippemidlene og over statsbudsjettet, over 3 mrd. kr – det er mye penger. Da tror jeg at vi politikere gjør lurt i å si at også idretten selv må gjøre det de kan for å legge til rette for at flest mulig kan få delta i aktivitet, og ikke bare gjøre som Arbeiderpartiet: rope på Nav, rope på staten, rope på mer politikk, som om det er det eneste svaret på alt.

Arild Grande (A) [12:20:38]: Det er ikke det vi gjør, men det handler om å legge til rette for at idretten selv skal kunne gjøre det idretten har ambisjoner om. Det er mange lokalsamfunn og mange ildsjeler som står på dag og natt for at dette skal lykkes, men etterslepet på anlegg er på ca. 2 mrd. kr, og det må statsråden ta ansvar for, for det er på statsrådens bord.

Så er spørsmålet hva idrettslagene selv kan gjøre for å holde prisnivået nede. I den forbindelse har det såkalte Fjørtoft-utvalget kommet med gode råd. Og det er noe vi fra Stortingets side kan gjøre noe med, nemlig idrettens rammevilkår. Arbeiderpartiet har i programutkastet til landsmøtet gått inn for å arbeide for ordninger med gratis utlån av utstyr og bruk av anlegg, slik som Fjørtoft-utvalget har foreslått. Det ville heller ikke løst hele problemet, men det ville gjøre det langt enklere for klubbene å holde treningsavgiftene på et overkommelig nivå.

Er kulturministeren villig til å se på forslaget fra Arbeiderpartiet og Fjørtoft-utvalget og støtte det?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:21:40]: Til representanten Grandes orientering har ventetiden for tildeling av tilskudd gått ned i denne perioden. Det kommer anleggene til gode.

Dette er faktisk den første regjeringen som har tatt penger fra byråkrati, fra administrasjon og fra systemer i idretten og fordelt dem til barn og ungdom. Det gjorde ikke Arbeiderpartiet da de hadde idrettsministeren i åtte år. Da styrket man idrettsbyråkratiet voldsomt, mens vi fordeler, for aktivitet ute i lagene er det viktigste for oss.

I tillegg bevilger vi 14,5 mill. kr til ordningen Inkludering i idrettslag, 178 mill. kr går til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, 315 mill. kr går til lokale lag for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge. Så når Arbeiderpartiet prøver å fremstille det som om regjeringen ikke gjør noen ting for at barn og unge skal ha mulighet til å delta i idrett, blir det helt feil.

Øystein Langholm Hansen (A) [12:26:47]: Jeg takker for svaret, et utfyllende svar med mye tall.

Ministeren viser til økningen i kravet om egenkapital for sekundærboliger, som er hevet til 40 pst. Dette gjør at de med mye kapital kan spekulere i sekundærboliger, og det er mulig det har en god innvirkning på boligprisene. Men vil regjeringen se på kraftigere skattlegging av sekundærboliger, sånn at lønnsomheten i spekulasjonene går ned – for dette er spekulasjoner – for å begrense en sånn spekulasjon fra kapitalsterke innbyggere, altså de som har mest fra før?

Statsråd Bent Høie [12:27:37]: Jeg vil nok ikke sette alle disse kjøpene innunder overskriften «spekulasjoner», som representanten gjør. Det at foreldre f.eks. kjøper leilighet til sine barn når de skal studere, vil ikke jeg kalle for spekulasjon. Men det er riktig at vi ikke ønsker at det å kjøpe flere boliger som et investeringsobjekt skal være med og drive boligprisene kraftig opp. Det er en av grunnene til dette egenkapitalkravet, men det er også en av grunnene til at regjeringen har gjort nettopp endringer i skattereglene også på dette området.

Dessuten har vi gjennom Husbankens startlånsordning bidratt til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg egen bolig og beholde den. I 2016 ga kommunene startlån til 6 945 boliger. Og ikke minst har denne regjeringen også utvidet BSU-ordningen, sånn at flere unge får muligheten til å spare til egen bolig.

Øystein Langholm Hansen (A) [12:28:41]: Det er sånn at ministeren redegjør for egenkapitalkravet, og dette er jo en hindring for å komme inn på boligmarkedet. Helseministeren kommer selv fra Rogaland, fra Randaberg, og der har han hatt stor suksess med leie-for-eie-prosjekter. Høyre vedtok nå på siste landsmøte at de vil gå inn for slike løsninger. Hvorfor har man ikke innført sånne ordninger på nasjonalt nivå tidligere, for dette er en ordning som er en suksess i enkeltprosjekter?

Statsråd Bent Høie [12:29:28]: Høyre i Randaberg dro fram og etablerte leie-for-eie-ordningen, og Høyre er positiv til ordningen. Den er etablert innenfor dagens system, så jeg ser ikke noen grunn til at ikke flere kommuner skal gjøre det som min hjemkommune har gjort. Det er en god måte for å sikre at også personer med lav egenkapital har muligheten til å komme inn i boligmarkedet. Jeg tror det som er viktig, er å bidra til at nettopp ungdom kommer tidlig inn i boligmarkedet og får muligheten til å etablere seg. Det ser vi er en utvikling som heldigvis har forsterket seg under denne regjeringen. Flere unge eier nå sin egen bolig, og det er positivt. Men som sagt: Vi har et stort spekter av virkemidler nettopp for å bidra til å beholde det som er den norske modellen, at de aller fleste eier sin egen bolig og har det som en veldig viktig trygghet i livet.

Jan Bøhler (A) [12:34:17]: Jeg takker statsråden for svaret, hvor jeg merker meg det viktigste, at statsråden er positiv til satsingen. Det samme uttrykte Fremskrittspartiets representant i en debatt om budsjettet for i år her i Stortinget før jul.

Det som er viktig, er at hvis satsingen skal utvikles i 2018, etter at den har gått ut i 2017, og utvikles i en lengre periode igjen, f.eks. i ti år til, kan man ikke bare komme med penger i siste liten, i hva som bevilges i desember eller ellers her i Stortinget. For eksempel i Groruddalssatsingen gjorde man en avtale i august 2015 – den gikk ut i 2016 – for at man skulle ha tid til å planlegge og å lage en god strategi for hvordan midlene skulle brukes.

Det jeg vil spørre statsråden om, er: Hvis man skal legge en plan og lage en avtale med Oslo kommune og bydelen som forplikter, burde det ikke komme et signal, settes i gang en prosess, før selve pengene i statsbudsjettet kommer? De to tingene trenger jo ikke å utelukke hverandre.

Statsråd Per Sandberg [12:35:28]: Det er helt riktig – som representanten Bøhler påpeker – at hvis man skal satse på dette videre fra 2018, må man ha en dialog. Jeg legger til grunn at departementet, staten, har en dialog med Oslo for å bygge dette samarbeidsorganet videre inn mot 2018. Men da må man også ha en bredere evaluering.

Søndre Nordstrand har utviklet seg voldsomt fra 1970 og fram til nå. I dag bor det nesten 40 000 mennesker i bydelen. Vi ser også resultatet av de samarbeidsprosjektene som har vært,og jeg må få lov til å si – jeg har selv familie som bor der: Det er i ferd med å utvikle seg til å bli et fantastisk boområde. Det kan være at man får nye utfordringer som dukker opp etter hvert. Da må man ha en dialog og et samarbeid og se på om man får på plass en intensjonsavtale som går fra 2018.

Men budsjettspørsmålet ligger kanskje først og fremst i augustkonferansen til regjeringen.

Jan Bøhler (A) [12:36:34]: Jeg takker for svaret og for en fortsatt positiv holdning.

Det som er viktig, er at – for igjen å vise til Groruddalssatsingen – man inngikk en avtale om videre satsing i august 2015, mens midlene til den videre satsingen fra 2017 kom i budsjettet høsten 2016. Da var det ingen hindring for staten å snakke med kommunen og inngå en avtale om intensjonene, om hvor man ville hen. Og så kom man tilbake til budsjettmidler.

Derfor vil jeg oppfordre statsråden og regjeringen sterkt til – som statsråden var inne på – å ha en dialog med kommunen og bydelen nå, slik at man forstår intensjonene og begynner å jobbe med utkast til en avtale, utkast til mål for satsingen, slik at man kan forberede seg. Vi er innforstått med at budsjettmidlene vil komme i statsbudsjettet til høsten, men jeg mener at forberedelsene burde kunne starte uten at man har budsjettmidlene på plass, slik man har gjort med den andre områdesatsingen jeg nevnte.

Jeg vil spørre statsråden om han stiller seg positivt til at man må få i gang samtalene om en forlengelse.

Statsråd Per Sandberg [12:37:40]: Ja, absolutt, og det sa jeg også. Hvis man har intensjoner om en videreføring av satsingen i Søndre Nordstrand inn i 2018 og videre, mener jeg at man ikke kan gjøre det år for år. Man må ha en avtale i bunnen, som trekker det litt lenger.

Når man starter denne type samtaler mellom staten og Oslo, må man jo evaluere og se på hva man har fått ut av de 180 mill. kr som allerede er bevilget i prosjektet. Det kan være det er andre områder man bør satse på framover, som barnehager, f.eks. Nå har jo kjernetid i barnehage blitt en statlig ordning, det var en del av dette samarbeidsprosjektet tidligere. Så det er ting som er tatt ut, men kanskje kan det være nye som dukker opp når det gjelder bomiljø og satsingsområder i bydelen. Men – som representanten Bøhler også sier – det krever at man setter seg ned og i hvert fall begynner å prate.

Så kan jeg selvfølgelig ikke – og det vet representanten Bøhler meget godt – love noen penger i 2018.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:42:30]: Flott. Det er mulig jeg tolker statsråden for vidt, men jeg oppfatter at han her og nå legger død den diskusjonen vi kontinuerlig har hatt om spisslast, bruk av olje til oppvarming av bygg. Nå har både Miljødirektoratet og NVE sagt at det går det helt greit å forby, og da håper jeg at den diskusjonen er lagt død. Han ivret i hvert fall ikke etter å argumentere veldig hardt for det.

Jeg har flere oppfølgingsspørsmål. Stortinget ba i mars 2015 statsråden om å fase ut fossil olje også i fjernvarmen, og i 2016 ba Stortinget om at fossil gass skulle inkluderes i forbudet mot fossil oppvarming. NVE, Energidirektoratet, anbefaler å forby gass til oppvarming allerede nå. De anbefaler også å inkludere fjernvarmen i forbudet allerede nå. Så spørsmålet mitt er enkelt og greit: Kommer statsråden nå til å følge opp Stortingets vedtak i tråd med anbefalingene fra fagmyndighetene innen energi, eller må Stortinget belage seg på flere utsettelser og omkamper? Det lå litt i svaret hans.

Statsråd Vidar Helgesen [12:43:38]: Nå har det vært klart ganske lenge, siden klimaforliket, at oljefyr skal utfases i 2020. Å få på plass et slikt forbud i år kan knapt kalles en utsettelse.

Når det så gjelder oppvarming med naturgass, er det heller ikke der noen tvil om målet. Vi har jo offentlige virkemidler for å bidra til at det blir fornybare løsninger som tas i bruk, og ikke naturgass. Men hvis vi skal utvide forbudet mot oljefyring til også å gjelde naturgass, trenger vi mer kunnskap om konsekvensene. Det vil vi som sagt arbeide videre med for å få bedre oversikt både over omfanget av bruken av naturgass og konsekvensene av en eventuell utfasing. Det vil neppe komme i tide for forbudet mot fossil olje, men det er altså noe vi arbeider aktivt videre med.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:44:31]: Dette er problematisk, for hvis vi ikke inkluderer gass i forbudet mot fossil oppvarming fra første stund, risikerer vi – som statsråden nå var inne på – at noen forbrukere bytter oppvarmingskilde fra fossil fyringsolje til fossil gass, for deretter å møte et forbud mot fossil gass kort tid etter. Det er jo en av de tingene man er blitt advart mot i høringene, og da er spørsmålet: Hvis man velger å gjøre det på den totrinns rakettmåten som det høres ut som for meg at statsråden nå legger opp til – nemlig først å forby fyringsolje, og så ha noen penger til overs som kan gå til støtte hvis man velger å gå direkte til fornybar, men ikke bestemmer seg for om vi også skal totalforby gass i fossil oppvarming i eksisterende bygningsmasse – da risikerer man jo virkelig å lure folk, og næringsdrivende.

Statsråd Vidar Helgesen [12:45:26]: Jeg oppfattet det som et spørsmål. Jeg må bare understreke at jeg har ingen intensjon om å lure verken stortingsrepresentanter eller folk flest. Det hensynet som representanten Eidsvoll Holmås her nevner, er et helt relevant og viktig hensyn som må tas. Det er neppe klokt å gå fra oljefyring til å bruke naturgass når man nå skal skifte ut fyringsløsninger, så det er et viktig hensyn som vi tar med i vurderingen. Men det er nødvendig å vurdere også andre hensyn og få bedre kunnskap om konsekvensene av en eventuell utfasing, og det er derfor jeg ikke er sikker på om vi kan få med naturgass i et forbud i denne omgang. Men det er altså noe vi har til vurdering.

Kjersti Toppe (Sp) [12:49:00]: Er det slik å forstå at statsråden meiner at det som eg skriv i spørsmålet mitt – at rapporten opnar opp for at Noreg kan innføra eigne merkekrav som går utover ein slags minstestandard, sjølv om ein ikkje må det – er feil? Eg vil gjerne spørja statsråden om han meiner det eg skriv i spørsmålet, er feil, eller om det er rett at Noreg kan innføra det dersom ein har anledning til det. Det er jo andre land i Europa som har innført det allereie. Eg vil gjerne ha svar på det.

Statsråd Bent Høie [12:52:00]: Jeg er helt enig med representanten i at det hadde vært ønskelig. Derfor hadde jeg håpet at konklusjonen i EU-kommisjonen var annerledes. Jeg har jobbet inn mot EU i de foraene der jeg har mulighet til det, i de uformelle helseministermøtene, og i møter jeg har hatt med kommissæren, for at EU skulle gå inn for en ordning med innholdsdeklarasjon for alkoholholdige drikkevarer. Det er den måten som Norge, som et ikkemedlemsland, har mulighet til å påvirke denne type spørsmål.

Vi vurderer det slik – som også utredningen har konkludert med – at Norge på et nasjonalt nivå ikke kan innføre regler for dette uten å bryte med forhold i EØS-avtalen. Det betyr at vi fortsatt må jobbe for at EU innfører regler på dette området. Jeg mener det beste ville vært å ha regler knyttet til dette. Det hadde vært bedre enn en bransjeordning som var forankret i bransjen, på dette området.

Ingvild Kjerkol (A) [12:56:44]: Jeg synes det er direkte sørgelig at statsråden ikke ser forskjell på å oppfordre unger til å ta ansvar for miljøet og det å ta ansvar for ernæring, opplevelse av egen kropp og det allmenndannende i å etablere gode kostholdsvaner. Det synes jeg bare er sørgelig.

Når statsråden selv løfter fram stortingsmeldingen om folkehelse og presiserer at der var også psykisk helse med, har jeg lyst til å spørre statsråden om hvorfor han avslår å bruke de brede fellesarenaene til å forebygge og behandle psykisk sykdom. Vi vet at psykiske helseplager er en av våre store utfordringer. 260 000 barn har foresatte med så store problemer at det går ut over omsorgen, og nærmere 70 000 barn og unge opplever lidelser som krever behandling. Er dette også ting som statsråden mener er opp til den enkelte selv å ta ansvar for?

Statsråd Bent Høie [12:57:49]: En må nesten lure på om representanten i det hele tatt har fulgt med på hva som har skjedd på det helsepolitiske området de siste årene, for å påstå noe så grunnleggende feil som at denne regjeringen og jeg ikke mener at vi skal drive med et arbeid for å styrke den psykiske helsen på de brede arenaene, må jo basere seg på kunnskapsløshet. Denne regjeringen sørget for at livsmestring nå blir et grunnleggende tema i hele skolen. Vi bygger ut tilbudet for å drive forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene med et veldig høyt tempo. Da vi overtok, var det 130 psykologer i kommunene. Nå er det nærmere 400 psykologer i kommunene. Snart kommer regjeringen med et lovkrav om at det skal være psykologkompetanse i kommunene, som Arbeiderpartiet stemte imot. Det er nettopp de brede arenaene vi bruker for å skape bedre psykisk helse i samfunnet vårt.

Ingvild Kjerkol (A) [12:58:54]: Høyres representanter, statsrådens eget parti og hele regjeringsfraksjonen har stemt ned forslag om å innlemme psykisk helse i skolen. De har stemt ned forslag om å etablere lavterskel forebyggende tilbud i alle kommuner. Det at man kommer tilbake med «light»-varianter i etterkant fra regjeringskontorene, skulle bare mangle. I går kunne vi også lese i Aftenposten at et flertall tror at lommeboken er viktig hvis man blir syk. Det er altså sånn at regjeringen fører en politikk som åpner for private tilbud i stor skala. Et privat helsemarked har vært en av de viktigste sakene for statsråden. Regjeringen har overlatt ansvaret for forebygging av god helse til den enkelte. Er det også sånn at behandling er noe som skal løses av det private markedet alene, eller er det bare når det er valgkamp, og når man følger opp fra regjeringskontorene, at man trekker på opposisjonen?

Statsråd Bent Høie [13:00:00]: Det er nesten så jeg mistenker at representanten de tre siste årene har holdt seg innesperret på et kontor på Youngstorget og blitt preppet med retorikk fra sitt eget parti og ikke fulgt med på hva som skjer ute i samfunnet. Det er riktignok sånn at Arbeiderpartiet har fremmet en rekke forslag på områder der regjeringen allerede har igangsatt arbeid, og der regjeringspartiene har stemt imot forslaget, for regjeringspartiene har ingen grunn til å stemme for forslag som allerede er iverksatt av regjeringen. Som jeg sa til forrige spørsmål, igangsetter vi nå et betydelig folkehelseprogram, nettopp rettet mot barn og unges psykiske helse. Det er det bevilget penger til. Det er allerede i gang. Vi holder nå på med en nasjonal strategi for psykisk helse spesielt rettet mot barn og unges psykiske helse, og ikke minst bygges tilbudet ut i dette øyeblikk. Det er det som er virkeligheten, men Arbeiderpartiet har nå spesialisert seg på kritikk og retorikk og ikke på politikk, og det bruker å gå dårlig i valg.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:04:59]: I eit intervju med statsminister Solberg skreiv avisa Næringsliv i Møre og Romsdal følgjande sitat frå statsministeren om objektsikring:

«Det er et ansvar for de som gjør sikkerhetsvurderingene, og ikke en sak for oss politikere.»

I Dagsavisen kan me i dag lese ein openhjarta e-post frå Sjef Heimevernet, Tor Rune Raabye, der han hudflettar prosessen kring landmaktsutgreiinga, som Dagsavisen kallar ein «skinnprosess». Eg har stor respekt for at heimevernssjefen står rakrygga og set folk sin tryggleik og landet sine interesser føre sine eigne. Er statsråden samd i utsegna til statsministeren om kven som har ansvaret for objektsikring, og kan statsråden vidare stadfeste at det ikkje er lagt noka form for føring om at ein skal ende opp med å tilrå samanslåing av Hæren og Heimevernet? Det er to enkle ja-/nei-spørsmål.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:05:50]: Det er selvsagt sånn at det overordnede ansvaret for objektsikring, som alt annet, ligger hos politikerne, men det er Forsvaret og politiet som sammen kommer fram til hvordan sikring best kan skje. Det er en faglig oppgave.

Så legger jeg merke til at det vises til Sjef HV i spørsmålet fra Navarsete. Som forsvarssjefen sier veldig tydelig i svaret i Dagsavisen, kjenner han seg overhodet ikke igjen i påstanden, og påstanden er direkte feil. Det er ikke lagt noen føringer i noen retning – snarere tvert imot, dette er et åpent arbeid med et åpent og vidt mandat som representanten kan lese på Forsvarsdepartementets og Forsvarets hjemmesider.

Men når man først er opptatt av å stå rakrygget, som representanten sier, syns jeg det er noe spesielt at representanten Navarsete aldri nevner det som skjedde da Senterpartiet satt i regjering, med en nedbygging av Heimevernet, kutt i budsjetter, knapt noe øving og trening av områdestrukturen, men det er kanskje fordi, som representanten Navarsete selv innrømmet i april 2016, de tenkte det ikke var nødvendig med så stort fokus på Forsvaret da de satt i regjering.

Liv Signe Navarsete (Sp) [13:06:58]: Sjølv statsråden må vel ha fått med seg at me har fått ein heilt annan sikkerheitspolitisk situasjon no enn me hadde den gongen. Det var bakgrunnen for mi utsegn i 2016. Det var mange som trudde at vêret hadde endra seg varig etter at Muren fall og me fekk ei oppmjuking av forholda.

Sjøheimevernet sine båtar vert no innleverte, og regjeringa er i ferd med å avvikle Sjøheimevernet i ekspressfart. Stadig fleire åtvarar mot at å leggje ned Sjøheimevernet før landmaktsutgreiinga ligg føre, er eit ledd i å leggje ned heile Heimevernet. I innstillinga til regjeringa sin halvferdige langtidsplan for Forsvaret står det m.a.:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre noterer som positivt at det er oppnådd politisk flertall i Stortinget for å videreføre nåværende struktur i Heimevernet, inklusive HV-11/Setnesmoen og Sjøheimevernet ut 2017.»

Det viser at regjeringa ikkje hadde støtte i Stortinget for å leggje ned Sjøheimevernet innan året er ute.

Er det slik at statsråden ikkje følgjer opp Stortingets vilje om å behalde Sjøheimevernet ut 2017, og kvifor har ein så stort hastverk med å leggje ned Sjøheimevernet?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:08:03]: For det første legges ikke Sjøheimevernet ned i ekspressfart, og det er dessutan et tydelig flertallsvedtak i Stortinget om den nedleggelsen. Det følger også av de vedtakene Stortinget fattet.

Så mener jeg det er verdt å minne om at når representanten Navarsete sier at vi fikk en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon etter 2013, er det helt riktig. Samtidig viser den nye sikkerhetspolitiske situasjonen til fulle hvilke mangler som var i Forsvaret, og som hadde bygd seg opp under Senterpartiets åtte år i regjering. Det var et etterslep på vedlikehold, reservedeler, beredskapsbeholdninger, ammunisjon, som gjør at vi nå setter inn store summer nettopp for å rette opp alle de manglene som var der. Jeg pekte på det da jeg satt i Stortinget, men den gangen skulle man jo ikke fortelle noe om de manglene som var i Forsvaret. I dag, i 2017, styrker vi budsjettene med 2,2 mrd. kr på ett år. De er mye mer enn det Senterpartiet mente det var nødvendig å styrke Forsvaret med i løpet av åtte år.

Christian Tynning Bjørnø (A) [13:13:05]: Tidligere i denne stortingsperioden foreslo Arbeiderpartiet følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at elever som har behov for det, raskt får tilbud om ekstra tilrettelagt opplæring, slik at alle som har forutsetning for det, har tilfredsstillende ferdigheter i lesing, skriving og regning innen utgangen av 2. trinn.»

Den gangen svarte Høyre med å si at det var en tidstyv i skolen. Jeg vil heller si at det er regjeringens somling som er den virkelig store og alvorlige tidstyven for elevene, men nå, noen år etter, foreslår regjeringen noe av det samme.

Dette handler ikke om å krangle om hvem som var først, men hvorfor har det tatt så lang tid for å skjønne dette? Hva har egentlig skjedd siden vi diskuterte dette sist, bortsett fra at noen tusen flere har droppet ut av skolen fordi de ikke får nok hjelp?

Statsråd Anniken Hauglie [13:13:55]: Som jeg sa i mitt forrige svar, har regjeringen prioritert satsing på skolen gjennom de tiltakene som jeg nevnte: flere lærere, økt kompetanse for lærerne, økt kompetansekrav for å komme inn på lærerhøyskolen, femårig masterutdanning. Også gjennom Språkløyper og gjennom realfagsstrategiene har vi styrket arbeidet med å løfte elevene i skolen.

Det er ikke slik at det er Arbeiderpartiet eller de rød-grønne partiene som har gått foran i skolepolitikken. Tvert imot har de vært bakpå nær sagt i alle år. Verken Arbeiderpartiet eller SV hadde vært lenge utenfor regjeringskontoret før de selv også innrømmet at de ikke hadde prioritert kunnskap i skolen nok, at man hadde latt skolepolitikken gå fra seg, og at man nå så behovet for nettopp å satse på skolen.

Vi ser nå at resultatene bedres i skolen. Vi ser også på de internasjonale undersøkelsene de siste årene at skoleresultatene bedrer seg, og det skal vi være glade for alle sammen. Jeg er glad for at regjeringen nå får oppslutning om den skolepolitikken vi fører. Det vil gagne de elevene som særlig sliter på skolen i dag.

Christian Tynning Bjørnø (A) [13:15:02]: Grunnen til at vi maser så mye om dette, er at det haster med å komme med konkrete tiltak for mange unge ramler ut av utdanning og kommer seg ikke i jobb. Helsedirektør Bjørn Guldvog sa i sin årlige helsetale at «dette gir helseutfordringer for resten av livet».

Vi vet at utdanning er den viktigste mekanismen for å utjevne forskjeller. Da blir det litt søkt av statsråden å si at opposisjonen har vært bakpå, for status på tampen av denne regjeringsperioden er jo ikke veldig oppløftende: Det har ikke vært flere ukvalifiserte lærere i klasserommene på mange år. Lærertettheten har gått ned. Aldri har flere gått i privatskoler. 39 000 elever blir mobbet. Rekrutteringen til barneskolelærerutdanningen er rekordlav.

Er statsråden fornøyd med denne utviklingen, spesielt med tanke på at utdanningssektoren er så viktig for å sikre deltakelse og å utjevne forskjeller?

Statsråd Anniken Hauglie [13:15:57]: Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å styrke skolen, som de tiltakene jeg allerede har nevnt, men også for å sørge for at elevene i større grad fullfører skolen. Fraværsgrensen i videregående skole er ett av de tiltakene. Vi har en storstilt satsing på helsesøster- og psykologtjeneste i skolen, nettopp for å fange opp at mange elever i dag ikke bare sliter faglig, men også sosialt. Så det er jo summen av de tiltak man gjør, både de rent faglige ved å styrke læreren, ved å styrke innsatsen rettet mot elevene og elevenes rettigheter og også de andre støttetjenestene som skolen nyter godt av. Så denne regjeringens skolepolitikk er særdeles offensiv, og vi ser at resultatene nå blir bedre.

Men vi skal ikke lene oss tilbake i det hele tatt. Vi ser at det fortsatt er for mange elever som sliter faglig: 10 000 elever går ut av skolen hvert år uten å kunne fungere godt nok ut fra det faglige de har lært. Så vi skal jo fortsatt satse. Dette er bare en start etter mange år med forsømmelse fra de rød-grønne.

Marianne Aasen (A) [13:20:43]: Jeg har tatt utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport, som har sett på frafall og gjennomføring helt siden kvalitetsreformen ble gjennomført, i 2003. Riksrevisjonen er ikke fornøyd med tingenes tilstand og er veldig klar på at det er Kunnskapsdepartementets ansvar å følge opp utdanningsinstitusjonene, slik at tiltak blir iverksatt.

Så kan vi godt diskutere tall – om det er så høye eller så lave tall, sammenlignet med andre land. Det er helt riktig som statsråden sier, at de ikke alltid er sammenlignbare. Likevel er frafallet for høyt, fordi vi mister mye verdifull arbeidskraft og nyttig inntekt for studentene, som da kan jobbe i stedet.

Flere tiltak er satt i gang på individuelt plan, f.eks. sosiale tiltak for nye studenter, individuell oppfølging av studenter med lav progresjon osv., men det har ikke hatt særlig effekt. Hvilke tiltak mener statsråden har størst effekt for å motvirke frafall?

Statsråd Anniken Hauglie [13:21:48]: Det å undersøke både årsakene til frafall og hvilke tiltak man kan ha for å redusere frafallet i høyere utdanning, er viktig. Slik sett deler jeg representanten Aasens bekymring over dette. Jeg er også enig med Riksrevisjonen, som sier at Kunnskapsdepartementet har et særlig ansvar for å følge opp. Det gjør Kunnskapsdepartementet gjennom etatsstyringsdialogen. Mitt poeng i mitt hovedinnlegg var at det ville være unaturlig om man skulle lage nasjonale mål for hva som er akseptabelt frafall.

I tillegg til de tiltakene som jeg nevnte, som man foreslår i kvalitetsmeldingen, er det også andre tiltak: mulighet til å fastsette spesielle opptakskrav for enkeltutdanninger, vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å stimulere til progresjon og fullføring av grad, utvikle pedagogisk meritteringssystem for ansatte, bl.a. Hvilke av disse som vil ha størst effekt, skal jeg være varsom med å svare på – kunnskapsministeren kan nok svare bedre på det. Men det er summen av tiltak, både nasjonalt og ikke minst også ved den enkelte institusjon, som vil være avgjørende.

Marianne Aasen (A) [13:22:56]: Det er ingen tvil om at det er mange mulige tiltak man kan se for seg. Ikke minst har regjeringen lagt fram en melding hvor det er mange gode tiltak, vil jeg si. Det er bra, for det koster jo penger å ha mange studenter gående som ikke får gjennomført. Dessuten gir det et signal til oss som politikere at undervisningskvaliteten kanskje ikke er god nok, det bør gjøres noe med måten man lærer på, veiledningen er for dårlig – som mange studenter har pekt på – og alt som har med praksis knyttet til arbeidslivet å gjøre, har absolutt også et forbedringspotensial. Mye av dette påpekes stortingsmeldingen, som skal behandles i Stortinget nå i vår.

Men jeg lurer fortsatt på hvordan regjeringen ser for seg at disse tiltakene skal bli satt i verk. Bare å ramse dem opp og så forvente at institusjonene forhåpentligvis følger opp – er ikke det for svakt av en regjering som burde hatt større ambisjoner?

Statsråd Anniken Hauglie [13:23:58]: Man får jo avvente Stortingets behandling av meldingen. Mye kan tyde på at det kan bli både en spennende behandling av meldingen og debatt.

Når Stortinget har behandlet meldingen og fattet vedtak, skal de vedtakene gjennomføres. Noe vil kunne skje gjennom den vanlige, ordinære styringsdialogen, hvor institusjonene blir oppfordret til eller anbefalt å gjøre ulike tiltak. Andre kan være mer konkrete tiltak, jeg nevnte flere. Hvis man skal vurdere støtteordningene til Lånekassen, f.eks., ville det være et helt konkret tiltak, som ville komme studentene til gode.

Hvordan man skal følge opp kvalitetsmeldingen, må man komme tilbake til når Stortinget har behandlet den, og når de ulike vedtakene er fattet.

Dag Terje Andersen (A) [13:29:03]: Jeg oppfatter at regjeringa ønsker å gå videre på den linja som har ført til at tusen flere ungdommer hvert år er utenfor alt – altså uten jobb, uten utdanning, uten noen form for trening. Og vi ser at antallet unge uføre fra 2013 til 2016 gikk opp med 37 pst. Statsråden sier at ledigheten faller. I forbindelse med de siste ledighetstallene uttalte sjefsøkonom Jan L. Andreassen at nå har vi store problemer. Dette er alvorlig. Grunnen til at han sa det, er at akkurat det vi har advart mot, skjer. Først øker ledigheten, så går andelen av befolkningen som er sysselsatt, ned, og så blir arbeidsstyrken redusert. Det statsråden ikke sier, er at samtidig som de siste ledighetstallene kom, sa Statistisk sentralbyrå at 11 000 færre mennesker faktisk er sysselsatt. Da er spørsmålet mitt: Bekymrer ikke det statsråden?

Statsråd Anniken Hauglie [13:30:13]: Jo, det er bekymringsfullt, og det er også bakgrunnen for at denne regjeringen ved tiltredelsen også var opptatt av utenforskapet, for at jeg ved min tiltredelse sa at det å redusere utenforskapet blant unge er et av mine hovedfokusområder. Jeg kan minne om det jeg sa i mitt hovedsvar: Fra 2008 til 2013 økte utenforskapet blant unge fra 47 000 til 70 000. Fra 2013 til nå gikk det fra 70 000 til 73 000. Det er fortsatt altfor høyt, men vi ser at det har flatet ut, og det er grunn til å tro at flere av de tiltakene vi har iverksatt, bidrar positivt. Oppgave nr. én nå er å sørge for at det skapes flere jobber, og at vi klarer å trygge flere av de jobbene som er, slik at det blir et bedre arbeidsmarked for dem som i dag står utenfor.

Det viktigste vi kan gjøre nå overfor unge, er å sørge for at flere av dem holder seg på skolen og fullfører videregående skole, og at de som ikke har fullført videregående skole, blir kvalifisert gjennom ulike opplæringstiltak, slik at de har mulighet til å få innpass i arbeidsmarkedet igjen når det bedres.

Dag Terje Andersen (A) [13:31:18]: Jeg er helt enig i at det viktigste nå er at det skapes nye arbeidsplasser. Det er derfor jeg er bekymret over at det ikke skapes nye arbeidsplasser. I en situasjon der vi har hatt utfordringer med oljeprisen, men samtidig hatt som bieffekt at vi faktisk har hatt veldig svak kronekurs og lav rente, er det historisk lav skaping av nye arbeidsplasser i privat sektor. Ledende økonomer sier: Obs! Det skjuler seg noe bak en liten promillevis nedgang i ledighetstallene, nemlig at enda færre blir sysselsatt. Det er altså flere som gir opp å søke jobb, og som derfor ikke er registrert som arbeidssøkende. Det er en veldig alvorlig situasjon for landet. Nå ser vi resultatene av regjeringas politikk. Statsråden sa helt riktig at den snakket mye om det svenske høyrebegrepet «utenforskap» før valget, men resultatet er nå at flere og flere settes utenfor. Vil regjeringa snu?

Statsråd Anniken Hauglie [13:32:25]: Vi kommer ikke til å snu den politiske retningen. Vi mener at den er riktig for landet. Vi ser nå gjennom prognosene fra både sentralbanksjefen, SSB og næringslivet selv at mye tyder på at ledighetstoppen nå er nådd, at kneika er over. Men som jeg også sa i mitt hovedsvar, kan vi ikke lene oss tilbake, nettopp fordi det er for mange som står utenfor arbeidslivet i dag. Det er for mange unge som verken er i jobb eller på skole. Derfor er vi så opptatt av at vi må sørge for at ungdommene holder seg på skolen – de som er der – og at de som har mistet jobben og mangler videregående opplæring, blir kvalifisert. Da er det flere ting vi gjør. Vi tetter gapet mellom ungdomsrett og voksenrett. Det er på høy tid at man gjør overgangen der bedre. Vi har innført et toårig opplæringstiltak i Nav for dem med få grunnleggende ferdigheter. Vi har gjort det lettere for dem som er arbeidsledige og har mistet jobben, å kombinere dagpenger med utdanning. Og vi gjør det også lettere for dem som går på dagpenger, å starte egen virksomhet.

Hele hensikten er nettopp å sørge for at de som har mistet jobben, skal bli bedre kvalifisert til å få seg jobb. Vi ser at det er en jobbvekst rundt omkring, og det er etterspørsel etter arbeidskraft i store deler av landet.

Tove-Lise Torve (A) [13:37:05]: Det at det er færre som organiserer seg, undergraver etter Arbeiderpartiets mening det seriøse og trygge arbeidslivet vi har i Norge, fordi et seriøst arbeidsliv er en av de viktigste bunnplankene i den norske modellen. Vi i Arbeiderpartiet vil styrke det organiserte arbeidslivet gjennom bl.a. å øke fagforeningsfradraget, avskaffe såkalte løsarbeiderkontrakter, ha et strammere regelverk for bemanningsbransjen og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, for å nevne noe.

Er statsråden bekymret for at organisasjonsgraden i Norge går ned? Og hvis hun er det, hvilke tiltak vil hun sette i verk for å stimulere til økt organisasjonsgrad?

Statsråd Anniken Hauglie [13:38:00]: Ja, organisasjonsgraden bør være høy. Det er en styrke at organisasjonsgraden er høy, også fordi høy organisasjonsgrad innebærer at organisasjonene har legitimitet. Jo flere medlemmer, jo bedre er det både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden. Og så er det flere forhold som kan være med på å påvirke det. Det ene er selvfølgelig tiltak som myndighetene gjør. Jeg tror nok at fagforeningskontingenten kan være ett virkemiddel. Der har vi holdt fagforeningsfradraget på det nominelt samme nivået. Men det er andre forhold, f.eks. ved at man involverer partene i spørsmål som er viktige for partene. Bare i min tid, i løpet av mitt drøye år som statsråd, har jeg nedsatt flere arbeidsgrupper og utvalg sammen med partene i spørsmål som har hatt særlig betydning for dem. Det siste nå er – ikke minst – at jeg involverer partene i spørsmål om innleie.

Når det gjelder midlertidige ansettelser, er det riktig at vi åpnet opp for muligheten til å kunne ansette midlertidig, men samtidig gjorde vi også innstramminger for å unngå misbruk og korte ned tiden da man faktisk kan være midlertidig ansatt.

Tove-Lise Torve (A) [13:39:03]: Dessverre viser resultatet av regjeringens politikk at forskjellene mellom folk øker, i motsetning til da Arbeiderpartiet satt i regjering. Gjennomgangstonen i regjeringens politikk har vært store skattekutt til de mest formuende på den ene siden og usosiale og smålige kutt til utsatte grupper på den andre siden, bl.a. på statsrådens eget budsjett.

Er det et mål for regjeringen å utjevne forskjeller mellom folk? Har i så fall regjeringen nå en ny politikk i ermet for å redusere forskjellene? Dagens politikk bidrar til det motsatte, nemlig å øke forskjellene.

Statsråd Anniken Hauglie [13:39:53]: Man har ikke grunnlag for å si at forskjellene øker under denne regjeringen – SSB sier tvert imot at det kan man ikke si. Men det man kan si, er at ulikhetene har økt jevnt og trutt siden 1980-tallet, uavhengig av hvilken regjering som har vært.

Hovedårsaken til at forskjellene har økt, er to ting. Det ene er at folk ikke er i jobb, og det andre er høy innvandring. De aller fleste av dem som i dag lever i inntektsfattigdom, er personer som er innvandret til Norge. Den gode historien er at den sosiale mobiliteten i Norge er ganske høy. Man går fra lav inntekt til høyere inntekt i løpet av relativt kort tid. Men det viktigste vi kan gjøre for dem som lever i inntektsfattigdom, der hovedtyngden er personer som har innvandret til Norge, er å sørge for en god skole til barna, sørge for kvalifisering av foreldrene, men ikke minst også jobb. Så det er summen av det vi gjør med skole og kvalifisering på den ene siden og å skape jobber og få folk i jobb på den andre siden, men også gode velferdsordninger. Det er det som forebygger og reduserer ulikhet.

Jorodd Asphjell (A) [13:44:36]: Takk til statsråden for dette svaret. Som kjent var Arbeiderpartiet sterkt motstander av å opprette soningsplasser i Nederland. Vi mente at det hadde vært mye bedre å investere i soningsplasser i både Halden og Skien, noe som var fullt mulig. Men nå har Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti valgt denne modellen.

Jeg er glad for at statsråden skjønner alvoret i bekymringsmeldingen som Sivilombudsmannen nå kommer med, og at det skal vurderes hva regjeringen vil gjøre med tanke på det. Men hvis nå denne torturen og den umenneskelige behandlingen ikke tar slutt, vil da regjeringen på nytt vurdere leieavtalen med Nederland og Norgerhaven fengsel, slik at norske innsatte bli behandlet på samme måte der som i Norge?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:45:31]: Jeg vil ta sterkt avstand fra utsagn som antyder at det foregår tortur i Norgerhaven, at innsatte der lider på noen som helst slags måte, at man får krenket menneskerettighetene og den type forhold. Det som er påpekt i rapporten, er av en langt annen karakter og ikke så grove ting som det her indirekte fremsettes påstand om.

Det er helt riktig at Arbeiderpartiet var imot at vi skulle ta i bruk fengselsressurser i Nederland. Det må man gjerne ønske i dag også – poenget var at vi måtte løse en akutt situasjon som den forrige regjeringen ikke var i stand til å løse, nemlig lange fengselskøer. Derfor måtte vi midlertidig – jeg understreker, det er en midlertidig ordning – ta i bruk fengselsplasser i Nederland mens vi bygger opp kapasiteten for soning i Norge. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet er imot det og heller foretrekker lange soningskøer.

Jorodd Asphjell (A) [13:46:36]: Marianne Vollan, som er direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, sa i juli 2015:

«Straffegjennomføringen i Nederland skjer etter norsk lov, og de innsatte har dermed de samme rettigheter og plikter som innsatte i norske fengsler.»

Arbeiderpartiet har prøvd flere ganger å få svar på dette: Hvis innsatte har overtrådt norske lover i nederlandske fengsler, skal de da straffes og følges opp for det? Jeg tenker spesielt på narkotikaforbrytelser, der vi har veldig forskjellige lover i Nederland og Norge. Vil det da være norske eller nederlandske lover som gjelder når de soner sin straff der?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:47:23]: Jeg tror det er viktig at man legger til grunn hva som faktisk står i rapporten fra Sivilombudsmannen. Som jeg understreker – Justis- og beredskapsdepartementet tar denne rapporten på høyeste alvor og vil følge den opp og svare den ut innenfor den fristen som vi er pålagt av Sivilombudsmannen.

Så er det sånn at den fremstillingen som jeg opplever at man til dels i media, men også i denne sal, har bidratt til, på ingen måte er korrekt. Ja, det er riktig at rapporten påpeker forhold som det er grunn til å se nærmere på, men det er ikke påvist brudd på menneskerettighetene, og det er ikke snakk om tortur. Jeg vil ta sterkt avstand fra den typen påstander, og jeg vil understreke at vi har en særdeles god oppfølging av de innsatte i Norgerhaven, på lik linje med det vi har av alle andre innsatte i norske fengsler.

Vi vil komme med et godt svar på de problemstillingene som reises av Sivilombudsmannen.