Rasmus Hansson (MDG) [11:34:34]: Jeg antar da at formuleringen om å bidra inn i Europaparlamentets dialog, eller hva det nå var, er en innviklet måte å si ja på – Norge har drevet lobbyvirksomhet i EU for å stanse denne formuleringen. Så kan vi bare slå fast at når statsråden er av den oppfatning at riktig bruk er lik det beste vern, må det også bety at oljevirksomhet i Arktis er det beste vern.

Arktis er det området i verden som blir sterkest påvirket av oljevirksomheten. Faktum om forholdene i nord er at fiskeri, bosetting, næringsvirksomhet, osv., trues av klimaendringene som skapes av oljevirksomheten. Mener statsråden på det grunnlag at det er riktig av Norge å reise til Brussel for å svekke en utvikling i EUs klimapolitikk som har gjenklang både i Obamas tidligere Arktis-politikk og i Canadas tidligere politikk?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:35:44]: Internasjonal lov og havretten er noen av de viktigste verktøyene vi har for å drive vår aktivitet og bosetting i nord. Dette var en lang resolusjon med veldig mange punkter. Den sa på den ene siden at havretten skal gjelde. På den andre siden hadde den punkter som gikk langt utover nasjonalstatens rettigheter i henhold til internasjonal lov. For oss har det vært viktig å poengtere at havretten skal gjelde, kyststatens rettigheter skal gjelde. Da har det vært viktig for oss å framheve at det er kyststaten som skal bestemme hva slags aktivitet det skal være i kyststatens territorier. Det var viktig for oss i kommunikasjonen mot EU.

Så er det nok et mer nyansert bilde av om det er energiproduksjon – olje og gass – i Arktis som truer, som sørger for klimaendringene. Bruk av fossil energi er en viktig del av det. Der kan jeg være enig med representanten (presidenten klubber), men den sikre produksjonen av energi som Norge har framført, er godt innenfor det vi har (presidenten klubber igjen)…

Rasmus Hansson (MDG) [11:36:59]: Det var en god påminnelse, takk for det!

Regjeringen har et åpenbart problem med å forsvare dagens oljepolitikk i et klimaperspektiv, og det problemet heter karbonbudsjett. Det er et faktum at hvis vi i verden skal ha 66 pst. sjanse for å klare togradersmålet, kan vi ikke slippe ut mer enn 800 gigatonn CO2 etter 2017, og vi slipper hvert år ut 40 tonn CO2. Det gir oss som klode og menneskehet ca. 20 år igjen med dagens utslipp – mens regjeringen i Norge akkurat nå setter ny rekord med tildeling av letetillatelser i Barentshavet. Dette er leting og produksjon som kommer i gang kanskje først om 15 år, altså akkurat når oljebruken og klimagassutslippene virkelig skal ned. Er statsråden trygg på at det er samsvar mellom Norges oljeplaner og den klimapolitikken som er under utvikling i EU?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:38:04]: Svaret er ja. EU vil være avhengig av en stor satsing på fornybar energi, der Norge følger programmene, og der vi er en viktig bidragsyter både på teknologi, på at vi har mye vannkraft, og på at vi utvikler vindkraft. Et av de viktigste spørsmålene i EU er hvilken energimiks som skal ta Europa og verden over fra kull – veldig fossilbasert energi – til en renere energi i framtida. Der vil norsk gass spille en viktig rolle, rett og slett fordi det nå en gang er sånn med vind at det blåser den ene dagen – det blåser ikke den andre dagen. Det er som med bølgekraft at det er bølger den ene dagen – det er ikke bølger den andre dagen. Da må man ha et anker i dette for å glatte ut og få en energileveranse som kan være der hver dag. Der vil gass spille en viktig rolle i tiår på tiår framover. Norges politikk her er helt i tråd med EUs politikk.

Ruth Grung (A) [11:42:59]: For det første: Da vi hadde reformen i sivil sektor, var det ikke snakk om å redusere beløpet med en femtedel. Vi skulle egentlig beholde den samme rammen.

Når det gjelder profesjonsutdanning, spesielt innenfor de ulike våpengrenene, trenger man handlingskompetanse, man trenger å ta avgjørelser på veldig kort tid – man er isolert på en båt. Hvordan bygger man opp det skjønnet som man skal utøve, både strategisk og med tanke på å vite hvordan man skal være en del av en større helhet, når man er spesialist?

Ministeren framhever den militære kompetansen. Men mer oppstykking, mer modulbasert utdanning – vil ikke det fragmentere hele utdanningen og den modenheten som skal til for å klare å rekruttere framtidige sjømilitære? Det er snakk om å håndtere noe av det mest avanserte krigsmateriellet vi har. Da trenger man først og fremst meget gode både ledere, offiserer og menige for å ha det samspillet. Hvilken kvalitet mener ministeren vi skal få gjennom denne reformen?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:44:07]: Mot slutten av sitt innlegg er representanten Grung nettopp inne på hele begrunnelsen for denne reformen: Vi skal sikre god kvalitet i utdanningen i Forsvaret. Vi er helt avhengig av å ha veldig gode ledere. Vi er helt avhengig av å ha veldig gode spesialister, både fordi en potensiell kompleksitet i en væpnet konflikt bare øker, og fordi kompleksiteten i materiellet som skal håndteres, også øker. Derfor er de kvalitetsreformene som er gjennomført i sivil sektor, viktige. Men det er også viktig å gjennomføre en tilsvarende kvalitetsreform i militær sektor.

Dette er også noe forsvarssjefen beskriver en god del av i sitt fagmilitære råd. Han mener bl.a. at det er riktig å kutte ned på utdanningens lengde og gjennomføre mer av fagutdanningen ute i avdeling, sånn at de som utdannes i Forsvaret, raskere får mer tid ute i avdeling – det er der vi trenger dem – samtidig som man opprettholder kvaliteten på utdanningen. Det er også fullt mulig – innenfor de tiltakene jeg har varslet her – å gjøre noe med effektiviseringen, som ikke går på bekostning av kvalitet.

Ruth Grung (A) [11:45:17]: Men når man skal kutte på det laveste nivået, der man skal rekruttere, der man egentlig skal legge grunnlaget for de framtidige krigerne, sjøkrigerne, er det da klokt å sentralisere beslutninger, som man gjør i dag – mens alle andre institusjoner og profesjonsutdanninger søker nærhet til det operative, til dem som forstår virkeligheten, og til den nære forbindelsen som er mellom Sjøkrigsskolen og Haakonsvern, som er Nordens største marinebase? Hvorfor kutter man de båndene og lar dette styres fra Oslo? Hvilke planer har man for å overføre mer til det sivile?

Spørsmålet som jeg stiller på nytt, er: Er det klokt å ha den sentraliseringen og virksomhetsoverføringen som er besluttet skal iverksettes på så kort tid, fram til 1. august, uten å la Sjøkrigsskolen, som har så god kompetanse, få lov til å komme med egne forslag om hvordan det skal videreutvikles?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:46:18]: Her tror jeg det må foreligge en misforståelse. For det første er det full anledning for alle til å komme med sine innspill. Jeg har nå nedsatt en styringsgruppe i Forsvarsstaben, som nettopp gjennomgår hvordan man skal operasjonalisere disse tiltakene. Det bruker Forsvaret 2017 på, sånn at de får en god løsning.

Det andre er at det kuttes ingen bånd mellom Sjøkrigsskolen og Haakonsvern. Sjøkrigsskolen blir liggende akkurat der Sjøkrigsskolen er. Forsvarssjefen beholder alt ansvar for all utdanning i Forsvaret, og grensjefene får plass i styret i den nye Forsvarets høgskole. Det betyr at innflytelsen blir god også for forsvarsgrensjefene.

Jeg mener det samtidig er viktig å se mer helhetlig på dette enn bare sett per forsvarsgren. Vi har mye å lære av sivil sektor når vi ser utdanningsinstitusjoner samarbeide om fagområder for å få sterkere fagmiljøer. En modulbasert opplæring er ikke uvanlig noe sted. Det sikrer god kvalitet, og det sikrer at vi utnytter fagmiljøer og kompetanse på en bedre måte enn det vi klarer med dagens system.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:50:54]: Dette var en veldig lang bortforklaring og på ingen som helst måte et svar på mitt spørsmål. Jeg tror finansministeren hadde tjent på å være ærlig her. Unge som vil inn på boligmarkedet, ser at valgløftet ble brutt, og at det nå bare er blitt vanskeligere for dem å nå boligdrømmen.

Jeg må kanskje minne finansministeren på hva hennes eget parti sa før valget, at en, forutsatt et borgerlig flertall, skulle senke egenkapitalkravet til 10 pst. En tallfestet altså det. Dette var i september 2013, så gikk det bare noen måneder – februar 2014 – til finansministeren avlyste at en skulle gjøre noe med dette i det hele tatt. Det var en imponerende snuoperasjon gjort på rekordtid, og de begrunnelsene en her bruker, er jo kjente faktorer.

Jeg vil derfor spørre finansministeren hva som egentlig endret seg så radikalt i boligmarkedet i de månedene mellom da valgløftet ble gitt og til en måtte gå bort fra det? Eller visste hun allerede før en ga dette valgløftet at en ikke kom til å gjøre noen ting med det?

Statsråd Siv Jensen [11:52:00]: Jeg er uenig i at dette var en bortforklaring – jeg mener snarere tvert imot. Vi har levert på det som var hovedintensjonen i det løftet vi ga før valget, nemlig at vi skulle sikre at unge i etableringsfasen skulle ha adgang inn i boligmarkedet. Det er blitt betydelig mer krevende for mange fordi boligprisene har skutt fart. Derfor har de tiltakene vi har gjort på tilbudssiden, vært avgjørende viktig, og som nå fører til at det bygges nye boliger i rekordfart, og at prisene på de minste boenhetene går ned. Det er et vesentlig bidrag for at unge nettopp skal kunne realisere boligdrømmen sin, som representanten er opptatt av. Jeg er også opptatt av det, men da må vi ha fleksibilitet i boliglånsforskriften, og vi må først og fremst legge til rette for å gjenopprette ubalansene som eksisterer i boligmarkedet. Det har vi gjort. Det er fristende å stille spørsmålet tilbake: Hvorfor i alle dager stiller Arbeiderpartiet dette spørsmålet? Er det fordi de er uenig i den fleksible boliglånsforskriften som regjeringen nå har gjennomført, eller er det fordi de er uenig i de liberaliseringene vi har gjort i boligmarkedet?

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:53:12]: Det er samtidig fristende å minne finansministeren på at dette er Stortingets spørretime, der Stortinget spør og finansministeren svarer. Og jeg merker meg at finansministeren her velger ikke å ta det ansvaret jeg mener hun burde gjøre når en går så høyt på banen før et valg og lover en ting, og så løper bort fra det. Men hun har ikke bare løpt fra egne løfter, jeg synes også denne regjeringen har vært imponerende passiv i den brede boligpolitikken.

Finansministeren har selv ansvaret for statsbudsjettet. Der har en redusert lånerammene til Husbanken og gjort det vanskeligere for unge å få startlån. Det er bred enighet i Stortinget om de forenklingene som er gjort, og det er derfor veldig synd at en nå har gjort det vanskeligere spesielt for unge å komme inn på boligmarkedet ved å svekke Husbanken som det viktige virkemiddelet det er.

Arbeiderpartiet mener en må gjøre mer for å hjelpe de unge førstegangsetablererne inn i boligmarkedet. Jeg vil derfor spørre finansministeren om det er en ideologisk tro på at det er markedet som skal ordne opp, som stopper regjeringen i å hjelpe flere unge inn i boligmarkedet ved å svekke Husbanken?

Statsråd Siv Jensen [11:54:15]: Jeg skjønner at representanten Tvedt Solberg synes det er ubehagelig å få spørsmål tilbake fra finansministeren, men jeg mener det er relevant å spørre: Er Arbeiderpartiet uenig i den boliglånsforskriften regjeringen nå har vedtatt? Jeg skjønner jo at Arbeiderpartiet åpenbart er uenig i det vi har gjort for forenklinger i plan- og bygningsloven og tiltak på tilbudssiden, men det er altså det mest avgjørende vi kan gjøre for å sikre at flere på en raskere og rimeligere måte kommer seg inn i et boligmarked hvor man har sett en eksploderende utvikling i prisene. Derfor har det vært viktig for denne regjeringen å legge til rette for den forenklingen, og det kommer vi til å fortsette å gjøre, rett og slett fordi det bidrar til å redusere prisene over tid.

Vi har lagt til rette for rekordhøy utbygging av studentboliger også, som er et viktig tiltak i helhetsmiksen i boligmarkedet. Så er det jo ikke sånn at regjeringen har vært passiv i forhold til dette, snarere tvert imot. Og jeg har stått oppreist og tatt ansvar for dette hele veien som finansminister. Jeg har vært klokkeklar på at vi både må ha klare regler i forhold til bankenes praktisering og samtidig må sørge for tilstrekkelig fleksibilitet for unge i etableringsfasen som ikke har egenkapital når de går inn i boligmarkedet.

Stine Renate Håheim (A) [11:58:06]: Jeg gjentar spørsmålet, for jeg fikk ikke svar på det: Kan statsråden garantere at lavere byggekostnader alltid vil komme boligkjøper til gode? Det fikk jeg ikke svar på.

Det er interessant å se på tallene. Jeg var inne på SSB tidligere i dag. Prisstigningen i Oslo det siste året ligger på 15,9 pst., byggekostnadene for blokkleilighet i samme periode på 2,9 pst, så prisstigningen er betraktelig større enn det byggekostnadene er.

Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, var sitert på E24.no på mandag, og sa følgende:

«I Oslo har prisveksten på leiligheter vært større enn veksten i byggekostnader. Dette har ført til at de utbyggere som tidligere har kjøpt tomter og nå kommer med boliger, har hatt god fortjeneste».

Da er mitt spørsmål: Kan man da garantere at boligkjøperne får billigere boliger når det er utbyggerne som sitter igjen med fortjenesten?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:59:11]: Det betydelige presset som har vært på prisene i boligmarkedet, særlig i de store byene, skyldes flere forhold, bl.a. at det i for mange år ble bygget for lite. Det har denne regjeringen gjort noe med. Vi har tatt frem verktøy i verktøykassen som gjør at det bygges mer, kan bygges tettere, kan bygges høyere, kan bygges enklere, og vi kan få kostnadene ned. Derfor ser vi at boligbyggingen nå er på det høyeste siden begynnelsen av 1980-tallet. Det viser at politikken virker og kan bidra til at det blir en bedre balanse i markedet.

Så tror jeg representanten kjenner denne statsråden så godt at hun vet at statsråden sjelden bruker ord som «garanterer», men jeg viser konkret til eksempler fra bl.a. OBOS; hvor de har gått inn og redusert prisen på konkrete bygg fra mellom 150 000 kr til 750 000 kr. Det betyr noe for unge boligkjøpere.

Stine Renate Håheim (A) [12:00:16]: Da legger jeg merke til at man ikke kan garantere det.

Mitt neste spørsmål kommer egentlig fordi representanter fra regjeringspartiene i en debatt i Stortinget i går veldig tydelig sa at det er ungdom og fattige som får regningen for økt tilgjengelighet. Da er mitt spørsmål: Når statsråden selv innrømmer at dette er mye mer komplekst enn som så, hva synes han om at representanter fra regjeringspartiene setter grupper som i stor grad står utenfor boligmarkedet, opp mot hverandre? Synes han det er rettferdig?

Jeg la også merke til at statsråden sa at de kravene man foreslår, ivaretar behovene for tilgjengelighet. Da har jeg bare lyst til å sitere. Nav sier forslaget vil få «uheldige samfunnsmessige konsekvenser», Bufdir påpeker at enkelte av endringsforslagene vil føre til at begrepet «universell utforming» blir betydelig utvannet, Helsedirektoratet mener at noen av forslagene «vil kunne ha negativ innvirkning på folks helse», og Husbanken skriver at summen av endringene vil være i veien for regjeringens egen nasjonale strategi, Bolig for velferd. Vil statsråden lytte til disse innspillene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:01:25]: Det er vanlig at man lytter når man har forslag ute til høring. Det er hele poenget med en høringsprosess. Men la meg bare gjenta det jeg også sa i mitt innlegg, nemlig at endringene gjennomføres uten at krav til størrelse på snuareal senkes, men ved at det gis mer fleksibilitet i utformingen av snuareal.

Representanten startet med en henvisning til en debatt i går. Jeg pleier ikke å karakterisere representanter fra verken eget parti eller andre partier, og i hvert fall ikke når jeg ikke har hørt på debatten. Det som er regjeringens tydelige ambisjon, er at vi skal ha høy standard, men vi skal ha fleksible krav. I altfor mange år har man levd i den troen at hvis man bare putter tilstrekkelig antall krav på toppen av hverandre, så blir kvaliteten høy nok. Jeg tror ikke det er slik. Jeg vil ha enkle, tydelige krav som gir kvalitet, men vi må også sørge for at vi ikke har flere krav enn nødvendig, slik at vi også kan få kostnadene ned, noe som kan komme unge boligkjøpere til gode.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:04:49]: Vi har fått en rekke bekymringer fra høringsinstansene, og da stiller jeg meg undrende: Kommer statsråden i den videre prosessen med dette til å lytte til høringsinstansene som problematiserer de tilgjengelighetskravene som foreligger, og de bokvalitetskravene som ligger i TEK17? En av de tingene som tas opp, f.eks. av Norske arkitekters landsforbund, er at forsvarlig bokvalitet som et fellesgode står i fare for å gå tapt. Spørsmålet blir: Når vi ser at befolkningen blir stadig eldre – hvilket jo er bra – og vi har et politisk mål om at flere skal bli boende hjemme så lenge som mulig, og vi ønsker en universell utforming med god tilgjengelighet, vil ikke statsråden innrømme at de forslagene som ligger her nå, svekker den tilgjengeligheten?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:05:54]: Svaret på det spørsmålet er nei. Jeg er også uenig med Norske arkitekters landsforbund i at vi trenger statsdefinerte detaljregler på alle områder. Jeg har stor tillit til at både dyktige arkitekter og dyktige utbyggere vil finne gode løsninger. De kravene vi legger frem i ny TEK17, ivaretar kravene til god kvalitet, til høy standard, men vi må også sørge for at vi har fleksibilitet, og til at vi kan bidra til å få kostnadene ned. Jeg kjenner representanten Heikki Eidsvoll Holmås som en representant som er opptatt av unge boligkjøpere, og endringene vi har gjennomført, har bidratt til at prisen har blitt redusert på mange boliger. Selvsagt skal vi lytte til bekymringer, og selvsagt lytter statsråden til faglige råd før vi trekker de endelige konklusjonene.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:06:54]: Det er jo flott at statsråden sier at han lytter til faglige råd, men han avviser jo allerede en rekke av rådene og sier at de ikke er riktige. Det synes jo jeg er dumt. Så gjentar han det som har vært mantraet til statsråden i hele perioden, nemlig at han gjør dette for unge boligkjøpere. Poenget mitt er da: Mon det, president! Når vi ser det som den tidligere spørreren, representanten Håheim, tok opp, nemlig at boligprisveksten og salget av nye boliger stiger langt raskere enn boligkostnadene stiger, er det helt åpenbart for alle som forstår hvordan markedet fungerer – og man skulle jo tro at statsråden hadde en anelse om det – at her kommer ikke det frislippet som går på kvalitet og på standard, som statsråden legger opp til, og som han mener at han står for, de unge boligkjøperne til gode. Tvert imot, det kommer i lommene på helt andre, og vi får dårligere kvalitet.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:07:59]: Statsråden skal kanskje være forsiktig med å belære en SV-representant om tilbud og etterspørsel, men det er ganske åpenbart at når det har blitt bygget for lite for lenge, så presser det prisene opp når etterspørselen er høyere enn tilbudet. Vi har gjennomført en rekke endringer som innebærer at tilbudssiden nå er forbedret, ved at det bygges mer enn det det er gjort på flere tiår. Det viser at politikken virker. Det blir gradvis bedre balanse i markedet.

Så må vi også bidra til at vi har de reglene og de kvalitetskravene vi skal ha, men heller ikke mer enn det. Når OBOS, som en institusjon med høy tillit, også går inn og reduserer prisen på de boligene, på de leilighetene som er fritatt for universelle krav, viser det at de tar samfunnsansvar, og at forenklinger bidrar til at unge boligkjøpere kan komme lettere inn på boligmarkedet.

Ketil Kjenseth (V) [12:11:03]: Jeg takker for svaret.

Snusirkel for rullestol er et av spørsmålene som diskuteres mye, hvordan snuing kan foregå uten at en skal ha krav til den snusirkelen, og det rektangelet er selvfølgelig en mulighet. Men det blir helt opp til boligprodusentene og de som bygger boligene, å vurdere det. Det rektangelet kan også gi den snugraden, men utfordringen i dag er jo at de i realiteten ikke tar hensyn, verken til den ene eller til den andre. Dette er et politisk spørsmål, hvordan vi skal sørge for at det legges til rette, og at det bygges boliger som har plass til universell utforming. Vi ser en utfordring særlig i Oslo, hvor det bygges færre og færre boliger tilrettelagt for en stadig yngre, kjøpesterk gruppe som kanskje ikke har behov for den rullestolen her og nå, men i framtida. Så hvordan skal vi sikre dette politisk, at det blir rom for en rullestol som kan snus, i disse boligene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:12:08]: Jeg deler representanten Kjenseths utgangspunkt fullt og helt. Det vil være behov for flere tilgjengelige leiligheter og boliger, og det gjelder ikke bare for eldre; det gjelder også for funksjonshemmede, og det kan gjelde oss alle. Livssituasjonen kan endre seg, og den kan endre seg raskt. Det må vi ta høyde for. Derfor legger vi til rette for flere tilgjengelige boliger.

Det som ligger i dette forslaget, er ikke en endring i snuareal, men at man kan gjennomføre disse kravene på en litt mer fleksibel måte enn tidligere. Og måten vi sikrer dette på, er rett og slett å fastsette dette i tekniske forskrifter, som så må oppfylles av dem som bygger boliger.

Ketil Kjenseth (V) [12:12:56]: Jeg vil følge opp, for slik som statsråden legger opp til her, så blir det en større makt til markedet og til dem som produserer og bygger boligene, og særlig der det er boligpress. Så spørsmålet er om vi egentlig legger til rette for universell boligbygging utenfor pressområdene og utenfor bysentrene. Vil statsråden være tilfreds med at vi har en boligpolitikk som presser dem som har behov for universell utforming ut av byene og ut av pressområdene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:13:36]: Her er jeg nok uenig i premisset for spørsmålet, for de kravene som stilles, gjelder for alle, uavhengig av om det er i byer eller om det er utenfor byene, hvor det er mindre press. Vi skal ha høye krav og høy standard på de boligene som bygges, men gjennom flere tiår har det vært en utvikling hvor det ene kravet har blitt lagt opp på det andre. Det har etter hvert blitt så komplisert at det har vært krevende å oppfylle alle kravene, og ikke minst har det vært dyrt.

Jeg kjenner også representantens parti så godt at jeg vet at Venstre også er et parti som er opptatt av forenkling. Og jeg mener vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig: høy kvalitet, samtidig som vi gjennomfører forenkling. Det er ambisjonen i det vi nå gjennomfører. Vi har hatt det ute på høring. Så skal vi gå gjennom høringsuttalelsene og bekymringene og faglige råd før vi trekker en endelig konklusjon.

Jorid Holstad Nordmelan (A) [12:17:48]: Vi vet at det finnes en del virkemidler som fungerer. I 2012 satte Husbanken i gang prosjektet «Boligetablering i distriktene» i tolv kommuner, der virkemidlene var tilskudd til boligetablering, men også kunnskapsdeling om økt boligetablering. Det ble avsluttet i 2014, etter at det på kun tre år ble bygget så mye som 284 nye boliger i disse kommunene.

Grong kommune var en av de kommunene som deltok, og som opplevde stor vekst i boligbyggingen som følge av prosjektet, men som dessverre etter prosjektet har opplevd at det har stagnert. Hvorfor satser ikke statsråden på flere sånne prosjekt?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:18:28]: Den forsøksordningen som representanten viser til, var en treårig forsøksordning, og vi avsluttet den, i tråd med planene til den forrige regjeringen. Det var ikke ment at den ordningen skulle vare mer enn tre år.

Jeg mener vi må være åpne for å vurdere ulike ordninger for å sikre tilstrekkelig boligbygging. Et av de ønskene om tiltak som jeg får fra kommunene, er at staten i større grad må legge til rette der hvor kommunene selv ønsker å bygge. Det har vi bl.a. imøtekommet ved at vi sier ja til flere kommuner der den forrige regjeringen sa nei, hvor det før ble lagt innsigelser, og hvor vi nå sier ja til kommunene. Det innebærer at kommunene, særlig i distriktene, kan legge bedre til rette for boligbygging og også gjøre det mer attraktivt i spesielle områder.

Jorid Holstad Nordmelan (A) [12:19:28]: Et av de viktigste virkemidlene som kommunen har for å bygge boliger i distriktene, er Husbanken. Regjeringen har strammet inn på muligheten for at unge kan få startlån fra Husbanken, og har også strammet inn rammene som Husbanken har. Det har ført til at langt færre mottar startlån nå enn bare for få år siden.

Hva konkret er det viktigste statsråden har gjort for at unge som ikke har mulighet til å spare i BSU, kan få lån til å kjøpe bolig i distriktene?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:19:56]: Husbanken skal først og fremst være et boligsosialt virkemiddel. Det gjør også at vi har innrettet startlånsordningen mer mot boligsosiale utfordringer. Det er en prioritet fra denne regjeringen at vi skal ha en høy profil på det boligsosiale området.

Så mener jeg at det viktigste vi kan gjøre for ungdom, både i by og distrikt, er å legge til rette for tilstrekkelig boligbygging, og det gjør vi bl.a. gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter. Det bidrar til at det bygges mer, og også til at man kan få kostnadene ned.

Ivar Odnes (Sp) [12:24:35]: Eg er klar over mange av dei tiltaka som er nemnde av ministeren her, men utfordringa er at dette er for lite, og at det er for seint. Utfordringa som Filefjell reinlag no står overfor, er ein stor katastrofe viss vi no får blanda denne sjukdommen inn i tamreinflokken der. Då har vi fort fleire tamrein og fleire villrein som vil kunna verta ramma. Kvifor har det ikkje vore teke grep med å gjerda og sikra at vi ikkje får spreiing av villreinstammen frå Nordfjella til andre område, allereie i 2016? Og kvifor er det ikkje no sagt at ein skal ta så klare grep som å avgrense dette òg med ei fysisk gjerding på dette området?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:25:36]: Nå viste jeg i mitt innlegg til de tiltakene som er gjennomført. Det er gjennomført omfattende tiltak, også for å begrense vandring, som vi mener kan bidra til å redusere smitte. Så vil det alltid være slik at når denne typen alvorlige hendelser inntreffer, er det viktig med tett kontakt mellom de ansvarlige myndighetene og også med lokalbefolkningen, som også gjør en betydelig innsats i samarbeid med SNO og de andre etatene.

Ivar Odnes (Sp) [12:26:15]: Det er jo ikkje berre ein nasjonal katastrofe, det er ein internasjonal katastrofe vi kan stå overfor viss vi får spreiing av dette. No vert det gjort mykje frivillig av dei lokale kreftene, som stiller opp og tek ansvar mot ei delvis godtgjering frå staten. Eg hadde forventa at staten hadde teke eit større ansvar for kor stor denne katastrofen eigentleg er, og at det hadde vore sett ned eit kriseteam. No veit eg at Nordfjellarådet set ned eit kriseteam neste veke, basert på dei tre kommunane dette dreier seg om. Vi har ein ordførar i Lærdal, Solheim, som er klar til å setja i gang eit kriseteam, og som kjenner godt til krisehandtering.

Det er òg noko av kommunalministeren sitt område. Korleis greier ein å rigge både statlege etatar – for her er det fleire statlege etatar som er involverte – og kommunar, fylkeskommune og fylkesmenn, som òg er involverte lokalt og regionalt?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:27:21]: Nå er det et tett samarbeid mellom landbruks- og miljømyndighetene på dette området. Det koordineres godt mellom de statlige etatene.

Jeg er enig med representanten i at både kommunen og ikke minst frivillige gjør en svært god innsats. Det er viktig i denne typen situasjoner at ressursene møter hverandre, og at det er et godt samspill også med de frivillige, som vi har god tradisjon for i Norge gjør en viktig innsats.

Jeg vil også vise til at Vitenskapskomiteen for mattrygghet har laget én rapport om Chronic Wasting Disease i Norge. Den ble utgitt i juni 2016, og det kommer en ny rapport i slutten av mars. Den rapporten vil også gi oss et godt grunnlag for å vurdere behovet for og – ikke minst – hvilke tiltak man skal iverksette fremover.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:30:56]: Jeg takker for svaret.

Et enstemmig storting bestemte at Helsevernet for psykisk utviklingshemmede skulle nedlegges og mennesker med utviklingshemning skulle bli likeverdige innbyggere i kommunene. Utbygging av sentralinstitusjonene stoppet på 1970-tallet, og etter det etablerte HVPU biinstitusjoner i kommunene. Ifølge professor Jan Tøssebro hadde den gjennomsnittlige biinstitusjonen i 1989 13 beboere, noe myndighetene også den gang mente var for stort. Mange kommuner bygger i dag vesentlig større bofellesskap. Hva har regjeringen gjort for å sikre målsettingen fra reformen om normalisering og integrering også i boligpolitikken?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:31:49]: Først av alt vil jeg si at de aller fleste kommunene gjør et veldig godt arbeid på dette området. Vi må også ha med inn i denne diskusjonen at utviklingshemmede er like forskjellige som alle andre. Det betyr at behovene, ønskene, er forskjellige. Noen ønsker å bo alene, andre i et borettslag og andre igjen i et tilbud som er bedre koordinert. Det er der jeg mener at det er viktig at både statens og kommunens virkemidler er tilpasset slik at flere kan få mulighet til å få oppfylt sin boligdrøm. Derfor var jeg veldig glad for at regjeringen fikk på plass denne momskompensasjonsordningen for borettslag og sameier. Det har vært en kamp for mange foreldregrupper gjennom veldig mange år for å få det på plass. Jeg var selv aktiv pådriver for det som stortingsrepresentant og er veldig godt fornøyd med at dette nå er gjennomført fra 1. januar 2017.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:32:57]: Vi leser jevnlig om lange boligkøer i landets mange kommuner. Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, hevder at manglende boligbygging er en villet politikk i flere kommuner. De statlige tilskuddsordningene gjør den økonomiske belastningen med boligbyggingen liten for kommunene. Personer med bistandsbehov som bor hjemme, får i all hovedsak bistand fra pårørende. Når personer flytter i eget hjem, er det kommunene som må yte bistanden. Ved å ha en lang boligkø kan kommunene redusere omfanget av tjenester, hevder NFU. Hva har regjeringen gjort for å sikre at manglende boligbygging ikke benyttes som middel for å unngå å gi tjenester?

Statsråd Jan Tore Sanner [12:33:49]: Jeg har lyst til å besvare spørsmålet med å si at jeg håper at premisset ikke er riktig. Hvis det er riktig at enkelte kommuner spekulerer i at man ikke skal bygge ut boliger, for da kan man redusere tilbudet og kostnader, vil jeg gjerne ha en oversikt over hvilke kommuner dette er. Jeg synes det er svært krevende å besvare det spørsmålet så lenge jeg er usikker på selve premisset, men jeg vil uttrykke et sterkt håp om at det ikke stemmer at kommuner spekulerer i dette.

Så må vi sørge for at vi har statlige virkemidler, og at vi samspiller med kommunene, slik at flest mulig, uavhengig av den situasjonen man er i, har muligheter til å få oppfylt boligdrømmen.

Freddy de Ruiter (A) [12:38:28]: Det ble en del generelle betraktninger fra statsråden. Jeg er for så vidt glad for den evalueringen, men i mellomtida er det veldig mange som har det vanskelig. Det er ikke til å stikke under stol. Dette er elever – foreldrene deres også, for så vidt – som er i en veldig krevende situasjon. Det oppleves som rettsløst, og det oppleves som diskriminerende at når andre barn kan reise hjem eller kan velge å la være å benytte seg av tilbudet etter hvert, er dette elever som er helt avhengig av å være på skolen til foreldrene kommer hjem fra jobb. Så alternativet er enten at en av foreldrene kanskje slutter å jobbe, eller at eleven blir på SFO, men med et såpass dårlig tilbud at det går ut over livskvaliteten og hvordan vedkommende har det. Det er litt underlig når man ser hvor tett disse elevene ofte er fulgt opp i skolen.

Hvordan kan statsråden sikre et innhold og en tilrettelegging, også før slutten av 2018, som ivaretar disse elevene på en bedre måte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:39:37]: Som jeg redegjorde for i svaret mitt, er dette området også underlagt regulering. Det betyr at hvis man mener at dette er et tilbud under enhver kritikk, og som da går imot det som er reguleringene og de nasjonale føringene for SFO, er det kommunens ansvar og plikt å rette opp det.

Hvis vi skal gjøre noe systematisk med dette, må vi faktisk først hente inn informasjon, og det er det vi skal gjøre gjennom denne evalueringen, som kommer til å ta litt tid fordi vi skal gjøre det skikkelig, men som skal følges opp, først med en evaluering og så med en stortingsmelding om SFO, hvor vi også kommer til å være opptatt av å diskutere hvordan SFO-tilbudet er nettopp for de elevene som spørsmålet her omhandler.

Freddy de Ruiter (A) [12:40:25]: Jeg tror nok det er viktig å ta hele SFO-feltet, jeg ser et behov for det. Men det er også viktig at disse barna ikke kastes ut med badevannet, for de har helt spesielle behov.

Når disse barna er ferdige med 7. klasse, er ivaretagelsen av dem etter skoletida en omsorgstjeneste. Da er det andre som trer inn. Så mitt avsluttende spørsmål til statsråden er:

Kunne man vurdert om denne tjenesten faktisk er en omsorgstjeneste for disse barna? Det er jo i realiteten det vi snakker om her.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:41:07]: Jeg kan selvfølgelig gi en form for vurdering av det, men det går ikke an for meg på stående fot å gi en vurdering av om det er en god idé eller ikke. Men nettopp fordi vi nå har varslet en større gjennomgang og innhenting av kunnskap om SFO, er det et tema som naturlig kan høre hjemme der.

Jeg setter selvfølgelig pris på at spørsmål blir løftet opp i spørretimen. Det er viktig, og jeg har ansvar også for SFO. Men det er viktig å understreke at også kommunene, som eier SFO, har et ansvar her. Det betyr at hvis man som forelder, eller som velger og borger i en kommune mener at tilbudet ikke er godt nok, er det helt sikkert både posisjonspartier og opposisjonspartier i kommunen som er lydhøre overfor det.

Per Rune Henriksen (A) [12:45:13]: Jeg takker for svaret og er veldig glad for å høre at her vil det bli gjort noe, og at det er flere som også er bekymret for dette.

Realiteten i dette forslaget vil jo være at legitimiteten til det å bygge utenlandskabler fra Norge til kontinentet vil forsvinne. Det vil også være slik at for nettselskapene vil gevinsten av å kunne ha disse kablene være svært liten, mens det for kraftprodusentene vil være svært stor gevinst i dette – da ikke i form av inntekter fra kablene, men når det gjelder handelsinntekter. Dette er etter min mening en ganske farlig miks for det norske kraftsystemet og for hvordan vi forvalter det videre.

Det som jeg tenker på, nå som dette er oppe til behandling også i parlamentet, er: Hvordan jobber regjeringen inn mot parlamentet for å få en bedre uttalelse derfra?

Statsråd Terje Søviknes [12:46:20]: La meg først understreke at vi jobber nå med helheten i vinterpakken og har også hatt den ute på en høring, og vi jobber nå med høringsuttalelsene etter den.

La meg også si at jeg deler den bekymring som representanten Per Rune Henriksen har med hensyn til dette konkrete forslaget vedrørende utenlandskabler.

Når det gjelder parlamentets behandling av dette, vil vi komme tilbake igjen til en oppfølging av det. De landene vi foreløpig har vært i dialog med knyttet til dette konkrete forslaget, er Sverige, Belgia, Tyskland, Nederland, Østerrike, Tsjekkia, Danmark og Estland, som alle gir klare tilbakemeldinger om – og uttrykker – skepsis til det forslaget som er framsatt.

Per Rune Henriksen (A) [12:47:07]: Til den utviklingen som vi nå ser fra EU-siden: Vi skal ikke forskuttere at forslaget blir som det foreligger nå – det forstår jeg godt – men dersom det går i den retningen, er dette en alvorlig sak. Særlig alvorlig blir det når vi nettopp i dette storting, med et flertall fra regjeringspartiene og deres støttespillere på Stortinget, har gjort det mulig for private interesser å eie og drive utenlandskabler. Man får dermed – skal vi si – utbyggingsaktører med helt andre incentiver til utbygging og drift av utenlandskabler enn det som Statnett har i den opprinnelige modellen, som handler mest om forsyningssikkerhet.

Vil statsråden revurdere den lovendringen som ble gjort, dersom utviklingen viser at det er vanskelig å få tilslutning for norske synspunkter i den videre EU-prosessen?

Statsråd Terje Søviknes [12:48:08]: Det er et spørsmål som vi eventuelt må komme tilbake til når prosessen har gått videre, men per nå ser jeg ikke noe grunnlag for det.

Fra regjeringens side er vi opptatt av å sikre et mangfoldig aktørbilde som kan drive fram prosjekter, både for sammenligning og i konkurranse med hverandre. Den type konkurranse når det gjelder kraftkabler, kan fremme nye handelsløsninger, teknologiske valg og en kostnadseffektiv utbygging. Det vil være bra for både husholdninger og næringsliv – og til sjuende og sist for dem som betaler regningen.

Det er gjort et anmodningsvedtak knyttet til energimeldingen, der man skal komme tilbake igjen og se på den superavkastningen som kan ligge i denne type private kabler. Det tar jeg sikte på å komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med revidert budsjett for 2017.

Kari Henriksen (A) [12:52:44]: Jeg registrerer at statsministeren velger å ikke selv svare på spørsmål der hun blir konfrontert med egne sitater, selv om hun er i Stortinget.

Men stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene har uttalt seg svært avvisende om funnene i rapporten. Anders Werp: «Sivilombudsmannen har vært mot denne avtalen siden den ble inngått, så vi er kjent med dennes tidligere argumenter.» Hårek Elvenes kalte Sivilombudsmannens rapport for en teoretisert problemstilling, og Ulf Leirstein «stusser på disse vurderingene».

Sivilombudsmannen er et viktig, uavhengig instrument som skal kontrollere forvaltningen. Det er derfor viktig å få en avklaring av om regjeringa har tillit til Sivilombudsmannen, etter at regjeringspartiene har kommet med kritiske innvendinger til rapporten om Norgerhaven fengsel. Jeg vil derfor spørre: Er dette utsagn som statsråden stiller seg bak?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:53:44]: Selvfølgelig har regjeringen respekt for Sivilombudsmannen. Selvfølgelig er det slik at vi lytter til Sivilombudsmannen, og vi kommer til å gjennomgå Sivilombudsmannens rapport nøye, men – og det er viktig å understreke – det er altså en grunn til at vi tok i bruk disse soningsplassene i Nederland. Som jeg sa: Vi hadde en kortsiktig plan og en langsiktig plan. Da denne regjeringen tiltrådte i 2013, hadde vi lange soningskøer, nettopp fordi den forrige regjeringen ikke tok sitt ansvar på alvor og fikk på plass de soningsplassene vi trengte, i Norge, for å løse det som var et akutt problem. Det gjør denne regjeringen. Vi bygger ut norske fengsler, vi har flere prosjekter på gang, det vil bli skapt flere fengselsplasser i årene som kommer, og da har vi midlertidig løst det ved å benytte soning i Nederland. Dette er altså en midlertidig løsning inntil vi har løst den situasjonen den forrige regjeringen plasserte oss i.

Kari Henriksen (A) [12:54:47]: Dette er en underlig dialog. Her har vi altså en sak som dreier seg om tilliten til Sivilombudsmannen, og nå har vi fått en nesten 2 minutter og 50 sekunders fremstilling av avtalen i Nederland. Vi har fått en forklaring om at Nederland var det eneste alternativet de kunne velge i, noe som faktisk ikke er riktig; regjeringa hadde alternativer, som også er presentert i Meld. St. 12 for 2014–2015, om å bygge i Norge. Og ut fra det svaret som statsråden gir nå til slutt, kan en få inntrykk av at brudd på menneskerettighetene faktisk kan forsvares bare begrunnelsen er god nok. Det er ganske oppsiktsvekkende.

Statsråden kan selv avklare om jeg har misforstått, men jeg vil likevel spørre ham om han ser at de uttalelsene som regjeringspartiene har kommet med, kan bidra til å undergrave tilliten til Sivilombudsmannen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [12:55:48]: Jeg kan gjerne gjenta meg selv om at vi tar rapporten fra Sivilombudsmannen på alvor, men la meg også tillegge at Sivilombudsmannen har uttalt at man ikke kan påvise at vi har brutt noen menneskerettigheter fra statens side. Og det er en viktig premiss. Det er selvfølgelig ikke slik at vi aksepterer brudd på menneskerettighetene for å få på plass soningsplassene i Nederland.

Så tas det opp noen forhold, flere funn, i denne rapporten. De vil vi gjennomgå med største alvor, og vi vil selvfølgelig sette inn de tiltak som måtte være nødvendig for å håndtere det, dersom vi ser at det er behov for det.

Men la meg understreke at de soningsplassene vi har i Nederland, er basert på menneskerettighetene, og vi gjør ingen overtredelser der. Samtidig løser vi en kortsiktig kapasitetsproblematikk fordi den forrige regjeringen ikke bygde det antallet fengselsplasser som vi trengte. Det løser denne regjeringen nå. Vi bygger nye fengsler.

Kjersti Toppe (Sp) [13:00:24]: Det som forundrar meg, er at det kunne ta så lang tid før det har vorte nokon endringar i DIPS, og det har kome bekymringsmeldingar frå fagmiljøet, i juridiske rapportar og frå leiinga òg i Oslo universitetssykehus om at dette er eit system som gjer at pasientane ikkje får den juridiske retten som dei skal ha. Helsedirektoratet har i fleire vendingar sagt at det er ingen grunn til bekymring, og statsråden har lent seg til Helsedirektoratet. Så spørsmålet mitt er om ein tar nokon lærdom av denne saka, og korleis det kunne gå så lang tid før det vart slått fast at vi har eit system som gjer at pasientane ikkje er sikra den juridiske retten som dei skulle ha.

Statsråd Bent Høie [13:01:33]: Den lærdommen som er å ta av dette, som av mye annet, er at ansvaret for at pasientene får oppfylt sine rettigheter, ligger i sykehusene, hos legene og hos sykehusledelsen, og det er et ansvar som en ikke kan unnlate å ta bl.a. basert på IKT-systemer eller andre forhold. Så er det jo også slik, som jeg sa i mitt svar, at det er ikke grunn til å tro at dette har gått ut over pasientenes behandling, og det er heller ikke eksempler på at det skal ha skjedd, dvs. pasientene har ikke ventet lenger på behandling som følge av svakheter i DIPS. Det er viktig at sykehusene har gode systemer for oppfølging av hele pasientforløpene, og det vil også sykehusene nå bli målt på.

Så er jeg glad for at sykehusene sammen med DIPS har blitt enige om å rette dette opp i den eksisterende versjonen av DIPS, slik at det er ikke tvil om det.

Kjersti Toppe (Sp) [13:02:38]: Det er for meg litt forunderleg at ein kan seia at det har ingen konsekvensar for pasientane eller for behandlingsforløp når ein ser at pasientar ikkje har fått sin juridiske rett. Korleis kan statsråden vera så sikker på at dette ikkje har gått ut over pasientane, sånn som tillitsvald lege sa på TV 2, at det omhandla titusenvis av pasientar, som ikkje har fått sin behandlingsrett? Eg høyrer kva statsråden seier, men eg vil gjerne få ein kommentar på om dette er ein konklusjon, eller om det er noko han antar.

Så har eg lyst til å spørja statsråden om kva han meiner om Helsedirektoratet si handtering av denne saka, når dei i fleire omgangar har gått ut og avvist at dette er eit problem, men til slutt innrømmer at dette systemet faktisk har fått følgjer for pasientane sin juridiske rett til behandling.

Statsråd Bent Høie [13:03:37]: Helsedirektoratet har fulgt denne saken tett hele veien. De har fått mange henvendelser fra TV 2 med ulike spørsmålsstillinger, og jeg oppfatter at de har svart på det. De har også gitt meg informasjon fortløpende basert på det kunnskapsgrunnlaget som de til enhver tid har. Pasientenes rett til behandling og utredning skal følges opp av sykehusene helt uavhengig av hvilke systemer en har på IKT-siden. Det som er viktig, er at det er ikke IKT-systemene som vurderer pasientene. Det er det leger som gjør, og leger som vurderer at en pasient skal innkalles til behandling, har ansvar for å sørge for at pasienten blir innkalt til behandling, og at behandling starter. Vurderer legen at pasienten har behov for utredning før behandling, er det det som skal gis. Det ligger ikke en føring i lovverket om at pasienten har rett til behandling. Pasienten har rett til utredning eller behandling – oppstart knyttet til det.

Ruth Grung (A) [13:07:38]: En rekke områder i rapporten som Sivilombudsmannen legger vekt på, var egentlig spilt inn av Helsedirektoratet i utarbeidingen av retningslinjene. Det viser seg at en del innsatte frivillig har ønsket å sone i Nederland, men at de har hatt en helsesituasjon som gjør at de trenger støtte fra spesialisthelsetjenesten. Her har tydeligvis ikke systemet fungert. Det viser seg også at det kan være en rollekonflikt knyttet til hvordan det er organisert i Nederland, hvor det egentlig er fengselsstyret som styrer helsetjenesten. Pasientrettighetene er forskjellige i Norge kontra i Nederland.

Hvordan sikrer man seg at alle de fire, konkrete innspillene fra Sivilombudsmannen blir fulgt opp, og hvordan vil Stortinget bli orientert om det?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:08:32]: Departementet kommer til å gjennomgå rapporten fra Sivilombudsmannen nøye. Vi kommer til å vurdere hvert enkelt punkt. Vi kommer til å iverksette nødvendige tiltak der vi anser det som nødvendig ut fra situasjonen. Jeg kan gjøre representanten trygg på at dette vil bli fulgt opp, og i den grad ting ikke er håndtert ut fra forutsetningene, vil det selvfølgelig bli ivaretatt. Det legger jeg til grunn i det videre arbeidet.

Regelen er at innsatte som har behandlingsbehov som ikke dekkes i Norgerhaven fengsel, skal heller ikke overføres dit.

Ruth Grung (A) [13:09:29]: Jeg takker for svaret og forventer at vi blir orientert når ministeren må svare Sivilombudsmannen. Betyr det at ministeren ikke har vært kjent med at det har vært problemstillinger knyttet opp mot et likeverdig helsetilbud fram til nå? Eller har man prøvd å håndtere situasjonen og forbedret den før Sivilombudsmannen reiste ned? Spørsmålet er: Var det nødvendig å ha Sivilombudsmannen der nede for at de fikk et likeverdig tilbud? Eller ble det gjort noe i forkant?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:10:01]: Nå skal jeg ikke foregripe de vurderingene som vi nå skal gjøre, i etterkant av å ha mottatt rapporten fra Sivilombudsmannen. De punktene skal vi, som jeg sa, gjennomgå nøye, og i den grad det er behov for det, vil vi gjennomføre endringer. Det vil bli ivaretatt.

Så vil selvfølgelig også tilbakemeldinger til Sivilombudsmannen bli offentlig kjent. Fristen er vel 1. juni. Det vil vi selvfølgelig sørge for at man blir orientert om.

Jan Bøhler (A) [13:14:53]: Jeg takker statsråden for svaret. I interpellasjonsdebatten 21. februar sa statsråden at han delte mitt engasjement når det gjelder at

«Oslo og Oslo-området har særskilte utfordringer som vi bør være ekstra oppmerksom på, og som må ivaretas på en god måte. Håndteringen av denne typen problemstillinger bør i høyeste grad følges opp, og det vil også gjøres».

Hvis vi ser på erfaringene fra gjengprosjektet fra 2006: Etter en debatt her i Stortinget tok daværende statsråd initiativet til at de som satte inn den spesielle innsatsen i Oslo politidistrikt, fikk 12 mill. kr i året til særskilte ressurser for å kunne gjennomføre en så krevende jobb gjennom mange år. Vil statsråden bidra til at man vil kunne gjøre en slik forsterket innsats som man nå er i ferd med å iverksette overfor den nye, bekymringsfulle gjengutviklingen i Oslo, og se på om det finnes muligheter for å kanalisere midler slik at vi kan få satt trykk på det?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:15:57]: Jeg er veldig enig i at det er viktig å sette inn nødvendige ressurser i Oslo-politiet, nettopp for å stoppe den utviklingen vi har sett, og som vi har alt annet enn lystige eksempler på, uten at vi skal overdrive dimensjonene i dem. Det er viktig at Oslo-politiet styrkes. Derfor blir politiet i Oslo styrket betydelig i år. Om lag 100 stillinger blir tilført Oslo politidistrikt og nærmere 100 mill. kr i økninger. Det er snakk om en sterk styrking av politiet i Oslo, og det legger også klare føringer for at man skal skape en enda bedre kriminalitetsbekjempelse på dette viktige området.

Jeg er tilbakeholden med å detaljstyre politiet. Jeg tenker vi skal gi dem rammer til å gjøre sine politifaglige vurderinger av hvordan de på best mulig måte kan bekjempe alvorlig kriminalitet, og jeg oppfatter i høyeste grad at politiet i Oslo tenker riktig på disse områdene.

Jan Bøhler (A) [13:17:03]: Jeg er enig med statsråden i det. Oslo-politiet har jo nå varslet en omfattende innsats mot det de karakteriserer som en bekymringsfull utvikling, der særlig et gjengmiljø i Oslo sør nå har utviklet seg slik at Oslo-politiet kaller det for den største kriminelle gjengutfordringen vi har her i Oslo – jeg vil si også i landet. De har nå varslet en konsentrert innsats gjennom flere år for å ta tak i det, og det er sikkert både statsråden, Stortinget og jeg veldig glade for.

Spørsmålet mitt er om statsråden kan se på og finne en måte å bidra til den innsatsen på utover de vanlige budsjettmidlene som jo kommer hvert år, f.eks. gjennom Samordningsorganet for kampen mot organisert kriminalitet, der man jo har en pott med midler som man tildeler til særlige innsatser. Jeg er klar over at det ikke er statsråden som bevilger det direkte, men det finnes jo måter å kanalisere ressurser inn på, slik at man kan få styrket innsatsen særlig i en periode.

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:18:09]: Natt til søndag hadde jeg gleden av – eller glede, jeg hadde i hvert fall mulighet til – å være med politiet på patrulje gjennom flere timer. Det var svært nyttig. Jeg opplever at politiet jobber godt, og at de i høyeste grad ser problemstillingene og er i ferd med å håndtere det på en god måte.

Jeg har tillit til politiet i Oslo. Det er viktig at vi gir dem gode økonomiske rammer og de mannskapsressursene som er nødvendig for å håndtere situasjonen på en god måte og forhindre at den negative utviklingen vi har sett i enkelte bydeler i Oslo, får lov å utvikle seg til det verre. Her er det en høy bevissthet hos politiet, og jeg tenker at det er viktig at vi legger til rette på ressurssiden, slik at de kan fortsette den gode innsatsen, men samtidig at vi som politikere er tilbakeholdne med å forklare og fortelle politiet hvordan man skal gjennomføre dette. Jeg har tillit til at politiet gjør sine vurderinger på en god måte.

Lise Christoffersen (A) [13:23:09]: Jeg takker for svaret.

I forrige uke behandlet vi Riksrevisjonens sterke kritikk av regjeringas innsats. Politiet bruker for lang tid på etterforskning, arbeidslivskriminalitet får få eller ingen konsekvenser, den tragiske ulykken i Bærum i 2013 der en ung litauer ble skadet for livet, og der statsadvokaten måtte beordre etterforskning, er ennå ikke ferdig, og Kripos viste i 2014 at politiet manglet både kompetanse og utstyr, slik at det var vanskelig å føre bevis og altfor liten oppdagelsesrisiko. Nå hører jeg av svaret fra statsråden at han beskriver en helt annen virkelighet, at mye har skjedd, og at mye skal skje i 2017. Kan statsråden bekrefte at om Kripos får det samme spørsmålet i dag eller på slutten av året, vil de svare at politiet har kontroll med situasjonen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:24:03]: Jeg oppfatter at den innsatsen regjeringen har gjort mot kriminalitet på dette området, vil bære frukter – og til dels også har gjort det. Det er en betydelig innsats som er lagt ned. Så er det selvfølgelig utfordringer, men jeg tror at den styrkingen vi har gjort og er i gang med å gjøre i politiet, og de kvalitetsresultatene vi vil få gjennom politireformen, vil kunne legge til rette for enda bedre resultater.

Så kan selvfølgelig ikke jeg fortelle hva Kripos måtte svare dersom en spør dem, men jeg tenker at vi har i hvert fall fra regjeringens side lagt til grunn de nødvendige tiltak – og vi er selvfølgelig åpne for enda flere – for å bekjempe denne typen kriminalitet, som er urovekkende, og som vi som samfunn må bekjempe.

Lise Christoffersen (A) [13:25:02]: Takk for svaret. Det er interessant å høre at statsråden sier at han er åpen for enda flere tiltak, for etterforskning og dom krever jo at kriminaliteten avdekkes.

Senteret mot arbeidslivskriminalitet i Oslo sa til Dagbladet 14. mars at det er et stort problem at når de avdekker et kriminelt nettverk ett sted, dukker de samme bare opp igjen i nye bransjer med mindre kontroll. På FriFagbevegelse.no i dag sier sentrene at norske advokater og regnskapsførere bistår med å skjule spor og trenere saker, og det vanskeliggjør selvfølgelig politiets arbeid.

Jeg vet at Fremskrittspartiet ikke er så veldig glad i LO, men fagbevegelsen har tross alt 60 000 skolerte tillitsvalgte i alle bransjer over hele landet. Kunne statsråden – i det godes tjeneste – likevel tenke seg å anbefale politiet å gå i et tettere samarbeid med lokale tillitsvalgte for å gjøre jakten på arbeidslivskriminelle bander enda mer effektiv?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:26:04]: Jeg tror representanten er litt feilinformert dersom hun legger til grunn at Fremskrittspartiet misliker LO. Det tror jeg nok ikke er en korrekt beskrivelse av situasjonen. Men det hun tar opp, er for så vidt et interessant innspill, uten at jeg her og nå kan konkludere. Jeg ser også verdien av at tillitsvalgte kan tilføre viktig og god informasjon i arbeidet med å avdekke alvorlig arbeidslivskriminalitet. Jeg ser absolutt det poenget, men jeg kan ikke her og nå, over bordet, si at det er aktuelt å iverksette, men jeg tar det med meg og ser det som et innspill som bør vurderes. For som jeg sier: Her er man åpen for alle gode innspill som kan sette oss enda bedre i stand til å bekjempe alvorlig arbeidslivskriminalitet.

Anna Ljunggren (A) [13:29:03]: Sivilombudsmannen skriver også i sin rapport om transport fra flyet til fengslet:

«En bekymring er likevel at cellebussen manglet sikkerhetsbelter. Da dette ble tatt opp med ledelsen ved Norgerhaven fengsel i etterkant, ble det forklart at nederlandsk lovgivning ikke stiller krav om sikkerhetsbelter ved busstransport, heller ikke ved transport av innsatte.»

Dette handler om mer enn setebelter i buss, selvfølgelig. Det er et eksempel på at man får en konflikt mellom norsk lov og nederlandsk lov, hvor nederlandsk lov er den som kommer til anvendelse. Mener statsråden at det er uproblematisk at norske innsatte ikke er underlagt norsk lov etter ankomst til Nederland?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:29:50]: Jeg tenker at vi har lagt til grunn at menneskerettighetene ligger som fundament når vi kjøper fengselsplasser i Nederland. Jeg tror kanskje ikke eksemplet med manglende setebelter på buss ved transport nødvendigvis oppfattes som det mest alvorlige overtrampet. Det er i hvert fall vanskelig å tolke det som i strid med menneskerettighetene all den tid det ikke er helt uvanlig i Norge å bruke buss uten setebelter. Men det betyr ikke at jeg på noen som helst slags måte undervurderer viktige forhold som blir tatt opp av Sivilombudsmannen. Det skal vi selvfølgelig se nærmere på. Men jeg ber om at man har en viss forsiktighet med å fremstille Sivilombudsmannens kritikk av soningsforholdene i Nederland som noe i retning av brudd på menneskerettighetene eller noe slikt.

Anna Ljunggren (A) [13:30:54]: Jeg har ikke nevnt menneskerettigheter i dette spørsmålet, det er det statsråden selv som har gjort i sine svar. Jeg har snakket om norsk lov og anvendelse av norsk lov i Nederland for norske innsatte.

Et annet eksempel som jeg gjerne vil ha kommentarer på, er hva som skjer dersom en innsatt bryter norsk lov i fengslet, men som ikke er brudd på nederlandsk lov. Det kan f.eks. gjelde en del narkotikaforbrytelser. Vil vedkommende da slippe unna fordi statsråden og regjeringen har sendt ham til Nederland?

Marianne Vollan, som er direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, sa i juli 2015:

«Straffegjennomføringen i Nederland skjer etter norsk lov, og de innsatte har dermed de samme rettigheter og plikter som innsatte i norske fengsler.»

Gjelder det også hvis det skjer handlinger i fengsel som er straffbare ifølge norsk lov, men ikke nederlandsk lov?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:31:46]: Soningsforholdene i Nederland er av den karakter at man ivaretar rettighetene til innsatte, på lik linje med soningsforholdene i norske fengsler. Så kan det være at man har avdekket enkelte forhold som bør danne grunnlag for omgjørelse eller endring.

Men det er viktig for meg å understreke følgende: Vi tok i bruk soningsplassene i Nederland fordi vi arvet et problem etter forrige regjering. De overlot oss lange soningskøer, som denne regjeringen måtte rydde opp i. Dermed tok vi i bruk midlertidige fengselsplasser i Nederland mens vi nå bygger ut nye fengselsplasser i Norge. Dette er en midlertidig løsning. Alternativet er lange soningskøer. Alternativet er at folk måtte sitte i arrest lenger enn det som var tilrådelig nettopp ut fra menneskerettighetene. Så her tenker jeg at vi håndterer vårt ansvar på en god måte, noe den forrige regjeringen overhodet ikke gjorde.