Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 2017

Dato: 01.02.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:40]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Børge Brende og statsrådene Bent Høie og Per Sandberg vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Vi opplever nå at den politiske situasjonen hos vår viktigste allierte er mer preget av uforutsigbarhet enn det vi er vant til. Selv om vi i sikkerhetspolitikken har fått gode forsikringer om at alliansesolidariteten i NATO ligger fast, ser vi en ny kurs på andre områder. Ser vi tilbake til den spørretimen som utenriksministeren deltok i 9. november i fjor, morgenen etter det amerikanske presidentvalget, husker vi alle at vi vektla håpet om forsoning i amerikansk politikk, etter en valgkamp som hadde splittet folket i Amerika. Mens tidligere presidenter har hatt én politikk i valgkampen og en mer konsensusorientert linje når de har inntatt presidentstolen, ser vi nå at den nye presidenten ikke direkte har som mål å opptre samlende.

Under president Obama har det politiske fellesskapet mellom USA og Norge vært veldig nært. Da er det viktig å huske på at i store deler av etterkrigstida har det vært betydelig avstand mellom oss og vår viktigste allierte i sikkerhetspolitikken. Vietnam-krigen, kuppet i Chile i 1973 og Irak-krigen i 2003 er eksempler på dette. Men vårt vennskap har tålt uenighet og direkte tale mellom gode venner og allierte. Nå er det innreiseforbudet fra enkelte muslimdominerte land som skaper enorme reaksjoner, både internt i USA og i andre deler av verden, også her i Norge. Helt uten forvarsel blir folk som før hadde adgang, utestengt fra USA.

Å ikke behandle mennesker som individer, men som en gruppe ut fra religiøs tilhørighet strider mot de positive verdiene som vi forbinder med USA. Hva vil utenriksministeren gjøre for å framføre norske holdninger til denne politikken?

Utenriksminister Børge Brende []: Takk for et viktig spørsmål og en god analyse. Jeg er helt enig med representanten Huitfeldt i at vi i perioder tidligere også har hatt viktige uenighetspunkter med den sittende administrasjonen i USA, men det har aldri vært noen tvil om at det transatlantiske samarbeidet ikke minst har vært en bærebjelke for oss i sikkerhetspolitikken.

Det er også helt riktig, som representanten slår fast, at de sterkeste reaksjonene på f.eks. innreiseforbudet – som nå knytter seg til syv land, er midlertidig og skal vare i 90 dager – har kommet i USA. Det har vært demonstrasjoner, det har vært sterke markeringer, og det er allerede slik at dette innreiseforbudet er noe justert. De som har et såkalt Green Card, slipper inn. Det er også blitt klart i løpet av natten at flyktninger som skulle gjenbosettes, og som var på vei over, nå får komme – de ble sendt tilbake. Vi fikk også en viktig klargjøring fra den amerikanske ambassaden i Oslo i går ettermiddag om at nordmenn som har dobbelt statsborgerskap, og det er mange av dem, også får sine visumsaker behandlet.

I likhet med mange andre europeiske land har både statsministeren og jeg vært veldig tydelig når det gjelder innreiseforbudet for disse syv landene, og også det at man nå ikke skal ta imot noen flyktninger de 120 neste dagene. Det har jeg slått fast er svært beklagelig, og dette er også kommunisert – til og med på Twitter, og det er vel den mest effektive kommunikasjonsformen om dagen. (Munterhet i salen.)

Anniken Huitfeldt (A) []: De siste årene har Norge sammen med bl.a. amerikanerne arbeidet for å bekjempe terrororganisasjonen ISIL gjennom å styrke og støtte sunnimuslimer som tar opp kampen mot radikal islam. Jeg frykter at innreiseforbudet kan komme til å bygge opp under det som er ISILs verdensbilde, at det foregår en religionskrig mellom Vesten og islam. Det kan gjøre arbeidet vanskeligere – det vil gi moderate muslimer større motstand. Hvordan vil utenriksministeren bidra til at vi foretar kloke valg i samarbeidet med moderate krefter i Midtøsten i kampen mot terror?

Utenriksminister Børge Brende []: Dette er også et veldig viktig poeng og er et av mange paradokser ved dette innreiseforbudet. Dette har også statsministeren i sin kommentar vektlagt, nemlig at målet om å bekjempe voldelig ekstremisme blir vanskeligere gjennom et slikt initiativ og en beslutning fra Trump-administrasjonen som går ut på at man velger ut syv land, som hovedsakelig er muslimske, og at det skal være innreiseforbud fra dem til USA. Dette fører til veldig sterke reaksjoner, og det man må bygge på i det videre arbeidet, ikke minst i den brede koalisjonen mot ISIL, hvor de arabiske landene også har sittet i førersetet, er å jobbe og arbeide med moderate sunnier, som er like mye mot ISIL som oss andre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Åsmund Aukrust.

Åsmund Aukrust (A) []: Det er på mange områder det er grunn til å frykte en ny kurs, og et område hvor det virkelig er grunn til å tro det, er i klimapolitikken. Det tok ikke mange timer etter at vi fikk en ny president før alle henvisningene til klimaendringene var forsvunnet fra hjemmesiden til Det hvite hus. I valgkampen ble klimaendringene presentert nærmest som en kinesisk konspirasjon, og den nye presidenten lovte å trekke landet ut av Paris-avtalen. Om han lykkes med det, vet vi ikke, men det vi iallfall vet, er at det lederskapet vi har sett under Obama, Kerry og Clinton, ikke vil fortsette, og det er grunn til å frykte og tro at det vil bli store kutt i internasjonal klimafinansiering. Det er klart at dette må påvirke oss og vårt engasjement, for også i Europa har vi sett at det har vært forslag til kutt i klimafinansiering, også her hjemme i Norge. Det må vi bare konstatere at det kan vi ikke lenger ha. Så mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan mener han at den nye situasjonen i USA må påvirke Norge og Europa, så vi kan engasjere oss for å sikre et nytt lederskap i internasjonal klimapolitikk?

Utenriksminister Børge Brende []: Først vil jeg gjerne si til Trump-administrasjonen at klima som den store eksistensielle trusselen mot vårt miljø forsvinner ikke selv om man tar det bort fra hjemmesidene til Det hvite hus, for å si det forsiktig. Klimaendringene er en av de store utfordringene i vår tid, sammen med fattigdomsbekjempelse. Så håper jeg at man i tiden fremover også vil se at den amerikanske administrasjonen vil fortsette et arbeid med å få redusert de globale CO2-utslippene. Men de første signalene har ikke vært positive, og den nye lederen av EPA, Environmental Protection Agency, i USA har heller ikke tro på sammenhengen med hensyn til CO2-utslipp og klimagassutslipp. Dette betyr at vi må være enda tydeligere, og klimafinansiering blir enda viktigere fra vår side.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg har registrert med glede den tydelegheita som utanriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg har vist både når det gjeld det at USA ikkje vil ta imot flyktningar, og innreiseforbodet, og det er fordi me behandlar menneske som individ, ikkje som gruppe. Me skal ikkje behandle muslimar på ein måte og kristne på ein annan måte – så det er eg glad for.

EU-president Donald Tusk har sendt eit brev til sine statsleiarar, der han omtaler USAs regjering som ein trussel mot EU. Han skriv:

«Særlig endringen i Washington setter EU i en vanskelig situasjon. Den nye administrasjonen ser ut til å stille spørsmål ved de siste 70 årene med amerikansk utenrikspolitikk.»

Mitt spørsmål til utanriksministeren er: Er han einig eller ueinig med EU-president Tusk som omtaler USAs regjering som ein trussel?

Utenriksminister Børge Brende []: Jeg velger mine egne ord. Men det jeg vil si om det som Tusk har skrevet, er at det er en berettiget, sterk bekymring i EU og en stor overraskelse i EU over de utspillene som er kommet fra USAs side når det gjelder EU og det europeiske samarbeidet som konstruksjon.

Når administrasjonen i USA sier at man synes det er positivt med brexit og man indirekte oppfordrer til at andre land skal vurdere det samme, så er ikke det hjelpsomt – for å si det på den måten – det er egentlig sterkt beklagelig, for i den situasjonen vi er i, med utfordringer, et mer uforutsigbart Russland, Tyrkia og hele Nord-Afrika, trenger vi et sterkere EU, et EU som nå kan stå opp for de verdiene som skal prege Europa fremover.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Aftenposten skreiv den 29. januar at amerikanske styresmakter skal bruke dei neste 120 dagane til å gå igjennom kontrollrutinane og søknads- og godkjenningsprosessen for flyktningar. Men dersom dei nye reglane ikkje er på plass innan 120 dagar eller president Trump meiner dei ikkje er gode nok, kan innreiseforbodet fornyast. Det reiser nokre spørsmål. Korleis tenkjer utanriksministeren at Noreg bør reagere dersom det som er sagt å vere eit mellombels innreiseforbod, som er meir enn ille nok, skulle vise seg å verte meir permanent, og har utanriksministeren kommunisert sin skepsis til det som no skjer i USA, til den nye administrasjonen?

Utenriksminister Børge Brende []: Jeg mener at vi har vært mer enn tydelig når det gjelder dette å ikke ta imot flyktninger til gjenbosetting i USA i de nærmeste 120 dagene. Og hvis jeg oppfattet riktig det som kom, opererer man med en enda lengre midlertidig frist for syriske flyktninger – jeg lurer på hvor det kommer fra – det er kanskje en av de gruppene som virkelig har behov for beskyttelse. Jeg er svært bekymret over at man ikke vil ta imot de flyktningene man har sagt at man skal ta imot, og hvis man ser antallet kvoteflyktninger til gjenbosetting som USA tar, er det også relativt lite i forhold til befolkningen. Mens vi i Norge ligger helt i øverste sjikt når det gjelder mottak av kvoteflyktninger i forhold til innbyggertallet, ligger ikke USA så godt an – og nå skal de ikke ta imot noen, iallfall ikke på 120 dager.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Norge ligger helt i front med å ta imot kvoteflyktninger, og det syns jeg er veldig bra, og kanskje skulle vi også tatt imot flere når antallet asylsøkere går ned.

Jeg har tenkt å følge opp hovedspørsmålet. I dagens Dagbladet går tidligere E-sjef i Norge, Grandhagen, som er godt respektert i offentlig debatt, ut og sier at han er bekymret for den utviklingen han ser i USA:

«Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig bekymret. Jeg har brukt de siste årene på å bekymre meg over Russland og Midtøsten. I dag er jeg mer bekymret for USA fordi dette landet har så store implikasjoner for resten av verden.»

En av de tingene han viser til, er det som i Dagbladet har fått overskriften «Russisk romanse».

Russland er en stor nabo av oss, og USA er vår viktigste allierte. De nye relasjonene mellom Russland og USA syns jeg er litt skremmende. Det vil også påvirke Norge som et lite land ved den russiske grensa. Deler utenriksministeren Grandhagens bekymringer?

Utenriksminister Børge Brende []: Litt lenger nede i intervjuet slår Grandhagen også fast at USA er et robust demokrati, og at det er stor uenighet innad i USA om dette, og ikke minst i Senatet og Representantenes hus, som er veldig tydelig på f.eks. spørsmålet om sanksjoner. Når man innfører sanksjoner basert på folkerettsbrudd, kan de bare oppheves hvis man etterkommer det man har blitt enig om i Minsk 1 og Minsk 2.

Så er det også sånn, som utenrikskomiteens leder sa i sitt spørsmål til meg innledningsvis, at når det gjelder forsvarssamarbeidet og det atlantiske samarbeidet, har det faktisk kommet gode signaler så langt, både fra general Mattis, som nå har blitt ny forsvarsminister, og også fra Rex Tillerson, som trolig blir ny amerikansk utenriksminister. Så jeg håper at USA fortsetter en politikk som er forutsigbar vis-à-vis Russland.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Sammenligningen med tidligere uenigheter mellom Norge og USA halter. Dette er en dramatisk og spesiell situasjon som ikke ligner de uenighetene vi har hatt før. I den situasjonen ser vi at noen land protesterer tidlig og tydelig, f.eks. vårt naboland som kalte inn ambassadøren i Stockholm for å komme med en tydelig og direkte protest.

Jeg setter pris på at utenriksministeren er på Twitter. Jeg vet ikke om Donald Trump er blant utenriksministerens følgere. Hvis ikke finnes det en direktemeldingsfunksjon som jeg kan anbefale, men bedre enn det ville det jo være om også Norge gjorde det samme som svenskene. Og mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke utenriksministeren kalle inn representanter for den amerikanske ambassaden for å gi en direkte protest? Er det regjeringens strategi å protestere sent og utydelig istedenfor tidlig og tydelig?

Utenriksminister Børge Brende []: Det har også vært perioder i etterkrigstiden hvor det har vært uenighet mellom Norge og USA, og som har vært krevende. Tidligere ble Vietnam-krigen nevnt, og det var under Bush-administrasjonen stor uenighet når det gjaldt klima, jeg var selv miljøvernminister og hadde veldig tøffe konfrontasjoner med den administrasjonen, om Irak o.l. Men vi skal håndtere også de utfordringene vi nå har fått, med basis i hva som er i Norges nasjonale interesser.

Når det gjelder spørsmålet om innreiseforbud, valgte vi å ta kontakt med den amerikanske ambassaden her, og vi fikk svar i går også om at de med dobbelt statsborgerskap nå vil få behandlet sine visumsøknader. Når det gjaldt å kalle inn ambassadøren på teppet, er Sverige det eneste landet som vi er kjent med i Europa. De eneste andre landene vi er kjent med som har gjort det, er Venezuela, Sudan og Iran. Vi valgte vår måte, og det virket som at det fungerte ikke så aller verst, og vi har også kommunisert de andre synspunktene i de riktige kanalene med utgangspunkt i hva som er i våre nasjonale interesser.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Nå skal vi flytte oss fra USA, Trump og Obamacare til Norge og «Høie-care».

I fjor vedtok Stortinget Nasjonal helse- og sykehusplan. Planen legger føringer for hvilke sykehus som skal ha akuttkirurgi, og hvilke som ikke skal ha det. Statsråd Høie har gitt foretakene i oppdrag å lage utviklingsplaner ut ifra de føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan som Stortinget vedtok. Stortinget ba også regjeringen om å sørge for at sykehus med akuttkirurgi fortsatt skulle ha det, når hensynet til pasientene gjør det nødvendig og når kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. I tillegg sa Stortinget at store sykehus skal delegere flere oppgaver til mindre sykehus, slik at de nettopp kan legge til rette for å ha akuttkirurgi. Stortinget vedtok også at regjeringens liste over hvilke sykehus som kan fungere uten akuttkirurgi, ikke skulle legges til grunn og være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skulle foregå, altså for sykehus som det i Flekkefjord, det i Narvik osv. Alle vedtak om akuttkirurgi ved landets sykehus skal være fattet innen 1. april, cirka. De regionale helseforetakene skal til slutt fatte vedtak på vegne av veldig mange sykehus.

Mener statsråden at utviklingsprosessene i helseforetakene går etter de vedtakene som Stortinget har fattet, og at ingen av de sykehusene som var nevnt i sykehustalen som statsråden hadde i januar 2016, er i større fare, etter at helse- og sykehusplanene ble vedtatt, for å ha akuttkirurgi enn andre sykehus, og at prosessen går som statsråden har tenkt?

Statsråd Bent Høie []: Regjeringens mål er ikke å skape «Høie-care», men pasientens helsetjeneste, og i den skal det være rom for både de store og de små sykehusene. Ikke minst skal sykehusene jobbe mer sammen og dele på oppgavene. De store sykehusene vil ha et ansvar for å se om det er oppgaver som de kan legge til de mindre sykehusene for å styrke deres grunnlag, rett og slett fordi vi vil ha behov for både de store og de små sykehusene i Norge framover. Vi blir flere eldre, eldre har behov for mer sykehushjelp, og mange av de eldre bor nettopp i de områdene der de små sykehusene ligger.

Det pågår nå et arbeid ute i helseregionene i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg oppfatter at de både følger de kravene som er satt til hvordan prosessen skal være, og at kommunene og fagpersonene er godt involvert. De følger selvfølgelig også, i de konkusjoner og anbefalinger de kommer fram til, de føringene som ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan. Det betyr at alle akuttsykehus skal kunne ta imot og behandle pasienter med vanlige, akutte sykdommer, som f.eks. hjerneslag, pustebesvær, hjertesykdommer og akutte infeksjoner. Det er viktig at de har tilstrekkelig kompetanse, og tilbudet må være forutsigbart, 24/7, og av god kvalitet, og det må være god pasientsikkerhet.

Jeg ser at det nå begynner å trekkes konklusjoner i de faglige utredningene som er gjort. En har kommet fram til at det ikke skal gjøres endringer på Stord sykehus og Volda sykehus. Det er anbefalingene fra Helse Vest og Helse Møre og Romsdal. Så får vi se på de andre prosessene som går nå, men jeg oppfatter at de, på en helt annen måte enn det som har vært vanlig tidligere, involverer kommunene og med et sterkt faglig engasjement kommer fram til gode løsninger, som jeg er sikker på kommer til å bevare en god, desentralisert sykehusstruktur i Norge i framtiden.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Ja, Volda sykehus har fått beskjed om at de har i alle fall sikret akuttkirurgien fram til 2021. Men mange av de sykehusene som ble nevnt i din sykehustale i fjor, eksempler er Flekkefjord og Narvik, får ikke tilført de oppgavene som store sykehus kan gi ifra seg, som stortingsvedtaket sa, nettopp for å opprettholde god kompetanse og kvalitet.

Hva tenker statsråden om at foretakene faktisk ikke følger opp akkurat dette? For da blir svaret i prosessene annerledes fordi en ikke har fått den forutsetningen som var nedlagt i det vedtaket som Stortinget fattet.

Statsråd Bent Høie []: Nå pågår dette arbeidet, så jeg synes det er litt tidlig å trekke den bastante konklusjonen. En del av dette arbeidet vil også handle om hvilke oppgaver disse sykehusene skal tilføres og løse i framtiden. Her har vi ikke fått anbefalingene ennå, fordi det arbeidet pågår nå.

Så er jeg opptatt av å se på hva som tidligere var situasjonen for disse og for mange andre sykehus, og den var at de hadde et kontinuerlig nedleggelsesspøkelse hengende over seg. Nå er situasjonen den at de vet at Stortinget har lagt føringer som gjør at dette er sykehus som skal videreføres og videreutvikles, og at de store sykehusene skal ta et ansvar for å sikre at det er en god, desentralisert sykehusstruktur. Vi beveger oss vekk fra det som har vært tidligere, nemlig konkurranse, der de små sykehusene har opplevd at den eneste eksistensberettigelsen de har hatt, var å være mest mulig lik de store sykehusene. Det har vi nå gått vekk ifra.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: En arbeidsgruppe som er satt ned av Sørlandet sykehus HF, er splittet i synet på om Flekkefjord sykehus skal ha akuttkirurgi. Et av forslagene de kommer med, legger opp til at en turnuslege skal ta imot akuttpasientene alene. Det vil i seg selv kutte det akuttkirurgiske tilbudet ganske kraftig, fordi mange pasienter da vil bli kjørt direkte til Kristiansand fordi turnuskandidatene ikke har den kompetansen de trenger for å vurdere pasientene godt nok.

I dag tar sykehuset i Flekkefjord hånd om ca. 80 av 90 pasienter selv. Jeg lurer på hva statsråden tenker om dette forslaget. Vil det skape trygghet og sikkerhet for sykehuset i Flekkefjord, eller kan folk etter hvert forvente at det skjer en slags snikfjerning av viktig kompetanse, slik at kvaliteten og pasientsikkerheten blir så dårlig og det er så få som blir vurdert ved Flekkefjord sykehus, at en da til slutt heller velger å ta bort hele akuttilbudet ved sykehuset i Flekkefjord?

Statsråd Bent Høie []: Jeg håper det er forståelse for at jeg ikke kan gå inn og forhåndskonkludere et arbeid som nå er til utredning i sykehusene. Disse anbefalingene, når de er vedtatt, i dette tilfellet av Helse Sør-Øst, og det som blir deres konklusjon, kommer uansett på mitt bord. Da kommer jeg selvfølgelig til å vurdere om de konklusjonene som der er trukket opp, er i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan.

Disse ulike modellene som nå diskuteres, er ikke skrivebordsmodeller. Vi hørte på nyhetene denne uken fra Nordfjord sjukehus, som har en modell med et godt tilbud som er tilpasset det pasientgrunnlaget de har. Lederen der var ute og sa at de nå har hatt det slik i tolv år – og de har ikke opplevd en eneste gang at de ikke har vært i stand til å hjelpe pasientene som har kommet til sykehuset, på en god måte. Men det handler også om at hele helsetjenesten, fra det som foregår i kommunen til ambulansetjenesten, vet hvilket sykehus som er riktig for pasienten å komme til raskt.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Nasjonal helse- og sykehusplan ba om at foretakene så på konkrete oppgaver som kunne flyttes ut til akuttsykehusene for å opprettholde kompetanse og fagmiljø. Utviklingsprosessene er i gang i helseforetakene rundt omkring. I de signalene man så langt kan registrere, er det få konkrete anbefalinger når det gjelder akkurat det. Det svarte statsråden overordnet på i svaret på hovedspørsmålet, men jeg har lyst til å spørre spesielt om det som Stortinget var opptatt av i Nasjonal helse- og sykehusplan som handlet om stedlig ledelse, fordi disse tingene henger sammen. Er statsråden trygg på at kravet om stedlig ledelse, som kan løses på ulike måter, er godt nok ivaretatt i de utviklingsprosessene som de regionale foretakene står i nå?

Statsråd Bent Høie []: For det første er det slik at oppgaver er en del av vurderingen. Så er det slik at den prosessen som foregår nå, er den første som omhandler noen sykehus og akuttfunksjoner spesielt. Så skal helseregionene lage utviklingsplaner som gjelder hele helseregionen – det har de fått noe lengre tid på. Og da vil ikke minst dette spørsmålet om større grad av oppgavedeling mellom alle sykehusene bli et mer sentralt tema.

Arbeidet med stedlig ledelse oppfatter jeg også går bra. Det er ulike modeller som er valgt, en er kommet ulikt tidsmessig, men det er ingen tvil om at helseregionene har oppfattet det som er både mitt og Stortingets syn, at det skal være stedlig ledelse, men det skal være tilpasset de lokale forholdene.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Snart eitt år etter Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan ser vi no dei politiske resultata. I realiteten har helseføretaka aldri hatt større makt og myndigheit til å sentralisera tilbodet og svekkja fagmiljø og lokal beredskap. For Volda, Narvik, Gravdal, Odda og Flekkefjord gav ikkje sjukehusplanen den politiske avklaringa som både folk og fagmiljø spurde om. Vedtaket i sjukehusplanen om stadleg leiing vert ignorert, og det same gjeld vedtaket om geriatrikompetanse. Akuttkirurgitilbodet på fleire lokalsjukehus står i fare, og utviklingsprosessane vert skulda for å vera skinnprosessar, der ein på førehand har bestemt ein konklusjon.

Spørsmålet mitt er: Kven skal haldast ansvarleg dersom akuttkirurgiane i Odda, i Flekkefjord, i Gravdal og i Narvik vert lagde ned? Er det styreleiaren i helseføretaket, er det statsråden, eller er det stortingsfleirtalet, da med regjeringspartia i spissen?

Statsråd Bent Høie []: Hele representanten Toppes framstilling av situasjonen er feil, fra a til å. For det første foregår nå alle disse prosessene i tråd med de kravene som Stortinget og vi har foreslått i Nasjonal helse- og sykehusplan. Konklusjonene og anbefalingene som kommer til å bli gitt, vil være innenfor de rammene, og de endelige beslutningene kommer til å ende på mitt bord og bli mitt ansvar. Dette står i ganske grell kontrast til situasjonen da Senterpartiet hadde ansvaret for sykehusene i Norge, da det var et svarteperspill og en i størst mulig grad forsøkte å skyve disse spørsmålene nedover på helseforetakene og ikke ta det politiske ansvaret, verken for hvordan sykehusene skulle utvikle seg i Norge, eller for hvem som tok beslutningene. Jeg er i nær kontakt med mange av dem som er i disse prosessene. De beskriver det ikke som skinnprosesser. Tvert imot har kommunene på en helt annen måte enn tidligere vært representert i disse arbeidsgruppene. At det er uenighet, er ingen overraskelse, men veldig ofte er faktisk kommunene i flertall i noen av arbeidsgruppene, og det ser vi også at gjenspeiler seg i arbeidet.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) []: Når det gjelder Nasjonal helse- og sykehusplan, kan vi bruke Flekkefjord og Sørlandet sykehus som et eksempel, for en av diskusjonene er jo også at noen har ambisjoner om å skape et universitetssykehus i Sørlandet sykehus sin region – i Kristiansand, helt konkret. Et tilleggsspørsmål her er om statsråden oppfatter at det fortsatt er en av ambisjonene i noen av helseforetakene, at vi skal ha flere universitetssykehus i Norge, til tross for at sykehusplanen sier at vi ikke skal ha det, for det påvirker også debatten mellom Flekkefjord og Kristiansand og fordelingen av de ressursene.

En annen diskusjon som ingen trekker fram, er at det er en del områder av Norge som ikke har akuttsykehus, som kanskje ikke har luftambulanse heller, og knapt nok et ambulansetilbud. Også når det gjelder den delen, må vi bli beroliget. Det er også ca. 500 selvmord årlig. Vi har 270 overdoser. Av og til er det noen som har mye kniv på hjernen, men vi har også en del syke pasienter som ikke trenger akuttkirurgi, men som trenger hjelp med hodet. Er statsråden beroliget med hensyn til planene for de psykisk syke?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt riktig, som representanten sier, at i mange år har det vært stor usikkerhet på Sørlandet om en fortsatt skal ha tre sykehus, eller ett stort sykehus. Det er en usikkerhet som nå er fjernet. Det er ingen tvil om at vi skal ha tre sykehus på Sørlandet også i framtiden, både i Flekkefjord, i Kristiansand og i Arendal. Det kan godt tenkes at det fortsatt er folk som har andre ambisjoner, men de ambisjonene kommer ikke til å bli realisert så lenge denne regjeringen sitter og styrer sammen med bl.a. Venstre, og de føringene som ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan, blir stående. Da skal det fortsatt være tre sykehus på Sørlandet.

Jeg er helt enig i den problemstillingen som representanten tar opp, at veldig ofte får det akutte, det spesielle, det som handler om kirurgi, veldig mye oppmerksomhet, men den største forskjellen i Helse-Norge handler om at mennesker med rus og psykiske helseutfordringer har en forventet levetid som er 20 år kortere enn resten av befolkningen. Det er der vi virkelig trenger å øke ressursene i årene framover.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Feil fra a til å, sier statsråden. Det tror jeg er en beskrivelse folk i Odda ikke kjenner seg igjen i, som nå opplever enda en runde med usikkerhet rundt sykehuset og akuttilbudets framtid, en usikkerhet som denne regjeringen har skapt gjennom den famøse listen sin. Da Bent Høie stilte til valg, lovet han at fakkeltogene skulle få en adresse, et sted å gå til, men gjennom perioden har det blitt mer og mer uklart hvor den adressen egentlig er, og det tror jeg folk i Odda også lurer på. Er det Helse Vest, eller er det statsråden som har ansvaret for det som nå skal skje, og for de beslutningene som er så avgjørende for Odda-samfunnet, for indre Hardanger og for veldig mange mennesker? Den uroen tror jeg statsråden skal ta på alvor og ikke avfeie. Folk har krav på å få vite hvem det er som har ansvar.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har ikke på noe tidspunkt avfeid uroen. Tvert imot har jeg veldig ofte framhevet at nettopp det er noe av utfordringen, hvis en skal leve med kontinuerlig usikkerhet om et sykehus skal eksistere videre, og hvilken rolle det skal ha. Det er derfor det er så viktig at vi har fått vedtatt en nasjonal helse- og sykehusplan, og det er også derfor det er så viktig at vi nå gjennomfører disse prosessene med god involvering av alle, slik det skjer i Odda. Representanten tar feil når han refererer til listen, fordi overfor Odda sykehus har vi vært veldig tydelig på, fra dag én, også da Nasjonal helse- og sykehusplan ble lagt fram, at det er i en særstilling, og det går nå en prosess med Odda sykehus parallelt med de andre prosessene. Det er ikke unaturlig. Det har vært mye diskusjon rundt Odda sykehus, men det er ikke som et resultat av det. Men det det ikke er noen tvil om, er at de som eventuelt er uenige i de beslutningene som til slutt tas, vet hva adressen er. Det er her. Det er jeg som møter demonstrantene utenfor Stortinget, slik jeg gjorde da jeg vedtok å legge ned sykehuset i Rjukan og i Kragerø. Det var min beslutning, og jeg står inne for det. Demonstrantene kan møte meg utenfor her dersom de er uenige i beslutningen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Mitt spørsmål går til utanriksministeren.

Gjennom norske hjelpeorganisasjonar og media har me dei siste vekene vorte opplyst om at flyktningar har kome i ein særs prekær situasjon i Sør-Europa. Det er overfylte leirar, mangelfull vinterberedskap og fleire skal ha frose i hel. I Beograd søv om lag 2 000 unge menneske i forlatne bygningar i sentrum. Dei siste vekene har ein opplevd at minusgradene i Serbia har gått ned mot minus 20. Det vert rapportert om særs vanskelege tilhøve i fleire av flyktningleirane i Hellas. Elementære menneskelege behov som mat, varme, medisinar, hjelp ved sjukdom og tilgang til sanitære fasilitetar finst ikkje. Det vert fortalt om uverdige og inhumane tilhøve i leirane. Trass i Noreg sitt bidrag i 2016 for å avhjelpe flyktningsituasjonen i Sør-Europa ser me at prosessane er svært trege. Over 60 000 menneske sit fast i Hellas, ifølgje Flyktninghjelpen, og over 7 000 i Serbia, ifølgje Leger Uten Grenser.

Det er bra at regjeringa no følgjer opp våre forpliktingar og endeleg har fått fortgang i relokalisering av flyktningar. Det må likevel seiast at regjeringa har brukt lang tid på å kome i gang. Det er viktig at Noreg raskt oppfyller sin kvote av EUs relokaliseringsprogram.

Her i Stortinget er det brei semje om at Noreg må styrkje innsatsen i nærområda til flyktningane. Det kviler eit stort ansvar på Noreg og resten av verdssamfunnet for å medverke til å skape framtidshåp for dei som er ramma av den største flyktningkrisa etter den andre verdskrigen. På kort sikt handlar det om å sikre tilstrekkeleg naudhjelp, slik at dei humanitære behova til flyktningar og migrantar vert dekte. Dei langsiktige løysingane handlar om å skape gode og trygge nok omgjevnader i nærområda, slik at ein ikkje vert tvinga ut på den farefulle ferda over Middelhavet.

Sett i lys av dette: Kva verkemiddel vil statsråden bruke for å medverke til ei europeisk semje om å auke innsatsen vesentleg, slik at ein finn gode løysingar på flyktningkrisa, både i Europa og i dei såkalla nærområda?

Utenriksminister Børge Brende []: Jeg deler representantens bekymring for situasjonen for mange flyktninger, asylsøkere og migranter, ikke minst rundt Middelhavet. Derfor har Norge ytt betydelige humanitære bidrag, også i f.eks. Hellas. Men det representanten tar opp, er et mye bredere spørsmål om hvordan vi skal kunne trappe opp hjelpen til dem som er i vanskelige situasjoner, ikke bare inne i Syria og i nabolandene, men også i hele Nord-Afrika.

Dette var også et viktig tema i de samtalene jeg hadde med EUs visepresident, Federica Mogherini, på mandag i Brussel, hvor hun nå har initiert en oppfølgingskonferanse knyttet til Syria, som en oppfølging av den norsk-initierte giverlandskonferansen i London. Dessverre kan det virke som om det er bare EU og Norge som foreløpig har fullt ut oppfylt de løftene vi ga til den syriske befolkningen ved London-konferansen. Den konferansen som vil bli avholdt i Brussel av Mogherini, og hvor vi vil samarbeide med EU, vil ha én dimensjon som er knyttet til fred og forsoning og det å få på sporet igjen samtalene om fred i Syria og videreføring av våpenhvile, men også en endelig politisk løsning, og en annen dimensjon som dreier seg om hvordan vi skal kunne trappe opp hjelpen til land i sårbare situasjoner.

Det vi opplever f.eks. i Libya, hvor det er mange hundre tusen migranter som befinner seg, er at dette nå ikke er hovedsakelig syrere. Det er veldig få syrere, men det er mange fra Niger, Nigeria og Gambia, og hvordan skal vi i større grad kunne hjelpe også disse i sine hjemland, slik at de ikke føler det samme presset?

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg takkar for svaret. Utfordringane er særleg kritiske i Hellas og i Serbia. Systemet i Hellas er overbelasta, og Serbia har òg store utfordringar med å handtere migrasjonstilstrøyminga. Det er overført millionar av norske kroner til humanitært arbeid, og det er bra. Men situasjonen ser ut til å ha forverra seg for flyktningane som oppheld seg i Hellas og i Serbia spesielt.

Har statsråden teke kontakt med greske og serbiske styresmakter for å tilby støtte, for å få til ei rask løysing på den akutte situasjonen dei opplever? Har me spurt styresmaktene i Hellas og Serbia om det er noko konkret me kan bidra med når det gjeld klede, utstyr, sanitære tilhøve eller støtte til å sikre at flyktningane får tak over hovudet?

Utenriksminister Børge Brende []: Dette var også et tema i samtalene i Brussel, og jeg har varslet at hvis det er behov, vil Norge ytterligere kunne trappe opp våre humanitære bidrag. Det vurderer vi også inn i Hellas, eventuelt også i Serbia. Jeg skal besøke Serbia om to til tre uker og har allerede samtalt med statsminister V?ci? om disse utfordringene.

I 2016 brukte Norge både humanitære midler og EØS-midler på flyktningkrisen i Hellas, og den humanitære støtten var på 35 mill. kr inn i Hellas. Men vi vurderer nå ytterligere bidrag – dette hadde vi en diskusjon om allerede i går – for det er forferdelig det vi nå har sett, at kulden rammer og folk rett og slett dør i flyktningleirer i Hellas, på greske øyer, hvor nordmenn drar som turister. Det er hjerteskjærende.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.

Heidi Greni (Sp) []: Flyktningstrømmen til Hellas er større enn det Hellas klarer å håndtere på en god måte. Den humanitære situasjonen er akutt og kritisk, og det er liten tvil om at Hellas er blant dem som tar den aller største belastningen knyttet til flyktningstrømmen til Europa. I lys av det er det naturlig å stille spørsmål om tiden er inne for at Norge nå skal gjenoppta Dublin-returer til Hellas. Kommisjonen åpner jo nå for Dublin-overføringer, og Senterpartiet mener selvsagt at Dublin-avtalen skal følges opp. Slik jeg forstår det, tar regjeringen nå sikte på å gjenoppta Dublin-returer til Hellas gradvis fra 15. mars. Mener statsråden det er naturlig at Norge gjenopptar Dublin-returer på det nåværende tidspunkt, eller mener statsråden at Hellas er under et så stort press og har så mye å håndtere fra før, at vi inntil vi får bedre byrdefordeling, bør vente med å gjenoppta Dublin-returer fra Norge til Hellas?

Utenriksminister Børge Brende []: Når det gjelder flyktninger, asylsøkere og immigranter, ser vi nå det sterkeste presset på Italia. I fjor kom det nærmere 200 000 over Middelhavet til Italia. Det er knyttet til at linjen fra Libya fortsatt er åpen. Etter EUs avtale med Tyrkia har vi sett en kraftig nedgang i antallet som kommer over Egeerhavet. Men det er riktig at Hellas har utfordringer ute på øyene, hvor det tidligere har kommet folk i et stort antall, og fordeling av disse i EU tar tid, denne såkalte reallokeringsmekanismen. Det er derfor jeg nå varslet til Navarsete at vi sterkt vurderer å bidra ytterligere. Norge har, ser jeg nå, etter at jeg så nærmere på papirene, bidratt med 160 mill. kr for å støtte Hellas i å håndtere flyktningene som kommer til landet, også gjennom EØS-midler.

Når det gjelder Dublin-kriteriene og avtalen, tilligger ansvaret for dette innvandrings- og inkluderingsministeren. Jeg ber om forståelse for at det spørsmålet må stilles til henne.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Mange av de flyktningene som kommer til Europa, kommer fra sårbare stater. Samtidig varsler utenriksministeren at mer av norsk utviklingshjelp skal kanaliseres til sårbare stater, for der er det flest fattige. Men samtidig er det en diskusjon om hva som skal være målet med norsk bistand. Er det å bidra til utvikling eller skal det hindre migrasjon?

Utenriksminister Børge Brende []: Jeg er veldig glad for det spørsmålet. Da får jeg en gang for alle mulighet til å klargjøre det, selv om jeg også har gjort det tidligere. I den stortingsmeldingen som regjeringen skal fremlegge for Stortinget, vil det bli slått fast at hovedmålet med norsk bistand er fattigdomsbekjempelse. Det er også bærekraftsmål nr. 1, at vi skal avskaffe all ekstrem fattigdom innen 2030. Når man skal hjelpe de aller fattigste og mest marginaliserte i hele verden, viser det seg dessverre at flere og flere av disse er innbyggere i land i veldig sårbare situasjoner. Det dreier seg om et belte sør for Sahara, det såkalte Sahel, som går ned gjennom Sudan, til Eritrea og ned til Somalia, og så kan vi ta med Jemen, dessverre, og bort til Afghanistan.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Representanten Navarsete nemnde spesielt dei flyktningane som Europa har lovt å ta imot, som kom til Italia og Hellas, altså dei som me skal reallokere. Det er 160 000 flyktningar. Så langt er fasiten at berre litt over 1 000 av dei 160 000 er blitt reallokerte. I Noreg lovde me å ta imot 1 500–750 i fjor og 750 i år. Så langt, ved årsskiftet, var talet på dei me har tatt imot, 20. Mitt spørsmål til utanriksministeren er: Vil utanriksministeren ta opp med sine kollegaar i EU nettopp denne problemstillinga, at me alle har eit ansvar for den forpliktinga me tok på oss, nemleg dei 160 000 flyktningane som kom til Italia og Hellas, og som Europa i fellesskap skulle ta ansvar for?

Utenriksminister Børge Brende []: Når land påtar seg et ansvar for å ta imot flyktninger, skal man etterleve det. Hele ordet «reallokering» er jo et ganske kaldt ord i den sammenheng. Det går faktisk på at man skal ta sin del av ansvaret. Nå er detaljene rundt dette ikke Utenriksdepartementets ansvar, men det jeg kan love representanten, er at vi – og jeg – vil minne folk og mine kolleger om det ansvaret man har påtatt seg. Norge har stilt 1 500 plasser til rådighet for relokalisering av asylsøkere som er i Hellas og i Italia, og dette er noe vi har fått anerkjennelse for av EU, at Norge var tidlig ute med å varsle dette, og at vi i forhold til innbyggertallet har tatt et stort ansvar. Når det gjelder hvor mange som har kommet så langt, har ikke jeg full oversikt over det, men vi vedstår oss de forpliktelsene.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg vil tilbake til de rapportene vi får fra Hellas, som er ganske hjerteskjærende – mennesker fryser i hjel og får ikke dekket sine basisbehov. Venstre støtter veldig Dublin-avtalen, men den har alltid vært praktisert på den måten at man faktisk vurderer situasjonen i det landet man returnerer til. Det er jo et lite signal når endatil Senterpartiet her i dag løfter fram at man er kritisk til å begynne returen til Hellas.

Jeg skjønner at dette ikke er en del av utenriksministerens portefølje, men har utenriksministeren fått med seg de rapportene vi andre har fått fra Hellas om situasjonen som flyktningene er i der, og situasjonen som Hellas er i akkurat nå, når det gjelder å ta imot flyktninger? Og så kan vi da dra konklusjonen om hvorvidt det er riktig for Norge å returnere til det landet etterpå.

Utenriksminister Børge Brende []: Når det gjelder å ha fått med seg den humanitære situasjonen, tror jeg at jeg var relativt klar på det i sted. Jeg har også sett bilder fra disse leirene, som jeg synes er hjerteskjærende, og det går ikke an at folk skal fryse i hjel og dø i leirer i et EU-land i det 21. århundret, det er jeg helt enig i. Men der har selvsagt også Hellas et ikke ubetydelig ansvar. De har fått mye humanitær støtte, så det må jo også være et ansvar for det landet å organisere seg på en slik måte at dette ikke skjer. Men det er tydelig at det er utfordringer, og derfor varsler jeg også at vi nå ser på en opptrapping av den humanitære bistanden fra Norge. Vi må sørge for at de som er i disse leirene, og som har kommet til Hellas, opplever en levelig og håndterbar situasjon. Og så overlater jeg til min kollega å svare på detaljene i disse Dublin-bestemmelsene og Dublin-avtalen om returene.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: I 2015 var Miljøpartiet De Grønne med på et forlik som økte antallet kvoteflyktninger til Norge til 8 000 i perioden 2015–2017. Siden den gangen har antallet asylsøkere som kommer direkte til Norge, først økt veldig kraftig og så blitt sterkt redusert igjen. Nå er situasjonen at antallet mennesker i Midtøsten som kommer gjennom Nord-Afrika – på flukt og med hjelpebehov – er minst like stort som noen gang før, samtidig som mange grenser i EU er stengt og antallet flyktninger som kommer seg helt til Norge, er redusert betydelig.

Vil regjeringen i en slik situasjon vurdere å være med på en diskusjon om å øke antallet kvoteflyktninger direkte til Norge, f.eks. til 10 000, som er det tallet som flere partier har som opprinnelig mål?

Utenriksminister Børge Brende []: Dette spørsmålet er behørig besvart av både statsministeren, meg og andre medlemmer av regjeringen tidligere denne uka. Norge er et av de landene som tar imot flest kvoteflyktninger for gjenbosetting i forhold til innbyggertallet i verden. Vi tar et stort ansvar, og det er riktig. Men det kan ikke være slik at f.eks. når Trump-administrasjonen nå har bestemt seg for å innføre et moratorium på 120 dager, så skal vi andre ta det ansvaret for USA i stedet. Det er derfor vi nå øker det politiske presset også knyttet til disse spørsmålene.

Så tar representanten også opp et mye større spørsmål knyttet til migrasjonspresset. Det har vært en firedobling av befolkningen i Afrika siden 1950. I dag er det 1,1 milliarder mennesker i Afrika, og det vil være 2 milliarder i 2050. Det vi må sørge for, er at det blir utvikling, arbeidsplasser og muligheter for disse ungdommene i Afrika. Vi greier ikke å løse alle disse utfordringene gjennom migrasjon til Europa.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) []: Det er nok utenriksministeren som fortsatt får trene sin muskulatur her oppe, han må nok opp og gå igjen.

For hundre år siden var Norge et lutfattig land, og når vi forklarer Norge som et rikt land i dag, er det ofte oljen som får æren for det. Det er ikke helt rett. Den viktigste grunnen til at Norge er et rikt land, er at kvinner deltar i yrkeslivet, deltar i verdiskapingen, og det kjennetegner mange av de vestlige landene som har klart å bygge en rikdom i sitt land, nemlig at begge kjønn deltar like aktivt i verdiskapingen i samfunnet. Så likestilling – og Venstres djerve grep for hundre år siden for å styrke likestillingen – har vært med på å danne grunnlaget for Norges rikdom i dag.

Utenriksministeren er også bistandsministeren i Norge. Jeg mener at kvinners deltagelse i samfunnet, kvinners rettigheter og kvinners mulighet til å bidra i verdiskapingen er en av nøklene til å skape vekst i et land. Derfor er likestilling og kvinnesatsingen veldig viktig i bistanden, og derfor er kvinners helse en viktig del av bistandsarbeidet. Og det å jobbe med kvinnerettigheter og å bidra med de verdiene som vi har bygd velferden vår på, nemlig et sterkt likestilt samfunn, er en viktig nøkkel til å skape vekst i andre land. Så mitt spørsmål til utenriksministeren i dag er om han deler Venstres analyse av hvordan en bygger rikdom og velferd i et samfunn, og om det også bør være en av hovedpilarene når vi tenker bistandspolitikk?

Utenriksminister Børge Brende []: Kortversjonen av svaret er «ja», men jeg antar at representanten vil at jeg skal være litt mer utfyllende enn det.

Kvinners deltagelse, kvinners rettigheter er fundamentale menneskerettigheter. Det å oppfylle de menneskerettighetene bidrar også til bra økonomisk utvikling, men det er en sideeffekt. Det vi opplever i dag, at kvinners rettigheter er under press globalt, er svært bekymringsfullt og egentlig et veldig negativt trekk i tiden. Jeg opplever at man på internasjonale konferanser – og ikke bare når jeg har på meg bistandsministerhatten, men dessverre også når jeg har på meg den andre hatten, som utenriksminister – sier at dette er «vestlige» verdier som vi pusher. Dette er universelle rettigheter som kvinner har, og som jeg ikke kan forstå at man begynner å sette spørsmålstegn ved.

Så til den økonomiske utviklingen i Norge: Det at nesten 80 pst. av kvinner deltar i arbeidslivet, har selvsagt vært en viktig del av den økonomiske fremgangen. Ikke minst etter annen verdenskrig har vi trukket veksler på den arbeidskraften. All honnør til Venstre – ikke bare for kvinnelig stemmerett, men også for en rekke andre ting. Jeg lurte på om representanten kanskje også kom til å nevne vannkraften, hvor vi sikret oss at den skattleggingen kom folket til gode.

Når det gjelder kvinnesatsing fremover, kan jeg forsikre representanten om at dette er en viktig del av bistandspolitikken vår og vil være det også fremover.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg skal ikke rippe opp i konsesjonslovene.

Utfordringen nå er at vi ser at kvinners rettigheter blir utfordret – mye fra land som tradisjonelt har gjort det, men det vi har sett den siste uka, er en president i USA som kutter på penger til kvinnehelse, som kutter på muligheten for kvinner til å kunne ta styring over egen familieplanlegging, som vi jo vet er nøkkelen. Jenter som kan utsette første svangerskap, tar lengre utdannelse, som vi har vært opptatt av i de siste budsjettprosessene. Det er mange ting av dette som handler nettopp om kvinners rettigheter.

Vi har opplevd amerikanske presidenter som har gjort dette før. Da har Norge virkelig lagt seg i front for å kunne dekke opp. For det er en så viktig nøkkel for å få til vekst i bistanden at kvinner og kvinnehelse blir satset på, og at kvinner får styring over egen kropp og egen helse.

Utenriksminister Børge Brende []: Vi bruker allerede ca. 1,2 mrd. kr av bistandsbudsjettet vårt på kvinner, likestilling og reproduktiv helse.

De signalene som har kommet nå fra USA og Trump om at man ikke lenger skal gi støtte til organisasjoner som arbeider for sikre aborter og for reproduktiv helse i utviklingsland, er veldig bekymringsfulle. Som et resultat av dette vil vi gå til det skritt ytterligere å trappe opp vår bistand innenfor dette området. Da sender vi et signal, også for å hjelpe mange kvinner og ikke minst jenter som trenger denne hjelpen fra disse organisasjonene, for de må avslutte viktige programmer hvis disse kuttene gjennomføres.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ketil Kjenseth.

Ketil Kjenseth (V) []: På bakgrunn av det utenriksministeren nå sier, må jeg få rette en ros til Brende. For i debatten før har han sagt at når USA tar grep, kan ikke vi ta et større ansvar. Men nå sier utenriksministeren at vi faktisk skal ta et større ansvar for kvinners helse og reproduktivitet.

Vi skal gå fra sju til ni milliarder mennesker på kloden. Underveis dit kommer mange hundre tusen kvinner til å dø. I dag dør 300 000 kvinner og jenter i svangerskap, ca. 50 000 dør etter abort. Så det er et stort behov for å bedre situasjonen.

Med Trumps signaler om «The Global Gag Rule» og kutt til mange ideelle aktører, som glipper ut av dette informasjonsarbeidet, er det viktig at vi gjør en jobb. Men spørsmålet da blir jo hvordan vi skal bruke de pengene. Sanitetskvinnene er ett eksempel på noen som driver mye ideell virksomhet. Vil utenriksministeren ta med seg dem mer ut for å drive det arbeidet?

Utenriksminister Børge Brende []: Når det gjelder kanalvalgene for satsing på reproduktiv helse og trygge aborter og på kvinner og likestilling, må vi velge de kanalene som er de mest effektive. Nå er det slik, vil jeg anta, at f.eks. FNs befolkningsprogram – UNFPA – får reduserte bevilgninger. Jeg vil nå be om at Norad analyserer situasjonen og velger de kanalene som er mest mulig effektive. Jeg vil anta at også Sanitetsforeningen vil være med i de vurderingene, men jeg tror ikke jeg skal dele ut tilskudd og bestemme tilskuddsmottakere fra Stortingets talerstol.

Jeg vil også legge til at den utdanningssatsingen som ikke minst Venstre har vært en viktig bidragsyter til, spiller en stor rolle, ikke minst den satsingen vi har hatt på jenter. Vi har doblet bistanden til utdanning av jenter i løpet av tre og et halvt år.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Som utenriksministeren sier, har nettopp satsingen på kvinner og utdanning vært en veldig viktig og riktig satsing fra denne regjeringa. Det som ikke er så positivt, er at de postene som handler om reproduktiv helse, faktisk har blitt kuttet i de budsjettavtalene som er laget mellom regjeringa og støttepartiene. Det gjelder f.eks. kvinners rettigheter til reproduktiv helse gjennom det som heter FNs befolkningsfond. Nå kommer utenriksministeren med noe andre signaler, så mitt spørsmål er helt konkret: Vil han rette opp de kuttene som er foretatt på disse postene siden han tok over som utenriksminister?

Utenriksminister Børge Brende []: Når det gjelder satsingen på kvinner og jenters utdanning osv., har det vært samlet sett en økning i denne stortingsperioden. I fjor, i 2016, økte vi også bevilgningene til reproduktiv helse og trygge aborter. Det jeg varsler, er at i inneværende år vil vi ytterligere øke denne satsingen. Det er fordi det er viktig, og det er en helt vesentlig satsing i en situasjon hvor vi ser at kvinner og jenters rettigheter er under press.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Det er lav polemikkfaktor i salen i dag, så jeg skal prøve å stille to spørsmål og har tillit til at utenriksministeren svarer på begge.

For det første har jeg lyst til å følge opp det både Huitfeldt og Skei Grande var inne på. Det er spesielt reproduktiv helse som nå er et problem som følge av Trump-administrasjonens kutt og sin såkalte «Gag Order». Det vil jo føre til flere dødsfall, men også mange flere farlige aborter. USA har nå stilt seg på side med mange av de mer reaksjonære regimene i verden som bekjemper framskritt innenfor kvinners rettigheter. Så for det første vil jeg spørre om hva regjeringen konkret har tenkt å gjøre for å kompensere for den politikkendringen USA nå har varslet. Men for det andre lurer jeg på om regjeringen har gjort seg noen litt mer overordnede, langsiktige, strategiske tanker om det presset kvinners rettigheter nå er utsatt for, ikke bare fra de regimene vi er vant med at utfordrer dem, men også fra vår viktigste allierte og verdens største giver av bistand, USA.

Utenriksminister Børge Brende []: Vi opplevde også at USA under Bush-administrasjonen kuttet i akkurat de samme postene og forholdt seg til «Gag Order», som det heter. Det var også nødvendig å bidra til allianser i den sammenheng, ikke minst i Europa, for å sørge for at man ikke opplevde store kutt som virkelig rammet jenter og kvinner i utviklingsland. Vi har allerede diskutert det i nordisk krets, blant de nordiske utenriksministrene og bistandsministrene, og dette er også et tema som nå diskuteres i Europa. Så jeg ser på en mulig substansiell økning i bidraget til reproduktiv helse i år, og har bedt Norad se på muligheten for dette.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg er redd jeg må be utenriksministeren komme opp en gang til.

Vi ser dag for dag utviklingen av en mer ytterliggående, farlig og kald politikk fra den nye administrasjonen i Washington. Det handler om mange ting, det vi nettopp har diskutert her, nemlig at amerikanske, mektige menn mener de skal kunne bruke bistandsbudsjettet til å bestemme over kvinners kropper og liv rundt om i verden, noe som kan koste tusenvis av liv og er en form for moralistisk imperialisme. Vi ser innreiseforbudet, av presidentens egen rådgiver beskrevet som et muslimforbud, som selvfølgelig er dypt diskriminerende, dypt urovekkende og i strid med de verdiene Vesten påstår at vi representerer, og som er farlig fordi det både kan bidra til et samfunnsklima med økt hets og vold mot muslimer, og selvfølgelig også fungere som en oppmuntring for de terroristene man påstår man skal ramme.

Den nye amerikanske regjeringen snur ryggen til flyktninger i nød. Den har varslet dype kutt i FN, varslet at den vil forlate klimaavtalen, og sier at «Amerika først» skal være det grunnleggende prinsippet for regjeringens politikk. Det gjør jo at selv de partiene i Norge som har sikkerhetssamarbeidet med USA som bærebjelke i sin politikk, må begynne å se at vi er et sted hvor det vil være tvil om de amerikanske sikkerhetsgarantiene, og frykt for økt spenning internasjonalt. I tillegg ser vi en vridning mot det illiberale autoritære, som bør bekymre oss alle. Vi trodde vi levde i en tid da man river murer, og så lever vi en tid da man isteden bygger murer.

Vi har hørt mye om hva regjeringen ikke vil gjøre – ikke protestere direkte, ikke være et responsland osv. Men hva er det som er regjeringens plan? Hvis Norge ikke skal være et responsland, hva er det vi skal være da?

Utenriksminister Børge Brende []: Jeg synes vi hadde en god og nyansert meningsutveksling om dette i debatten etter Huitfeldts spørsmål. Der kom det frem at den sterkeste motstanden mot en del av initiativene og beslutningene fra Trump-administrasjonen har man faktisk opplevd i USA. Det er en levende debatt om dette. Vi har også tidligere forholdt oss til amerikanske administrasjoner hvor det har vært uenighet mellom Norge og USA på viktige punkter, men også mellom Europa og USA.

Samtidig er det ikke noen tvil om at bærebjelken i vår sikkerhetspolitikk fortsatt er det transatlantiske samarbeidet. Gjennom åtte år med Obama-administrasjonen hadde vi det aller beste og det næreste forholdet til USA. Målet er – i forbindelse med at vi nå står overfor en ny administrasjon – å ivareta Norges interesser i den sammenheng og bygge på et samarbeid innenfor områder hvor vi fortsatt kan samarbeide. Der mener jeg at f.eks. samarbeidet i NATO og det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet er helt avgjørende, og det har kommet positive signaler både rundt NATO, artikkel 5 og det man ønsker å videreføre av samarbeid.

Så er det også slik i USA at man har mange «checks and balances», og blant dem er Kongressen. Der presidenten får igjennom sin politikk, er hvor han er enig med flertallet i Kongressen. Når det gjelder f.eks. mer proteksjonisme, når det gjelder spørsmål om sanksjoner, Russland og NATO, er det veldig sterke signaler også fra Kongressen om at de er uenig i en del av de signalene som har kommet.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er viktig at vi diskuterer hva det er som er våre nasjonale interesser, for det er lett å tolke regjeringen dit hen at det er i vår nasjonale interesse å gå forsiktig fram, i hvert fall når det gjelder direkte protest. Vår viktigste nasjonale interesse er å forsvare det internasjonale samarbeidet, som er så viktig for små land. Derfor er dette en tid for å ta stilling – ikke minst for å støtte de i USA som protesterer mot den politiske utviklingen, og som trenger internasjonal støtte. Derfor mener vi at Norge trenger en klar plan for å håndtere dette.

SVs plan handler bl.a. om å gå inn for å kompensere for kuttene i kvinners helserettigheter, som jeg nå skjønner regjeringen er i gang med. Det er bra. Det andre er å stille opp for de flyktningene som nå befinner seg i et rettighetsløst limbo, på grunn av de nye bestemmelsene. Det tredje er å gjøre alt vi kan for rettighetene til folk i Norge som rammes av innreiseforbudet eller muslimforbudet eller hva vi skal kalle det. Det fjerde er at vi må tro Trump på det han sier, og det er vel den viktigste erfaringen til nå. Det tror jeg også gjelder i alliansepolitikken, og derfor trenger vi en strategi for å gjøre Norge mindre avhengig av USA. Da lurer jeg på hva som er regjeringens plan.

Utenriksminister Børge Brende []: Vi har hele det siste året jobbet strategisk med dette spørsmålet. Bare som en illustrasjon: Vi hadde Norges ambassadør til USA hjemme i Oslo i forrige uke, det var brede møter med vår statsminister, forsvarsminister og meg hvor vi diskuterte hvordan vi nå skal håndtere den situasjonen den nye administrasjonen innebærer.

Men vi må også ta med oss de områdene hvor vi ikke opplever at vi blir utfordret, og et av de områdene hvor det nå har kommet signaler som absolutt er til å leve med, er knyttet til NATO og sikkerhetssamarbeidet. I høringene i Senatet av general Mattis, som nå har blitt den nye forsvarsministeren, og av Rex Tillerson, den nye utenriksministeren, slo de bombastisk fast at NATO-alliansen, artikkel 5, er ankerfestet. Det er andre signaler enn det som jeg f.eks. reagerte på i august/september, og fikk noe kritikk for, men det er uttalelser som jeg absolutt vedstår meg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Det kom veldig positive signaler fra regjeringen i spørretimen, synes jeg, vedrørende reproduktiv helse og kvinners rettigheter. Det er veldig bra. Kontrasten mellom det og regjeringens respons på USAs flyktningnekt er veldig stor. Der uttalte statsministeren at Norge ikke er et responsland. Men når det gjelder kvinners rettigheter og reproduktiv helse, er tydeligvis Norge et responsland. Jeg må si at jeg var nok ikke den eneste som stusset da Høyre i løpet av få timer gikk fra å uttale at «Vi må se på hvilke muligheter vi har for å ta imot flere kvoteflyktninger som følge av den nye situasjonen i USA», til så etter et fremskrittspartiutspill å si at det ikke var aktuelt med flere kvoteflyktninger.

Hvorfor er Norge et responsland når det kommer til det viktige spørsmålet om kvinners rettigheter, men ikke det tilsvarende viktige spørsmålet om flyktningers rettigheter? Utenriksministeren sa jo selv i spørretimen tidligere i dag at syriske flyktninger har et spesielt behov for beskyttelse.

Utenriksminister Børge Brende []: Som jeg har slått fast tidligere, er det få land som tar imot så mange flyktninger til gjenbosetting som Norge, hvis man ser på innbyggertallet vårt. Dette er viktig, det er riktig av Norge, og det skal vi fortsette med. Men vi har ikke nå tenkt å legge opp til en økning av dette, og det er jo det statsministeren også har slått fast. Jeg vil også minne om at når det gjelder mottak av asylsøkere i 2015, hvor det kom mer enn 30 000 til Norge, lå vi i den helt øverste kategorien i Europa i forhold til folketallet.

Så er det helt riktig, som representanten også sier, at når det gjelder reproduktiv helse, har vi en tradisjon for å satse sterkt på det området. Det ville uansett ha vært riktig av oss å øke innsatsen innenfor dette området, og derfor gjør vi det.

Presidenten: Svein Roald Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Roald Hansen (A) []: Utenriks- og forsvarskomiteen var i Washington i forrige uke og hadde noen interessante møter. I Pentagon ble vi fortalt at da den nye forsvarsministeren kom i hus, bestemte han selv – ikke etter innspill fra administrasjonen, men han bestemte selv – at den første han skulle ringe, var NATOs generalsekretær. Det er et positivt signal. Men det som blir spennende, er om Trump i sin neste «tweet» støtter opp om sin egen forsvarsminister. Vi så hva som skjedde med den midlertidige justisministeren da hun ville ivareta en forsvarlig saksbehandling – hun ble sparket.

Jeg tror at regjeringen må være forberedt på at vi må stå fast på våre prinsipper. Det er ikke første gang vi har stått opp imot USA – vi gjorde det f.eks. da de stemplet Nelson Mandela som en terrorist, og vi gikk imot dobbeltvedtaket i 1979. Så regjeringen må forberede seg på å ta noen tøffe tak med denne administrasjonen.

Utenriksminister Børge Brende []: Når det gjelder general Mattis, er jeg helt enig i at det var bra at den første telefonen han tok, var til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og slo fast det samme som han sa i høringene i Senatet, at NATO er ankerfestet, NATO-solidariteten er helt avgjørende for USA.

Så merket jeg meg også at da denne diskusjonen om bruk av tortur oppsto, henviste til slutt president Trump til forsvarsminister Mattis og sa at han visste at han var imot bruk av tortur – meget klokt og riktig – og at det ville ligge på hans bord. Det var også bra.

Så jeg tror at når det gjelder NATO og NATO-solidaritet, er vi ikke bekymret. Det er flere ting å være bekymret for, men akkurat dette er ikke på den listen.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Micaelsen (A) []: Jeg har et spørsmål til helseministeren.

Jeg vil starte med et sitat fra en utmerket president i Legeforeningen. Hun heter Marit Hermansen, og hun sier i et intervju med Dagens Medisin:

«Det gir ikke mening at nyutdannede leger som er ferdige og klare til å ta fatt på jobben skal stå i kø. Dette er sløsing av viktige ressurser, og oppleves som svært frustrerende for nyutdannede motivert leger.»

Dette er presist sagt, og jeg vil på egne vegne legge til at det nok ikke bare er de nyutdannede legene som opplever frustrasjon. Jeg er helt sikker på at mange pasienter også er enig med de nyutdannede legene i at det er behov for flere spesialister også i norske sykehus i framtiden, og at det framstår som ganske meningsløst at folk man har brukt så mye penger, så mye ressurser på å få gjennom et så langt utdanningsløp, opplever at de ikke får avsluttet utdanningen sin og ta del i den kliniske virkeligheten og behandlingen av norske pasienter.

I tillegg har Legeforeningen fått støtte fra mange hold, ikke minst fra Arbeiderpartiet, som har foreslått i sitt alternative budsjett flere år på rad at vi bør sette av noe mer penger til å opprette flere turnusplasser, fordi det er en effektiv måte å få økt kapasitet for norske pasienter.

Ved alle disse korsveiene når vi har tatt opp dette, i likhet med Legeforeningen, har helseministeren og dagens Høyre–Fremskrittsparti-regjering henvist til ulike gjennomganger av behovene i sykehusene og i kommunene. Det har vært opptil flere ganger vi har fått til svar at det skal være ulike gjennomganger, og i denne saken, den siste uken, sier Høies statssekretær, Anne Grethe Erlandsen, at det på nytt skal være en gjennomgang. Da er spørsmålet mitt: Når er helseministeren ferdig med disse gjennomgangene, og når kan han eventuelt foreslå flere turnusplasser for å ta unna den køen av nyutdannede leger som finnes?

Statsråd Bent Høie []: Turnusstillinger for leger er attraktive, og vi ser at det er flere som søker på utlyste stillinger, enn det er ledige stillinger. Vi ser også at søkergrunnlaget for de stillingene som lyses ut, er godt også i distriktene. Det viser at den omleggingen av ordningen som har foregått, i all hovedsak fungerer veldig bra.

Det er veldig mange som velger å studere i utlandet, men som søker på turnusstillinger i Norge, og det gjør at det er flere søkere på turnusstillinger enn det er plasser til. Vi har valgt å opprettholde et høyt antall stillinger, 950 årlig, på tross av at jeg har fått anbefalinger både fra Helsedirektoratet og fra helsetjenesten om å redusere antallet turnusstillinger. Norge er et land med høy legedekning sammenliknet med andre land. Jeg er enig med representanten i at det sannsynligvis vil være behov for flere spesialister også i årene som kommer.

I søknadsrunden for 2015 var det 938 søkere på våren. 475 av disse fikk stilling, mens 482 ikke fikk stilling. I runden som var om høsten – det er to runder årlig – var det 597 søkere, og av dem var det 164 som til slutt ikke fikk stilling. Så er det verdt å merke seg at en del av dem som søker, har utdanning fra andre EØS-land og behøver ikke fullføre norsk turnustjeneste før de kan søke om en LIS-stilling, men velger likevel å gjøre det. Vi har en omlegging av hele spesialistutdanningen for leger, og da vil dagens turnus inngå som første obligatoriske del av spesialiseringen, såkalt LIS 1, fra og med høsten 2017, og vi vil i den forbindelse vurdere om det er behov for å øke antallet stillinger.

Torgeir Micaelsen (A) []: Jeg takker for svaret, som er en god beskrivelse av dagens situasjon, men kodeordet kom jo på slutten. Når man skal legge om utdanningsløpet på nytt, skal det på nytt være en gjennomgang av behovet, et behov som helseministeren i Stortinget bekrefter at mest sannsynlig er til stede, og at antallet plasser derfor bør økes.

Jeg er opptatt av at dagens regjering gjør veldig mye bra, for norske sykehus, for norske kommuner og norske pasienter, men de holder også på med mye som jeg kaller rart. Man bruker mye krefter på mange ting som ikke kan sies å ha noen merverdi for pasientene, f.eks. fritt behandlingsvalg, som er statsrådens prestisjereform, hvor man har behandlet 1 700 pasienter med mange titalls millioner kroner i byråkrati, og statlig finansiering av eldreomsorgen som knapt en eneste kommune vil være med på, en mengde byråkrater i sving. Her har man et åpenbart tiltak man raskt kunne iverksatt, der det står nyutdannete leger i kø for å fullføre utdanningen sin, for å hjelpe norske pasienter. Da synes jeg det er rart at man igjen henviser til en ny gjennomgang istedenfor å handle, som man har muligheten til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror ikke jeg ville brukt betegnelsen «et åpenbart tiltak» om noe hvor både Helsedirektoratet og helsetjenesten egentlig har anbefalt regjeringen å gå i motsatt retning, nemlig å redusere antallet turnusstillinger. Jeg har valgt å opprettholde et høyt antall turnusstillinger fordi jeg er enig i hovedanalysen til Micaelsen, men da overprøvde jeg egentlig den faglige vurderingen. Så tror jeg heller ikke at de 1 700 pasientene som har fått raskere hjelp og større valgmulighet gjennom ordningen Fritt behandlingsvalg, er enig i Micaelsens beskrivelse av at dette er et tiltak som ikke har betydning for pasientene. Tvert imot, dette har betydning, ikke minst for de 1 700 pasientene som har fått behandling, og vi ser at det er stadig flere pasienter som bruker denne ordningen. Det samme gjelder forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. De kommunene som er med i ordningen, opplever dette som en veldig interessant ordning å være med i, og de lærer noe av den hele veien. Det er lærdom som vi kan bruke overfor andre kommuner.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – Ruth Grung.

Ruth Grung (A) []: Det viser seg nå at vi står foran et generasjonsskifte når det gjelder allmennlegene og fastlegene ute i distriktene. Stortinget har vedtatt ambisiøse planer for akuttberedskapen, som skal bli bedre. Situasjonen i dag er at en femtedel av overlegene har utdanning fra utlandet, og, som ministeren er inne på, tar man utdanning i Ungarn, kan man gå rett inn i legestillinger, mens tar man utdanning i Norge, står man i kø og venter på en turnusstilling.

Er det ikke litt spesielt at med den dyreste utdanningen, som legeutdanningen er, står man i kø og venter for å få fullføre og få autorisasjon for å praktisere som lege eller starte på spesialiseringen sin, samtidig som man har en kø av pasienter i andre enden? Er det slik at ministeren egentlig satser på at vi skal importere spesialister og leger framover, eller skal vi utdanne legene på egen hånd?

Statsråd Bent Høie []: Vi skal også utdanne leger på egen hånd, men det er jo ikke noen ny situasjon at om lag 40–50 pst. av legene i Norge har sin utdanning fra utlandet. Slik har det vært over lang tid. Det er også helt klart at Norge er et land med høy legedekning sammenliknet med de fleste andre europeiske landene, slik at det kan ikke være en hovedanalyse at utfordringen knyttet til f.eks. at vi i Norge kommer dårlig ut sammenliknet med andre helsetjenester når det gjelder ventetid, skyldes at vi har for få leger.

Mange av de tiltakene som regjeringen har gjort for å redusere ventetiden og pasientkøene, har jo virket. Vi har snudd utviklingen. Færre står i kø. Ventetiden er kortere. Det handler bl.a. om å sikre at sykehusene jobber med pasientbehandlingen på en mer systematisk og bedre måte og gir pasientene større valgfrihet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.

Forrige kapittel
Neste kapittel