Presidenten: Det
blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten
viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.
De foreslåtte endringene foreslås
godkjent. – Det anses vedtatt.
Endringene var
som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Heikki
Eidsvoll Holmås til samferdselsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 13, fra representanten
Kåre Simensen til forsvarsministeren, må utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 15, 16, 17 og 18, fra
henholdsvis representantene Stine Renate Håheim, Marianne Aasen,
Christian Tynning Bjørnø og Audun Otterstad til kunnskapsministeren,
vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kunnskapsministeren,
som er bortreist.
Etter anmodning fra klima- og miljøministeren
blir spørsmålene flyttet og besvart etter spørsmål 7, som skal besvares
av samme statsråd.
Spørsmål 19, fra representanten
Geir Pollestad til fiskeriministeren, blir flyttet og besvart etter
spørsmål 14.
Spørsmål
1
Truls Wickholm (A) [11:30:33 ] : «Ungdomsledigheten er nå på
rekordhøye 11 pst., den høyeste andelen på over 10 år. Flere er
bekymret for om man i fremtiden vil makte å ha et så godt velferdssamfunn
som det Norge har i dag. Bruker vi for mye penger på skattekutt
til de rikeste fremfor investeringer i fremtidige arbeidsplasser
og utdanning, er det ungdommen som må betale prisen.
Hvorfor prioriterer ikke regjeringen
en økonomisk politikk som støtter opp under generasjonskontrakten
fremfor å undergrave den?»
Statsråd Siv Jensen [11:31:16 ] : Det store oljeprisfallet
har skapt store utfordringer for norsk økonomi. Oljeselskapene har
måttet kutte kostnader, og for leverandørbedriftene har oppdragsmengden
gått kraftig ned. Mange har mistet jobben, særlig på Sør- og Vestlandet,
og ledigheten har økt.
Ungdom kan være særlig utsatt i
nedgangstider. De har mindre erfaring, er ofte i midlertidige jobber,
og de jobber oftere enn andre i konjunkturutsatte bransjer. Samtidig veksler
de oftere mellom arbeid og utdanning, eller de kombinerer de to.
En stor del av ungdomsgruppen som svarer at de er arbeidsledige,
er derfor primært under utdanning. På den andre side kan mange velge
å ta utdanning, selv om de helst ville vært i arbeid. Det siste
kan være fornuftig både for den enkelte og for samfunnet i kortere
perioder, og det har bidratt til å øke fleksibiliteten i det norske
arbeidsmarkedet.
Ledighet er vanskelig for dem som
rammes av det, og regjeringens viktigste mål er at flest mulig skal
ha en trygg jobb å gå til. Derfor bruker regjeringen finanspolitikken aktivt
for å støtte opp under sysselsetting og dempe økningen i arbeidsledigheten.
Budsjettet både for 2016 og for 2017 inneholder målrettede tiltakspakker
mot ledighet på Sør- og Vestlandet og i de mest berørte bransjene.
Arbeidsmarkedstiltak utgjør en viktig
del av innsatsen for å hjelpe ledige med å komme raskt tilbake i
jobb når konjunkturene er svake, og for å unngå at utsatte grupper varig
faller utenfor arbeidslivet. Som en del av tiltakspakkene er arbeidsmarkedstiltakene
trappet opp gjennom 2016, og det høye nivået videreføres i år. Regjeringen
vil styrke innsatsen overfor utsatte unge ledige og personer med
nedsatt arbeidsevne under 30 år. Regjeringen iverksetter derfor
en egen ungdomsinnsats. En mer entydig prioritering av unge skal
gi bedre oppfølging ved Nav-kontorene for denne gruppen, med sikte
på å motivere til jobbsøking og raskere overgang til arbeid og utdanning.
Mindre drahjelp fra oljevirksomheten
er en varig, strukturell endring i norsk fastlandsøkonomi, som ikke bare
kan møtes med kortsiktige tiltak. Derfor svarer regjeringen også
med tiltak for langsiktig omstilling og vekst. Regjeringen senker
skattene for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og for å skape nye
jobber. Vi reduserer ikke skattene for de få, men har lagt vekt
på at brede grupper av befolkningen skal få del i skattelettelsene.
Halvparten av personskattelettelsene i regjeringsperioden har gått
til folk med bruttoinntekt under 600 000 kr. Skatte- og avgiftsendringer
som styrker vekstevnen og skaper nye arbeidsplasser, er viktige
bidrag til omstillingen av norsk økonomi.
Og vi legger vekt på å få mest mulig
igjen for de ressursene vi setter inn i offentlig sektor. ABE-reformen
er et slikt eksempel.
Den økonomiske politikken gjør nå
en kraftfull innsats for å sette ledige hender i arbeid og skape
nye lønnsomme arbeidsplasser. Alle disse grepene, sammen med en
effektiv utnyttelse av ressursene, gjør at også kommende generasjoner
kan oppleve gleden og tryggheten ved velferdssamfunnet vårt.
Truls Wickholm (A) [11:34:18 ] : Nå har vi akkurat hørt finansministeren
si at skattekutt til den inntektsgruppen er et slag i trynet så
lenge man fortsetter å øke avgiftene. Det har jo finansministeren
gjort med 3 mrd. kr, men jeg kan la det ligge. Saken er den at regjeringens
største satsing når det kommer til å redusere arbeidsledigheten,
er, etter sigende, kutt i formuesskatten. Arbeiderpartiet har spurt statsrådens
eget byrå, Statistisk sentralbyrå, og dersom disse pengene var brukt
mer i tråd med det Arbeiderpartiet mener, altså etterspørre investeringer
gjennom det offentlige, kunne man skapt minimum 15 ganger flere
arbeidsplasser enn det regjeringen har gjort. Det er altså sjuende
kvartalet på rad hvor all vekst i sysselsetting kommer i offentlig
forvaltning, og det er 17 000 færre ansatte i privat sektor enn
det var for to år siden.
Statsråd Siv Jensen [11:35:19 ] : Min kritikk av Arbeiderpartiet
har vært til løftet Arbeiderpartiet gir for neste stortingsperiode
om å skjerpe skattene med 15 mrd. kr. Når Arbeiderpartiet forsøker
å fremstille det som om det først og fremst kommer til å være skatteskjerpelser
for dem som har mest fra før, så har vi jo kunnet bevise at det ikke
er riktig, all den tid også 210 000 pensjonister kommer til å oppleve
skjerpet skatt med det Arbeiderpartiet legger opp til. Så det har
jeg kalt et slag i ansiktet på folk.
Så har vi heller ikke hevdet at
det viktigste tiltaket for å bekjempe arbeidsledighet er å redusere
formuesskatten. Men denne regjeringen klarer altså å ha flere tanker
i hodet på en gang. Vi har satt inn kortsiktige tiltak for å møte
de utfordringene som berørte næringer og mennesker opplever på Sør-
og Vestlandet, men det at vi har en særnorsk skatt som heter formuesskatt,
som rammer først og fremst norske eiere av norske bedrifter i Norge
og forskjellsbehandler dem kontra utenlandske eiere, det mener vi
er en uting. Hadde vi gjort noe med formuesskatten, hadde det også
skapt nye investeringer i norsk næringsliv.
Truls Wickholm (A) [11:36:30 ] : Jeg regner med at det finansministeren
sikter til med de 210 000, er den 6 pst. andelen av befolkningen
som er pensjonister og som betaler formuesskatt. De tallene stemmer
ganske godt overens. Men det som burde bekymre finansministeren,
er at ungdom som ikke kommer seg inn i arbeidsmarkedet tidlig, har
en stor sjanse for å forbli utenfor arbeidsmarkedet. Derfor ville
det vært smart å bruke penger i en tid nå på en slik måte at ungdom
fikk tilknytning og erfaring ved å være i arbeid. Finansministeren
tar en veldig stor sjanse når hun satser alt på at det skal skapes
jobber over tid, istedenfor nå å bruke penger på å skape arbeid
for ungdom slik at bedrifter kan bygge erfaring, satse videre på de
arbeidsplassene de skaper her og nå, og slik at vi ikke får en stor
generasjon ungdom som varig havner utenfor arbeidsmarkedet. Det
er derfor også Arbeiderpartiet har tatt til orde for at man må bruke
pengene mer fornuftig, og ikke satse pengene så sterkt på skattelettelse
til dem som har mest fra før.
Statsråd Siv Jensen [11:37:31 ] : Den påstanden er feil. Regjeringen
har ikke brukt den største delen av handlingsrommet på skattelette
til dem som har mest fra før. Det er feil. Vi har brukt de største
pengene på infrastrukturinvesteringer, på kunnskap, på forskning,
på viktige områder, ikke minst har vi styrket kommuneøkonomien mer
enn det den forrige regjeringen gjorde.
Så er jeg enig med representanten
Wickholm i at det er en risiko for at blir man for lenge stående
på utsiden av arbeidsmarkedet, er veien tilbake til arbeidsmarkedet
mye mer krevende. Derfor redegjorde jeg i mitt første svar for alle
de tiltakene regjeringen nå gjør særlig rettet mot ungdom for å
fasilitere veien deres inn i arbeidslivet på en bedre måte enn i
dag. Det mener jeg er avgjørende viktig. Men det er også feil når
representanten hevder at jeg satser alt på å legge til rette for
at det kommer jobber over tid. Nei, denne regjeringen har klart
å gjøre to ting. Vi har satt inn kortsiktige tiltak, som har økt
sysselsettingen i de områdene som er særlig berørt av oljeprissjokket
– jeg har selv vært og sett på flere eksempler på det, så det virker
– tiltakspakken virker. I tillegg må vi evne å tenke langsiktig og
legge til rette for vekst og verdiskaping fremover.
Spørsmål
3
Rasmus Hansson (MDG) [11:38:26 ] : Spørsmålet til samferdselsministeren
lyder:
«Samferdselsministeren sa i P4 26. januar
at Oslo-byrådet ikke burde ha lyttet til meteorologenes advarsel
om farlig luftforurensning og innført dieselbilforbudet i Oslo. Luftforurensning
gjør mennesker syke i Oslo og andre storbyer og fører til skader
på fostre og over 185 premature dødsfall i Oslo hvert år. Det er
registrert økt dødelighet etter dager med svært høy luftforurensning.
Mener regjeringen at myndighetene
ikke skal lytte til faglige advarsler, selv om det medfører sykdom
og tap av liv?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:34 ] : Denne regjeringen
mener vi skal lytte til faglige advarsler, og vi bør ha tiltak som
er i tråd med det. Jeg sa ikke til P4 at en ikke skulle gjøre det.
Det jeg påpekte overfor P4, var at Arbeiderpartiets byrådsleder
i Oslo på en livesending i Nettavisen sa at nå lyser alle lamper
rødt, vi må gå videre, vi må gjennomføre dieselbilforbudet. Det
var da jeg påpekte overfor P4 at alle tall vi har fått, viser at
da Raymond Johansen sa det, var det ingen røde lamper som lyste.
Da var det grønne lamper, da var det lav luftforurensning i Oslo. Dagen
før hadde fagfolk sagt at det var en viss overhengende fare for
at det kunne bli dårlig luft. Ergo var det faglige grunnlaget for
å innføre forbud til stede. Men da morgenen kom, og Raymond Johansen
sa at nå blinker alle lamper rødt, var det faktisk ikke sant. Det
var da jeg påpekte overfor P4 at da kan en ikke påstå at en måtte
gå videre med dieselbilforbud basert på luftkvaliteten der og da.
Så vi skal lytte til advarsler som kommer, og innrette oss på at
vi kan sette i gang tiltak, men når alle lamper lyser grønt, ville
det ha vært et argument for ikke å gå videre med forbudet. Dermed
har ikke dette noe med hva fagfolk sier før og etter, det har noe
med hva en byrådsleder indikerer når han intervjues direkte av en
journalist, der han rett og slett kom med uriktige opplysninger.
Denne regjeringen har vært opptatt
av at vi skal bedre luftkvaliteten i byene. Derfor har vi økt satsingen
på jernbane, som ikke minst vil komme Oslo til gode, fordi det nå er
over 100 flere togavganger fra Oslo S enn det det var før. Det er
over 1 000 togavganger totalt sett.
Vi har sørget for at Oslo har fire
ganger mer penger til belønningsordningen for kollektivtrafikk nå,
sammenliknet med da den rød-grønne regjeringen styrte. Vi har styrket
satsingen på lavutslippsbiler og nullutslippsbiler. Mens den forrige
regjeringen gjorde at det ble en kraftig økning i antall dieselbiler
i Oslo, som er en del av årsaken til problemet, så er det nå flere
nullutslippsbiler fordi vi har gjort dem mer attraktive.
Vi har økt bevilgningene til sykkelveier
over statsbudsjettet med rundt 75 pst. Det betyr at alle de virkemidlene som
vil bidra til å få en bedre luftkvalitet i Oslo, har blitt styrket
under dagens regjering. Og da vil min påstand – litt flåsete, men
likevel med en stor grad av sannhet – være at det beste vi gjorde
for luftkvaliteten i Oslo, var å bytte regjering i 2013. Det har
gjort at alle virkemidlene som gjør at disse problemene løses på
sikt, er blitt forsterket. Jeg håper også at Oslo-byrådet følger
opp de positive virkemidlene, satser mer på kollektiv enn det de
har gjort, og støtter opp om jernbanesatsing ved å legge til rette
for at bussaktivitet o.l. koples opp mot den. Da kan vi sammen løse
de utfordringene som finnes.
Rasmus Hansson (MDG) [11:42:35 ] : Det er utmerket at regjeringen
samarbeider med byrådet om styrket kollektivtransport i Oslo. Så
vil jeg minne om at de aller viktigste tiltakene som kommer for
økt kollektivtransport, sykkel, gange osv. i Oslo, kommer gjennom
den politikken som byrådet og Miljøpartiet De Grønne gjennomfører,
og gjennom de midlene som kommer fra forhandlingene om Oslopakke 3.
Så later statsråden som om det ikke
er forskjell mellom langsiktige tiltak og nødvendige akuttiltak,
og han har brukt tid på å kritisere et akuttiltak for å berge luftkvaliteten
i Oslo, som var basert på bunnsolide råd fra alt som kan krype og
gå, både nasjonalt og i Oslo, om faren for høy luftforurensning,
som var grunnen til at dieselforbudet ble iverksatt.
Oppfølgingsspørsmålet blir da: Mener
statsråden at hans klimasynsing og meteorologiske synsing skal være viktigere
for akuttiltak for å bedre Oslo-lufta, enn de rådene som har kommet
fra fagfolk?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:43:47 ] : Jeg prøvde jo nå
nettopp å si at det var ikke synsing og slikt som lå til grunn.
Det jeg påpekte, som jeg ble feilsitert på i åpningsspørsmålet fra
representanten, var en påstand om at jeg hadde ment at vi ikke trengte
å ta hensyn til Meteorologisk institutt og fagfolkenes advarsler.
Det var ikke mitt argument. Mitt argument dreier seg om at byrådsleder Raymond
Johansen er på nett-tv og sier at nå blinker alle lamper rødt, mens
faktum er at de var grønne. Da sa jeg at det virker som om det ligger
feil premiss til grunn når en går videre med forbudet. Jeg sier
ikke at fagfolkene som advarte i forkant, tok feil, men jeg sier
at beslutningen han tok, og begrunnelsen han tok for beslutningen
– at nå må en gå videre for lampene blinker rødt – faktisk ikke
var riktig. Jeg mener en bør være mer betenkt når politikere ikke
kommer med riktig uttalelse til folk flest, enn når en har fagfolk
som gir en advarsel, men som politikerne må agere til.
Rasmus Hansson (MDG) [11:44:45 ] : Jeg bare konstaterer at
samferdselsministeren synes det er viktig å bruke tid på ordkløyving
rundt et generelt uttrykk som betyr at nå lyser alle lamper rødt,
og bruker det som et argument for å følge opp det som var solide,
faglige råd om å treffe tiltak for å forbedre Oslo-lufta, i en situasjon
der den helt konkrete luftkvaliteten selvfølgelig vil variere over
tid. Men her ble altså tiltaket som var anbefalt, fulgt opp, heldigvis, og
det vil skje om igjen.
Vi er også enige om at det er de
langsiktige tiltakene som er viktigst. Da er spørsmålet: Hvorfor
bruker regjeringen og samferdselsministeren nå mye lengre tid enn
opprinnelig avtalt, på å legge til rette for miljødifferensierte bomsatser,
som vil være et mye bedre tiltak, etter alles mening, men som vi
nå altså ikke får gjennomført før 2018, fordi statsråden har bestemt
seg for å bruke så lang tid på å legge til rette for dem?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:45:45 ] : Denne spørrerunden
synes jeg er preget av mange feil premisser, hvor en legger ord
i munnen på meg som jeg ikke har sagt, og så kritiserer en meg for
det etterpå.
Når byrådslederen i Oslo står i
trafikksentralen og sier at nå blinker lampene rødt, er det ganske
bokstavelig ment. Han sa at det er grunnen til at vi nå går videre
med tiltakene. Det er da jeg påpekte til P4 – og jeg påpeker det
her – at det rett og slett var feil. Han kunne likevel sagt: Jeg
frykter at det vil bli verre i løpet av dagen, derfor gjør vi det
likevel. Det hadde vært riktig. Da hadde han gjort en vurdering.
Men han ga en faktabeskrivelse som ikke var riktig.
Så hører jeg at en løfter Oslopakke 3.
Det er bra. Dagens regjering har sørget for at det ligger mer midler
i Oslopakke 3, ikke fordi Oslo kommune prioriterer mer, men fordi
staten går inn med mer penger. Jeg er glad for at Oslo-byrådet er
fornøyd med det, men det er altså regjeringen, borgerlig flertalls
politikk, som gjør at de pengene ligger der, ikke et Oslo-byråd.
Når det gjelder tiltak som nytter:
Vi sørger for at det er så god framdrift som mulig, men Oslo kommune
vet utmerket godt at det er et teknisk system som skal bygges om.
Det er ikke noe som statsråden gjør, det er noe som Vegdirektoratet
gjør, og som de skal gjøre raskest mulig. Men jeg kan ikke trylle
når det gjelder hva en dataingeniør gjør framover.
Spørsmål
4
Odd Omland (A) [11:47:13 ] : Jeg ønsker å stille følgende spørsmål
til ministeren:
«Ifølge Aftenposten 30. november 2016 ble
det samme dag avholdt et seminar om offentlige anskaffelser i Nærings-
og fiskeridepartementet. Der pekte professorene Søreide og Hjelmeng
på svakheter med det norske regelverket for offentlige anskaffelser,
knyttet til manglende tilsyn og kontroll med innkjøpene. Denne uken
har administrerende direktør Hovland i «Nye Veier» pekt på det samme i
en kronikk i Dagens Næringsliv. Jeg vil gjerne spørre om statsrådens
vurderinger knyttet til dette.
Vil hun følge opp innspillene hun
har fått om behov for bedre kontroll, og i så fall når og hvordan?»
Statsråd Monica Mæland [11:47:59 ] : Som næringsminister er
jeg glad for at temaet offentlige anskaffelser engasjerer så mange,
rett og slett fordi det er veldig viktig.
Regjeringen er opptatt av effektiv
håndheving av anskaffelsesregelverket, og Klagenemnda for offentlige
anskaffelser, KOFA, spiller en viktig rolle her. Stoltenberg-regjeringen
fjernet nemndas kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige
direkte anskaffelser i 2012. Da stoppet også håndhevelsen av slike
grove regelbrudd – ulovlige direkte anskaffelser – opp. Dette har
regjeringen altså gjort noe med. Fra 1. januar i år fikk KOFA tilbake kompetansen
til å ilegge overtredelsesgebyr for slike regelbrudd, og det innebærer
at leverandører nå kan velge om de går til KOFA eller til domstolene
dersom de ønsker å få sanksjonert ulovlige direkte anskaffelser.
Det er en betydelig styrking av håndhevelsen.
I tillegg er det slik at vi har
Riksrevisjonen og kommunerevisjonene, som fører kontroll med det
offentlige. Vi har også EFTAs overvåkingsorgan ESA, som fører tilsyn med
at vi overholder våre EØS-forpliktelser, og også EUs anskaffelsesdirektiv.
Det er altså mange organer som allerede har en viktig rolle i å
kontrollere og håndheve etterlevelsen av anskaffelsesregelverket.
Det er slik at et nytt og revidert
regelverk trådte i kraft ved årsskiftet. Det er mange nye regler
og plikter som oppdragsgivere og leverandører må forholde seg til,
og det er mange krevende vurderinger som må gjøres. Derfor har vi fra
Nærings- og fiskeridepartementets side lagt mye vekt på god veiledning
til de nye reglene. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT,
Difi, som nå jobber kontinuerlig med å bidra til kompetansebygging
om offentlige anskaffelser, for å hjelpe innkjøperne til å bruke
ressursene effektivt og i tråd med det offentliges behov.
En av de tingene Forenklingsutvalget
påpekte i sin utredning, er at det er betydelig frykt blant offentlige
oppdragsgivere for å gjøre feil, og noen av virksomhetene blir også
målt på om de blir klaget inn til KOFA. Oppdragsgivere skal selvfølgelig
følge regelverket, men jeg er vel så opptatt av at de gjør gode
innkjøp og utnytter det handlingsrommet som er, for å få til nye
og framtidsrettede innovative løsninger og ikke minst grønne anskaffelser.
Det mener jeg ikke gjennomføres med mer tilsyn og kontroll, men
med hjelp av god opplæring og veiledning fra vår side i det nye
regelverket, som jo er krevende, og det vet vi alle.
Odd Omland (A) [11:50:52 ] : Takk for svaret.
Når det gjelder KOFA, var det bred
enighet her i Stortinget om å opprette gebyrmyndighet til det organet
igjen fra 1. januar i år, men det dekker ikke det som her etterspørres.
Når det gjelder KOFA, må det inn klager på dette for at de skal
gå inn i det, men her er det snakk om tilsyn. Svenskene har innført
en sånn ordning og lagt det til Konkurransetilsynet.
Vi i Arbeiderpartiet har heller
ikke konkludert med hensyn til dette, men vi mener at alle gode
tiltak som kan bidra mot arbeidskriminalitet, korrupsjon og sosial
dumping, bør vurderes nøye. Da Stortinget behandlet den nye loven
i fjor, var sosial dumping og samfunnshensyn et sentralt tema. Jeg
vil i den sammenheng vise til § 6 i den nye loven, der det framgår
at departementet i forskrift kan pålegge offentlige innkjøpere å
ta inn klausuler i innkjøpskontrakter som sikrer lønns- og arbeidsvilkår
som ikke er dårligere enn allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende
tariffavtaler.
Hva har statsråden gjort med hensyn
til det i forskriften?
Statsråd Monica Mæland [11:52:00 ] : Det er slik at dette er
en kan-regel. Vi er også opptatt av å motarbeide sosial dumping
og ikke minst kriminalitet i arbeidslivet, og det har vi en egen
plan for, utarbeidet sammen med partene i næringslivet, som vi følger
opp.
Når det gjelder de nye forskriftene,
er jeg opptatt av at man benytter handlingsrommet, og ikke minst
av at vi skaffer oss erfaring. Jeg har hatt møte med KS, jeg har
invitert dem til å holde oss oppdaterte på deres erfaringer med
regelverk og med forskrifter. Jeg kommer til å skrive et brev til
alle offentlige innkjøpere, slik jeg gjorde i 2013, for å informere
om det nye regelverket, invitere til å bruke handlingsrommet, og
ikke minst jobbe mot sosial dumping og de delene av næringslivet
som vi altså ønsker bort fra offentlige anskaffelser. Jeg mener
vi nå må se hvordan det nye regelverket virker. Jeg mener svaret
ikke er å opprette nye byråkratiske instanser før vi har gjort oss
noen grundige erfaringer med regelverket.
Odd Omland (A) [11:53:03 ] : Det er veldig viktig at statsråden
følger opp her, sånn som hun er inne på. Dette er noe som Stortinget
også var utrolig opptatt av, og vi vil derfor oppfordre statsråden
til å se videre på akkurat det jeg her var inne på med hensyn til
§ 6, om at det er mulighet til å pålegge dette.
Så ser vi i Fædrelandsvennen 26. januar
i år, i forbindelse med anbud på bygging av ny Varoddbru, at Amnesty uttaler:
«Nå er det rett og slett på høy
tid at det offentlige skjerper seg og får ting på stell.»
De viser til at to av de internasjonale
selskapene som har lagt inn anbud på broen, er store i land som
er beryktet for mangel på fundamentale menneskerettigheter.
Ser statsråden behov for at en gjennom
forskriften kan gjøre noe mer for å hindre at offentlig sektor inngår
kontrakter med selskaper som ikke ivaretar sentrale menneskerettigheter?
Statsråd Monica Mæland [11:54:00 ] : Det er jo slik at for
første gang har vi fått en lov hvor vi i innledningen til loven
legger til grunn at alle skal ha systemer for å håndtere risiko
knyttet til korrupsjon og til menneskerettigheter, i de sakene hvor
det er en risiko for dette. Dette skal også håndheves av KOFA, så
jeg mener vi har gått mye lenger enn vi har gjort noensinne for
å ivareta at norske oppdragsgivere tar dette på alvor, og at vi
har rutiner for å kunne håndtere dette i situasjoner og saker hvor
det er nødvendig. Det skal vi selvsagt følge opp, og det blir spennende
å se om det kommer saker til KOFA om dette.
Spørsmål
5
Ivar Odnes (Sp) [11:54:42 ] : «Bestanden av jerv i Norge har
økt fra 269 dyr til 306 fra 2015 til 2016. I mange deler av landet
er jerv den største skadegjøreren på husdyr. Økningen er størst
i Hedmark, Trøndelag og Nordland. Bestanden av jerv ligger langt
over bestandsmålet, og jakt på jerv har de siste årene vært lite
vellykket. Kun om lag en tredjedel av kvotene har blitt tatt ut.
Hva tenker regjeringen å gjøre for
å komme ned på bestandsmålet for jerv, og hvor lang tid regner man
med at det vil ta?»
Statsråd Vidar Helgesen [11:55:31 ] : Det er helt riktig, som
representanten Odnes påpeker, at jerv er den største skadevolderen
på sau og lam i Norge. I 2016 sto jerven for 34 pst. av erstattet
tap, mens ulven til sammenligning sto for 9 pst.
Det følger av rovviltforliket av
2011 at forvaltningen av jerv skal skje på en slik måte at antallet
ungekull holdes så nær bestandsmålet som mulig. Det samme forliket
sier at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen
av jerv.
Bestandsmålet for jerv i Norge er
39 ungekull. I 2016 ble det registrert 50 ungekull av jerv, og det
er en nedgang på 15 ungekull fra 2015. Av de 50 ungekullene ble
syv tatt ut av Statens naturoppsyn i forbindelse med hiuttak. Dermed
ligger vi i 2016 fire ungekull over det nasjonale bestandsmålet.
Hedmark, Trøndelag og Nordland,
som representanten Odnes viser til, ble prioritert ved hiuttak våren
2016. Det resulterte i at vi ligger godt under bestandsmålet i Nordland,
akkurat på bestandsmålet i Trøndelag og Møre og Romsdal, og litt
over målet i Hedmark.
Ser vi på individnivå, er bestanden
i 2016 beregnet til å bestå av ca. 350 voksne individer. Det er
omtrent like mange som i 2015.
Siden 2004 har jervebestanden i
Norge ligget over det vedtatte bestandsmålet. Det har vist seg vanskelig,
under skiftende regjeringer, å få til en tilstrekkelig effektiv
lisensfelling av jerv. Det skyldes at fellingen er krevende, bl.a.
ved at jerven holder til i fjellområder det kan være vanskelig å
nå for lisensjegere. Vi snakker også om små bestander, og det er
vanskelig å få til en forvaltning som ligger akkurat på bestandsmålet.
Det er grunnen til at denne regjeringen har iverksatt flere tiltak
for å bringe bestanden ned på bestandsmålet.
Vi har en svært høy beredskap både
før og under beitesesongen for å sikre at vedtatte uttak av rovvilt
gjennomføres. Det er bl.a. gjennomført ganske omfattende hiuttak av
jerv i regi av Statens naturoppsyn.
Dessuten har denne regjeringen,
i større grad enn den forrige regjeringen, åpnet for uttak av rovdyr
som kan utgjøre fare for skade i forkant av beitesesongen.
Videre har vi fra 2015 iverksatt
åtte prosjekter i hele landet, herunder i Oppland, som skal prøve
ut nye virkemidler for å sikre en mer effektiv lisensfelling. Disse
prosjektene skal avsluttes i 2018, og mitt håp er at disse viser at
det er mulig å få til mer effektiv felling. Vi arbeider også med
å motivere jegere til å delta i lisensfelling av jerv.
Samlet håper og mener vi at disse
tiltakene vil bringe oss ned på bestandsmålet. Men, som sagt, det
er vanskelig å få til en forvaltning som ligger akkurat på bestandsmålet, men
vi har satt i verk tiltak som vi håper skal bringe oss dit.
Ivar Odnes (Sp) [11:58:13 ] : Eg høyrer ikkje så mykje om planar
og aktivitetar utover det som allereie er kjent. Vi er kjente med
at lisensfelling fungerer dårleg. I Oppland, som òg statsråden nemnde,
er vi inne i ein prøveperiode som per i dag har teke ut fire av
dei tolv dyra som er på kvoten i Oppland.
No er det att to veker av den lisensfellingsperioden,
og i rovviltforliket frå 2011 vert det sagt at lisenskvoten skal, så
langt som mogleg, takast ut i løpet av kvoteperioden. Dette har
ikkje direktoratet følgt opp, og der meiner eg statsråden burde
vore meir på for å sørgja for at det vert utført. Tenkjer statsråden
å kunna påleggja direktoratet i sterkare grad å ta ut lisenskvoten
i løpet av perioden i staden for hiuttak, som det no vert lagt opp
til?
Statsråd Vidar Helgesen [11:59:19 ] : Jeg sa i mitt innlegg
at vi har høy beredskap for å sikre at nødvendige uttak faktisk
gjennomføres. Vi har iverksatt forsøk på å effektivisere lisensfellingen,
og vi har senket terskelen for uttak av rovvilt i forkant av beitesesongen.
Så har vi disse åtte prosjektene.
De skal avsluttes i 2018, og jeg mener det er viktig å la disse
prosjektene få løpe, slik at vi får resultatene av dem. Virkemidler
som prøves ut i denne sammenhengen, er bruk av kunstig lys på åte
for jerv og elektronisk overvåking av fangstbås. Vi har foretatt
endringer i motorferdselsregelverket som åpner for at alle kan søke
om tillatelse for uttransportering av åte og jervbås, og for å drive
tilsyn med jervbåser. Jeg tror vi bør se på virkningen av disse
virkemidlene før vi vurderer behovet for nye.
Ivar Odnes (Sp) [12:00:09 ] : Det handlar mykje om tillit til
forvaltninga frå dei ulike partane. I beitenæringa vert det gjort
mange tiltak som har vore med på å bidra til å få tapstala ned.
I Oppland hadde ein eit jamt tapstal til jerv på over tre tusen
dyr i både 2014 og 2015, og så fekk ein ned tapstala noko i løpet
av 2016.
Utfordringa er at beitenæringa gjer
sin jobb, men føler ikkje no at rovviltforvaltninga gjer sin del
av det tosidige målet: å sørgja for at òg beitenæringa skal ha levelege
vilkår. Når ein opplever at ein har dobbel bestand av det målet
som er sett både i Oppland og i Hedmark på jerv, er dette krevjande
å forsvara. Har ikkje statsråden større ambisjonar enn det ein gjer
i dag, for å koma med nye grep for å sikra uttak og redusering av
bestanden?
Statsråd Vidar Helgesen [12:01:18 ] : Vi har altså sett en nedgang
i antall ungekull. Og – det er også viktig – selv om vi siden 2004
har ligget over det vedtatte bestandsmålet, er det variasjon i effektiviteten.
Trenden er at lisensfellingen ikke er så effektiv som vi ønsker,
men vi har eksempler på at man i deler av Oppland og Hedmark har
fylt kvoten. Vi har høy beredskap både før og under beitesesongen.
SNO, Statens naturoppsyn, gjennomfører årlig et omfattende uttak
av enkeltdyr og hiuttak av jerv, og det at vi i større grad enn
den forrige regjeringen har åpnet for uttak av rovdyr i forkant
av beitesesongen, er tiltak som er nye, i tillegg til disse forsøksprosjektene
vi har. De håper og mener jeg samlet skal bidra til å bringe oss
nærmere det vedtatte bestandsmålet. Det er tiltak som går langt
utover det vi har sett under forrige regjering.
Spørsmål
6
Marit Arnstad (Sp) [12:02:26 ] : Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:
«I Meråker mistet man i fjor sommer
nesten 500 sau til rovdyr. Kommunen er en svært aktiv landbrukskommune
med mange beitebrukere. Beiteretten i Meråker er spesiell i den
forstand at hver gård har kjøpt og betalt sin beiterett fra bl.a.
Meraker Brug. Dermed er beiteretten prissatt.
Hva vil statsråden gjøre for å redusere
rovdyrtrykket i Meråker, og kan det eventuelt være aktuelt å kjøpe
ut den beiteretten som brukerne har kjøpt?»
Statsråd Vidar Helgesen [12:03:00 ] : Denne regjeringen er
opptatt av å føre en rovviltpolitikk som er i samsvar med Bern-konvensjonen,
naturmangfoldloven og rovviltforliket.
Rovviltforliket sier hvor mange
ungekull av rovdyr vi skal ha, og forvaltningen skal påse at vi
hvert år er nærmest mulig det bestandsmålet.
Vi har i større grad enn den forrige
regjeringen åpnet for uttak av rovdyr som kan utgjøre fare for skade,
i forkant av beitesesongen. Vi har gitt rovviltforvaltningen klar beskjed
om å ha høy beredskap både før og under beitesesongen for å sikre
nødvendige uttak. Vi jobber – som jeg var inne på under forrige
spørsmål – med å gjøre lisensfelling av jerv mer effektiv. Meråker
kommune er blant åtte prosjekter som har fått grønt lys for å prøve
ut nye virkemidler som kan gjøre lisensfellingen mer effektiv.
Erstatningsstatistikken viser at
regjeringens politikk virker. Antall husdyr som er erstattet som
tatt av rovvilt, er redusert de seneste årene og var i 2016 historisk
lavt.
Så er det også etablert gode økonomiske
ordninger i rovviltforvaltningen. Det gjelder både erstatning for
tap av beitedyr til rovvilt og tilskudd til forebyggende og konfliktdempende
tiltak. Dette utgjør i underkant av 220 mill. kr årlig og skal bidra
til å oppfylle den todelte målsettingen i rovviltpolitikken.
For gårdsbruk der beiterett utgjør
en del av ressursgrunnlaget, vil den retten utgjøre en del av totalverdien
av bruket, uansett om beiterettens verdi er eksplisitt prissatt. Derfor
kan jeg ikke se at situasjonen for brukere i Meråker som har kjøpt
sin beiterett fra Meraker Brug til avtalt pris, er prinsipielt forskjellig
fra andre bruk med tilhørende beiterett.
Marit Arnstad (Sp) [12:04:39 ] : Jeg takker for svaret.
Statsråden har rett i at antall
tap er redusert. En av grunnene til det er at mange gir opp. Dermed
blir det heller ikke noen husdyr som går tapt, for det blir ikke
noen husdyr igjen i veldig mange av de områdene vi her snakker om. Og
mange av dem som gir opp, gir i og for seg også opp en beiterett
på sin egen gård – og får ingen som helst erstatning fra storsamfunnet
for det.
Situasjonen i Meråker, derimot,
er at det er ingen gårdbrukere i Meråker som eier beiterett eller
skog. Det er Meraker Brug som eier skogen, og så er det gårdbrukerne som
kjøper en beiterett av Meraker Brug. Dermed er beiteretten prissatt
på en helt annen måte enn det en kan gjøre på et vanlig gårdsbruk.
Dermed vet vi også hva verdien av beiteretten er. Spørsmålet er:
Hvis disse gårdbrukerne må gi opp beiteretten på grunn av rovdyrproblematikken,
vil staten bidra til å kjøpe ut den beiteretten?
Statsråd Vidar Helgesen [12:05:39 ] : Som jeg viste til i svaret
mitt, utgjør beiteretten en del av totalverdien av et bruk, uansett
hvordan beiteretten er organisert.
Vi kommer ikke til å kjøpe beiterett
fra saueeiere i rovdyrutsatte områder. Det vi derimot kan gjøre,
og gjør, er å gi støtte til omlegging til annen drift, dersom dyreeier
ønsker det. Så har vi flere økonomiske ordninger som dyreeiere i
områder med rovvilt i dag har tilgang på – full erstatning for beitedyr
tatt av rovvilt og tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader.
10 mill. kr er av denne regjeringen øremerket til driftsomstilling
for saueeiere med vedvarende tap grunnet rovvilt. Det viser at vi
i dag har gode økonomiske ordninger for eiere av beitedyr.
Marit Arnstad (Sp) [12:06:24 ] : Jeg må få lov til bare å påpeke
at nei, beiteretten i Meråker er ikke en del av bruket, fordi gårdbrukerne
i Meråker eier ingen skog. Dermed eier de heller ikke de områdene
som det beites på. Den beiteretten kjøper de av Meraker Brug. Dermed
er beiteretten prissatt og kan altså kjøpes ut, hvis staten hadde
ønsket det. Men jeg forstår det slik at det ønsker ikke regjeringen
å bidra til.
Statsråden nevner en del andre tiltak,
bl.a. mer effektiv lisensfelling og mer skadeforebyggende tiltak
om våren. Er det aktuelt å gi Meråker kommune en mulighet til sjøl
å ta avgjørelsen om skadefelling av rovdyr som ikke skal være i
det beiteprioriterte området som Meråker kommune er?
Statsråd Vidar Helgesen [12:07:11 ] : Vi mottok i fjor en henvendelse
fra Meråker kommune om å prøve ut nye virkemidler og besvarte det
i brev av 27. oktober i fjor. Kommunen har der pekt på mange mulige
tiltak. Noen av tiltakene mener vi ikke er tilrådelig. Det gjelder
f.eks. utvidet lisensfellingsperiode for bjørn. Andre tiltak, som bruk
av løs, på drevet halsende hund på bjørn, er en sak som utredes
av forskningsmiljøer. Så peker kommunen også på noen forvaltningstiltak
som i dag er godt ivaretatt av Miljødirektoratet og av feltapparatet
i SNO. Men vi har også sagt at flere av tiltakene er gode, og har
imøtekommet kommunen. Det gjelder kunstig lys ved åtejakt på jerv
og elektronisk varsling ved bruk av jervbås.
Meråker kommune er altså innlemmet
i det prøveprosjektet som forsøker nye virkemidler. Jeg mener at
det er en pakke av virkemidler som skal gjøre det mulig å gjøre fellingen
mer effektiv.
Spørsmål
7
Åsmund Aukrust (A) [12:08:22 ] : «Klima- og miljødepartementet
vedtok i høst å avslutte arbeidet med å opprette en genbank for
villaksbestandene i Hardanger, og Miljødirektoratet er bedt om å
destruere det allerede innsamlede genmaterialet. Ifølge Vitenskapelig
råd for lakseforvaltning står det svært dårlig til med flere av
laksebestandene i Hardanger, og en eventuell destruksjon av genmaterialet
vil være svært negativt for bevaring av villaksstammen i Hardanger.
Hvilke tiltak vil statsråden igangsette
for å sikre villaksen i Hardangerfjorden?»
Statsråd Vidar Helgesen [12:08:58 ] : Den planlagte genbanken
for laksefiskbestander fra Hardanger ble omtalt i budsjettproposisjonen
fra Klima- og miljødepartementet for 2017. Her opplyste vi at nye
kostnadsanslag viser en kostnadsøkning på over 50 pst., totalt på 66 mill. kr,
og at regjeringen på denne bakgrunn besluttet ikke å bygge genbanken.
Ved Stortingets behandling av budsjettet ble det heller ikke bevilget
penger til å bygge genbanken.
I 2015 og 2016 er det samlet inn
materiale fra laksefiskbestandene i Hardanger som kunne være aktuelle
for en genbank. Ettersom genbanken ikke ligger an til å bli bygget,
vil drift ved midlertidige oppbevaringsanlegg for dette materialet
på et tidspunkt måtte avvikles.
Vi vurderer nå om mesteparten av
materialet som er samlet inn, kan flyttes til oppbevaring på forskningsstasjonen
på Ims i Rogaland. Da må vi i så fall i løpet av to år på nytt ta
stilling til hva som skal skje med materialet.
Laksefiskbestandene i Hardanger
vil fortsatt være omfattet av det øvrige arbeidet som drives for
å ta vare på villaksen i Norge. Det gjelder at vi gjennomfører strenge
reguleringer i fisket. Vi bruker store ressurser på å bekjempe lakseparasitten
Gyrodactylus salaris og på kalking i forsurede vassdrag. De viktigste
påvirkningene på ville laksebestander i dag er lakselus og rømt
oppdrettsfisk. Der har vi tiltak og virkemidler som er fiskeriministerens
ansvarsområde, men vi har tett dialog om disse utfordringene.
Åsmund Aukrust (A) [12:10:34 ] : Jeg er glad for at vi etter
at dette spørsmålet ble stilt, har fått med oss at ministeren åpner
opp for en midlertidig ordning på inntil to år. Det er jo bra. Men
vi ønsker en fast, permanent ordning for en genbank som sikrer arvematerialet
for villaksen i Hardanger.
Så er ministeren inne på at dette
også åpenbart er et kostnadsspørsmål. Men med den ordningen som
ministeren nå foreslår, vil det da bli aktuelt med økte bevilgninger
i revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt fram i mai?
Statsråd Vidar Helgesen [12:11:09 ] : Dersom vi konkluderer
med at vi flytter materialet til oppbevaring på forskningsstasjonen,
har vi i så fall to år på å ta stilling til hva som så skal skje
med materialet. Det gir oss derfor mer tid enn at det vil være nødvendig
å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Vi har god tradisjon
her i landet for kostnadsoverskridelser på offentlige bygg. Vi konkluderte
med at den overskridelsen som det ville ligge an til, eller det
nye anslaget, er så kostbart at vi ikke kunne prioritere det i budsjettet.
Det ble heller ikke funnet rom til det i budsjettforliket, som medførte
betydelige økninger på Klima- og miljødepartementets budsjett. Så
vi har i denne omgang nøyd oss med å vurdere en midlertidig løsning for
to år.
Åsmund Aukrust (A) [12:12:09 ] : Dette er en sak det er et
stort engasjement rundt, og fra Arbeiderpartiets side ønsker vi
oss en fast ordning. I dag morges ble det fremmet et representantforslag
fra Miljøpartiet De Grønne som handler om nettopp dette, så dette
er jo en sak som vil bli debattert i Stortinget i løpet av våren.
Situasjonen for den atlantiske villaks
er kritisk, og dette er et av de viktigste bidragene Norge har for
å ta vare på naturmangfold. En tredjedel av den atlantiske villaksen
er i Norge – dette er et viktig ansvar for Norge.
Det er 22 vassdrag i Hardanger,
men vi ser nå at den rene villaksen er i ferd med å forsvinne. Det
er nå vanskelig å finne laks som ikke har oppdrettsgener, i Hardangerfjorden.
Så jeg lurte på til slutt om ministeren kunne si noe generelt om
situasjonen for den atlantiske villaks i Norge, og hvordan ministeren
ser for seg å forsterke innsatsen for å ta vare på dette viktige
genmaterialet.
Statsråd Vidar Helgesen [12:13:13 ] : Det er helt riktig, som
representanten Aukrust er inne på, at situasjonen for den atlantiske
villaksen ikke er god. Vi har gjennomført en omfattende kartlegging,
og i de områdene som er kartlagt, er situasjonen utilfredsstillende
for mange steder. Det er grunnen til at vi legger stor vekt på innføringen
av det nye trafikklyssystemet, som skal sikre at vekst i oppdrettsbransjen
skal skje kun der det er forsvarlig, og der det ikke vil gå ut over
villaksens muligheter og utbredelse. Vi legger også stor vekt på
utviklingen som skjer av bedre oppdrettsanlegg, inkludert lukkede
anlegg, som vil kunne forebygge spredning av lus. Så dette er et
område vi legger stor vekt på, og jeg har nær dialog med fiskeriministeren,
som har ansvaret for mange av tiltakene.
Presidenten: Vi
går nå frem til spørsmål 15.
Spørsmål
15
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Stine Renate Håheim til kunnskapsministeren,
vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kunnskapsministeren,
som er bortreist.
Stine Renate Håheim (A) [12:14:31 ] : «I VG kunne vi lese at
39 000 ungdommer opplever å bli mobbet i skolen. Stadig hører vi
om ungdom som opplever at rommet for å «passe inn» blir så smalt
at de opplever det ikke er plass til dem, og mange faller ut av
skolen. Aktivitet er bra, og mange ganger er den beste omsorgen
en kan gi er å stille klare krav. Å fremstille ungdom som trenger
hjelp fra Nav som burgerspisende slabbedasker, virker mot sin hensikt
og kan i ytterste konsekvens bidra til å legitimere mobbing av ungdom
som sliter.
Er statsråden enig i dette?»
Statsråd Vidar Helgesen [12:15:11 ] : I Elevundersøkelsen,
som ble gjennomført høsten 2016 og presentert sist uke, får elevene
referert en definisjon på hva som regnes som mobbing:
«Med mobbing mener vi gjentatte
negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan
ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen
stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå,
dytte eller holde fast.»
Å beskrive ungdom som trenger hjelp
fra Nav som burgerspisende slabbedasker, er ikke pent. Dersom det
blir snakk om slik ordbruk gjentatte ganger og mot en person som
kan ha vanskelig for å forsvare seg, vil det også kunne regnes som
mobbing etter den definisjonen som brukes i Elevundersøkelsen.
Regjeringen er opptatt av å bekjempe
mobbing på alle samfunnsområder, enten det rammer skoleelever eller unge
som trenger hjelp fra Nav. Mobbing er skadelig og skal bekjempes.
Derfor gjennomfører regjeringen nå en rekke tiltak for å forebygge
mobbing i skoler og barnehager. Ett av de viktigste tiltakene er
å styrke de voksnes kompetanse på dette området. Det handler om
både å forebygge, å avdekke og å løse konkrete mobbesaker.
I tillegg har skolen utfordringer
med voksne som mobber elever. Gjennom Elevundersøkelsen svarer 1,8 pst
av elevene at de blir mobbet av lærere eller andre voksne på skolen.
Undersøkelsen avdekker at den voksne kan ha sagt sårende ord om
eleven, ledd av eleven på en sårende måte, fått andre elever til
å le av eleven, eller den voksne har fått eleven til å føle seg
utenfor.
Det kritikkverdige utsagnet som
representanten Håheim referer i sitt spørsmål, har mange fellestrekk
med disse formene for voksenmobbing. Det er helt uakseptabelt at voksne
mobber skoleelever, og det er like uakseptabelt når andre voksne
kommer med sårende og nedsettende beskrivelser av ungdom som trenger
hjelp fra Nav.
Regjeringen har en nullvisjon når
det gjelder mobbing, det er det eneste vi kan ha. Dersom vi lykkes
godt i dette arbeidet i barnehager og på skolen, kan vi håpe at
det også påvirker folks holdninger til mobbing når de kommer ut
i arbeidslivet.
Jeg kommer for øvrig til å gjøre
nærmere rede for regjeringens tiltak mot mobbing i svaret på spørsmål
17 senere i dag.
Stine Renate Håheim (A) [12:17:15 ] : Takk – jeg synes det
var et godt svar, veldig tydelig. Statsråden var inne på at hvis
det skal være mobbing, må det være gjentatte ganger, men det er
ingen tvil om at denne annonsen har vært spredt gjentatte ganger.
Denne annonsen har disse ungdommene som sliter, sett mange ganger.
Det er det nok ingen tvil om, og da blir jo på mange måter paradokset
– siden statsråden snakker på vegne av regjeringen – at det er et
regjeringsparti som står bak denne omtalen av en gruppe unge mennesker
som er avhengig av hjelp fra storsamfunnet, hjelp som regjeringen
på mange måter ikke i stor nok grad har evnet å gi disse ungdommene,
fordi disse ungdommene kanskje har blitt mobbet, utsatt for ting, ikke
har følt seg hjemme i skolemiljøet, og så blir de utstøtt, de faller
ut, og så får de ingen jobb.
Da er mitt spørsmål: Mener statsråden
at partier som sitter i regjering, som styrer, og som har ansvar,
har et særlig ansvar for hvordan man omtaler ungdommen i landet vårt?
Statsråd Vidar Helgesen [12:18:26 ] : Jeg mener at alle voksne,
ansvarlige mennesker har et ansvar for hvordan man omtaler andre
mennesker, ikke minst barn og unge. Jeg mener også at partier som
sitter i regjering, har et særlig ansvar for å vurdere budskap og
signalgiving.
Sammenhengen et budskap gis i, vil
også gi pekepinner på om dette dreier seg om mobbing eller ikke.
Jeg skal ikke kommentere den aktuelle saken. Men det er viktig at
vi som myndighetspersoner eller representanter for partier som sitter
i regjering, eller for den del som sitter i Stortinget, tar ansvar
for ikke å bidra til språkbruk som kan være, eller som kan forstås
som mobbing.
Stine Renate Håheim (A) [12:19:19 ] : Takk for svaret. Noen
av ungdommene det gjelder, har gått ut og tatt ganske kraftig til
motmæle. En av dem var Sebastian Hens Gansmoe, som den 12. januar
i år til NRK sa følgende om budskapet fra Fremskrittspartiet:
«Budskapet de sender er at unge
mennesker som går på NAV er late drittsekker som ikke engang rekker
å spiser opp burgeren sin før det er på tide med en middagslur.
Jeg finner meg i mye, men å bli presentert som dette, å bli mobbet
av Frp, å bli fortalt at de forakter meg på denne måten, det aksepterer
jeg f*** ikke.»
De som er der ute, oppfatter dette
meget krenkende. Det er ganske alvorlig, fra et parti som sitter
i regjering, og som sitter i regjering sammen med statsråd Helgesens
parti. Så mitt siste spørsmål til statsråden er: Har statsråden
tatt dette opp med sine regjeringskolleger i Fremskrittspartiet
og plassert ansvaret der det hører hjemme, for det å tie stille er
jo også å akseptere mobbing?
Statsråd Vidar Helgesen [12:20:31 ] : Jeg har ikke tatt dette
opp, men jeg kan forsikre representanten Håheim om at regjeringens
politikk er at Nav skal være en hjelp for å få unge i virksomhet.
Det skal være en hjelp til å stå på egne ben, det skal være en hjelp
til å få selvtillit i livet, sånn at man kan klare seg selv. De
initiativene som arbeids- og sosialministeren tar i så måte, er
viktige. Det gjelder også tiltak på mobbeområdet, som ligger til
hennes område. Så regjeringens politikk, regjeringens holdning og
regjeringens budskap her er det ikke tvil om. Vi aksepterer ikke
mobbing. Vi mener mobbing er skadelig og skal bekjempes. Og vi mener
at unge, enten de går på skole eller er i Nav-ordninger, skal behandles
med respekt og få den hjelp de trenger for å stå på egne ben.
Spørsmål
16
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Marianne Aasen til kunnskapsministeren,
vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kunnskapsministeren,
som er bortreist.
Marianne Aasen (A) [12:21:36 ] : «Å føle seg unyttig og oppleve
at samfunnet ikke har bruk for deg, er en situasjon ingen skulle
behøve å oppleve. Ungdom uten utdanning har en høyere sannsynlighet
for å bli gående arbeidsledig i lengre perioder i livet enn andre.
Nå er ungdomsledigheten på rekordhøye 11 pst. Likevel vil ikke regjeringen
satse på flere studieplasser som både ungdommen og samfunnet trenger.
Hvorfor ikke?»
Statsråd Vidar Helgesen [12:22:07 ] : Formell kompetanse er
en viktig inngangsbillett til dagens arbeidsliv. Ungdom uten utdanning
har derfor stadig større vansker med å få seg en jobb.
Regjeringen og samarbeidspartiene
på Stortinget har siden 2014 økt opptakskapasiteten, og fullt utbygget
dreier dette seg om 8 150 nye studieplasser. De studieplassene er prioritert
mot utdanninger der Statistisk sentralbyrå ser et fremtidig behov.
Det gjelder særlig innen helse, lærerutdanning, realfag, teknologi
og IKT. Det er nå flere studenter i norsk høyere utdanning enn noen
gang tidligere, hele 269 000. Utdanningstilbudene er varierte, fleksible og
godt utbygget i alle deler av landet. Det er noe større konkurranse
om studieplassene nå enn i tidligere år. Jeg tror økt konkurranse
kan bidra til å heve kvaliteten i høyere utdanning og til å motivere
flere til økt studieinnsats og gjennomføring.
Tallene fra Samordna opptak viser
at det hvert eneste år er studietilbud som har ledige plasser. Dersom
ungdom er motiverte for å studere og villige til å flytte på seg,
har de gode muligheter til å starte på et tilbud i høyere utdanning. Jeg
tror ikke flere studieplasser i høyere utdanning er den viktigste
prioriteringen nå for å få flere unge ut av arbeidsledighet. Langt
viktigere er det at flere ungdommer faktisk fullfører den utdanningen
som de starter på.
SSBs fremskrivninger viser at vi
særlig trenger flere fagarbeidere. For mange unge fullfører dessverre
ikke fag- eller yrkesopplæringen sin. Disse får dermed vansker med å
komme inn på arbeidsmarkedet. For å bidra til at flere fullfører
med et fagbrev har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å bidra
til økt kvalitet og flere læreplasser. Blant de tiltakene er økt
lærlingtilskudd, lærlingeklausulen og videreutdanning av yrkesfaglærere.
Regjeringen har også lagt frem stortingsmeldinger for å styrke kvaliteten
og gjennomføringen både i fagskolene og i høyere utdanning.
For ungdom som står foran utdannings-
og yrkesvalg i yrkesfag, fagskole og høyere utdanning, er det nødvendig med
god rådgivnings- og karriereveiledning. Dette bidrar til at unge
tar valg som best mulig er i samsvar med egne interesser og med
arbeidslivets behov. I et samarbeid mellom arbeidslivet og myndighetene
blir det derfor lagt frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi
for å bidra til god tilgang på kvalifisert arbeidskraft i Norge.
Unge som står uten arbeid eller
utdanning, er et viktig satsingsområde for regjeringen i 2017. Det
er bevilget 30 mill. kr til en landsdekkende ungdomsinnsats i regi
av Arbeids- og velferdsetaten. Individuelt tilpasset oppfølging
skal forhindre at unge blir gående passive, motivere til jobbsøking,
gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få ledige unge over i arbeid,
utdanning eller annen aktivitet.
Flere studieplasser i høyere utdanning
kan være ett virkemiddel for å redusere antall ungdommer som er
arbeidsledige. Samtidig er det viktig å øke kvaliteten og styrke gjennomføringen
i utdanningene, følge opp utsatt ungdom gjennom tiltak i Arbeids-
og velferdsetaten og legge til rette for næringsrettede tiltak som
kan skape flere arbeidsplasser. Det er summen av de mange tiltakene
som kommer til å redusere antall unge som står utenfor arbeidslivet.
Marianne Aasen (A) [12:25:07 ] : Takk for svaret, særlig med
tanke på at statsråden svarer på vegne av en kollega. Jeg vil opplyse
om følgende: Det har aldri vært så mange som har vært kvalifisert
for høyere utdanning som ikke fikk plass, og som ble avvist, som
ved opptaket høsten vi har bak oss. Jeg vil også minne om at regjeringen
knapt har foreslått en eneste ny studieplass. De studieplassene det
ble referert til her, har kommet etter framforhandlinger i Stortinget.
Dette er altså ikke noe regjeringen prioriterer, i motsetning til
Arbeiderpartiet som har lagt inn 3 000 nye studieplasser hvert år
i våre alternative budsjett.
Det er helt riktig at frafall er
et stort problem, både innen yrkesfag og innen høyere utdanning.
Da er det skuffende å se at det problemet ikke blir adressert mye
mer i den stortingsmeldingen som ble presentert sist fredag, hvor
kvalitet i høyere utdanning er tema.
Vi trenger at flere tar utdanning,
vi trenger færre ufaglærte, vi trenger flere med oppdatert kompetanse,
og vi trenger færre med utdatert kompetanse. Er statsråden enig
i dette?
Statsråd Vidar Helgesen [12:26:08 ] : Jeg er veldig enig i at
vi trenger flere med utdanning, og det dreier seg ikke minst om
at flere må fullføre sin utdanning, enten det er fagutdanning eller
høyere utdanning. Vi tror ikke at studieplasser og etablering av
studieplasser er noe som skal brukes som et omstillingsverktøy når
det skjer svingninger i arbeidsmarkedet. Der ligger løsningen først
og fremst i å lykkes med omstilling i arbeidsmarkedet. Omstillingspolitikken
til denne regjeringen er meget aktiv.
Vi har sammen med samarbeidspartiene
bidratt med flere studieplasser de siste årene. Vi har bl.a. prioritert midler
til forskning, saksmidler og flere rekrutteringsmidler, og det er
viktig for å legge grunnlag for høy kvalitet på utdanningstilbudene.
Marianne Aasen (A) [12:27:01 ] : Omstilling er viktig. Det
er jeg helt enig med statsråden i, særlig i en situasjon hvor den
teknologiske utviklingen går veldig raskt, og at det faktisk er
en digital revolusjon vi ser rundt oss.
Statsminister Erna Solberg skrev
om dette i sin blogg nå i januar og viste til tre tiltak. Det første
tiltaket var at alle skal ha tilgang til kompetanse hele livet.
Vi er dermed enige om at kompetansepåfyll er helt avgjørende for
om vi skal klare denne omstillingen.
Det finnes utrolig mange advarsler
fra IKT-miljøene i Norge om at det er kritisk mangel på arbeidskraft
når det gjelder teknologi, og det har disse miljøene sagt i mange år.
Det har likevel knapt vært flere studieplasser på dette. Ifølge
OECD er Norge et av de landene som har færrest antall folk på høyere
utdanning med IKT-bakgrunn, og vi kommer nesten dårligst ut av samtlige
OECD-land når det gjelder videre utvikling. Er ikke dette spesielt
et område hvor vi burde opprette langt flere studieplasser enn det
vi ser fra regjeringens side?
Statsråd Vidar Helgesen [12:28:06 ] : Vi ser absolutt et behov
for IKT-spesialister, og vi vet at dette er et område med behov
for satsing. Det er nettopp derfor vi, senest i høst i budsjettet,
har tildelt midler til 500 nye studieplasser innen IKT. Vi kommer
dermed til gradvis å få flere utdannede IKT-spesialister. I tillegg
ser vi at flere nyutdannede sivilingeniører søker seg til IKT-relaterte
yrker. Men vi har også tall fra Nav som indikerer at vi de siste
årene har hatt en viss arbeidsledighet for IKT-utdannede grunnet
omstillingen i oljesektoren.
Vi kommer til å vurdere å stimulere
til flere studieplasser innenfor IKT dersom opptakene ikke samsvarer
med langsiktige behov. Vi jobber i denne sammenhengen med å lage
gode analyser av fremtidige kompetansebehov, hvor vi bl.a. legger
til rette for nasjonale møteplasser mellom tilbydere og etterspørrere,
som vi omtaler i kvalitetsmeldingen.
Spørsmål
17
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Christian Tynning Bjørnø til kunnskapsministeren,
vil bli besvart av klima- og miljøministeren på vegne av kunnskapsministeren,
som er bortreist.
Christian Tynning Bjørnø (A) [12:29:24 ] : «Ifølge elevundersøkelsen
for 2016 oppgir nesten 40 000 barn og unge at de blir mobbet. I
2013 satte regjeringen Stoltenberg ned Djupedal-utvalget. For snart
to år siden overleverte utvalget om lag 100 forslag til hvordan
man kan bekjempe mobbing i skolen. Få tiltak er implementert, bortsett
fra at en lovendring er varslet og en nettportal lansert.
Hvorfor bruker statsråden så lang
tid på å sette i verk nye tiltak for å bekjempe mobbing i skolen?»
Statsråd Vidar Helgesen [12:30:02 ] : Regjeringen lanserte
i april 2016 sine viktigste tiltak for å forebygge og bekjempe mobbing,
og vi prioriterte tre hovedområder som de aller viktigste:
For det første å styrke kompetansen
lokalt, slik at ansatte i skoler og barnehager får et bedre grunnlag
til å forebygge og håndtere mobbing. For det andre å forbedre lovverket,
slik at mobbesakene kan løses bedre og raskere. Og for det tredje,
bedre støtte og veiledning til mobbeofre og deres familier.
Dette er i tråd med anbefalinger
fra Djupedal-utvalget. Samme dag som utredningen ble overlevert,
klargjorde vi at også barnehagene skal være en del av regjeringens
oppfølging. Innsatsen mot mobbing må omfatte alle barn og unge,
men må starte blant de yngste.
Det er altså ikke riktig at regjeringen
har brukt for lang tid på dette arbeidet, og det er heller ikke
riktig at regjeringen bare har gjennomført noen få tiltak. Det er
viktig at vi har en grundig prosess knyttet til de nye lovsakene,
men det er ikke en hindring for at vi kan komme med andre forslag,
og det har vi også gjort.
Vi har utviklet en egen kompetansepakke
som ble tatt i bruk av skoler, barnehager og kommuner allerede høsten
i fjor. Den pakken er utformet slik at den tar hensyn til den ulike
situasjonen skoler, barnehager og kommuner er i når det gjelder
omfanget av mobbing. Mange skoler har arbeidet systematisk gjennom
mange år med disse utfordringene og har lite mobbing blant sine
elever. Andre skoler sliter med høye mobbetall og har vært i den
situasjonen i mange år. Det er den siste gruppen vi prioriterer
høyest i kompetansesatsingen. De får støtte og veiledning tidligere enn
andre, og de får mer støtte. Men alle skoler og barnehager skal
likevel ha muligheten til å styrke sin egen kompetanse.
Gjennom statsbudsjettene for 2016
og 2017 har vi styrket innsatsen mot mobbing betraktelig. Nivået
på mobbesatsingen lå gjennom mange år på i underkant av 30 mill. kr.
På to år er den bevilgningen mer enn fordoblet, til 75 mill. kr
I tillegg til kompetansesatsingen
har vi gjennom 2017-budsjettet styrket Barneombudets kapasitet til
å hjelpe mobbeofre og deres familier. Vi har også sørget for at
fylkesmennene får økt kapasitet til å ta unna mobbesakene, og vi
lanserte i august 2016 nettstedet nullmobbing.no. Det er et nettsted
som samler inn informasjon som mobbeofre og deres familier trenger,
ikke minst om rettigheter og om hvordan konkrete mobbesaker kan
håndteres.
I tillegg har regjeringen lansert
flere andre tiltak, som nye kriterier for mobbeprogrammene, vi har
sørget for at digital mobbing inngår i alle tiltakene som gjennomføres, og
opprettet et nytt Partnerskap mot mobbing der alle viktige aktører
i Barnehage- og Skole-Norge deltar. I tillegg vil jeg nevne satsing
på helsesøstre i skolen, at livsmestring skal bli et fagovergripende
fag og at ungdommens egen helseplan er kommet fra Helsedepartementet.
Regjeringens forslag til forbedring
av opplæringsloven har vært på høring, og et noe justert forslag
framlegges om kort tid for Stortinget med sikte på ikrafttredelse
fra skoleåret 2017–2018.
Christian Tynning Bjørnø (A) [12:32:59 ] : Det er 100 forslag
til tiltak som ble overlevert for to år siden, og det er en håndfull
som er under utredning. Det er ikke godt nok verken for oss eller
for de nesten 40 000 elevene som blir mobbet. Tenk hva det gjør
med deg som person å bli utsatt for jevnlig mobbing? Tenk hva det
vil si for læring?
Regjeringen er for passiv, og de
treffer heller ikke blink med det de gjør. Lovendringen som er sendt
på høring, har fått massiv kritikk fordi den ikke setter barn i
sentrum. Regjeringspartiene stemte imot Arbeiderpartiets 25 forslag
i Stortinget til tiltak fra Djupedal-utvalget som kunne implementeres
raskt, og vi fikk ikke tilslutning til å sette av 100 mill. kr i
budsjettet til kampen mot mobbing.
Nå får regjeringen også kritikk
fra Unge Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for sommel. Er statsråden
virkelig fornøyd med regjeringens resultater så langt?
Statsråd Vidar Helgesen [12:33:56 ] : Når vi har en nullvisjon
mot mobbing, kan vi ikke være fornøyd før vi ser den nullvisjonen
realisert. Så lenge det mobbes barn, kan vi ikke være fornøyd, men
vi arbeider med grundighet og systematikk for å få systemer, strukturer
og virkemidler på plass for å håndtere mobbeproblemet. Vi har ikke brukt
for lang tid. Vi har arbeidet aktivt med disse tiltakene siden utredningen
ble lagt frem, og vi gjorde det til og med klart at det hastet så
mye å få frem utredningen at utredningen ble levert før opprinnelig
planlagt. Så har vi hatt en omfattende høringsrunde som ga veldig
viktige innspill og presenterte handlingsplanen i fjor, og vi har lansert
en rekke tiltak i oppfølgingen av det, og flere av dem nevnte jeg
i innlegget.
Christian Tynning Bjørnø (A) [12:34:57 ] : La meg ta et konkret
tiltak som statsråden ikke nevnte.
Noen kommuner har vært med i forsøket
med beredskapsteam mot mobbing. Det har vært forsøk med stort hell
og hvor det har vært gode erfaringer. Vil regjeringen sørge for
at beredskapsteam mot mobbing blir et tiltak som raskt kan bli en
nasjonal ordning som finnes i alle landets kommuner og ikke bare
i noen få, slik at flere elever kan bli sett, hørt og få hjelp i
vanskelige mobbesaker?
Statsråd Vidar Helgesen [12:35:35 ] : Jeg tror det er veldig
viktig at vi gir skolene og kommunene verktøy de kan bruke, men
at det også må være slik at virkemiddelbruken tilpasses situasjonen
lokalt. Det er derfor vi har lagt frem en rekke tiltak som gjør
det mulig å styrke innsatsen. Vi styrker innsatsen for et godt omsorgs-
og læringsmiljø i barnehagene. Vi gjør rammeplanen for barnehagene
tydeligere på hvilke faktorer som må til for å skape et godt omsorgs-
og læringsmiljø. Vi viderefører den økonomiske støtten til mobbeprogrammene
i skolen, men med nye kriterier for denne støtten. Vi har gjort
det klart at vi må ha digital mobbing, skjult mobbing og forholdet
mellom mobbing og elevenes psykiske helse inn i programmene – også
det i tråd med Djupedal-utvalget. Vi har finansiert 150 nye psykologer,
gitt 100 mill. kr til nye helsesøstre i kommunene – det har også
nær tilknytning til arbeidet mot mobbing – og så har vi avsatt 80 mill. kr
i søkbare kompetansemidler for barnehagene.
Spørsmål
18
Presidenten: Dette
spørsmålet, fra representanten Audun Otterstad, vil bli besvart
av klima- og miljøministeren på vegne av kunnskapsministeren, som
er bortreist.
Audun Otterstad (A) [12:36:50 ] : «TV 2 har i det siste hatt
flere saker om norske ungdommer som har hatt ubehagelige og til
dels skremmende opplevelser under utvekslingsopphold i USA. Ungdommene
føler seg maktesløse og savner tettere oppfølging og skjerpet sikkerhet
for dem som reiser ut. Dette er særlig viktig siden det dreier seg
om barn under myndighetsalder. Norge er et lite land, og vi er helt
avhengige av å reise ut og knytte kontakter.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre
norske ungdommer som reiser, et godt utvekslingsopphold?»
Statsråd Vidar Helgesen [12:37:25 ] : Jeg er opptatt av at
elevene på utveksling i utlandet har et godt studieopphold, både
faglig og sosialt. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner
for utdanningsstøtte gir utvekslingsorganisasjonene bl.a. ansvar
for at elevene plasseres i egnede vertsfamilier, og for at det skal
være en stedlig kontaktperson i studielandet som skal bistå eleven med
praktiske løsninger på problemer. Det er også krav om rutiner for
hvordan organisasjonen håndterer vanskelige saker. Foreldrene og
eleven skal informeres om disse rutinene før studieoppholdet.
Jeg vil understreke at etter gjeldende
regelverk kan godkjenningen som utvekslingsorganisasjon trekkes
tilbake hvis vilkårene for godkjenning ikke lenger er til stede. Godkjenningen
gjelder kun for tre år av gangen, og ved videreføring av godkjenning
skal alle vilkår vurderes på nytt. Både enkeltsaker og brukerundersøkelsen
som Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU, gjennomfører blant
elevene, kan gi grunnlag for undersøkelser knyttet til om vilkårene
fremdeles er oppfylt.
De aller fleste elever som reiser
på utveksling, har gode erfaringer. Sakene fra TV 2, sammen med
andre eksempler jeg er kjent med gjennom brukerundersøkelsen SIU gjennomførte
blant utvekslingselever i 2016, viser at det er en del saker hvor
rutinene svikter. Resultatet er svært alvorlig for de elevene som
rammes. Derfor vil vi vurdere om reglene for godkjenning for støtte
av utvekslingsorganisasjoner kan forbedres. I tillegg vil vi se
på om økt tilsyn og kontroll av organisasjonene kan være et egnet
virkemiddel for at alle elever som får støtte fra Lånekassen til utveksling,
skal få et godt studieopphold i utlandet.
Audun Otterstad (A) [12:39:06 ] : Jeg er glad for at regjeringen
anerkjenner at dette er et problem og nå vil besvare. Og så synes
jeg det er godt å se – og høre – at TV 2 har fått de samme talepunktene
som statsråden. Men både til TV 2 i dag og her i Stortinget sier
jo representanter for regjeringen at dette har man kjent til gjennom
brukerundersøkelser. Og så svarer Senter for internasjonalisering at
de vurderer selskapene basert på tilbakemeldinger de selv gir, og
de innrømmer til TV 2 at de ikke har fått dette omfanget av kritiske
bemerkninger fra selskapene selv. Og da blir spørsmålet mitt: Hvor
lenge har statsråden kjent til disse problemene, og hvorfor har
man ikke gjort noe før TV 2 startet å grave i dette?
Statsråd Vidar Helgesen [12:40:04 ] : Dette er en problemstilling
som vi selvsagt kjenner gjennom enkelteksempler og også primært
gjennom undersøkelsen fra SIU, som dokumenterer at dette er en utfordring.
Og det er grunnlaget for at departementet vil vurdere om økt tilsyn og
kontroll med organisasjonene kan gi en bedre sikring for at elevene
blir godt ivaretatt mens de er i utlandet. De reglene og krav til
rutinene som vi har på plass i dag, er altså ikke nok til å unngå
at det er for mange elever i dag som opplever at de ikke blir godt
nok ivaretatt hvis de f.eks. får problemer med vertsfamilien, og
derfor vil vi vurdere om vi skal ha økt tilsyn og kontroll.
Audun Otterstad (A) [12:40:54 ] : Statsråden svarer jo ikke
her på spørsmålet mitt, på hvor lenge man har kjent til dette, og
om man kjente til det før TV 2 avslørte det. Hvis det er slik at
man kjente til dette lenge før TV 2 belyste saken, er det jo ganske
alvorlig at man ikke har gjort noe med det.
Så er det også et annet spørsmål
som er litt interessant, og det er hvorfor regjeringen sier at de
vil vurdere – hvorfor vil de ikke endre, når statsråden nå står
her og sier at det kontaktnettet som er for elevene som er på utveksling i
utlandet, ikke er nok, ikke er godt nok?
Statsråd Vidar Helgesen [12:41:32 ] : Det jeg understreket,
er at på bakgrunn av eksemplene som er blitt presentert, og SIUs
rapport, som altså kom i fjor, vil vi vurdere om økt tilsyn og kontroll
kan gi bedre sikring. Det er én ting vi vil vurdere. Det vi også
vil vurdere, er om ytterligere presiseringer av regelverket om godkjenning
og tilbaketrekking av godkjenning kan bidra til dette. Så det er flere
ting vi bør se på her, og det er også grunnen til at jeg bruker
uttrykket «vurdere». Vi vurderer flere ting, og vi vil da komme
tilbake når vi har konkludert i den vurderingen.
Presidenten: Da
går vi tilbake til spørsmål 8.
Spørsmål
8
Kari Henriksen (A) [12:42:31 ] : «Lukkede fengsler har få mennesker
på liten plass med tett omgang. Volds- og trusselhendelser har økt
dramatisk. Mange innsatte har vært i andre land før de fengsles.
Risikoen for at de medbringer smitte, er til stede. Vi har også
smittsomme sykdommer med stort smittepotensial, som ofte rammer
rusavhengige. Mange fengsles umiddelbart etter pågripelse. Risikoen
for smitte gjelder innsatte og ansatte.
Hvilke prosedyrer finnes for screening
av innsatte, hvor rask, eventuelt hvem screenes, og hva screenes
de for i dag?»
Statsråd Bent Høie [12:43:06 ] : Smittevernarbeidet skal gjennomføres
i henhold til smittevernloven. Kapittel 7 i smittevernloven omhandler
bl.a. kommunenes og kommunelegens oppgaver. Her heter det at kommunelegen
skal «ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene
i kommunen», «utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen»
og «bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver
i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer».
Etter folkehelseloven skal fengsler
planlegges, drives og avvikles slik at smittsomme sykdommer forebygges. Tilsvarende
gjelder også slik at ulykker og skader forebygges. Kommunen er tilsynsmyndighet.
Innsatte i norske fengsler har rett
til likeverdige helsetjenester som den øvrige befolkningen så langt
det er mulig i forhold til straffegjennomføringen, ifølge Helsedirektoratets
veileder, Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.
De europeiske fengselsreglene punkt
40.3 sier:
«Innsatte skal ha tilgang til de
helsetjenester som er tilgjengelige i landet uten forskjellsbehandling
på grunnlag av deres juridiske stilling.»
Det anbefales i veilederen at innkomstsamtale
gjennomføres i løpet av kort tid etter innsettelse. Ved innsettelse
må eventuell medisinbruk kartlegges umiddelbart. Nærmere undersøkelse
og samtale med den innsatte bør gjennomføres i løpet av et døgn.
Informert samtykke må foreligge. Unntak er de tilfeller hvor det
i henhold til smittevernloven kapittel 5 skal iverksettes tvangstiltak.
Helse- og omsorgstjenesten i fengselet
skal kartlegge, utrede på indikasjon og igangsette nødvendig behandling. Veiledning
og informasjon til innsatte vil være en viktig del av det forebyggende
arbeidet. Det bør tilbys testing på blodsmittesykdommer som hepatitt
B og C og hiv, og seksuelt overførbare sykdommer. Det er ingen rutinemessig screening
av innsatte, med unntak av screening for tuberkulose av dem som
er pålagt dette i henhold til tuberkuloseforskriften – asylsøkere
og personer fra høyendemiske land.
Kari Henriksen (A) [12:45:18 ] : Takk for et grundig svar.
Jeg er glad for at statsråden trekker inn den generelle helsetilstanden
til innsatte i fengsler, for det vi vet, er at 10 pst. har lettere
psykisk utviklingshemning, 60–80 pst. har rusproblematikk og 90 pst.
har en eller flere psykiske diagnoser. For disse har regjeringa
nå kuttet 40 mill. kr i driftstilskudd, og Arbeiderpartiet har kompensert
for dette og økt bevilgningene i denne regjeringsperioden.
Kvinnelig innsatte er alvorlig traumatisert
og de soner ofte lange dommer. Når det gjelder å frata disse kvinnene den
muligheten for traumebehandling som normalbefolkningen har, mener
ministeren at det er i tråd med normalitetskravet som gjelder, og
som ministeren selv pekte på – at alle skal ha rett til likeverdige
forhold uten forskjellsbehandling? Kan helseministeren fortelle
hva han vil gjøre for å sikre lik tilgang til nødvendige helsetjenester
for kvinner som soner og er traumatisert?
Statsråd Bent Høie [12:46:16 ] : Det er sånn at de innsatte i
fengsel, som jeg sa i mitt første svar, har rett til de samme helsetjenestene
som befolkningen ellers, med mindre straffegjennomføringen er til
hinder for det. Det betyr at også kvinner i fengsel som har behov
for traumebehandling, skal få det enten av kommunehelsetjenesten,
hvis det er tilstrekkelig, eller bli henvist til å få hjelp fra
spesialisthelsetjenesten. Helsetjenesten har et ansvar for å gi
hjelp. I tillegg er det egne særtilbud som er organisert litt ulikt
i ulike fengsel, men hovedregelen er at helsehjelpen skal gis av
den ordinære helsetjenesten.
Kari Henriksen (A) [12:47:01 ] : Det svaret gleder meg. Da
forventer jeg at det blir orden på dette med traumebehandling til
kvinner i Bredtveit fengsel. Det er en flott garanti gitt av helseministeren.
Som en følge av regjeringas politikk
må universitetssykehuset i Stavanger kutte 9,3 mill. kr, og det
betyr at rusmestringstiltaket i Stavanger fengsel er truet med nedleggelse.
Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle kravene om normalitetsprinsippet
som gjelder i norske fengsler? Og hva vil han konkret gjøre for
at de 14 plassene i rusmestringsenheten i Stavanger ikke forsvinner
som en følge av denne regjeringas politikk?
Statsråd Bent Høie [12:47:38 ] : I den saken fra Stavanger
er det nok litt ulikt syn på hvilket tilbud som skal gis. Helse
Stavanger har argumentert med at de ønsker å gi tilbud om helsehjelp,
men bare på en annen måte enn det som er gjort tidligere, da det
har vært en egen psykolog i dette tilbudet. Vi vil selvfølgelig
se på hva som er begrunnelsen til Helse Stavanger og hvilke forhold
som ligger til grunn for den vurderingen som de har gjort. Men det
er ikke Helse Stavanger som har besluttet å legge ned denne enheten,
og Helse Stavanger har et ansvar for å stille opp med det helsepersonellet
som er nødvendig for å gi de innsatte tilstrekkelig helsehjelp.
Spørsmål
9
Freddy de Ruiter (A) [12:48:41 ] : «Siden 2005 har det vært
gjennomført fire nasjonale tilsyn med omsorgstjenestene til mennesker
med utviklingshemning. Hvert år publiserer Helsetilsynet rapporter
fra noen hendelsesbaserte tilsyn. Gjennom alle år har det blitt
avdekket ulovligheter i et stort flertall av tilsynene.
Ser statsråden muligheter til å
styrke lovgivningen, Helsetilsynets rolle eller tilsynsordningen
for å bedre rettssikkerheten og levekårene til mennesker med utviklingshemning?»
Statsråd Bent Høie [12:49:19 ] : Jeg deler representantens
bekymring. Det er svært alvorlig at det avdekkes lovbrudd overfor
psykisk utviklingshemmede. Samtidig viser slike resultater at tilsyn
er viktig og nødvendig.
Det er kommunen som har ansvar for
å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester. Kommunene har plikt
til å etablere internkontrollsystemer og sørge for at virksomheten
og tjenesten planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med
lov- og forskriftskrav.
God styring og ledelse er helt avgjørende
for å forbedre tjenester som ikke er gode nok. Derfor har vi nå
laget en ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse-
og omsorgstjenesten, som trådte i kraft 1. januar 2017. Forskriften
slår tydelig fast at det er toppledelsen som har ansvar for at det
etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomheten. Forskriften
er tydelig på hvilke oppgaver plikten man har til å planlegge, gjennomføre,
evaluere og korrigere i tjenesten, omfatter. Forskriften utdyper også
kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet,
bl.a. en årlig gjennomgang av tilgjengelig kunnskap om egen tjeneste,
f.eks. tilsynsmateriale.
Statens helsetilsyn er i gang med
et forskningsprosjekt for å undersøke effekten av planlagte tilsyn
i helsetjenesten og studere sammenhengen mellom tilsyn, organisasjonsendringer
og tjenestekvalitet. Prosjektet skal bl.a. utforske hvordan ledere
og helsepersonell opplever tilsyn for bedre å forstå mekanismer
for endring.
Vi har også oppnevnt et lovutvalg
som skal gjennomgå reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Mandatet
omfatter også psykisk utviklingshemmede. Utvalget skal se på dagens
regelverk og foreslå endringer for å møte behovene i dagens og morgendagens
tjenester. Det nye regelverket skal støtte opp under målet om å
skape pasientens helsetjeneste. Innstillingen skal leveres innen
1. september 2018. Der er det også med medlemmer som har erfaring
fra dette området.
Den offentlige utredningen På lik
linje – NOU 2016:17 – er sendt på høring med frist 2. mars i år.
Utvalget har kartlagt levekårene til mennesker med utviklingshemning, og
mandatet har vært svært omfattende. Mye har blitt bedre i løpet
av de siste 20 årene når det gjelder levekårene for personer med
utviklingshemning. Samtidig ser vi at det er utfordringer som vi
er nødt til å ta på større alvor. Utvalget har vurdert tiltak på
flere områder, bl.a. selvbestemmelse, rettssikkerhet og gode helse-
og omsorgstjenester. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan forslagene
kan følges opp, når høringsrunden nå blir avsluttet.
Freddy de Ruiter (A) [12:52:04 ]
: Takk for et godt og utfyllende svar fra statsråden. Jeg
tror jeg deler de aller fleste av virkelighetsoppfatningene, men
kanskje ikke den siste, det med at det er blitt bedre de siste 20
årene – det er jeg litt usikker på. Men det kan man jo bore litt
mer i.
Tilsynet på dette området er relativt
magert. Det er få tilsyn, og det etterspørres nok flere tilsyn fra
mange. Jeg er glad for at man skal se på nettopp disse sammenhengene. Jeg
mener også at tilsynets området, armslag, er begrenset, fordi lovverket
tilsier at man skal legge stor vekt på det kommunale selvstyret.
Så spørsmålet mitt i oppfølgingen av dette er rett og slett: Er
det hensynet til kommunene og andre som skal veie tyngst – eller
hva skal veie tyngst i disse sakene?
Statsråd Bent Høie [12:53:05 ] : Det er forsvarlighetskrav og
hensynet til den enkelte som skal veie tyngst, men med den modellen
vi har valgt i Norge, at det er kommunene som har det utøvende ansvaret
for en rekke av disse tjenestene, skal også det kommunale selvstyret
vektlegges, kommunens mulighet til å velge å organisere tjenestene ulikt
så lenge de gir et godt faglig tilbud. Så ser vi at det er store
variasjoner mellom kommunene på dette området, som det er på veldig
mange andre områder. Vi jobber nå også med å etablere et kommunalt
kvalitetsregister, nettopp for å få mer kunnskap om denne variasjonen
og innsikt i variasjon mellom kommunene. Vi har også oppfølgingen
av Arianson-utvalget, som har sett på tilsyn, pasientsikkerhet og
rettssikkerhet i den forbindelse. Vi vil i løpet av våren komme
tilbake igjen til Stortinget med oppfølgingen av utvalgets arbeid.
Freddy de Ruiter (A) [12:54:03 ] : Jeg er veldig glad for at
statsråden sier «et godt faglig tilbud», for det som er realiteten
i dag, er at det som er lovlig, ikke nødvendigvis er et godt tilbud
der ute. Man ser vel også i veldig stor grad at det er lite individrettete
tilbud. Det er veldig mye generelle, kollektive tilbud, f.eks. i
boveiledertjenesten og andre steder, som gjør at enkelte får et
relativt skralt tilbud. Så spørsmålet til statsråden er: Ser statsråden
at et lovlig og faglig forsvarlig tilbud ikke nødvendigvis er et
godt tilbud, og ikke nødvendigvis gir gode levekår for den enkelte?
Statsråd Bent Høie [12:54:59 ] : Det er et veldig stort spørsmål
representanten tar opp nå. Gjennomgangen av Ida-saken, som ble omtalt
i Stavanger Aftenblad, har avdekket at i saker der man har hatt
omfattende tilsyn og kontroll, der man har fått godkjenningsstempel,
allikevel med ny tilnærming, ny kunnskap og nytt innblikk og ved å
se sammenhengene kommer fram til at det tilbudet som man tidligere
satte et godkjentstempel på, i realiteten var i strid med lovverket
og intensjonen i lovverket. Så det er et spørsmål knyttet til metoder
som brukes på tilsyn, om de på god nok måte avdekker dette, som
vi er nødt til å ta inn over oss. Det er ingen tvil om at det også
er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan dette oppleves reelt
sett for brukerne og deres pårørende i deres hverdag.
Spørsmål
10
Ingvild Kjerkol (A) [12:56:17 ] : «Stadig hører vi om ungdom
som opplever at presset å være «perfekt» blir for stort. Hos altfor
mange utvikler dette seg til psykiske vansker som påvirker både
livskvaliteten og muligheten til å gjennomføre videregående og høyere
utdanning. Å ha lett og raskt tilgang til hjelp er et viktig grep
for å bøte på denne utviklingen. Likevel er regjeringen mot Arbeiderpartiets
forslag om å bevilge 100 mill. kroner til lavterskel hjelpetilbud
i kommunene og øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.
Hvorfor det?»
Statsråd Bent Høie [12:56:52 ] : Jeg er glad for at Arbeiderpartiet
nå endelig har våknet når det gjelder utfordringene knyttet til
barn og unges psykiske helse. Det var synd at de ikke hadde det
samme engasjementet da de hadde muligheten til å gjøre noe med det.
Det er faktisk sånn at regjeringen og samarbeidspartiene har styrket denne
tjenesten med nesten 1 mrd. kr i løpet av de fire årene som vi har
hatt ansvar for budsjettet, og derfor har det heller ikke vært behov
for å stemme for Arbeiderpartiets markeringsforslag.
En rapport som nylig er lagt fram
fra SINTEF, viser at fra 2008 ble tilbudet i kommunene svekket innenfor
både psykisk helse og rus. Denne utviklingen har vi heldigvis klart
å snu. Nå ser vi en kraftig vekst i tilbudet, og for første gang
ser vi at vi har begynt å ta igjen etterslepet som vi arvet fra
årene med Arbeiderpartiet i regjering.
Det å være ung er ingen diagnose,
men det er en stor jobb å være ung og bli voksen. Ifølge Ungdataundersøkelsen
rapporterer de fleste ungdommer at de har god helse, og at de trives
i livet sitt. Men for dem som sliter, er det viktig med et lett
tilgjengelig helsetilbud. Det tror jeg alle kan være enige om.
I juni la vi fram ungdomshelsestrategien,
der et av målene er å tilrettelegge for bedre tilgjengelighet til
lavterskel helsetjenester. Nå jobber vi også med en egen strategi
for psykisk helse, der barn og unge skal ha særskilt oppmerksomhet.
Strategien skal, etter planen, legges fram før sommeren. Et viktig
tema vil være tidlig avdekking og koordinering og oppfølging av
barn og unge som har helseutfordringer.
Vi har gjennom flere år bevilget
midler til å bygge opp og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
både gjennom økte midler i kommunerammen og også gjennom øremerkede
tilskuddsordninger. Ved å legge en betydelig andel av midlene til
å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i rammen gir vi også
et veldig klart signal til kommunene, samtidig som det er en ubyråkratisk
ordning. Vi ser at kommunene nå virkelig har begynt å prioritere
denne tjenesten.
De øremerkede midlene som er innført,
tilgodeser de kommunene som også benytter de frie midlene, og viser
at belønningsordningen som dette i realiteten er, også har effekt.
Vi mener at denne kombinasjonen nå gir resultater, og vi ser som
sagt at fra 2015 til 2016 økte årsverkene innenfor dette tilbudet
mer enn befolkningsutviklingen, og det betyr at vi har begynt å
ta igjen etterslepet som vi arvet fra Arbeiderpartiet.
Ingvild Kjerkol (A) [12:59:39 ] : Et etterslep som man har
arvet etter Arbeiderpartiet – det er også en måte å karakterisere
store samfunnsutfordringer på. Det er sikkert en behagelig sådan,
når man skal gjøre opp regnskap fra den dagen man trådte inn i statsrådstolen
– og kanskje trer man også ut av den en gang.
Jeg har lyst til å be statsråden
beskrive hvilke lavterskel hjelpetilbud i kommunene og hvilken styrking
av skolehelsetjenesten han viser til, når han sier at dette har
man brukt 1 mrd. kr på siden man kom inn i regjeringskontorene.
Statsråd Bent Høie [13:00:21 ] : Det er bare å lese den omtalte
SINTEF-rapporten og lese de årlige KOSTRA-tallene på utviklingen
i antall årsverk. Vi overtok i en situasjon der årsverkene i skolehelsetjenesten
og helsestasjonstjenesten i realiteten hadde gått ned. Den utviklingen klarte
vi å snu, og veksten er nå forsterket. Det er det pengene går til.
Pengene gir resultater.
I tillegg har vi styrket og utviklet
tilskuddsordningen for å få ansatt flere psykologer i kommunene,
fra 130 tilskudd til over 400 tilskudd nå. Norsk Psykologforening
er veldig tydelig på at dette gir resultater. Og vi har fremmet forslag
om å lovfeste krav til psykologkompetanse i kommunene fra 2020,
noe Arbeiderpartiet stemte imot da vi behandlet primærhelsemeldingen.
Ingvild Kjerkol (A) [13:01:24 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke svarer på hvor han har milliarden fra. Å vise til kommunenes
økninger i bevilgninger og eksempler på at kommunene har tatt ansvar
for dette, er ikke korrekt framstilling av virkeligheten. Den SINTEF-rapporten
viser en utvikling i antall årsverk. Den viser ikke en ekstrainnsats fra
regjeringen. De ordningene som statsråden viser til, har vi støttet
opp om, og det har vært flertall for dem i Stortinget.
Men hvorfor er det sånn at statsråden
ikke ønsker å være med på å utvikle nye lavterskeltilbud? Arbeiderpartiet
har f.eks. foreslått gratis fastlege inntil 18 år. Vi har også foreslått
en styrking av skolehelsetjenesten, som øremerkes. De tallene skolehelsetjenesten
selv rapporterer tilbake, viser ikke den styrkingen som statsråden
tar på seg frakken og viser fram.
Statsråd Bent Høie [13:02:28 ] : Tallene taler for seg selv.
Den ene milliarden er hentet fra statsbudsjettene. Den er ikke hentet
fra kommunenes budsjetter, det er det som Stortinget og regjeringen
har bevilget til denne satsingen. Det er en satsing som Arbeiderpartiet
prøvde å dømme nord og ned og si at ikke kom til å gi resultater. Nå
har vi en SINTEF-rapport som viser at satsingen har gitt resultater
– resultater som må være ganske ubehagelige for Arbeiderpartiet
med tanke på at de selv satt med ansvaret i en situasjon der dette
tilbudet ble bygd ned i kommunene. Nå bygges det opp, og det bygges
opp raskere enn befolkningsutviklingen. Det betyr at vi tar igjen etterslepet
som vi arvet fra Arbeiderpartiet. Det etableres lavterskeltilbud
i skolene i form av skolehelsetjenesten, helsestasjonene, tilgjengelige
tilbud om psykolog i kommunene. Det er en helt annen takt på dette
nå, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet deler engasjementet. Det
er synd at det tok så lang tid å våkne, og at en ikke gjorde noe
med det da en hadde muligheten til det.
Spørsmål
11
Torgeir Micaelsen (A) [13:03:42 ] : «Tidlig innsats er avgjørende
for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer
som er langt vanskeligere å håndtere. Gratis fastlege for ungdom
opp til 18 år vil bidra til at flere oppsøker hjelp tidlig. Forskere
ved UiO har funn som tydet på at fjerningen av egenandelen for 12–15-åringer økte
antallet registrerte legebesøk med ca. 13 pst. for gutter og 18 pst.
for jenter.
Vil statsråden vurdere å fjerne
egenandelen hos fastlegen for alle under 18 år, for å gjøre terskelen
lavere for at ungdom skal kunne oppsøke hjelp?»
Statsråd Bent Høie [13:04:17 ] : En god barndom varer livet
ut. Derfor er tidlig innsats viktig og derfor også det som regjeringen
prioriterer veldig høyt på veldig mange områder, både innenfor helse,
i utdanning og i barnevernet. Den helsen en har med seg fra barndommen,
varer ofte livet ut. Derfor er det viktig med gode helsetjenester til
barn og unge, og det er viktig å fange opp barn og unge med helseutfordringer
tidlig.
Vi la fram en ungdomshelsestrategi
i fjor. Målet med strategien er å hjelpe ungdom til å mestre egne
utfordringer og leve et godt liv. Viktige tjenestetilbud for denne gruppen
er helsefremmende og forebyggende tjenester, slik som tidlig innsats
som ytes gjennom bl.a. helsestasjons- og skolehelsetjenesten og
psykiske helsetjenester for barn og unge. Dette er det de unge selv
har ønsket, og det er også det vi prioriterer i budsjettene.
Regjeringen har gjennom flere år
bevilget midler til å bygge opp og styrke denne tjenesten, både
gjennom økte midler i kommunerammen og gjennom øremerkede tilskuddsordninger
som nå er på over 200 mill. kr, en satsing på til sammen 1 mrd. kr,
som sagt tidligere. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har stor
oppslutning i befolkningen, nyter stor tillit og er lett tilgjengelig
for alle barn og unge, når den er til stede.
Regjeringen vil også innføre krav
om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse i tjenesten, og vi
har bevilget betydelige midler til rekruttering av psykologer i
kommunene de siste to årene. Fastlegeordningen har også god oppslutning.
Om lag 99 pst. av befolkningen står på listen til en fastlege.
Regjeringens mål er å sikre et godt
helsetilbud ved å holde egenandelene på et lavt nivå. Økninger i
egenandeler og egenandelstakene har derfor vært om lag på nivå med
prisveksten de siste årene, med unntak av at vi nå har gjennomført
en kraftig reduksjon i egenandelstak 2, som er viktig ikke minst
for kronikergruppen. Jeg er fornøyd med at vi i år har fått hevet
aldersgrensen for betaling av egenandeler som inngår nettopp i egenandelstak
2-ordningen, fra 12 år til 16 år. Der har det vært en klart urettferdig
behandling, fordi de ungdommene som har det største behovet for
helsetjenestene, har måttet betale egenandeler, mens ungdom som
har mindre behov for helsetjenester, har fått gratis helsehjelp.
Nå har vi fått en harmonisering av aldersgrensene.
Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet
var imot dette. Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville
kronikerungdom med store helsebehov fortsatt ha måttet betale egenandel
fram til de var 16 år, og ikke bare ville de fortsatt ha måttet
betale egenandel, men også en høyere egenandel enn det som var da
denne ordningen ble avviklet.
Torgeir Micaelsen (A) [13:07:15 ] : Det er riktig at Arbeiderpartiet
avviste ideen til regjeringen, i hvert fall i utgangspunktet, om
at folk med til dels ganske alvorlige tilstander, som brannskade
og en lang rekke andre tilstander, over natten skulle få flere tusen
kroner i påslag på egenandelene sine, fordi regjeringen foreslo
å fjerne den såkalte sykdomslisten når det gjelder fysioterapi.
Derfor har vi bedt om at dette skal ses på på nytt, og at man raskt bør
komme med et nytt forslag. I en kort overgangsperiode er beskrivelsen
til statsråden presis, for øvrig er den ikke det.
Jeg registrerer at regjeringen har
vært villig til å gjøre flere til dels ganske omfattende grep når
det gjelder egenandelene og satsene og omlegging av ulike ordninger
i denne perioden. Når det gjelder et ganske enkelt, rimelig forslag
som ville hjulpet flere ungdommer som har behov for legetjenester
i kommunene, svarer ikke statsråden på spørsmålet. Derfor vil jeg
gjenta det: Vil regjeringen vurdere å innføre også gratis fastlege,
uten egenandel, for ungdom opp til 18 år?
Statsråd Bent Høie [13:08:19 ] : Vi vurderer kontinuerlig både
nivå og omfang av egenandeler, og det må også vurderes hva egenandelene
skal være for ungdom i aldersgruppen over 16 år. Men det er også
sånn at den største urettferdigheten på dette området har vært at
mens en i den aldersgruppen kunne gå til fastlegen uten egenandeler,
har de ungdommene som har de største helseutfordringene, måttet
betale betydelige egenandeler. Da har vi prioritert å gjøre noe
for dem med de største behovene først, nemlig å heve aldersgrensen
for egenandeler til 16 år, slik at det er likt. Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet hadde alle muligheter til å gjøre denne prioriteringen
i sitt alternative statsbudsjett, men valgte ikke å gjøre det. Istedenfor
valgte Arbeiderpartiet å forsterke den forskjellen som er, og gjør
det dermed verre for dem som har de største helseutfordringene.
Torgeir Micaelsen (A) [13:09:26 ] : Når man hører hvordan helseministeren,
som er nestleder i Høyre, snakker om prioriteringer i statsbudsjettet,
bør man lytte nøye. Den største prioriteringen til dagens regjering
har vært å kutte skattene med over 20 000 mill. kr. Da er det ganske pussig
at man får seg til å framstille det som om det ikke er dem som har
fått disse skattekuttene, som har fått de største lettelsene, samtidig
som man har lagt om egenandelssystemet over ganske kort tid, og
hvor folk som har ganske alvorlige tilstander og behov for langvarig
fysioterapibehandling, er de som skal betale for disse – i all beskjedenhet
– ganske små beløpene som har gått til å justere de andre egenandelsgrensene.
Jeg fastholder at Arbeiderpartiet vil prioritere dette. Vi skal
også se på innretningene på alle de andre områdene når vi får tilgang
til regjeringskontorene, men jeg vil oppfordre også dagens regjering
til å vurdere på nytt om ikke gratis fastlege kan være en ordning
som de kan støtte.
Statsråd Bent Høie [13:10:35 ] : En skal lytte nøye når Arbeiderpartiet
begynner å snakke om skattepolitikken, for det gjør de stort sett
når de har kommet kraftig på defensiven og ikke er i stand til å
forsvare sin egen politikk, verken på helse-, skole- eller barnevernsområdet
eller på andre viktige sosiale områder. Når Arbeiderpartiet ikke lenger
klarer å forsvare sin politikk, er svaret tilbake igjen: skattepolitikken.
Det er helt feil, det representanten
sier, at hovedprioriteringen for denne regjeringen har vært skattelettelser.
Det er ikke korrekt. Hovedprioriteringen for denne regjeringen har
vært å styrke velferdsområdene, ikke minst kommunenes økonomi. Det
har vært å styrke utdanning og helse, både fordi det er det som
sikrer velferden mest, og fordi det er det som bidrar best til sosial
utjevning. Det er årsaken til at regjeringen har prioritert dette.
Vi har klart å heve kunnskapen i skolen, redusere helsekøene, men
samtidig gi nødvendige skattelettelser for å bidra til ny vekst
og verdiskaping i landet, som trygger velferden for framtiden.
Spørsmål
12
Tove Karoline Knutsen (A) [13:11:52 ] : «Tidlig innsats handler
om å gjøre det enkelt og ufarlig å oppsøke hjelp når man trenger
det. Klara Klok har vært det eneste gratistilbudet for ungdom og
unge voksne i aldersgruppen 10–25 år, for å søke informasjon og
veiledning om temaene kropp og helse, følelser, rus og seksualitet.
Forslaget om å nedlegge det vellykkede tilbudet i Bodø blir møtt med
stor bekymring.
Vil statsråden vurdere å opprettholde
det gode lavterskeltilbudet som telefon- og nettjenesten Klara Klok
er blitt for ungdom?»
Statsråd Bent Høie [13:12:29 ] : Det er bred politisk enighet
om viktigheten av å ha et lavterskel helsetjenestetilbud til barn
og unge og deres familier. For barn og ungdom, som i økende grad
bruker digitale og elektroniske medier, er tilgangen til digitale
lavterskeltilbud spesielt viktig. Regjeringen ønsker derfor å samordne
og videreutvikle det digitale helseinformasjonstilbudet til ungdom. Vi
ønsker å tilby ungdom én dør inn til offentlige informasjonstjenester,
hvor anonyme helsespørsmål kan besvares over samme plattform som
spørsmål om kjærlighet og skolevalg og andre viktige spørsmål for
barn og unge. Første steg i en slik samordning er å integrere tilbudet
om en anonym spørsmål-og-svar-tjeneste på Norges største offentlige
nettsted for ungdom, som er ung.no, som er det nettstedet der ungdom
foretrekker å finne denne typen informasjon og også stille denne
typen spørsmål.
Klara Klok, som eies av Nordland
fylkeskommune, har ivaretatt et behov i en periode hvor ungdom etterspurte
digital helseinformasjon, men tilbudet av slike tjenester var begrenset.
Fylkeskommunen har bidratt aktivt i forarbeidet til samordningen,
men takket i desember dessverre nei til å stå som leverandør av
det helsefaglige innholdet på ung.no. Fylkeskommunen valgte å legge
ned sitt nettsted fra 1. januar i år, og tjenesten er allerede nedlagt.
Det har vært mitt ønske at Klara Klok, med sin kompetanse og sin erfaring,
skulle være en del av den videre samordningen, men jeg er nødt til
å respektere det valget som fylkeskommunen har gjort i denne saken.
Men den gode nyheten er at tilbudet
til barn og unge blir opprettholdt og videreføres nå på
ung.no. Data fra årets første uker
viser at ungdom har oppdaget dette og bruker spørretjenesten aktivt.
Nettstedet ung.no mottar et stort antall helsespørsmål fra barn
og unge i alle aldre, og samarbeider med Helsedirektoratet for å
sikre at nettjenesten har nødvendig informasjon og ressurser for
å ivareta ungdoms behov.
En viktig forutsetning for å sikre
at helsesvar holder den nødvendige kvaliteten, er at kvalifisert
helsepersonell med klinisk erfaring fra arbeidet med målgruppen
står for de faglige svarene. Den andre gode nyheten, som jeg er svært
glad for, er at nesten alle fagpersonene som besvarte spørsmål for
Klara Klok, har takket ja til å gjøre det samme via ung.no. På denne
måten videreføres den faglige kompetansen fra tjenesten fra Klara
Klok, men på den måten som ungdom selv har gitt innspill til i ungdomshelsemeldingen
at de ønsker, nemlig lett tilgjengelig på ung.no – én vei inn og
gode svar tilbake.
Tove Karoline Knutsen (A) [13:15:07 ] : Arbeiderpartiet foreslo
i budsjettet at man skulle bygge en stor, nasjonal plattform rundt
nettopp Klara Klok, slik at man ikke splittet dette opp. Å drive
et nettsted kan man jo gjøre overalt så lenge man har en god fagredaksjon
og tilgang til gode, faglig kompetente grupperinger og tjenester
som kan bistå når man skal svare dem som melder inn spørsmål eller ringer
inn. En sånn tjeneste kan drives like godt fra Bjørnøya som fra
Bislett – her er det altså snakk om Bodø. Tenkte ikke statsråden
på noe tidspunkt at man kunne bygge opp rundt denne redaksjonen
og det miljøet man hadde i Bodø, til å drifte den nasjonale tjenesten
bredt fra nettopp Bodø?
Statsråd Bent Høie [13:16:07 ] : Jo, det var det som var mitt
primærønske. Det var også det som var tilbudet til fylkeskommunen,
men fylkeskommunen takket nei, og da må jeg forholde meg til det.
Mitt primære oppdrag er selvfølgelig å sørge for at ungdom får svar
på spørsmålene, det er det viktigste. Jeg synes det hadde vært en
god idé å videreføre dette miljøet i Bodø, som administrerte svarene
på helsespørsmålene. Det hadde fylkeskommunen løst på en god måte
tidligere under paraplyen ung.no, men det ønsket ikke fylkeskommunen
å ta ansvar for videre. Derfor er jeg veldig glad for at vi raskt
klarte å snu oss rundt og få til avtaler med det samme helsepersonellet som
sitter rundt i hele landet og svarer på disse spørsmålene, og at
ungdom allerede nå får svar på de spørsmålene de sender inn til
ung.no, og det må jo være det aller viktigste.
Tove Karoline Knutsen (A) [13:17:01 ] : Jeg er ikke sikker
på om helseministeren forsto spørsmålet eller vårt forslag, for
det var ikke snakk om at bare helsebiten skulle drives fra Bodø,
men at man bygde opp en nasjonal plattform for ung.no rundt et miljø
i Bodø som allerede er veldig godt, og som ungdom har brukt – 2,4 millioner
har vært innom den tjenesten.
Jeg må si at når man ikke er bekymret
for at man legger ned en tjeneste og arbeidsplasser, så går det
inn i en trend som jeg mener denne regjeringa står for. Man har
ikke akkurat vært flink til å se nordover. Man har lagt ned Lånekassen
i Tromsø, man har lagt ned arbeidsplassene for folk som var ansatt
i Direktoratet for økonomiforvaltning. Man prøvde å legge ned Veterinærinstituttets
avdeling i Tromsø, men ble stoppet av Stortinget, og man vil på
død og liv ikke ta i bruk Rettsgenetisk senter i Tromsø – med kompetente
folk – fordi man har tanker om å privatisere til et miljø som ikke
finnes i Norge. Så jeg spør: Denne nistirringen alle andre steder
enn nordover – er nedleggelsen av Klara Klok et ledd i den strategien?
Statsråd Bent Høie [13:18:05 ] : Den
svartmalingen av Nord-Norge som representanten driver på med, tror
jeg ikke mange i nord kjenner seg igjen i. Nord-Norge går så det
suser med denne regjeringen. Arbeidsledigheten er rekordlav, vi
har bl.a. rekordhøye investeringer i det å bygge den framtidige
helsetjenesten i Nord-Norge. Det åpnes snart et nytt sykehus i Kirkenes,
det er åpnet et nytt sykehus i Vesterålen, det planlegges for nytt
sykehus i Narvik, og det planlegges for nytt sykehus på Helgeland.
Det er svære investeringer i milliardklassen i Bodø og i Tromsø. Nord-Norge
går så det suser under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen med støtte
fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg hadde et opplegg der fylkeskommunen
kunne få støtte til å drive Klara Kloks tjenester på vegne av ung.no, men
som fylkeskommunen dessverre takket nei til. Jeg kan ikke tvinge
en fylkeskommune til å utøve en oppgave på vegne av staten; det
må de faktisk ønske selv.
Spørsmål
14
Abid Q. Raja (V) [13:19:25 ] : «Politisk retorikk kan bidra
til å fremme aksept for innvandrere, både for etniske og religiøse
minoriteter. Statsrådens retorikk har skapt debatt om hvorvidt retorikken
og «lik og del»-praksisen bidrar til å skade målet om integrering
av innvandrere og av innfødte nordmenn med annen opprinnelse enn
etnisk norsk.
Hvilke retoriske grep planlegger
statsråden å ta for å skape et debattklima i Norge som ikke fremmer
hverdagsrasisme, men hverdagsintegrering slik statsminister Erna Solberg
tok til orde for i sin nyttårstale?»
Statsråd Sylvi Listhaug [13:20:06 ] : Alle har et ansvar for
å føre en god og ryddig debatt. Det betyr også å diskutere hva som
faktisk blir sagt i den konteksten det er sagt, istedenfor å tillegge
andre meninger og motiv som ikke stemmer overens med virkeligheten.
Jeg blir av representanten Raja beskyldt for å skape rasisme. Rasismebegrepet
blir brukt flittig i debatten, etter min mening ofte når man går
tom for saklige argument.
På integreringskonferansen regjeringen
arrangerte i fjor høst, fortalte professor Unni Wikan hvordan hun
ble stemplet som rasist av politikere og andre fordi hun foreslo
å innføre krav om norskopplæring for alle innvandrere på 1990-tallet.
Debatten har kommet lenger, men også i dag blir debatten forsøkt
kneblet gjennom rasismeanklager når man tar opp helt legitime problemstillinger.
Hovedutfordringen med dette er at rasismebegrepet uthules, noe som er
synd, for det er ikke tvil om at det finnes rasisme i Norge.
Vi skal tåle en frisk debatt, men
jeg forutsetter at når man framsetter så alvorlige beskyldninger
mot andre, er man i stand til å begrunne dem. Jeg registrerer at
representanten Raja svarte VG at han vil egentlig ikke bruke konkrete
eksempler fordi mange da vil hevde at det ikke er et godt eksempel
på hverdagsrasisme. Når representanten Raja likevel blir presset
til å komme med eksempler, finner han fram gamle utsagn som er tilbakevist
et utall ganger. Man må yte før man kan nyte, ble nevnt.
I Brochmann II-utvalgets utredning,
som jeg fikk overbrakt tidligere i dag, står det i kapittel 9.2
der tillit i samfunnet drøftes, at samfunnsmodellens legitimitet
er tuftet på gjensidighetsnormer, og at man skal yte etter evne
og nyte etter behov. Om det er berettiget eller ikke, kan det dannes
forestillinger om at nykommere ikke oppfyller dette gjensidighetsprinsippet,
og da vil vår velferdsmodell være under press, slik jeg leser utvalget.
Dette er spørsmål vi ikke kan feie
under teppet, men som vi må drøfte åpent i oppfølgingen av utredningen. Skal
man legge samme standard til grunn som representanten Raja benytter,
kan man konkludere med at Brochmann II-utvalget også skaper rasisme
i Norge. Flere kommentarer er overflødig.
Jeg mener det er viktig å fortsette
diskusjonen om hvilke utfordringer Norge står i, og som Brochmann
II-rapporten understreker. Dersom vi ikke lykkes bedre med å få flyktninger
i jobb, vil dette svekke bærekraften i vår velferdsmodell med vedvarende
høy innvandring, fordi dette kommer i tillegg til økte pensjonsutgifter
i årene som kommer. Det betyr at oljeformuen må deles på flere.
Det finnes ikke noe hokuspokus for å lykkes med integrering. Det
er hardt arbeid for den enkelte som skal lære seg språket og komme
seg inn på et arbeidsmarked, som er svært krevende for mange som
har liten eller ingen utdanning, som gjelder mange av dem som kommer.
Derfor er integreringsmeldingen
så viktig. Den gir økt trykk på arbeidsretting i introduksjonsprogrammet
og på mange nye grep for å lykkes bedre. Jeg mener det er viktig å
løfte fram alle gode rollemodeller vi har i samfunnet, som representanten
Raja selv er, nemlig velintegrerte innvandrere som har lyktes godt
i det norske samfunnet. Det er også viktig å vise fram de kommunene
som får gode integreringsresultat, og dette gjør de flittig på mine
mange reiser rundt omkring i landet.
Abid Q. Raja (V) [13:23:10 ] : Empatiløs tilnærming gir ikke
varige endringer hos verken innvandrere eller etniske minoriteter
født i Norge. Med sin splittende retorikk lager statsråden heller
fiendebilder av dem, nedsnakker dem som samlet gruppe, pisker opp
stemningen og bygger opp under mytene som finnes i samfunnet. Retorikken
hennes river ned tilliten mellom borgerne. Retorikken hennes bygger
opp de mentale murene i en tid da murene må bygges ned. Slik verken
inkluderer eller integrerer man. Ved å ta til motmæle har statsråden
på uanstendig vis stemplet motstandere som hylekor og påberopt seg
å være konstant misforstått. Statsråden nekter å ta selvkritikk
for egen framtoning og framferd, for egen retorikk, og hun nekter
å innse at hun faktisk fremmer hverdagsrasisme. Ser statsråden at
det å framstå som fiende inn i det miljøet, hvor hennes jobb er
å integrere, ikke gir de resultater Stortinget ønsker?
Statsråd Sylvi Listhaug [13:24:05 ] : Tvert imot: Jeg møter
mange innvandrere på min vei, og felles for alle er at det man setter
pris på, er å bli tatt på alvor og bli møtt med respekt. Jeg mener
at vi er tydelige på hvilke forventninger vi har til mennesker som
kommer til Norge, er tydelige på hvilke forventninger vi har når
det gjelder tilpasning av livet i Norge. Det er veldig viktig, og
det handler om å vise folk empati. Det handler om å vise folk respekt.
Det mener jeg er utrolig viktig. Derfor kommer jeg til å fortsette
å ha samme tilnærming til dette spørsmålet. Jeg vil vise fram dem
som lykkes godt, der vi gjør det godt innenfor integrering, men
også peke på utfordringene. Vi har sett i Sverige hva en tilnærming
der man skyver ting under teppet og bare snakker om det som er rosenrødt,
har ført til. Jeg vil ikke anbefale at vi går i den retningen, og derfor
er det viktig at vi tør å diskutere utfordringene, tør å diskutere
det som er vanskelig, og fører en saklig debatt. Det må gjelde for
begge kanter.
Abid Q. Raja (V) [13:25:07 ] : Statsråden har forsøkt å bortforklare
sin retorikk ved å skyve kongen foran seg – kongen som har brukt
hele sitt liv på å inkludere alle typer nordmenn, alenemødre, homofile,
innvandrere og til og med muslimer i sin siste tale i Slottsparken.
Kongen er inkluderende og integrerende, et forbilde. I så måte er
det uanstendig av statsråden å forsøke å ta kongen til inntekt for
sin framferd, en framferd som bidrar til å fremme hverdagsrasisme.
Vi vet at statsrådens retorikk trigger rasisme og muslimhets, og
hennes egen Facebook-side flommer over av grums. Dersom målet er
integrering, må statsråden skifte tone fullstendig – dersom målet
faktisk er å bidra til hverdagsintegrering gjennom den dugnaden Erna
Solberg har bedt alle nordmenn om å delta i. Fortsetter statsråden
sin framferd, er det mer hverdagsrasisme hun oppnår, men muligens
er det det som er hele hensikten hennes.
Statsråd Sylvi Listhaug [13:26:07 ] : Jeg tar sterk avstand fra
de beskyldningene som representanten Raja kommer med. Når det gjelder
min Facebook-side, gjør vi så godt vi kan for å holde den under
kontroll. Men det er over 112 000 følgere der og ganske stor aktivitet,
og derfor er det selvfølgelig en stor jobb.
Så registrerer jeg også at representanten
Raja prøver å etterlikne oss på Facebook og ønsker både debatt og
annet. Det er jeg veldig glad for, for det er en veldig nyttig kanal å
bruke ut mot velgerne for å møte dem og få respons.
Når det gjelder kongen, påpekte
jeg det faktum at kongen sa nesten det samme som jeg gjorde, men
da kongen sa det, syntes representanten Raja det var uttrykk for
folkelighet, at man ikke kan ta imot hele Afrika, sagt på en folkelig
måte. Da jeg sa at vi ikke kan ta imot hele den tredje verden i
Norge og Europa, var det et uttrykk for fiendtlighet og litt av
hvert. Jeg registrerer at når man sier ganske like ting, blir det
tolket ganske ulikt. Kanskje vi skal begynne å høre på hva vi sier,
istedenfor å tolke det i verste mening.
Presidenten: Da
går vi til spørsmål 19.
Spørsmål
19
Geir Pollestad (Sp) [13:27:25 ] : «Fra 1. januar 2017 ble norske
fiskeribedrifter og fiskemottak pålagt en omfattende journalføringsplikt
som medfører en betydelig økt administrativ byrde for selskapene.
Kan statsråden gi en status for
hvordan implementeringen av regelverket har gått?»
Statsråd Per Sandberg [13:27:45 ] : Denne forskriften har også
en historie. Det er ikke slik at man har jobbet bare i 2017 med
denne landingsforskriften, eller, rett og slett, med å få mer kontroll
på norske ressurser. De rød-grønne startet denne prosessen i 2010,
med en forskrift som ble trukket tilbake, fordi den var for omfattende
og komplisert og skapte for mange byrder for næringslivet.
Så hadde vi en debatt vinteren 2013–2014,
der debatten om juks innenfor fiskeri kom opp igjen. Derfor har
jeg nå i mitt første år som fiskeriminister jobbet med en forskrift der
vi prøver å få bedre kontroll med ressursene våre. Det tar jeg for
gitt at også representanten Pollestad er enig i. Det ville være
merkelig hvis Senterpartiet nå bare ville slippe dette fritt og
ikke ha noen kontroll med ressursene våre, for det er store verdier
i spill.
I denne forskriften er det lagt
spesielt vekt på å styrke to områder for å sikre en korrekt oversikt
over ressursuttaket: krav til vekter og veiing og en utvidet journalføringsplikt
– som jeg forstår representanten Pollestad er opptatt av – over
vareflyten internt på mottakene.
Jeg har ikke noen problemer med
å si at dette er komplisert. Derfor har jeg også hatt gjentatte
runder med næringslivet. Denne uken har jeg personlig gjennom både mitt
embetsverk og min politiske ledelse tatt kontakt med ulike bedrifter
langs hele kysten for å få en enda bedre forståelse av hvordan denne
implementeringen går. Hvor langt har man kommet? Er det noen som
har fått på plass en programvare som løser dette problemet? Det
er omfattende. Det vil jeg fortsette med ut denne uken også, for
jeg føler ikke at vi er i mål, selv om forskriften er vedtatt fra 1. januar
2017 – egentlig 1. januar 2015.
Jeg har sagt til direktoratet, og
jeg har opplyst næringslivet om det, at her blir det ikke noen sanksjoner.
Her må veien bli til underveis, og jeg er helt sikker på at det
står igjen betydelig flere forenklinger for å få dette til å fungere med
minst mulig byrder for næringslivet. Jeg kan allerede nå si at i
løpet av denne uken kommer jeg med to–tre nye grep for å forenkle
ytterligere, utover alle de forenklingene som er gjort gjennom 2016.
Men heller ikke da er statsråden sikker på om man er i mål når det
gjelder å få dette implementert på en måte som gjør at vi har ressurskontroll både
ute og inne, og på en slik måte at bedriftene og næringslivet får
færrest mulige byrder.
Geir Pollestad (Sp) [13:30:51 ] : Eg takkar for svaret, men
lat meg slå fast to ting. Det eine er at det er no Framstegspartiet
si vakt i Fiskeridirektoratet – det har det vore i snart fire år
– og då må ein ta ansvar. Det andre er at ressurskontroll handlar
om å ha kontroll med den fisken som vert teken opp av havet og inn
i bedrifta. Det vert verken fleire eller færre fisk undervegs i
produksjonen.
Så må eg seia at eg synest det er
veldig spesielt at me har innført ei forskrift frå 1. januar 2017
og framleis gjer tilpassingar. Ein føreseieleg næringspolitikk burde
tilseia at regelverket var utforma klart då det vart innført, men
det er altså ikkje tilfellet her.
Då er mitt spørsmål: Skal næringslivet
følgja forskrifta som vart innført 1. januar, eller vil det vera
valfritt framover?
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Per Sandberg [13:31:46 ] : Nå foregår det tilpasninger,
og jeg vil opprette et dialogforum mellom direktoratet og næringslivet,
for at hvert enkelt mottak eller hver enkelt bedrift kan ha en kontakt
med direktoratet for å finne nye utfordringer som vi kan løse.
Spørsmålet fra representanten er:
Hvordan går dette nå? Vi har gjort undersøkelser om det. De tilbakemeldingene jeg
har fått fra direktoratet, som har gjort denne undersøkelsen, er:
region
Sør: 23 anlegg, 9 har påbegynt arbeid
region
Vest: 11 anlegg, 4 har påbegynt arbeid, flere av mottakene får dispensasjon
region
Midt: 11 anlegg, i den siste perioden med tanke på innhenting, 7
av anleggene har påbegynt arbeid
region
Nordland: 70 anlegg, 32 har påbegynt, og flere er ferdige
region
Nord: 98 anlegg, hvorav 71 er i god rute og i god dialog, de resterende
27 er i en prosess med utstyrsleverandør
Så det er prosesser, og næringslivet
er godt i gang, men jeg synes at representanten Pollestad kanskje
kunne vært fornøyd med at vi har en statsråd som tar dette på alvor,
og som er i dialog med næringslivet hver eneste dag.
Geir Pollestad (Sp) [13:33:03 ] : Det er nok mitt syn at regelverket
burde ha vore klart før det vart innført, at det arbeidet burde
ha vore gjort på førehand.
Det er ikkje berre eg som er oppteken
av dette; òg representanten Bård Hoksrud har engasjert seg, i saken
til Langesundfisk, som seier at dei – til liks med 15 av 17 fiskemottak
på søraustkysten – risikerer nedlegging på grunn av regelverksendringar.
Statsråden brukte jo omgrepet «glattpolerte
biljardkuler» før valet i 2013. Eg synest kanskje dei svara me får her,
er vel glattpolerte, og eg gjentek mitt spørsmål: Treng bedriftene
å følgja denne forskrifta, eller har dei enno noka tid på å tilpassa
produksjonen?
Statsråd Per Sandberg [13:34:02 ] : Denne forskriften ble implementert
1. januar 2015, og så har man hatt dispensasjon underveis, for å
tilpasse forskriften. Regelverket er på plass. Men det er alltid
slik at forskrifter kan endres, til beste for næringslivet, og det
er det denne statsråden gjør. Jeg har en åpen dør til næringslivet,
og hvis jeg får enda flere innspill når det gjelder å forenkle,
så gjør jeg det.
Når man viser til representanten
Hoksrud, så tok jeg et møte med disse bedriftene, på Hvaler – 18
bedrifter. Det har jeg tatt på alvor. Derfor sier jeg til representanten
nå at i løpet av denne uken vil jeg tilfredsstille mange av de innspillene
som jeg nettopp fikk fra disse bedriftene på Sør- og Vestlandet,
fordi det var ulike problemstillinger som kom opp der som verken
de rød-grønne var klar over i 2010, eller som jeg var klar over
før denne forskriften ble implementert.
Det dukker opp nye utfordringer
hele tiden, og jeg skal tette disse hullene stadig vekk og forenkle
betydelig mer enn det som faktisk er gjort.
Presidenten: Vi
går videre til spørsmål 20, fra representanten Ingrid Heggø til
fiskeriministeren. Presidenten kan ikke se at representanten Heggø
er i salen, og vi går da videre til spørsmål 21.
Spørsmål
21
Dag Terje Andersen (A) [13:35:37 ] : Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til arbeids- og sosialministeren:
«Det blir færre unge bygningsarbeidere, viser
en ny rapport fra Fafo. Antallet nordmenn under 23 år som søker seg
til bransjen, synker, og det er også disse som i størst grad forlater
yrket. Bransjen selv viser til at det trengs flere faste jobber
for at yrket skal bli mer attraktivt for unge.
Mener statsråden flere midlertidig
ansatte og økt innleie er positivt for fremtidig rekruttering av
unge fagarbeidere til byggebransjen?»
Statsråd Anniken Hauglie [13:36:17 ] : I spørsmålet vises det
til en ny rapport som Fafo har utarbeidet på oppdrag fra Byggenæringens
Landsforening og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg. Rapporten
viser at det har vært en sterk vekst i sysselsettingen i byggenæringen,
og det er ikke overraskende at arbeidstakere fra EU-landene i Øst-Europa
har stått for en stor del av denne veksten.
Det er mange unge arbeidstakere
i byggenæringen. Gjennomsnittsalderen for arbeidstakerne er 40 år.
Til enhver tid er det om lag 5 000 lærlinger i byggenæringen. Likevel
er det riktig at det har vært en viss tilbakegang i de unges søkning
til næringen, slik representanten Andersen viser til i sitt spørsmål.
Rapporten viser at dette er en utvikling som skjedde i årene fra
2007 til 2013, altså under den forrige regjeringens styringstid.
Regjeringen har tatt en rekke initiativer
for å sikre at yrkesfagutdanningene gir arbeidslivet mer relevant
kompetanse. Vi har et nært samarbeid med partene i arbeidslivet om
å styrke lærlingordningen og opprette flere læreplasser. Fra 2017
gjelder det nye regler om at offentlige oppdragsgivere skal stille
krav om bruk av lærlinger på kontrakter over en viss størrelse og
en viss varighet.
Regjeringens politikk er at faste
ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. Ifølge Statistisk
sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse er andelen midlertidig ansatte
i byggenæringen 4–5 pst., altså langt under gjennomsnittet. Derimot
har det vært en vekst i bruken av innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak
over flere år. Det er forståelig at virksomhetene har behov for
å supplere bemanningen når konkrete oppgaver skal løses i et marked
med svingende oppdragsmengde, men det er ikke ønskelig at innleid
arbeidskraft f.eks. skal utgjøre hoveddelen av arbeidsstyrken på
prosjekter. Partene i byggenæringen er også tydelige på at en utvikling
i en slik retning vil virke uheldig på rekrutteringen av unge til
næringen.
Jeg har nå invitert partene i arbeidslivet
til å delta i en arbeidsgruppe om ulike problemstillinger om dagens
bruk av innleie. I første omgang har jeg bedt partene om å prioritere
to–tre problemstillinger som bør gis oppmerksomhet i det videre
arbeidet. Formålet med dette arbeidet skal være å skissere løsninger
og tiltak når det gjelder de problemstillinger hvor partene mener
det er behov for avklaringer.
Dag Terje Andersen (A) [13:38:41 ] : Spørsmålet var: Mener
statsråden at flere midlertidig ansatte og økt innleie er positivt
for framtidig rekruttering av unge fagarbeidere til byggebransjen?
Det fikk jeg ikke svar på.
Statsråd Anniken Hauglie [13:38:58 ] : Det korte svaret på
det er nei.
Dag Terje Andersen (A) [13:39:07 ] : Da blir spørsmålet: Hva
vil statsråden gjøre med det, og hva vil statsråden gjøre med Stortingets
klare beskjed om at statsråden skal rydde opp i den nye ansettelsesformen
«fast ansatt uten lønn mellom oppdrag»?
Jeg er glad for at statsråden innser
at hennes politikk fører til at færre ønsker seg til byggebransjen,
men da blir spørsmålet: Hva vil hun gjøre med det?
Statsråd Anniken Hauglie [13:39:30 ] : Som jeg sa i siste del
av svaret mitt, har jeg invitert partene til å delta i en arbeidsgruppe
for å diskutere problemstillinger som er knyttet til innleie. Som
jeg også sa, ønsker vi jo alle sammen at fast ansettelse skal være
hovedformen i norsk arbeidsliv, men vi ser at en del bedrifter og
virksomheter fra tid til annen har behov for midlertidige ansettelser
og innleie. I dag er det offentlig sektor som står for hoveddelen
av de midlertidige ansettelsene. Andelen i byggenæringen er på mellom
4 og 5 pst.
Så spørsmålet vårt er hvordan vi
skal klare å sikre at fast ansettelse skal være hovedregelen, samtidig
som vi sikrer at de bedrifter og virksomheter som fra tid til annen –
på grunn av topper eller andre ting – har behov for innleie, får
muligheten til det. Når jeg spør bedrifter om hva som vil skje hvis
man forbyr innleie, sier de at det vil være svært alvorlig. Derfor
har jeg, som sagt, invitert partene til å delta i en arbeidsgruppe
for å diskutere problemstillinger som knytter seg til innleie. Jeg
ser fram til at arbeidsgruppen starter sitt arbeid, og så får vi
se hva de kommer fram til.
Presidenten: Da
går vi tilbake til spørsmål 20, som er fra representanten Ingrid
Heggø til fiskeriministeren.
Spørsmål
20
Ingrid Heggø (A) [13:40:57 ] : Først av alt beklagar eg at
eg har vore dårleg i matematikk og rekna veldig feil med omsyn til
når det var min tur i salen.
Eg tillèt meg å stilla følgjande
spørsmål til fiskeriministeren:
«Statsråden har presentert eit nytt vekstsystem
for havbruksnæringa, der landet vert delt inn i 13 produksjonsområde.
Samstundes er det gitt klarsignal om at alle oppdrettarar får drive
i to produksjonsområde. I havbruksmeldinga 2015 varsla regjeringa
at ordninga med interregionalt biomassetak skulle evaluerast. Komiteen
understreka då betydninga av å behalde fleksibiliteten for næringa
i eit nytt system, og at bearbeidingskravet skulle ligge fast.
Korleis har statsråden sikra bearbeidingsplikta
og norske arbeidsplassar?»
Statsråd Per Sandberg [13:41:44 ] : Jeg vil først, bare for
ordens skyld, påpeke at det ikke finnes noen bearbeidingsplikt innenfor
norsk havbruksnæring. Derimot kan aktører som videreforedler en
vesentlig andel av sin fisk, søke om å få geografisk fleksibilitet
i sin drift gjennom å kunne slå sammen tillatelseskapasitet innenfor
to av Fiskeridirektoratets tilgrensende regioner og utnytte denne på
tvers av disse regionene. Dette kalles et interregionalt biomassetak.
Jeg har selvfølgelig lest og merket
meg at i Innst. 361 S for 2014–2015 skriver en enstemmig næringskomité
følgende:
«Komiteen viser til at regjeringen
vil evaluere det interregionale biomassetaket. Regjeringen viser til
at det vil kunne få negative konsekvenser for foredlingsvirksomheten
i Norge om ordningen oppheves. Komiteen er enig i dette. Komiteen
mener at målet med evalueringen av interregionalt biomassetak må
være å tilpasse ordningen til et nytt system, og understreker at
den fleksibiliteten næringen har i dag skal opprettholdes.
Komiteen mener dagens bearbeidingskrav
skal ligge fast.»
I praksis betyr det at komiteen
har slått fast at ordningen med interregionalt biomassetak skal
ligge fast. Slik har i hvert fall jeg tolket det.
Regjeringen og jeg har derfor, med
bakgrunn i den klare forståelsen av dette, fastsatt at aktører som
videreforedler en vesentlig andel av sin produserte fisk, skal kunne
få fleksibilitet til å utnytte sine tillatelser over tre produksjonsområder,
altså vil de oppdretterne som videreforedler en vesentlig andel
av sin fisk, få fleksibilitet over ett produksjonsområde mer enn
aktører som ikke har en andel foredling, og med det i hovedsak få
videreført den fleksibiliteten som lå i ordningen med interregionalt
biomassetak.
Jeg vil i denne sammenheng opplyse
om at jeg har fått en henvendelse fra et selskap som i dag har interregionalt biomassetak,
og som mener at deres fleksibilitet har blitt noe innskrenket. Denne
henvendelsen er nå til behandling i departementet, og dersom det
skulle vise seg at vi har innskrenket dette selskapets eller andre
selskapers fleksibilitet utover det Stortinget klart og tydelig
har forutsatt, vil jeg selvfølgelig vurdere nye tilpasninger i regelverket,
slik at fleksibiliteten blir opprettholdt.
I tillegg er det i det nye regelverket
– som det også er i dag – åpnet for ytterligere fleksibilitet ved
utslaktingsvedtak fra myndighetene. På denne måten vil jeg og regjeringen
selvfølgelig ivareta de klare føringer som Stortinget har gitt.
Ingrid Heggø (A) [13:44:52 ] : Det er heilt riktig, som ministeren
seier her, at regjeringa har teke bort bearbeidingsplikta som låg
på dei store selskapa. Det er vi vel ikkje einige om. Eg meiner
jo det er svært uheldig, noko som ministeren ikkje har gjeve uttrykk
for.
Men når det gjeld bearbeidingsplikta
som ligg på det interregionale biomassetaket, er eg framleis litt
usikker. Det vert jo opna opp for at alle no kan driva i to produksjonsområde.
Betyr det òg at alle dei får dei same forpliktingane som dei hadde
under interregionalt biomassetak, altså at ei bearbeidingsplikt
vert lagd på alle som driv i to område?
Statsråd Per Sandberg [13:45:38 ] : Nei, jeg prøvde meg på
at alle skulle få fleksibilitet innenfor tre produksjonsområder,
men da jeg sendte det ut på en kort høring, var tilbakemeldingene
klare og tydelige på at det ville svekke videreforedling. Og er
det noe jeg og regjeringen er opptatt av – og helt sikkert også
representanten Heggø og Arbeiderpartiet – er det at vi skal ha mer
videreforedling. Derfor trakk jeg mitt forslag som var ute på høring.
Jeg har åpnet for at de som tidligere
hadde fleksibilitet på tre produksjonsområder, får beholde det,
med det samme kravet til videreforedling. Men så har jeg åpnet for
at alle kan ha fleksibilitet innenfor to produksjonsområder. Så
sier jeg at der ligger det ikke noe krav om foredling, men at hvis
små og mellomstore bedrifter som ikke har den store fleksibiliteten,
selvfølgelig står fritt til å samarbeide eller kjøpe tjenester også
med tanke på foredling.
Ingrid Heggø (A) [13:46:44 ] : Komiteen etterlyste òg ei evaluering
av dette med interregionalt biomassetak. Er den evalueringa gjennomført,
og når får Stortinget vita kva resultatet vart av den evalueringa?
Statsråd Per Sandberg [13:47:05 ] : Under behandlingen av dette
trafikklyssystemet har det vært mange møter og debatter rundt dette,
men en ren evaluering av hva som er kost–nytte-effekten av kravet
om videreforedling, er ikke på plass. Men jeg vil framover prøve
å få på plass at dette systemet skal implementeres fra høsten av.
Jeg mener at det er et godt spørsmål
– og det er viktig, for vi har alle sammen intensjoner om å skape
mer bearbeiding, mer foredling i Norge. Både innenfor havbruksnæringen
og innenfor hvitfisksektoren er vi opptatt av det. Så har Stortinget
sagt at jeg skal legge ulike strategier for å få mer råstoff på
land, mer av fisken på land. Dette henger også sammen med strategier
som til slutt skal gi oss noen nøkler til å skape mer foredling
og bearbeiding i Norge.
Presidenten: Spørsmål
21 er allerede besvart. Vi går videre til spørsmål 22.
Spørsmål
22
Hege Haukeland Liadal (A) [13:48:18 ] : Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kulturministeren:
«Vi vet at kulturbruken blant ungdom styres
av prisen på aktivitet. Senest i «Kultur for å delta», som Telemarksforskning
har utført for Drammen kommune i 2016, vises det til at høy pris
er en negativ faktor for økt deltakelse og bruk.
Hva er årsaken til at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
er så negativ til å se på muligheten for en nasjonal ordning som
sikrer ungdom større mulighet til kulturell opplevelse?»
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:49:02 ] : Demokrati,
rettferdighet og mangfold er de verdiene som på overordnet nivå
begrunner offentlig støtte til kulturlivet. Det er et mål å sikre
alle adgang til kulturelle fellesgoder, som teater, konserter, opera
og museer, og støtte former for kulturvirksomhet som ulike grupper
i befolkningen oppfatter som meningsfulle.
Regjeringen har derfor satset på
å videreutvikle Den kulturelle skolesekken. Det er en nasjonal ordning
for elever på videregående skole og i grunnskolen. Den drives nå
av Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken i Norge, etter omlegging
og navneskifte i fjor, med finansiering over spillemidlene.
Hvert år gir vi også over 11 mill. kr
i støtte til lokale, regionale og nasjonale kulturmønstringer av
og med ungdom, i regi av UKM – Ung Kultur Møtes. UKM har varslet at
det er store lokale forskjeller i kommunenes satsing på kulturdeltakelse
blant ungdom, og har fått økt støtte nettopp til å bistå på lokalt
nivå med dette.
De siste årene har Drammen kommune,
Telemarksforskning og det engelske selskapet Creativity, Culture
and Education samarbeidet om forskningsprosjektet Kultur for å delta.
Der ble det undersøkt hvilke kulturtilbud ungdom i Drammen bruker
og ikke bruker, og hvilke typer kulturtilbud som brukes av hvem.
Ungdommene i prosjektet har oppgitt
pris som viktig, spesielt for kinotilbudet. Men for bruken av bibliotek
er det åpningstidene som er viktigst, og for å gå på Union Scene
er det selve innholdet i tilbudet som teller. I sluttrapporten sier
Telemarksforskning følgende:
«Å følge disse prosjektene har lært
oss at det knapt nok finnes én fasit, én måte å bygge opp et kommunalt
arbeid for kulturell deltakelse for ungdom. Det er en bredde i oppgavene
og en bredde i utfordringene.»
Telemarksforskning viser også til
at det kommunale kulturarbeidet er preget av samspill mellom kulturelt,
pedagogisk, sosialt og integrerende arbeid. Dette bekrefter regjeringens
oppfatning, at det er lite hensiktsmessig å etablere en generell,
nasjonal ordning for å stimulere til økt kulturdeltakelse blant
ungdom, når vi ser at ungdom selv oppgir at det er veldig mange
andre ting – åpningstider og innhold – som betyr mye for valget.
Når det gjelder kulturbruk på nasjonalt
nivå, viser Kulturbarometeret at barn og ungdom er større brukere
av de fleste kulturtilbud enn de fleste andre aldersgrupper. Det
er kulturbruksundersøkelsen som SSB lager hvert fjerde år, senest
publisert i 2013, som bekrefter dette.
Hege Haukeland Liadal (A) [13:52:09 ] : Jeg er glad for svaret
– å ha et mål om å sikre kulturtilbud til alle. Men det er et faktum
at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen kuttet Kulturkort for ungdom.
Det varierte fra fylke til fylke – det var begrunnelsen fra sittende
regjering. Men man kunne jo ha funnet ordninger som gjorde at det
ble mindre avvik fylkesvis. Samtidig kunne en ha sett på lokale
tilpasninger innenfor rammen.
Kulturkortet sørget for valgfrihet
for dem som hadde mindre å rutte med. Ser kulturministeren at hun
legger til rette for større forskjeller mellom ungdommene, mellom dem
som har råd til å gå på kino – som er et ønsket kulturtilbud til
ungdom – og dem som ikke har råd?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:53:07 ] : Jeg tror
også Arbeiderpartiet er enig i at når man ser at antall søkere til
en statlig ordning går ned, og det etter hvert viser seg at det
ikke lenger er grunnlag for å vurdere ordningen som en nasjonal
oppgave, må man avvikle den. Det var det som skjedde med kulturkortet,
og det var derfor regjeringen gjorde som den gjorde.
Det er også en grunn til at vi ikke
ønsker å gå inn og vurdere andre nasjonale ordninger, for vi har
sett hvor lite vellykket Stoltenberg II-prosjektet Kulturskoletimen
var, et prosjekt som skulle gi ungdom kulturopplevelser. Det skulle
koste 40 mill. kr, og så endte det med å koste 182 mill. kr. Man
så at det tilbudet som ungdom fikk i skolen, var lite hensiktsmessig
også når det gjelder kvalitet, sammenlignet med det kulturskolen
gir dem.
De nasjonale ordningene som Arbeiderpartiet
innførte, viser seg ikke å være veldig målrettede. Derfor mener
jeg det heller ikke er hensiktsmessig å vurdere nye.
Hege Haukeland Liadal (A) [13:54:16 ] : Jeg konstaterer at
statsråden ikke ønsker å svare på spørsmålet jeg stiller. Jeg vil
stille det på en litt annen måte. På Vestlandet opplever vi nå rekordhøy
arbeidsledighet. Dette påvirker selvsagt familienes situasjon med
hensyn til å gi egne barn tilgang til eksempelvis kino. Dette er
ikke en situasjon som har vart over kort tid, over noen uker – dette
har vart over år. Dette vokser ungdom på Vestlandet opp med. Tror
kulturministeren, i likhet med f.eks. landets største ungdomspolitiske
organisasjon, AUF, at Kulturkort for ungdom hadde vært med og bidratt
til at flere ungdommer på Vestlandet hadde – i den situasjonen de
nå står i, med gjerne en eller to arbeidsledige foreldre – evnet å
gå på kino oftere?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:55:15 ] : For å si
det slik: Det er viktigere for regjeringen at ungdom på Vestlandet
har en mamma og en pappa som har et arbeid å gå til, og som sørger
for å forsørge familien, enn at ungdommene får billigere kino. Det
er det som er regjeringens tilnærming.
Når vi ser hvor lite kulturkortet
ble brukt, og det derfor måtte avvikles – også fordi det var så
stor forskjell fra fylke til fylke, som viste at det var en ordning
som ikke fungerte optimalt – er vi mer opptatt av hva innholdet
i kulturtilbudet er. Og når ungdom selv svarer at det er viktigere for
dem med åpningstider på biblioteket, slik at de kan gå og lese der
eller oppsøke andre tilbud og aktiviteter som er på biblioteket,
eller at det er selve innholdet i kulturarrangementene som er viktigere
enn pris, mener jeg at da skal vi høre på ungdommene, da skal vi
gjøre det de ber oss om, nemlig satse på kvalitet, på innhold, på
åpningstider.
Da jeg var ung, ville også jeg ha
billigere kino, men jeg mener ikke at det er det vi skal prioritere
akkurat nå.
Spørsmål
23
Knut Storberget (A) [13:56:34 ] : «Under høringen om landbruksmeldingen
ga flere unge, blant annet elever fra Jønsberg landbruksskole, uttrykk
for at meldingens tiltak ville vanskeliggjøre rekruttering til næringa.
Mange unge er kritiske til at velferdsordningene svekkes, og blir usikre
på om de skal satse på landbruket.
Forstår statsråden denne bekymringen?»
Statsråd Jon Georg Dale [13:56:54 ] : Eg kan forstå den bekymringa
basert på den diskusjonen som eg har følgt etter framlegginga av
jordbruksmeldinga, men eg kan slett ikkje forstå ho basert på dei
substansforslaga som ligg i jordbruksmeldinga.
Det er nokre viktige føresetnader
som må på plass for at vi skal klare å rekruttere ungdom til jordbruksnæringa. Den
første er at dei trur at det er ei framtid der. Det ser vi i stor
grad at ungdom faktisk trur. Fleire unge vel å investere – investeringslysta
i jordbruket er større enn på veldig mange år. Eit av dei andre
forholda som må vere på plass, er at det faktisk går an å leve av
å drive med matproduksjon.
Basert på den jordbruksavtalen som
var inngått for 2017, i mai 2016, veit vi at den prognostiserte
inntektsveksten i perioden 2014–2017 er 18 ¾ pst. Det er betydeleg
meir enn for andre grupper. Vi ser at nedgangen i areal i jordbruket
flatar ut, og at færre bønder gjev seg enn tidlegare. Jordbruksmeldinga
varslar nye tiltak, f. eks. ei tydelegare arbeidsdeling mellom flatbygder
og sentrale strøk, som gjer at ungdom i heile Distrikts-Noreg kan
satse på ei framtid i jordbruket, f.eks. gjennom at vi i staden
for å prioritere ei tidleg pensjonsordning til bønder som skal selje
garden og slutte å drive med matproduksjon når dei er 62 år, heller
styrkjer investeringstilskota til unge under 35 år, for å gjere
det lettare å finne vegen inn i jordbruket i staden for å gjere
det lettare å finne vegen ut av jordbruket. Når vi føreslår at fleire
bønder, fleire unge bønder også, får større fleksibilitet, gjennom
avløysarordninga, f. eks., ved først å få pengane direkte til seg
i staden for via eit tredjeledd, bidreg det til at ein har større
fleksibilitet til å velje i kva periode ein vil ha hjelp, kor mykje
avløysarane vil ha, eller om ein i ei fase der ein byggjer seg opp,
vil bruke noko meir pengar av det ein har fått, til å gjere ein eigeninnsats,
og så spare ferien til året etterpå. Så eg meiner at meldinga peiker
på mange fleksible ordningar som norsk ungdom som vil inn i jordbruket,
vil profittere på.
Jordbruksmeldinga seier også at
vi skal ha eit klart mål om å auke norsk matproduksjon. Det gjev
forretningsmoglegheiter for norsk ungdom. Meldinga peiker på viktige
rekrutteringstiltak som å styrkje kompetansen for dei som vel å
utdanne seg innanfor norsk jordbruk, ulikt, variabelt, f. eks. gjennom
det arbeidet som regjeringa skal gjere saman med bondelaga no for
å sjå på moglegheita for vaksenagronomutdanning, slik at også aktørar
som er komne inn, men som ikkje har formell utdanning, kan få det.
Så meldinga viser mange gode forslag
for å styrkje grunnlaget for at norsk ungdom vel norsk jordbruk.
Difor kan eg ikkje forstå bekymringa basert på det faktiske innhaldet
i meldinga, men eg greier å forstå at nokre stiller seg spørsmålet
basert på den diskusjonen som bl.a. Arbeiderpartiet har bidrege
til å halde liv i etter framlegginga.
Knut Storberget (A) [14:00:03 ] : Spørsmålet var egentlig stilt
i en for så vidt god tone, og jeg er enig med statsråden i at mange
av de faktorene som han peker på, er viktige for rekrutteringen
– særlig det han peker på i forhold til lønnsomhet. Selvfølgelig
er det viktig. Det å kunne ha mulighet til å komme i posisjon, både
til jordstykke og til driftsmidler, er helt avgjørende. Men jeg
forstår litt av problemstillingen for disse jentene som kommer fra Jønsberg.
De var faktisk opptatt av at man ikke skulle fristille de midlene
som i dag går til ferie og fritid, kanskje med en angst for at foreldregenerasjonen,
som er vant til å være bofast på gården, assimilerer det inn i driften,
slik at det på overtakelsestidspunktet faktisk ikke er midler til
å møte det behovet som unge mennesker i dag i større grad har, for
ferie og fritid. Derfor synes jeg faktisk at det er noe vi kanskje
i større grad bør ta på alvor.
Statsråd Jon Georg Dale [14:01:07 ] : Eg tek alle innspel frå
bondestanden på alvor, også når dei kjem via Arbeidarpartiet. Men
det er viktig å hugse på at dei tilskotta som i dag går til avløysarlaga
for ferie og fritid, og som medfører eit dokumentasjonskrav, kjem
kvart år. Det betyr at desse pengane også vil kome kvart år med
det endringsforslaget eg har lagt fram no, men dei vil gå direkte til
bonden. Det betyr at ein kan velje å kjøpe avløysar – akkurat som
i dag, akkurat i det same omfanget som i dag – men det einaste ein
då slepp, er å sende dokumentasjon til staten om at ein har valt
å bruke pengane sine på avløysar. Så det ein faktisk gjer, er å
gje den enkelte bonden, ung eller gamal, større fleksibilitet, større
moglegheit til å bruke tida på å stelle dyra eller graset i staden
for å skrive papir til staten.
Olemic Thommessen hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Knut Storberget (A) [14:02:02 ] : Statsråden må jo da gjøre
seg noen tanker, siden dette er en så fortreffelig reform, og som
kommer bonden så absolutt til gode, om hvorfor nesten samtlige i
næringen sjøl er imot det, og NHO – av alle i høringen i Stortinget
– beskriver at dette kan bidra til et mer useriøst arbeidsliv. Det
var ikke mine ord, ikke Arbeiderpartiets ord, men det var NHO sine
ord. Så jeg mener at man kanskje skal ha en viss ydmykhet til hva
dette faktisk innebærer, når yngre bønder gir uttrykk for at man
frykter at sjøl om pengene kommer hvert år, har man etablert et
driftsnivå og investeringer som tilsier at de pengene faktisk går
til noe annet enn velferd og fritid. Det er jo det som er deres
poeng, at yngre mennesker i dag kanskje har en litt annen tilnærming
til å gå inn i landbruket, til å drive en slik stedfast næring –
at man ikke skal være på gården 365 dager, at man skal ha en viss
sikkerhet hvis det skulle skje noe med helse, velferd eller for den
saks skyld graviditet.
Statsråd Jon Georg Dale [14:03:06 ] : Om det skjer noko med
helse, føreslår eg faktisk å vidareføre avløysarordninga som den
er – dersom det er sjukdom eller andre forhold rundt helsesituasjonen
som skulle tilseie at det er nødvendig. Så då foreslår eg inga endring.
Så er eg glad for at Arbeidarpartiet
har innsett kva for ei fortreffeleg reform dette er. Det er veldig
bra. Og så vil eg åtvare mot å seie at dette gjev ein useriøsitet
i arbeidslivet. Norske bønder er ganske bevisste på korleis dei
legg opp drifta si. Dei kjem til å gjere gode vurderingar, og dei kjem
til å betale folk anstendig løn for det arbeidet dei gjer på garden,
også om dei må kjøpe tenester direkte frå avløysarlaget, eller om
pengane i utgangspunktet har gått dit.
Så er det ein ting som er viktig
å hugse. Det er heilt rett – det er eg einig med representanten
Storberget i – at det er avgjerande at ein får større fleksibilitet
for unge som no vel bondeyrket. Derfor bør t.d. Arbeidarpartiet
slutte seg til mitt forslag. I staden for å betale gamle bønder
for å gå ut av næringa skal vi stimulere ytterlegare til investeringar for
unge. Det gjer at dei t.d. kan investere i melkerobotar, som gjev
større fleksibilitet, så ein slepp å vere på garden 365 dagar i
året.
Spørsmål
24
Stein Erik Lauvås (A) [14:04:28 ] : «I Marker kommune har det
over lengre tid vært diskusjoner om etablering av en vindmøllepark.
Saken har tatt svært lang tid, den startet i 2012, og lokalmiljøet
etterlyser sterkt en avklaring. Jeg viser til e-poster sendt fra
Marker kommune til Olje- og energidepartementet den 4. mars 2015,
7. april og 2. november 2016, som ikke er besvart av departementet.
Kan statsråden avklare når Olje-
og energidepartementet kan svare på konsesjonssøknaden, og hva mener
statsråden om at e-poster sendt fra Marker kommune til Olje- og
energidepartementet blir stående ubesvart over flere måneder?»
Statsråd Terje Søviknes [14:05:08 ] : La meg først få si at
konsesjonssaken som representanten Lauvås her etterspør, allerede
er avgjort. På Enova-konferansen i Trondheim i går gjorde jeg det
kjent at Scanergy AS fikk konsesjon til bygging og drift av vindkraftverket
i Marker kommune. Det er et spennende prosjekt som bidrar til strømproduksjon
til over 10 000 husstander, og skaper ringvirkninger og lønnsomme
arbeidsplasser lokalt. Det viser også at det er gode vindforhold
for fornybar kraftproduksjon i flere innlandsområder.
Så til tidsbruken i denne saken:
NVE fattet konsesjonsvedtak i desember 2013. Vedtaket ble påklaget
av Marker kommune og den svenske nabokommunen Årjäng. I tillegg
klaget en rekke grunneiere og andre interessenter på begge sider
av riksgrensen. Departementet fikk oversendt klagen i april 2014,
og samme høst ble det avholdt folkemøte og befaring i Marker.
En av årsakene til at denne konsesjonssaken
har tatt noe lengre tid, er at tidligere tiltakshaver E.ON overførte
vindkraftprosjektet til Scanergy AS. I tillegg ble departementet orientert
om at selskapet ville gå i dialog med Marker kommune om justering
av prosjektet og imøtekomme kommunens innvendinger. Våren 2016 fikk
departementet beskjed om at Marker og Årjäng kommuner trakk klagen på
konsesjonsvedtaket. Kommunens vedtak om å trekke klagen forutsatte
at man også skulle gå i dialog med Scanergy om å finne avbøtende
tiltak og justeringer i prosjektet. Departementet mottok en planendringssøknad
høsten 2016. Dette medførte at departementet måtte ta stilling til endringer
i sluttbehandlingen av denne konsesjonssaken.
Når det gjelder henvendelsene per
e-post som representanten viser til, er det riktig at en av dem,
fra november 2016, ikke er formelt besvart. Det er altså en av dem.
Årsaken til det er at departementet måtte avvente merknader fra
Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune om de omsøkte planendringene.
I den avsluttende behandlingen ble Marker kommune gjort kjent med
dette gjennom kopier av de påfølgende brevene fra Fylkesmannen og
fra fylkeskommunen til departementet.
I denne saken er jeg glad for at
vi har funnet gode løsninger mellom kommune og utbygger som kan
bidra til at det nå skapes både mer fornybar energi og arbeidsplasser og
aktivitet i Marker. Og vi har ivaretatt kommunens syn på en god
måte.
Stein Erik Lauvås (A) [14:07:58 ] : Det er pussig hvordan tilfeldighetene
rår fra spørsmålet ble stilt. Jeg registrerer at i går kom avklaringen.
Men – som sagt – tilfeldighetene antar jeg rår.
Det er riktig som statsråden viser
til, at her har det vært klagesaksbehandlinger og den type ting,
og det har vært bytte i prosjektet osv. Jeg hadde gleden av å være
inne i denne saken tidligere – jeg var ordfører der. Statsråden
har jo også en ordførertid ikke langt bak seg.
Når det gjelder de e-postene som
har blitt sendt, og som jeg får opplyst av kommunen at ikke har
blitt besvart, gjaldt det alle, til og med den første, fra 4. mars
2015, altså for snart to år siden. Man fikk en automatisk generert
e-post som sa at e-posten var mottatt, men ikke noe svar på når
den ble behandlet, eller hvordan den skulle bli behandlet. Hva vil
statsråden gjøre for å sørge for at hans departement kan følge opp
slike henvendelser bedre?
Statsråd Terje Søviknes [14:09:05 ] : Vi kan nok mimre mye
om ordførertiden, representanten og jeg.
Men til spørsmålet knyttet til e-poster:
Jeg har fått opplyst at e-posten av 4. mars 2015 fra kommunalsjefen
ble besvart samme dag. Når det gjelder e-posten av 7. april, som
man etterspør svar på, inneholdt den en oversendelse av et kommunalt
vedtak og kopi av et brev til Scanergy og en orientering om behandlingen
av en lovlighetsklage knyttet til den kommunale saksbehandlingen.
Denne meldingen var ikke noe departementet skulle svare på. Når
det gjelder e-posten av 2. november 2016, har jeg allerede redegjort
for at den ble fulgt opp gjennom den korrespondansen som fant sted
via Østfold fylkesmannsembete og Østfold fylkeskommune.
Spørsmål
25
Helga Pedersen (A) [14:10:18 ] : «Etter fiberkabelbrudd utenfor
kysten av Varangerhalvøya ble 3 500 mennesker isolert fra ordinær
kommunikasjon over lengre tid. I tillegg ble flere fiskere uten
kystradio og nødberedskap.
Hva gjør statsråden for å sikre
oss mot at dette skjer igjen, og når vil nye og bedre løsninger
være på plass?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:10:38 ] : Regjeringen jobber
kontinuerlig for å forbedre landets digitale infrastruktur. Gjennom
Lysne-utvalgets arbeid har vi bedre oversikt over samfunnets digitale
sårbarheter. Kartleggingen har gjort det enklere å sette inn ekstra
innsats der det er behov for det. Lysne-utvalget har bl.a. gitt
flere konkrete anbefalinger for å redusere sårbarheten i ekom-infrastrukturen.
Samferdselsministeren har hovedansvaret for sikkerheten i ekom-infrastrukturen
og fremmet i 2016 en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.
Ekomplanen viser at flere tiltak for å styrke sikkerheten og robustheten
i det elektroniske kommunikasjonsnettet må konkret gjennomføres.
Samferdselsministeren melder til meg at de har kartlagt flere områder
i landet der kommunene er ekstra sårbare for ekomutfall, på samme
måte som vi opplevde på Varangerhalvøya. I Finnmark er det i tillegg
en spesiell utfordring med framkommelighet og reparasjon på vinterstid.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,
Nkom, har derfor startet programmet «Forsterket ekom» i samarbeid med
tilbyderne Telia, ICE, Telenor og berørte myndigheter, nettopp for
å styrke kommunikasjonssikkerheten i sårbare kommuner. Nkom-tilbyderen,
fylkesmennene og DSB peker i samarbeid ut kommuner som utrustes
med ekstra kommunikasjon og strømforsyning. Kommuner i Nordland
og Finnmark har blitt prioritert i dette arbeidet. Nkom er nå i
ferd med å vurdere hendelsen og om det er nødvendig å sette inn
ekstra tiltak eller pålegg i nettopp disse berørte områdene.
Kommunikasjonen med omverdenen er
viktig for oss. Når denne faller ut, merker vi hvor sårbare vi er,
og ikke minst hvor avhengige vi er av teknologi og infrastruktur. Som
justis- og beredskapsminister er jeg opptatt av at vi har tilfredsstillende
beredskap når sånne hendelser oppstår. Det er viktig at beredskapsaktørene
evner å samarbeide godt, og at vi har gode verktøy som sikrer samhandling og
kommunikasjon. Nødnett er et viktig verktøy for nød- og beredskapsetaten
og aktørene. Nødnettet hadde ikke nedetid med fiberbruddet. At Nødnett
var tilgjengelig for nødetatene, kommunen og Fylkesmannen, var viktig
i en situasjon der de ordinære kommunikasjonsløsningene var utilgjengelige.
Helga Pedersen (A) [14:13:29 ] : Jeg takker for svaret, men
jeg skulle kanskje ønske at statsråden var enda litt mer konkret
på hvordan de kommunene som her var berørt, vil følges opp. For
situasjonen som oppsto i januar, skyldtes jo to brudd på sjøkabelen
som sørger for elektronisk kommunikasjon til Berlevåg og Båtsfjord,
og Fylkesmannen i Finnmark har omtalt dette som at både plan A og
plan B ligger i samme kabel. Fylkesmannen har understreket behovet
for en ny gjennomgang av kritisk infrastruktur i Finnmark. Fiskarlaget
har henvendt seg til regjeringen og bedt om en ny risikovurdering
av sentral infrastruktur, og KS Finnmark har pekt på behovet for
en alternativ fiberforbindelse på land, slik at man ikke lenger skal
ha både plan A og plan B i samme kabel. Hvordan ser statsråden på
innspillene fra henholdsvis Fylkesmannen, Fiskarlaget og KS Finnmark?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:14:29 ] : Igjen: Det er altså
samferdselsministeren som har ansvaret for sikkerhet og beredskap
i ekomnett og i tilhørende tjenester, og han har meldt til meg at
Berlevåg kommune er prioritert i arbeidet med forsterket ekom, sammen
med bl.a. Finnmarkskommunene Lebesby og Gamvik.
Så er det slik at det er høye kostnader
forbundet med å forsyne Berlevåg med forsterket kommunikasjon ved
å forsterke dagens fiberforbindelse og ekstra linje inn til kommunen.
Derfor vil Nkom og tilbyderne vurdere flere alternative løsninger
for å få ned kostnadene, men dette er absolutt et innspill man tar
med inn i den vurderingen.
Helga Pedersen (A) [14:15:16 ] : Jeg takker for svaret og tolker
det slik at statsråden vil gjøre de nye risikovurderingene som Fylkesmannen
og Fiskarlaget har bedt om, og at det vil arbeides med å få på plass
backup-løsninger som gjør at man ikke lenger får både plan A og
plan B i samme kabel.
Men dette reiser jo også en annen
problemstilling, og det handler om beredskapen på land når uhellet,
eller det uventede, inntreffer. I denne situasjonen mistet to kommuner
sin elektroniske kommunikasjon med omverdenen. De berørte kommunene
får ros av Fylkesmannen for måten de håndterte situasjonen på. Men
vi vet samtidig at det kuttes i politiet, og at det i mange kommuner
i Kyst-Finnmark er bekymring over politiets tilstedeværelse. Kan
statsråden forsikre at det ved framtidige hendelser er tilstedeværende politi
som kan ordne opp hvis kommunikasjonen med omverdenen faller bort?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:16:21 ] : Det siste må jeg
nok avvise: Det kuttes ikke i politiet, snarere tvert om. Med de
rekordstore bevilgningene fra Stortinget med flertall fra regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor, for årets statsbudsjett,
er det en betydelig økning av penger til politiet og i særdeleshet
til politidistriktene.
Den reformen vi står midt oppe i,
handler nettopp om å legge til rette for bedre og mer likeverdige
polititjenester i hele landet, og da handler det faktisk om at man
har kortere responstid, mer politikraft til stede, og man skal være
trygg på at reformen vil skaffe nettopp det man ønsker – et godt polititilbud
i hele landet.
Spørsmål
26
Ruth Grung (A) [14:17:17 ] : «Det er stort behov for flere
fengselsplasser i Norge. Ullersmo og Oslo fengsel skal om kort tid
fjerne et stort antall plasser, som blir delvis erstattet med nye
i Eidsberg og Ullersmo. Vestlandet har et stort behov for flere
fengselsplasser. Norsk nivå er 75 fengselsplasser pr. 100 000 innbyggere.
Både Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har 40. Størst er behovet på
Sunnmøre med kun 15.
Hva gjør statsråden for at alle
regioner får nok fengselsplasser, og når kan vi forvente bygging
av nye plasser i vest?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:17:56 ] : Regjeringen øker
soningskapasiteten i Norge, og det har vi gjort i hele denne regjeringsperioden.
I 2014 ble kapasiteten ved Oslo fengsel økt med 20 plasser, i tillegg
til at vi fikk 50 flere soningsplasser gjennom bruk av dublering
i fengslene.
Regjeringen framla før jul 2014
en melding til Stortinget om en utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen. Meldingen
belyser den krevende kapasitetssituasjonen som var til stede da
denne regjeringen tok over. I meldingen framstilles behovsprognoser
og mulige løsninger for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
I 2015 ble det bevilget penger til
etablering av 41 nye lukkede fengselsplasser og til en egen ungdomsenhet
med inntil fire plasser. Det er også blitt bevilget 10 mill. kr,
slik at flere innsatte kan overføres til behandlingsinstitusjon.
Det er bevilget penger til utvidelser
ved Ullersmo fengsel og ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg,
med henholdsvis 96 og 85 plasser. Deler av Oslo fengsel legges ned
når disse plassene står ferdig første halvår 2017, som regjeringen
påpekte i et spørsmål, men nettoøkningen blir uansett ni plasser.
Det er bevilget penger i 2016 og
2017 til prosjektering av nytt fengsel i Agder med til sammen 300
plasser. Samtidig er soningsgjennomføringskapasiteten på Østlandet utredet
gjennom en konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring,
som er til vurdering i departementet.
Regjeringen vil fortsette arbeidet
med å utvide norsk fengselskapasitet for å unngå at soningskøene
igjen øker, og for at kriminalomsorgen skal kunne stille et tilstrekkelig
antall varetektsplasser til disposisjon for politiet.
Vi må se på behovet for fengselsplasser
i et nasjonalt perspektiv og ut fra faglige vurderinger. Departementet
vil igangsette en konseptvalgutredning for Vestlandet, som planlegges
å starte opp i andre halvår i år. Regjeringen vil komme tilbake
til prioritering av tiltak, bevilgningsbehov og framdrift i forbindelse
med de årlige budsjettprosessene.
Ruth Grung (A) [14:20:22 ] : Spørsmålet gjaldt først og fremst
Vestlandet, hvor vi opplever at situasjonen er kritisk. Jeg nevnte
Kriminalomsorga region vest, men vi har også Haugalandsområdet,
hvor vi har ventet svært lenge på å få erstattet Haugesund fengsel.
Åna fengsel er et annet. Ålesund fengsel har lenge stått på kartet
som kanskje et av de mest utsatte. Men vi har også Vik fengsel,
som har mulighet til å etablere 30 nye plasser. Så har vi også Bjørgvin
fengsel, som er særdeles gammelt og til nedfalls, og som faktisk
ble bygget av fanger på 1960-tallet.
Statsråden nevnte at KVU-en for
Vestlandet kommer først til høsten, men det var jo sagt at den skulle
komme allerede sist sommer. Når kan vi forvente at den blir ferdig? Og
konseptvalgutredningen for Østlandet ligger fortsatt i departementet.
Når kommer den?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:21:19 ] : Jeg kan selvfølgelig
ikke gi en dato, men jeg kan love at vi jobber så raskt vi kan for
å få på plass nye fengselsplasser og øke soningskapasiteten. Dette
er et prioritert område for regjeringen. Og som jeg sier: Vi har
levert i høyeste grad når man ser nasjonen under ett. Jeg forstår
at det er utfordringer i enkelte deler av landet, og som jeg viste
til, har vi også planer når det gjelder Vestlandet.
Men det tar tid å hente inn det
som var lange fengselskøer da denne regjeringen overtok. Det tar
tid å få på plass alle fengselsplassene. Men til tross for de utfordringene
regjeringen overtok i 2013 med hensyn til både soningskø og mangel
på varetektsplasser, har vi i realiteten nullet ut soningskøene.
Det må også bety noe.
Ruth Grung (A) [14:22:16 ] : Vi har 200 kvinner som soner.
Det er relativt få, men de har kanskje noen av de dårligste tilbudene.
Mange av dem har opplevd seksuell trakassering i forkant, og det
er lite ønskelig og heldig at de får aktivitetstilbud sammen med
menn. Det medfører at tilbudet stort sett er konsentrert på østlandsområdet,
og da får de lange avstander med tanke på å opprettholde familiebånd
og når det gjelder tilbakeføringsarbeidet og det å ha tilknytning
til nærmiljøet.
Hvilke planer har ministeren med
hensyn til å tilrettelegge for moderne fasiliteter for de kvinnene
som soner?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:22:59 ] : Jeg har stor forståelse
for det spørsmålet. Det er absolutt prioritert fra regjeringens
side å finne fram til gode tilbud. Jeg har, som jeg sier, forståelse
for det, men jeg kan ikke gi konkrete lovnader her og nå. Vi kommer
tilbake til det, men det jeg kan love, er at dette er noe som vi
tar på det høyeste alvor, og som vi vil finne gode løsninger på.
Spørsmål
27
Anna Ljunggren (A) [14:23:35 ] : «Til grunn for norsk politis
arbeid, ligger samarbeidsmodellen. Dens suksess avhenger av en høy
grad av tillit i befolkningen. Tillit tar lang tid å bygge opp,
men er enkel å rive ned. Nå viser målinger at tilliten til norsk
politi er på vei ned.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
for å snu den uheldige utviklingen?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:23:56 ] : Nærpolitimodellen
ligger til grunn for det norske politiet. Det norske politiets styrke
har tradisjonelt ligget i den nære kontakten med befolkningen i
lokalsamfunnet. Nærpolitireformen bygger videre på denne modellen
og styrker kravene til polititjenesten.
Den tilliten og trygghetsskapingen
som ligger i kontakten mellom politiet og befolkningen lokalt, står
helt sentral også i framtiden. Politiet har høy tillit i det norske
samfunnet. Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, og Politidirektoratet,
gjennomfører jevnlige innbyggerundersøkelser der spørsmålet om tillit
til politiet står sentralt. Om lag 80 pst. av befolkningen har tillit
til politiet. Men jeg antar at representanten Ljunggren viser til
undersøkelsen som ble utført av Ipsos for Domstolssadministrasjonen
og offentligjort i desember 2016. Også denne viser at nesten 80 pst.
av befolkningen har tillit til politiet. Samtidig var det nedgang
i andelen som oppga at de hadde stor tillit. Det er noe vi tar alvorlig.
Politiet må jobbe for å opprettholde
og å styrke tilliten hver eneste dag. En måte å gjøre det på er
å gi befolkningen gode tjenester. Det er derfor viktig at politiet
moderniseres og utvikles i takt med samfunnsutviklingen. Regjeringen
bidrar med å legge betingelsene til rette for nettopp en slik utvikling.
Regjeringen har i hele perioden økt bevilgningene til politiet.
Politiets driftsbudsjett har, siden regjeringen tiltrådte, økt med
4,6 mrd. kr, lønns-, pris- og pensjonsjustert, altså 2,5 mrd. kr
– en betydelig økning. Antall årsverk under denne regjeringen har
økt med om lag 1 800. Og prognosene viser at vi vil nå måltallet
med to politifolk per tusen innbyggere på nasjonalt nivå i 2019.
Det satses mye på arbeidsmetoder
og digitalisering, som vil gi bedre opplevelser for publikum i møte
med politiet. Politiarbeid på stedet og utvidelse av løsninger for anmeldelse
på nett er også blant de kvalitetshevingstiltakene som kommer nå
framover.
Regjering og storting har forventninger
til utvikling av holdninger, kultur og ledelse i politiet. Det er
et mål med nærpolitireformen – å få et politi som skaper bedre resultater
i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt
medarbeiderskap. En rekke ulike tiltak er satt i verk for å bygge
videre på en god kultur i politiet. Det er viktig for folks tillit.
Anna Ljunggren (A) [14:26:57 ] : Takk for svaret. Det er helt
rett, som statsråden sier, at det er politiets innbyggerundersøkelse,
som er gjennomført av Ipsos, som jeg viser til i spørsmålet mitt.
Der ser vi at andelen som har tillit til politiet, er den samme
som året før, men andelen som har svært stor tillit, har gått ned.
Fire av fem nordmenn har tillit til politiet, men det vil si at
det er over én million nordmenn som ikke har det, og som øverste
leder for norsk politi bør det bekymre justisministeren. Jeg opplever
også her ut fra svaret at det har han tatt inn over seg. Det er
bra.
Fra 2015 til 2016 er det også en
nedgang i antallet som har svært stor tillit til politiet i Troms
og Finnmark. Tallene for Finnmark er spesielt høye – det var de
både i 2015 og 2016 – blant dem som har ganske liten tillit og svært
liten tillit til politiet, sammenlignet med andre fylker. Mener justis-
og beredskapsministeren at dette er en utfordring, og hvordan skal
han møte denne utfordringen i sin tid som justisminister?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:28:02 ] : Det er langs de linjene
jeg allerede har snakket om. Det handler om å gi gode tjenester
til innbyggerne. Det handler om å realisere nærpolitireformen, som
i høyeste grad vil bidra til det. Men det er lurt at vi også trekker
oss litt tilbake og ser det store bildet, for det store bildet er
at vi i Norge har et ekstremt godt politi, et ekstremt godt politi
som leverer gode tjenester. Sammenlignet med de fleste andre land har
politiet i Norge særdeles stor tillit. Det er viktig å ha med seg.
Men man blir aldri fornøyd før tallet er 100 pst. Det skal jeg love
at vi skal jobbe for at folk skal få se. Det som i hvert fall imidlertid
ikke er til hjelp, er når en del fremtredende politikere i Stortinget
bidrar til å snakke ned politiet. Det skaper utrygghet, og jeg er
litt bekymret for at det i realiteten bidrar til å svekke tilliten,
på et helt uriktig grunnlag.
Anna Ljunggren (A) [14:29:04 ] : Dette er jo standardsvaret
fra regjeringen. Hvis vi viser til utfordringer som finnes innenfor
enkelte sektorer, får vi som svar at vi snakker det ned. Jeg bare
etterlyser svar på hvordan dette arbeidet skal gjøres fra regjeringens
side framover.
Nok om det. På Dagsrevyen i går
så vi en undersøkelse som er gjennomført av Universitetet i Bergen,
anonymt blant 6 000 ansatte i politiet, der et fåtall har tillit
til at politiet vil levere bedre tjenester etter politireformen,
som justisministeren har brukt mye tid på å snakke om her. I dag
har justisministeren sagt at den politireformundersøkelsen er utdatert,
samtidig som vi leser på nrk.no at Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund
sier at resultatet ville vært enda verre i dag. Politidirektøren
sa i går at det vil ta tid, at vi ikke kan levere fra dag én. Er
statsråden enig i at politiet ikke kan levere fra dag én? Og hvor
lang tid mener justisministeren at det er greit at folk må vente
på resultatet av den nye reformen?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:30:11 ] : Jeg deler ikke situasjonsbeskrivelsen.
Den undersøkelsen representanten viser til, var – helt riktig –
gjennomført før reformen ble iverksatt, før man startet utrullingen
av reformen. Og da er det sånn, som det ofte er i mange situasjoner,
at før en reform som kan påvirke din egen arbeidshverdag og ditt
eget liv, skapes det usikkerhet. Det er helt naturlig, og det vet
vi. Dette er en såkalt nullpunktundersøkelse. Det vil si at man
fra det nullpunktet skal følge utviklingen gjennom politireformen,
for å ha det som grunnlag for å vurdere fortløpende gjennomføringer
i reformen. Men skal man spørre om en reform fungerer, må man jo
spørre etter at
man har gjennomført den – ikke før. Det er realiteten når det gjelder
den undersøkelsen som jeg opplever blir framstilt særdeles feilaktig
i media. Men vi skal jobbe og stå på hver eneste dag for å få en
god reform, og jeg håper også Arbeiderpartiet kan bidra med det,
de som tross alt har vært med på å stemme for reformen.
Spørsmål 28
Hadia Tajik (A) [14:31:28 ] : «Den raskaste og viktigaste beredskapsressursen
i politiet er nærmaste politipatrulje, altså den alminnelege politibetjenten
som er ute blant folk når hendinga oppstår. Tal frå POD 1. september 2016
viste at talet på politibetjentar i politidistrikta har gått ned
det siste året.
Kva har statsråden tenkt å gjere
for å snu denne trenden, slik at regjeringa ikkje fortset å gjere
beredskapen dårlegare?»
Statsråd Per-Willy Amundsen[14:32:00 ] : Påstanden representanten
Hadia Tajik bruker som utgangspunkt for sitt spørsmål, stemmer ikke
med den sterke veksten som har vært i politiet de senere årene.
La meg komme tilbake til det senere i svaret, men la meg bare understreke at
jeg er enig med representanten i at den alminnelige politibetjenten
som er ute blant folk når hendelser oppstår, er en viktig beredskapsressurs.
Det er også en av grunnene til at denne regjeringen, med støtte
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er i ferd
med å gjennomføre tidenes største endring i norsk politi, nemlig
nærpolitireformen. Nærpolitireformen skal gi nettopp mer tilgjengelig
og tilstedeværende politi. Med nærpolitireformen sikrer vi et kompetent
og effektivt nærpoliti og utvikler gode fagmiljøer som er rustet
til å møte morgendagens utfordringer.
Politidirektoratet har nå besluttet
en ny lokal organisering av norsk politi. Færre lensmannskontorer
skal frigi tid og ressurser til politiets kjerneoppgaver: forebygging,
etterforskning og beredskap. Denne regjeringen har som målsetting
at det innen 2020 skal være to polititjenestemenn eller -kvinner
per 1 000 innbyggere. Ut fra de siste prognosene kan vi nå denne
målsettingen allerede i 2019. Det skyldes et målrettet arbeid der
vi har foreslått bevilgninger slik at politistudentene kan tilbys
jobb i etaten. I budsjettet for 2014–2017 er bevilgningene hvert
år økt, slik at ca. 350 nyutdannede fra Politihøgskolen kan tilbys jobb.
I tillegg kommer de som går inn i ledige jobber i etaten.
Under denne regjeringen er det
faktisk, i motsetning til hva representanten påstår, en økning i
bemanningen på om lag 1 800 årsverk. I underkant av 1 000 av disse,
800–900, er polititjenestemenn og -kvinner. Jeg synes derfor at
det er en ikke ubetydelig overdrivelse å si at beredskapen er blitt
dårligere.
I løpet av 2016 er det en liten
økning i politibemanningen. Jeg mener at politidistriktene har brukt
for lang tid på å ansette studentene som var ferdig på Politihøgskolen sommeren
2016, men tall fra Politidirektoratet viser at per 31. desember
2016 hadde henholdsvis 91 pst. og 97,2 pst. av studentene fra kullene
våren 2015 og 2014 som hadde bestått alle eksamener, jobb i politiet.
Av dem som var ferdig på Politihøgskolen våren 2016, hadde 51,6 pst.
jobb i etaten.
Hadia Tajik (A) [14:35:05 ] : Eg legg til grunn at justisministeren
ikkje går imot tala frå Politidirektoratet, som viser ein nedgang
blant politibetjentar i politidistrikta.
Eg registrerer at svaret hans i
all hovudsak legg vekt på politireforma. Vel, ho har jo vist seg,
under Høgre og Framstegspartiet, å vera ei sparereform. Ein tek
faktisk ut effektiviseringsgevinstar i politireforma, det står i
deira eige statsbudsjett. Det har ein ikkje støtte for hos Arbeidarpartiet.
Me har føreslått meir pengar til politiet.
Denne regjeringa har øyremerkt
meir enn noka regjering på aukingane til politibudsjettet. Det har
fleire konsekvensar, bl.a. at politidistrikt held stillingar opne
fordi det er den einaste måten dei kan gjera lokale prioriteringar
på.
Då må eg nesten spørja: Kvifor
er regjeringa sine eigenmarkeringar når det gjeld politi, viktigare
for statsråden enn å gje rom for nødvendige lokale prioriteringar,
som f.eks. tilsettingar?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:36:01 ] : Spørsmålsformuleringen
er noe jeg ikke kjenner meg igjen i, og det skyldes, rett og slett,
at vi nå i 2017 betydelig øker driftsbudsjettene til politidistriktene.
Det gjør vi med 295 mill. kr i frie midler i 2017. I tildelingsbrevet
til Politidirektoratet vil jeg også be om at direktoratet utarbeider en
forpliktende plan, slik at alle de som gikk ut av Politihøgskolen
i 2016 som fortsatt står uten jobb i etaten, er tilsatt innen 1. juni
2017, samt at vi lager planer for tilsetting av studentene som går
ut av Politihøgskolen i 2017.
Jeg har forståelse for problematiseringen
rundt frie kontra bundne inntekter. Nå tar vi i høyeste grad grep
for å legge til rette for større grad av frie inntekter til politiet. Jeg
vil følge utviklingen tett.
Hadia Tajik (A) [14:37:07 ] : Eg takkar for dette svaret.
Eg gjer merksam på at ein veldig
stor del av dei pengane som har gått til politiet, er løns- og prisvekst,
ein annan stor del av dei er pensjon. Men det skulle berre mangla
at politiet fekk den typen vekst i sine budsjett.
Ein har altså teke ut ein effektiviseringsgevinst
i samanheng med politireforma. I tillegg har ein gjennomført det som
vert kalla ei avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, der
ein òg har teke ut 200 mill. kr frå politietaten. Når me har spurt,
i samanheng med behandlinga av statsbudsjettet, om kvifor ein tek
ut desse pengane, og kva for kvalitativ gevinst ein får, har regjeringa
svart:
«Reformen følges imidlertid ikke
av et system for rapportering, og vi kan derfor ikke slå fast de
direkte effektene av de gjennomførte tiltakene.»
Då må eg spørja: Kvifor gjennomfører
regjeringa eit kutt på 200 mill. kr i politibudsjettet når ein ikkje
kan dokumentera ein kvalitativ effekt av dei kutta?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:38:03 ] : Jeg oppfatter at
man prøver å framstille det som i realiteten er svært god prioritering
av politi- og lensmannsetaten, som noe annet enn det egentlig er.
Ja, det er riktig at jeg refererte
til tallet 4,6 mrd. kr, men når man tar hensyn til lønns- og priskorreksjon
og selvfølgelig også pensjon, er det altså en realøkning på 2,5 mrd. kr
under denne regjeringen. Det er ikke småpenger, det er en betydelig
satsing på politiet. Vi har altså i løpet av denne perioden, som
jeg refererte til, fått 1 800 nye årsverk i politiet. Dette er ikke
en nedprioritering av politiet. Og som jeg sier: I inneværende budsjettår
legger vi til rette for økt bruk av frie inntekter slik at man kan
gjøre flere lokale prioriteringer. Det er ikke noe annet enn en
stor og historisk satsing på politiet.
Spørsmål 29
Lise Christoffersen (A) [14:39:16 ] : Spørsmålet mitt lyder:
«Barn må beskyttes mot vold og overgrep.
De skal ikke være nødt til å føle seg utrygge i sitt eget hjem.
Likevel ser vi at dagens taushetsregler, eller mangel på kunnskap
om dem, kan stå i veien for å hjelpe barn mot vold og overgrep.
I juni i fjor fremmet Arbeiderpartiet en rekke forslag til tiltak.
Statsråden svarte at arbeidet allerede var i gang. Saken haster,
men den ser ikke ut til å stå på lista over saker til Stortinget
denne våren.
Hvilke tiltak planlegges, og når
kan vi vente at de kommer til Stortinget?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:39:54 ] : Bekjempelse av vold
og overgrep mot barn er en av våre viktigste oppgaver og prioriteres
høyt både av meg som justisminister og av regjeringen. Sør-Øst politidistrikt
prøver nå ut det nye risikovurderingsverktøyet SARA for barn, som strukturerer
politiets arbeid med å forebygge vold mot barn i nære relasjoner.
Verktøyet bygger på det som kalles SARA, som i dag brukes for å
forebygge partnervold på en mer systematisk måte, og som har gitt
svært gode resultater.
I oktober i fjor la regjeringen
fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep, der det foreslås
en rekke tiltak. Planen er nå til behandling i Stortinget, og den
viser det store engasjementet vi har for voldsutsatte barn og unge.
Det er i dag straffbart å unnlate
å forsøke å avverge visse straffbare handlinger, som f.eks. vold
og overgrep mot barn. I slike tilfeller må taushetsplikten vike
for avvergingsplikten. Spørsmålet om en utvidelse av avvergingsplikten
er nå til utredning i departementet og planlegges sendt på høring
i løpet av våren. Det er viktig at de ulike tjenestene, f.eks. barnehage,
skole, helsestasjon, har god kjennskap til reglene for taushetsplikt,
opplysningsplikt og avvergingsplikt. Videre må det være etablert
gode rutiner for håndtering av mistanke om vold og overgrep.
Ulik forståelse og praktisering
av bestemmelsene om taushetsplikt kan være til hinder for et velfungerende tverrfaglig
samarbeid om forebygging av vold og overgrep mot barn og unge og
god og tidsriktig hjelp til utsatte barn. For å få en felles forståelse
av regelverket om taushetsplikt og informasjonsutveksling i forvaltningen
og hvordan det skal praktiseres, har vi besluttet at det skal utarbeides
en veileder. Et særlig viktig moment i dette arbeidet er å slå tydelig
fast når det foreligger
plikt eller rett til å gi opplysninger til politi eller tilsynsmyndigheter.
Hvis det i dette arbeidet avdekkes unødvendig kompliserte, utfordrende regler
eller lignende problemer, må dette påpekes og løses. Et alternativ
er lov- og forskriftendringer.
Lise Christoffersen (A) [14:42:35 ] : Jeg takker for svaret.
Da vi hadde saken oppe til behandling i fjor, sa daværende statsråd
at Arbeiderpartiets forslag omtrent var som å slå inn åpne dører.
Jeg ser at statsråden nå viser til at noe arbeid er i gang, men
alt er i hvert fall ikke ferdigstilt, så den døra var vel kanskje
bare på gløtt akkurat da Arbeiderpartiet fremmet sine forslag.
Jeg lurer litt på det som statsråden
var inne på her, om forebygging, og der har jeg et spørsmål om ting
som kommer fram i rettssaker under etterforskning av saker som gjelder
vold mot barn. Er det noen form for systematisering av den kunnskapen,
og har en noen planer om å systematisere og formidle den kunnskapen
videre til andre etater som trenger samme kunnskap som den f.eks.
politiet sitter med?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:43:39 ] : Et godt samarbeid
med de ulike tjenestene som skal bistå utsatte barn, er avgjørende.
Som en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep vil regjeringen
styrke samarbeidet mellom politiet og barnevernet. Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet og Politidirektoratet utarbeider i fellesskap retningslinjer
for samarbeid mellom barnevern og politi. Retningslinjene er planlagt
sendt på høring i februar. Det er også naturlig her å vise til at
regjeringen 13. november 2015 satte ned et utvalg som skal gjennomgå
saker der barn og unge har vært utsatt for grov vold, seksuelle
overgrep og alvorlig omsorgssvikt, det såkalte Barnevoldsutvalget.
Utvalgets oppgave er å avdekke hvorvidt, eventuelt i hvilken grad
og på hvilken måte, det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatet
i håndteringen av disse sakene. Det er et svært viktig arbeid. Utvalget
leverer sin utredning innen sommeren.
Lise Christoffersen (A) [14:44:45 ] : Jeg takker for svaret.
Det er uten tvil et viktig arbeid, som Arbeiderpartiet også skal
følge nøye med på.
Men en trenger jo ikke å vente
med å gjøre noe til en har et forslag til lov til behandling. En
kan jo også sørge for å bringe sammen dem som sitter på brøkdeler
av kunnskap – og litt forskjellig kunnskap. Jeg hadde et utmerket
samarbeid med statsrådens forgjenger, som i april i fjor sendte et
brev til landets kommuner og ba dem om å bruke beredskapsrådene
til å forebygge vold mot barn. Der møtes alle relevante etater på
tvers av sektorer og nivåer løpende. Spørsmålet mitt er om statsråden
vet om kommunene faktisk har fulgt opp den henstillingen og satt
vold mot barn på agendaen i beredskapsrådene. Hva tenker statsråden
å gjøre for å sørge for at kommunene gjør det til et løpende arbeid
og ikke bare et skippertak én gang?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:45:46 ] : Det er prisverdige
og viktige tiltak som her tas opp av representanten. Jeg skal se
nærmere på dette. Jeg mener prinsipielt sett at det er et riktig
spor, men jeg må få lov til å se nærmere på akkurat den problemstillingen
som reises av representanten her.
Spørsmål 30
Kjersti Toppe (Sp) [14:46:20 ] : «Økonomien i Vest politidistrikt
gjer at politimeisteren vurderer å kutte 100–140 årsverk i 2017
og kutte i prioriterte oppgåver, inkludert vakt og beredskap. Ei
dyr nærpolitireform, auka flyplassvakthald og sykkel-VM blir trekt
fram som særskilde årsaker til dette.
Korleis kan statsråden forsvare
at innføring av nærpolitireforma fører til eit kutt på 140 stillingar
i politidistriktet, og vil statsråden syte for at sykkel-VM og etablering
av nytt politikontor på Flesland blir fullfinansiert?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:47:00 ] : Regjeringen har i
denne stortingsperioden prioritert politibudsjettet. Driftsutgiftene
til politiet etter denne regjeringens overtakelse er i perioden
2013–2017 blitt styrket med 2,5 mrd. kr, eller om lag 20 pst. Det
er bl.a. bevilget over 500 mill. kr ekstra til politiet for gjennomføring
av nærpolitireformen. Det har, siden regjeringen tiltrådte, blitt ca.
1 800 flere årsverk.
Politibudsjettet er prioritert
også i 2017. Det vil bli tilsatt et betydelig antall politiutdannede
som i sin helhet er finansiert ved hjelp av ekstrabevilgningen.
Jeg er kjent med at Politidirektoratet
i fjor sommer ba distriktene planlegge budsjettene med et kutt på
2 pst. for 2017. Jeg vil understreke at dette var før regjeringen
la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017, og jeg kan forsikre
representanten om at dette ikke vil bli gjeldende for politidistriktene,
heller ikke for Vest politidistrikt. Regjeringen forventer derimot
at politidistriktene vil få økt handlingsrom i sine driftsbudsjetter
i år gjennom de 295 mill. kr som politiet særskilt er styrket med.
Det kommer i tillegg til om lag 330 mill. kr for å sikre at de nyutdannede
fra Politihøgskolen i 2017 skal få jobb, samt sikre helårsvirkning
for dem som gikk ut i 2016. Jeg henviser også til politidirektørens
uttalelse i Politiforum av 26. januar i år, hvor han støtter det
jeg nå sier, med følgende:
«Fakta er at budsjettet for 2017
vil bli høyere for politiet enn noensinne. Flere vil bli ansatt.
Det er penger å rutte med.»
Det er viktig at ledere i politiet
gis handlingsrom til å kunne foreta gode prioriteringer innenfor
eget ansvarsområde for å oppnå best mulig resultater. Vi bør som
politikere legge til rette for nettopp dette og bidra til å gi gode
rammebetingelser. Det fordrer at vi er tilbakeholdne med å legge
inn for mange nye detaljerte føringer som binder opp handlingsrommet
og ressursbruken.
Jeg vil avslutningsvis presisere
at arbeidet med departementets tildelingsbrev til Politidirektoratet
og direktoratets disponeringsskriv til bl.a. politidistriktene er
i sluttfasen. De endelige budsjettrammene og forutsetningene for bl.a.
Vest politidistrikt er derfor ikke formelt fastsatt ennå, men resultatet
av det vil se langt bedre ut enn det Vest politidistrikt frykter.
Kjersti Toppe (Sp) [14:50:08 ] : Takk for svaret.
Eg hadde eit spesifikt spørsmål
om statsråden vil sørgja for at sykkel-VM og etablering av eit nytt
politikontor på Flesland vert fullfinansiert. Eg kan ikkje sjå at
statsråden tok opp det i svaret, så eg vil be statsråden svara konkret på
det.
Det er òg slik at politimeisteren
i Bergens Tidende skisserte to scenario. Sjølv om ein ikkje får
eit kutt på 2 pst., sjølv om ein får 50 mill. kr ekstra til finansiering
av nærpolitireforma og får fullfinansiert sykkel-VM, vil det likevel
føra til ein reduksjon i årsverk i politidistrikt Vest på mellom
30 og 45 årsverk. Meiner statsråden at det er akseptabelt for neste
år – eit kutt i årsverk sjølv om ein eventuelt får fullfinansiert
dei andre tiltaka?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:51:11 ] : For igjen å sitere
politidirektøren, denne gangen fra Bergens Tidende 28. januar 2017:
«Politiet får mer penger og flere
folk enn noen gang, og det gjelder også Vest. Ting går riktig vei.»
Så har jeg forståelse for de enkeltforholdene
som representanten Toppe tar opp. Det er i så fall noe vi må komme tilbake
til Stortinget med på et senere tidspunkt. Det antar jeg representanten
har forståelse for.
Kjersti Toppe (Sp) [14:51:50 ] : Eg synest det er litt oppsiktsvekkjande
at statsråden avfeiar det som av politimeisteren vert trekt fram
som ei årsak til bekymring for budsjettet for neste år, nettopp
at nærpolitireforma i distriktet ikkje er finansiert. Han må trekkja
50 mill. kr frå auken i årsverk som statsråden viser til, til å
kjøpa utstyr. Derfor vert det ein reduksjon i årsverk. Han viser
til at sykkel-VM tar masse ressursar som ikkje distriktet har fått
eksplisitte midlar til. Han visar òg til at det kostar å laga til
eit nytt politikontor på Flesland for å sikra grensekontrollen.
Eg har høyrt at det kjem meir midlar enn nokon gong, men eg vil
igjen utfordra statsråden på å vera meir konkret i sitt svar på
dei aktuelle problemstillingane.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:52:52 ] : Jeg forsøkte egentlig
å gjøre rede for det i mitt opprinnelige innlegg, det er mulig det
ikke framkom tydelig nok. Hele det oppslaget og det brevet som media
baserte disse kuttforslagene på, var en øvelse som Politidirektoratet
ga bl.a. Vest politidistrikt før statsbudsjettet ble lagt fram.
Det var dermed en teoretisk øvelse og ikke gjenstand for realiteter
i statsbudsjettet. Og som jeg sier, når det gjelder årets statsbudsjett
– statsbudsjettet for 2017 – også når man ser forholdene i sum under
denne regjeringen, har Stortinget aldri bevilget mer penger til
politiet enn det man gjør i dag. Regjeringen prioriterer politiet,
politiet er en budsjettvinner og politiet øker antall ansatte. Det
er ikke grunnlag for å si noe annet enn det. Og så får vi komme
tilbake til disse enkeltsakene i den grad det er nødvendig.
Spørsmål 31
Irene Johansen (A) [14:54:07 ] : «22. juli-kommisjonen anbefalte
regionale øvingssentre for nødetatene. Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap har utredet behovet, og dette vurderes angivelig av
en bredt sammensatt arbeidsgruppe i Justis- og beredskapsdepartementet. Initiativet
ble tatt av den forrige regjeringen tidlig på høsten 2013. Nå er
vi altså i 2017.
Når kan vi forvente noe svar fra
regjeringen i denne saken?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:54:35 ] : Justis- og beredskapsdepartementet
har ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene
i Norge. Det har vært behov for å kartlegge status og framtidige
behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene,
herunder om det bør opprettes ett eller flere sentre for dette formålet.
Justisdepartementet ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
i oppdrag å lede en arbeidsgruppe og inneha sekretariat for utarbeidelse
av en mulighetsstudie for ett eller flere øvings- og kompetansesentre
for beredskapsaktører. Endelig mandat for arbeidet ble gitt 15.
juli 2014, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Arbeidsgruppen har bestått av en bredt sammensatt gruppe fra bl.a.
Norges brannskole, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Frivillige
Organisasjoners Redningsfaglige Forum og Forsvarsstaben.
Våren 2015 mottok Justisdepartementet
rapporten «Mulighetsstudien – vurdering av regionale øvings- og kompetansesentre».
Rapporten har vært på bred høring. En av arbeidsgruppens anbefalinger
var at politiet skulle ta en sterkere og tydeligere rolle innenfor
samvirke i framtiden, og de skisserte mange alternative løsninger
for hvordan man kan imøtekomme framtidige behov for felles øvinger og
kompetanse. Justisdepartementet ba deretter høringsinstansene om
å vurdere arbeidsgruppens anbefalinger i en bredere sammenheng og
gi innspill til alternative løsninger. Departementet etablerte derfor
våren 2016 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle gjennomgå
høringsuttalelsene og tilrå hvordan en kan oppnå tilstrekkelig samvirke
gjennom kompetanseutvikling og øvingsvirksomhet mellom beredskapsaktørene
på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Denne arbeidsgruppen var
sammensatt av personer fra bl.a. Hovedredningssentralen i Nord-Norge, Forsvarsstaben,
Politihøgskolen, Fylkesmannen, Eigersund og Bodø kommuner samt Oslo
universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus. I mandatet
framgikk det at tilrådingene skal gis på bakgrunn av Mulighetsstudien, høringsbrev
og høringsuttalelser og må ses i sammenheng med anbefalingsvedtaket
i Innst. 306 S for 2014–2015 i Stortinget:
«Stortinget slutter seg til at
det utredes nærmere hvorvidt det skal etableres øvingssentre i hvert
politidistrikt, og hvilket innhold slike sentre eventuelt skal ha.»
Arbeidsgruppen leverte sin tilråding
«Rapport fra arbeidsgruppen for oppfølging av Mulighetsstudien»
til Justisdepartementet i desember 2016. Forslagene skal nå vurderes
i samråd med berørte departement.
Irene Johansen (A) [14:57:47 ] : Når jeg går inn på nettsidene
til Justis- og beredskapsdepartementet og ser på oppfølgingen etter
22. juli, står bl.a. samarbeid mellom beredskapsaktører som ett
punkt, og så er det listet opp en del tiltak. Her går det ganske
tydelig fram at man først og fremst har tenkt på samarbeid mellom
politi og forsvar foreløpig, og at man spesielt har satt inn tiltak
også innenfor politi og forsvar, mens 22. juli-kommisjonen jo peker på
etatene som ikke fant hverandre 22. juli, at man må fokusere sterkere
på samhandling mellom alle nødetatene, og det er jo det disse øvingssentrene
som 22. juli-kommisjonen pekte på, har. Anerkjenner ministeren dette
behovet?
Statsråd Per-Willy Amundsen [14:58:41 ] : Jeg ser absolutt
behovet, og det oppfatter jeg også at mandatet ivaretar. Etter at
forslagene er vurdert i samråd med berørte departement, vil jeg
gi min endelige vurdering av saken. Når jeg hadde den lange gjennomgangen
av tidsflyten, var det nettopp for å illustrere det poenget at det
har vært en grundig, skikkelig behandling av denne saken, som vil
munne ut i en endelig vurdering. Dette er ikke noe venstrehåndsarbeid,
det må gjøres på en skikkelig og ordentlig måte. Vi søker kunnskap,
og det gjør vi best ved å tilnærme oss det i samråd med bredt sammensatte
faginstanser.
Irene Johansen (A) [14:59:32 ] : Jeg anerkjenner absolutt at
man skal gjøre sånne ting grundig, og det ser det også ut til at
man har gjort. Men tiden går, og det er vel ingen tvil om behovet
for felles øvinger mellom nødetatene. På Forsvarets områder på Rygge
i Østfold øver politiet, og alt ligger til rette for at også de
andre nødetatene kan øve der sammen med politiet. Det er en sak
som vi fra Østfold har tatt opp hvert år i forbindelse med budsjettet,
og jeg lurer på: Vil ministeren nå ta et initiativ for å få etablert
et slikt øvingssenter på Rygge – som en pilot og som en oppfølging
av alle disse utredningene som ministeren henviser til?
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:00:18 ] : Jeg antar at representanten
har forståelse for at jeg ikke kan stå og love det her og nå, men
jeg ser på det som et innspill som jeg selvfølgelig tar med meg
videre i arbeidet.
Spørsmål
32
Jan Bøhler (A) [15:00:49 ] : Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«Når politiet i Oslo og andre steder jobber
med å forebygge at ungdom rekrutteres til radikaliserte nettverk
og kriminelle gjenger, opplever de at en snever tolkning av taushetsplikten
i barnevernet, Nav, skolen og andre tjenester skaper problemer.
Jeg tok opp dette med justisministeren i spørretimen 4. februar
2015. I det positive svaret ble det varslet «helt konkret endringsarbeid»,
bl.a. en veileder og at man ville se på en justering av lovrammene
og komme tilbake til Stortinget.
Hva er gjort for å følge opp dette?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:01:36 ] : Som justis- og beredskapsministeren
nevnte under spørretimen 4. februar 2015, har regjeringen tatt opp
dette temaet i vår tiltaksplan «En god barndom varer livet ut, Tiltaksplan for
å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).
Arbeidet knyttet til bestemmelser
om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen skal følges
opp, se tiltak nr. 14. Målet er å komme fram til en entydig forståelse
som kan erstatte den eksisterende veilederen, og eventuelt føre til
endringer i gjeldende bestemmelser. Det tiltaket vil, som det også
ble nevnt da, være svært relevant også når det gjelder bekjempelse
av radikalisering og rekruttering til ekstreme miljøer. Det er nå
bestemt at det skal utarbeides en tverrsektoriell, praktisk anlagt
og autorativ veileder som skal gi en felles forståelse av regelverket
om taushetsplikt og informasjonsutveksling i forvaltningen og hvordan
dette skal praktiseres.
Et særlig viktig moment i dette
arbeidet er å få slått tydelig fast når det foreligger plikt eller
rett til å gi opplysninger til politiet eller tilsynsmyndigheter.
Jeg viser også her til hva den daværende justis- og beredskapsministeren uttalte
i 2015, at man ofte ikke kjenner til hva slags informasjon regelverket
faktisk åpner for å utveksle, og man deler derfor ikke tilstrekkelig
informasjon med andre etater og organer, selv om regelverket åpner
for det. Et viktig moment med veilederen er derfor å gjøre regelverket
kjent i større grad, kanskje særlig blant de ytre etatene i forvaltningen.
Det er svært viktig å skape en entydig forståelse av regelverket,
og det må sikres at dette både gjøres kjent og følges opp i praksis.
Tett kontakt med ytre etater vil også av denne grunn være sentralt
under denne oppfølgingen.
23. oktober 2015 ble Forvaltningslovutvalget
oppnevnt av Kongen i statsråd. Utvalget skal foreta en samlet revisjon
av forvaltningsloven, som gir de grunnleggende reglene om taushetsplikt
i forvaltningen. Ved utarbeiding av mandatet til utvalget er det
tatt spesifikt hensyn til nettopp de spørsmålene representanten
Bøhler var opptatt av i 2015. Jeg trenger ikke å sitere hele mandatet,
det er omfattende. Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. februar 2019.
Jeg mener regjeringen på både kort og på litt lengre sikt har grepet
fatt i spørsmålet knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og
opplysningsrett.
Jan Bøhler (A) [15:04:46 ] : Jeg takker for svaret. Dette er et
veldig viktig punkt, for jeg opplever på nært hold at vi er bekymret
for om vi når ut til dem det virkelig gjelder når det gjelder å
forebygge radikalisering og rekruttering til terrornettverk. Vi
kan invitere alle som er motiverte, til fine konferanser, lage handlingsplaner
og alt sånt. Men hvis vi ikke greier å jobbe operativt og finne
ut av hvilke ungdommer vi skal gjøre en innsats overfor, blir det
mye generelt arbeid og lite som kan virke helt konkret.
Dette er alvor. Nå har det gått
to år siden jeg tok opp dette i Stortinget. Da sa statsråden at
han var i gang med et konkret endringsarbeid på dette punktet og
nevnte en veileder, noe som statsråden nevner nå. Det har gått to
år, og dette er alvor. Når som helst, dessverre, kan det skje noe, og
noen kommer ut i denne faresonen. Jeg vil spørre om statsråden er
enig i at det haster.
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:05:56 ] : Det er alltid bedre
at ting går raskere enn at det går saktere. Jeg vil se nærmere på
denne saken og finne ut av hvordan det ligger an. Jeg er selvfølgelig
enig i motivet, og det er det aller beste. Jeg kan ikke her og nå
gi noe tidspunkt for når ting er klart, men jeg kan love at jeg
skal undersøke det og se hva jeg kan gjøre for å få fram veiledningen
raskere.
Jan Bøhler (A) [15:06:34 ] : Jeg takker for tilleggssvaret og
vil gjerne også vise til at jeg nå, senest i de seneste ukene, har
fått henvendelser og hatt kontakt med forskjellige deler av politiet
som forteller at det er veldig ulik oppfatning av hvordan dette
skal forstås når man snakker med barnevernet i den ene eller andre
bydelen i Oslo eller i den ene eller andre kommunen i landet. Det
gjelder også for Nav-kontorene, det kan gjelde skoler osv. De oppfatter
dette forskjellig, og det er et stort problem hvis man kan snakke
godt med noen, men ikke med andre. Man har møter og snakker om en
problemstilling, men man snakker bare generelt. Politiet har opplevd
å bli oppringt etterpå av en som har vært med på et møte, og så
blitt fortalt hva det egentlig handlet om.
Jeg vil bare si til det lovarbeidet
man skal gå inn i, at formuleringene, slik som de står nå i de tre
lovene som blir berørt, er så spesielle og presise at de kan tolkes
veldig snevert.
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:07:47 ] : Jeg har forståelse
for representanten Bøhlers engasjement i denne saken. Dersom det
han gir uttrykk for og sier han selv har erfart, er representativt,
synes jeg det er urovekkende og gir enda større grunn til å se nærmere
på saken, raskt. Jeg tror vi også skal legge til grunn at dette
er et stort og omfattende lovarbeid, som dermed, naturlig nok, tar
tid og er juridisk utfordrende. Våre intensjoner er at vi skal kunne levere
på dette så raskt det praktisk lar seg gjøre, men selvfølgelig innenfor
de faglige kvalitetene som man også må ivareta.
Spørsmål 33
Kirsti Bergstø (SV) [15:08:53 ] : «I et innlegg på det islamfiendtlige
nettstedet Document.no advarer en FrP-politiker mot det flerkulturelle
samfunn og tar til orde for å skape organiserte borgervern: bevæpnede
vektere eller en halvmilitær styrke underlagt politiet.
Hva tenker statsråden om dette?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:09:18 ] : La meg være tydelig:
Politiloven stadfester at det er staten som skal sørge for den polititjenesten
Norge har behov for. Det er politi- og lensmannsetaten som skal
utføre dette arbeidet. Det er politiet som skal sørge for ro og
trygghet i Norge, ikke borgervern. Dette er et fundamentalt prinsipp for
rettsstaten og er selvfølgelig noe jeg legger til grunn i min utøvelse
av embetet – også på vegne av regjeringen.
Kirsti Bergstø (SV) [15:10:03 ] : Det er gledelig at justisministeren
tar så tydelig stilling imot borgervern, særlig fordi partifeller
tidligere har støttet borgervernlignende grupperinger, som f.eks.
Odins soldater.
Innlegget jeg refererte til, er
skrevet av Kent Andersen, et profilert medlem av Fremskrittspartiet,
og sier noe om på hvilke premisser debatten foregår, og om hvilket menneskesyn
som legges til grunn for de forslagene som fremmes. Om ikke justisministeren
deler synet på å opprette halvmilitære grupperinger eller borgervern,
har tidligere stortingsrepresentant Amundsen brukt alle anledninger
til å fremme den samme problembeskrivelsen, nemlig et Europa i fullstendig
kaos fordi islam er i ferd med å ta over, etterfulgt av påstander
om at asylsøkere er voldtektsforbrytere, og forslag om DNA-registrering
av asylsøkere.
Dette er ytterliggående konspirasjoner,
og jeg lurer på om justisminister Amundsen inntar en annen holdning
til menneskerettigheter og likeverd enn det tidligere stortingsrepresentant
Amundsen har gjort.
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:11:14 ] : Jeg tror man skal
være litt forsiktig med hvordan man velger å ordlegge seg når man
refererer til tidligere såkalte sitater. Jeg legger til grunn –
og har alltid lagt til grunn i mitt politiske liv – at rettsstaten
er fundamental og skal være fundamental i Norge. Borgervern er ingen
løsning, og det må man, hvis det skulle være tilløp til det, bekjempe.
Det som derimot er særdeles viktig,
er at vi har et kvalitativt godt politi som skaper trygghet for
alle norske borgere. Det har vi i Norge. Det viser tillitsundersøkelsen,
og det ser vi av kvaliteten på politiets arbeid. Med nærpolitireformen
gjør vi politiet enda bedre i stand til å levere gode polititjenester.
Dette er ikke en reell problemstilling
i Norge i dag.
Kirsti Bergstø (SV) [15:12:16 ] : Når sentralisering er nærhet,
blir det også en tydelig problemutfordring å beskrive hvordan en
partifelle kan ha et så ekstremt syn som teksten det refereres til,
viser, og store deler av innlegget framstår altså som noe som tidligere
stortingsrepresentant Amundsen selv kunne ha skrevet, med unntak
av delen om borgervern – i rettferdighetens og oppriktighetens navn.
Men når profilerte medlemmer av et regjeringsparti tar til orde
for voldelige grupperinger i statlig regi fordi det trengs for å
kontrollere muslimer, er det alvorlig.
Da lurer jeg på hvordan justisminister
Amundsen vil sikre at landets minoriteter skal ha tillit til – og
oppleve – at deres rettssikkerhet ivaretas, når vi ser denne typen holdninger
fra justisministerens eget parti.
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:13:15 ] : Et annet viktig prinsipp,
fundament, for Norge er at vi også har ytringsfrihet. Det betyr
at man har lov å ha mange ulike meninger – vi synes faktisk det
er bra at det er åpent for at folk kan ha ulike meninger. Jeg har
ingen interesse av å gå inn og analysere enkeltuttalelser, skriverier,
på nettet eller andre steder som medlemmer av Fremskrittspartiet eller
andre måtte komme med. Det er deres utmerkede rett å komme med det.
Jeg vil også være en sterk forsvarer av ytringsfriheten, på samme
måte som jeg er en sterk forsvarer av statens monopol på å bruke
makt.
La oss konsentrere oss om det representanten
opprinnelig stilte spørsmål om, som faktisk handler om at borgervern
ikke er akseptabelt. Det er ikke noe jeg eller noen andre i regjeringen
vil ta til orde for; det er rett og slett ikke et tema.
Spørsmål 34
Sonja Mandt (A) [15:14:28 ] : Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål:
«I A-magasinet 20. januar sier leder av Krisesentersekretariatet,
Tove Smaadahl, følgende: «Kvinner som lever i frykt for sine liv
og har høyeste beskyttelse, opplever at trusselutøveren forfølger
dem og finner dem selv om de lever på kode 6.» 476 lever på kode
6. Samtidig vet vi at én av fire drap er partnerdrap.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden
iverksette for å styrke sikkerheten til menneskene som lever på
kode 6?»
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:15:03 ] : Jeg er glad for at
det settes søkelys på situasjonen til voldsutsatte som opplever
truende, farlig atferd fra sine nåværende eller tidligere partnere.
Dette er en gruppe personer som lever med vedvarende frykt, og som
har et stort behov for beskyttelsestiltak.
Lokalt politi disponerer en rekke
virkemidler for å beskytte trusselutsatte. Valg av virkemidler må
tas basert på en trusselvurdering i den konkrete saken. Mobil voldsalarm,
elektronisk kontroll, relokalisering, besøksforbud, patruljering
og skjerming av personopplysninger i Folkeregisteret, også kalt
kode 6 og kode 7, er blant disse.
I 2012 overtok politiet, ved Kripos,
myndigheten til å beslutte adressesperre, såkalt kode 6. De overtok
den fra Skattedirektoratet. Bakgrunnen for denne beslutningen var at
politiet, trusselutsatte, forskningsrapporter, krisesentre, frivillige
organisasjoner og andre gjennom år hadde erfart og gitt tilbakemeldinger
om at beskyttelsestiltaket adressesperre ikke fungerte tilfredsstillende.
I samarbeid med politidistriktene
har Kripos gjort mye for å videreutvikle adressesperre som beskyttelsestiltak. Det
er bl.a. etablert felles retningslinjer og rutiner for behandling
og utstedelse av adressesperre, utviklet en nasjonal database med
oversikt over samtlige kode 6-saker og etablert et nasjonalt kontaktpunkt
for henvendelser som omhandler adressesperre. I tillegg er det etablert
et fagnettverk med deltakere fra alle politidistrikt. I nettverket
identifiseres utfordringer og forbedringspotensial for beskyttelsestiltak,
og det gjennomføres årlige møter.
I forbindelse med implementeringen
av nærpolitireformen vil det bli etablert en ny funksjon i politidistriktene. Konkret
vil denne funksjonen ha oversikt over og kontroll med trusselutøver,
gjennomføre beskyttelsestiltakene og ivareta den trusselutsattes
behov for trygghet og sikkerhet.
Alle former for beskyttelsestiltak
legger begrensninger på livskvaliteten til den som blir utsatt for
truslene. Jo strengere tiltak politiet iverksetter, dess flere begrensninger.
De tiltak som iverksettes, bør derfor være mildest mulig, men samtidig
sikre nødvendig beskyttelse. Politiets erfaring er at man må ha
en tett oppfølging og sy sammen en individuell pakke for hver enkelt
trusselutsatt person eller familie, i samarbeid med kommunen, Nav,
krisesentre og eventuelt andre.
Sonja Mandt (A) [15:18:12 ] : Jeg takker for svaret.
Det finnes i dag flere ordninger
– som statsråden også viser til – som kan iverksettes for å beskytte
dem som utsettes for vold. Vi snakker her om kodene 6 og 7.
En annen ordning – som statsråden
var lite inne på – er omvendt voldsalarm. Siden ordningen ble innført
i 2013, har det per 1. januar 2017 kun vært ni saker der gjerningspersonen
har blitt idømt dette, ifølge tall fra Politidirektoratet. Hva vil
statsråden gjøre helt konkret for å sørge for at ordningen tas i
bruk i større grad enn i dag?
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:18:45 ] : Jeg deler representantens
syn, at en mer omfattende bruk av ordningen med omvendt voldsalarm
også vil kunne avhjelpe situasjonen for den trusselutsatte. Det
er fordi innføringen av denne ordningen er tosidig. På den ene siden
er det forutsatt at bruk av omvendt voldsalarm for personer som
er domfelt for brudd på kontaktforbudet, vil bedre sikkerheten til
den som er utsatt for vold og trusler. Samtidig – på den andre siden
– er intensjonen at byrden i trusselsituasjonen flyttes fra offer
til overgriper, ved at det er den som utøver vold og trusler, som
pålegges å bære alarmenheten og hindres i å bevege seg fritt.
Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet
at det per 1. januar 2017 var nedlagt påstand om omvendt voldsalarm
i 14 saker. I åtte av disse sakene foreligger det rettskraftig dom.
Både Riksadvokaten og Politidirektoratet har informert om ordningen
til politidistriktenes ledelse. De tekniske løsningene, de juridiske
problemstillingene samt erfaring med omvendt voldsalarm er flere
ganger blitt presentert på samlinger for politidistriktene, voldsofferkoordinator,
familievoldsetterforskere og påtaleledere.
Sonja Mandt (A) [15:20:01 ] : Jeg tror statsråden og jeg er
enige om at det er viktig å ta vare på dem som er utsatt for vold.
Er det andre tiltak som statsråden ser for seg, som enten kan settes
inn for å sørge for at de blir enda tryggere, eller som kan settes
inn mot voldsutøver? Ser statsråden for seg andre tiltak, som vi
per i dag ikke har innført, men som vi kan tenke kan være aktuelle?
Statsråd Per-Willy Amundsen [15:20:31 ] : Nei, jeg kan ikke
på stående fot komme opp med noen nye tiltak. Men jeg er selvfølgelig
åpen for gode innspill om tiltak som ivaretar den som er utsatt
for trusler, og som dermed heller ikke er til hinder for at vedkommende
kan ha en god livskvalitet, uten å ha trusler hengende over seg
– samtidig som belastningen faktisk er på den som utøver trusler. Alle
slike forslag vil jeg ta med meg, og jeg er veldig åpen for den
type innspill.
Så er jeg også opptatt av at vi
videre når det gjelder omvendt voldsalarm, sørger for å få ut informasjon
om dette, slik at det også tas mer i bruk, for jeg deler absolutt
representantens syn, at det er et tiltak som er meget bra, og som bør
brukes i langt større grad.
Presidenten: Dermed
er sak nr. 2 ferdigbehandlet.