Ruth Grung (A) [12:11:45 ] : Den nordiske velferdsmodellen
som Norge er bygget på, med fellesskapsløsninger som fundamentale
demokratiske organer som politi og rettsvesen, et godt utbygd offentlig
helsevesen, et offentlig skoletilbud, offentlig finansierte forsknings-
og utdanningsmiljøer og velferdsordninger m.m., finansieres av skatter
og avgifter. Det er i hvert fall hovedinntektskilden.
Beskatningen må oppfattes som rimelig,
rettferdig og effektiv for å opprettholde legitimiteten hos den
vanlige borger. Dersom vi skal bevare og utvikle dette systemet
i takt med den nye tiden og ta høyde for de nye utfordringene samfunnet
møter, må utviklingen av systemet bygge på forskning og høy kompetanse.
I dag er kompetansen innen skatterett
i Norge i stor grad samlet hos de store advokatfirmaene. Foruten
å føre store prosesser mot skattemyndighetene, og derigjennom legge beslag
på store deler av skatteetatens kompetanse og kapasitet, forsterker
disse aktørene sin dominans ved å skrive lærebøker og drive annen
opplæringsvirksomhet. Det at denne kompetanseutviklingen skjer med
et utgangspunkt i private interesser, vil over tid føre til at fellesskapets
interesser får et svakere vern.
Skatteetaten har et tungt fagmiljø,
men dette miljøet vil i stor grad måtte innta en motpartsrolle i
de løpende sakene og prosessene. Vi trenger derfor et faglig tungt
kompetansemiljø på skatterettens område, som kan ha en distanse
til de ulike særinteressene, og som er løftet ut av partsrollene. Et
slikt miljø må ligge ved akademia.
Skatterett ligger nede som fag ved
de norske juridiske fakultetene. Ledende fagpersoner har nådd pensjonsalder, og
fagmiljøene på universitetene har ikke klart å bygge opp nye fagpersoner
som har kunnet fornye og videreføre disse forskningsmiljøene.
Skattesystemet må dessuten bygge
på økonomisk kompetanse. En skatterett som ikke bygger på en rett
forståelse av grunnleggende økonomiske mekanismer, kan aldri bli effektiv.
I Bergen ligger det godt til rette for et faglig samarbeid mellom
økonomer og jurister – mellom Det juridiske fakultet ved universitetet
og senteret for skatteøkonomi ved Handelshøyskolen. Ved å knytte
disse miljøene sammen kan vi utvikle et sterkt fagmiljø som har
forutsetninger for å møte de utfordringene faget står overfor. Universitetet
i Stavanger har én professor i skatterett. Dessuten har de solid
kompetanse innen regnskap og økonomi. Det er i dag en felles strategi
for å samarbeide om å utvikle en regional kompetanseakse på Vestlandet
innen skatterett. Men miljøet bør være nasjonalt. Det bør etableres
et aktivt forskningsnettverk mellom de andre juridiske fakultetene,
BI, høyskoler og andre relevante forskningsmiljøer.
Skatteretten har også en viktig
side til økonomisk kriminalitet. Skatteunndragelse er kriminalitet.
All økonomisk kriminalitet har også en skatterettslig dimensjon.
Aktiviteter som har til hensikt å skjule økonomisk kriminalitet
– herunder hvitvasking – har klare skatterettslige sider. Det er
derfor viktig å knytte vår skatterettslige satsing opp mot det sterkeste
strafferettslige miljøet, som vi også har ved Det juridiske fakultet
i Bergen.
Å bygge solid vitenskapelig kompetanse
tar lang tid. Det er vanlig at det går ti til tolv år fra avlagt
master i rettsvitenskap til kandidaten har professorkompetanse.
En satsing på et fag som skatterett må derfor ha et langsiktig perspektiv.
Vi vil aldri få et sterkt fagmiljø
ved å overlate dette kun til kunnskapsmiljøene selv eller bruke
virkemidler som offentlig ph.d., selv om både Skatt vest og kemneren
i Bergen kommune har tatt initiativ til nettopp å etablere det ved sine
institusjoner. Det er derfor behov for et krafttak som innebærer
en styrking av skatterettsmiljøet over flere år. Det må bygges på
de talentene som studerer i dag, samt rekrutteres nye som kan bidra
til å skape nødvendig bredde.
Det vil også være gunstig å knytte til seg
internasjonal kompetanse – beskatningssystemene eksisterer i en
internasjonal kontekst, og et norsk fagmiljø er derfor avhengig av
å knytte til seg internasjonal ekspertise. Panama Papers-avsløringene
synliggjorde hvor viktig skatterett er.
Det må være et nasjonalt ansvar
å ta tak i et fagfelt som er av så stor og grunnleggende betydning
for samfunnet, på et område som på så mange måter er blitt forsømt.
Sentrale myndigheter har nylig,
på en prisverdig måte, vist handlekraft i forbindelse med et prosjekt
om forenklet språk i lovgivningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har inngått en
tiårig avtale om å integrere klart språk i undervisningen og forskningen
ved Det juridiske fakultet. Det er satt av 3 mill. kr årlig fram
til 2026. Målet er klare og forståelige lover, forskrifter og offentlige
dokumenter, noe som er viktig for demokratiet og rettssikkerheten.
Tilsvarende satsing bør det være
på skatterett for å bygge opp et fagmiljø for å sikre et moderne
skattesystem som har stor legitimitet i hele befolkningen, og som
er i takt med den nye tiden og tar høyde for de nye utfordringene samfunnet
møter.
Jeg valgte i utgangspunktet å adressere
utfordringen til finansministeren. Jeg så at det sto Siv Jensen
der, men jeg ser jo at det ikke er Siv Jensen som sitter her. For
i tillegg til fri grunnforskning må vi sørge for at fellesskapets
ressurser, som offentlig finansiert forskning, også har sterke uavhengige
forskningsmiljøer innenfor helt sentrale samfunnsområder. Skatt
er den viktigste inntektskilden til velferdssamfunnet. Skattepolitikken
er et sentralt virkemiddel i fordelingspolitikken for å motvirke
ulikhet og for å skape og beholde arbeidsplasser. Når universitetene
selv ikke klarer å prioritere viktige samfunnsområder, hviler det
et ansvar på den enkelte fagstatsråd, men også på kunnskapsministeren.
Vil statsråden ta initiativ til
å satse på å utvikle et sterkt skatterettsmiljø i akademia, som
kan bidra med innovative tilpasninger av skattesystemet og tar høyde
for de nye utfordringene samfunnet møter?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:53 ] : Jeg beklager å
måtte skuffe representanten Grung ved å være her. Dette spørsmålet
er vel, slik interpellasjoner ofte er, slik at det berører problemstillinger
som ligger under både Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet.
Jeg skal komme litt tilbake til det senere.
Vi har et prinsipp for forskning
i dag som er sektorbasert, altså at fagdepartementene har ansvaret
for den langsiktige kunnskapsutviklingen på sine områder. Den delen av
forskningen er det Finansdepartementets ansvar å finansiere. Samtidig
er det mer overordnede spørsmålet om utdanningssystemet selvfølgelig
Kunnskapsdepartementets ansvar.
Interpellasjonen fra representanten
Grung gjelder faget skatterett, som er et valgfritt emne i jusstudiene
ved de nevnte juridiske fakultetene. Disse valgemnene er populære
både blant gradsstudentene og som videreutdanning for ferdige jurister.
Skatterett er også et fag som inngår i flere fagstudier, som revisorutdanning
og økonomisk-administrative utdanninger, så vel som bachelorstudiene
i jus, som tilbys av flere institusjoner. Det finnes derfor fagpersoner i
skatterett ved flere høyere utdanningsinstitusjoner enn ved de tre
juridiske fakultetene. Både Universitetet i Stavanger og Handelshøyskolen
BI har bygd opp miljøer med aktive skatteretts- og skatteøkonomiske
forskere. BI opplyser også at de tilbyr et mastergradsstudium i
skatte- og avgiftsrett. Som representanten nevner, har dessuten skatteetaten
et fagmiljø i skatterett i et utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjonene.
Universiteter og høyskoler i Norge
har en stor grad av selvstendighet. Det er nødvendig nettopp for
at de skal kunne opptre langsiktig og strategisk i prioritering
og utvikling av fremtidsrettede utdanningstilbud og sterke forskningsmiljøer.
Finansieringssystemet for høyere utdanning er dermed basert på rammebevilgninger
til institusjonene, ikke på fordeling av midler til de enkelte fagområdene.
Det ansvaret ligger på institusjonsstyret, som ansvarlig for universitetets
eller høyskolens samlede virksomhet og videre utvikling og de som
kjenner situasjonen og behovene best. Institusjonene skal legge
strategier for faglig utvikling og prioritere spissmiljøer i tråd
med egen styrke og behovene i samfunnet. De høyere utdanningsinstitusjonenes
samfunnsoppdrag innebærer et ansvar for å bidra til kunnskap om
og løsninger på utfordringer knyttet til grunnleggende samfunnsspørsmål.
Derfor må samfunnsoppdraget formes, utvikles og utføres i samarbeid med
andre institusjoner og i kontakt med relevante samfunnsinstanser.
En fagevaluering som Norges forskningsråd
gjennomførte i 2009, pekte på behovet for økt forskning innenfor flere
juridiske disipliner, bl.a. som følge av samfunnsmessige endringsprosesser
og nye nasjonale og internasjonale utfordringer. På noen av disse
områdene har vi i Norge sterke juridiske miljøer som driver med
forskning med stor relevans for samfunnet. Andre anses som små og
sårbare nasjonalt.
Representanten Grung peker på skattesystemets
betydning for velferdsstatens og demokratiets fremtid, og at det er
nødvendig å opprettholde sterke skatterettslige miljøer i akademia.
Det kan ingen være uenig i. Fjorårets avsløringer av de såkalte
Panama-papirene bidrar til å kaste lys over hvilke utfordringer
som finnes innenfor skatteretten.
Som kjent, og som nevnt, er sektorprinsippet
lagt til grunn for finansieringen av forskning i Norge. Det betyr
at det enkelte departement har et ansvar for å vurdere behov og
sikre tilstrekkelig kunnskapsoppbygging på sine fagfelt. Vanligvis
løser departementene dette i samspill med Norges forskningsråd gjennom
å finansiere forskningsprogrammer som etableres på feltet. På noen
områder innenfor jusfeltet foreligger det slik finansiering fra
departementene, og Forskningsrådet har tiltak som bidrar til kunnskapsoppbyggingen
på området.
Jeg har merket meg at det innenfor
skatteøkonomisk forskning siden slutten av 1980-tallet har vært
satset på å bygge opp et fagmiljø i Norge. Finansdepartementet har støttet
skatteøkonomisk forskning i regi av Forskningsrådet, og skatteetaten
bidrar i tillegg, sammen med Forskningsrådet, med finansiering av
forskningssentre innen offentlig økonomi, bl.a. skatteøkonomi. Skatteetaten
deltar i dialog med forskere for å utforme felles prosjekter og
bidra med praksisplass og stipendiatmidler til masterstudenter.
Videre har skatteetaten tatt i bruk Forskningsrådets ordning med
støtte til Offentlig sektor-ph.d.-kandidater for å stimulere til
økt forsknings- og innovasjonsaktivitet.
Til sammenligning har det vært lite
finansiering fra sektordepartementene til slik kunnskapsoppbygging
på det skatterettslige området. Rettsvitenskap er tradisjonelt et utpreget
undervisningsfag med sterk yrkesretting. Som forskningsfag har det
gjort seg mindre gjeldende. De tre juridiske fakultetene har alle
utarbeidet planer og strategier for økt forskningsinnsats, men de
peker på små, eksterne forskningsmidler. Fagmiljøene og Forskningsrådet
er derfor i gang med å diskutere muligheten for en ny satsing på
temaområder hvor rettsvitenskapelig forskning kan gi viktige bidrag
til samfunnet og til politikkutformingen. Siktemålet er også å involvere
relevante sektordepartementer og andre brukergrupper. Mye kan tyde
på at det skatterettslige feltet er et område som bør få større
oppmerksomhet, og her kan satsingen jeg nevnte på det skatteøkonomiske
området, tjene som et forbilde.
Som nevnt er det mange omfattende
utviklings- og endringsprosesser nasjonalt og internasjonalt som
stiller økte krav til den rettsvitenskapelige utdanningen og forskningen
på mange områder. Jusstudiene har god søkning og er også blitt tildelt
nye studieplasser i de senere årene. De norske juridiske fakultetene
kan likevel ikke være i front på alle felt, og mange av utfordringene
krever tverrfaglig samarbeid. For å kunne lykkes med å utvikle de
sterke fagmiljøene vi trenger, bl.a. i skatterett, er det avgjørende
at miljøene samarbeider om å ivareta de forventningene som stilles
til rettsvitenskapelig utdanning og forskning. Det er derfor nødvendig
å understreke hvor viktig det er at miljøene svarer på behovene
i samfunnet.
Ruth Grung (A) [12:25:28 ] : Jeg er litt usikker på konklusjonen.
Jeg forsto det sånn at det kanskje skulle være en satsing, men det
kan vi komme tilbake til i avslutningen.
Fagene er populære, og det var egentlig
det som det også ble pekt på, men de som velger disse fagene, velger privat
næringsliv, for der er det godt betalte og attraktive jobber. Utfordringen
vår, og det som er adressert i interpellasjonen, er nettopp hvordan
klare å skape en motvekt, et miljø i akademia som helt upartisk
kan ivareta felleskapets interesser, som er helt avgjørende for
forvaltningen av både våre største inntektskilder og fordelingsmekanismene.
Det er helt rett som statsråden
påpeker, at det har vært satset mye på skatteøkonomi, men det som
er viktig her, er å klare å se skatteøkonomi sammen med skatterett,
og det har vært av utfordringene som vi har sett nå i den senere tid.
Statsråden nevnte selv Panama og det skatterettslige. Vi har sett
det også i rettssaker knyttet opp mot det, hvor vi opplever at Norge
kommer bakpå. Vi mister legitimitet i befolkningen ved å bruke så
mye ressurser på store rettssaker som faktisk ikke fører fram. Befolkningen
lurer på hvilket skattesystem vi har, og hvilken demokratisk kontroll
vi har med forvaltningen.
Så er det også en utfordring spesielt
knyttet til demokratiet. Vi har økende rettsliggjøring på veldig
mange områder i samfunnet samtidig som vi ser at juridisk forskning er
underfinansiert. Sektordepartementene, som Justisdepartementet,
har veldig lite midler knyttet direkte inn mot det juridiske forskningsfeltet.
Idealet om en forskningsbasert undervisning er utfordrende å ivareta.
Det vises til at det er veldig mange søkere til jusstudiet, men
det er samtidig strenge krav til at undervisningen skal være kunnskapsbasert.
Når vi får den ubalansen med hensyn til både store samfunnsutfordringer
og utfordringer med å klare å gi nok forskningsmidler til felt som
utfordrer samfunnet vårt så mye som det gjør, mener jeg at vi i
denne salen – også i samarbeid med dem som sitter med gjennomføringsansvaret
– må se på ordninger, slik at vi klarer å styrke dette feltet. For
det er vanskelig å sette i gang nye satsingsområder innenfor juridisk
forskning, både innenfor basisfagene som er der allerede i dag,
og også innenfor nye områder, som jeg har vært inne på tidligere.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:28:41 ] : Det var vel egentlig
to hovedkonklusjoner i mitt svar – eller to svar. Det ene er at
Forskningsrådet nå arbeider nettopp med rettsvitenskap – det er
jo ikke bare skatterett, men forskning innenfor rettsvitenskapen
og juridisk forskning – og vil da involvere interessegrupper, akademia
etc. i det.
Det andre er: Grunnen til at jeg
nevnte skatteøkonomi, var jo at det kunne være til inspirasjon,
hvis man vil kalle det det, for der har man bygd opp et fagmiljø
og hatt en målrettet satsing som kunne være til inspirasjon også
for å bygge opp et miljø eller styrke miljøene rundt skatterett. Det
vil da være noe som ligger til sektordepartementet Finansdepartementet
og deres finansiering.
Så er det to andre poenger som er
verdt å nevne. Regjeringen har som generell politikk at vi ønsker
samarbeid og konsentrasjon i høyere utdanning. Konsentrasjon i dette tilfellet
er vel ikke det mest interessante, men det er samarbeid, nettopp
fordi mange fagmiljøer er svake. Og det er klart uttrykt fra flertallet
i Stortinget over flere år at én måte å styrke små, fragmenterte
fagmiljøer på også er mer utstrakt samarbeid, nettopp for å kunne
ivareta overordnede samfunnsinteresser.
Den siste tingen jeg har lyst til
å nevne – jeg var innom det i innlegget mitt, men det er en liten
nyansering – er at det er viktig å huske at det ikke bare er de
tre juridiske fakultetene våre som har skatterettslig ekspertise.
Jeg nevnte Universitetet i Stavanger, men vi har også Handelshøyskolen
BI, som i et brev til departementet i anledning denne interpellasjonen
har vært så vennlige å opplyse litt om sitt eget skatterettslige
miljø. De har et, som de beskriver det, svært sterkt skatterettslig
miljø. De har bl.a. i mange år stått for redaksjonen av fagtidsskriftet
Skatterett, som er det ledende på området. Jeg nevnte også at institusjonen tilbyr
en masterutdanning. Det er åtte–ti fagpersoner som arbeider med
skatte- og avgiftsrett på Handelshøyskolen BI. Så hvis man skal
supplere bildet av hvordan det står til med fagmiljøene, må selvfølgelig
også disse miljøene være med.
Lill Harriet Sandaune (FrP) [12:31:29 ] : Interpellanten reiser
et interessant spørsmål. Vi i Fremskrittspartiet mener et godt,
enkelt og rettferdig skattesystem er viktig for å finansiere de
offentlige instansene og velferdstilbudene. Det er også et klart
behov for sterke fagmiljøer.
For oss i Fremskrittspartiet er
det egentlig ingen motsetning mellom private interesser og de offentlige
interessene. Det er til fordel for alle at skattesystemet oppfattes som
rettferdig, og at ulovlige skatteunndragelser unngås. Derfor bør
vi politikere bestrebe oss på å lage et skattesystem som er enkelt
og oversiktlig, og som – ikke minst – er forutsigbart. Samtidig
er det en fordel for alle parter at det offentlige har sterk faglig
kompetanse.
Jeg vil minne om at det offentlige
har en egen virksomhet som skal ta seg av nettopp økonomisk kriminalitet, som
skatteunndragelser, og det er Økokrim. Økokrim ble opprettet i 1989,
og det var da et helt nødvendig grep. Det vanlige politiet hadde
lav kompetanse på økonomisk kriminalitet, og det var ikke lett å
rekruttere gode jurister, økonomer og revisorer som kunne matche
lønnsnivået i næringslivet. Det er mye som tyder på at det fremdeles
er et problem. En virksomhet som Økokrim er avhengig av tilgang
på tunge fagpersoner.
Dette må vi se i sammenheng med
at det skatterettslige akademiske miljøet har slitt med rekrutteringen
i mange år. Juristforbundet har lenge advart om at dette vil bli
et stort problem, da det er stadig færre unge som velger akademia.
Juristforbundet har pekt på at rekrutteringsproblemene på
feltet vil påvirke kvaliteten på undervisningen og derfor virke
negativt på framtidig kompetanse innenfor skattefeltet. For å kunne
rekruttere nye søkere er akademia avhengig av å finne den fullstendige
årsaken til hvorfor næringslivet framstår som mer attraktivt. Mye
tyder på at det må gjøres en omfattende analyse av hvorfor kvalifiserte
jurister heller velger private advokatfirmaer eller annet næringsliv.
Her er det nærliggende å anta at både lønn og status sannsynligvis
er viktige faktorer, men det kan også være andre årsaker til det.
Fremskrittspartiet vil advare mot
å gripe direkte inn i universitetenes prioriteringer og mot politiske
initiativer for å opprette nye, egne kompetansemiljøer. Vi bør heller se
på hvilke muligheter som ligger i å styrke de juridiske fagmiljøene
ved universitetene.
Det har vært pekt på at departementet
og Forskningsrådet gjennom mange år har prioritert internasjonale
og tverrfaglige emner, og at sentrale juridiske fag derfor ikke er
gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Dette er et problem ved flere
av de juridiske fakultetene. Alle lærestedene sliter med rekruttering,
noe som er problematisk dersom en skal lykkes i å opprettholde,
forbedre og utvikle kompetansemiljøer innen viktige områder, som
f.eks. skatterett.
Fremskrittspartiet har også merket
seg at regjeringen i den kvalitetsmeldingen som ganske snart blir
presentert, foreslår en ordning med praksisprofessor, som kan gjøre det
lettere for universitetene å rekruttere partnere til bistillinger.
Dette er et godt tiltak. Vi håper at statsråden kan ta flere fornuftige
initiativer for å styrke de skatterettslige fagmiljøene, og vil
følge arbeidet med interesse videre.
Olaug V. Bollestad (KrF) [12:35:23 ] : Interpellanten har et
poeng når hun skriver og sier at det ikke er gode nok skattemiljøer
ved de juridiske fakultetene rundt om i landet. Skatt er grunnlaget
for den velferdsstaten og det næringslivet vi har. Derfor er det
et viktig fag.
Det er allikevel litt underlig at
akkurat Arbeiderpartiet, som i lang tid – spesielt i den lange valgkampen
– har vært gode til å reise rundt om på Vestlandet, ikke ser muligheten
som ligger litt lenger sør, i et eksisterende miljø ved Universitetet
i Stavanger. Det er ikke slik at et skattemiljø ikke eksisterer
dersom det ikke finnes ved Det juridiske fakultet i Bergen, i Oslo
eller i Tromsø. Universitetet i Stavanger har både professorer,
universitetslektorer, førsteamanuenser og stipendiater som jobber
med og forsker på skatterett og skatteøkonomi – det har rett og
slett god kompetanse. Dersom de juridiske fakultetene ikke velger å
opprettholde eller å bygge opp egne skattemiljøer, må det være rom
for å samarbeide med de universitetene som ikke har juridiske fakulteter,
men som er gode på området. Det vet jeg at Stavanger har vært. Det
offentlige kan også hente inn betraktninger – som interpellanten
etterspør – gjennom dette miljøet.
Det skal også nevnes at sekretariatet
til den nye, landsdekkende skatteklagenemda ble lagt til Stavanger.
Regjeringens begrunnelse for å legge det til nettopp Stavanger var
at Stavanger bl.a. har en betydelig skatte- og avgiftsfaglig kompetanse,
og at en av skatteprofessorene ved Universitetet i Stavanger er
nestleder i Skatteklagenemnda.
Så jeg er enig med interpellanten
i at det bør være et skattemiljø i akademia, for skatt er grunnleggende
for velferdsstaten og for det demokratiet vi kjenner. Men det bør også
være slik at akademia holder seg med – eller, som ungdommen sier,
«henger med» – de fagmiljøer som deltar i den offentlige debatten,
fronter ulike synspunkter og kommer med gode ideer. La oss anerkjenne
også de miljøene som jobber med skatte- og avgiftssystemer utenfor
de juridiske fakultetene, når universitetene selv ikke prioriterer
dette. Jeg tror at vi sammen kan finne og bygge opp noen gode miljøer
selv utenfor de juridiske fakultetene som kan være bærende for framtiden.
Ruth Grung (A) [12:38:30 ] : Jeg tror jeg må gjenta litt av
det jeg sa innledningsvis, og det er rettet til både statsråden
og representanten Bollestad.
På Vestlandet har vi latt oss inspirere
av det skatteøkonomiske miljøet på Handelshøyskolen, og det er inngått
et regionalt samarbeid med Det juridiske fakultet, som har satt
dette på dagsordenen, som også har involvert Benn Folkvord, som
er professor i skatterett. Han er med i det regionale samarbeidet
på Vestlandet, og han er professor II ved Det juridiske fakultet,
så der er samarbeidet særdeles godt, og også samarbeidet med Skatt
vest, kemneren i Bergen.
Men de trenger mer dragkraft, og
derfor var det så inspirerende når man kom med et prosjekt om klarspråk,
satte seg et mål i demokratiets utvikling. Her er det snakk om det
samme, at vi trenger dragkraft, og at vi selvfølgelig skal spille
på lag med de ulike miljøene. Vestlandet har startet med det regionale,
og det kan være utgangspunktet for et forskningsnettverk hvor man
involverer flere. Det er litt spennende, og jeg var også litt overrasket
over at jeg etter at jeg meldte inn denne interpellasjonen, fikk
henvendelser fra juridiske miljø i Oslo, fra BI osv., så her er
det en interesse, og det er en enorm kunnskap.
Når det gjelder det som representanten
fra Fremskrittspartiet nevnte, er utfordringen at det er en ubalanse
mellom antallet som velger å fortsette innenfor akademia og blir
tiltrukket av spennende, utfordrende forskningsoppdrag, og antallet
som velger å gå til privat næringsliv. Miljøet selv har sett utfordringene
og har forsøkt å få til balanse ved å ta med seg de ulike deler
av det totale miljøet.
Da ser jeg bare fram til at Forskningsrådet
lar seg inspirere av den debatten som har vært her i dag, og klarer
å prioritere dette – og kanskje tenker å gjøre det på samme måte som
Kommunaldepartementet og Det juridiske fakultet her i Oslo gjorde
det med avtalen om klarspråk.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:50 ] : Jeg vil si tusen
takk til representanten Grung, som løfter denne interpellasjonen.
Grunnpremisset her er alle enig
i, nemlig at det er noen funksjoner, noen oppgaver hvor det offentlige
sett under ett, og i hvert fall nasjonen sett under ett, er nødt
til å ha sterke kompetansemiljøer på forskningssiden – ikke bare
i privat sektor – og også kunne rekruttere inn til offentlige organer.
En generell problemstilling er veldig
ofte kampen om talentene mellom offentlig og privat sektor, og det
vil nok alltid være slik at privat sektor i de aller fleste tilfellene kan
betale bedre. På den annen side vet vi at det også er gode fagmiljøer
innenfor det offentlige som, nettopp fordi man får jobbe med spennende
og faglig utfordrende saker, kommer inn i fremragende kompetansemiljøer
og er attraktive arbeidsplasser. I disse dager er det kanskje grunn til
å nevne f.eks. lovavdelingen i Justisdepartementet, som jo er mye
i vinden for tiden og definitivt har spennende saker å jobbe med.
Så er ikke jeg som kunnskapsminister
i stand til å vurdere overordnet sett hvordan det står til med de
skatterettslige miljøene i Norge, men jeg konstaterte jo i mitt
svar at vi ikke har hatt en tilsvarende oppbygging som vi har hatt på
den skatteøkonomiske siden. Det er også, som det har kommet frem
i interpellasjonsdebatten, tegn til at her har fagmiljøene selv
tatt ansvar, sammen med relevante og viktige deler av det offentlige.
Jeg har bare lyst til å avslutte
med å si at selv om jeg er her for å svare på interpellasjonen,
er dette en interpellasjon som selvfølgelig også Finansdepartementet
og finansministeren har merket seg, og en problemstilling som også Finansdepartementet
er opptatt av.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 7 er avsluttet.