Marianne Marthinsen (A) [10:05:30]: Arbeiderpartiet er åpenbart i stand til å glede seg over det som går bra, og hvis vi nå får publisert nye tall som viser at det etter syv kvartaler på rad hvor all jobbvekst har kommet i offentlig sektor, nå ser noe bedre ut i deler av privat sektor, så er det fint – åpenbart. Men det er finansministeren selv som har lagt fram et budsjett hvor man har forutsatt at vi må ha vesentlig vekst i eksporttallene for at vi kan nå opp til direkteanslagene som man baserer seg på for at vi skal komme opp til 1,7 pst., og det er – med de eksporttallene som ble presentert fra SSB på mandag – vanskelig å se at vi er på vei dit. Vi har et fall på over 4 pst. i verdien av eksporten. Dersom vi skal klare å erstatte bortfallet av petroleumsinntekter, er det i eksporten fra fastlandsbedriftene at veksten er nødt til å komme, og istedenfor en vekst på over 4 pst., som 1,7 pst. vekst i økonomien totalt forutsetter, ser vi nå et fall på i overkant av 4 pst. (Presidenten klubber.) Det ville være interessant å høre fra finansministeren hva hun mener om disse tallene.

Statsråd Siv Jensen [10:06:47]: Jeg har i mange sammenhenger gitt uttrykk for at selv om vi ser at det lysner, er det fortsatt noe usikkerhet å spore i deler av eksportrelatert næringsliv, som gjør at noen har holdt tilbake investeringer. Men samtidig kommer det veldig mange interessante nyheter. Jeg besøkte Vesterålen i forrige uke. Der snakker fiskeriindustrien nå om «homesourcing» i stedet for «outsourcing» – de vil altså trekke arbeidsplasser hjem og begynne å produsere på en helt annen måte enn de tidligere har gjort. Det tyder på at optimismen kommer tilbake, og det betyr også at fordi vi har styrket konkurranseevnen til store deler av industrien og konkurranseutsatt næringsliv, finner man det nå mer lønnsomt å trekke arbeidsplasser hjem. Det samme har Norsk Industri snakket om i ulike sammenhenger. Så ja, det er riktig at vi har stått og fortsatt står i en utfordring for norsk økonomi, at vi skal erstatte bortfallet av hyperavkastningen som oljeindustrien har gitt oss, men disse tallene som jeg nå presenterer fra SSB, tyder på at vi går i riktig retning, og derfor kan kanskje Arbeiderpartiet snart slutte å svartmale situasjonen.

Tore Hagebakken (A) [10:08:00]: Som sagt viser SSB-tallene at handelsoverskuddet falt til det laveste nivået på 17 år i fjor. Eksportfallet gjelder ikke bare oljesektoren, også eksporten fra fastlandsindustrien er svekket. Finansministeren har lenge vært opptatt av å prate om at nå snur det, men oppgangen har latt vente på seg. Nå hører vi finansministeren prate om at det er lysere tider. Så det ikke hersker noen tvil: Arbeiderpartiet er ihuga tilhenger av lysere tider. Vi prøver på ingen måte å svartmale, men vi synes det er greit å få klarhet i finansministerens vurdering her. Derfor blir mitt spørsmål om hun fortsatt tror på egne anslag i budsjettet fra i høst, eller om disse tallene gir grunn til bekymring, til tross for meldingen om lysere tider.

Statsråd Siv Jensen [10:09:04]: Finansdepartementet legger frem så gode anslag de mener de er i stand til å gi, også basert på det faktum at det er mer usikkerhet nå enn det har vært. Det er mindre usikkerhet når det gjelder hvordan vi vurderer utviklingen i norsk økonomi, men det er større usikkerhet i verden rundt oss. Det påvirker også Norge. Som en liten, åpen økonomi som er helt avhengig av handel med utlandet, betyr det noe for oss hvordan det går i de markedene vi tradisjonelt handler med. Så ja, jeg er opptatt av at vi skal få eksporten opp igjen, og forutsetningene for det ligger nå til rette – lav rente, styrket konkurranseevne, moderate lønnsoppgjør og ikke minst alle de virkemidlene som regjeringen har tatt i bruk i budsjettene. Vi har sagt nå gjennom tre år at vi må få stimulert det som legger til rette for vekst. Derfor har vi satset på infrastruktur, derfor har vi satset på forskning, derfor har vi satset på kunnskap, og derfor har vi satset på et konkurransedyktig skattesystem. Summen av disse virkemidlene vil virke, og vi ser allerede at det lysner.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:19]: Mitt inntrykk er også at Arbeiderpartiet er tilhenger av lysere tider, bare de ikke kommer for brått på i 2017. Det kunne jo få noen konsekvenser.

Jeg vil gå tilbake til det som var noe av innledningen i hovedspørsmålet, og det var handel. Som vi vet, pågår det et stort forum i et annet land akkurat nå. Der sitter vel noen av disse åtte milliardærene som sies å eie mer enn halve verden. Men det er vel ingen tvil om at globaliseringen også tjener Norge. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet inntil videre også er tilhenger av EØS-avtalen. Samtidig er det mye som tyder på at globaliseringen har gitt god effekt samlet i ulike land, men at de enkelte land ikke har maktet å fordele til bredden i befolkningen.

Hvordan ser finansministeren på det aspektet?

Statsråd Siv Jensen [10:11:21]: Det er jeg helt enig i. Noe av det Norge har lyktes med, er at vi har nytt godt av å ha en åpen økonomi og betydelige handelsavtaler med verden rundt oss, noe som gjør at vi får avsetning på markedene våre. Vi har også hatt en bred politisk enighet om at vi skal ha en god fordelingspolitikk som bidrar til små forskjeller. Vi er et av landene i verden med aller minst forskjeller.

Men at utviklingen har vært annerledes i f.eks. USA, er en av årsakene til at innbyggerne sier fra. Jeg mener at vi som er politikere, har et ansvar for å lytte til innbyggerne og ta dem på alvor. Jeg tror det er noe av det som mange politikere i andre land nå merker, at man ikke i tilstrekkelig grad har vært opptatt av å ta hensyn til hele befolkningen. Da får man til slutt folk som sier fra.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:12:29]: Av dei tiltaka som Framstegspartiet og regjeringa har sett i verk mot arbeidsløyse, er det ikkje så mange som synest å ha verka så langt – så gler me oss dersom det vert ei ny tid frå i dag. Men etter at Siv Jensen overtok som finansminister, har ho auka drivstoffavgiftene, bompengeavgiftene og satsane for parkeringsavgifter – berre for å nemne nokre. Det er likevel ikkje det verste for min del. Det Framstegspartiet har prioritert, er skattelette, men for dei aller rikaste – utan at det har vorte ei mengd jobbar av det. Då Senterpartiet var i regjering, skapte me 44 000 arbeidsplassar kvart år, 75–76 pst. i privat sektor. Det bildet er snutt på hovudet med Framstegsparti-regjering. No har veksten vore i offentleg sektor, spesielt i byråkratiet. Aftenposten skreiv i fjor haust at veksten i statleg byråkrati har eskalert – over 1 500, skreiv dei.

Gjennom alle reformer sentraliserer regjeringa statlege arbeidsplassar vekk frå distrikta. Er veksten i statleg byråkrati i Oslo regjeringa og Framstegspartiets svar på arbeidsløyse, på å redusere arbeidsløysa på Sør-Vestlandet og i Noreg elles?

Statsråd Siv Jensen [10:13:34]: Her var det mye på en gang, men det hadde vært en fordel om representanten Navarsete hørte på de tallene jeg nettopp presenterte. Det har altså vært skapt 80 000 nye arbeidsplasser – det store flertallet av dem i privat sektor, ikke i offentlig sektor. Når det gjelder utviklingen i offentlig sektor, har den største veksten kommet i politiet, i sykehusene og i skolene, altså på områder hvor denne regjeringen gikk til valg på at vi skulle ha flere hender i arbeid. Det har vi levert på. Det er også sånn at noen avgifter har gått opp, men samlet sett har denne regjeringen redusert skatter og avgifter med 21 mrd. kr. Bare når det gjelder bil, som Navarsete var opptatt av, har de samlede netto lettelsene for bilistene nå kommet opp i 1,5 mrd. kr. Så jeg har ingen ting å skamme meg over når det gjelder å ivareta bilistenes interesser. Det har også et distriktsperspektiv, i erkjennelsen av at det er mange mennesker i vårt land som ikke har et kollektivtilbud å ty til. Jeg mener Navarsete tar feil når hun hevder at denne regjeringen sentraliserer. Vi er opptatt av å forvalte skattebetalernes penger på en god måte, og det mener jeg de reformene vi har gjennomført så langt … (Presidenten avbryter.)

Terje Breivik (V) [10:14:56]: Det har aldri vore gjort meir i regi av storting og regjering for å leggja optimalt til rette for norsk næringsliv og industri enn i denne perioden: lågare skatt på næringsverksemd og arbeidsplassar, rekordtilgang på risikokapital, ei historisk satsing på kunnskap, forsking og teknologiutvikling. Venstre og samarbeidspartia kom ikkje akkurat til duk og dekka bord då me fekk makta for tre og eit halvt år sidan. Me arva ein næringspolitikk frå åtte år med raud-grønt styre, som kvilte seg rimeleg einsidig på den eventyrlege aktiviteten i oljesektoren. Eg skulle ynskt at Arbeidarpartiet, det største partiet i den førre regjeringa, hadde vore noko meir audmjuke og konstruktive med tanke på dei utfordringane som krisa i oljesektoren representerer. Det trur eg at dette huset, og ikkje minst norsk næringsliv og norske arbeidsplassar, hadde stått seg på.

Spørsmålet er om statsråden er samd i eit slikt ynske.

Statsråd Siv Jensen [10:16:01]: Ja, det er jeg enig i.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:16:12]: Og folk undrer seg over hvorfor det heter: En stemme til Venstre er en stemme til Fremskrittspartiet.

Et trekk ved den økonomiske politikken til regjeringen de siste tre årene har vært en profil i skattepolitikken som har kommet de aller rikeste til gode, og få andre. Mens personer med vanlig inntekt og lav inntekt har fått småpenger, har de rikeste i landet fått millioner på millioner.

Finansministeren har ikke på noe tidspunkt lyttet til rådene fra verken det overveldende flertallet av økonomer i den norske samfunnsdebatten eller Scheel-utvalget, som har anbefalt å redusere skatten på inntekt og øke den tilsvarende på eiendom for å få kontroll på boligkrisa. Det kunne også stimulert til flere investeringer i næringslivet. Nå bindes milliarder som kunne bidratt til å skape nye arbeidsplasser, opp i overprisede bygårder i Oslo. Hvorfor har ikke finansministeren og regjeringen tatt noen grep for å sørge for å få kontroll på boligmarkedet og slutte å gamble med vanlige folks boliglån?

Statsråd Siv Jensen [10:17:17]: Ja, men det har denne regjeringen gjort.

Men la meg først tilbakevise en påstand. Det er ikke slik at skattelettelsene denne regjeringen har gitt, primært har gått til de rike – det er ikke riktig. Det er kun en liten andel av skattereduksjonene som har gått til å redusere formuesskatten, resten har gått til skattelette til vanlige folk og til næringsliv. Noe av dette trodde jeg SV var enig i.

Når det gjelder bolig, er det viktigste vi kan gjøre, å rette opp skjevheten mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Det har vært bygget for lite, og det har den regjeringen SV satt i, et betydelig ansvar for at de ikke gjorde noe med. Nå har det snudd, og det er bra. Men boligskatt står ikke på min agenda. Det vi derimot har gjort, er å stramme inn deler av skattesystemet når det gjelder sekundærbolig, fordi vi ønsker å komme til livs noe av den spekulasjonen som vi bl.a. har sett utvikle seg i Oslo. Det var en del av det vi la frem i den nye boliglånsforskriften som ble vedtatt før jul.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:22:31]: Takk for grundig svar. Som sagt er jeg enig i at kvalifisering, utdanning og arbeid er det viktigste og sikreste tiltaket ut av fattigdom, men jeg vil likevel påstå at arbeidslinja har vært hovedstrategien til alle regjeringene de siste årene. Likevel ser vi at antall barn som vokser opp i fattige familier, har økt. Derfor er, som jeg pekte på, generelle ordninger som f.eks. barnetrygden viktig for mange, og spesielt viktig for de aller fattigste. Jeg har sett at halvparten av Høyres programkomité har anbefalt at barnetrygden fjernes og erstattes med støtte til barnehage og SFO. Det vil være mest krevende for dem som har minst. Og så vet en også at barnehage og SFO ikke er noe en får i veldig mange år, mens barnetrygden er noe en får opp til en er 18 år. Tidligere statsminister Kåre Willoch har hatt glimrende sitater om hvor viktig barnetrygden er, og det er også fordi det må fødes flere barn for å klare velferden framover. Men hva mener statsråden? Er hun enig med den delen av programkomiteen som ønsker å fjerne barnetrygden? Eller ønsker hun å videreføre barnetrygden som en universell ordning?

Statsråd Anniken Hauglie [10:23:35]: Jeg skal ikke forskuttere hva Høyres landsmøte skal vedta i denne sammenheng. Selv er jeg en varm forsvarer av barnetrygden. Vi får se hva landsmøtet kommer til å vedta til slutt.

Som jeg var inne på i mitt hovedsvar, er flertallet av de barna som vokser opp i inntektsfattige familier, innvandrerbarn. Det viser hvor viktig det er at man klarer å inkludere flere av foreldrene deres i jobb. Her er norskopplæring viktig, og kvalifisering til jobb er viktig. Vi har bl.a., i samarbeid med partene, tatt et initiativ for å få på plass et hurtigspor for dem som står nær arbeidslivet av dem som kommer til landet vårt nå. Vi skal bl.a. ta lønnstilskudd mer i bruk. Partene har forpliktet seg til å ta imot dem som kommer nå og inkludere dem i jobb. Vi har satt i gang yrkesveiledning på mottak. Det er avgjørende viktig nå at de som kommer til landet vårt, får tilstrekkelig med kvalifikasjoner og kommer seg i jobb, slik at vi bidrar til at flere klarer å stå på egne bein og forsørge seg selv og sin familie. Og igjen: Det er summen av det vi gjør nå for å inkludere flere i jobb og sørge for kvalifikasjoner til flere, som kommer til å vise at vi kommer til å lykkes.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:24:53]: Jeg er enig med statsråden i at det er mange grunner til at familier lever i fattigdom. Det er ikke ett enkelt svar.

I Dagbladet i dag er det en fantastisk historie om en mor og en ME-syk gutt som har fått pleiepenger. Det er flott, og vi støtter dette med pleiepenger og utvidelsen av det. Likevel er det mange behandlinger som varer lenger enn et år. Ved veldig mange behandlinger vet vi det er best hvis ungene får lov til å være hjemme. Derfor har vi sammen satset på hjemmesykehus, for vi vet at det er best for ungene. Forslaget fra regjeringen er at lønnen skal gå ned til 66 pst. etter ett år.

Hva tenker statsråden om en enslig mor som ønsker å følge ungen sin lenger enn det ene året, og får 66 pst. lønn, og hva tror hun ungene vil tenke om å være skyld i at man får mindre å rutte med, fordi de ønsker å ha mor hjemme i en alvorlig situasjon?

Statsråd Anniken Hauglie [10:26:04]: Det er ingen tvil om at reformering av pleiepengeordningen er en ordning som de fire partiene har stått sammen om, både i opposisjon og også nå. Det er helt riktig at vi nå foreslår en endring hvor man, som representanten er inne på, går ned til 66 pst. Slik sett sidestiller man denne ordningen med sykefravær og sykelønnen ellers. Det som var viktig for oss å få på plass, var nettopp at man skulle innlemme langt flere i ordningen ved å lempe på sykdomskravet, vi har gjort den mindre byråkratisk, flere kommer inn i ordningen, og aldersgrensen er utvidet til 18 år. Det vi nå gjør, innebærer at dobbelt så mange barn kommer inn i ordningen, og at budsjettet også dobles. Saken ligger nå til behandling i Stortinget, og jeg håper på bred oppslutning om den. Det viktigste for oss har nettopp vært å reformere ordningen, slik at flere kommer inn og får den hjelpen til å kunne pleie sine syke barn hjemme, enn det som var mulig før.

Lise Christoffersen (A) [10:27:15]: Tiltakspakke for å avbøte fattigdom er vel og bra, men arbeidsledighet er og blir viktigste årsak til fattigdom, og det gjelder også barn med arbeidsledige foreldre. Ledigheten er den høyeste på over 20 år. Sysselsettingsandelen har gått ned. De sosiale forskjellene har økt. Det er for liten jobbskaping i privat sektor. Mange går nå ut av dagpengeperioden og AAP, med sosialhjelp som eneste alternativ. Mange med nedsatt funksjonsevne står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Ungdomsledigheten er høy. Det samme gjelder også innvandrere. Nyankomne flyktninger skal integreres.

Da Arbeiderpartiet i denne situasjonen stilte spørsmål til regjeringa om hvilke nye tiltak mot ledighet som planlegges i budsjettet for 2017, var det skriftlige svaret fra regjeringa: ingen. Regjeringa har tydeligvis ikke annet råd til de fattige som trenger jobb, enn at de må være mer framoverlent. Mitt spørsmål er da: Er statsråden fornøyd med regjeringas resultater i kampen mot fattigdom og mot ledighet i inneværende stortingsperiode?

Statsråd Anniken Hauglie [10:28:22]: Det viktigste er jo hvorvidt politikken gir resultater eller ikke. Finansministeren har i sitt svar allerede informert Stortinget om at vi nå ser at det skapes flere jobber, 80 000 flere jobber er skapt. Vi må være klar over den situasjonen vi nå har hatt i olje- og gassektoren – 50 000 arbeidsplasser er borte i løpet av to–tre år. Det er en krevende situasjon å skulle klare å demme opp for den nedgangen, men nå viser resultatene at det skapes jobber også i privat sektor. Med de tiltakspakkene vi har vedtatt i statsbudsjettet, og med statsbudsjettet i stort, kommer enda flere jobber til å skapes, flere bedrifter vil få kontrakter. Alle prognoser viser nå at vi er på rett vei, men vi skal ikke på noen som helst måte lene oss tilbake. Tvert imot skal vi også fortsatt jobbe hardt for at enda flere jobber skapes, for, som også representanten sier, det er arbeid som er den viktigste forskjellen mellom dem som lever i inntektsfattigdom, og dem som ikke gjør det. Nå ser vi også at arbeidsledigheten flater ut, nedgang i 14 av landets fylker. Det er jeg glad for, selv om vi fortsatt skal jobbe mer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:29:34]: Økt barnefattigdom – det gjelder de mest sårbare blant oss. Statsråden sier hun forstår disse menneskenes situasjon, men det som skjer, er at det strammes inn økonomisk. Overgangsstøtten for enslige foreldre med barn under tre år er strammet inn, og regjeringa har fått støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre til å sette et tak for uføretrygd og behovsprøvd barnetillegg på 95 pst. av inntekt før uførhet. Det rammer familier med mange barn – det er dem det gjelder, de med mange barn, og hvor foreldrene hadde lav inntekt før de ble uføre.

Etter Senterpartiets syn må alle familier ha en minsteinntekt til et nøkternt livsopphold, og mitt spørsmål er: Hvorfor støtter ikke statsråden Senterpartiets grunnsyn om behovsprøvd barnetillegg uten tak for folk som er uføre og har mange unger?

Statsråd Anniken Hauglie [10:30:31]: Her var det flere spørsmål i ett. – Overgangsstønaden er endret ved flere anledninger og av skiftende regjeringer. Hovedbegrunnelsen for de endringene man har gjort, er at man ønsker å styrke arbeidslinjen og bidra til at også enslige mødre kommer seg i jobb. Nå har man også strammet inn utdanningskravet, men fortsatt er det fullt mulig å ta utdanning også mens man går på overgangsstønad. Det har vært viktig for denne regjeringen og Stortingets flertall at arbeidslinjen skal stå fast, at det skal lønne seg å jobbe. Det er bakgrunnen for at Stortinget vedtok at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skal overstige 95 pst. av tidligere inntekt.

Så er det en overgangsordning på tre år. Den overgangsordningen er nå forlenget med ytterligere to år som en del av budsjettforliket, slik at de familiene det gjelder, skal ha muligheten til å tilpasse seg økonomisk. Men jeg står fast på – og jeg forsvarer – at det skal lønne seg å jobbe. Det betyr at summen av trygd og stønad ikke skal overstige den inntekten man hadde tidligere.

Sveinung Rotevatn (V) [10:31:46]: Å redusere barnefattigdommen er ingen enkel jobb – godt illustrert ved den førre regjeringa som skulle fjerne han med eit pennestrøk, mens fasiten var at talet på fattige ungar gjekk opp med 25 pst. Men det fritek ikkje denne regjeringa for ansvar. Statsråden nemnde i sitt første svar ein del gode og veldig målretta tiltak som er gjennomførte. Fremst blant dei er gratis kjernetid for tre–femåringar i barnehage som gjer at titusenvis av ungar no får billigare barnehageplass. Ho nemnde også styrking av skulehelsetenesta og styrking av familievernkontor. Det er vel og bra. Det dei tiltaka har til felles, er at dei ikkje er føreslått av regjeringa. Dei har kome på plass etter budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget.

Spørsmålet mitt er kort og godt: Når har regjeringa sjølv tenkt å ta initiativ til tiltak som målretta vil redusere barnefattigdommen?

Statsråd Anniken Hauglie [10:32:46]: Som jeg var inne på i mitt hovedsvar, er mange av de tiltakene som jeg nevnte, noe som de fire borgerlige partiene står sammen om. Det er ingen tvil om at budsjettforlikene også har bidratt til å forsterke det arbeidet som regjeringen har vært opptatt av. Så det er på ingen måte et forsøk på å undergrave samarbeidspartienes innsats. Tvert imot, jeg nevnte det i mitt hovedsvar.

Regjeringen er opptatt av, som jeg også nevnte, at den viktigste forskjellen mellom dem som lever i inntektsfattigdom, og dem som ikke gjør det, er hvorvidt man har en jobb eller ikke. Det er igjen påvirket av hvorvidt man har kompetanse og utdanning eller ikke, og hvilken helsesituasjon man er i. Det er bakgrunnen for at regjeringen har en rekke tiltak for å få folk i jobb – selvfølgelig gjennom å bidra til at det skapes flere jobber, og til at flere kvalifiseres for jobb. Derfor er vi så opptatt av skole, at vi skal ha en god skole og god utdanning til barna. Det er det viktigste tiltaket for å forhindre reproduksjon av sosiale forskjeller. Derfor er vi opptatt av at vi skal få til bedre helsetjenester for dem som sliter. I den forbindelse er særlig opptrappingsplanen for rusfeltet viktig.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:33:59]: Det er ganske interessant å høre regjeringen forsvare grovt usosiale kutt med arbeidslinja, at det alltid skal lønne seg å jobbe, samtidig som de bruker nesten 300 mill. kr på å betale friske foreldre for ikke å jobbe. En av de store prioriteringene til denne regjeringen har jo vært å styrke kontantstøtta, som er svært dårlig politikk både i et likestillingsperspektiv og i et integreringsperspektiv. Hvis man er opptatt av det statsråden snakket om i stad, å få flere foreldre ut i jobb, og da spesielt foreldre med innvandrerbakgrunn, er det en fordel ikke å betale dem penger for å la være å benytte seg av barnehage.

Så er det ikke alle som har den luksusen at de får betalt for ikke å jobbe, fordi uføre forsørgere får kutt. I fjor ble 367 av de fattigste familiene i Norge fratatt 29 000 kr i snitt – i kutt. Det er et helt vanvittig kutt som skaper fattigdom og sosial nød. Hvorfor taler regjeringen med to tunger når de hele tida messer om arbeidslinja?

Statsråd Anniken Hauglie [10:35:05]: Som jeg nevnte i mitt forrige svar, ble måten barnetillegget skulle håndteres på, vedtatt med et flertall i Stortinget. Vedtaket var at man ikke skulle la summen av barnetillegg og uføretrygd overstige 95 pst. av tidligere inntekt. Så har det blitt vedtatt en overgangsordning, først med tre år, deretter med to år. Det er flere enn denne regjeringen som har vært opptatt av hvordan barnetilleggene påvirker innlåsing i trygd, bl.a. flere ekspertutvalg, som også den forrige regjeringen satte ned.

Når det gjelder kontantstøtten, er det ikke noen tvil om at heving av den først og fremst ikke var denne regjeringens hovedprioritet, men gjennom forlik i Stortinget har man valgt å øke den, og det synes jeg er helt greit. Man snakker om kontantstøtten som om det er noe man får til evig tid. Det er en relativt kort tid av barnets første leveår man kan motta kontantstøtte, og jeg syns det er til å leve med at noen familier som da ønsker å velge annerledes, får mulighet til det ved å få kontantstøtte.

Geir Pollestad (Sp) [10:40:02]: Eg registrerer at svaret er nokså defensivt, at det er nokså likt det statsråd Helgesen gav i går, og at regjeringa utelukkande har gjort dette til eit spørsmål om juridiske vurderingar – juridiske vurderingar som det er tvil om, og som opnar for eit rom.

Landbruksministerens eige departement har konkludert med følgjande:

«Etter LMDs vurdering er vilkårene i naturmangfoldloven (og Bernkonvensjonen) for at det kan tillates felling av ulv i revir innenfor ulvesonen oppfylt.»

Dette var altså Landbruks- og matdepartementets konklusjon. Det er ein annan enn regjeringas. Då er mitt spørsmål til landbruksministeren: Meiner landbruksministeren framleis at LMDs konklusjon når det gjeld det juridiske er den rette, eller har han no bøygd seg for regjeringa og står bak det som er statsråd Helgesens tolking?

Statsråd Jon Georg Dale [10:40:58]: Representanten Pollestad prøver å gje inntrykk av at dette er noko anna enn det det er. Landbruksdepartementets faglege vurdering var og er at det er heimel for felling når skadepotensialet er tilstrekkeleg stort. Det meiner også denne landbruksministeren, slik som klima- og miljøministeren meiner det. Klima- og miljødepartementets faglege vurdering var at det ikkje var tilstrekkeleg skadepotensial til at felling kunne verte gjeve. Det betyr at det er to ulike vurderingar av kor stort skadepotensialet er. Det får betyding for korleis ein kan bruke heimelen som landets lovgjevande forsamling, Stortinget, har vedteke. I den situasjonen har vi spurt Lovavdelinga om korleis ein skal forstå denne lova, når det faktisk er to ulike vurderingar av skadepotensialet og av lovtolkinga i dei konkrete tilfella. Lovavdelinga, som er våre fremste juridiske ekspertar, har konkludert slik dei har gjort. Då må regjeringa følgje opp dette inntil ein eventuelt endrar lovverket, slik at ein då kan følgje opp Stortingets vedtak.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:42:20]: Landbruksministeren har det synet at han ønsker flere enn seks ulveynglinger i året. Det er nødvendig for å gjennomføre regjeringas politikk. Det som har vært begrunnelsen for å ha så mange ulveynglinger i året, er at vi har en genetisk unik sørskandinavisk ulvebestand. Det ble allerede på 1990-tallet avkreftet av World Wolf Organisation – tror jeg de het – at noen sånn genetisk spesiell ulvebestand hadde vi ikke i Sør-Skandinavia.

Den neste begrunnelsen var Bernkonvensjonen. Mitt spørsmål er veldig enkelt og presist: Hvilken paragraf i Bernkonvensjonen forplikter Norge til å ha ynglende ulv i Norge?

Statsråd Jon Georg Dale [10:43:21]: Punkt éin: Eg er usikker på kvar representanten Lundteigen har det frå at eg er for meir enn seks ungekull på ulv i Noreg. Regjeringa føreslo for Stortinget eit intervall på fem til åtte. Fem er så vidt eg veit mindre enn seks, men det kan vi sikkert ha ein diskusjon om.

Det viktige er at Stortinget har fastsett at vi skal ha ein ulvebestand i Noreg. Han vert forvalta etter Bernkonvensjonen. Det betyr at Bernkonvensjonen forpliktar oss til ei forvalting, gitt stortingsvedtaket om at vi skal ha ein ulvebestand. Det er hovudbakgrunnen for at vi i denne saka har kome til det eg vil omtale som ein krevjande situasjon. For det har vore ambisjonen til regjeringa å forvalte det bestandsmålet som Stortinget har fastsett, med den juridiske vurderinga om at vi ikkje no har tilstrekkeleg heimelsgrunnlag for det, gitt vurderinga av skadepotensialet som Lovavdelinga har gjort. Det er krevjande, men vi forsøkjer å finne løysingar som gjer at vi kjem meir i harmoni med det målet Stortinget har fastsett.

Knut Storberget (A) [10:44:44]: Jeg tar meg faktisk i å være tilhenger av landbruksministerens innretning av dette. Han har – som det har blitt sagt – konkludert med at etter Landbruksdepartementets vurdering er vilkårene i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for at det kan tillates felling av ulv i revir innenfor ulvesonen, oppfylt.

Jeg forsto på svaret at man står ved det i Landbruksdepartementet. Landbruksdepartementet, som kjenner næringa godt, må jo faglig være det beste departementet til å vurdere skadepotensialet. Og jeg vil gi honnør for at man står ved det.

Mitt spørsmål er da: Har landbruksministeren ambisjoner om at den lisensfellingen som ble vedtatt i rovviltnemnda nylig, faktisk kan gjennomføres i vinter, og vil han ta initiativ i regjeringa for at så skjer?

Statsråd Jon Georg Dale [10:45:46]: Eg har mange klare ambisjonar. Det eine er så raskt som mogleg å klare å forvalte ulvebestanden i tråd med bestandsmålet Stortinget har fastsett. Det er korrekt som representanten Storberget seier, at den faglege vurderinga som Landbruksdepartementet gav, står eg ved. Det er ei rein fagleg vurdering, ho er ikkje påverka av meg, men eg meiner likevel at ho er godt grunngjeven.

Samtidig er det slik at våre fremste juristar i Lovavdelinga, som antakeleg representanten Storberget kjenner godt til, vurderer jussen i dette annleis. Dersom vi erkjenner det – som statsrådkollega Helgesen var innom i går – veit vi også at det er fleire haldepunkt som tyder på at dersom det skulle vore gjeve fellingsløyve no, på lisensfelling, ville retten antakeleg ha gjeve det utsetjande verknad. Så er spørsmålet: Kva er det som skulle tilseie at vi faktisk oppnår det? Eg er usikker på om det er mogleg. Men både eg og statsråd Helgesen jobbar tett for å sjå kva for handlingsrom vi har i denne saka.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:46:58]: Når en leser aviser og hører på statsråden, er det ingen tvil om at ulvepolitikk er en vanskelig sak i Norge. Vi ønsker en annen politikk enn regjeringa, der vi tar ut flere ulv, og derfor var vi pådrivere for et forlik som vi mener bør oppfylles.

Men noe av det som også bekymrer meg, er at når våren kommer og det ikke blir tatt ut flere ulv, vil det også fødes ganske mange flere valper. Vi som følger dyrelivet tett, vet at når det fødes nye valper, jages fjorårsvalpene, og disse ungdommene vil søke sitt eget revir. Det er ofte de som er på streif, som har størst skadepotensial, det er de som tar flest sau eller rein og vil være en stor utfordring. Det er også noe av begrunnelsen til Kristelig Folkeparti for at vi står bak forliket. Vi skal ta ansvar for den skandinaviske ulvestammen, men samtidig skal bestanden av ulv beskattes som annet vilt når bestandsmålet er nådd.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er han redd for den effekten, og har han tro på at det blir skutt tilstrekkelig med ulv for å unngå den effekten neste år?

Statsråd Jon Georg Dale [10:48:01]: Det er ingen tvil om at skadepotensialet til ulv i stort ikkje er størst i ulvesona for beitedyr, men i randsonene og i området utanfor, der dyr vert tekne av streifande ulv. Der har Helgesen i orienteringa si varsla at vi må setje inn fleire nye tiltak og gjere nye vurderingar av kor effektivt vi kan drive jakta, radiomerking som gjer at vi veit kvar dyra er når dei søkjer mot beiteområde, tydelegare grep for å forenkle avgjerdsprosessar og vurdere om vi kan setje terskelen for uttak endå lågare for å hindre tap av beitedyr. Det trur eg kjem til å vere viktig at vi gjer godt, heilt uavhengig av denne lisensfellingssaka. For det handlar faktisk om å sørgje for at dei dyra som utgjer den største trusselen for beitenæringa, for norske bønder, for norsk landbruk, vert tekne ut før dei rekk å gjere skade, fordi vi ser at potensialet faktisk oppstår. Det gjer at forvaltninga kjem til å ha klare forventningar på seg om det den komande beitesesongen.

Sveinung Rotevatn (V) [10:49:18]: Framstegspartiet liker å vere på lag med folk flest. I så måte kan eg jo glede statsråden med at ei meiningsmåling i Hamar Arbeiderblad i går viste at folk flest, nærare bestemt 76 pst., i Hedmark er positive til ulv i norsk natur. Så her er regjeringa på linje med folket.

Det eg vil stille spørsmål om, er om ein har vore inne på dei ulike vurderingane som er gjorde frå Landbruksdepartementet og i Lovavdelinga. Her seier landbruksministeren at ein er ueinig om skadepotensialet. Då er mitt spørsmål: Gjeld den ueinigheita faktum, eller gjeld det jussen? Er det slik at Landbruksdepartementet meiner at det er større skadepotensial på beitedyr enn det Lovavdelinga har lagt til grunn? Eller er det slik at Landbruksdepartementet meiner omgrepet – termen – «skadepotensial» kan famne vidare, f.eks. jaktinteresse? For det sa klimaministeren i går klart at ein ikkje kan rekne inn i det omgrepet.

Statsråd Jon Georg Dale [10:50:21]: Til det siste først: Vurderinga vår er at risikoen for skade av ulv med revir i ulvesona og streifinga som normalt skjer ein gong i året viss det har vore kull, bidreg til at skadepotensialet er større enn det Lovavdelinga har vurdert det til, utanfor ulvesona – primært utanfor ulvesona. Men vi må også halde oss til den vurderinga Lovavdelinga har gjort, og eg gjer det. Samtidig er det sånn at det er mange som er tilhengjarar av ulv også i Hedmark, men vi må hugse på at det som er skjørt i dette – og det må Venstre passe seg for å underslå – er at det er basert på at vi faktisk klarer å forvalte den bestanden Stortinget har fastsett mål om. Det er det som er utfordringa vår no. Det som er regjeringas utfordring no, er at det vert utfordra om vi faktisk klarer det, men folk kan føle seg trygge på at regjeringa gjer det dei kan for å evne å forvalte det målet, som også bidreg til legitimitet for den rovviltpolitikken dette Stortinget har valt å føre, også i desse områda.

Terje Breivik (V) [10:55:40]: Takk for svaret.

Det er ikkje overraskande at finansministeren nemner oljesektoren med eit visst trykk, for ho hadde eit debattinnlegg på trykk i Klassekampen tidlegare i veka med tittelen «Heia oljen!». I dag registrerer eg at olje- og energiministeren er ute med eit utspel der han raskast mogleg vil opna for utvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I lys av mindre enn togradarsmålet er det rimeleg sikkert at petroleumsindustrien må ha minst mogleg CO2-avtrykk og verta oppfatta som den reinaste i verda for å kunna hevda seg på ein marknad som nødvendigvis vil etterspørja monaleg mindre olje og gass enn i dag.

Spørsmålet er difor: Ser statsråden at det å tillata oljeaktivitet i eit område som ikkje berre representerer uvurderlege fornybare verdiar, men som òg er eit klassisk naturvernsikon «world wide», faktisk kan vera i disfavør av ein industri der framtida kviler på at ein vert oppfatta som berekraftig og oppteken av naturverdiar, og at dette òg er eit perspektiv som må verta adressert i perspektivmeldinga?

Statsråd Siv Jensen [10:56:48]: Regjeringen kommer til å vie mye plass også til hvordan vi tror utviklingen vil være for oljeindustrien fremover. La meg være helt tydelig på at vi kommer til å ha stor glede av oljeaktivitet i Norge i mange år fremover. Lyset er altså ikke slukket. Men farten i næringen kommer til å være mindre enn vi har vært vant til, og den «inputen» som det gir til norsk økonomi, kommer til å være mindre enn det vi har vent oss til. Men at næringen kommer til å bidra med både store inntekter, sysselsetting og relatert industri og næringsvirksomhet er det ingen tvil om. Og det mener jeg er nødvendig med tanke på den energietterspørselen som verden kommer til å ha i all overskuelig fremtid. Da er norsk gass et godt bidrag, for å nevne noe. Det betyr ikke at vi ikke skal fortsette arbeidet med utvikling av grønn teknologi og satsing på fornybar, som vi er godt i gang med i samarbeidet mellom de fire partiene.

Iselin Nybø (V) [10:58:07]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til arbeids- og sosialministeren.

Uansett hvor mye vi tror eller ikke tror at norsk olje- og gassindustri vil være ledende om 20–30 år, er det ingen tvil om at den nedgangen vi har sett i oljekrisen, har ført til en varig endring når det gjelder sysselsetting og arbeidsplasser, ikke minst på Vestlandet. Det gjelder dem som direkte er ansatt innen olje, men også dem som indirekte påvirkes, ved at etterspørselen synker og arbeidsplassene oppleves som utrygge. I et langtidsperspektiv er det viktig at alle som har blitt ledige, og som snart har gått ledige i to år, kommer seg i arbeid så fort som mulig. Konsekvensene kan raskt bli varig utenforskap og økte offentlige kostnader. Jeg mener at vi må ha en fordomsfri gjennomgang av de virkemidlene som er til rådighet. Regler som medfører tap av ytelser hvis man tar nødvendig tilleggsutdannelse, er ett slikt område statsråden har ansvaret for. Så spørsmålet er: Vil statsråden – i forbindelse med perspektivmeldingen – ta til orde for en full gjennomgang av virkemidlene når det gjelder å få ledige raskt tilbake i arbeid?

Statsråd Anniken Hauglie [10:59:16]: Jeg har tidligere, med støtte i Stortinget, gjennomført flere endringer i dagpengeregelverket f.eks., nettopp i den hensikt at man skal klare å bidra til at flere av dem som mister jobben, kan få seg nødvendig utdanning og tilleggsutdanning for å kunne komme seg videre. Vi gjorde syv endringer i dagpengeregelverket i fjor, som gikk på både dagpengemottakernes mulighet til å ta seg utdanning, dagpengemottakernes mulighet til å ta norskopplæring og muligheten til å kunne kombinere dagpenger med det å etablere egen virksomhet. Vi ser nå at det er flere – dobbelt så mange i år som i fjor – som går på dagpenger og etablerer virksomhet. Jeg er åpen for å gjøre ytterligere endringer hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Det er åpenbart at når vi nå snakker om omstilling, snakker vi til syvende og sist om omstilling av folk – folk trenger annen kompetanse for å møte nye behov og nye muligheter ute i næringslivet og det nye arbeidslivet som vi nå ser. Så jeg er åpen for det. Selv om jeg ikke har noen konkrete forslag akkurat nå, kommer det til å komme mer.

Truls Wickholm (A) [11:00:33]: Perspektivmeldingen skal gi oss en pekepinn på hva som blir de store utfordringene i framtiden, og gi oss noen råd om hvordan vi kan handle best for å ruste oss for å møte dem. Vi har sett at Norge har vært godt rustet for å motstå store uforutsette hendelser som finanskrise og oljeprisfall. En viktig faktor har bl.a. vært en høyt utdannet befolkning som har vært omstillingsdyktig.

En annen svært viktig faktor er høy organisasjonsgrad med store landsomfattende sammenslutninger både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Partenes evne til samarbeid, til moderasjon og disiplin bl.a. gjennom frontfagsmodellen har vært avgjørende for at Norge har klart seg bedre enn mange andre land som har møtt de samme utfordringene som oss. Allikevel har denne regjeringen gjort lite for å styrke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv. Blant annet har fradraget i fagforeningskontingent i praksis blitt kuttet. Er Jensen enig i at organisasjonsgraden og et godt organisert arbeidsliv vil være avgjørende også i framtiden? Og hvordan tenker i så fall statsråden at dette best kan få en sentral plass i perspektivmeldingen?

Statsråd Siv Jensen [11:01:35]: Jeg er veldig glad for at det er store forventninger i Stortinget til perspektivmeldingen. Den kommer 31. mars, og jeg håper at representanten Wickholm og andre vier den tilsvarende interesse når den kommer. Her kommer vi til å presentere mange utfordrende trekk for norsk økonomi fremover, og vi kommer til å peke på hvilke løsninger regjeringen ser for å realisere de utfordringene vi står i. Det betyr selvfølgelig at det, i tillegg til klima, som jeg fikk spørsmål om innledningsvis, vil være en omtale av velferdssamfunn, av utviklingstrekk i offentlig forvaltning, ulikhet – mange av de spørsmålene som dominerer den offentlige debatten. Så jeg tenker at representanten Wickholm får glede seg til perspektivmeldingen kommer.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:02:38]: Finansministerens svar til representanten Wickholm bærer preg av noen som kanskje ikke er så fryktelig personlig engasjert i det spørsmålsstillingen dreide seg om, nemlig et trygt arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Det samme kan vi kanskje si om klima. Det er ikke noe finansministeren er kjent for å legge veldig mye vekt på når hun leder sitt parti, Fremskrittspartiet. Derfor er mitt spørsmål om det er grunn til å stole på at finansministeren vil prioritere høyt et felt det hersker tvil om hun egentlig tror på i det hele tatt. Tror finansministeren på alvorlige menneskeskapte klimaendringer? Og hvis hun for første gang i Stortinget er klar for å svare et helt utvetydig ja på det, vil hun bruke krefter på å nedkjempe opprørerne i sitt eget parti som ikke deler denne overbevisningen?

Statsråd Siv Jensen [11:03:33]: Jeg tenker finansministeren skal bruke tiden sin på å redegjøre for hva denne regjeringen gjør på klimaområdet. Der har vi ingenting å skamme oss over. Vi har levert mer i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre enn det SV gjorde i løpet av de åtte årene de satt i regjering. Jeg mener at vi har all mulig grunn til å være stolte av den innsatsen vi legger ned. Vi tar i bruk mange ulike virkemidler for å bidra til at klimagassutslippene går ned. Mye av det vi har gjort på transportområdet, ser vi nå begynner å virke. Vi får til en mye raskere fornyelse av bilparken, som er et av de mest sentrale områdene vi faktisk kan gjøre noe på for raskt å få klimagassutslippene ned. Det står jo i grell kontrast til det den forrige regjeringen gjorde, som gikk ut og anbefalte folk å kjøpe dieselbiler. Noen få år etterpå går altså de samme partiene, riktignok i byrådet i Oslo, inn for å straffe de samme bilistene som trodde på løftene til den forrige regjeringen. Så jeg tror kanskje at SV skal gå litt forsiktig i dørene, all den tid vi altså legger om engangsavgiften, slik at vi får klimagassutslippene ned.

Audun Lysbakken (SV) [11:09:01]: Siden regjeringen har bestemt seg for at trygdeoppgjøret nå ikke skal legges fram som egen sak om våren, men behandles i forbindelse med statsbudsjettet, har jeg et oppfølgingsspørsmål til finansministeren.

Det er riktig at mange av de eldre har hatt en god inntektsutvikling, men mitt spørsmål handlet jo om dem med lave folketrygdpensjoner som nå får mindre å leve av. Regjeringen har ikke gjort noe for å hindre det. For eksempel kunne man innført et gulv som hindret at kjøpekraftsutviklingen ble negativ. Det har Fremskrittspartiet valgt ikke å gjøre. Riktignok fikk Kristelig Folkeparti inn noe ekstra til minstepensjonistene i forbindelse med årets budsjett. Det er bra, men regjeringen går altså inn for å fortsette med en underregulering som betyr at mange av de eldre som har dårligst økonomi, får mindre å leve av. Det må jo være et løftebrudd i særklasse etter mange år med Siv Jensen som talsperson for eldresaken i Norge. Hvorfor i all verden står finansministeren for en politikk som gjør at mange eldre med lave pensjoner blir fattigere på hennes vakt?

Statsråd Siv Jensen [11:10:12]: Det viktigste løftet jeg ga på vegne av Fremskrittspartiet før valget i 2013, og som vi har fått med inn i regjeringsplattformen og levert på, er å få gjort noe med avkortingen i pensjon for gifte og samboende pensjonister. Det har vi levert på, og det løftet alene har en prislapp på 2,7 mrd. kr. 650 000 pensjonister har fått styrket pensjonen sin som følge av at vi har levert på dette løftet. Det betyr i realiteten om lag 4 000 kr per pensjonist. Jeg mener at det er det grunn til å være ganske fornøyd med. I tillegg har vi i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre økt minstepensjonen for enslige alderspensjonister med 4 000 kr. Det er i realiteten en håndsrekning til de pensjonistene som har aller minst. Så jeg mener at denne regjeringen ikke har noe å skamme seg over, all den tid vi regjerer på bakgrunn av et pensjonsforlik som ble inngått før denne regjeringen tiltrådte. Det er helt riktig som arbeidsministeren sa – SV og Fremskrittspartiet var uenig i det, men både SV og Fremskrittspartiet har forholdt seg til et forlik i de regjeringer de har sittet i.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:11:27]: Dette er god dobbeltkommunikasjon. Man skryter av å ha gitt en gavepakke til pensjonistene, samtidig som man sørger for at åtte av ti pensjonister får redusert kjøpekraft. Men vi har også andre eksempler på denne dobbeltkommunikasjonen fra Fremskrittspartiet. I helgen, f.eks., uttalte finansministeren til Dagbladet om sin egen lukrative gullpensjon:

«Det er fullstendig umusikalsk at politikerne på Stortinget skal sitte og gi seg selv så gode vilkår.»

Finansministeren sa at hun var flau over sin egen pensjon, og det burde hun være – jeg er helt enig. Men hver gang SV har fremmet forslag om denne saken, har Siv Jensen og Fremskrittspartiet stemt imot å stramme inn på de lukrative pensjonsordningene, både i år 2000 og i 2011. Det har Siv Jensen og Fremskrittspartiet gjort ved hver runde – forsvart sin egen gullpensjon. Hvilke tanker tror finansministeren de gjør seg, alle de pensjonistene som har tapt penger på Fremskrittspartiet i regjering, samtidig som finansministeren selv har beskyttet sin gullpensjon ved hver eneste korsvei i Stortinget?

Statsråd Siv Jensen [11:12:30]: Jeg er svært fornøyd med de resultatene denne regjeringen leverer, også overfor pensjonistene.

Så er det helt riktig, som også arbeidsministeren sa: Vi har hatt en lønnsutvikling de siste par årene som gjør at kjøpekraftsutviklingen har blitt svakere for alle. Det har vært en følge av den krevende økonomiske utviklingen Norge har vært i. Både lønnsmottakerne og pensjonistene har opplevd effekten av det. Derfor har det vært enda viktigere for meg å levere på det punktet i plattformen som handler om avkortingen i pensjon for gifte og samboende pensjonister. Som jeg sa – det betyr at hver eneste en av de 650 000 pensjonistene som nyter godt av det, har fått økt pensjonen sin med 4 000 kr. I tillegg har en tilsvarende økning kommet for enslige alderspensjonister. Alt i alt har vi altså styrket vilkårene for pensjonistene ganske mye. På toppen av det kommer reduksjoner i skatt, som også har tilkommet pensjonistene.

Lise Christoffersen (A) [11:13:44]: Jeg har prøvd å få anledning til å stille finansministeren spørsmål om pensjon før, men ikke klart det, for hun har sendt en annen statsråd til Stortinget. Så da skal jeg benytte anledningen nå.

Vi har tall fra regjeringa selv som viser at både skattelette til pensjonister og økning i pensjoner først og fremst har kommet de pensjonistene som har de høyeste inntektene, til gode. Til tross for protester fra både en samlet opposisjon og pensjonistenes egne organisasjoner, skal altså ikke lenger trygdeoppgjøret til Stortinget.

Så mitt spørsmål er egentlig: Hvor mange pensjonsoppgjør med negativ realutvikling kun for pensjonistene mener statsråden det er rimelig å ha før regjeringa kommer til Stortinget med tiltak for å opprettholde de forutsetningene som ligger i pensjonsreformen om at også pensjonistene skal ta del i den generelle velstandsutviklingen i Norge – og det gjelder alle pensjonister, ikke bare gjennomsnittspensjonisten?

Statsråd Siv Jensen [11:14:48]: Det er altså ikke finansministeren som sender andre statsråder til Stortinget for å svare på spørsmål. Det er de statsrådene som har det konstitusjonelle ansvaret, som møter i Stortinget for å svare på spørsmål. Nå er arbeidsministeren, som har det konstitusjonelle ansvaret for dette, til stede, men jeg konstaterer at Arbeiderpartiet likevel velger å stille spørsmålet til meg. Jeg vil gjerne besvare det, og jeg skal besvare det på samme måte som jeg har besvart de to foregående spørsmålene, nemlig at vi har ingenting å skamme oss over. Vi har levert på det vi har lovet at vi skal gjøre overfor pensjonistene.

Så skjønner jeg at det er utfordrende både for landets pensjonister og også for mange lønnsmottakere at kjøpekraftsutviklingen har vært slik den har vært de siste par årene, som følge av at vi er inne i en noe mer krevende tid for norsk økonomi. Nå lysner det. Hva som blir resultatet i lønnsoppgjøret neste gang, er det ikke mulig for meg å forskuttere, men det har vært nødvendig for partene i arbeidslivet å bidra til moderate lønnsoppgjør for å sikre økt konkurranseevne for norsk næringsliv.

Sveinung Rotevatn (V) [11:16:06]: Då skal eg stille mitt spørsmål til den som har det konstitusjonelle ansvaret, nemleg arbeids- og sosialministeren.

I den første ordvekslinga vart det ein debatt mellom statsråd Hauglie og representanten Lysbakken om kva som er hovudsatsinga til regjeringa, der Lysbakken meinte at det er skattelette, mens Hauglie meinte at det er skule og utdanning. Eg kan gje dei fasiten: Hovudsatsinga til denne regjeringa er nettopp det som Lysbakken er så bekymra for, nemleg pensjon. Utgiftene til alderspensjon auka aleine med 12 mrd. kr i år. Det er meir enn heile kulturbudsjettet. I tillegg kjem 1,6 mrd. kr til gifte og sambuande pensjonistar og minstepensjonistar på toppen av det.

Det eg vil stille eit spørsmål om, er det som er ei reell bekymring for veldig mange pensjonistar, nemleg alle dei som er på offentleg tenestepensjon. På fredag fortalde Dagbladet at 700 000 pensjonistar risikerer å tape pengar på å stå i jobb fordi ein framleis ikkje har fått ei reform av offentleg tenestepensjon. Dette går jo imot alt det dette Stortinget har vedteke av prinsipp, og som denne regjeringa står for. Når vil regjeringa få løyst konflikten rundt offentleg tenestepensjon?

Statsråd Anniken Hauglie [11:17:17]: Det er ingen tvil om at det gjenstår en del før pensjonsreformen fullt ut er realisert. Offentlig tjenestepensjon er det som gjenstår. Her har vi en god dialog og gode prosesser med organisasjonene. Vi har i fellesskap utarbeidet en rapport. Den ble ferdigstilt i slutten av 2015, og vi har brukt forrige høst på å utrede og gå dypere inn i en del av de problemstillingene som ikke var tatt opp godt nok i den rapporten.

Så har det – og det er ingen hemmelighet – vært en diskusjon med organisasjonene om hvordan denne prosessen skal landes. De har ønsket å lande denne i en uravstemning i et lønnsoppgjør. Vi har ment at det er uklokt. Det var det som skjedde i 2009, og vi så hvordan det gikk. Vi har ønsket å lande prosessen på en annen måte.

Men vi har fortsatt prosesser med organisasjonene, og vi tar sikte på å få dette mer på skinner igjen. Fortsatt gjenstår det noe arbeid, men mye av utredningsarbeidet er nå ferdigstilt.

Fredric Holen Bjørdal (A) [11:22:16]: Takk for svaret.

Det er tydeleg at Riksrevisjonen ikkje er fornøgd med ei regjering som er framoverlent og fornøgd med det. For meg er det openbert at regjeringa ikkje berre viser ein svak og lite avskrekkande innsats for å forhindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet; eg meiner det er god grunn til å hevde at det blir ført ein politikk som i stor grad byggjer opp under den negative utviklinga som vi no ser utfolde seg i delar av arbeidslivet. Ikkje berre har regjeringspartia stemt imot ei rekkje forslag til tiltak mot sosial dumping, men også aktivt føreslått og vedteke politikk som svekkjer det seriøse arbeidslivet, f.eks. mellombelse tilsetjingar, fjerning av kollektiv søksmålsrett, kutt i fagforeiningsfrådraget og svekte løyvingar til kontrolltiltak.

Dersom Høgre no påstår at dei vil auke innsatsen mot sosial dumping, er ikkje det då eigentleg berre brannsløkking for å bøte på dei negative verknadene av sin eigen politikk i regjering?

Statsråd Anniken Hauglie [11:23:12]: Nei, tvert imot. Når det gjelder midlertidige ansettelser, er det riktig at vi har gjort det lettere å ansette midlertidig, men samtidig har vi strammet inn på hvor lenge man kan være midlertidig ansatt. Vi har også innført karantenebestemmelser for bedrifter som benytter seg av dette.

Midlertidige ansettelser viser seg også å være et viktig springbrett for å komme seg inn i arbeidslivet. Halvparten av dem som ansettes midlertidig, kommer seg i jobb etter ett år. 60 pst. av dem som ansettes midlertidig, er i jobb etter 21 måneder, 30 pst. av dem som ansettes midlertidig, kommer fra arbeidsledighet og fra studier. Det betyr at midlertidige ansettelser er en viktig inngangsport for mange av dem som nå står utenfor, og det synes jeg er bra. Men vi er opptatt av at vi skal ha et seriøst og velorganisert arbeidsliv, og derfor har vi 22 tiltak i strategien mot arbeidslivskriminalitet, som vi har inngått sammen med partene og etatene for nettopp å bekjempe de useriøse arbeidsforholdene i arbeidslivet.

Lise Christoffersen (A) [11:24:28]: Ikke all sosial dumping er ulovlig. Luftfarten er en av de bransjene som er aller mest eksponert for sosial dumping, og det var et viktig punkt i vår tredje handlingsplan mot sosial dumping. Det er nå fjernet av den sittende regjering. Det var en delvis beskyttelse – ikke stor, men dog – i utlendingsforskriften, og fire måneder før siste stortingsvalg så Høyres arbeidspolitiske talsperson den gang, Torbjørn Røe Isaksen, ingen grunn til at Norge skulle gå i front og åpne opp for ytterligere undergraving av norske lønns- og arbeidsforhold ved å endre utlendingsforskriften på dette punktet. Tre år etter gjorde regjeringa det likevel, til tross for løfter om det motsatte. Hvilke nye momenter var kommet til i denne saken i denne perioden som fikk Høyre i regjering til å bryte løftet sitt til norske piloter og kabinansatte?

Statsråd Anniken Hauglie [11:25:29]: Utfordringen var at vi fikk en klar anbefaling og klar beskjed om at forskriften var i strid med Schengen-forordningen, og vi måtte endre den. Men så har LO gått til sak mot staten. Den verserer nå i rettsapparatet. Avgjørelsen skal komme i løpet av januar, så da får vi se hvordan domstolene behandler dette. Men bakgrunnen for at vi endret forskriften, var at vi fikk en klar beskjed om at den gjeldende regelen var i strid med regelverket.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:26:13]: Ulovlig sosial dumping henger nøye sammen med allmenngjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler omfatter lønn, men også godtgjørelse til reise, kost og losji. En må altså betale reise, kost og losji etter tariffavtalens regler dersom bostedsadressen er nødvendig langt vekk fra arbeidsplassen.

Mitt spørsmål er kort, og jeg skal ta det sakte: Er statsråden enig i at dersom det ikke betales reise, kost og losji i henhold til norske tariffavtaler, er det i strid med innholdet i en allmenngjort tariffavtale og dermed et eksempel på sosial dumping?

Statsråd Anniken Hauglie [11:27:07]: Nå stiller representanten meg spørsmål om den såkalte verftssaken, som har versert i det norske rettssystemet i mange år, hvor det oppsto en konflikt om hvorvidt reise, kost og losji skulle kunne være en del av tariffavtalen eller ikke – en stor og langvarig konflikt mellom NHO og LO. Den passerte Høyesterett. Høyesterett ga LO medhold. NHO gikk videre til ESA med saken. ESA har nå åpnet en formell sak mot Norge, hvor ESA mener at utgiftsøkning ikke kan bli en del av minstelønnsbegrepet, slik som Høyesterett har lagt til grunn.

Vi har nå gode prosesser med partene. Både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden er klar over utfordringen. Jeg opplever at de er villig til å komme fram til en løsning. Det er partene som har ansvaret for lønnsdannelsen i Norge. Det er deres avtale som nå diskuteres, og det er de som i fellesskap må komme fram til en løsning som er innenfor det regelverket Norge er forpliktet av.