Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Una Aina Bastholm til finansministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av finansministeren. Spørsmålet blir tatt opp av representanten Rasmus Hansson.

Rasmus Hansson (MDG) [11:35:59]: Spørsmålet til finansministeren som besvares av samferdselsministeren – og det er hyggelig – lyder som følger:

«I en vurdering av norsk økonomi fra IMF understrekes det at Norge har blitt for oljeavhengig. IMF mener det er en politisk oppgave å få til en omstilling vekk fra oljeavhengigheten, og at vi trenger virkemidler som bidrar til en myk overgang til en mindre oljeavhengig vekstmodell. Nøler vi med omstillingen, vil det føre til økt arbeidsledighet over en lengre periode, ifølge IMF.

Hvordan planlegger statsråden å redusere norsk oljeavhengighet for å unngå økt arbeidsledighet?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:36:41]: Tematikken er veldig viktig. Vi må ha mange ben å stå på i en økonomi, både for å skape verdier, for å trygge framtiden og for å sikre arbeidsplasser.

Det var mange av oss som nå sitter i regjering, som i opposisjon var glade for investeringene i olje og gass, men som òg påpekte behovet for bedre rammebetingelser for øvrig næringsliv. Det er alt fra gründere til de store etablerte selskapene.

Jeg er veldig glad for at vi nå i regjering kan gjennomføre mange av de forslagene opposisjonen sto samlet om tidligere, men som da ble nedstemt av forrige regjering. Det handler bl.a. om rammebetingelser for fornybar energi, der vi har gjort endringer i avskrivningsreglene og endringer i grønt sertifikat-systemet som gjør at det nå er mer lønnsomt å investere i fornybar energi i Norge enn det var tidligere. Vi har også gjort endringer i rammebetingelsene for datasentre ved at vi har redusert elavgiften. Vi reiser mye i utlandet for å vise fram hva Norge har å tilby, for å gjøre det attraktivt for utenlandske selskaper å komme til Norge og investere, og vi tror det vil gi resultater.

Vi ser i fiskenæringen at flere konsesjoner og bedre stimulans gjør at vi har et rekordnivå i produksjon og eksport. Innenfor kraftforedlende industri har vi gjort endringer i reglene for bruken av vannkraft, som gjør at Hydro nå sammen med pengene de får fra Enova, altså for å støtte grønn omstilling, investerer i ny teknologi som sikrer enda en næringsgren.

Innenfor skipsfart har vi gjort endringer som gjør at det vil være mer lønnsomt å ansette norske sjøfolk enn det har vært tidligere, og at det vil være mer lønnsomt å investere i grønn teknologi, gjennom nye støtteordninger og bedre avgiftsregime. I tillegg har vi bevilget mye penger – for at f.eks. Hordaland, når de nå skal ha nye ferjeanbud ut på markedet, har fått totalt 270 mill. kr for å stimulere og legge til rette for det.

Så sent som for et par dager siden møtte jeg et spennende miljø som driver med droner, der det allerede nå er 500 personer som jobber med det og har det som inntekt, som sier at Norge er et av de beste landene å utvikle teknologi i, fordi vi har et regelverk som gjør det mulig å teste ut nye forretningsmodeller og nye teknologier.

Så i sum skjer det veldig mye på områder utover det olje og gass representerer, samtidig som jeg må understreke at jeg mener det er viktig også å legge til rette for god olje- og gassvirksomhet i mange år framover. Men vi kan ikke være så ensidig avhengig av det som en ble under forrige regjering. Det er derfor alle de andre grepene her er viktige, så vi kan bruke ingeniørkompetansen og teknologikompetansen oljen har utviklet, til også å utvikle flere ben å stå på. Da handler det også om skatte- og avgiftsbetingelser, det handler om å sørge for at vi får omskolert dem som har arbeidsplasser det nå ikke lenger er behov for, men der kompetansen trengs andre steder.

Rasmus Hansson (MDG) [11:39:44]: Takk for svaret fra statsråden. Det er ingen tvil om at det er en kolossal forskjell mellom Fremskrittspartiets klimaerkjennelse og klimatiltak i 2016 og det de sto for bare for kort tid siden. Det viser at det er nødvendig for oss andre å fortsette å dytte på i klimapolitikken.

Det er altså slik at Paris-avtalens essens er at vi ikke bare må redusere, men gå ut av den fossile økonomien, og det Det internasjonale pengefondet påpeker, er at dette må vi gjøre aktivt og planmessig. Det oppsummerer Miljøpartiet De Grønnes forslag om en planmessig avvikling av oljevirksomheten over en 20-årsperiode, som nettopp ble nedstemt i Stortinget.

Et av de viktigste bevisene på at oljesatsingen fortsatt langt overgår annen satsing i Norge, er de enorme skattesubsidiene denne næringen fikk og som, som kjent, førte til at selskapet Talisman fikk 3,4 mrd. kr utbetalt fra staten i opphørsrefusjon for å legge ned etter å ha kastet bort 14 mrd. kr på mislykket satsing.

Vil statsråden avvikle denne typen subsidier?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:40:57]: For det første takker jeg for den innledende rosen. Det er ikke Fremskrittspartiet som har laget denne politikken, men det er veldig hyggelig å få lov til å framlegge den uten filter fra en journalist, som gjør at vi ser at Miljøpartiet De Grønne ser at det skjer mye bra. Det er bra.

Paris-avtalen er viktig. Den skal vi oppfylle. Samtidig betyr ikke verken Paris-avtale eller andre spådommer at oljevirksomhet skal avvikles, men at vi må sørge for at bruken av fossile energikilder skjer på en måte som er bærekraftig, og der vi klarer å rense utslippene i mye bedre grad enn i dag.

Når det gjelder skatteregimet på norsk sokkel, ble endringene representanten Hansson viser til, gjort ikke fordi det da vil bli boret flere oljebrønner enn det ellers ville blitt, men for å sikre at det ikke bare er Statoil og de store etablerte som gjør det. Så den skatterabatten en her viser til, som ikke er en rabatt, ville eventuelt tilfalt Statoil, som allerede har et framførbart overskudd de ville kunne trukket det fra. Vi ønsker å ha flere aktører som bidrar til bedre ressursutnyttelse. Derfor ble ordningen innført.

Rasmus Hansson (MDG) [11:42:04]: Hvis læringskurven til Fremskrittspartiet og statsråden fortsetter med samme stigningsgrad den har gjort til nå på klimaområdet, kommer statsråden i løpet av kort tid til å skjønne at jo, Paris-avtalen innebærer at 1,5-gradersmålet betyr avvikling av fossiløkonomien.

Når det gjelder subsidiene, er spørsmålet til statsråden: Kan vi se for oss at Fremskrittspartiet eller regjeringen i løpet av kort tid vil fremme forslag som gjør at den som satser og taper mye penger på å utvikle f.eks. havvind, kan regne med å få tilbakebetalt 3,4 mrd. kr fra staten i opphørsrefusjon, hvilket ville føre til en fullstendig annerledes satsingsvilje innenfor det fornybare feltet enn vi har i dag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:42:57]: For det første: Paris-avtalen betyr ikke en avvikling av all olje- og gassbruk i hele verden. Så lenge en kommer til å bruke olje og gass, mener jeg vi må se på det globale perspektivet med hvor en utvinner det på en best mulig måte. Da mener jeg at norsk olje- og gassnæring har vist at de driver bedre enn de fleste andre.

Igjen når det gjelder skattesystemet: Saken om Talisman betyr ikke at hvis ordningen hadde opphørt, så hadde ikke feltet blitt forsøkt boret på. Da hadde det bare vært sånn at det var de store etablerte som gjorde det, for de kunne trekke sine kostnader fra overskuddet de normalt skatter på. Med en skatt på 78 pst. får en de tallene en her viser til. Men fordi staten ønsker at flere aktører skal drive letevirksomhet så en ikke ender med et par store monopolister, har en innført denne ordningen. For statsfinansene utgjør det ingen netto forskjell, men det betyr noe for konkurransen i markedet. Hvis vindkraftindustrien hadde akseptert 78 pst. skatt på sin virksomhet, ville de også kunne fått samme fordelen og trekke utgiftene fra.