Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jenny Klinge til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av justis- og beredskapsministeren, som er bortreist.

Jenny Klinge (Sp) [12:18:23]: Eg les spørsmålet mitt:

«Folk som blir utsette for valdtekt skal bli tatt på alvor, både i helsevesenet og rettsvesenet. Dessverre er det alt for mange saker som blir henlagt i dag.

Kva meiner statsråden er dei viktigaste grepa ein kunne tatt for å sikre at betydeleg færre valdtektssaker blir henlagte?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:42]: Som representanten Klinge sier, skal voldtektsofre tas alvorlig, både i helsevesenet og i rettsvesenet. Regjeringen prioriterer tiltak som kan forebygge og bekjempe voldtekt, høyt, og det tas viktige grep for å sikre god kvalitet i etterforskningen av denne type saker.

For det første er det avgjørende at det er satt av tilstrekkelig med ressurser til å følge opp voldtektssaker og sikre bevis hurtig. Siden denne regjeringen tiltrådte, har sektoren blitt styrket med rundt 3 mrd. kr, og den er tilført over 1 000 nye politistillinger.

For det andre er det viktig å gi politiske føringer for å sørge for at voldtekt og andre seksuallovbrudd prioriteres i politiets arbeid. I tildelingsbrevet til Politidirektoratet ligger det klare føringer om god kvalitet og effektiv saksbehandling av seksuallovbrudd. Ved siden av at flere saker skal anmeldes, slik at mørketallene reduseres, skal oppklaringen av saker om seksuallovbrudd ligge høyere for 2016 enn gjennomsnittet for de siste tre år. Likeledes skal oppklaringen av vold og seksuelle overgrep mot barn være høyere enn gjennomsnittet de siste tre år.

For det tredje er det viktig å sørge for at erfaringen med metoder som har vist seg vellykket, utveksles til andre politidistrikter. Riksadvokaten gjennomfører en særskilt landsdekkende undersøkelse av etterforskningskvaliteten i voldtektssaker. Resultatene skal gi grunnlag for erfaringsutveksling mellom politidistriktene. I tillegg skal statsadvokatene ved tilsyn i politidistriktene rette særlig oppmerksomhet mot bruken av etterforskningsplaner i voldtektssaker.

På oppdrag fra departementet ble det gjennomført to omfattende evalueringer, den ene om Voldtektsgruppa i Kripos, den andre om politiets arbeid med seksuelle overgrep. Sistnevnte anbefaler 16 tiltak for å heve kvaliteten på politiets arbeid med seksuallovbrudd. Mange av de utfordringene som evalueringene peker på, er allerede fulgt opp med tiltak. Andre vil bli ivaretatt gjennom nærpolitireformen, der det er et mål at kvaliteten på politiets arbeid skal forbedres, og at fagmiljøene skal styrkes. Departementet har i brev til Politidirektoratet av 9. mai 2016 bedt om status for oppfølgingen av tiltakene, med svarfrist 1. juni 2016. Departementet vil vurdere videre oppfølging etter dette og i etterkant av Riksadvokatens undersøkelse.

Det er under arbeid en egen handlingsplan for et løft på etterforskningsfeltet, med oppmerksomhet bl.a. på nasjonale standarder for god fagledelse, arbeidsformer, metodebruk og kontrollprosedyrer i etterforskningen.

Så vil jeg nevne at offeromsorgen skal styrkes. Voldtekt har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Derfor er vi også i gang med å reformere hele offeromsorgen. I dette arbeidet står det helt sentralt at offeret ikke skal stå alene ved anmeldelse, men bli møtt og ivaretatt på en god måte av både politi og offentlig hjelpeapparat.

Til slutt kan jeg også nevne at Statens barnehus, som er etablert for å bedre ivaretakelsen av og styrke rettssikkerheten til barn under 16 år, har blitt kraftig styrket i inneværende års budsjett.

Jenny Klinge (Sp) [12:21:45]: Eg takkar statsråden for svaret.

Høg bortleggingsprosent når det gjeld seksuallovbrot, er eit stort problem. Og det er ille at NRK før jul i 2015 kunne melde at 80 pst. av overgrepssakene mot ungar blir lagde bort.

Leiar av Politijuristene, Sverre Bromander, sa på høyringa til justiskomiteen om barnehus at den nye praksisen, der påtalejuristane leier avhøyra, er fagleg godt fundert, men at det ikkje er teke høgd for ressurstapet. Han varsla om at ingen saker er vortne ferdig etterforska eller sende statsadvokatane sidan endringa om tilrettelagde avhøyr vart innført i starten av oktober 2015. Han varsla då auka restansar og lengre saksbehandlingstid på dette området om det ikkje vart teke grep. Har regjeringa teke dette varselet på alvor og gjort grep for å unngå at det skal bli slik politijuristane åtvara mot?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:22:35]: Det detaljerte spørsmålet er jeg ikke i stand til å svare på på stående fot. Hvis representanten Klinge ønsker et godt svar på det, må hun komme tilbake til det overfor justisministeren, enten her eller, selvfølgelig, skriftlig.

For øvrig viser jeg til svarene mine i første svar.

Jenny Klinge (Sp) [12:22:53]: Det er greitt.

Til neste spørsmål: Det har jamt kome signal om at andre saker i politiet har hatt langt høgare status enn det å arbeide med valdtekt, og at valdtektssaker ikkje blir prioriterte høgt nok internt i politiet. Andre saker har høgare status, slik som organisert kriminalitet og narkotikakriminalitet. Korleis vil regjeringa sikre at auken i talet på dei som etterforskar og fører saker for retten – som statsråden har vist til i tidlegare svar – faktisk fører til at fleire arbeider med lovbrot som valdtekt og seksuelle overgrep?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:23:33]: For det første mener jeg det er viktig med offentlig oppmerksomhet rundt dette. Det er også viktig for å sikre at flest mulig av dem som blir ofre for grove seksualforbrytelser, vet hva de skal gjøre – i hvert fall de som er i en alder hvor de er i stand til det.

For det andre er det viktig – som jeg også har sagt – at det kommer klare politiske signaler, og de politiske signalene går på prioritering og prosess. Jeg nevnte i mitt svar bl.a. arbeidet med å utarbeide standarder for både god fagledelse, arbeidsformer, metodebruk og kontrollprosedyrer i etterforskningen. Ved siden av økt tilsig av ressurser til politiet kan det være viktige bidrag for å få etterforskningsprosenten opp, altså å henlegge færre saker.