Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Henriksen til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av justis- og beredskapsministeren, som er bortreist.

Kari Henriksen (A) [12:10:25]: «Voldtekt er alvorlig for dem som rammes, spesielt barn og unge kan få mange vanskelige år foran seg etter slike overgrep. Omfangskartlegging viser at så mange som 5 pst. av de som voldtas, blir voldtatt når de er under 18 år. Regjeringen har valgt ikke å øremerke midler til etterforskning og avhør av voldtektsofre.

Hvordan vil statsråden konkret følge opp og sikre at kvinners anmeldelser tas alvorlig og at det settes av tilstrekkelig etterforskningskapasitet?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:10:59]: Regjeringen er svært opptatt av at kvinners anmeldelser tas på alvor, og at særlig seksuallovbrudd skal prioriteres i politiets arbeid.

I tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2016 ligger det klare føringer om god kvalitet og effektiv saksbehandling av seksuallovbrudd. Ved siden av at flere saker skal anmeldes, slik at mørketallene reduseres, skal oppklaringen av saker om seksuallovbrudd ligge høyere for 2016 enn gjennomsnittet for de siste tre årene. Likeledes skal oppklaringen av vold og seksuelle overgrep mot barn være høyere enn gjennomsnittet de siste tre år.

Departementet øremerker ikke midler til de forskjellige kriminalitetsområdene. Riksadvokaten vektlegger i sitt mål- og prioriteringsskriv til statsadvokatene og politimestrene at alvorlige seksuallovbrudd skal ha prioritet. Utover disse føringene er det den enkelte politimester som best kan prioritere ut fra lokale utfordringer i eget politidistrikt og med utgangspunkt i sentrale prioriteringer. Det påhviler politimestrene i egenskap av ledere for den lokale påtalemyndighet å se til at Riksadvokatens mål og prioriteringer i straffesaksbehandlingen etterleves i det enkelte politidistrikt.

Riksadvokaten skal i 2016 gjennomføre en særskilt landsdekkende undersøkelse av etterforskningen i voldtektssaker. Undersøkelsen skal i særlig grad rettes mot etterforskningskvaliteten, og resultatene skal gi grunnlag for sammenligning og erfaringsutveksling mellom politidistriktene. Statsadvokatene skal ved tilsyn av politidistriktene rette særskilt oppmerksomhet mot bruken av etterforskningsplaner i voldtektssaker.

Siden regjeringsskiftet er politi- og påtalemyndigheten styrket med 1 054 nye politistillinger. Samtidig står 100 nye politijurister og 16 nye statsadvokater på lønningslisten. Da forventer jeg også raskere fremdrift og bedre kvalitet i etterforskningen også i slike saker.

Jeg nevner også at vi er i ferd med å reformere hele offeromsorgen. Det er et stort forbedringspotensial i oppfølgingen av dem som står på politistasjonen og forteller om sin historie. Det er derfor viktig å sikre bistand som skal være tilgjengelig etter innlevert anmeldelse. Det er en ekstremt vanskelig situasjon å være i – og enda vanskeligere å stå i etter at anmeldelsen er levert. Samtidig er dette kriminalitet som krever mye av aktørene i straffesakskjeden og av hjelpeapparatet.

Statens barnehus er etablert for å bedre ivaretakelsen og styrke rettssikkerheten til barn under 16 år. Barnehusene har i budsjettet for 2016 blitt styrket med 83 mill. kr.

Voldtektsofre har krav på bistand og beskyttelse og en effektiv behandling av politi og rettsvesen. Hvordan politi, påtalemyndighet og domstoler håndterer voldtektssaker, betyr mye for tilliten fra den utsatte og for befolkningen generelt. Etter min mening vil de pågående tiltakene ivareta de forholdene som tas opp av representanten.

Kari Henriksen (A) [12:13:48]: Takk for svaret. Ministeren viser til brede, egentlig tverrpolitiske tiltak som har stor oppslutning i Stortinget. Det som er utfordringen, er faktisk å få til den prioriteringen ute i ytterste ledd. Da er det ikke alltid det hjelper med flere stillinger og gode tildelingsbrev. Derfor har Arbeiderpartiet landet på øremerking i dette budsjettåret for å sikre at pengene faktisk skal gå til det som ministeren sier at de skal brukes til. Jeg vil gjerne høre om statsråden kan utdype litt hvordan en konkret vil sikre at vi ikke har kvinner som forteller at anmeldelsen ikke blir tatt alvorlig, at de ikke får avhør, at de må vente, eller at saken blir henlagt. Hvilke konkrete tiltak mener statsråden det er viktig å sette i verk for å få bort de erfaringene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:14:54]: For det første er det bra at det er brede tiltak som det er tverrpolitisk enighet om. Det kan ikke være en ulempe med tiltakene – det må være en fordel. For det andre er jeg enig i at bare det å tilføre ressurser i seg selv ikke er tilstrekkelig, men det er et viktig poeng at det er kommet flere stillinger i politiet, flere politijurister og også flere statsadvokater.

Når det er sagt, svarte jeg i mitt spørsmål også på hva regjeringen gjør ytterligere, og hva vi gjør ved siden av det, f.eks. gjennom tildelingsbrevet til Politidirektoratet, der det ligger klare føringer for kvalitet og effektiv saksbehandling av seksuallovbrudd. At Riksadvokaten sier at alvorlige seksuallovbrudd skal ha prioritet, er signaler som politimestrene må forholde seg til. I tillegg gjennomføres det i inneværende år en særlig landsdekkende undersøkelse ved siden av det viktige arbeidet med offeromsorgen.

Kari Henriksen (A) [12:15:57]: Takk for det. Jeg er helt enig med ministeren i at det er en stor fordel at det er tverrpolitisk enighet om dette. Mange av de tiltakene som ministeren lister opp, er jo tiltak som er en videreføring av den handlingsplanen som regjeringa Stoltenberg la fram, og som også har hatt bred oppslutning i Stortinget når det gjelder tiltak. Så det er ikke noen uenighet om det.

Det jeg spør om, er hvordan en klarer å følge opp i ytterste ledd. Det en ser, er at det er ikke alltid det hjelper med tiltak. Riksadvokatens direktiv er ikke nytt av året. De har hatt frister for å behandle saker mer enn bare i år, og vi ser at andelen brudd økte med 9 pst. fra 2013 til 2014. Hvordan mener ministeren at de tiltakene som han her peker på, vil sikre at den prosentandelen og den uheldige tendensen som vi ser fra disse to årene, blir brutt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:17:06]: Spørsmålet fra representanten Henriksen tar egentlig utgangspunkt i et forslag om at man skal øremerke midler til bestemte kriminalitetsområder. Det er alltid slik at det kan virke forlokkende å øremerke midler til f.eks. bestemte kriminalitetsområder, men jeg mener man må tenke veldig grundig igjennom hvilke negative konsekvenser det kan få. Regjeringens vurdering er at det ikke er et riktig virkemiddel, men det er ikke dermed sagt at vi bare skal tilføre flere ressurser, som denne regjeringen har gjort, vi må også gjøre mer. Jeg mener at nettopp det at vi følger opp det som det er bred tverrpolitisk enighet om, er veldig klare signaler også ut til de ytterste ledd om hva som skal prioriteres. For eksempel Riksadvokatens særskilte landsdekkende undersøkelse av etterforskningen i voldtektssaker og det trykket som legges på det, og ikke minst også arbeidet med å reformere hele offeromsorgen, vil være veldig viktige bidrag.