Torgeir Micaelsen (A) [11:54:14]: «Aftenposten har den siste tiden omtalt forskjellsbehandling ved norske sykehus. Systematiske undersøkelser har vist sammenhenger mellom at pasienter med høy inntekt oftere blir operert enn de med lavere inntekt. Vi vet mye om at helse er ulikt fordelt i Norge, men vi trenger mer dokumentasjon om behandlingsutslag. Sakene bør være et kraftig varsku for statsråden.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å avdekke og bekjempe slike forskjeller og for å synliggjøre variasjon i behandlinger?»

Statsråd Bent Høie [11:54:51]: En nylig publisert studie fra Kreftregisteret viser at lungekreftpasienter med høy inntekt har 66 pst. større sannsynlighet for å bli operert enn dem med lav inntekt. De med høy utdanning har 28 pst. større sannsynlighet for å bli operert enn dem med lav utdanning.

En viktig grunn til at vi innførte pakkeforløp for kreft, var nettopp å bidra til å redusere forskjellsbehandling. Dette var noe av det første jeg som helseminister gikk i gang med høsten 2013. Innføringen av pakkeforløp tar nettopp utgangspunkt i de nasjonale faglige retningslinjene, og vi sikrer at pasienten kommer inn i et planlagt forløp, med frister for hva som skal skje når i forløpet. Det betyr også at det er en koordinator som har ansvaret for at de rette tingene skjer på rett tidspunkt. Dermed vil pakkeforløpene i seg selv sikre større grad av likebehandling. Det skal være likeverdige helsetjenester i Norge. Inntekt og utdanning skal ikke bety noe for tilbudet til den enkelte pasient.

Studien fra Kreftregisteret gir viktig informasjon om variasjon. Vi trenger studier og datagrunnlag for å få økt kunnskap om det er variasjon i pasientens tilgang til og bruk av helsetjenester, basert på sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. Data fra denne og andre studier må brukes som grunnlag for å stille spørsmål om og undersøke årsakene til variasjon.

Variasjon kan være et uttrykk for underbehandling, overbehandling eller feilbehandling. Vi er nødt til å interessere oss for uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester, fordi dette kan være et tegn på dårlig kvalitet. Stor variasjon utfordrer prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester og reiser spørsmål om riktig planlegging, prioritering og kvaliteten på tjenestene.

Helseregionene har derfor i oppdragsdokumentet for i år blitt bedt om å redusere uberettiget variasjon. Alle helseregionene skal videre i fellesskap identifisere indikatorer for å måle uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenestene. Variasjon er også et tema i den neste årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Nasjonal elektronisk atlastjeneste, som ble lansert i januar 2015, viser ulikheter i forbruk av helsetjenester, men vi trenger også å se om slike variasjoner fører til variasjon i behandlingsresultat. Det arbeides nå bl.a. med å knytte variasjoner i forbruket til de kliniske kvalitetsregistrene for barn for å se om variasjon i forbruk også gir variasjon i resultat. På sikt vil dette kunne gi oss verdifull informasjon om variasjon i forbruk og resultat for flere sykdommer.

Jeg ser også at i fagmiljøet er rapporten fra Kreftregisteret grunnlag for en diskusjon. Det synes jeg er veldig bra. Det er nettopp den type diskusjon man har behov for, for å komme dypere inn i hva som er årsaken til disse variasjonene. Er de berettiget, eller er de uberettiget? Men i sum bidrar dette til å heve kvaliteten og redusere uberettiget variasjon.

Torgeir Micaelsen (A) [11:57:42]: Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at det ser ut til å være tverrpolitisk enighet i Norge om at uønsket variasjon er noe vi bør bekjempe, og som i sin ytterste konsekvens ikke støtter opp under målet om at det skal være likeverdighet blant både pasienter og annen befolkning i Norge.

Selv om denne undersøkelsen er veldig interessant, er det viktig å ta det forbehold at den ikke viser helt klar sammenheng mellom årsak og virkning. Mange vil si at en kanskje vel så viktig årsak er at folk med høy inntekt er mer «krevende» pasienter og flinkere etterspørrere også i møte med førstelinjen i helsetjenesten, f.eks. på et fastlegekontor, og at det også gir seg utslag i hva slags type behandlingsforløp man får.

Jeg vil utfordre statsråden til å reflektere noe mer rundt mer forskning, med utgangspunkt i såkalt sosioøkonomiske variabler. Vi har en del forskning som viser variasjon, men vi har ikke fullt så mye forskning om dette. Vil statsråden oppfordre fagmiljøene til å inkludere sosioøkonomiske variabler?

Statsråd Bent Høie [11:58:53]: Som jeg sa i mitt første svar, er det noe som vi ønsker mer av. Det at vi nå får bedre datagrunnlag, gir også et bedre grunnlag for den typen forskning. Vi har også lansert ganske store forskningsprosjekter gjennom Norsk forskningsråd inn mot helsetjenesten som tjenestetilbud. HELSEVEL-forskningspakken er en av de største pakkene som er utlyst på dette området, og den gir grunnlag for gode forskningsprosjekter som også belyser denne typen spørsmål.

Det er viktig at vi utfordrer tjenesten også på dette, for jeg har på bakgrunn av den kunnskapen vi allerede har, konstatert at uberettiget variasjon er en systematisk svikt i den norske helsetjenesten. Det har vi ikke behov for mer dokumentasjon om for å jobbe med. Vi er nødt til å redusere uberettiget variasjon ut fra den situasjonen vi er i nå.

Torgeir Micaelsen (A) [11:59:57]: Dette er jeg helt enig i.

En annen side ved saken er regjeringens mål om å skape den såkalte pasientens helsetjeneste, som Stortinget er enig i. Skyggesiden, hvis det går an å si det slik, i en slik type tenkning er at ikke alle pasienter har det samme utgangspunktet eller de samme ressursene for å stille de riktige spørsmålene, etterspørre og stille krav i møte med helsetjenesten på vegne av seg selv eller sin familie. Gjort på feil måte vil i for stor grad vektlegging av pasientens egeninteresse eller individuelle preferanser bidra til å forsterke forskjeller og ulikheter i helsetjenesten. Siden statsråden er veldig opptatt av å gjøre et poeng av sin visjon om pasientens helsetjeneste, kan han også reflektere noe om denne dimensjonen i diskusjonen om uønsket variasjon i den norske helsetjenesten?

Statsråd Bent Høie [12:01:02]: Det vil være et sentralt tema i den prioriteringsmeldingen som regjeringen snart skal legge fram. Utgangspunktet i pasientens helsetjeneste er at pasientens synspunkter på egen situasjon og behandling skal ha betydelig vekt. Det tror jeg det er stor enighet om, bl.a. fordi det også har betydning for resultatene av behandlingen. Det betyr at vi også må ha gode redskaper som gjør pasienten i stand til å ta den typen vurderinger, f.eks. det vi nå gjør, å utvikle ulike former for beslutningsstøtte der pasientene med bruk av ny teknologi kan få informasjon om egentlig bakenforliggende, ganske kompliserte forhold, men som på en enkel måte kan relatere seg til pasientens opplevelse og livssituasjon. En vil også kunne utjevne sosiale og kompetansemessige ulikheter mellom pasientene ved muligheten til å delta i dette.

Men det er veldig viktig for meg å understreke at den enkelte pasients mulighet for valg og beslutning har en absolutt grense. Det er når det går ut over andre pasienters muligheter. Da er det viktig at vi i bunnen har noen verdier og prinsipper for prioritering som er styrende. Det blir et hovedtema i meldingen som skal legges fram for Stortinget.

Presidenten: Da hopper vi til spørsmål 13.