Presidenten: Dette spørsmålet, fra Iselin Nybø til kunnskapsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Iselin Nybø (V) [12:02:36]: «Regjeringen har med hjelp fra budsjettsamarbeidet med Venstre og KrF økt satsingen på skolehelsetjeneste. Helsedirektoratet har utarbeidet anbefalte bemanningsnormer for skolehelsetjenesten på bl.a. ett årsverk pr. 550 elever på ungdomsskolen og ett årsverk per 800 elever i videregående skole.

Har statsråden som ambisjon å legge til rette for at norske kommuner kan nå disse målene?»

Statsråd Bent Høie [12:03:07]: Det å satse på gode oppvekstvilkår for barn og unge er udiskutabelt en riktig investering. Gode oppvekstvilkår er et mål i seg selv, samtidig som vi vet at god helse i barne- og ungdomsårene legger grunnlaget for god helse gjennom hele livet – selv i alderdommen har helsen i barne- og ungdomsårene stor betydning.

De fleste barn og unge i Norge har generelt en god helse, men noen har helseutfordringer. Flere studier tyder på at forekomsten av psykiske helseutfordringer blant barn og unge øker. Psykiske helseutfordringer kan ramme alle, alle har en psykisk helse, men noen er mer utsatt enn andre. For at utsatte barn og unge skal få den hjelpen de har behov for, må utfordringer og hjelpebehov avdekkes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Derfor er det å satse på lavterskel helsefremmende og forebyggende tilbud udiskutabelt riktig.

Når regjeringen gjennom flere år, sammen med sine støttepartier, har satset på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er det et tydelig signal om at vi tar barn og unges helse på alvor. Vi har til sammen bevilget 667 mill. kr i kommunerammen begrunnet i behovet for å styrke denne tjenesten. I budsjettforliket for 2016 ble det i tillegg bevilget et øremerket tilskudd på 100 mill. kr. til utvikling av tjenesten.

De siste årenes store oppmerksomhet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten har ført til et taktskifte i veksten i det totale antall årsverk i denne tjenesten, men veksten har i de første årene ikke vært i samsvar med veksten i midlene. For å kunne møte denne utfordringen og for å sette inn mer målrettede tiltak trenger vi mer informasjon om årsverkene i tjenestene. I dag mangler vi informasjon om fordelingen av årsverk mellom de to deltjenestene og hvordan det fordeler seg på de ulike yrkesgruppene.

På oppdrag fra departementet utredet Helsedirektoratet i 2009 alternative tiltak for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Direktoratet foreslo som hovedgrep å tydeliggjøre kravene til innhold i tjenesten, subsidiært en faglig normering. Forslagene har ikke blitt realitetsbehandlet i departementet, bl.a. fordi revisjon av forskriften for denne tjenesten er blitt utsatt, først og fremst på grunn av arbeidet med ny helse- og omsorgstjenestelov, og deretter arbeidet med stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste.

Stortinget har i Prop. 1 S for 2015–2016 anmodet regjeringen om å utrede en bindende minimumsnorm for skolehelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å få en bedre oversikt over årsverkssituasjonen i tjenesten samt å utrede mulige løsninger for, og virkninger av, en bindende minimumsnorm i tjenesten. Når informasjonen fra direktoratet foreligger, vil det være et godt utgangspunkt for å ta en diskusjon videre om hvordan vi kan nå målene om en enda bedre kommunal helsetjeneste til barn og unge.

Iselin Nybø (V) [12:06:06]: Først vil jeg takke for svaret fra statsråden.

Det er bra at vi har ambisjoner på vegne av skolehelsetjenesten, for det er viktig. Voldtekt og seksuelle overgrep er alvorlige forbrytelser som vi som samfunn må gjøre enda mer for å bekjempe. Det er alvorlig for samfunnet, men ikke minst rammer det hardt den enkelte som er utsatt for det.

I møte med flere elever får vi tilbakemelding om at seksualundervisningen på skolen ikke holder mål. En av de tingene de etterlyser, er refleksjoner, det å snakke om, det å tenke rundt dette med grensesetting. Seksualundervisningen handler i stor grad om helt andre ting enn hva som er greit, hva som ikke er greit, hva er en voldtekt, når skal man si nei. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvilken rolle skolehelsetjenesten kan ha i seksualundervisningen framover for å bedre kvaliteten og for å få et litt annet perspektiv enn det som er i dag.

Statsråd Bent Høie [12:07:09]: Jeg mener at skolehelsetjenesten kan spille en viktig rolle i veldig mye av skolens arbeid. Nå har også kunnskapsministeren, som sitter her, understreket at livsmestring i mye større grad skal være en integrert del av undervisningen som foregår i skolen, i hele bredden, og kompetansen som er i skolehelsetjenesten, er jo viktig i den sammenhengen. Vi er også derfor opptatt av at skolehelsetjenesten er en tjeneste, men også en bredde i kompetanse. Vi har f.eks. vært opptatt av at kommunene skal ha psykologer. Derfor har våre partier vært enige om at det skal vi stille et lovfestet krav om. Det er viktig. Det er også sånn at Helse- og omsorgsdepartementet nå jobber med en egen strategi for seksuell helse, og vi skal også før sommeren legge fram en egen ungdomshelsestrategi.

Iselin Nybø (V) [12:08:07]: Jeg takker nok en gang for svaret, og vil følge opp litt det som statsråden er inne på, det med bredde i skolehelsetjenesten, for voldtekt og seksuelle overgrep er jo noe som også har en bredde i seg. Noen skoler har ansatt politifolk på skolen, ikke nødvendigvis på grunn av det, men for å lage en bredde i det tilbudet som de kan gi.

Hvilke yrkesgrupper ser statsråden for seg at vi kan rekruttere inn i skolehelsetjenesten for å bidra i arbeidet mot det som går på seksuelle overgrep, det som går på voldtekt, det som handler om de utfordringene som ungdommer dessverre av og til står overfor? Og hvordan kan vi gå fram for å rekruttere andre yrkesgrupper enn bare helsesøstre og psykologer inn i skolehelsetjenesten?

Statsråd Bent Høie [12:08:59]: Det er først og fremst et ansvar for kommunen som har ansvar for tjenesten, men de yrkesgruppene som veldig ofte trekkes fram, er selvfølgelig helsesøstre, og også psykologer, fysioterapeuter, men også personell som har mer sosialfaglig kompetanse. Jeg tror at det er i kombinasjonen mellom disse ulike gruppene at man kan finne gode løsninger. Men da er det også veldig klokt at disse beslutningene skjer lokalt, og det er jo en av grunnene til at regjeringen har vært imot en øremerking av tilskuddene til f.eks. én spesifikk yrkesgruppe på dette området.

Så er det sånn at de tilskudd til den øremerkede potten som Stortinget bevilget i 2015, har vi nå utlyst som en belønningsordning for de kommunene som kan vise at de har brukt pengene som er bevilget til frie midler, til rett formål. De kan nå få en ytterligere belønning. Derfor tror vi også at vi her vil se en bedre vekst i årsverkene samlet sett for denne tjenesten i årene framover.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 8.