Kirsti Bergstø (SV) [12:31:47]: Jeg tillater meg å referere spørsmålet til kunnskapsministeren:

«Seksuell trakassering, voldtekt og seksuelle krenkelser er et samfunnsproblem som må bekjempes og forebygges. Det er få andre arenaer enn skolen som kan sikre at alle barn og unge lærer om, diskuterer og reflekterer rundt kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting.

Hvilke nye, konkrete tiltak vil statsråden gjennomføre i skolen for å forebygge seksuell trakassering og voldtekt?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:32:19]: To overordnede betraktninger først: For det første er jeg enig med representanten Bergstø i at det er et samfunnsproblem. Det er kanskje et av de aller viktigste utviklingstrekkene de siste 20–30 årene – at det har gått fra å bli ansett som et privat problem, altså noe som rammer den enkelte, til at man ser at dette er noe som har noen mønstre bak seg. Det er ikke tilfeldig hvem som rammes. Dermed er det også et samfunnsproblem. Det er litt tilsvarende det at familievold en gang i tiden ble sett på som nærmest en privatsak. Det er det ikke. Det er et samfunnsproblem.

Det andre er at jeg forstår at representanten Bergstø etterlyser nye, konkrete tiltak. Jeg vil bare understreke at minst like viktig er det hele tiden å se om de tiltakene vi faktisk har, fungerer – at vi ikke bare gjør nye ting, men også ser om det vi gjør, fungerer.

Så har skolen en viktig rolle i arbeidet med hensyn til å oppdage og forebygge at trakassering, vold og krenkelser skjer, og ikke bare på skolen. Men skolen har også en rolle i å bevisstgjøre og gi kunnskap til elevene. I forrige spørsmål var jeg inne på hva vi gjør i barnehage- og lærerutdanningene. Når det gjelder grunnopplæringen, inngår temaet i flere fag, og omtale av seksualitet, seksuell grensesetting, vold og seksuell orientering ligger inne i flere av kompetansemålene i læreplanene. Vi har nylig lagt frem en stortingsmelding, Fag – Fordypning – Forståelse, hvor vi viser til at dagens læreplaner er preget av stofftrengsel. Det er rett og slett for mye der. Det fører til at læreplanene ikke legger godt nok til rette for elevenes dybdelæring. Vi foreslår en opprydding. Vi foreslår at læreplanene skal bli mindre. Men vi foreslår også en fagfornyelse for å sikre at skolefagene videreutvikles. Vi har foreslått noen tverrfaglige temaer, som ikke er nye for skolen. De er der i stor grad i dag, men vi foreslår at det er disse som skal prioriteres i fagfornyelsen, og da på fagenes premisser. Et av de foreslåtte temaene er folkehelse og livsmestring. Noe av formålet skal være at man kan se fag og fagkunnskap i sammenheng med aktuelle, relevante og viktige problemstillinger i elevenes liv. I stortingsmeldingen står det omtalt at selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet kan være relevante temaer under det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Til slutt vil jeg også nevne at regjeringen i april i år presenterte oppfølgingen av NOU 2015: 2, Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, altså fra det såkalte Djupedal-utvalget. Selv om man ofte ikke tenker på seksuelle krenkelser som en del av mobbeproblematikken, så er det det i aller høyeste grad. Seksuell trakassering – skjellsord som er enten kjønnsbaserte eller basert på bestemte seksuelle legninger eller hva det skulle være – er også mobbing. Så det generelle arbeidet mot mobbing i skolen inkluderer i aller høyeste grad også dette.

Kirsti Bergstø (SV) [12:35:19]: Jeg takker for svaret. Det kan være mange gråsoner i en krenkelse, det kan ta tid før man erkjenner hva som har skjedd, og veldig mange opplever både skyld og skam, som gjør at det kan være vanskelig å fortelle om hva som har skjedd, og også plassere ansvaret der det hører hjemme, hos overgriperen eller den som utfører krenkelsen. Kanskje man også var beruset idet krenkelsen fant sted, og dermed ikke husker. Vi har jo sett en kjent scene fra serien SKAM, der Noora hamler opp med broren til William, Nikolai, etter at hun ikke vet hva som har skjedd.

Spørsmålet er hvordan vi skal gi unge selvtilliten Noora viser i SKAM, og hvordan vi skal gi unge menn som Nikolai respekt for andres grenser og kunnskap om å kunne lese de signalene som er i en situasjon, og skjønne at nei er nei. Spørsmålet er hvordan skolen skal bidra til akkurat det, altså en kvalitet i seksualundervisningen som virker i unges liv.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:36:27]: Jeg er for det første enig i at det kan være mange gråsoner, og at det heller ikke nødvendigvis er slik at det er like lett å være tydelig i tilbakemeldingene når man melder dette videre – kanskje særlig gjelder det krenkelser. Har man vært utsatt for klare overgrep, er det lettere å finne spor, det er kanskje tydeligere også for en selv at dette er noe man må melde fra om videre.

Et par poeng: Samarbeid mellom de forskjellige instansene i kommunen er helt avgjørende her. Når skolen skal ruste elevene til livet videre, er det også avgjørende at kommunen og skolene klarer å trekke på kompetansen som er – helsesøstertjeneste, helsetjeneste og politi og justismyndigheter ikke minst.

Det andre er at uten at man skal gå for detaljert inn i akkurat serien SKAM, så illustrerer det at dette ikke bare dreier seg om seksualopplæringen. En annen problemstilling er f.eks. bruken av digitale, sosiale medier – hva er lov, hva er ikke lov? Det er en ting som vi har lagt veldig mye vekt på: å forhindre digital mobbing, men også opplyse elever om at f.eks. det å spre bilder av andre i kompromitterende situasjoner ikke bare er dumt, det er også ulovlig. Man kan straffes for det, og man blir straffet for det.

Kirsti Bergstø (SV) [12:37:44]: Jeg deler statsrådens syn fullt ut, og nettopp derfor er det viktig at man har et bredt perspektiv på kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting. Hva er en krenkelse? Hva er frivillighet? Hvordan skal man håndtere de tingene som kan være veldig vanskelig å finne ut av i barn og unges liv når det gjelder seksualitet og det å vokse til? Da er det viktig med forebygging, at man våger å røre ved temaet, at man har trygge og tilgjengelige voksne i barnehagen og i skolen som kan bære både vonde og gode hemmeligheter og være til stede for undring og samtale. Da tror jeg det er lurt å begynne tidlig med den samtalen, med den formen for undervisning eller tematikk. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden vil trygge at også de minste får en kjennskap til tematikken, altså i barnehagene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:38:49]: Allerede i rammeplanen i barnehagene i dag, innholdsdokumentet som styrer barnehagen, kan man si, er det formuleringer og forankringer som skal gjøre at barn blir klar over f.eks. egen kropp, problemstillinger rundt det, grensesetting, den type ting. Vi har også varslet at vi kommer til å lage en ny rammeplan, og jeg ser det som helt naturlig at det både ivaretas og videreutvikles i en ny rammeplan. Det må selvfølgelig gjøres på barnas premisser.

Jeg vil også nevne at i kjølvannet av de veldig, veldig alvorlige overgrepssakene som har vært, og som nå er under etterforskning i flere barnehager i flere byer i Norge, har jeg hatt et møte med relevante aktører innenfor barnehagesektoren for å se på om vi trenger mer nasjonal støtte, retningslinjer, informasjon og veiledning, nettopp for å gjøre personalet i stand til å kunne se og oppdage det dersom overgrep skjer. Det er verdt å minne om at de fleste overgrep jo ikke skjer i barnehagen, men andre steder.

Helt til slutt vil jeg allikevel advare mot at man blir for detaljert fra politisk hold og fra Oslo, for i stor grad må vi også stole på både kommunene og på lærernes og pedagogenes faglige skjønn.