Ruth Grung (A) [11:55:33]: «Tvang er en alvorlig inngripen. Norge topper Europa-statistikken på bruk av tvang. FN og Europarådet har gjentatte ganger tatt dette opp. Nå dokumenterer VG at Helsedirektoratet har feilinformert, og at det faktisk er økt bruk av tvang og ikke mindre. Helsedirektoratet kan heller ikke si når de vil være i stand til å rapportere rett. VG viser også til store geografiske forskjeller i bruk av tvang.

Når kan Stortinget forvente å få rett informasjon om bruk av tvang, og hvordan vil statsråden sikre mindre bruk av tvang?»

Statsråd Bent Høie [11:56:08]: Jeg er helt enig med representanten Grung: Å bruke tvang for å behandle syke mennesker er en alvorlig inngripen. Tvang er ofte en dårlig løsning, og det skal være siste utvei når alt annet er prøvd. Jeg er derfor skuffet over at helsetjenestene – tilsynelatende – i så liten grad har klart å legge om sin praksis på dette området.

Vi har lenge vært klar over at de nasjonale tvangstallene har vært mangelfulle – dette til tross for gjentatte, tydelige krav overfor helseforetakene om å sørge for korrekt innrapportering. Som representanten Grung viser til, gir VGs gjennomgang av tvangsvedtak grunn til å tro at omfanget av visse typer tvang er langt større enn hva helseforetakene har innrapportert til Norsk pasientregister.

Dette er urovekkende. Det bør også være en klar vekker for helseforetakene. Når pressen dokumenterer at sykehusene rapporterer feilaktig og for lave tall for bruk av tvang sammenliknet med hva som er reell praksis, er det veldig forståelig at pasienter, pårørende og andre stiller spørsmål ved om helsetjenesten har tilstrekkelig kontroll, og i hvilken grad det arbeides med å kvalitetssikre behandlingen av de mest alvorlige psykiske lidelsene.

Det er uholdbart at helsemyndighetene og offentligheten ikke har fått riktig informasjon om hvor mye tvang som brukes i tjenesten, og at dette har pågått i mange år. Det er alvorlig dersom helseforetakene selv ikke har oversikt. Kunnskap om egen tvangsbruk, hvor mye og hvilken tvang som brukes i hvilke situasjoner, er en forutsetning for å kunne følge med på utviklingen over tid og sette i gang tiltak for å øke frivillighet der det har effekt.

Jeg vil om kort tid kalle inn fag- og brukermiljøene til et møte om innsatsen for å sikre mindre bruk av tvang og riktig bruk av tvang når et slikt tiltak er helt nødvendig. I tillegg tar vi initiativ til å endre og gjennomgå regelverket for bruk av tvang.

Når det gjelder tvangsdata, er problemstillingen løftet inn i dialogen med de regionale helseforetakene og med Helsedirektoratet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når kvalitetssikrede tall foreligger.

Ruth Grung (A) [11:58:14]: Jeg oppfatter at ministeren tar dette på det alvoret som det bør tas. Sist mandag oppsøkte jeg Helse Bergen og hadde en hel dag knyttet opp mot psykiatri. Jeg var bl.a. ute på Sandviken sykehus og fikk se hva en protokoll er. Jeg ble ganske overrasket – det er faktisk bare en linje. Så lurer jeg på: Hvilket arbeid gjør da kontrollkommisjonen? Egentlig ser de bare om en lege har signert, og det holder ikke. Samtidig er det jobbet lenge med å forbedre det elektroniske verktøyet, for der ligger dokumentasjonen på hva som er gjort i forkant – eller bør i hvert fall gjøre det – når det gjelder å avverge bruk av tvang.

Oppfølgingsspørsmålet er: Vil ministeren ta initiativ for å få på plass elektronisk verktøy, sånn at man slipper å ha uavhengige, gammeldagse protokoller, men at alt foreligger på ett sted? Da burde det også være enklere for kontrollkommisjonen å gjøre sitt arbeid.

Statsråd Bent Høie [11:59:15]: Dette kommer vi til å følge opp ganske bredt. Vi har selvfølgelig i første omgang bedt de regionale helseforetakene om status på arbeidet med å sikre god data. Et sentralt spørsmål, som må besvares, er: Når kan vi forvente at data som leveres, er riktig? Dette var også tema på mitt samlede foretaksmøte i dag.

Departementet vil også drøfte saken med Helsedirektoratet, som er ansvarlig for SAMDATA-publikasjonene. Så vil vi vurdere behov for videre tiltak. God og brukervennlig elektronisk rapportering kan selvfølgelig være et viktig tiltak, men det kan ikke være en unnskyldning for ikke å rapportere riktige tall. For tallene finnes og skal rapporteres. Noe annet er uakseptabelt.

Ruth Grung (A) [12:00:15]: Det jeg også fikk mer innsyn i, var at det selvfølgelig er store forskjeller i bruk av tvang, og det er vanskelig å vite hva som er rett, og hva som er galt. Jeg var også på BUP, og de har ikke bruk av tvang i det hele tatt, mens en stor andel av dem som opplever relativt mye beltebruk – som vi som ikke er involvert, kanskje føler er et av de største inngrepene – er nettopp unge jenter som er utsatt for overgrep, og som kanskje synes at det er bedre med belter enn å bli fastholdt av menn. Medisinbruken er kanskje heller ikke riktig.

Jeg vet at ministeren har sagt at han skal starte et nytt NOU-arbeid, men jeg håper at vi bruker den kunnskapen vi har nå, til allerede å sette i gang tiltak, for dette er jo en av de pasientgruppene som er mest utsatt. Og de som jobber innenfor området, bør få god dokumentasjon, slik at de kan sammenlikne, se historikken og se hva som skjer videre med den enkelte pasient.

Statsråd Bent Høie [12:01:09]: Ja, Stortinget vil før sommeren få seg forelagt et omfattende lovarbeid på dette området, der vi gjennomgående styrker pasientens rettssikkerhet i forbindelse med bruk av tvang. Ett av tiltakene som vi der kommer til å foreslå, er at i de tilfellene der det brukes tvang, skal pasienten ha rett til å ha en evalueringssamtale med helsepersonell i etterkant, der pasientens opplevelse av bruken av tvang skal journalføres. På den måten kan en, hvis det oppstår en vurdering av behovet for tvang på et senere tidspunkt, se til hva pasienten selv vurderte i en sånn situasjon, og legge vekt på det. Det vil også gi oss økt kunnskap om den tvangsbruken som er i tjenesten. Det er ett av mange tiltak som nå vil bli foreslått. I tillegg kommer vi til å nedsette et NOU-utvalg, men det er et mer omfattende arbeid.