Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:42:21]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at bestandsmålene for rovvilt som ligger over avtalens måltall, kommer ned på avtalte måltall slik at rovviltforlikets todelte målsetting om fortsatt beitebruk i hele landet sikres?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:42:44]: De siste endelige bestandstallene viser at vi ligger under bestandsmålet for bjørn, gaupe og ulv, mens vi ligger over bestandsmålet for jerv. For kongeørn ligger vi om lag midt i intervallmålet.

For de artene som ligger under målet, er det bjørn som er den største utfordringen. Vi har under halvparten av de ungekull Stortinget har vedtatt at vi skal ha. Et viktig tiltak er og vil fortsatt være å beskytte hunnbjørner fra felling. Vi bør også vurdere et nærmere samarbeid med Sverige, da bjørnebestanden er grenseoverskridende.

For gaupe hadde vi i fjor en bestand som lå 4,5 ungekull under det nasjonale målet på 65 årlige ungekull. Gaupebestanden reguleres effektivt med kvotejakt, og målet skal nås gjennom de kvoter som settes.

Endelig bestandsrapport for ulv viste to helnorske ungekull vinteren 2014–2015. Målet er tre årlige, helnorske ungekull. Foreløpig bestandstall denne vinteren viser at vi trolig ligger godt over bestandsmålet, men neste endelige bestandsrapport foreligger 1. juni. For ulv er lisensfelling et godt bestandsregulerende virkemiddel, og målet skal primært nås gjennom de kvoter som settes.

Jervebestanden har de senere år vært over bestandsmålet på 39 årlige ungekull. Siste rapportering viste 65 kull i 2015. Av disse ble 17 tatt ut gjennom ekstraordinære uttak, slik at bestandstallet i beitesesongen 2015 var på 48 ungekull. Det er ni over målet.

Den største utfordringen vi har knyttet til jerv, er å effektivisere lisensfellingen. Derfor åpnet vi i fjor for praktisk utprøving av nye virkemidler for å gjøre lisensfelling av jerv mer effektiv. Virkemidlene skal prøves ut over tre år og omfatter bruk av kunstig lys på åte for jerv og bruk av elektronisk overvåkning av fangstbås. I tillegg har vi gjort det mulig etter søknad til kommunen å bruke snøskuter for å drive tilsyn av jervebås og bruk av snøskuter til uttransportering av åte og jervebås.

Denne våren er det så langt registrert langt færre jerv enn i 2015. Frem til 3. mai er det registrert 30 ungekull av jerv. Av disse er to tatt ut gjennom ekstraordinære hiuttak. I tillegg er det gjort ekstraordinære uttak av 19 enkeltdyr, slik at det til sammen er tatt ut 25 enkeltdyr. Endelig tall for jervebestanden foreligger 1. oktober.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:45:04]: Som statsråden sikkert har skjønt, er jeg fra Oppland, og jeg er sjølsagt veldig opptatt av jervebestanden som er i Oppland.

Som statsråden sier, er det 65 kull med jervevalper, noe som vel tilsier ca. 340 voksne dyr, i Norge. Det er 26 kull over bestandsmålet – bestandsmålet er 39. I 2014 hadde vi 52 kull. Alle regioner ligger over. I Hedmark var det i fjor 17 kull, og nå er det 10, Oppland hadde 10 kull, og målet er 4. Det var satt en jaktkvote i Oppland i år på 21 dyr, og lisensjakta tok ut 7 dyr. Det vil si at vi har 14 ekstra dyr i fjellet, som ikke skal være der. Statsråden pekte på de tiltakene som var satt i gang når det gjelder det med åte og lys – scooter for å se etter åtene bl.a. – men vi vet at vi har veldig vanskelig jaktterreng (presidenten klubber) i Oppland, med vær- og føreforhold og store områder … (presidenten klubber igjen).

Statsråd Vidar Helgesen [11:46:11]: Vi er enige om at lisensfellingen ikke har vært effektiv nok til å holde jervebestanden på det nasjonale bestandsmålet på 39, og det er også derfor vi har gjort forskriftsendringer: for å prøve ut nye virkemidler. Det er i alt syv prosjekter, fordelt på nesten hele landet. Et av disse prosjektene er i Oppland. Jeg mener at vi må la disse prøveprosjektene nå få gå sin gang – de skal vare i tre år – og at vi må se effekten av dette før vi evaluerer effekten og eventuelt vurderer nye, ytterligere, andre virkemidler. Et tiltak som jeg mener vil ha stor tapsreduserende effekt, er bl.a. tidligere nedsanking av sau i prioriterte jerveområder. Opptil halvparten av tapet skjer ifølge undersøkelser etter 1. september, og jeg kommer derfor til å be regional forvaltningsmyndighet om å se nærmere på dette.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:47:10]: Problemet i Oppland er at det er for mange dyr der. Vi har ikke greid å ta ut på de ekstraordinære tiltakene, og da må vi se på hva det er som er feil med de ekstraordinære tiltakene. Det er bl.a. det at folk ikke kommer tidlig nok ut i området for å kunne ta ut de dyrene som er der, på grunn av vær- og føreforhold, storm i fjellet osv. En skjønner sjøl at det ikke er veldig lett å drive med jakt da.

Det som Rovviltnemnda i Oppland har spurt om, er å få lov til å overta forvaltningen fra 15. februar til 1. juni, og jeg syns personlig at det ville være en veldig god idé. Vi vet også at statsråden tidligere har tatt til orde for at det skal være en evaluering, som kommer nå til sommeren, men det er allikevel en god stund fram til sommeren, og det er for mange dyr i området nå.

Spørsmålet er: Hvilke tiltak er det statsråden vil iverksette nå for å ta ut den resterende delen av den kvoten, som er for høy, og de dyrene som er for mange, nå før vi setter sauene på beite?

Statsråd Vidar Helgesen [11:48:07]: Det er ikke overraskende at det vil ta noe tid før disse ekstraordinære, nye tiltakene vil ha full effekt, men vi registrerer denne våren – landet over – langt færre jerver enn i 2015. Det tyder på en effekt. Og jeg tror det er viktig at vi lar prøveordningen få lov til å få noe tid før vi konkluderer. Men det er viktig å ha en løpende oppmerksomhet om dette. Vi ønsker å komme ned på bestandsmålet, og det er viktig også med en god dialog med de regionale forvaltningsmyndighetene om utviklingen.