Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bård Vegar Solhjell til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten Heikki Eidsvoll Holmås.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:36:25]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Kva er grunngjevinga for at statsråden valde å instruere Miljødirektoratet til å gje løyve til ekstraordinær felling av bjørn på eigedommen til leiaren av Nord-Trøndelag Høgre, Anders Kiær?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:36:45]: Rovviltpolitikken er, som representanten er godt kjent med, basert på en todelt målsetting. Det innebærer at vi gir beitenæring prioritet i noen områder og rovdyr prioritet i andre områder. Vi skal ha en lav terskel for uttak av rovdyr som kan gjøre eller gjør skade i prioriterte beiteområder, og samtidig skal vi ha en tilsvarende høy terskel for felling av rovdyr i rovviltprioriterte områder.

Denne regjeringen har hele tiden vært klar på at vi ønsker å benytte det handlingsrommet som finnes i rovviltforvaltningen for å dempe konfliktene og tap av beitedyr. Derfor har vi vært tydelige på at vi bl.a. har en lavere terskel enn den forrige regjeringen for felling av rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av beitesesongen. Det er det generelle bakteppet for den instruksen som ble gitt til Miljødirektoratet i denne saken.

Den aktuelle bjørnen befant seg i et område der beitenæring prioriteres, og det ble vurdert som hensiktsmessig raskt å iverksette felling av bjørnen for å unngå en mulig skadesituasjon når sauen slippes på beite.

Det er ikke vanlig at departementene instruerer etatene i enkeltsaker. Blant annet med bakgrunn i behov for raske avgjørelser kan det likevel være situasjoner hvor dette er hensiktsmessig. Da er forutsetningen selvfølgelig at det skjer innenfor de rammer som Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforliket setter.

Jeg er opptatt av at direktoratet styres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Instruksen i denne saken innebærer ikke etablering av en ny praksis fra min side.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:38:26]: Jeg vil gjerne understreke at det mangler en skriftlig vurdering i vedtaket, og det må jo være i strid med naturmangfoldloven. I fjor ble det tatt tre sau i dette området, av bjørn. Den bjørnen ble skutt i fjor sommer. Den bjørnen som nå ble skutt, har ikke gjort noe kjent skade, og det var ikke historisk grunnlag i beiteområdet på at denne bjørnen kom til å gjøre noe skade. Erfaring tilsier tvert imot med stor sannsynlighet at bjørnen etter oppvåkning ville vandret langt fra området der den lå i hi.

Statsråden nevnte beiteområde. Men det aller meste av utmarksarealet i Norge er beiteområde. Betyr det nå at all bjørn som oppholder seg i beiteområder fra nå av, er «avfredet» uavhengig av hva slags skadepotensial det er ved bjørnen, eller er de bare «avfredet» dersom de befinner seg på beiteområdet til et høyremedlem som er god på å lobbe i baren på landsmøtet?

Statsråd Vidar Helgesen [11:39:17]: Med referanse til representanten Eidsvoll Holmås’ siste poeng har jeg lyst til å understreke at søknad om denne fellingen ble innlevert av Stor-Elvdal kommune, og at det skjedde før Høyres landsmøte.

Det er altså slik at vi mener det skal være en lav terskel for å tillate felling av rovdyr i prioriterte beiteområder. Derfor har vi senket terskelen for det, fordi i de tilfeller hvor et rovdyr vurderes å utgjøre et skadepotensial i kommende beitesesong, ønsker vi å treffe forebyggende tiltak. Vi mente i denne situasjonen at det var behov for en rask felling for å avverge fremtidige skader på sau i området. Det er på linje med en praksis vi har fulgt. Det å gi en instruks i et enkelttilfelle er ingen praksis, men det er heller ikke utelukket.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:40:14]: Det ble gitt en instruks, men det ble jo ikke gitt noen skriftlig, faglig vurdering i vedtaket. Derfor er spørsmålet mitt: Når nye saker av denne typen kommer, vil statsråden da tillate Miljødirektoratet å få gjøre en egen faglig vurdering før vedtaket fattes? For det er grunn til å stille spørsmål ved hva slags saksbehandlingspraksis som egentlig gjelder nå.

Statsråden har et ansvar for å følge opp Stortingets mål om 13 årlige ynglinger av bjørn i Norge. Det er noe nedgang i bjørnebestanden, fra 166 dyr i 2010 til 128 bjørn i 2015. Den årlige ynglingen for 2015 er estimert til under seks, med andre ord langt under Stortingets mål. Hva er sannsynligheten for at statsråden klarer å nå Stortingets bjørnemål, dersom statsråden har tenkt å skyte bjørn som ikke gjør skade, men som er i beiteområde?

Statsråd Vidar Helgesen [11:41:12]: Jeg har lyst til å understreke at det er Stortingets føringer om en tydelig soneforvaltning og en lav terskel for uttak av rovdyr som er bakgrunnen i denne saken. I denne saken var det behov for en rask avgjørelse, og det var vurderingen, bl.a. fordi det var gode sporingsforhold i denne perioden, og man nylig hadde mottatt kunnskap om bjørnens posisjon. Det er ofte utfordrende med ekstraordinære uttak, og da er det viktig å utnytte gode forhold for felling, når disse byr seg. Instruksen ble gitt skriftlig. Det var også viktig for at vi skulle sikre åpenhet i denne saken.

Når det gjelder behovet for å få bjørnebestanden opp, er det slik at det viktigste tiltaket vi kan gjøre der, er å verne om bjørnebinnene. Det er der utbredelsen i både antall og areal øker svært sakte. De lever stort sett i grenseområdene til våre naboland, mens hannbjørner er mer streifdyr og oftere vil befinne seg i beiteprioriterte områder.