Hege Haukeland Liadal (A) [12:18:37]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til næringsministeren:

«Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslo vi å bevilge 1 mrd. kroner til miljøteknologiordningen, 116 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag. Arbeidsledigheten i Norge er nå den høyeste på over 20 år. Sør-Vestlandet er hardt rammet. Situasjonen krever politisk handling.

Med dette bakteppet, hvorfor vil ikke regjeringen bli med på denne miljøteknologiordningsatsingen?»

Statsråd Monica Mæland [12:19:20]: Regjeringen deler representantens tro på potensialet for utvikling av miljøteknologi i Norge, og derfor blir miljøteknologiordningen styrket med 174,5 mill. kr til 504,5 mill. kr over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2016. Siden regjeringen tiltrådte, har ordningen økt med over 244 mill. kr fra 260 mill. kr – altså nesten en dobling. Det er en satsing.

I tillegg er det slik at styrking av miljøteknologiordningen bare er ett av flere tiltak i regjeringens satsing på forskning og innovasjon. Vi har også styrket ordninger som Brukerstyrt innovasjonsarena og FORNY2020 i Norges forskningsråd og etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge og SkatteFUNN-ordningen.

Disse andre ordningene bidrar også til utvikling av mer miljøvennlige løsninger. I 2015 gikk 34 pst. av alle Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd til miljøvennlige prosjekter. I statsbudsjettet for 2016 bevilges det nærmere 2,4 mrd. kr mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert styrking av SkatteFUNN-ordningen. Vår satsing på FoU og innovasjon skal fremme omstilling til et grønnere og mer kunnskapsbasert næringsliv, økt aktivitet i økonomien og styrke sysselsettingen.

Som representanten påpeker, mister nå mange jobben i næringer og områder som berøres av den lave oljeprisen, bl.a. på Sør- og Vestlandet. For å lette omstillingen og bidra til at folk kommer raskere i arbeid, la regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kr i statsbudsjettet for 2016. På Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter den ettårige tiltakspakken tiltak på til sammen 450 mill. kr, som skal fremme mer forskning, mer innovasjon, flere gode gründere, nye lønnsomme bedrifter og nye arbeidsplasser.

Vår satsing på landsdekkende og bredt innrettede ordninger sørger for at de beste prosjektene får støtte. Samtidig ser vi at Innovasjon Norge og Forskningsrådets ordninger treffer godt der omstillingsbehovet er størst. For eksempel øker tildelingene fra Forskningsrådets BIA-ordning og Innovasjon Norges ordninger – som etablerertilskudd og FoU-kontrakter – i Rogaland og Hordaland.

Mye tyder på at innsatsen virker. Ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå har støtten fra Innovasjon Norge positive effekter på både sysselsetting, omsetning og verdiskaping.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:22:04]: Jeg takker for svaret.

Arvid Nesse, som leder et testsenter for havvind på Karmøy, fikk nei til å samle havvindaktører på Vestlandet, med den begrunnelse at det var for kort tid siden et lignende prosjekt ble støttet.

Tilbakemeldinger fra Innovasjon Norge i Rogaland er at det er viktig å gi rom for en noe bredere tolkning av miljøteknologiordningen, og at det også tar tid før de mulighetene som ordningen gir, blir kjent. Vi vet at det er store søknader på vei. Vi vet at det allerede er gode søknader inne. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en bredere tolkning av miljøteknologiordningen, eller eventuelt gjøre ordningen bedre kjent?

Statsråd Monica Mæland [12:23:04]: Det er en utfordring å gjøre alle de ordningene vi har, kjent for dem som trenger det. Spesielt er jeg opptatt av at små og mellomstore bedrifter får bedre kunnskap. Derfor jobber Innovasjon Norge og Forskningsrådet målrettet med både å forenkle ordningene og å gjøre tilgangen mer kjent, ikke minst veien inn i det litt mangehodede trollet – hvis jeg kan kalle det det – som offentlige virkemidler kan være. Det arbeidet pågår. Det er prioritert, og det er det viktig at vi er gode i.

Når det gjelder vurdering av enkeltprosjekter, er det heldigvis slik at det gjør ikke vi fra politisk ledelse i departementet. Dette er det fagfolk og uavhengige som skal beslutte.

Jeg har ikke fått tilbakemeldinger om at mandatet til miljøteknologiordningen bør endres, men kommer det på mitt bord, vil jeg selvfølgelig vurdere det.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:23:57]: Jeg takker for svaret og signalet.

Det er fristende igjen å minne om at alarmen går på Vestlandet. Det er fristende å sitere Carl I. Hagen, som på landsmøtet til Fremskrittspartiet kalte det en krise at regjeringen har gjort «for lite, for sent».

Men tilbake til utgangspunktet. Regjeringen letter skatteinnkrevingen med 50 mill. kr daglig. På Vestlandet kunne vi etter to dager med regjeringens skattelettelser bygd to elferger. Hva tror statsråden med ansvar for næringsutvikling er det viktigste – to dager med skattelette eller bygging av én elferge?

Statsråd Monica Mæland [12:24:54]: Jeg trodde faktisk frasen «for lite, for sent» var oppbrukt fra Arbeiderpartiets side. Det var «for lite, for sent», det var «for mye, for tidlig». Jeg tror man må bestemme seg.

Jeg både bor på og besøker jevnlig Vestlandet. Jeg opplever ingen bedrifter som sier at de trenger økte skatter og avgifter, tvert imot. Formuesskatten treffer verdier som disse bedriftene eide i fjor. De nedbemanner. De tar ikke utbytte. Det de ber om, er at vi ser på skatteordningen, fordi den bidrar til å gjøre usikkerheten større.

Jeg er opptatt av at vi har gode ordninger som bedriftene skal kunne benytte, som miljøteknologi, som ordninger innen Innovasjon Norge. Enova har fått økte rammer. Vi har tilført både forskning, kunnskap og innovasjon mange midler – 2,4 mrd. kr fra vi tiltrådte i 2013. Det er en tydelig og klar satsing på å bistå bedriftene i omstilling, men vi må også være opptatt av et … (presidenten avbryter).