Marit Nybakk (A) [11:58:42]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksminister Børge Brende:

«Vi har nylig sett tv-bilder fra Øst-Tyrkia, der krigen mellom myndighetene og PKK rammer sivilbefolkningen sterkt. I Oslo har kurdere demonstrert mot den tyrkiske regjeringens bombing av sivile mål.

Vil utenriksministeren ta situasjonen opp med tyrkiske myndigheter?»

Utenriksminister Børge Brende [11:59:09]: De siste måneders kamper mellom tyrkiske sikkerhetsstyrker og det kurdiske arbeiderpartiet, PKK, har skapt store lidelser og kostet altfor mange liv.

Det er svært beklagelig at den over to år lange dialogen og tilnærmingen mellom myndighetene og kurdiske representanter ble brutt sommeren 2015. Den voldelige konflikten om økte rettigheter for det kurdiske mindretallet i Tyrkia har pågått i over 30 år. Den er fortsatt Tyrkias største politiske utfordring og mest påtrengende og uløste sikkerhetsproblem. Både tyrkiske myndigheter, EU og USA har listet PKK som en terrororganisasjon. Det regionale bildet vanskeliggjør situasjonen. PKK har tilhold i Nord-Irak, mens PYD/YPG holder til i Syria. Utviklingen i nabolandene og kontakten mellom PKK og PYD/YPG forsterker tyrkiske myndigheters bekymring for kurdisk separatisme.

Vold og væpnet makt er ikke akseptable politiske virkemidler. Denne konflikten må løses politisk i Tyrkia. Dette synet er solid forankret i norsk utenrikspolitikk og har vært hevdet i lang tid.

På linje med en rekke andre land, EU og USA inkludert, oppfordrer Norge konsekvent tyrkiske myndigheter til å gjenoppta dialogprosessen med sikte på å finne en politisk løsning på kurderproblemet.

Under mitt besøk i Ankara den 12. januar oppfordret jeg også lederen for det prokurdiske partiet HDP, som har den tredje største partigruppen i parlamentet, til å finne tilbake til forsoningssporet. Det samme tok jeg opp med president Erdogan, som jeg møtte, at det initiativet som han tok i 2003, som var viktig for å starte en forsoningsprosess, var en vei man burde finne tilbake til. Dette budskapet, som jeg nå nevnte, ble også gjentatt av statssekretær Hattrem da HDP-lederen besøkte Oslo den 14. april.

Det er bekymringsfullt at en av våre allierte ser seg nødt til å ta i bruk militære virkemidler i en intern konflikt. Samtidig har Tyrkia rett til å forsvare seg både mot grensekrenkelser og terroranslag. Slike reaksjoner må alltid være forholdsmessige og skje innenfor folkerettslige rammer.

Marit Nybakk (A) [12:01:35]: Jeg takker utenriksministeren for svaret, og jeg er enig både i at det regionale bildet forverrer situasjonen og gjør den mer uoversiktlig, og i at denne saken må løses politisk – det må den faktisk til syvende og sist.

EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, har nå oppfordret Tyrkia og PKK til å sette seg ved forhandlingsbordet, og dette skjer etter at Tyrkia har bombet de østlige områdene nesten kontinuerlig etter at våpenhvilen brøt sammen. Siden da har 200 sivile blitt drept, i tillegg til flere hundre medlemmer av de tyrkiske sikkerhetsstyrkene – det er ganske mange – og minst 300 kurdiske krigere. I tillegg vet vi jo at PKK også bistår sine frender på den andre siden av grensen i kampen mot ISIL, så det er en veldig komplisert situasjon. Men jeg synes det er veldig viktig at også den norske utenriksministeren er aktiv i en sak som denne.

Utenriksminister Børge Brende [12:02:42]: Og vi er aktive. Som jeg sa, avla jeg Ankara et besøk i januar og hadde en lang samtale med president Erdogan, hvor jeg tok opp disse spørsmålene, også om forholdsmessighet og proporsjonalitet. Det er ingen tvil om at PKK har lansert helt uakseptable terrorangrep inne i Tyrkia – det må vi også være oss veldig bevisst. Så har selvsagt myndighetene rett til å besvare dette, men det skal være, som jeg også sa i mitt svar til representanten Nybakk, innenfor folkeretten, og det skal være proporsjonalitet, forholdsmessighet, rundt dette.

Men det som var enda viktigere for meg i samtalen med president Erdogan og utenriksminister Cavusoglu, var å få frem at den prosessen som AK-partiet startet i 2003, som var en ny start på forholdet mellom kurderne og tyrkerne, må man finne tilbake til.

Marit Nybakk (A) [12:03:48]: Det siste er jeg veldig enig i, og det er selvfølgelig også riktig at PKK har angrepet, men dagens situasjon påfører den kurdiske befolkningen i øst veldig store lidelser. Det er byer og landsbyer som blir lagt i grus av tyrkiske bomber. Det er en situasjon som ikke kan vedvare, og det sier også utenriksministeren.

Tyrkia er vår allierte. Det er jo en av grunnene til at det er viktig at både EU og andre NATO-allierte har en dialog med Tyrkia om dette og tar dette opp. Jeg er veldig klar over at den situasjonen som vi har i dag, at Tyrkia tar store flyktningbelastninger, i tillegg til at vi har en avtale mellom EU og Tyrkia, kanskje kompliserer dette bildet, men den må ikke føre til at vi ikke tar opp den krigføringen som Tyrkia holder på med i øst, og forsøker å få til en politisk løsning mellom Tyrkia og PKK.

Utenriksminister Børge Brende [12:04:54]: Det er riktig som representanten Nybakk slår fast, at det er ikke noe land som har tatt imot så mange flyktninger og asylsøkere som Tyrkia i løpet av de senere årene – 3 millioner.

Det er også slik at Tyrkia står i en situasjon hvor de nå er utsatt for terrorangrep både fra terrororganisasjonen ISIL, og så må man også håndtere de terrorangrepene som PKK står bak.

Som NATO-alliert var det viktig at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg var i Ankara for halvannen uke siden. Han hadde en helt klar politisk agenda og også en sikkerhetspolitisk agenda. Vi er samstemte i alliansen om at Tyrkia må opptre i tråd med folkeretten – når de besvarer eventuelle angrep, må de være proporsjonale. Jeg er enig med representanten Nybakk i at de humanitære forholdene i de østlige delene av Tyrkia er meget bekymringsfulle, og vi følger dette nøye.