Pål Farstad (V) [12:21:57]: «Mobbing er et utbredt problem i den norske skolen, og noe som kan være vanskelig å håndtere. I dag skal skolen fatte enkeltvedtak i mobbesaker, men det finnes ingen krav til at skoleledelsen skal ha kompetanse på feltet.

Hva synes statsråden om å inkludere mobbetematikk i skolelederutdanning, slik at hver skole har nok kompetanse til å oppdage og håndtere mobbing på en god måte?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:22:32]: Samarbeidspartiene og regjeringen har gjort mye for å bekjempe mobbing, men vi må – og vi skal – gjøre mer. Et godt læringsmiljø, der elevene føler seg trygge og er ivaretatt, er en forutsetning for trivsel og læring, men dessverre viser det seg i flere saker, nettopp som representanten Farstad beskriver, at krevende utfordringer i læringsmiljøer ikke håndteres på en god måte.

I opplæringsloven er det helt riktig ingen konkrete krav til skoleleders kompetanse til å lede skolens arbeid for å utvikle læringsmiljøer og forebygge og håndtere mobbing. Jeg synes heller ikke det er naturlig at loven spesifiserer kompetansekravene til skoleledere på et slikt detaljnivå. Men det er åpenbart at ledelsen har ansvar for læringsmiljøet på skolen. Det innebærer både å ha god informasjon om hvordan elevene opplever skolen, lede skolens forebyggende arbeid og håndtere eventuelle mobbesaker når de oppstår. På denne bakgrunnen er kompetanse til å utvikle skolens læringsmiljø en del av innholdet i den statlig finansierte skolelederutdanningen. I rammeverket for utdanningen, som er fastsatt av direktoratet, står det at utdanningen skal inneholde dette temaet. Alle rektorutdanningene bygger på dette rammeverket, og det ligger til grunn for alle universitets- og høyskoleinstitusjonene som tilbyr utdanningen – til sammen syv. Årlig tilbys det 500 plasser, og til nå har om lag 2 800 skoleledere gjennomført utdanningen. I tillegg kommer om lag 500 deltakere som fullfører høsten 2016.

Regjeringen har lenge vært opptatt av å forbedre læringsmiljøet i skolene, og denne innsatsen vil vi ytterligere forsterke nå. Utdanningsdirektoratet skal utvikle en kompetansepakke for skoler og barnehager for å støtte arbeidet mot mobbing og for et godt læringsmiljø. Dette er dels en videreføring av tidligere arbeid på læringsmiljøfeltet og dels nye tiltak og er en oppfølging av Djupedal-utvalgets utredning.

Det ligger i det faglige grunnlaget for vår innsats for et godt læringsmiljø at organisasjon og ledelse er sentrale for å lykkes. Innsatsen skal i tillegg til å nå alle skoler være målrettet, og på skoler med store utfordringer må ledelsens og organisasjonenes kapasitet til å håndtere utfordringer og utvikle læringsmiljøer styrkes for at kompetansehevingen skal kunne ha effekt. Kommunene med de største utfordringene vil bli prioritert, og de vil få målrettet støtte. Både skoleeier og skoleleder er sentrale i denne innsatsen. De nettbaserte ressursene som vil videreutvikles, og som skal nå alle skoler, vil ivareta både lederperspektivet og andre ansattes kompetansebehov.

Pål Farstad (V) [12:25:06]: Takk for svaret.

Jeg vil kommentere at jeg synes det er fint at Venstre og regjeringspartiene har en god dialog i denne saken. Det er også bra, det som statsråden er inne på her, at mange skoleledere har kurset seg på området, men er det nok? Et naturlig oppfølgingsspørsmål for meg blir da om statsråden mener at skoleledelsen i Norge i dag er tilstrekkelig rustet til å håndtere det ansvaret som en utvidet aktivitetsplikt i mobbesaker innebærer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:25:47]: Svaret på hvorvidt det er nok, er nei. Dagens situasjon er ikke god nok. Det endelige målet vårt må være intet mindre enn en nullvisjon også i antimobbepolitikken. Vi må i hvert fall ha som et minstemål at de som melder fra om mobbing på skolen, føler at de blir ivaretatt, og at man setter inn alle tiltak for å få mobbingen til å slutte – ikke om en måned, eller om noen uker, men umiddelbart etter at det skjer.

Det betyr at i forbindelse med oppfølgingen av Djupedal-utvalget, så kan det ikke bare komme lovendringer, men det må også komme kompetansepakker, skoleringer, til skolene, som følger opp nettopp det representanten Farstad er opptatt av.

Pål Farstad (V) [12:26:35]: Jeg vil takke for det svaret også og vil også vise litt til Djupedal-utvalget. En enstemmig KUF-komité viste, i behandlingen av Dokument 8:38 S for 2015–2016, at Kunnskapsdepartementet har varslet en helhetlig oppfølging av NOU-en, altså Djupedal-utvalgets rapport.

Jeg oppfattet at statsråden tidligere har sagt at han ikke vil komme med noen stortingsmelding om temaet, så spørsmålet mitt blir da helt konkret: I hvilken form kommer den helhetlige oppfølgingen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:27:23]: Den helhetlige oppfølgingen vil komme i form av en beskrivelse av hvilke tiltak vi planlegger. Så vil det komme en lovproposisjon til Stortinget, og så vil det bli fulgt opp i kommende budsjetter.

Grunnen til at jeg har valgt å ikke levere en stortingsmelding på dette, er rett og slett fordi mange av disse forslagene er godt beskrevet, det har vært en grundig runde både før og etter Djupedal-utvalget. Og hvis man går for en stortingsmelding, bruker man rett og slett ekstra tid, for da må først stortingsmeldingen komme og så må Stortinget behandle den før man kan gå direkte på f.eks. lovproposisjoner og saker. Det er også i tråd med det utvalget, i hvert fall med det Djupedal selv anbefalte, at man burde gå rett på behandlingen av sakene og ikke via en stortingsmelding.

Så vil jeg benytte anledningen til å ønske Venstre et riktig godt landsmøte!