Terje Breivik (V) [12:07:18]: «Noreg har dei siste ti åra bygd opp eit sterkt miljø på utdanningsforsking. Med den nye forskrifta frå rammeplanutvalet for grunnskulelærarutdanningane vil det vere umogeleg for lærarstudentar å ta mastergrad i pedagogikk eller spesialpedagogikk, og dei kan difor heller ikkje avansere til ph.d. eller sjølv bli lærerutdannarar.

Kva vil statsråden gjere for å sikre dei pedagogiske forskingsmiljøa etter implementeringa av ny forskrift for rammeplan for grunnskulelærarutdanninga?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:07:54]: Det er riktig at det de siste årene er bygd opp et sterkt miljø innen utdanningsforskning i Norge. Regjeringen bidrar bl.a. gjennom FINNUT, som er et stort, langsiktig forskningsprogram som dekker hele utdanningssektoren, og som har som mål å mobilisere bredt blant aktuelle forskningsmiljøer, også forskningsmiljøene innen lærerutdanningene.

Jeg er imidlertid uenig i premisset om at en med grunnskolemaster ikke kan ta doktorgrad og selv bli lærerutdanner. Jeg mener at de nye femårige lærerutdanningene vil bidra til å øke rekrutteringsgrunnlaget for ph.d.-utdanninger innenfor utdanningsvitenskap, fordi alle grunnskolelærere nå får en master.

Det er riktig at det i høringsutkastet til rammeplaner for femårig grunnskolelærerutdanning legges opp til at studentenes masterfordypning skal være i undervisningsfag eller i begynneropplæring. Det skal imidlertid ikke være noen motsetning mellom det å fordype seg i et undervisningsfag i skolen og ta for seg temaer knyttet til f.eks. klasseledelse, atferdsvansker eller mobbing. En grunnskolelærermaster er ikke et hinder for å søke opptak til et ph.d.-program innenfor utdanningsvitenskap. De fleste ph.d.-programmene innenfor utdanningsvitenskap har opptakskrav som relaterer seg til dagens utdanningsstruktur, og selv med dagens opptakskrav vil de nye grunnskolelærermasterne kvalifisere til å søke opptak. Kvaliteten på prosjektet man søker opptak til ph.d.-programmet med, veier tungt i en helhetsvurdering av finansiering, utdanningsbakgrunn og sannsynlighet for at prosjektet er gjennomførbart. Det vil være fullt mulig for en grunnskolelærer med femårig grunnskolelærerutdanning og med masterfordypning innen et skolefag med et spesialpedagogisk eller et pedagogisk tema å utvikle et spennende ph.d.-prosjekt innenfor pedagogikk eller spesialpedagogikk og få opptak til et ph.d.-program innenfor utdanningsvitenskap.

Det kan med dagens opptakskrav være noe vanskeligere å være kvalifisert til ph.d.-programmet innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk. Det er opp til institusjonene å bestemme og tilpasse opptakskravene til ph.d.-utdanningene sine, men f.eks. Universitetet i Agder har allerede i dag femårig grunnskolelærerutdanning satt opp som en av masterne som gir grunnlag for opptak til ph.d.-programmet, spesialisering i pedagogikk.

Det er ikke et krav å ha doktorgrad i spesialpedagogikk eller pedagogikk for å bli lærerutdanner. Det det er forsket på, har betydning i vurderingen til en høyskolelektorstilling eller en førsteamanuensisstilling også på lærerutdanningene. Det er institusjonene som vurderer hva slags kompetanse de trenger, og som tilsetter personalet, men jeg vil anta at lærere med forskerutdanning vil være attraktive for lærerutdanningene.

I tillegg til forskningsmiljøene i tilknytning til lærerutdanningene finnes det alternative forskningsmiljøer i pedagogikk og spesialpedagogikk. Jeg kan derfor ikke se at noen av disse forskningsmiljøene skal bli mindre etter implementeringen av de femårige grunnskolelærerutdanningene, snarere tvert imot. De gir flere veier inn i utdanningsforskning og dermed også inn i de pedagogiske forskningsmiljøene.

Jeg mener at vi nå for fullt åpner en ny og viktig karrierevei når lærere kan ta en master, gå videre til en ph.d. og eventuelt bli lærerutdannere.

Terje Breivik (V) [12:10:54]: Takk for svaret. Eg les statsråden slik at han meiner at dagens forhold mellom pedagogikk – etter at ein har utvida lærarutdanninga til fem år – og dei andre faga i lærarutdanninga for så vidt varetek godt nok det som var bakgrunnen for hovudspørsmålet. Men det er ikkje tvil om at ein del av dei bekymringsmeldingane som ein registrerer, nettopp går på at det forholdstalet som no er i disfavør av pedagogikken, gjer at dei som verkeleg vil fordjupa seg og verta gode innan faget pedagogikk, heller vel andre utdanningar enn lærarutdanninga. Slik sett er oppfølgingsspørsmålet til statsråden: Meiner han at lærarutdanninga som profesjonsutdanning bør ha og har ei god nok rolle også når det gjeld å rekruttera til pedagogisk forsking?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:11:55]: Det er riktig at man med en femårig grunnskolelærerutdanning kan risikere å måtte ta en master i pedagogikk eller spesialpedagogikk for å være kvalifisert til opptak til et ph.d.-program i pedagogikk, f.eks. på NTNU, etter dagens opptakskriterier. Men da er det viktig å være klar over at de forskjellige ph.d.-programmene selv bestemmer opptakskriteriene og vurderer og tilpasser disse i forhold til hva som skjer i de lavere trinnene. Som jeg nevnte, er det på Universitetet i Agder en femårig grunnskolelærerutdanning. Den regnes som en av flere aktuelle mastere som gjør søker kvalifisert til å søke opptak på ph.d.-programmet i spesialisering i pedagogikk.

For å avslutte vil jeg igjen si at høringsrunden var ferdig 1. april. Jeg svarer jo på hvorfor vi har sendt ut slik vi har gjort, men det er også naturlig, når vi får mange innspill, at vi vurderer dem grundig og ser om det er noe vi skal gjøre endringer på. Det er fortsatt åpent for det, men ingen garantier, selvfølgelig.

Terje Breivik (V) [12:12:53]: Igjen takkar eg for svaret til statsråden. Eit lite oppfølgingsspørsmål i forlenginga av det han sa no: Kva tenkjer eller meiner statsråden i så fall vil vera det viktigaste grepet for å sikra at me òg har gode nok undervisarar på lærarutdanninga i framtida?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:13:16]: Som jeg også sa i hovedsvaret mitt: Det er viktig å understreke at både med strukturreformen i høyere utdanning og med den nye masterutdanningen er undervisere på lærerutdanningen ikke bare spesialister med f.eks. en doktorgrad i pedagogikk. Det kan også være doktorgrader, fordypning innenfor andre fagområder, og den nye lærerutdanningen må balansere fagkunnskapen, didaktikken og pedagogikken på en god måte. Og alle tre må trekkes inn, alle tre fagmiljøene – eller, det blir jo flere egentlig, for fagmiljøene er selvfølgelig matematikk, norsk etc. etc. Men alle fagmiljøene må altså trekkes inn for å få en godt kvalifisert lærerutdanning. Men som sagt ser vi også på de problemstillingene som vi har fått innspill på i forbindelse med oppsummeringen av høringen, og så vil vi lande en konklusjon til slutt. Men vi skal fortsatt ha god rekruttering til lærerutdanningene.