Kirsti Bergstø (SV) [12:53:54]: Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Hva gjør regjeringen for å sikre at alle elever i skolen skal få en likeverdig opplæring, hvor alle elevene får ta del i elevfellesskapet, hvor alle elevene inngår i statistikken som skal være styrende for norsk skoleutvikling, hvor alle elever har lærebøker, hvor også elevene som har størst behov for seksualundervisning, får slik opplæring?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:54:30]: Jeg takker for et interessant og omfattende spørsmål som berører veldig mange temaer, om hvordan alle elever i skolen skal sikres en likeverdig opplæring.

La meg begynne med å slå fast at alle barn og unge i Norge har rett til opplæring og til å gå på nærskolen sin. For det andre har alle elever rett til å få en opplæring tilpasset sine evner og forutsetninger. Det innebærer bl.a. at elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning.

Det er viktig at alle elever får ta del i elevfellesskapet. Alle elever har også rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal deles inn i grupper eller klasser og skal ha så mye av opplæringen i denne gruppen at det ivaretar deres grunnleggende behov for sosial tilhørighet.

Alle elever inngår i statistikken som skal være styrende for norsk skoleutvikling, og da snakker jeg altså om statistikken. Kvalitetsvurderingssystemet ble innført i 2004 og har siden da blitt videreutviklet slik at det i størst mulig grad kan bidra til utviklingen av opplæringstilbudet på den enkelte skole. Kvalitetsvurderingssystemet gir bl.a. kunnskap om læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Formålet er å legge et godt grunnlag for å fastsette mål og prioritere tiltak for å utvikle kvaliteten på opplæringen, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale prøver og elevundersøkelsene er kanskje de mest kjente delene av akkurat dette systemet.

De nasjonale prøvene er obligatoriske. Elever med rett til spesialundervisning eller til særskilt språkopplæring kan likevel få fritak fra de nasjonale prøvene. For å få fritak må det være åpenbart at prøveresultatet ikke vil ha noen innvirkning på elevenes videre opplæring. Eleven selv, eller elevens foreldre, kan likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven.

Likeverdig opplæring knyttes også til at alle elever får læremidler. Både grunnskoleopplæring og videregående opplæring skal være gratis, altså betalt av den offentlige kasse og ikke av den enkelte, noe som betyr at elevene får dekket nødvendige læremidler og digitalt utstyr som de trenger i opplæringen.

Til sist spør representanten hvordan elever som har størst behov for seksualundervisning, får slik opplæring. Jeg vil vise til at alle elevene skal få opplæring i temaer som er knyttet til seksualitet. Opplæringen er forankret i læreplanverkets generelle del, i Prinsipper for opplæringen og i kompetansemålene for ulike fag. Også denne opplæringen skal være tilpasset elevene.

Avslutningsvis vil jeg vise til at regjeringen har flere kompetansesatsinger for å sikre at elever får opplæring av høy kvalitet. Vi gjennomfører en stor satsing – tidenes satsing – på videreutdanning for lærere, og høsten 2015 fikk over 5 000 lærere tilbud om å delta. Alle landets ungdomsskoler har mulighet til å være med i Ungdomstrinn i utvikling, der målet er en mer praktisk og variert undervisning som skal gi bedre læring og resultater for elevene. Og gjennom den skolebaserte etterutdanningssatsingen Kompetanse for mangfold ble skolene også satt i stand til å støtte elever med minoritetsbakgrunn enda bedre enn i dag.

Kirsti Bergstø (SV) [12:57:21]: Den 25. februar i år omtalte Aftenposten en sak om en dansk undersøkelse som viser at 6 av 10 ungdommer som har begått seksuelle overgrep mot andre barn, går på spesialskole eller i spesialklasse. Og i en kommentar i den saken hevder Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, at elever med utviklingshemning stort sett ikke får seksualundervisning på skolen.

Seksualundervisning er viktig både for å bli trygg på egen seksualitet og for å lære å sette sine egne grenser, men også for å lære om seksuelt mangfold og å respektere andres grenser. Hvilke tanker gjør statsråden seg om påstanden om at mennesker med utviklingshemning ikke får seksualundervisning i skolen i dag, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en bedre seksualundervisning for nettopp den gruppen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:58:21]: Jeg leste også den saken, men jeg må innrømme at jeg ikke husker alle detaljene i den avissaken nå.

Men som jeg sa, så har man, uavhengig av funksjonshemning eller andre tilretteleggingsbehov, rett på en opplæring som er kvalitativt like god som den alle andre elever har. Alle elever i Norge har rett på seksualopplæring, og den må også være tilpasset. Dette er selvfølgelig ikke noe vi sitter og detaljstyrer fra departementet, men det betyr jo at hvis man f.eks. skal undervise en elevgruppe med spesielle tilretteleggingsbehov, vil det være naturlig at læreren også tilpasser det til det.

Så er spørsmålet: Hvis man mener at elevene ikke får denne type undervisning, og at det er systematisk at de ikke får det, så vil det naturlige være første å melde det opp til den ansvarlige skole og si at dette er noe som alle elever skal ha, og, hvis ikke, melde det videre til fylkesmannen, som normalt er instansen som kontrollerer dette.

Kirsti Bergstø (SV) [12:59:30]: Statsråden har nevnt en inkluderende skole og tilpasset opplæring. Da er det interessant at professor Eva Simonsen hevder at den såkalte kunnskapsskolen har avløst inkluderingsskolen, og da viser professoren til Kunnskapsdepartementets forslag til ny 5-årig lærerutdanning. Forslaget vekker sterke reaksjoner, bl.a. fordi det legges opp til at framtidens lærere ikke nødvendigvis sikres kunnskap om spesialpedagogikk, og fordi at spesialpedagogikk marginaliseres ved ikke å være et eget fag. Derfor frykter tunge aktører, som professor Simonsen, at man får en skole der rett og slett færre elever passer inn.

Derfor er mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden sikre – også gjennom en lærerutdanning – en inkluderende skole der alle barn lærer og blir sett?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:00:32]: Spørsmålet om pedagogikkfaget, eller det som i dag heter pedagogikk og elevkunnskap, og posisjonen det har i en fremtidig 5-årig masterutdanning, svarte jeg på i forrige spørsmål. Jeg mener at de pedagogiske fagmiljøene vil bli styrket, og ikke svekket.

Når det gjelder spesialpedagogikk som masterutdanning, er det helt riktig at vi har sagt at det ikke skal kunne være en egen, tellende masterutdanning innenfor grunnskolelærerutdanningen, men det betyr jo ikke at problemstillinger som er knyttet til det, være seg læringsmiljø, klasseledelse, tilpasset opplæring, ikke skal være en del av lærerutdanningen. Snarere tvert imot – dette er svært viktige deler av lærerutdanningen. Jeg har bl.a. sagt at fremtidens lærere, i den grad de ikke har lært det tidligere, f.eks. må kunne kjenne igjen elever som har alvorlige lese- og skrivevansker, at det er en viktig del av det.

Så deler jeg ikke at det skal være en motsetning mellom inkludering og kunnskap. Det er jeg dypt og grunnleggende uenig i.