Christian Tynning Bjørnø (A) [12:39:44]: «Regjeringen foreslår at den nye 5-årige lærerutdanninga skal inneholde 60 studiepoeng pedagogikk, som i dagens 4-årige løp, men at 15 av disse studiepoengene skal vies religion, livssyn og etikk. Resultatet blir mindre pedagogikk, selv i et utvida 5-årig løp. Det er også foreslått at man ikke skal kunne fordype seg i pedagogikk i masteroppgaven, og f.eks. skrive om temaer som mobbing, læringsmiljø og adferdsvansker.

På hvilken måte mener statsråden at dette gir en bedre lærerutdanning?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:23]: Det aller viktigste med den femårige lærerutdanningen på masternivå er å legge rammene for en utdanning som har høy kvalitet, og som er rettet inn mot skolens behov. I rammeplanutkastet som nettopp har vært på høring, legges det opp til at studentenes masterfordypning skal være i undervisningsfag eller i begynneropplæring. Det er også foreslått at elementer fra fagområdet religion, livssyn og etikk – i faget som i dag heter pedagogikk og elevkunnskap – skal tydeliggjøres i en egen modul.

Fagmiljøene har vært bekymret for at pedagogikkfaget ikke skal få tilstrekkelig plass i ny grunnskolelærerutdanning, og at studentene ikke skal kunne arbeide med viktige temaer som mobbing og lærevansker i sine masterarbeid. Målet med den nye grunnskolelærerutdanningen er ikke å utdanne masterkandidater i vitenskapsfagene nordisk eller pedagogikk. Målet med en praksisnær profesjonsutdanning er å utdanne masterkandidater som kan møte skolens behov. Det er ikke og skal ikke være noen motsetning mellom det å fordype seg i et undervisningsfag på skolen og ta for seg temaer som er knyttet til f.eks. klasseledelse, adferdsvansker og mobbing.

I masterfordypningen skal disse temaene settes inn i en faglig kontekst. Dette forutsetter en masterfordypning som vektlegger både pedagogikk, fag og fagdidaktikk. Blandingsforholdet mellom disse elementene vil neppe bli angitt i forskriften, og det er stor faglig frihet med hensyn til vektlegging ved den enkelte lærerutdanningsinstitusjon. Hvordan det ivaretas, er også et spørsmål om institusjonsledelse.

Det er riktig som representanten påpeker, at vi nå foreslår å skille ut kunnskap om religion, livssyn og etikk i en egen modul på 15 studiepoeng integrert i det nye PEL-faget, altså pedagogikk- og elevkunnskapsfaget. Dette er viktig fordi skolen blir mer mangfoldig, både etnisk, religiøst og kulturelt. Dette handler også om god klasseledelse i flerkulturelle klasser, ikke om mer undervisning i religion som sådan.

Dette er, som jeg tidligere nevnte, i stor grad elementer som allerede ligger inne i dagens fag. Det vi gjør, er å tydeliggjøre det, og det innebærer derfor ikke et kutt innenfor pedagogikk. Nå har vi altså hatt utkast av rammeplan til høring. Vi tar høringen alvorlig og vil sette oss ordentlig inn i innspillene vi får, før vi fastsetter de endelige planene.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:42:47]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er mulig jeg har litt tungt for det, men unnskyld meg likevel, for regjeringen foreslår å utvide lærerutdanningen fra å være en utdanning over fire år med 240 studiepoeng til å bli en femårig masterutdanning med 300 studiepoeng, uten at studiepoengene i det som kalles pedagogikk – pedagogiske fag eller elevkunnskap – blir utvidet, heller tvert om. Faget blir enda mer kompakt fordi 15 av de avsatte 60 studiepoengene skal låses til religion, livssyn og etikk. For meg er svaret på spørsmålet jeg skal stille, innlysende. Men er det riktig av statsråden å si at pedagogikken blir styrket eller svekket i den nye lærerutdanningen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:43:38]: Jeg tror ikke representanten har tungt for det på noen som helst måte, men det er to forskjellige spørsmål. Rent matematisk vil ikke PEL-faget – det som i dag er PEL-faget, uavhengig av hva det skal hete – selv om vi skiller ut en egen modul som er knyttet til RLE-relaterte kompetansemål, bli større. Men det er jo ikke sånn at de forskjellige fagområdene – eller arbeidet med master – ikke skal innebære også et arbeid med de pedagogiske fagmiljøene, og det er det som er mitt hovedpoeng: for det første at dagens PEL-fag ikke er et rent pedagogisk fag som eies alene av de pedagogiske fagmiljøene, og for det andre at i arbeidet med masteroppgaven vil man naturligvis også måtte trekke på pedagogiske fagmiljøer, didaktiske fagmiljøer, og det man kanskje kan kalle rene fagmiljøer. Det er derfor vi har argumentert for at pedagogikken i en femårig masterutdanning vil bli styrket, ikke svekket.

Christian Tynning Bjørnø (A) [12:44:38]: Definisjonen av pedagogikk er:

«et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling».

Det er en grunn til at vi har det som eget fag i lærerutdanningen i dag, fordi det er viktig, og det er helt sentrale kunnskaper som alle lærere må ha. Det er hevet over enhver tvil, og statsråden bekreftet det egentlig også nå, at andelen pedagogikk, matematisk sett, er svekket i den nye lærerutdanningen. Men hva er argumentasjonen for at man ikke skal kunne ha fagfordypning i pedagogikk når man skal kunne ha fagfordypning i norsk, matte og engelsk? Hvorfor skal man ikke kunne skrive masteroppgave om f.eks. mobbing, veiledning, tilpasset opplæring, foreldresamarbeid eller lærevansker?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:45:24]: Bare for å korrigere: Jeg sier at PEL-faget – uavhengig av hva det heter – fordi det ikke får flere studiepoeng, men det blir ett år lenger, selvfølgelig vil utgjøre en mindre andel, men ikke sånn at pedagogisk arbeid eller de pedagogiske fagmiljøenes bidrag i lærerutdanningen er begrenset til det ene faget. Og det ville være veldig unaturlig hvis man i det øyeblikk man begynner å jobbe med masteroppgaver, som skal være praksisnære masteroppgaver som sektoren trenger og har bruk for, avskjærer f.eks. de pedagogiske fagmiljøene. Det er utgangspunktet for at vi argumenterer for at dette blir styrket, ikke svekket.

Det finnes i dag rene pedagogikkmastere ved flere utdanningsinstitusjoner. De blir ansatt i dag, og de kan også ansettes i fremtiden. Grunnen til at vi har valgt ikke å si at man skal kunne ha master i det – vi lager heller ikke rene disiplinmastere i undervisningsfag som engelsk, norsk og matematikk – er at det vi ønsker å videreutvikle, er profesjonskompetanse, altså fagkompetanse, men knyttet til praksis på skolen. Det er derfor vi ikke har opprettet eller gitt adgang til det i vitenskapsfag som f.eks. spesialpedagogikk.