Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karin Andersen til kommunal- og moderniseringsministeren, er overført til barne- og likestillingsministeren som rette vedkommende.

Karin Andersen (SV) [11:17:51]: «Universell utforming er moderne, funksjonelt og frigjørende, da mange flere blir selvhjulpne, kan ferdes og bruke samfunnet fritt. I regjeringens nye handlingsplan er målet om at Norge skal være universelt utformet innen 2025, satt av den rød-grønne regjeringen, fjernet. Dette er en klar nedprioritering fra regjeringens side og et alvorlig tilbakeslag for målet om samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmede.

Hva er begrunnelsen for å utsette målet om universelt utformet samfunn på ubestemt tid?»

Statsråd Solveig Horne [11:18:35]: Regjeringen arbeider for et universelt utformet samfunn. Vi ønsker å ha et samfunn der alle kan delta.

Universell utforming handler om likeverd, like muligheter og et samfunn uten hindringer og upraktiske løsninger. Universell utforming er også økt verdiskaping, styrket sosial bærekraft og en samfunnskvalitet som alle har glede av, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Den nye handlingsplanen for universell utforming, som regjeringen lanserte i januar, inneholder tiltak på ansvarsområdene til ti departementer og dekker bl.a. IKT, velferdsteknologi, bygninger, uteområder og transport. Ved siden av staten har kommuner, fylkeskommuner og private virksomheter ansvar for å følge opp universell utforming på sine områder.

Det er i dag et krav at alle nettsteder rettet mot offentligheten skal være universelt utformet innen 2021. Statsbygg har som mål at alle bygninger de forvalter, skal være universelt utformet innen 2025.

Det er mange gode eksempler å vise til, men samtidig har vi en vei å gå før vi ser et universelt utformet samfunn. I 2014 hadde bare 7 pst. av offentlige bygninger i kommunene inngangsparti som var tilgjengelig for bevegelseshemmede. Dette er gjennomsnittet.

I Stavanger har det vært en god utvikling. Der har 32 pst. av de offentlige bygningene inngangsparti som er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Stavanger er også en av svært få byer som har en egen kommunedelplan for hvordan byen kan utvikle universell utforming fram til 2021.

Erfaringene fra Stavanger og andre kommuner som ligger langt framme i arbeidet med universell utforming, er viktige. Derfor er jeg glad for at vi nå støtter et kommunenettverk for universell utforming i KS som skal overføre kompetanse mellom kommuner.

Regjeringen prioriterer universell utforming. Regjeringen arbeider systematisk opp mot målet om et universelt utformet samfunn. Det pågår nå et scenarioprosjekt i regi av Bufdir for å finne fram til de beste og mest effektive veiene for å komme dit så raskt som mulig.

Jeg vil også minne om at Stoltenberg II-regjeringen formulerte årstallet 2025 som en visjon og ikke som et mål. Denne regjeringen ser også fram mot et universelt utformet samfunn, men mener det ikke er hensiktsmessig å fastsette et årstall for når vi er i havn med dette viktige arbeidet.

Karin Andersen (SV) [11:21:02]: Jeg registrerer at regjeringen ikke har som prioritet å få samfunnet universelt utformet, for det er umulig å nå et mål hvis man ikke har et mål og setter en tidsfrist. Det kan mange trenge – dette huset, f.eks. Jeg vet at det er 25 som trenger rullestol, som ikke kommer inn på galleriet i dag, som ville ha hørt på denne debatten. Så det er mange som har en lang veg å gå.

Men statsråden har et samordningsansvar for ti departementer, som hun sjøl nå nevnte. Da er det grunn til å spørre om statsråden nå har oversikt over arbeidet i de andre departementene, og at de faktisk følger opp det de er forpliktet til å gjøre, og om statsråden har noen virkemidler på sin hånd for å sikre at dette faktisk blir prioritert i budsjettene. For det en slik tidsfrist handler om, er at alle departementer følger opp og prioriterer det på sine budsjetter i budsjettbehandlingen.

Statsråd Solveig Horne [11:22:07]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen tar arbeidet med universell utforming på det største alvor. Som representanten var inne på, som er helt korrekt, har jeg et koordinerende ansvar. Jeg har et tett og godt samarbeid med de berørte departementene, som har – hva skal jeg si – en fot inn i arbeidet med universell utforming.

Jeg nevnte konkret tiltak opp mot arbeidet med kommunenettverk i KS. Jeg kunne også gått inn på det som går på Nasjonal transportplan, som er et godt eksempel på hvordan regjeringen arbeider systematisk med å gjøre Norge universelt uformet, men jeg regner med at samferdselsministeren – sannsynligvis – vil komme inn på det i sitt svar på spørsmål 4 i dagens spørretime.

Vi jobber også for et universelt uformet samfunn der alle kan delta og være mer inkludert. Vi har et tett og godt samarbeid med organisasjonene. Jeg har også nå tatt initiativ til en årlig rundebordskonferanse, der også de berørte departementene blir med på møter med organisasjonene.

Karin Andersen (SV) [11:23:11]: Da har vi altså en statsråd uten tidsfrist og uten virkemidler til å påvirke de andre departementene som har ansvaret for dette. Men ett forslag har jeg funnet i statsrådens budsjettforslag, og det er å fjerne det spesielle diskrimineringsvernet og legge fram en felles diskrimineringslov. Det vi snakker om nå, er jo samfunnsmessig diskriminering. Det er et forslag som bl.a. Handikapforbundet er imot, fordi det svekker vernet – den konkrete ordlyden i formålsparagrafen, bortfall av aktivitetsplikt, man vil ikke innlemme CRPD i loven, det mangler likestilling på varer og tjenester og på representasjon. Det er et slagord som sier «Nothing about us without us», som er utrolig viktig. Hva er grunnen til at statsråden ikke vil lytte til de organisasjonene og de menneskene dette angår, og legge deres synspunkter tyngst i vektskåla når det gjelder også hva slags diskrimineringsvern mennesker skal ha?

Statsråd Solveig Horne [11:24:19]: Regjeringen har hatt ute på høring forslag til ny felles likestillings- og diskrimineringslov, der vi foreslår flere konkrete tiltak som vil gjøre diskrimineringsvernet for dem med funksjonsnedsettelse sterkere enn det de har i dag. Forslaget har vært ute på høring, og departementet og undertegnede jobber nå for å gå igjennom høringssvarene. Jeg kan ennå ikke gå inn på hvilke forslag vi kommer til å fremme for Stortinget, men jeg kan forsikre representanten om at det som er viktig for denne regjeringen, er å ha et godt diskrimineringslovverk for alle dem som blir utsatt for diskriminering. Vi har også hatt en gjennomgang av håndhevingsapparatet, for det er viktig hvis en skal ha gode lover, at en også har et godt håndhevingsapparat.

Representanten var inne på at det er en statsråd uten virkemidler. Denne statsråden koordinerer regjeringens arbeid med universell utforming. Hvis representanten går inn i de andre departementenes budsjetter, vil hun se at det er mange styrkninger på diskrimineringsfeltet opp mot universell utforming, som denne regjeringen tar på alvor og jobber med.