Kari Henriksen (A) [11:57:19]: «Departementet slår i tildelingsbrevet til Juss-Buss fast at midler ikke kan benyttes til rettspolitisk arbeid. Juss-Buss sier det forhindrer deres rettspolitiske arbeid. De har vært kritiske til regjeringens politikk, bl.a. om å sende fanger til Nederland og behandlingen av asylbarn. Det kan synes som om statsråden ved tildelingsbrevet ønsker å stilne kritikk. Aldri tidligere er slik avgrensning gjort.

Hva er årsaken til at statsråden mener det er behov for å forhindre Juss-Buss å delta i den rettspolitiske debatten?»

Statsråd Anders Anundsen [11:57:56]: La meg først få starte med at premissene for spørsmålet er feil, og at det åpenbart ikke er slik at verken jeg eller andre har til hensikt å hindre noen i å delta i den rettspolitiske debatten, som spørreren legger opp til i sitt spørsmål. Jeg tror også spørreren er klar over det. Jeg vil også vise til mine svar på skriftlige spørsmål om samme tema den siste tiden.

Som det fremgår av regelverket for tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, er formålet å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er for høy. Ordningen er evaluert. Den ble evaluert av Oxford Research i 2015, og evalueringsrapporten viste at de ulike rettshjelpsorganisasjonene i varierende grad oppfyller målene med tilskuddsordningen. Oxford Research foreslo to alternativer for å bedre måloppnåelsen: enten å omfordele deler av tilskuddet fra organisasjonene med lav måloppnåelse til organisasjonene med best måloppnåelse, eller de beste organisasjonene med best måloppnåelse, alternativt kunne det innføres strengere praktisering av tildelingskriteriene ved å presisere at tilskuddsmidlene skal gå til det tilskuddet er ment å sikre, nemlig rettshjelp. Jeg valgte av de to modellene den siste fordi jeg mente den ville være minst inngripende overfor de organisasjonene som tilbyr denne formen for rettshjelp. Flertallet på Stortinget understreket ordningens viktighet ved bl.a. å øke bevilgningen for 2016 med hele 10 mill. kr, og det vil si at den samlede bevilgningen i 2016 utgjør i overkant av 46 mill. kr.

Så har jeg lyst til særlig å gjøre representanten oppmerksom på at Justis- og beredskapsdepartementet orienterte Stortinget i Prop. 1 S for 2015–2016 om at regjeringen ville stille strengere krav til tilskuddsmottakere for spesielle rettshjelpstiltak. Formålet med innstrammingen er å presisere at tilskuddsmidlene skal sikre rettshjelp til personer i en spesielt vanskelig situasjon eller særlig utsatte grupper. Det er mitt ansvar å sørge for at formålet med tilskuddet er tydelig overfor tilskuddsmottakerne, slik at de bruker midler i tråd med det som er ordningens formål, og i tråd med økonomireglementets bestemmelser.

Alle tilskuddsmottakere av tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak fikk i tilskuddsbrevet for 2016 presisert følgende:

«Det er ikke anledning til å benytte tilskuddet til aktiviteter som faller utenfor formålet for denne tilskuddsordningen, for eksempel rettspolitisk arbeid.»

Tilskuddet disse organisasjonene mottar fra Justis- og beredskapsdepartementet, er altså ikke et ordinært tilskudd for organisasjonsarbeid eller driftstilskudd. Tilskuddet er gitt til organisasjonene for at de skal yte rettshjelp. Arbeid utover dette kan finansieres fra andre kilder eller gjøres som frivillig arbeid. Jeg har, som spørreren vet, aldri forsøkt å begrense noens frivillige rettspolitiske arbeid eller ytringsfrihet. Det er ingenting i veien for at organisasjonene driver med denne aktiviteten ved siden av å yte rettshjelp. Jeg mener faktisk det er en viktig stemme som vi skal lytte til, og det er overhodet ikke regjeringens politikk å sette grenser for ytringsfriheten til disse organisasjonene.

Kari Henriksen (A) [12:01:04]: Ministeren har tidligere erfaring med å forsøke å stilne kritikk – brenne avis i peisen, lage film som framstiller statsråden i et mer positivt lys enn det mediene gjør – og nå et forsøk på å kneble organisasjoner som ytrer seg om kritikkverdige forhold. Det kalles «gag clauses», klausuler som hindrer stats- og regimekritikk.

Det er uforståelig at statsråden kan konkludere med at rettspolitikk er atskilt fra rettshjelp, som er kjernespørsmålet her. Dersom reglene eller praktiseringa av reglene er til ugunst for individene de skal hjelpe, vil ikke nettopp det å si fra om den typen ugunst være en viktig forutsetning for det som ministeren sier han ønsker – best mulig rettshjelp til flest mulig – og som det er stor enighet om?

Hvordan mener ministeren at rettshjelperne kan drive god rettshjelp dersom det viser seg at reglene er feil og de ikke kan arbeide for eller opplyse om at regler eller vedtak bør endres?

Statsråd Anders Anundsen [12:02:02]: Jeg må bare få lov til å kommentere premissene også i dette spørsmålet, hvor representanten henviser til en morsom kommentar på Facebook lenge før jeg ble statsråd, om en oppfyring med en bestemt avis i peisen. Jeg synes rett og slett ikke det er verdig Stortingets talerstol å trekke frem slike merkelige eksempler, men det får representanten Henriksen ta ansvar for selv. Jeg synes det drar debatten ned på et nivå hvor den ikke fortjener å være.

Jeg er opptatt av at de som driver med rettspolitikk, skal være en tydelig og god røst i det offentlige ordskiftet. Det er de også. Men samtidig er jeg opptatt av at Stortingets forutsetninger på dette området også må følges. Vi hadde en stor tilskuddssak i kontroll- og konstitusjonskomiteen i forrige periode, hvor bl.a. temaet var om tilskuddene hadde gått til det som var formålet med tilskuddsordningen. Når vi får en evalueringsrapport som sier at det i varierende grad er måloppnåelse i samsvar med det som er formålet med tilskuddet, ville det vært en unnlatelsessynd for statsråden ikke å gjøre noe med det.

Kari Henriksen (A) [12:03:08]: Spørsmålet her er om det er utenfor formålet, og om stortingsflertallet tolker vedtaket i forbindelse med proposisjonen som statsråden henviser til, på samme måte som statsråden gjør.

Både Kristelig Folkeparti og Venstre har uttalt offentlig at de ikke er enig i statsrådens tolkning av merknadene. Kjell Ingolf Ropstad har uttalt:

«Vi har i alle fall ikke hatt noe mål om å stoppe det viktige påvirkningsarbeidet til Juss-buss.»

Venstres leder, Trine Skei Grande, har uttalt:

«(…) fram til nå er Stortingsflertallet enige om at midlene kan brukes til rettspolitisk arbeid.»

Norske tradisjoner har nettopp vært å oppmuntre til kritisk deltakelse i det sivile samfunnet. Ut fra det samarbeidspartiene nå har uttalt offentlig, hva vil statsråden gjøre for å få tildelingen i tråd med det som åpenbart er stortingsflertallets intensjon?

Statsråd Anders Anundsen [12:04:06]: Det hjelper tydeligvis ikke at jeg sier at jeg ikke er enig i premissene for spørsmålet, for premissene blir bare gjentatt og gjentatt. Det er altså ikke noe mål å hindre organisasjoner i å delta i åpne ytringer og debatter om rettspolitikk, men det er et mål at tilskuddene skal brukes i samsvar med det som er formålet. Dersom Stortinget ønsker å endre det formålet, er jeg åpen for det. Men det er altså slik at formålet med denne tilskuddsordningen klart fremgår av statsbudsjettet, og det er også slik at det i statsbudsjettet er omtalt at vi kommer til å stramme inn på vilkårene for å sikre bedre måloppnåelse. Da å dra det inn som et element at vi skulle hindre noen i å delta i det offentlige ordskiftet om rettspolitikk og om viktige samfunnsspørsmål, mener jeg rett og slett blir fullstendig feil. Det er bare det at da må man ta de ressursene man bruker på det, fra andre områder enn akkurat denne tilskuddsordningen.

Så er jeg åpen for å vurdere om tilskuddsordningens ramme er innenfor eller utenfor det som er det egentlige formålet. Hvis det er noe annet Stortinget ønsker, er jeg åpen for å diskutere det. Men vi må diskutere på de rette premissene.