Audun Lysbakken (SV) [12:34:36]: «Kunnskapsdepartementet trakk anbudet for en evaluering av forsøket med økt lærertetthet i ungdomsskolen 9. desember 2013. Likevel uttalte statsråden dette til Aftenposten 23. september 2014: «Når det gjelder å vurdere en nasjonal norm, som den forrige regjeringen heller ikke var for, mener jeg vi først bør evaluere lærerløftet i ungdomsskolen med 600 ekstra stillinger, som vi har videreført.» På dette tidspunktet hadde ikke statsråden informert Stortinget om at evalueringen var stanset.

Visste statsråden at følgeevalueringen var stanset da han kom med uttalelsen, og hvorfor valgte han i så fall å gi inntrykk av det motsatte?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:22]: På det tidspunktet regjeringen overtok, var ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet etablert, og midlene var fordelt til skolene som omfattes av ordningen. Det faktum at midlene allerede var fordelt, noe som gjorde at en effektstudie i streng forstand ikke var mulig, var bakgrunnen for min beslutning.

Jeg visste at følgeevalueringen var stanset i desember 2013, også da jeg ble intervjuet av Aftenposten. Stortinget ble forelagt denne informasjonen kort tid etter, i Prop. 1 S for 2014–2015, hvor det står:

«Ordninga blir ikkje følgjeevaluert, men departementet følgjer med på ordninga mellom anna gjennom GSI og særskilt rapportering frå kommunane.»

Gjennom grunnskolenes informasjonssystem får departementet fra Utdanningsdirektoratet årlig informasjon om utviklingen i lærertetthet, grunnskolepoeng og andelen elever med spesialundervisning på de skolene som omfattes av ordningen. Det var det jeg noe upresist refererte til i Aftenposten. Jeg ser at selve begrepet «evaluering» ikke var et godt valg i denne sammenhengen. Det var ikke min hensikt å gi inntrykk av at følgeevalueringen ikke var stoppet, men at vi ville vurdere tiltaket i lys av den informasjonen som ligger i GSI, hvor vi får årlige rapporter fra Utdanningsdirektoratet.

Så har jeg i ettertid, bl.a. i svar til representanten Lysbakken, sagt at jeg nå ser at den informasjonen vi har tilgjengelig, ikke er god nok til å vurdere betydningen av tilskuddsordningen på best mulig måte. Jeg har derfor initiert en evaluering av ordningen, med den hensikt å få vurdert effekten av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte, og om mulig effekten for skolenes læringsmiljø. Jeg kommer tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om dette i RNB 2016.

Audun Lysbakken (SV) [12:37:12]: La meg først si at jeg er glad for at statsråden har tatt det initiativet han har tatt nå.

Så må det vel også være lov å si at helheten i denne saken etterlater et litt merkelig inntrykk. At det skulle ta to år å komme dit vi er nå, at statsråden mener det er behov for mer informasjon om dette, og at både det nevnte sitatet i avisen og den runden vi hadde i Stortinget for kort tid tilbake, der statsråden måtte korrigere seg selv, skaper et inntrykk av at det her har vært lite kontroll og en lite gjennomtenkt holdning til et veldig stort og dyrt forsøksprosjekt.

Nå vil det da bli samlet inn så mye kunnskap som mulig mot slutten av dette forsøket. Men jeg ønsker å utfordre statsråden på hva han selv konkret nå vil gjøre for å innhente mest mulig informasjon også direkte. Jeg besøkte nylig en av de skolene som nå har hatt gleden av å ha disse ekstra lærerstillingene, og mitt spørsmål er da om statsråden også har tenkt å direkte oppsøke de lærerne og elevene som har vært med på forsøket.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:38:17]: La meg ta spørsmålene i rekkefølge.

Jeg har allerede vært på i hvert fall en av disse skolene. Faren min jobber på en av dem, Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn. Så tror jeg det er viktig å si i den sammenhengen, som også representanten Tingelstad Wøien bekreftet, at så vidt jeg kan se av omtalen fra forrige regjering om dette, var aldri tanken at ordningen skulle fortsette på akkurat samme måte på akkurat de samme skolene – at det var hensikten. Hensikten var å få informasjon som gjorde at man eventuelt kunne skalere opp og ha større bevilgninger til økt lærertetthet generelt.

Når det gjelder dette utsagnet i Aftenposten og inntrykket av at det er merkelig, ville det vært rart å forsøke å gi et galt inntrykk når Stortinget i oktober 2014, altså en måned senere, får seg forelagt dette. Så har jeg sett at ingen den gang reagerte på det. Men jeg er enig i at vi trenger bedre informasjon, og derfor setter vi nå i gang i en evaluering, som vi kommer til å legge opp sammen med uavhengige forskningsmiljøer.

Audun Lysbakken (SV) [12:39:29]: La meg da til slutt spørre: Hva vil være en naturlig fortsettelse av dette? Det er riktig at de daværende regjeringspartiene nok hadde litt ulike oppfatninger om både behovet for økt lærertetthet og hvordan en sånn ordning eventuelt kunne videreføres, men det det ikke er noen tvil om, er at også de partiene som var mest for dette, hele tiden har hatt en åpen holdning til hvordan de stillingene burde fordeles. Det er jo ikke gitt, om de 600 stillingene skal videreføres, at de bør være på akkurat de skolene som har dem i dag. Det tenker jeg er noe av det den informasjonsinnhentingen som nå kommer i gang, bør fortelle oss.

Men det som jeg er veldig opptatt av, er at det ikke nå skal legges føringer som gjør at det blir naturlig for regjeringen å ta disse pengene og bruke dem på noe helt annet. Det er sånn brevet til skolene kan leses. Derfor vil jeg gjerne ha en bekreftelse på at det ikke er sånn at det er uaktuelt for regjeringen med en videreføring av disse 600 stillingene i en eller annen form.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:37]: Det svaret kommer i statsbudsjettet. Og der er det sånn, som for alle andre satsinger, at regjeringen står fritt hvert år til å vurdere satsingene og finne ut hva som er viktigst. Nå er det også verdt å nevne at selv om dette temaet dreier seg om de 600 stillingene i ungdomsskolen, har det med dette stortingsflertallet, ikke minst med Kristelig Folkeparti, og også Venstre, blitt bevilget midler – det er vel oppunder 800 mill. kr totalt – til minst 1 000 lærerstillinger. Men vi har valgt å fokusere på tidlig innsats og småskolen, 1.–4. trinn. Det er midler som deles ut, og som kommer til å komme skolene til gode, og som i tillegg ikke er midlertidige. Dette er faste, permanente midler, som kommunene får. Så er jeg helt sikker på at når vi får et enda bedre beslutningsgrunnlag, vil diskusjonen mellom SV og regjeringen fortsette om hva som er best bruk av pengene vi skal bruke i skolen. Men vi kan kanskje få enda bedre beslutningsgrunnlag.

Presidenten: Spørsmål 12, fra representanten Ingrid Heggø til fiskeriministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av fiskeriministeren, som er bortreist.