Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 2016 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Kari Henriksen (A) [11:46:53]: «Ifølge Fædrelandsvennen ligger Stoltenberg-regjeringens vegstandard, vekselvis tre- og tofelts vei, som finansieringsgrunnlag for Nye veier AS som har fått ansvar for å bygge ut flere hovedveistrekninger i Norge, blant annet E39 Kristiansand–Stavanger. Fremskrittspartiet lovet før valget firefelts veg hele strekningen i løpet av 10 år. Nå har samferdselsministeren fra Fremskrittspartiet hatt ansvar for samferdsel over tre budsjettår.

Hvorfor er ikke dette korrigert i noen av disse budsjettene?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:47:26]: Jeg er glad for at Arbeiderpartiet minner folk om at dagens regjering er mer offensiv når det gjelder veibygging, enn det som den forrige regjering hadde planlagt. Det betyr likevel ikke at vi klarer å trylle fram en ny vei over natten. Den må planlegges, og den skal bygges.

I inneværende Nasjonal transportplan har en ikke planlagt å bygge en eneste meter vei mellom Lyngdal og Ålgård, men vi har sagt at vi skal planlegge hele veistrekningen under ett for å kunne gjennomføre det. Slik sett ligger vi allerede godt foran skjema, både tidsmessig og dimensjonsmessig.

Vi har også sagt at skal en ha det perspektivet at en skal bygge regionene sammen, er ikke tofelts vei framtidsrettet. Vi må planlegge den som firefelts vei. Jeg er veldig glad for at på NRK Sørlandet sommeren 2014 sa Vegvesenet at de syntes det var en bedre løsning enn det de egentlig var blitt satt til å planlegge, for nå kunne de planlegge en vei som ville være fornuftig for flere generasjoner framover.

Bevilgningsmessig ligger vi også foran skjema. Jeg minner om, som jeg sa i mitt forrige svar om Sotrasambandet, at det rød-grønne forslaget til planleggingsbudsjett for vei og jernbane i 2014 var på 816 mill. kr. Det budsjettet vi har vedtatt, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er på 2 989 mill. kr. Det er nesten en firedobling. Det vitner om at vi har planlagt å gjennomføre de prosjektene som vi tidligere har snakket om, nettopp fordi vi har folk som gjør en jobb med å lage byggetegninger.

Så har vi sagt at for lange veistrekninger, lange hovedveistrekninger, mener vi at å gjøre slik som en har gjort før, å planlegge 5 km, 10 km om gangen – bygge stykkevis og delt – er ikke måten vi kan gjøre det på. Vi vil planlegge lange strekninger, slik at en kan se på nye traseer, flytte vei utenfor tettsted og sentrum, men likevel med gode adkomstveier til der folk bor. Det er derfor vi har opprettet veiselskapet, Nye Veier AS, som har fått hele den strekningen som sitt ansvar. I Stavanger Aftenblad for et par måneder siden sto det om en av planleggerne i Vegvesenet som har sittet og forberedt dette prosjektet for overdragelse til veiselskapet, og som sa at nå jobber de på en helt annen måte. Nå sitter de ikke og planlegger én og én parsell om gangen, nå sitter de og planlegger 20 mil om gangen. Det gir helt andre muligheter.

Når vi økonomisk sett har lagt til grunn den kostnaden som lå i Nasjonal transportplan, er det fordi vi vil stimulere veiselskapet til å finne bedre og billigere løsninger, at de tvinges til å se på billigere løsninger, rett og slett fordi at man ved å tenke 20 mil kan finne andre løsninger enn det man kan når man ser på en og en parsell. Vi vet at mye av kostnadene ved å bygge vei ligger i planleggingsfasen. En må ha noe å strekke seg etter når en vet at en ikke har fått alle pengene en vil, men en må finne løsninger som gjør det billigere. Det er med på å gi den drivkraften som gjør at dette prosjektet blir billigere.

Skulle vi om noen år se at det ikke strekker til, vil vi selvsagt bruke budsjettbehandlinger til å justere bevilgningene til veiselskapet.

Kari Henriksen (A) [11:50:33]: Takk for svaret.

Jeg registrerer at statsråden er fornøyd med at de ligger foran Stoltenberg-regjeringas skjema, men de ligger ikke foran sitt eget, for ifølge Fremskrittspartiet skulle firefelts vei være ferdig innen ti år uten bompengefinansiering. Så det er to løfter som er brutt allerede.

Ministeren signaliserer også at det skal være rimeligere å bygge, og for å få til det skal det være færre avkjørselsveier. Erfaringen med E18 mellom Grimstad og Kristiansand er god. Der er det gode avkjøringsmuligheter, og det gjør at regionen knyttes sammen i et bo- og arbeidsmarked. Ministerens løsninger kan oppfattes som om han i større grad planlegger å bygge en gjennomfartsåre framfor en vei som vil styrke regionen som felles bo- og arbeidsmarked. Vil ministeren sørge for tilstrekkelig med avkjøringsveier, slik at målsettingen om felles bo- og arbeidsmarked styrkes og ikke svekkes, og hvordan vil ministeren sikre prioritering av E39 nå som avgjørelsesmyndigheten er lagt til veiselskapet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:51:34]: Jeg synes det er veldig hyggelig å høre fra Arbeiderpartiet at de konstaterer at dagens regjering ligger foran skjema i forhold til Arbeiderpartiets planer. Det er en konstatering som er bra. Hvis Arbeiderpartiet synes vi skulle ligget helt i tråd med Fremskrittspartiets planer, er min oppfordring å stemme Fremskrittspartiet ved neste valg, slik at vi får et enda større flertall i Stortinget.

Det å få kritikk for at vi ikke ligger enda lenger foran Arbeiderpartiets skjema, blir nesten like relevant som å høre fotballtreneren til Brasil klage etter 7–1-nederlaget i semifinalen i verdensmesterskapet i fotball, om at Tyskland burde vunnet 10–0 og ikke bare 7–1.

Jeg er veldig tilfreds med det jeg ser fra veiselskapet så langt. De har vist vilje til å se på prosjektene for å lete etter nye kostnadsreduksjoner og for å finne løsninger, samtidig som de ivaretar transportbehovet til lokalbefolkningen. Det er derfor vi bygger veiene, for å bygge regionene. Da er det ikke nødvendigvis hvor mange avkjørsler en har på motorveien, som er poenget, men hvor gode adkomstveier en har til motorveien. Det er to ulike sider av samme sak, men som kan gi ulike kostnader. Vi må se på det som gir best tilbud i forhold til pris.

Kari Henriksen (A) [11:52:43]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet er fornøyd med å ligge foran forrige regjerings skjema framfor å ligge bak sitt eget, og det er jo en like god konstatering.

Regjeringa la også opp til at Nulandsbakken i Vestfylket skulle inn i siste NTP. Vegvesenet signaliserer usikkerhet knyttet til oppstart av nødvendige utbedringer av denne bakken. Veien er en propp spesielt om vinteren. Utbedring av veien kan ikke vente. Folk i Vestfylket er bekymret for om dette kan bety utsettelse av utbedringer i Nulandsbakken. Vi kan ikke vente i 20 år før den utbedres. Kan statsråden berolige folk i vestregionen og garantere at utbedringene kommer inn i neste NTP, og at de er kommet på plass før firefeltsveien er ferdig? Så kan kanskje statsråden bruke litt tid på å svare på forrige spørsmål: Hvordan sikre at E39 blir prioritert i det nye veiselskapet når ministeren har frasagt seg den politiske styringa?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:53:39]: Den politiske styringen har vi ved at vi har sagt at den veien skal på plass i løpet av veiselskapets 20-årsperiode. Det er langt mer offensivt enn det som en la til grunn i Nasjonal transportplan, der en sa at ingenting skal skje de neste ti årene.

Så handler det om at lokalpolitikere, veiselskap og andre må finne løsninger som gjør at dette selskapet prioriterer denne veistrekningen fordi en finner gode løsninger. Vi ser allerede at en er i gang med å bygge på strekningene. Det bygges i nord på strekningen fra Sande og ned til Ålgård. Det skal bygges i sør, i Lyngdal. Nå er reguleringsplaner på plass. Vi har sørget for at det er politisk påtrykk for å få gode avklaringer raskt.

Så vet vi at bevilgningsnivået vi her legger opp til, er noe som den forrige transportpolitiske talspersonen fra Arbeiderpartiet kalte en veibonanza. Det er litt rart når vi i den ene situasjonen får kritikk for at vi legger opp til en veibonanza, og så gir man etterpå inntrykk av at det ikke er god framdrift likevel. Da må en bli enig om hva slags kritikk en skal rette mot dagens regjering.

Når det gjelder veivedlikehold og fornying, vet vi at budsjettet på veisiden har blitt doblet under dagens regjering, og det tyder på at det er større sjanse for å få løsninger på plass enn det en egentlig hadde lagt opp til på det området.

: