Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 2016 kl. 10
President: Olemic Thommessen
Spørsmål 17
Rigmor Aasrud (A) [13:12:21]: «De siste tallene fra SSB viser at det har blitt 19 000 flere sysselsatte på deltid, og tilsvarende færre som jobber heltid det siste året. Vi vet at svært mange som jobber deltid, ønsker heltidsarbeid. Tallene viser også at stadig flere blir midlertidig ansatt, samtidig som sysselsettingsgraden går tilbake og arbeidsledigheten stiger. Dette må bety at faste og trygge jobber byttes ut med usikre og midlertidige jobber.
Mener statsråden at dette er en riktig og villet utvikling for norsk arbeidsliv?»
Statsråd Anniken Hauglie [13:13:00]: Arbeidsmarkedet er blitt svakere det siste året. Dette er utfordringer som først og fremst må løses gjennom vekst i økonomien og skaping av nye arbeidsplasser.
Det siste året har tallet på menn i deltidsjobb økt med 22 000. Det har vært en økning i flere næringer og mest i varehandelen. Blant kvinner har det vært en nedgang i antallet deltidsansatte.
Representanten Aasrud spør om dette er en riktig og villet utvikling. Til dette har jeg et todelt svar: For noen vil redusert arbeidstid være et alternativ til å gå helt ledig – i disse tilfellene er deltid en bedre situasjon for de aller fleste. For noen er deltid en konsekvens av reguleringer eller måten arbeidet legges opp på – her er ikke deltid ønsket, uansett hvordan konjunkturene er.
Regjeringen vil fremme et arbeidsliv som gjør det mulig for dem som ønsker det, å arbeide heltid. Endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. juli 2015, gjør at det i større grad er blitt mulig å avtale arbeidstidsordninger mellom arbeidsgiver og lokale tillitsvalgte. Dette kan gi både arbeidstakere og arbeidsgivere noe større fleksibilitet og mulighet til å finne løsninger lokalt.
Arbeidstidsutvalget har nylig avgitt sin innstilling. Utvalget foreslår ytterligere endringer som kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig og uønsket deltid. Forslagene er på høring til 1. juli. Etter høringen vil regjeringen foreta sin vurdering.
Faste ansettelser er, og skal være, hovedregelen i arbeidslivet. Den nye generelle adgangen til midlertidige ansettelser i inntil tolv måneder er innført for å gjøre det lettere for flere å komme inn i arbeidslivet, samtidig som det er klare begrensninger for å forhindre misbruk. Omfanget av midlertidige ansettelser økte det siste året. Bak dette ligger det imidlertid også en økning på 3 000 lærlinger, som de aller fleste av oss ønsker flere av. Andelen midlertidig ansatte har variert en del de siste årene. Blant annet gikk antallet midlertidig ansatte ned fra 2013 til 2014 om lag tilsvarende økningen som har vært det siste året. Det er derfor for tidlig å trekke klare konklusjoner om årsakene til økningen det siste året. I den utstrekning midlertidige ansettelser bidrar til at flere har fått mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, er det positivt.
Rigmor Aasrud (A) [13:15:20]: Jeg takker arbeidsministeren for svaret.
Jeg er litt overrasket over at man igjen ønsker større fleksibilitet i arbeidslivet for dem som skal få lov til å jobbe midlertidig. Da blir mitt spørsmål til arbeidsministeren: I den grad hun er bekymret for at det er misbruk av ordningen – hvilke tiltak vil arbeidsministeren nå sette i verk for å hindre at det blir misbruk av ordningen, når det er så mange flere som får tilbud om midlertidig jobb på så kort tid som vi her ser, og at det har vært en særlig økning blant unge menn? Hvilke tiltak vil arbeidsministeren sette i verk for å hindre at noen misbruker ordningen?
Statsråd Anniken Hauglie [13:16:10]: Jeg tror det er tverrpolitisk enighet i denne salen om at hovedregelen skal være fast ansettelse, og at hovedregelen skal være heltid. Så er det innført en generell adgang til midlertidige ansettelser i inntil tolv måneder. Vi mener at det også innebærer at flere kan få en sjanse til å vise seg fram og på den måten komme inn i arbeidslivet. Vi mener at det har vært en nødvendig oppmyking.
Samtidig mener vi, som jeg sa i mitt forrige svar, at etter så kort virketid for loven, er det for tidlig å si noe om effektene av lovendringen. Det er klart at når halvparten – eller ca. 3 000 – av de midlertidige ansettelsene vi nå ser, kommer av en økning i antall lærlinger, er det en villet politisk utvikling: Vi ønsker flere lærlinger.
Jeg vil anbefale representanten at vi nå lar loven virke litt, til vi kan trekke mer kvalifiserte slutninger om dens virkeområde – jeg mener det er for tidlig. Men jeg vil slutte meg til representantens anliggende om at det er faste ansettelser og heltidsarbeid som skal være hovedregelen, og det som er ønskelig.
Rigmor Aasrud (A) [13:17:22]: Jeg registrerer at arbeidsministeren ikke har noen tanker om hvordan man skal møte det som er et mulig misbruk av ordningen, og som hun selv er bekymret for i sitt hovedsvar.
La meg da spørre om en annen del av det som gjelder mitt spørsmål: de som jobber deltid. Vi har også sett at det er en sterk økning i antallet som jobber deltid, og at det har trådt i kraft en mertidsparagraf for en lengre periode siden, fra 1. januar 2014. Vi ser til stadighet rapporter om at mange søker om å få bruke mertidsparagrafen, men får det ikke, begrunnet med at kommunen eller den statlige virksomheten har fått kutt i sine bevilgninger. Hva vil statsråden gjøre for at mertidsparagrafen virkelig kan brukes, og ser statsråden behov for å etterprøve om ordningen faktisk fungerer sånn som hensikten var?
Statsråd Anniken Hauglie [13:18:18]: Jeg kjenner ikke til det representanten Aasrud her tar opp, så det må jeg i så fall gå tilbake og undersøke nærmere, også om det stemmer det som representanten sier – det har jeg for så vidt ingen grunn til å tvile på. Jeg tør ikke svare bastant på det.
Det er all grunn til å følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye nå, følge med på hvordan deltidsproblematikken utvikler seg, og om det er noen som misbruker ordningen. Ingen ønsker at man skal misbruke de mulighetene som nå ligger i loven – tvert imot. Hensikten er å skape et mer fleksibelt arbeidsliv, og at det skal være enklere for dem som nå står utenfor, å komme inn. Men hovedregelen om at man skal ha heltidsstillinger, står fast, og det at man skal ha fast ansettelse, ligger også fast.
Det med mertidsparagrafen må jeg nesten få komme tilbake til og gi et mer fyllestgjørende svar på på egnet måte.